UTREDNING AV PASIENTER MED KAPILLÆRT HEMANGIOBLASTOM I CNS MED HENBLIKK PÅ VON HIPPEL-LINDAUS SYKDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING AV PASIENTER MED KAPILLÆRT HEMANGIOBLASTOM I CNS MED HENBLIKK PÅ VON HIPPEL-LINDAUS SYKDOM"

Transkript

1 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1 UTREDNING AV PASIENTER MED KAPILLÆRT HEMANGIOBLASTOM I CNS MED HENBLIKK PÅ VON HIPPEL-LINDAUS SYKDOM Eirik Helseth, Jon Berg-Johnsen og Tryggve Lundar Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Kapillære hemangioblastomer i CNS utgjør 2% av CNS svulstene. Omkring 75% er lokalisert i cerebellum, 10% i cerebrum og 15% i medulla spinalis. Kapillære hemangioblastomer i CNS kan være ledd i von Hippel-Lindaus sykdom (VHL). Rapporter tyder på at 5-20% av cerebellare kapillære hemangioblastomer er assosiert med VHL, mens over 50% av spinale kapillære hemangioblastomer er assosiert med VHL. Når nevrokirurgiske avdelinger kommer i kontakt med en pasient med et kapillært hemangioblastom i CNS må pasienten utredes for von Hippel-Lindaus sykdom, idet dette har implikasjoner for oppfølging av pasienten og eventuelt utredning av pasientens slekt. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet har utarbeidet følgende utredningsopplegg for pasienter med påvist kapillært hemangioblastom i CNS: 1. Slektsanamnese. 2. Full klinisk status 3. Henvisning til øyelege for å avdekke eventuelle kapillære hemangiomer i øyebunn. 4. Craniospinal MR for å se om det foreligger flere kapillære hemangioblastomer i CNS. 5. CT abdomen for å avsløre eventuell nyrecyste, nyrecancer, binyresvulst, pancreas cyste, pancreas svulst eller adnex svulst. 6. Måling av blodtrykk. Bestemmelse av katekolaminer i døgnurin og plasma metanefriner for å avsløre et eventuelt feokromocytom. 7. Tilby pasienten gentest. Dersom utredning med henblikk på von Hippel-Lindaus sykdom er negativ skal pasientens slektninger ikke utredes. Kapillære hemangioblastomer i CNS regnes som godartede svulster, og dersom de er ekstirpert trengs det kun enn en postoperativ kontroll etter 6 måneder. Dersom det viser seg at pasienten har von Hippel-Lindaus sykdom skal pasienten og hans slektninger henvises til genetisk veiledning og eventuell testing. Man må da organisere og tilby et kontrollopplegg for pasienten og affiserte slektninger. Det må i hvert enkelt tilfelle utpekes en kliniker som har ansvaret for oppfølgingen, og sannsynligvis bør dette ikke være en nevrokirurg. På Rikshospitalet har avdeling for medisinsk genetikk dette ansvaret. I perioden opererte vi 20 pasienter med kapillært hemangioblastom i CNS. Resultatene av screening mhp. von Hippel-Lindau sykdom hos disse pasientene vil bli presentert.

2 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 2 FORBEDRER RUTINEMESSIG BRUK AV IMPRINT CYTOLOGI INTRAOPERATIV DIAGNOSTIKK? Tor Brommeland, Sigurd Lindal, Bjørn Straume, Inger Lise Dahl, Rune Hennig Universitetssykehuset Nord-Norge UNN). Bakgrunn: Intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster utgjør en viktig komponent i den optimale kirurgiske behandlingen. Den vanligste teknikken for intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster er frysesnitt. Ved Patologisk avdeling, UNN, ble imprint cytologi rutinemessig innført som supplement til frysesnitt for intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster fra Hensikt med studien: Vurdere om rutinemessig imprint cytologi som supplement til frysesnitt har øket treffsikkerheten ved intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster. Metode: Retrospektiv studie av totalt 306 pasienter operert for hjernesvulst med stereotaktisk biopsi eller craniotomi. Gruppe A (153 pasienter) ble operert før 1999 og intraoperativt diagnostisert med kun frysesnitt. Gruppe B (153 pasienter) fikk utført både imprint cytologi og frysesnitt. Intraoperativ diagnose ble i hvert tilfelle sammenliknet med endelig diagnose basert på parafin-innstøpt materiale. Antall korrekte, feilaktige og forsinkede intraoperative diagnoser ble beregnet i hver gruppe og deretter sammenliknet. Resultater: Resultater er oppsummert i tabellen under. Diagnostisk treffsikkerhet økte fra 87% til 91% etter innføring av imprint cytologi (χ 2, P>0.05). Det var ingen signifikante forskjeller i treffsikkerhet mellom stereotaktiske eller åpne biopsier i gruppe A eller B. Antall forsinkede intraoperative diagnoser på grunn av usikkerhet hos patolog/cytolog ble redeusert fra 30 i gruppe A til 8 i gruppe B (χ 2, P<0.001). Gruppe A Gruppe B Prosedyre No Riktig/Galt % No Riktig/Galt % Craniotomi / /6 94 Stereotaktisk 36 30/ /8 89 Totalt / /14 91 Konklusjon: Ved introduksjon av imprint cytologi for intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster ble den diagnostiske treffsikkerheten økt fra 87% til 91% (ikke signifikant). Antall forsinkede/inkonklusive diagnoser ble redusert fra 30 til 8 (signifikant).ved Patologisk avdeling, UNN, er imprint cytologi rutinemessig innført som supplement til frysesnitt for intraoperativ diagnostikk av hjernesvulster.

3 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 3 METASTASE FRÅ MALIGNT MELANOM TIL HYPOFYSEN BF Lilleeng, J Berg-Johnsen, J Ramm-Pettersen Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet Innleiing Dei aller fleste hypofysesvulstar er adenomer utgåande frå adenohypofysen. Klinisk debut er vanlegvis hormonendringar eller symptom forårsaka av masseffekten til tumoren. Masseeffekten kan føre til synsendringar som resultat av trykk mot chiasma. Kasus Pasienten var ei 40 år gammal kvinne som i 2002 søkte lege for amenorrhoe og hetetokter. Ho fikk fjerna eit melanom i høgre flanke i 1995, ellers tidlegare frisk. Endokrinologisk utreiing viste at ho var panhypopit og hadde sekundær hyperprolaktinemi. MR viste ein ekspansjon i sella tursica med suprasellær vekst som tangerte chiasma og som strekte seg ned i sinus sphenoidale og i sinus cavernosus på venstre side. Det var ikkje synsutfall. Pasienten vart operert transsphenoidalt i intervensjonsmagneten på mistanke om hypofyseadenom. Peroperative funn av fast og mørk tumor gav grunn til å tvile på adenom-diagnosen og frysesnitt tyda på metastase. Tumor kunne ikkje fjernast radikalt. Histologi viste metastase frå melanom. Diskusjon Alle typar maligne tumores kan spreiast til hypofysen, men metastasering frå lunge- og brystcancer er vanlegast. Når metastasar til hypofysen gjev symptom er det vanlegaste svikt i bakre hypofyselapp. Forlappen er sjeldnare involvert (14-33%), og chiasmapåvirkning er særs sjeldan. I autopsimaterialer der ein har studert malign epitelial cancer og maligne melanomer med disseminert sjukdom, er frekvensen av metastasering til hypofysen ca 4%. Av desse viste eitt materiale 73% klinisk stumme mikrometastasar. Melanom-metastasar til hypofysen er kun rapportert i autopsimaterialer. Fleire material har funne ein frekvens av metastasar til hypofysen ved disseminert sjukdom på heile 20%. Alle desse affiserar forlappen, evt. i kombinasjon med affeksjon av baklappen. Klinisk erkjent metastasering frå malignt melanom til hypofysen er uvanleg, men autopsimaterialer viser likevel påfallande høg frekvens av hypofysær spreiing. I motsetning til andre metastasar til hypofysen ser maligne melanom ut til å ha særleg affinitet til forlappen. Dette aukar sjansen for forveksling med hypofyseadenom ved preoperativ utreiing. Ved utreiingar for panhypopituitarisme med melanom i sjukehistorien, må ein vurdere metastase som ein mogeleg differensialdiagnose.

4 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 4 TRANSSPHENOIDAL HYPOFYSEKIRURGI I INTERVENSJONS MR UTVIKLING AV MR SEKVENSER FOR PEROPERATIV VISUALISERING Jon Ramm-Pettersen, Charles DiPierro, Sumit Roy, Terje Tillung og Jon Berg-Johnsen Nevrokirurgisk avdeling og Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, Oslo. Innledning Transsphenoidal operasjon gir god tilgang til hypofysesvulster hos ca 95 % av pasientene og prosedyren blir utføret ved alle norske nevrokirurgisk avdelinger. Den transsphenoidale tilgang gir utmerket tilgang til svulster begrenset til det intrasellære rom, men dårlig eksposisjon av suprasellær utbredelse og innvekst i sinus cavernosus. Peroperativt kan det være vanskelig å fastslå om det freligger rest tumor, særlig i dårlig visualiserte områder. Rekonstruksjonen av gulvet i sella tursica og pakking av sella gjør tolkningen av umiddelbar postoperativ MR og CT vanskelig, undersøkelsen får dermed begrenset verdi med hensyn til oppfølgningen av resttumor eller tidlig residiv. Vi har utviklet metoder for bedre peroperativ visualisering. Metode Pasienter med makroadenomer blir operert på Intervensjonsenteret i en 0,5 Tesla åpen MR. Umiddelbart før inngrepet utføres en MR med sagital T1 og T2 og coronal T1 og T2, alle uten kontrast. Pasienten opereres like utenfor MR tunnelen og alle instrumenter som benyttes er amagnetiske. Spekelet er spesiallaget for å gi lite artefakter på MR bildene (Æsculap, B Braun). Operasjonene utføres på samme måte som på ordinær operasjonsstue. Etter at alt tumorvev er antatt fjernet eller at det ikke er tilrådelig å fjerne ytterligere tumorvev, gjøres en ny MR undersøkelse med spekelet på plass og sphenoidal sinus og reseksjonskaviteten fylt med fysiologisk saltvann. Vi har benyttet ulike MR sekvenser både uten og med kontrast. Når det gis kontrast vil det ved påfølgende MR opptak sive kontrast ut i kaviteten som vanskeliggjør tolkningen. Reseksjonskaviteten har vært forsøkt fylt med forskjellige medier. Best resultat er oppnåd ved å benytte en T2 sekvens (som er relativt lik en CISS sekvens) med coronal og sagital snittføring mens reseksjonskaviteten er fylt med fysiologisk saltvann. Vi får de godt visualisert de suprasellære væskerom og den væskefylte reseksjonskaviteten og derved indirekte eventuelt restvev. Konklusjon Vi har nå en metode som gir god MR visualisering peroperativt ved transsphenoidal hypofysekirurgi. Dette har ført til at vi hos enkelte pasienter har kunnet gjøre større reseksjoner av tumor, og gir oss et bedre utgangspunkt for videre oppfølgning.

5 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 5 FACIALISFUNKSJON ETTER SUBOCCIPITAL KIRURGI FOR ACUSTICUSNEVRINOM EN PERSONLIG SERIE K Ekseth, J Berg-Johnsen Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet I perioden 1998 til 2003 ble 25 pasienter primæroperert for acusticusnevrinom. 23 pasienter har vært tilgjengelig for evaluering. Alle pasientene hadde preoperativ hørselnedsettelse, og 13 hadde i tillegg andre nevrologiske symptomer. Median alder var 56 år (30-78). Gjennomsnittlig tumorstørrelse var 28 mm (10-42), og operasjonstiden var i gjennomsnitt 6,6 t (4-11). Radikal kirurgi ble utført hos 12 pasienter, subtotal reseksjon hos 9 og subkapsulær reseksjon hos 2. Tre pasienter ble strålebehandlet for gjenvekst, mens ingen er reoperert. Tre pasienter fikk alvorlige komplikasjoner. En pasient døde postoperativt, en fikk hjertestans intraoperativt og en pasient måtte opereres for likvorlekkasje. Alle komplikasjonene forekom tidlig i serien. Alle pasientene hadde anatomisk intakt n. facialis peroperativt, og alle hadde noe facialisfunksjon postoperativt. To pasienter fikk imidlertid betydelig forverring i den umiddelbare postoperative fase. Ved oppfølging hadde nå 15 pasienter House- Brackmann grad 1, tre hadde grad 2 og to hadde grad 3. Oppfølging av de sist opererte pasienter vil bli foretatt innen presentasjonen.

6 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 6 INNSAMLING AV TUMORVEV TIL BIOBANK. MORTEN LUND-JOHANSEN, PER MORTEN KNAPPSKOG, GEIR BREDHOLT, CHRISTIAN VEDELER Haukeland Sykehus, Bergen. Kirurger har førstehånds-kontakt med tumorvev ved kirurgiske inngrep og er ofte den sentrale legen i den kliniske vurderingen av pasienten og dennes sykdom. Dette gir mulighet til systematisk innsamling av tumorvev som kan sammenstilles med kliniske opplysninger. Slike innsamlinger har blitt særlig aktualiserte i og med innføring av nye basalbiologiske metoder som tissue microarray og proteomikk. Vi har etablert en systematisk innsamling av tumorvev fra alle nevrokirurgiske inngrep for intrakraniell svulst ved vår avdeling. Vi presenterer kortfattet hvilket regelverk som gjelder for slike innsamlinger, praktisk gjennomføring, og noen preliminære resultater fra studier av meningiomer.

7 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 7 GLIOBLASTOMA MULTIFORME I FOSSA POSTERIOR: TO KASUISTIKKER JH Sommernes, J Damm Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Glioblastoma multiforme (GBM) oppstår vanligvis i den supratentorielle region og må anses å være en sjeldenhet infratentorielt, i litteraturen er det bare noen få kasuistikker som beskriver GBM utløpende fra fossa posterior. Ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus har vi i 2002 behandlet to pasienter med GBM lokalisert primær i bakre skallegrop. Disse kasuistikkene presenteres. Differensialdiagnostiske betraktninger gjennomgås.

8 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 8 KVANTITATIV ANALYSE AV KONTINUERLIGE ICP MÅLINGER HOS BARN PK Eide Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Formål: Evaluere kontinuerlige intrakranielle (ICP) trykkmålinger hos barn med tradisjonell metode (bestemmelse av gjennomsnittstrykk og tilstedeværelse av platåbølger) og med en dedikert programvare for kvantitativ analyse av trykkmålingene. Metode: I studien ble det gjort vurdering av kontinuerlige ICP målinger til 121 pasienter vurdert for craniosynostose, 69 vurdert for shuntsvikt og 33 pasienter vurdert for hydrocephalus. Trykkmålingene ble analysert med programvaren Sensometrics Trend Analyzer. Gjennomsnittstrykk ble beregnet samt antall forekomster av visse trykknivåer av viss varighet. Resultater: Visuell inspeksjon av trykkurven for bestemmelse av tilstedeværelse av Lundberg's bølger (A - og B bølger) gav liten diagnostisk informasjon i vurderingen av disse trykkmålingene. Bestemmelse av gjennomsnittstrykk gav ingen god beskrivelse av distribusjonen av forekomster av kombinasjoner av trykknivåer med viss varighet. Konklusjon: Kvantitativ analyse av trykkmålingene gav vesentlig informasjon om trykkmålingene som ikke kunne lese bare utfra beregning av gjennomsnittstrykk.

9 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 9 NY METODE OG PROGRAMVARE FOR KVANTITATIV ANALYSE AV KONTINUERLIG MÅLT INTRAKRANIELT TRYKK PK Eide*, AD Fremming** *Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet Oslo, **Ewicum AS, Forskningsparken, Oslo. Formål: En ny metode med tilhørende programvare ble utviklet for kvantitativ analyse av intrakranielt trykk målt kontinuerlig. Intrakranielle trykkurver ble analysert med bruk av programvaren for å undersøke forholdet mellom gjennomsnittstrykk og tilstedeværelse av trykktopper. Metode: Programvaren Sensometrics TM Pressure Analyser versjon 1.2 (Sensometrics AS, Oslo) ble brukt for å analysere trykkurvene til de første 127 pasientene som fikk utført kontinuerlig intrakraniell trykkmåling hvor trykkmålingene ble lagret digitalt. Analysene av trykkurvene ble gjort retrospektivt og hadde ingen innflytelse på håndteringen av pasientene. En av funksjonene til programvaren er å presentere trykkurven som et matrix av antall trykknivåer av forskjellig nivå (for eksempel 20 eller 30 mmhg) og varighet (for eksempel 5 eller 20 min). Dataen ble standardisert for eksempel ved å presentere antall trykknivåer per 10 timer. Dette muliggjorde sammenligning av trykkurvene blant flere pasienter. Resultater: Programvaren er enkel i bruk og gir en lettfattelig kvantitativ presentasjon av trykkmålingene. Kvantitativ analyse av de 127 trykkmålingene viste et dårlig samsvar mellom gjennomsnittstrykk og tilstedeværelse av unormale trykknivåer. Unormale trykknivåer var relativt hyppig blant pasienter med normalt gjennomsnittstrykk (< 10 mmhg) eller trykk i grenseland (10 15 mmhg). Konklusjon: Den kvantitative analysen viser at beregning av gjennomsnittstrykk ikke gir noen god og pålitelig presentasjon av trykkmålingene. Kvantitativ analyse av trykkmålingene tillater en mer presis sammenligning av trykkmålinger mellom pasienter og for enkeltpasienter (for eksempel før og etter behandling).

10 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 10 BEHANDLING AV HYDROCEPHALUS MED ENDOSKOPISK TREDJEVENTRIKKELSTOMI BEDRE RESULTATER ETTER OMLEGGING AV PRAKSIS PÅ BAKGRUNN AV TIDLIGERE PUBLISERT STUDIE. Christian Tiller, Torstein Meling, Bernt Due-Tønnessen, Arild Egge, Per Kristian Eide, Kathrine Frey Frøslie, Tryggve Lundar, Eirik Helseth. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Introduksjon Endoskopisk tredjeventrikkelstomi (ETV) er nå blitt et etablert behandlingsalternativ i behandlingen av hydrocephalus (HC). Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet publiserte i 2002 en studie som presenterte avdelingens resultater etter to år med ETV behandling (Helseth et al., Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122:994-8). Resultatene viste signifikant lavere ETV suksessrate for pasienter under 6 måneders alder, pasienter med kommuniserende HC og for pasienter med ETV etter tidligere shuntbehandling. Som følge av denne studien endret avdelingen i august 2001 sine kriterier for pasientseleksjon angående ETV behandling. Målsetting Sammenlikne resultatene av ETV behandling før og etter endring av kriterier for pasientseleksjon. Metode Alle pasienter behandlet med ETV ved vår avdeling fra til var inkludert i undersøkelsen. Oppfølging ble gjort ved gjennomgang av journaler, kliniske kontroller og telefonintervju. Pasienter behandlet før (gruppe 1) ble sammenliknet med pasienter som ble behandlet etter (gruppe 2). Resultater 216 ETV prosedyrer på 188 pasienter ble foretatt i tidsperioden. Annengangs ETV ble ekskludert fra studien. Det var 100% oppfølgningsrate. Gjennomsnittlig oppfølgningstid var 1,0 år (0 3,7 år). Gruppe 1 bestod av 134 pasienter (67 gutter, 50%), gruppe 2 bestod av 54 pasienter (30 menn, 56%). Gruppe 1 bestod av 78 (58%) pasienter med ETV som primærbehandling, mens gruppe 2 hadde 38 (70% p=0,12) pasienter. Gruppe 1 bestod av 27 (20%) pasienter som var under 6 måneder ved ETV behandling, mens gruppe 2 hadde 3 (5,6% p=0,001) pasienter. Det var en signifikant forskjell i ETV suksessrate mellom gruppe 1 og 2 (p=0,037). Konklusjon Studien viser at kriterier for pasientseleksjon påvirker ETV suksessrate. Den viser også at kritisk gjennomgang av kliniske resultater fører til endring av klinisk praksis og dermed bedring av resultatene.

11 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 11 BEHANDLING AV INTRAKRANIALE ANEURISMER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ETTER INTRODUKSJON AV ENDOVASKULÆR BEHANDLING Tiril Sandell, Jørgen Isaksen, Eva Jacobsen, Tor Ingebrigtsen Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Nevrokirurgisk avdeling ved universitetssykehuset Nord-norge har tidligere publisert resultater etter kirurgisk behandling av både rumperte og ikke-rumperte intrakraniale aneurismer. Vi presenterer nå resultater etter introduksjon av endovaskulær behandling i I årene 1999 til 2002 er 59 pasienter operert og 76 pasienter behandlet med coiling. Vi presenterer preoperativ Hunt og Hess grad og postoperativ Glasgow Outcome scale score samt en oversikt over komplikasjoner i forbindelse med behandling. Organisering av behandlingstilbudet til pasienter med intrakraniale aneurismer vil bli diskutert i lys av resultatene.

12 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 12 GEOMETRISKE FORHOLD I DELINGSSTEDER PÅ INTRAKRANIALE ARTERIER OG RISIKO FOR ANEURISMER Ingebrigtsen T 1, Morgan MK 2, Faulder K 3, Ingebrigtsen L 4, Sparr T 5 og Schirmer H 6. Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Departments of 2 Neurosurgery and 3 Radiology, Royal North Shore Hospital, Sydney, 4 Simula Research, Oslo, 5 Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller og 6 Instituttt for samfunnsmedisin, Universitet i Tromsø. Bakgrunn Geometrien i delingssteder på arterier følger vanligvis optimalitetsprinsipper for minimalt arbeid. Formålet med denne studien var å undersøke om delingssteder på hjernearterier følger dette prinsippet, og om delingssteder med aneurismer i så fall viser avvikende geometri sammenlignet med delingssteder uten aneurismer. Materiale og metode Vi studerte 107 delingssteder på a. cerebri media (MCA), distale a. carotis interna (ICA) og a. basilaris (BA) hos 55 pasienter ved hjelp av analyse av tredimensjonale rekonstruerte bilder fra digitale subtraksjonsangiografier (3D DSA). Radiene på tilførende og avgående arteriegrener samt vinkelen mellom de avgående grenene ble målt. Fordelingseksponenten samt differansen mellom beregnede optimale og observerte vinkler ble brukt som