Utredning og behandling av multippel sklerose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning og behandling av multippel sklerose"

Transkript

1 Den norske lægeforening Tone G. Beiske, Elisabeth G. Celius, Ole Petter Dahl, Astrid Edland, Kjell Gundersen, Harald Hovdal, Ditlev Jensen, Margitta Kampman, Svein Ivar Mellgren, Erik Midelfart, Rune Midgard, Kjell Morten Myhr, Harald Nyland, Bodvar Vandvik Utredning og behandling av multippel sklerose Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetssikring

2 Forord Multippel sklerose er en alvorlig, kronisk sykdom i det sentrale nervesystem. Sykdommen er en vanlig årsak til invaliditet blant unge voksne. Når en tar i betraktning den betydelige kliniske, genetiske, magnettomografiske og patologiske heterogenitet ved MS, er det kan hende mer enn en patogenetisk mekanisme som bidrar til vevsskaden. Denne muligheten har terapeutiske implikasjoner fordi mer enn en behandlingstilnærming kan være nødvendig for å oppnå effektiv behandling. Det nasjonale kompetansesenter for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus tok i 1997 initiativ til å opprette en arbeidsgruppe av MS-interesserte leger og nevrologer. Etter henvendelse til avdelingsoverlegene i nevrologi ble en representativ arbeidsgruppe nedsatt. Gjennom tre møter er problemstillingene blitt belyst og diskutert. Arbeidsoppgavene har vært fordelt, manuskripter skrevet og diskutert, og til slutt redigert av en liten undergruppe i arbeidsgruppen. Gjennom kontakt med pasienter og kolleger har vi brakt i erfaring at tilbudet til den enkelte pasient viser stor variasjon. Hvis MS-pasienten skal kunne oppnå optimal mestring av sin kroniske sykdom, vil en kontinuerlig opplæring og veiledning av helsepersonell og pasienter være nødvendig for å bidra til hensiktsmessig brukermedvirkning og brukerinnflytelse. Vi har derfor sett behovet for en større grad av samordning med hensyn til utredning, behandling, oppfølging og kontroll. Introduksjonen av moderne immunmodulerende behandling har vært et viktig insitament for å oppnå en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til pasienter med demyeliniserende sykdommer. På vegne av arbeidsgruppen Rune Midgard Ansvarlig redaktør 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Introduksjon... 5 Epidemiologi... 5 Insidens og prevalens... 5 Mortalitet... 5 Helseøkonomi... 6 Klinikk... 7 Eksaserbasjoner... 7 Sykdomsforløp... 7 Det kliniske sykdomsbilde... 8 Utredning av MS Anamnese Klinisk undersøkelse Parakliniske undersøkelser Magnettomografi (MR) Spinalvæskeundersøkelse (CSF) Fremkalte responser (Evoked Potentials) Blodprøver Diagnostiske kriterier Differensialdiagnoser Prognosefaktorer Svangerskap og MS Kirurgiske inngrep, anestesi og vaksiner ved MS Anestesi og kirurgiske inngrep hos pasienter ved multippel sklerose Vaksinering av pasienter med multippel sklerose Etiologi og patogenese Genetikk Eksogene faktorer Immunologiske aspekter Patologi Oppfølging og kontroll av multippel sklerose Generelt Kontroller Hva nevrologen bør ta seg av? Hva MS-sykepleier kan bidra med? Allmennpraktikers rolle Behandling Behandling av attakk ved MS Sykdomsmodifiserende behandling med beta-interferoner Remitterende relapserende MS Dosering Pasientinformasjon Gjennomføring og oppfølging av behandling Sekundær progressiv MS Primær progressiv MS Klinisk isolerte syndromer

4 Effektevaluering av sykdomsmodifiserende behandling Terapisvikt Tilbakefall Nøytraliserende antistoffer Økonomiske vurderinger Annen sykdomsmodifiserende behandling Kostholdsintervensjon Symptomatisk behandling Spastisitet Utmattelse (fatigue) Intensjonell ataksi (intensjonstremor) Smerter Blærefunksjonsforstyrrelser Endetarmsfunksjonsforstyrrelser Seksuell dysfunksjon Pareser Synsforstyrrelser Akutte paroksysmale symptomer Dysartri Dysfagi og ernæringsproblemer Psykiske og mentale forstyrrelser Trening og rehabilitering MS og trening Rehabiliteringssentre i Norge MS og arbeidsliv Bedriftens rolle Yrkesrettet attføring Personlig assistent Tilpasning av bolig Bofellesskap Institusjon Mestring, ansvar og avlastning Trygderettigheter Offentlige hjelpeordninger Statlige ordninger Husbanken Kommunale / fylkeskommunale ordninger Hjelpemidler Legater Opptreningsopphold MS-sentere Sunnaas Sykehus Beitostølen og Valnesfjord Helsesportssenter Adresseliste Nøkkelreferanser

5 Introduksjon MS er en inflammatorisk, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Sykdommen rammer unge voksne med gjennomsnittlig debut ved 30 års alder, kvinner noe hyppigere enn menn, : 1.0. Sykdommen kan føre til tidlig invaliditet med store konsekvenser for individ og samfunn. Epidemiologi Forekomsten av multippel sklerose (MS) viser stor geografisk variasjon. Den er mest utbredt i den kaukasiske rase og synes til en viss grad å følge nordeuropeernes utflyttinger til Nord Amerika og Australia/ New Zealand. Nord Europa, nordlige deler av USA, Canada, sørlige deler av Australia og New Zealand er derfor høyrisiko områder med prevalens 30/ innbyggere. Sør Europa, sørlige deler av USA og store deler av Australia er mellom risiko område med prevalens på 5 29/ Lav risiko områder med prevalens < 5/ finnes i Asia, Latin Amerika og Afrika. I enkelte etniske grupper som aboriginer, yakuter, indianere, eskimoer, sigøynere og samer er sykdommen nærmest fraværende. Insidens og prevalens Ved registrering på 1950 og 60-tallet i Norge var Øst Norge og Trøndelag høyrisiko områder, mens forekomsten i Vest Norge og Nord Norge var lav. Senere studier har imidlertid vist en utjevning slik at vi nå har en insidens på 3 5/ og en prevalens på / i hele landet. Mortalitet Basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå er den årlige, gjennomsnittlige, MS-spesifikke dødelighetsrate ca 2/ Raten har vært relativt stabil siden tidlig på 60-tallet. En kan påvise ulikheter fylkene i mellom, men siden tallene er små, er det sannsynlig at de fylkesvise forskjeller i hovedsak reflekterer den ordinære statistiske variasjon. 5

6 Helseøkonomi Helseøkonomiske beregninger viser at de totale individuelle og samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til sykdommen i Norge utgjør rundt en milliard kroner årlig. Både norske og utenlandske studier viser at de indirekte kostnader ( sykepenger, uførepensjon, tapt produksjon p.g.a. tidlig pensjonering, tapt produksjon p.g.a. for tidlig død ) kvantitativt sett er de dominerende, og utgjør mellom 80 og 90% av kostnadene. Kostnader knyttet til de nye immunmodulerende medikamentene ( beta-interferoner) er ikke inkludert i disse beregningene. 6

7 Klinikk Symptombildet er meget sammensatt og variert. Patologisk er sykdommen karakterisert ved multifokale områder med demyelinisering, men også ved aksonal skade, tap av oligodendrocytter og astrogliose. Visse kliniske trekk er karakteristiske for multippel sklerose, men det er likevel oftest nødvendig med supplerende undersøkelser for å konfirmere klinisk mistanke om sykdommen og for å utelukke andre differensialdiagnostiske muligheter. Eksaserbasjoner Multippel sklerose har typisk preg av multifokale manifestasjoner fra sentralnervesystemet, oftest som akutte eksaserbasjoner (relapse, schub, attakk) som går i remisjon, men også som langsom progresjon av nevrologisk funksjonssvikt. Det er vanlig å definere en eksaserbasjon som en nytilkommet endring eller som en forverring av tidligere eksisterende sentralnervøs dysfunksjon av minst 24 timers varighet. I enkelte studier kreves 48 timers varighet samt at episoden tidsmessig skilles fra neste forverring med fire ukers stabilitet. En eksaserbasjon varer gjennomsnittlig to tre måneder. Det er viktig å utelukke andre årsaker til sykdomsforverring, oftest interkurrente infeksjoner med feber. MS kan mistenkes etter en enkelt episode av nevrologisk dysfunksjon hvis den følger det typiske naturlige forløp av en eksaserbasjon, nemlig symptomutvikling over mindre enn to uker (vanligvis dager) med eller uten en periode av stabilisering etterfulgt av fullstendig eller delvis restitusjon (ofte over måneder). Sykdomsforløp Det naturlige sykdomsforløpet er svingende initialt (remitterende-relapserende MS; RR-MS)(Figur 1 kurve A og B) hos 85% av pasientene og primært progressivt (primær progressiv MS; PP-MS)(Figur 1 E og F) hos 15%. Forløpet kan imidlertid endre karakter underveis fra å være svingende til å bli progressivt (sekundært progressiv MS; SP-MS)(Figur 1 kurve C og D). Noen opererer også med progressiv relapserende (PR-MS) form (Figur 1 kurve G). Det progressive relapserende forløp kjennetegnes av jevn progresjon med innskutte 7

8 eksaserbasjoner. Slike eksaserbasjoner kan hver for seg gå i full remisjon, men utviklingen av sykdommen er likevel preget av jevn forverring. Ved progressiv MS benyttes vanligvis som kriterium at det skal foreligge en jevn forverring av minst 6 måneders varighet. Figur 1 - Forløpsformer Kurver A + B = RR-MS; C + D = SP-MS; E + F = PP-MS; kurve G = RP-MS Også andre inndelinger har vært foreslått og er til dels i bruk, som benign MS ( MS av mer enn 15 års varighet med liten eller ingen invaliditetsutvikling) og malign MS ( MS med hyppige eksaserbasjoner, inkomplett restitusjon og rask invaliditetsutvikling få år etter debut, eller pasienter med akutt fulminant demyeliniserende syndrom). Det kliniske sykdomsbilde En MS-lesjon kan i prinsippet ramme hvor som helst i sentralnervesystemet og dette gjenspeiles i den store variasjon av symptomer som pasientene opplever i løpet av sykdomsforløpet. De initiale manifestasjoner ved MS har vært analysert i mange studier. Disse studiene er oftest retrospektive, og dermed i sin natur befengt med betydelig usikkerhet. 8

9 Utmattelse (fatigue) forekommer hyppig. Tre av fire pasienter beskriver symptomet, mens en av fire angir at dette er den mest invalidiserende sykdomsmanifestasjon. Utmattelsen beskrives som en overveldende følelse av tretthet eller som en fullstendig mangel på energi. Utmattelsen øker ofte i etterkant av fysisk aktivitet, ved økt kroppstemperatur, mot kvelden og ved stress eller depresjon. Utmattelse og kognitiv svikt fører ikke sjelden til at ellers relativt funksjonsfriske MS-pasienter uføretrygdes. Depresjon er vanligere enn ved andre kroniske sykdommer i sentralnervesystemet. Det angis frekvenser på %, lavest blant unge. En livstidsprevalens på ca 55 % er vist. Mekanismene er antakelig sammensatte. Noen sikker strukturell relasjon er ikke påvist. Kognitiv svikt rammer hukommelse, oppmerksomhet, psykomotorisk tempo og adferdsstyring. Evne til planlegging samt abstrakt og begrepsmessig resonnement kan svekkes. De ansvarlige lesjoner antas å være lokalisert periventrikulært og frontalt. Det er ingen sikker sammenheng mellom kognitiv svikt og sykdomsvarighet eller utvikling. De kognitive utfall viser store individuelle forskjeller, noen pasienter opplever få, andre mer omfattende problemer. Kritikkløshet eventuelt kombinert med eufori er vanligst ved langtkommen sykdom. Emosjonell labilitet med patologisk gråt og latter er delsymptomer ved pseudobulbærparese, og sees etter flere års sykdom hos 7-10 %. En antar den strukturelle basis er demyeliniserte lesjoner i frontallapper, basalganglier og det limbiske system. Varmeintoleranse beskrives hos fire av fem MS-pasienter. Selv en liten økning i kroppstemperatur kan vise seg med markant forverret funksjonstilstand i form av økt intensitet i de aktuelle symptomer og tegn. En spesiell manifestasjonsform beskrives etter gjennomgått synsnervebetennelse der pasientene forteller om synsreduksjon i form av tåkesyn etter fysisk aktivitet eller ved økt kroppstemperatur av annen årsak. Klinisk arter det seg som å se gjennom en neddugget rute, og kalles Uhthoffs fenomen. I noen tilfeller kan behovet for og nytten av et klimaanlegg i bilen være velbegrunnet sett fra nevrologisk synsvinkel. Ca. en femtedel av MS-pasientene sier imidlertid at funksjonstilstanden bedres når kroppstemperatur eller omgivelsestemperatur øker. 9

10 Paroksysmale fenomener er kortvarige, stereotype symptomer som irritasjon, smerte, parese eller ufrivillige bevegelser. Fenomenene opptrer gjerne under en eksaserbasjon eller når sykdommen er i remisjon. Symptomene kan utløses av voluntær bevegelse, sensorisk stimulans, angst eller hyperventilasjon. Anfallene kan virke dramatiske, men er som oftest benigne, forbigående og selvhelbredende. Eksempler kan være dysartri, ataksi, vertigo, dysestesier, dystone spasmer, akinesi, smerte, parese og monokulær blindhet. Lhermittes tegn er et paroksysmalt generalisert sensorisk fenomen som oftest skyldes en bakstrengslesjon i cervikal medulla. Det oppleves som et strømstøt som stråler ut i ekstremitetene og langs ryggsøylen ved nakkefleksjon. Epileptiske anfall opptrer gjerne sent i sykdomsforløpet hos inntil 10% av pasientene. Smerte forekommer hyppig ved MS. Opptil 65 % av pasientene opplever MS-relatert smerte underveis i sykdomsforløpet, mens omlag 50 % plages med en kronisk smertetilstand. Belastningsrelatert smerte i muskulatur og skjelettsystem øker ofte med alder, uførhetsutvikling og sykdomsvarighet. Smerten beskrives som brennende, gnagende, verkende, stikkende, og kan utløses på samme måte som de paroksysmale manifestasjoner. Smerte kan opptre som akutt paroksysmal smerte, som subakutt smerte og som kronisk smerte. Trigeminus nevralgi opptrer hos 4-7 %, og er oftere bilateral enn den kryptogenetiske formen. Smerten er hoggende og intens, men utløses i mindre grad ved ytre stimuli enn den kryptogenetiske nevralgi. Visusaffeksjon opptrer hyppigst som en retrobulbær synsnerveaffeksjon eller som en affeksjon av synsnervepapillen. Tilstanden er oftest akutt til subakutt, og er vanlig forekommende. Frekvensen er lik for begge øyne, og om lag 20% har bilateral manifestasjon. Færre enn 5 % blir blinde. Symptomene som kan utvikle seg i løpet av timer og medfører synsreduksjon og smerter bak øyet, spesielt ved øyebevegelser. Restitusjon kan skje i løpet av uker og måneder, men mange pådrar seg varige synsfeltutfall som skotomer og likeledes utfall i fargesans. Skotomene kan være lokalisert sentralt, parasentralt eller perifert. Synsnervebetennelse er i 25-30% av tilfellene den første kliniske manifestasjon ved MS. Gode, populasjonsbaserte, langtidsoppfulgte studier antyder at noe mer enn 50% av alle som gjennomgår retrobulbære nevritter utvikler klinisk definitiv MS. Multiple lesjoner i CNS bedømt ved magnettomografi og oligoklonale bånd i CSF på samme tid som første gangs optikusnevritt opptrer, øker sannsynligheten for at tilstanden etter hvert konverterer til klinisk definitiv MS. 10

11 Hjernestammeutfall som klinisk viser seg som utfall fra en enkeltstående eller fra flere hjernenerver i kombinasjon er vanlig ved MS. Samtlige hjernenerver kan rammes. Lesjoner i medulla oblongata kan opptre akutt og kan være livstruende med svekket respirasjon og nedsatt svelgevne. Anosmi er sjelden, men sensorisk utfall i innervasjonsområdet for n.trigeminus uten nevralgi opptrer hos opptil 10 %. Hos noen få er den motoriske gren rammet, og trismus kan forekomme. Facialisparese kan opptre hos inntil 20% når observasjon av det totale sykdomsforløpet legges til grunn. Den er nesten alltid av perifer type med Bells tegn, og debuterer akutt til subakutt. Spontan og fullstendig remisjon er vanlig. Hemifacial spasme kan også skyldes MS. Nedsatt hørsel inntrer raskt, kan være bilateral, og er ofte ledsaget av tinnitus og vertigo. Det vanligste symptom ved lesjon av åttende hjernenerve er imidlertid vertigo. I sin mest uttalte form ses en akutt start ledsaget av oppkast, balansesvikt og sviktende gangfunksjon/ evne til å holde seg oppreist. Affeksjon av de kaudale hjernenerver med tilhørende dysfagi og dysartri/ dysfoni forekommer, men dysfunksjon av disse hjernenervene inngår som regel i en pseudobulbærparese ved avansert sykdom. Ved multiple hjernenerveutfall må en alltid tenke på MS, men også ha MSsykdommens mange imitatorer differensialdiagnostisk i mente. Øyemotilitetsforstyrrelser forekommer hyppig ved MS. Isolerte utfall av tredje, fjerde og sjette hjernenerve er sjeldne. Svært vanlig er derimot motilitetsforstyrrelser som ledd i utfall fra hjernestammen og cerebellum. Diplopi opptrer hos om lag en tredjedel av pasientene under sykdomsforløpet, og kan være forbigående. Nystagmus er et klassisk symptom på sykdommen, og rammer inntil ¾ av pasientene. Nystagmus har en tendens til å vare ved, og kan være uni- eller bilateral, pendulær, fasisk eller ataktisk, samt dissosiert, det vil si med ulikt utslag på hvert av øynene. At normal jevn følgebevegelse oppheves og erstattes med rykkende øyne, er et vanlig funn. Kronisk patologiske øyebevegelser som oculær flutter (horisontale rykk) og opsoclonus (kaotiske konjugerte bevegelser) er ytterst plagsomme og vanskelig traktable tilstander. En lesjon av fasciculus longitudinalis medialis, strukturen i hjernestammen som kopler sammen tredje, fjerde og sjette hjernenervekjerne, fører til en internukleær oftalmoplegi som er et hyppig, men ikke patognomonisk symptom hos mange MS-pasienter. Kombinasjonen av nystagmus, dysartri (skanderende tale) og intensjonell ataksi betegnes som Charcots originale triade. 11

12 Cerebellære symptomer forekommer hyppig, og viser seg som ataksi ved gange og som trunkal ataksi (midtlinjelesjoner), mens ipsilateral ekstremitetsataksi kombinert med intensjonell ataksi, dysmetri, dysdiadokokinesi og muskulær hypotoni skyldes lesjoner i de cerebellare hemisfærer. Motoriske utfall, oftest som følge av lesjoner i pyramidebanestrukturene, fører til spastiske pareser, og er blant de hyppigste kliniske manifestasjoner. Fire av fem pasienter rammes underveis i sykdomsforløpet. De kan opptre som mono-, hemi-, para- eller sjeldnere som kvadriparese og debuterer oftest subakutt, men kan også opptre hyperakutt som ved slag, og noen ganger være så raskt forbigående at de lett forveksles med transitoriske ischemiske anfall. De myotatiske reflekser er økt, plantarrefleksene invertert og abdominalrefleksene svekket. Av og til kan utfallene være fokale, f.eks. i en ekstremitet, distalt eller proksimalt. Dette skyldes isolerte lesjoner i medulla. En slik lokal lesjon kan bryte refleksbuen og bre seg til regionen ved forhorncellene og deres utgående aksoner. Dette gir paresen et perifert preg med svekkede eller opphevede myotatiske reflekser og muskelatrofi. En vanlig utvikling ved spinal MS er en oppadstigende utbredelse av sentrale pareser, fra bena til truncus og respirasjonsmuskulatur. Spastisitet kan være nyttig på den måten at den bidrar til at et muskelsvakt ben likevel bærer kroppen. Spastisitet er imidlertid oftest plagsomt og til tider smertefullt med symptomer som stivhet og smerte, rykkende eller vedvarende ekstensjons-, fleksjons- eller adduktor spasmer som utløses av voluntære bevegelser eller hudstimuli. Spasmene forverres av interkurrente tilstander som f. eks. decubita, infiserte sår, urinveisinfeksjoner el. l. Sensoriske utfall er blant de hyppigste debutsymptomer, og merkes senere hos hele 90 %. De sensoriske symptomene respekterer gjerne kroppens anatomiske grenser. Under en eksaserbasjon påvises oftere et sensorisk tverrsnittsnivå enn et hemisensorisk bilde. Fenomener som spontan unormal sensasjon (parestesier) eller unormal fornemmelse ved berøring og stikk (dysestesi) er vanlig. Ved lesjoner av tractus spinothalamicus er det utfall av smerte, temperatur og berøringssans, mens skade av fasciculus gracilis og fasciculus cuneatus gir svekket dybde-, ledd- og vibrasjonssans. Uttalt tap av dybdesensibilitet på grunn av cervicale lesjoner i bakstrengene kan føre til "the useless hand syndrom". Cerebrale corticale lesjoner kan gi parietallappsutfall som kan omfatte høyre-venstre konfusjon, neglekt, fingeragnosi, dysfasi/ afasi og akalkuli. 12

13 Urinblærefunksjonsforstyrrelser er også hyppige og kan være så sjenerende at de blir invalidiserende og fører til sosial isolering. Blærefunksjonsforstyrrelser kan vise seg som hyppig vannlatingstrang og lekkasje, men også som tømningsbesvær og urinretensjon. Ved urodynamiske undersøkelser finnes tegn på overaktiv blære (detrusor hyperrefleksi), overveiende motorisk hyperaktivitet eller overveiende perifer slapp blæreparese. Kombinasjonsparesene skyldes lesjoner lokalisert i cerebrum og medulla samt de relativt hyppig forekommende lesjoner i conus medullaris. Conuslesjonene gir perifere utfall. Detrusor-sfinkter dyssynergi er ikke uvanlig. Spastisitet i bekkenbunnsmuskulaturen vil også vanskeliggjøre fullstendig blæretømming. Blærefunksjonsforstyrrelser endrer seg ofte underveis i sykdomsforløpet, noe som ofte viser seg ved reevaluering etter en viss tid. Det er viktig at pasientene gjennomgår en adekvat nevrourologisk vurdering. Kroniske infeksjoner og steindannelser i øvre eller nedre urinveier må unngås. Seksualfunksjonsforstyrrelser opptrer hos begge kjønn. Kvinner har redusert libido, nedsatt lubrikasjon og orgasme, samt redusert blodfylning av de ytre kjønnsdeler (ereksjon). Menn har svekket libido, erektil dysfunksjon, redusert ejakulasjonsevne og orgasme. Det er en sammenheng mellom disse utfallene og forstyrrelse av blære, endetarm og termoregulert svette i nedre kroppshalvdel. Genitale sensoriske utfall, spastisitet og utmattelse (fatigue) vil selvfølgelig også hindre normal seksuell utfoldelse. Den medisinske utredning og behandling vil som oftest skje hos nevrolog, nevrourolog eller urolog. Endetarmsfunksjonsforstyrrelser presenteres oftest som obstipasjon, men fekal inkontinens ses også. Blant pasienter med blæredysfunksjon har mer enn halvparten også et endetarmsproblem. Flere faktorer gjør seg gjeldende, som nedsatt perineal sensibilitet, bekkenbunnsspastisitet og redusert colonmotilitet. Det er påvist økt terskel for rektal sensibilitet og fasiske lukkemuskelkontraksjoner. Hos inkontinente finner man også nedsatt lukningstrykk. Ved uttalt obstipasjon oppstår en involuntær sfinkter relaksasjon med lekkasje som følge. Ved fekal inkontinens må en rekke differensialdiagnoser overveies, og pasienten bør henvises til gastroenterolog. Autonom dysfunksjon manifesterer seg på ulike måter ved MS. Det er beskrevet svekket termoregulering hos mange pasienter, men likevel er kroppstemperaturen sjelden endret. Horners syndrom grunnet sentral sympatikusaffeksjon er påvist hos et fåtall pasienter. 13

14 Patologisk kardiovaskulær reaksjon viser seg oftest i form av ortostatisk hypotensjon, paroksysmal eller persisterende atrieflimmer. Disse tilstander er oftest asymptomatiske. Akutt nevrogent lungeødem grunnet en lesjon i medulla oblongata ved bunnen av 4. ventrikkel er beskrevet. Hypothalamuslesjoner kan gi bisarre utslag, som akutt fatal avmagring, akutt depresjon med hypertermi og SIADH (Syndrome of Inappropriate secretion of AntiDiuretic Hormone). Multippel sklerose hos barn og unge forekommer sjelden. I følge ferske studier antydes rundt 4 % av alle tilfeller hvis øvre aldersgrense for barn settes til 16 år. Det yngste beskrevne individ synes å være et barn med symptomer fra 10 måneders alder. Man har funnet samme kjønnsfordeling og sykdomsforløp som hos voksne, men pleocytose og spinalvæskeprotein kan være langt høyere enn det som ses blant voksne. Siden kunnskapen er basert på små pasientgrupper, hefter det en viss usikkerhet ved så vel differensialdiagnoser som tidsmessig utredning. Basert på en prospektiv studie antydes det nå to typer av MS hos barn, nemlig ekte pediatrisk MS (debut under 10 års alder), og juvenil MS (debutalder år). Kliniske symptomer og parakliniske funn er sammenfallende i disse gruppene. Men det er en vesentlig kvantitativ forskjell idet pasientene med pediatrisk MS har et mildere forløp enn pasienter med juvenil type. Den juvenile MS har mer markerte og frekvente eksaserbasjoner og ofte et raskt progredierende forløp til alvorlig invaliditet. 14

15 Utredning av MS Diagnosen multippel sklerose er vesentlig basert på sykehistorie og funn ved klinisk nevrologisk undersøkelse. Ingen av de vanlig brukte supplerende undersøkelser er spesifikke for MS, men billeddiagnostiske undersøkelser, spinalvæskeundersøkelser og elektrofysiologiske undersøkelser er viktige og nyttige så vel diagnostisk som differensialdiagnostisk i utredningen ved mistanke om MS. Anamnese Den tidlige sykehistorie er spesielt viktig. Pasienten må detaljert eksamineres med tanke på å fange opp tidlige symptomer og tegn på sykdom i sentralnervesystemet. Pasienten må gjerne få litt tid på seg til å tenke seg om. Alder ved debut, debutsymptomer og initialt sykdomsforløp har betydning for prognosevurdering og terapianbefaling, og det er derfor særlig viktig å vektlegge dette under anamneseopptaket. Siden familiær MS-forekomst, spesielt blant førstegenerasjons slektninger, styrker sannsynligheten for at en står overfor et nytt MS-tilfelle er det av betydning å få fram en grundig familieanamnese. Starten på MS kan være akutt, subakutt eller snikende. Ofte kan pasientens symptomer og tegn ha gått i remisjon innen undersøkelse hos spesialist finner sted. Sykehistorien vil da kunne gi en pekepinn på om de kliniske manifestasjoner indikerer forstyrrelser i sentralnervesystemet, spesielt i hjernens hvite substans. Klinisk undersøkelse Kartleggingen omfatter en systematisk klinisk nevrologisk undersøkelse. Det bør også gjøres en skalering i henhold til Kurtzkes Expanded Disability Status Scale (EDSS). Denne skalaen er et av flere tilgjengelige monitoreringsverktøy som på basis av den klinisk nevrologiske undersøkelse gjør det mulig å følge pasientens uførhetsutvikling på en tallskala. Et nyere evalueringsverktøy er Multiple Sclerosis Functional Composite Score (MSFCS) som omfatter motorisk funksjon i over- (9-Hole Peg Test) og underekstremiteter (25 Feet Timed Walk) samt kognitiv funksjon (PASAT) i tillegg til den nevrologiske undersøkelse. 15

16 Parakliniske undersøkelser Magnettomografi (MR) Magnettomografisk undersøkelse av hjernen er en særlig følsom billeddiagnostisk metode som gir oss muligheter til å påvise patologiske forandringer i hjernens hvite substans i et annet omfang enn tidligere. MR av ryggmargen gir muligheten til å påvise intramedullære lesjoner. MR er også et verktøy som kan være nyttig for å monitorere sykdomsaktivitet i tilknytning til en behandlingsintervensjon. MR er svært sensitiv, men lite spesifikk. Mange ulike sykdomstilstander som f.eks. slagsykdom gir billedmessige signalforandringer med et utseende som kan forveksles med det som ses ved MS. På individnivå viser MR stor biologisk variasjon, og korrelasjonen mellom den kliniske tilstand og det billedmessige uttrykk er svak. Vurdert som gruppe er det imidlertid en sterkere korrelasjon mellom billedmessig påviste forandringer og grad av klinisk affeksjon. Med økende sykdomsvarighet øker omfanget av patologiske signalforandringer bedømt ved MR. Ulike forslag til kriterier for anvendelse av magnettomografi i diagnostikk av MS er vist i Tabell 3. 16

17 Tabell 3 Kriterier for økt spesifisitet av magnettomografi ved MS Fazekas (1988) Optimal spesifisitet for en positiv MR diagnose ved MS krever at det er minst tre signalintense lesjoner tilstede, og at minst to av de tre oppførte egenskaper ved disse lesjonene med økt signalintensitet er tilstede Paty (1988) Signalintense lesjoner 6 mm i diameter Signalintense lesjoner skal tangere ventrikkelsystemet Signalintense lesjoner i den infratentoriale region MR som sterkt antyder MS Fire tilstedeværende lesjoner eller Tre tilstedeværende lesjoner, hvorav en periventrikulært MR som antyder MS Tre tilstedeværende lesjoner To tilstedeværende lesjoner, hvorav en periventrikulært MR antyder mulig MS To tilstedeværende lesjoner En tilstedeværende lesjon lokalisert periventrikulært Barkhof (1997) En fireparameters dikotomisk MR modell som inkluderer Gadolinium enhancement Juxtacortikale lesjoner Infratentorielle lesjoner Periventrikulære lesjoner har størst evne til å predikere konversjon til klinisk definitiv MS med en nøyaktighet på 80%. Det optimale cut-off punkt ( antall lesjoner) er en for de fleste MR-kriterier inkludert gadolinium enhancement og juxtacortikale lesjoner, men er tre for periventrikulære lesjoner og ni for det totale antall T 2 -vektede lesjoner. I dagens rutine brukes som oftest MR-sekvenser som inneholder proton density (PD)- serier, T 1 -vektede serier og T 2 -vektede serier. Den T 1 -vektede undersøkelsen suppleres 17

18 dessuten ofte med kontraststoffet gadolinium (Gd). Andre supplerende sekvensopptak kan også være aktuelle. De karakteristiske forandringene ved MS lar seg best demonstrere ved PD- eller T 2 - vektede serier. Områder med høy signalintensitet ses oftest i de periventrikulære regioner, og kan være diskrete og fokale eller konfluerende. Forandringene har en tendens til å affisere dyptliggende hvit substans, men fokale lesjoner er også vanlig i periferien. T 1 -vektede bildeserier ble først benyttet ved MS, og disse billedsekvensene er nå på nytt i fokus fordi de potensielt kan gi holdepunkter for parenchym destruksjon og gliose (black holes). Kontrastmidlet gadolinium utestenges normalt fra hjerneparenchym og ryggmarg av blod-hjerne-barrieren. Tilstedeværelse av patologisk kontrastoppladning antyder økt vaskulær permeabilitet, som ved MS og relaterte tilstander opptrer i forbindelse med inflammasjon. Kontrastoppladning (enhancement) er den tidligst detekterbare forandring når nye lesjoner utvikler seg ved RR-MS og SP-MS. Oppladningen varer gjennomsnittlig fire til seks uker. Andre sekvenser kan benyttes for å oppnå hurtigere billedframstilling som for eksempel FLAIR ( FLuid-Attentuated-Inversion-Recovery), mens MT ( Magnetic Transfer imaging) er mer følsom for framstilling av vevsdesorganisering. Med MR-spektroskopi kan en direkte måle kjemiske komponenter i CNS som for eksempel N-acetyl aspartat (NAA), creatin (Cr) og cholin (Cho). Spinalvæskeundersøkelse (CSF) Ved MS og andre inflammatoriske eller infeksiøse sykdommer i CNS vil det alltid være av interesse å undersøke ryggmargsvæske. Undersøkelser i parallelt oppsett der prøver fra CSF og serum undersøkes samtidig må alltid utføres siden det nettopp er den intratekale IgG syntese som er karakteristisk for MS. Differensialdiagnostisk vil CSF undersøkelser være av stor betydning med tanke på å avsløre tilstander med spesifikk etiologi. Celletelling Det er vanlig å finne en beskjeden pleocytose på celler/ cm 3 under en eksaserbasjon. Det er heller ikke uvanlig å finne celletall i denne størrelsesorden i fredelig kliniske faser. Lymfocytter utgjør vanligvis opptil 90% av cellene, mens polymorfonuklære celler oftest utgjør mindre enn 5%. Celletall over 50 celler/ cm 3 er sjelden og bør reise mistanke om en alternativ diagnose. 18

19 Totalprotein Totalprotein i CSF er normalt hos 2/3 av pasientene, men viser en beskjeden økning hos de resterende ( g/l). Unntaksvis kan det påvises høyere proteinnivåer. Ved akutte lesjoner i ryggmargen med ødematøse forandringer i medulla spinalis kan proteinnivået overstige 1 g/l. Immunglobuliner Intratekal IgG syntese er et karakteristikum ved MS. Slik intratekal syntese kan påvises med så vel kvantitative (IgG indeks) som kvalitative (elektroforese, elektrofokusering) metoder. De kvantitative metoder som benyttes rutinemessig er noe mindre følsomme enn de kvalitative metoder. Etter kvantitering av IgG og albumin i CSF og serum kan en beregne en IgG-index etter følgende formel: [IgG CSF ]/[IgG serum ] [Alb CSF ]/[Alb serum ] Forhøyet IgG-index er uttrykk for intratekal IgG syntese og viser god korrelasjon med slik syntese påvist ved agarose gel elektroforese (AGE) og isoelektrisk fokuserende elektroforese (IEF), men er klart mindre sensitiv enn disse kvalitative metodene. Elektroforese Den beste metoden for å påvise intratekal IgG syntese er isoelektrisk fokuserende elektroforese. Ved å bruke denne metoden finnes oligoklonale bånd i CSF hos mer enn 95 % av pasientene med klinisk definitiv MS. Hvis en ikke kan påvise oligoklonale bånd i CSF hos en pasient med mistenkt MS må en på nytt vurdere de foreliggende holdepunkter for diagnosen. I praksis foretrekkes agarose gel elektroforese i noen laboratorier siden denne metoden gir en lavere rate av falsk positive prøver. Det foreligger imidlertid en europeisk konsensus fra 1994 der IEF entydig anbefales ved utredning av mistenkt MS. Patologisk IgG-index og oligoklonale bånd i spinalvæsken er sterkt assosiert med MS, men kan også sees hos inntil 100% av pasienter med ulike infeksiøse sykdommer i CNS 19

20 (herpesvirus encefalitt, nevrosyfilis, nevroborreliose o.a.) og av og til ved inflammatoriske CNS sykdommer (systemisk lupus erythematosus (SLE) o.a.). Fremkalte responser (Evoked Potentials) Identifikasjon av klinisk stumme, subkliniske eller klinisk uventede lesjoner er en hovedgrunn til at klinikere bruker fremkalte responser i utredningen av pasienter der MS mistenkes. Det er antatt at hos pasienter der MS mistenkes og som samtidig får påvist klinisk stumme lesjoner ved fremkalte responser med større sannsynlighet har MS og at disse pasientene også har en høyere risiko for å utvikle MS-relatert uførhet. En undergruppe i American Academy of Neurology som arbeider med kvalitetsstandarder har i 2000 kommet med følgende anbefaling når det gjelder bruk av fremkalte responser i den kliniske hverdag. Anbefalingen er basert på en systematisk gjennomgang og analyse av publisert litteratur på dette feltet. Visuelt fremkalt respons (VER/ VEP) og somatosensorisk fremkalt respons (SER/ SEP) er anbefalt brukt ved utredning da den sannsynligvis er nyttig i arbeidet med å identifisere pasienter som har økt risiko for å utvikle klinisk definitiv MS. Hjernestamme fremkalt respons (BER/ BAEP/ AER) anbefales ikke brukt i utredningssammenheng siden det foreligger utilstrekkelig evidens som viser at dette er en nyttig test i identifikasjonen av pasienter med økt risiko for å utvikle klinisk definitiv MS. Blodprøver Det biokjemiske prøvebatteri har til hovedhensikt å utelukke eller bekrefte mulige differensialdiagnoser. MS manifesterer seg ikke med patologiske verdier i rutinemessige blodprøver. Blodprøvene må derfor til enhver tid tilpasses de aktuelle differensialdiagnostiske overveielser. Følgende prøver kan eventuelt benyttes som et første utgangspunkt ved utredning av MS: Hematologiske prøver, proteinanalyser, elektrolytter, leverfunksjonsprøver, nyrefunksjonsprøver, stoffskifteprøver, kobalaminer og folater, ANA, ANCA, Latex og Waalers prøver samt Borrelia-serologi. 20

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

NEVROPATI OG SARKOIDOSE

NEVROPATI OG SARKOIDOSE NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn Forebyggende MS-behandling

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring.

MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring. MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring. Karin Hoel, leder i region Øst, åpnet dagen med en hilsen til de fremmøtte. Dagens program, var både interessant og langt,

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Graviditet og nevrologiske sykdommer Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia

Detaljer

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Revmatolog = fibromyalgi ME/CFS senteret = ME/CFS Psykiater = asteni - psykosomatisk lidelse. ????? Candida 1980 Fibromy 1990 ME/CFS 2000 Borreliose 2010 Eksklusjons

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Dyspareuni og vaginisme. Asta Eir Eymundsdottir Overlege, kvinneklinikken, SUS

Dyspareuni og vaginisme. Asta Eir Eymundsdottir Overlege, kvinneklinikken, SUS Dyspareuni og vaginisme Asta Eir Eymundsdottir Overlege, kvinneklinikken, SUS Definisjoner Dyspareuni: Genitale smerter som oppstår konsekvent før, under eller etter samleie. Provosert vulvodyni (generalisert

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015 Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner

Detaljer

MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I

MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I PROGRESSIV MS MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I S T I G W E R G E L A N D N A S J O N A L K O M P E T A N S E T J E N E S T E F O R M S N E V R O L O G I S K A V D E L I N G H A U

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB ALS Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB Hjernen er mennesket Hjernen og nervesystemet er grunnlaget for all menneskelig sivilisasjon og kulturbygging Snaut 1,5 kg Store

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 LIV Kritisk sykdom definisjon av hjerneslag. Forsikrede (f. 53) tegnet 1.12.99 kritisk sykdomsforsikring med dekning for bl.a. hjerneslag. Den 31.12.00

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Ryggplagenes omfang Opp til 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet Rundt 50% har hatt plager i løpet av de siste 12 måneder. Dagsprevalensen

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer