Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge"

Transkript

1 Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge Barn med kreft Tilbudet ved St Olavs Hospital Diagnostikk og initial behandling av barn med kreft er sentralisert til BUK v. St. Olavs Hospital. Øvrig behandling foregår i samarbeid med lokalsykehusene. Dette samarbeidet er avhengig av dedikerte fagpersoner ved de aktuelle lokalsykehus. Retinoblastom-behandling er sentralisert til RH. Benmargstransplantasjoner er også sentralisert til RH I forhold til infeksjonsproblematikk og blodprøvetaking samarbeides det med primærhelsetjenesten. I enkelttilfeller kan fastlege ta en del av kontrollene også. Øvrig samarbeid med primærhelsetjenesten skjer som oftest via avdelingens habiliteringstjeneste. Vårt behandlingstilbud gjelder barn fra 0-18 år. Dette er annerledes enn ved de andre HF som har aldersgrense 16 år. Behandlingstilbudet omfatter innleggelser, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Barn med nyoppdaget eller mistenkt malign sykdom blir innlagt og behandlet ved St. Olavs Hospital. Etter hvert blir ofte kontroller utført ved barnepoliklinikken. Oppfølging etter avsluttet behandling skjer ved barnepoliklinikken, eventuelt i samarbeid med barnehabiliteringstjenesten. Noen barn blir også innlagt ved benmargsdepresjon og/eller infeksjon og behandles i avdelingen. (Avdelingen mangler foreløpig godkjent isolat). Avdelingen har foreløpig ikke gitt behandlingskurer. All behandling styres fra St. Olav. En del kontroller tas i Levanger inkludert blodprøver. Videre gis 2-3 enkle cytostaticakurer årlig. Noen innleggelser årlig pga. benmargssuppresjon eller infeksjonsbehandling. Barneonkologi i Møre og Romsdal Bakgrunnsfakta om kreft og barnekreft Kreft rammer befolkningen i alle aldere. Diagnosen medfører store utfordringer for den som rammes, dens nærmeste og helsetjenestene de har behov for. Kreft er dødsårsak nr 1 hos barn og unge voksne (1-64 år), nr 2 i alderen over 65 år, kun forbigått av hjerte/kar sykdommer (under1års alder er hyppigste dødsårsak for tidlig fødsel og medfødte misdannelser). Ca personer ble registrert med en kreftdiagnose i 2006, av disse var 728 i Møre og Romsdal. Vel 2 av 5 i befolkningen vil dø for tidlig av kreft (10489 i 2004). Barn har bedre prognose idet 3 av 4 overlever. Prosentandelen barn som får kreft av totalpopulasjonen er liten med en noe høyere forekomst blant de yngste (0-4år) og de eldste (15-19 år). Årlig får ca barn i alderen 0-15 år.

2 I denne aldersgruppen er det ingen signifikante endringer mht forekomst selv om man mener å ane en lett stigning de senere år. Juridisk sett defineres barn opp til fylte 18 år. I denne aldersgruppen er forekomsten høyere. Dette innebærer at forekomsten i hele populasjonen også er en del høyere. I dag behandles de fleste opp til 19 år etter barneonkologiske protokoller. I flere studier har man dokumentert bedre prognose dersom ungdommer følges av barneleger enn i voksenmedisin uansett om det gis samme protokoll. Barn får tildels egne former for kreft, men kan også få de samme krefttilstander som voksne. Hos barn dominerer tallmessig kreft utgått fra blod/ lymfoid vev (leukemi og lymfom) og hjernesvulster. Disse utgjør samlet mer enn 2/3 av alle barn som får kreft. Totalt sett er prognosen med hensyn til langtidsoverlevelse meget god og fortsatt økende. I dag regner man i gjennomsnitt med vel 75 % langtidsoverlevelse (mer enn 5 år) dersom man ser alle kreftformer hos barn under ett. I Norden er man langt framme i resultater og man har tett samarbeid gjennom NOPHO (Nordic Organisation for Paediatric Haematology and Oncology) som har felles protokoller, statistikk og oppfølging. I alle de nordiske landene er barneonkologien sentralisert til universitetssykehusene. Spesielle behov for barn som får kreft Når kreftsykdom rammer et barn settes de og deres familier i en ekstremsituasjon. Barn har svært ofte avansert sykdom med spredning allerede ved diagnose. Helbredelse krever derfor meget intensiv behandling, ofte på grensen av hva man kan tåle og svært ofte over de grensene en voksen ville kunne utsettes for. Dette innebærer høy risiko svikt av organer og hyppigst benmarg som igjen gir infeksjoner, behov for blodtransfusjoner og hyppig tilsyn. Barn er i en sårbar alder utviklingsmessig. De har behov for undervisning og sosial læring. Mange protokoller innebærer svært langvarig behandling. I et barns tidsperspektiv vil det å få kreft i svært ung alder innebære at de må leve store deler av oppveksten sin under behandling for en livstruende tilstand. For eksempel behandles leukemi (blodkreft) i 2 ½ år. I et så langt behandlingsperspektiv vil det være nødvendig å finne løsninger der barna kan være i sitt hjem med sine familier såfremt det er forsvarlig medisinsk sett. Barnefamilier med flere barn har ytterligere behov for helsetilbud med stor nærhet til hjemmet. Kreftbehandling i barneårene medfører et betydelig behov for langtidsoppfølging. Dette skyldes dels risiko for tilbakefall av kreft, men også sykelighet på grunn av skader påført av kreftsykdommen i seg selv eller behandlingen. Kort tid etter avsluttet behandling krever protokoller i dag meget hyppig kontroll, ofte hyppigere enn hver måned det første året deretter med avtakende hyppighet de første 5 år. Senere årlig og kanskje livslangt. Barneleger følger barna til voksen alder (18-19 år). 2 av 3 barn som overlever kreft vil ha behov for oppfølging av et kronisk helseproblem. I USA er det i dag beregnet at 1 av 600 unge voksne er langtidsoverlevere etter behandling for kreftsykdom som barn. Innen 2020 vil mer enn 1 av 250 unge voksne ha et behov for kontroll. Barneavdelingen i Ålesund - oppgavefordeling Det foreligger ingen diskusjon vedrørende hovedansvar når det gjelder diagnostikk og behandling av barn som har kreft. Dette er (for de fleste kreftformer hos barn) en oppgave tillagt Universitetssykehusene; for enkelte kreftformer er dette ytterligere sentralisert til Nasjonale tjenester, f.eks. medfødt øyesvulst (retinoblastom) ved Ullevål sykehus.

3 I alle regioner samarbeides det tett mellom lokalsykehusene og Universitetssykehusene slik at barna kan være nærmest mulig hjemmet sitt og mange steder gjøres store deler av kreftbehandlingen ved lokale helseforetak. Det er variasjoner i hvor avansert behandling man delegerer til lokalsykehusene. Ved barneavdelingen i Ålesund erkjente man i 2000 at avdelingen ikke hadde et tilbud til denne pasientgruppen og at det var et stort behov for dette i vårt fylke. Erkjennelsen sprang dels ut av et behov for å bedre håndtere akutte situasjoner som dukket opp mellom kurene, men etter hvert mottok man signaler om at mindre kompliserte kurer ble ønsket satt poliklinisk eller som dagopphold eller polikliniske besøk her for å begrense belastningen med å reise. Ganske snart ble aktiviteten betydelig utvidet. Familiene ønsket etter hvert at mest mulig av mellomkontrollene ble utført lokalt. I løpet av disse årene har man gradvis overtatt store deler av oppfølgingen av barn som behandles for leukemi, kontroll og enkeltkurer ved behandling for hjernesvulst og oppfølging etter behandling for alle barn som har vært behandlet for kreft. Det er i dag et meget godt samarbeid med barneavdelingen på St. Olavs Hospital og avdelingen samarbeider også med andre sykehus. Det siste året har man hatt pasienter som har hovedansvar for behandlingen ved Ullevål Sykehus, Haukeland Sykehus og Rikshospitalet. Avdelingen følger i dag (februar 2008) 8 barn som er under aktiv behandling for leukemi. I tillegg følges flere barn med hjernesvulst, øyesvulst og langtidsoppfølging etter behandling for andre svulster. Etter hvert som tilbudet har blitt tilgjengelig har man mottatt signaler også fra familier utenfor vårt lokalområde (spesielt fra Romsdal). Dette gjelder både polikliniske besøk, men også akutte innleggelser. Avdelingen har søkt å gi tilbud til de som har bedt om dette. I 2006 hadde regionen en betydelig økning av kreftforekomst hos barn. Da hovedsamarbeidsavdelingen på St. Olavs Hospital flyttet inn i nye lokaler medførte dette at avdelingen fikk færre sengeplasser og ved vår avdeling registrerte man et økende behov for tilrettelegging av helsetilbud lokalt. Dette sees også igjen i betydelig økning i statistikken de siste 2 årene. Per i dag gies kun enkle kurer som gies som injeksjon i sentral port eller intramuskulært av lege ved barneavdelingen i Ålesund. Det har ved flere anledninger vært ønsket at man kunne overta større deler av behandlingen lokalt. Ved flere barneavdelinger på lokalsykehus i landet (Drammen, Kristiansand, Bodø) gjøres det meste av cellegiftkurer lokalt. Dette gjelder også relativt ressurskrevende (personellmessig) kurer som høydose Methotrexate. Det er ønskelig med tilrettelegging av ressurser slik at man kan utføre flere av kurene lokalt. Tallmateriale (mangelfulle tall fra 2004) År Enhet C-diagnose = kreft Cyt kur Ktr etter beh. for kreft 2007 Barnepol Barneavdeling Barnepol Barneavdeling Barnepol 49? 4 Barneavdeling

4 Barnepol 11 (?) 14? Barneavdeling Barnepol Barneavdeling Barnepol Barneavdeling Framtidig samarbeid om barneonkologiske pasienter Barneavdelingen i Ålesund har i dag et godt tilbud til barn som er under behandling for og som skal ha langtidsoppfølging etter behandling for kreftsykdommer. Man har i dag to sykepleiere på poliklinikken og flere sykepleiere ved sengeposten som alle har fått bred erfaring i å håndtere overvåking, praktiske prosedyrer og observasjon av barn med kreftsykdommer. I tillegg har avdelingen en spesialutdannet sykepleier innen kreftsykepleie. Man har godt samarbeid tverrfaglig med klinisk sosionom, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, barnehabiliteringen og bistand fra barnepsykolog ved behov. Avdelingen har i dag en overlege som har skolert seg spesielt i spesialistutdanningen, som deltar i nasjonale og internasjonale konferanser innen feltet og sitter som representant i nasjonalt samarbeidsorgan. Avdelingen har i plan for ny barneavdeling søkt å tilrettelegge lokaler og ressurser spesielt for denne pasientgruppen. Avdelingen er i dag ikke tilstrekkelig tilrettelagt for å kunne skjerme pasienter som har behov for et dagtilbud. Det er ønskelig å kunne øke tilbudet for behandling lokalt. Man ønsker først å kunne sette kurer som krever observasjon over 2-4 timer. Dette vil kreve både tilrettelagte lokaler, men også avsatt personellressurser både ved lege og sykepleier. På sikt vil man vurdere å trappe tilbudet gradvis opp slik at avdelingen eventuelt kan settes i stand til å håndtere høydose Methotrexate kurer. Dette vil kreve tilrettelegging med økt sykepleiebemanning og laboratorieservice med måling av medikamentspeil døgnet rundt. Legestilling i barneonkologi Opptrapping av tilbudet for barn med kreftsykdommer vil medføre behov for tilrettelegging av overlegestilling som kan fristilles til dette. Registrert økning av aktivitet og etterspørsel vil medføre en økning av tidsressurser innen meget kort tid for å sikre at prosedyrer og oppfølging av disse pasientene blir forsvarlig. Behovet for langtidsoppfølging av disse pasientene vil måtte håndteres meget snart. De nærmeste årene vil man måtte kombinere en slik stilling med andre fagområder innenfor barnesykdommer. Nært beslektet med barneonkologi ligger arbeidsfeltene: benign hematologi (thalassemi, sigdcelleanemi, sfærocytose, immunopatier immunsvikttilstander (HIV infeksjon og andre kroniske immunsvikttilstander) kroniske infeksjoner (hepatitt, tbc mfl) reumatologi Disse tilstandene krever alle tverrfaglig tilnærming med relativt tette kontakter og lang tids oppfølging. Behandlingsformene er til dels overlappende idet det regelmessig benyttes samme/ liknende medikamenter og protokoller. Overlegen som i dag arbeider innen onkologifeltet har per i dag i avdelingen også ansvar for disse pasientene og har registrert en økning av behovet for tilrettelegging også for disse.

5 Denne overlegen følger i dag også 4 barn som behandles for HIV infeksjon, 2 barn med sigdcelleanemi, 1 thalassemia major og 1 ADAM TS 13 mangel. I tillegg mange immunsviktpasienter, kronisk ITP, sfærcytose, hepatitt B. Utover dette gis det betydelig support til andre leger her og i HNR. Avdelingen har også registrert et økende antall reumapasienter. Dette skyldes dels at man i større grad tar kontroller selv, men også at barnereumatologi i dag i stor grad håndteres i egen region og at det er tettere samarbeid med Trondheim enn Rikshospitalet. Avdelingen har også mottatt tilbakemelding fra leger og pasientorganisasjon i Helse Nordmøre og Romsdal med ønske om at tilsvarende oppfølging i Ålesund. Avdelingen har for øvrig et meget godt samarbeid med barnerheumaseksjonen på St. Olavs Hospital samt Rikshospitalet. Det foretas et stort antall mellomkontroller lokalt og det settes økende antall kurer lokalt (TNF alfa hemmere, Immunglobulin høydose, Steroid høydose mm) Avdelingen har også et godt samarbeid med lokal reumatologisk avdeling slik at en del leddpunksjoner gjøres lokalt. Kort resymé: Barnekreft er vanligste dødsårsak hos barn 1-15 år Barnekreft er forskjellig fra voksne idet: o det oftest er spredning ved diagnosetidspunktet som krever betydelig lenger og uhyre intensiv behandling o de har ofte helt egne kreftformer o det er høy overlevelsesrate (75 %) og derved store samfunnsressurser spart på sikt dette krever imidlertid langtidsoppfølging o barn er fortsatt under vekst og utvikling og har behov for spesiell tilrettelegging lokalt o barn har ofte søsken og må leve nærest mulig sine lokalmiljø Langtidsoverlevelse er høy og stigende. Dette medfører økende forekomst av ungdom og unge voksne som overlever etter å ha hatt behandling for kreftsykdom som barn i 2020 anslått 1: 250 unge voksne. 2 av 3 som er behandlet for kreft vil ha et helseproblem som krever oppfølging. Det er et stort og økende behov for langtidsoppfølging av barn og ungdom som har vært behandlet for kreft. Barneavdelingen i Ålesund har i dag kompetanse på område, men mangler tidsressurser for satsing innen kreftomsorg for barn. Avdelingen har hatt en betydelig økning av

6 aktivitet innen dette fagfeltet og har i dag et godt tilbud til barneonkologiske barn. Man har et godt samarbeid med St. Olav om disse barna, men også med barneavdelingene ved de andre universitetssykehusene. Avdelingen har godt skolert personale. Tilsvarende har man sett en betydelig økning av barn som følges for barnereumatologiske tilstander. Avdelingen må å ha dedikerte ressurser til barneonkologi og relaterte fagfelt. Dette krever tilrettelegging med egen stilling i barneonkologi/reuma/benign hematologi for overlege. Det krever også videre skolering av sykepleier-gruppen, og dette er vi i gang med. År Nydiagnostiserte barn med kreft Barn med kreft under behandling Antall innleggelser Totalt antall liggedøgn barn med kreft Barn med reumatisme Tilbudet ved St Olavs Hospital Fra 1995 har barneklinikken ved St. Olavs hospital hatt et tverrfaglig tilbud til barn med rheumatiske sykdommer i region midt-norge. Fra 2000 har vi utviklet spisskompetanse på utredning og behandling bl.a. med avansert immunologisk terapi til mer sjeldne rheumatologiske/immunologiske sykdommer. Etter at vi i 2003 gikk aktivt ut og markedsførte vårt tilbud overfor Møre og Romsdal har samarbeidet rundt rheuma-pasientene fra dette fylket økt betydelig, vi har hatt en ca 50 % økning i henvisninger fra M. og R. Det har vært planlagt et lignende fremstøt overfor Nord-Trøndelag. Det har ikke blitt gjennomført pga lite legetid i teamet. Barneleddgikt er en alvorlig sykdom hvor det kreves særlig kompetanse av behandlerne. Man har etter hvert blitt klar over at aggressiv behandling i tidlig stadium er viktig for langtidsprognose. Vi mener derfor at alle barn med rheumatologisk sykdom bør innom St. Olavs hospital tidlig i forløpet slik at behandling og oppfølging kan gis i samarbeid med lokalsykehuset. Slik det er nå får vi henvist alle fra Møre og Romsdal (både fra Ålesund og Kristiansund). Vi får lite henvisninger fra Nord-Trøndelag, Levanger og Namsos. Ang. barn med bindevevssykdommer mener vi at de alle bør ha sin primæroppfølging ved St. Olavs hospital. En forutsetning for denne regionale funksjonen er selvsagt at vi klarer å opprettholde både legetid og legekompetanse på dette fagfeltet.

7 Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Det meste av barnereumatologien diagnostiseres og følges ved St. Olavs hospital. En større del av disse burde kunne følges ved egen barneavdeling. Avdelingen har ellers oppfølging av barn med andre blodsykdommer slik som thalassemi, sigdcelleanemi. Også barn med immunsvikt (HIV og medfødt immunsvikt) følges ved avdelingen. Vi har et godt samarbeid med St Olavs Hospital omkring disse pasientgruppene. I forhold til immunsvikt har vi også samarbeid med Rikshospitalet når det gjelder spesielle pasienter som kan ha immunsvikt knyttet til spesielt sjeldne sykdommer/syndromer. Diagnostikk og oppfølging av enkle tilfeller. Fra barneavdelingen blir alle nydiagnostiserte henvist til St. Olav for vurdering /registrering. Flere av disse kan nok følges videre på barneavdelingen, spesielt når vi på ny får etablert samarbeid med reumatologisk poliklinikk på sykehuset (ressursproblem). Behov for gjennomgang av samarbeid omkring disse barna med St. Olav Barn med astma/allergi Tilbudet ved St Olavs Hospital Vår avdeling fungerer i hovedsak som lokalsykehus for Sør-Trøndelag. I tillegg mottar vi henvisninger, særlig fra Nordmøre/ Romsdal. Ang. detaljer rundt tilbudet og pasientmengde ble dette redegjort for i et møte med helse Midt- Norge høsten 2007 (2006?). Som for flere andre fagfelt er legetid en knapp ressurs som gjør at vi ved St. Olav Hospital har ventetider oppimot 5-6 mndr og mange brudd på ventelistegarantien. Vi har utstyr og kompetanse hva gjelder Tide-Flow undersøkelser på førskolebarn. De sykehusene som selv ikke har dette utstyret/kompetansen bør i større grad henvise barn til oss. Nå når Voksenkollen flytter til Rikshospitalet og blir et 5-dagers tilbud mister vi i praksis muligheten til å henvise barn dit for matvare-provokasjoner. Ideelt sett burde vi bygget opp et tilbud her, men slik situasjonen er nå mangler vi sengekapasitet til den type virksomhet. Ved vår poliklinikk er politikken at all hyposensibilisering av barn foregår på avdelingen. Vi har valgt å ikke tilbakeføre dette til primærhelsetjenesten pga faren for anafylaksi.

8 Vi har fortsatt flere områder hvor vi gjerne skulle utvidet vår virksomhet innenfor dette feltet. Mer systematisk oppfølging av barn med BPD og bedre oppfølging av innlagte barn med luftvegsbesvær (og derigjennom bedre opplæring av spesialistkandidater kan nevnes). Igjen er det knapphet på legeressurs som er begrensningen for kvalitetsøkning innen faget på vår klinikk. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Avdelingen gjør alle vanlige tester (spiroergometri, belastningstester, provokasjons- og cutantester). Allergivaksinasjon i grupper. Det aller meste poliklinisk, men innleggelser ved kostprovokasjoner. Greitt samarbeid med Voksentoppen ved vanskelige tilfeller. Ved vurdering og spørsmål om kirurgi i forbindelse med lungeproblematikk og enkelte andre tilstander henvises til St Olavs Hospital. Alle typer testing, allergivaksinasjon og kostprovokasjon utføres. Barnepoliklinikken har også vaksinert voksne pasienter (tilsvarende gir ØNH-poliklinikk i Namsos denne behandlingen til både barn og voksne i Namdalen). Behovet er sterkt økende. All oppvaksinering foregår på sykehus, mens vi nå overfører vedlikeholdsvaksinering til interesserte fastleger (kfr. Legeforeningens veileder). På denne måten frigjøres også kapasitet. Astma/allergi utgjør en stor del av vår polikliniske virksomhet, og her er det i perioder spesielt vanskelig å holde ventetiden under 3 mnd. Sannsynligvis kan en god del av kontrollene overføres til fastlegene. St. Olav konsulteres i forhold til spesielle problemstillinger. 2-3 pasienter henvises dit og tilsvarende til Voksentoppen årlig. Astma/allergi: Alle typer testing (spiro/ergospirometri/belastningstester/provokasjon/cutantesting). Allergi vaksinasjon/hyposensibilisering i grupper. For det meste poliklinisk behandling, ved behov for kostprovokasjoner innleggelse. 1 overlege med spesialkompetanse. Ingen formell norsk subspesialitet innenfor pediatri. Samarbeid/henvisning med Voksentoppen ved behov. Til St. Olav: noen sporadiske pasienter med års mellomrom (atelectase pga. kroniske inflammasjon og vurdering av behov for kirurgi) Barn med infeksjonssykdommer

9 Tilbudet ved St Olavs Hospital Alle infeksjoner behandles her. Oppfølging og behandling av barn med immunsvikt er i hovedsak sentralisert til vår avdeling. Denne oppfølgingen skjer i samarbeid med RH. Behandling av barn med HIV-infeksjon er til en viss grad sentralisert til vår avdeling. Innleggelsene hva gjelder infeksjonsmedisin er stort sett akutte. Hva gjelder poliklinisk virksomhet består den i tillegg til akuttvurderinger av barn med mer eller mindre banale infeksjoner, av diagnostisering, behandling og oppfølging av tuberkulose(ca 1/3), urinveisproblematikk(ca 1/3) og diverse annen infeksjonsproblematikk(1/3). I dag er det bare tuberkulosekoordinator i helseforetaket som driver ambulant virksomhet innenfor pediatrisk infeksjonsmedisin. Det foreligger ikke noe formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten i forhold til noen av de aktuelle diagnosegrupper. Dette oppleves som en mangel, særlig i forhold til immunsviktgruppen. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Vanlig del av pediatrien. Enkelte barn med behov for intensivbehandling/respiratorbehandling over tid overflyttes til St. Olavs Hospital. Vanlig del av pediatrien. I tillegg nært samarbeid med infeksjonsmedisiner (med. avd.) både i Levanger og på St. Olav. Noen få sendes til St. Olavs Hospital for second opinion/spesiell utredning. Vanlig del av pediatri. Ved behov for second opinion har vi brukt Ullevål (få) Barn med diabetes/endokrinologiske sykdommer Tilbudet ved St Olavs Hospital BUK har regionsykehusfunksjon for pasienter med endokrinologiske sykdommer, men ingen grupper er i sin helhet sentralisert hit. Enkeltpasienter som er ekstra kompliserte tas det ofte ansvar for her. I perioder hvor det er lite kompetanse ved pasientens lokalsykehus tar vår avdeling også ansvar i forhold til enkeltpasienter. Alle barn med diabetes/ endokrinologiske sykdommer behandles her. Etter behov ber vi om second opinion ved RH. Barn med metabolske sykdommer følges her men i samarbeid med RH. Barn med lipidforstyrrelser følges også her, men i samarbeid med RH.

10 Barn med diabetes og en del andre endokrinologiske sykdommer er ofte syke på diagnosetidspunkt og er i den fasen i behov av innleggelse. Senere følges de i all hovedsak poliklinisk. Vi har pr. i dag ikke noe etablert tilbud til barn med overvekt. Det pågår et forskningsprosjekt i forhold til behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Avdelingen har som mål å kunne etablere en diagnostisk tverrfaglig poliklinikk i samarbeid med voksenavdeling med tanke på å utarbeide plan for oppfølging og behandling av sykelig overvekt i samarbeid med primærhelsetjenesten. Avdelingen har diabetessykepleier i 80 % stilling. Hun driver med opplæring og har i den forbindelse en del ambulant virksomhet. Det er i tråd med nasjonale retningslinjer ingen samhandling med primærhelsetjenesten hva gjelder barn med diabetes. Vedrørende endokrinologiske pasienter for øvrig er det for mange pasienter et etablert samarbeid, men dette er ikke formalisert. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Avdelingen har god kompetanse innen feltet og har systematisk oppfølging og opplæring av barn/unge med diabetes. Diabetessykepleier ved begge poliklinikkene. Vekstproblematikk utredes og veksthormonbehandling gjennomføres i samråd med regionsykehus (St Olavs Hospital eller Haukeland sykehus.) Overvekt utredes og eget prosjekt i forhold til dette ( Friskt mot ). Det blir utviklet eget behandlingsopplegg. Barn med diabetes innlegges primært 1-2 uker på barneavdelingen siden følges de ved barnepoliklinikkene i Levanger og Namsos. Regelmessige kontroller hver 3. måned i tillegg til telefonkontakt etc spesielt med diabetessykepleierne. Vekstproblem utredes poliklinisk, ved veksthormonbehandling kreves samarbeid med St. Olav. Overvekt/fedme: Bør i all hovedsak følges opp av primærhelsetjenesten, men en del utredning gjøres ved poliklinikkene. Det planlegges også regionale prosjekt. 1 overlege med endokrinologi og diabetes som hovedområde i 20 år. Diabetessykepleier med tilleggsutdanning (HiB). Individuell oppfølging + diabetesgrupper. Ved spesielle behov: RH(vekstproblematikk, syndrom). Spesialisering av lege nr. 2 innenfor området er i gang. Samarbeid med St. Olavs Hospital om overvekt (samme oppfølging/regionale møter).oppfølging i tverrfaglige grupper (lege, fysioterapeut, sosionom, spl) Barn med hjertelidelser Tilbudet ved St Olavs Hospital Avdelingen har 4 leger som i hovedsak jobber med barnekardiologi og vi har døgnkontinuerlig barnekardiologisk vakttjeneste. Barnekardiologene samarbeider tett med voksenkardiologer, fostermedisinere, radiologer og kolleger ved andre sentra.

11 Avdelingen er godt utstyrt med 3 UL-maskiner med mulighet for 3D-bilder. Fysiologi-lab med egen testleder hvor vi har tredemølle, måling av maks O2-opptak, spirometri osv. I samarbeid med voksenkardiolog gjøres vippetest og ergometertest. Vi har god kapasitet på døgnkontinuerlig holtermonitorering og BT-monitorering. Alle scoop på sengepost kan kobles til rytmeovervåking. Vi har mulighet for rytmeutredning. Dette ivaretas av barnekardiolog i nært samarbeid med rytmeseksjonen på voksen-kardiologisk avdeling. Vår avdeling fungerer som et regionsykehus. Ingen spesifikke diagnosegrupper er formelt sentralisert til oss. Ved ferieavvikling og lignende fungerer vår avdeling som barnekardiologisk vakt for hele regionen. Det gis et poliklinisk tilbud i forhold til oppfølging av alle typer hjertefeil. Alle barn med hjertelidelser som trenger intervensjons-behandling blir sendt til RH. Dette gjelder ikke kirurgisk ductusbehandling som utføres av barnekirurgene her. Utvokste barn kan elektroablateres ved vår voksenkardiologiske avdeling. Postoperativ overvåking og barnekardiologisk behandling gis hos oss fra 4. postoperative dag. Vi har ansatt kontaktsykepleier for hjertesyke barn i 100 % stilling. Hun har formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten og noe ambulant virksomhet. Hun er også sentral i forhold til habilitering av hjertesyke barn som her er satt i system. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal 2 av legene ved avdelingen har noe ultralydkompetanse og har sammen med voksencardiolog sett på enkelte barnehjerter, men i praksis henvises barn med disse problemstillingene til u.s/vurdering ved Åse sykehus eller St Olavs Hospital. Barneavdelingen har god kompetanse på diagnostikk ved erfaren voksencardiolog, de siste årene har også en av barnelegene opparbeidet kompetanse. Ved fravær benyttes St. Olav. Tverrfaglig tilbud med sykepleier og habiliterings tjeneste ved behov. Tidlig diagnostikk og oppfølging av alle grupper her (0-16 år). Videre oppfølging av ved dedikert cardiolog. GUCH-team (lege, spl, sosionom, psykolog) etableres med seminar april Etter generalplanen i barnecardiologi skal vi ha to stillinger. Vi har 1 dedikert stilling i dag, men den eine neonatologen er også barnecardiolog og tar derfor mye akuttdiagnostikk. Barnecardiolog nr. 2 under utdannelse Ullevål/RH, det er meininga at denne cardiologen skal ha GUCH-ansvar. Postoperative behandling etter overføring fra RH. All second opinion RH. Samarbeid med Arytmi-senteret Haukeland ved behov for elektrofysiologisk utredning og RFA Barn med nevrologiske lidelser

12 Tilbudet ved St Olavs Hospital Avdelingen har regionsykehusfunksjon i forhold til diagnostikk og behandling av barn og unge med nevrologiske sykdommer(inkludert krampesykdommer og hodepine), nevromuskulære tilstander, utviklingsavvik og hodeskader, inkludert sekvele etter tumor cerebri. Barn med kronisk utmattelse og funksjonelle plager blir ved vår avdeling i hovedsak utredet og til dels fulgt opp av barnenevrolog. Avdelingen har 2 leger som bruker deler av sin tid på disse pasientgruppene. Vi har ansatt nevropsykolog, pedagoger, fysio- og ergoterapeuter, samt ernæringsfysiolog som bidrar i utredning og oppfølging. Ingen spesifikke pasientgrupper er helt sentralisert til vår avdeling. Deler av tjenestetilbudet kan være sentralisert hit, dette gjelder for eksempel for barn med MMC. Vi mottar en del henvisninger fra andre lokalsykehus, dels til second opinion, dels for å få samordnet undersøkelser/ kontrollopplegg. Det meste av utredning/behandling foregår poliklinisk eller som dagbehandling, ofte i samarbeid med andre faggrupper. Barn med nevrologiske grunnsykdommer utgjør imidlertid til enhver tid en relativt stor andel av de inneliggende pasientene, mest fordi de hyppigere er i behov av innleggelse ved interkurrent sykdom og de har da ofte lange opphold. De er også overrepresentert pga at de har tilleggsproblemer knyttet til andre organsystem. I det nye senteret var det opprinnelig en nevro-post med 5 senger. Denne ble nedlagt i første sparerunde. Barn med nevrologiske sykdommer er nå spredt på de andre postene. Vi har et godt samarbeid med og god tilgjengelighet til BUP, barneortopedene, barnekirurgene, nevrokirurgene, klinisk nevrofysiologisk lab og MR-avdelingen. Vi har også samarbeid med Nasjonalt senter for fostermedisin i forhold til intrauterint oppdaget nevrologisk sykdom eller skade. Vi henviser selv jevnlig barn til SSE eller til barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet til second opinion eller til spesifikk utredning. Bakgrunnen for dette er dels kapasitetsproblemer, dels behov for større kompetanse enn hva vi selv kan tilby. Angående samhandling med primærhelsetjenesten ivaretas den i hovedsak av habiliteringstjenesten. De har ansatt epilepsisykepleier som kan benyttes også i forhold til barn som ikke naturlig faller inn under habiliteringstjenesten. Enkelte diagnosegrupper (epilepsi og komplisert migrene f. eks.) har deler av sin oppfølging hos fastlegen. Ang små barn med nevrologiske symptomer/tegn samarbeider vi mye med helsesøster/ helsestasjon. Ang barn med ervervede hjerneskader, dvs tumor cerebri, vaskulære katastrofer og akutte hodetraumer blir de innlagt i vår avdeling til medisinsk behandling. Ang. rehabilitering så har rehabiliteringsavdelingen på Munkvoll tradisjon for å ivareta barn fra 13 år og eldre. Avdelingen har en utfordring i forhold til å bygge opp tverrfaglig rehabiliteringskompetanse og lage rehabiliteringsforløp for de ulike pasientgruppene med ervervet hjerneskade. Det arbeides nå for å få dette på plass i vår helseregion. Tanken er at vi på St. Olav skal ha hovedansvar for akutt rehabilitering i regionen og sørge for gode overføringer til de lokale habiliteringstjenestene.

13 Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Avdelingen har god kompetanse innen feltet. Man ønsker å få EEG online til Molde (ev. St Olavs Hospital) for bedre service til pasientene. Pr i dag reiser de til Molde for u.s. Det meste av epileptologien håndteres ved avdelingen, men noen av de vanskeligste tilfellene får også en del oppfølging fra SSE (vurdering for kirurgi, vagusstimulator, ketogen diett) Man har et meget godt samarbeid med SSE. En del utredning på sjeldne neurologiske tilstander skjer i samarbeid med St Olavs Hospital, Rikshospitalet og Genetisk avdeling ved Haukeland sykehus. Avdelingen har også internasjonal kontakt (Sverige, USA) i forbindelse med behandling/utredning/forskning på enkelte svært sjeldne neurologiske sykdommer. Vi har også et godt og systematisk samarbeid med St Olavs Hospital i forbindelse med barneortopedi og barneneurokirurgi. Barnelegene konsulenter ved hab.tjenesten, 1 overlege har hovedansvar. Vi har faste besøk fra andre sykehus for felles vurdering /second opinion av enkeltpasienter: Nevroortopedklinikk (barneortoped fra St. Olav og Namsos), epilepsiklinikk (barneleger fra SSE), genetikkdager (genetiker fra Haukeland). St. Olavs Hospital brukes også en del for second opinion og spesielle pasienter(mmc legges regionalt vedr. medisinsk oppfølging), dels brukes Rikshospitalet ved enkelte problemstillinger. Barneavdelingen og habiliteringstjenesten har etablert spiseteam. Integrert i Seksjon for habilitering. To overlegestillinger + ein annan overlege med spesialkompetanse på epilepsi/eeg. Faste dager for barnenevrologisk poliklinikk- denne er ved behov også tverrfaglig (fysioterapeut, ortoped, epilepsi, spl). EEG-online med St. Olavs Hospital. Barneavdeling har eige spiseteam knytta til Seksjon for habilitering, men med service til dei andre seksjonane (lege, spl, ernæringsfysiolog, logoped). Hovedsamarbeidspartner er SSE Barn med mage/tram lidelser Tilbudet ved St Olavs Hospital Innen barn-gastro har vår avdeling et tilbud om utredning og behandling til alle diagnosegrupper. Innen barne-hepatologi mangler vi både personell og kompetanse, og pasientene får sitt tilbud på Rikshospitalet. Vi utfører øvre- og nedre skopier, lettere motilitetsundersøkelser, laktosebelastning og 24-timers ph-måling. Avanserte motilitetsundersøkelser og motilitetsundersøkelser hos de minste barna henvises til Haukeland. Vi har et etablert og godt samarbeid med barnekirurgene her på St. Olav. Når det gjelder Inflammatoriske tarmsykdommer fungerer vi uformelt som et regionalt senter for Nord- og Sør-Trøndelag og Nordmøre i forhold til de barna som har et komplisert sykdomsforløp. Vi mottar generelt en del henvisninger av barn med mage-tarm problematikk til second opinion. Den ene overlegen som arbeider med denne pasientgruppen har også mye rådgiving pr telefon til kolleger på lokalsykehus.

14 Selv henviser vi lite til andre sentra. Enkelte med diffus problematikk henvises til Rikshospitalet til ny vurdering. Ved avdelingen har vi stomi-sykepleier i 60 % stilling. Hun har egne konsultasjoner og kan jobbe ambulant ved behov. Nesten all behandling innen dette fagfeltet hos barn gis poliklinisk eller som dagbehandling. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Utredning gjøres ved avdelingen. Endoskopier gjøres ved gastroenterologisk lab her ved voksengastroenterolog. De yngste får endoskopiene gjort i ved St Olavs hospital. Tilsvarende for ph-målinger. St Olavs Hospital brukes også ved behov for second opinion. Scopier og ph-måling ved gastroseksjonen, samarbeid med St. Olav om 8-10 pas. pr. år. Overlege med internasjonal bakgrunn og høg kompetanse på pediatrisk gastroenterologisk ultralyd, også ultralydbaserte funksjonsvurderingar og reponering Barnekirurgi Tilbudet ved St Olavs Hospital Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Enklere kirurgiske inngrep som appendicit, brokk, retentio testis o.lign. gjøres ved sykehuset; likeledes skader (ortopedi). Barneneuroortopedi, neurokirurgi og korreksjoner i nyre/urinveier gjøres ved St Olavs Hospital. Likeledes en del gastro-operasjoner på de minste. Dagkirurgi ØNH innlegges i barneavdelingen. Større ØNH-inngrep som krever døgninnleggelse, opereres ved Molde sjukehus. Barnecardiologiske og en del misdannelser går til Rikshospitalet. Leppe/ganemisdannelser til Haukeland. Nyfødt og spebarn-kirurgi til St. Olavs Hospital, i tillegg neuro- og urinveiskirurgi. Resten utføres ved fylkets to sykehus. Tradisjonell nyfødt-kirurgi pga misdanninger (utenom hjertet) går til St. Olavs Hospital og vi får da god service.

15 I seinere barnealder og ved meir elektive problemstillinger varierende. Det meste av nevrokirurgi og nyre/urinveis-kirurgi går til St.Olav. Gastrokirurgi etter nyfødtalder har sporadisk også gått til Haukeland. Brokk, appendicitter, abcesser, PEG opereres av gastrokirurgar her. Grupper som sendes St. Olavs Hospital: Nyfødtkirurgi av misdanningar Kirurgi nyrer /urinveier/ det meste innanfor nevrokirurgi og elektiv gastrokirurgi Intensivtilbudet til barn Tilbudet ved St Olavs Hospital Avdelingen har nå en barneovervåking med 3 pediatriske senger, 2 kirurgiske senger, samt en recovery-enhet. Opprinnelig var det planlagt 6 overvåkingsplasser og 2 intensivsenger. På overvåkingen behandles i prinsippet enhver pasient enhver pediatrisk pasient som er ustabil (alvorlige infeksjoner, ketoacidose, intox, status epilepticus osv..). De barna som trenger CPAP behandles også på barneovervåkingen. Intensivbarn, det vil i praksis si de som er i behov av invasiv respirasjonsstøtte, behandles på hovedintensiv. Utredning, tilpassing og oppfølging av barn i behov av non-invasiv ventilasjonsstøtte foregår på barn overvåking. Opplæring av personell fra primærhelsetjenesten foregår i forhold til det enkelte barn. Avdelingen har også etablert noe ambulant virksomhet i forhold til denne pasientgruppen. Det er foreslått at St. Olav får en regional funksjon for utredning og behandling i forhold til ventilasjonsstøtte hos barn. Barn overvåking har regionsykehusfunksjon og en del pasienter overføres fra andre barneavdelinger, særlig fra Levanger og Kristiansund. Ingen særskilte diagnosegrupper er sentralisert til oss i forhold til intensivbehandling. Tilbudet ved Helse Nordmøre og Romsdal Noen få barn legges på voksenintensiv avdeling. (Diabetisk ketoacidose, alvorlige infeksjoner, behov for assistert ventilasjon). Noen barn overflyttes St Olavs Hospital. 7-8 pasienter behandles pr år på intensivavdeling(respirasjonssvikt etc). 3-5 pasienter pr år overføres til St. Olavs Hospital pasienter pr. år til vaksen intensivavdeling her(status epilepticus, alvorlige infeksjoner med resp/ sirkulasjonssvikt.). Ved behov for second opinion osv. Ullevål (bl.a dialyse).

16 Sosialpediatri St Olavs Hospital Avdelingen har i flere tiår hatt fagpersoner med interesse for og kompetanse innenfor sosialpediatri. Avdelingen innehar en særskilt medisinsk kompetanse innen dette fagfeltet og har også utviklet en organisatorisk modell i samarbeid med kvinneklinikken som ser ut til å fungere godt. Vi har hos oss et etablert team med 40 % legeressurs, 50 % koordinatorstilling, to psykologer fra BUP i deltidsstilling. Teamet er organisert sammen med voldtektsmottaket på kvinneklinikken og har også sykepleiere i døgnkontinuerlig beredskap. Teamet har regionfunksjon hva gjelder rettmedisinske undersøkelser av barn fra 0-16 år. Avdelingen har som mål at alle spesialistkandidater skal utdannes til å kunne utføre slike undersøkelser. I disse dager etableres Barnehuset i Trondheim. Vi har ikke vært involvert i den prosessen og det er ikke klart for oss om det vil endre vår rolle i forhold til undersøkelse og oppfølging av barn som faller inn under akutte sosialpediatriske problemstillinger. Oversikt over ressurser: Totalt antall sengeplasser: Barneavdeling St. Olavs Hospital Helse Sunnmøre Mottak + infeksjon Totalt 12 etter nyfødtalder Kreft 7 Medisin 10 Overvåking 3 (+2kirurgiske) Kirurgi 12 Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord Trøndelag 17 (10+7) Fordeling av helsepersonell som har direkte pleie og behandlingsansvar: Barneavdeling St. Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Totalt antall leger i vakt Primærvakt 7 Mottagelsva kt Sekundærvakt 10 intermedvak t Tertiærvakt 20 (3 bakvaktskik t) Andre leger(inkl. bistillinger) leger I bistilling hvorav 3 går i vakt leger Seksjon for hab(barn/vokse n) Helse Nord Trøndelag 2 (Molde) 2 (Namsos)

17 Totalt antall sykepleiere/barnepleiere(års verk 1avd.sjef/cardiol og 118,9 Barnemed 26,1(spl og bpl) Barnepol 4 spl Sengeposten har 12,9 stillinger for sykepleiere og 4,3 stillinger for barne/hjelpeplei ere 40/5,derav 18/3,5 på egen kuvøsepos t. Antall spesialsykelpeiere 4 Oversikt over innleggelser og polikliniske konsultasjoner. Barneavdeling St. Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord Trøndelag Innleggelser (heldøgnsopphold) Dagpasienter Polikliniske konsultasjoner : : : : : : Namsos: 2000 kons.

Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge

Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge Oversikt over status for tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge 5.1.1 Barn med kreft Tilbudet ved St Olavs Hospital Diagnostikk og initial behandling av barn med kreft er sentralisert til BUK v. St.

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade.

Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade. Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade. Kartlegging av tilbudet til barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade ved

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legen på sykehuset Mottak av pasient Utredning og behandling Utskrivelse Medisinsk faglig

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,

Detaljer

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Bakgrunn for modellen

Bakgrunn for modellen OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2 DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette

Detaljer

AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling

AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling Hva ønsket vi å oppnå? Øke pasientens livskvalitet og fornøydhet ved å tilby Avansert hjemmesykehus Færre dager

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- eller rusutfordringer Agenda Formålet med kartleggingen

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak Tor Åm Samhandlingsdirektør Tilsyn rehabiliteringstjenesten St. Olavs Hospital HF Avvik 1. St. Olavs Hospital har ikke system for å ha oversikt

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Pediatrirapporten. Styremøte HMR 25.oktober Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen

Pediatrirapporten. Styremøte HMR 25.oktober Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen Pediatrirapporten Styremøte HMR 25.oktober 2017 Marianne Nordhov Leder av arbeidsgruppen Pediatrigruppens grunnlag Barn og unges rettigheter FNs barnekonvensjon Grunnloven Lov om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten:

INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten: INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten: Helsetjenesten må i større grad styres etter hva befolkningen trenger og hvordan folk ønsker å ha det, ikke etter hva fagfolk

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME

Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME Tilbudet til barn og unge voksne med CFS/ME Tønsberg 12. Mars 2014 Jan-W. Lippestad Cand. Polit. statsvitenskap Seniorrådgiver 1 Jeg skal tale og dere skal lytte. Så håper jeg ikke dere blir ferdige før

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk ERFARINGER OG MULIGHETER TSB-NLSH avdeling Bodø Psykiatrisk Sykepleier 1 Vibeke Imøy Oslo 14.10.15 Historikk Forts. Historikk Nordlandsprosjektet 1986-90 1987 Planlagt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge

Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge Bakgrunnsinformasjon Hovedkjelde: NPR Fødselsrifter: Medisinsk fødselsregister Nye og gamle kvalitetsindikatorer Nye indikatorer: med unntak av trombolyse-indikatoren,

Detaljer

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn barn i Norge Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn Hva er din alder/ditt barns alder? Prosent 4 22 Flest, 4 prosent, er i alderen. 38 prosent er i alderen. 22 prosent er i alderen.

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Samhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid?

Samhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid? Samhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid? Elizabeth Kimbell Levanger kommune Carl Platou Medisinsk avd. Sykehuset Levanger Samhandlingskonferansen 260117 Et moderne

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer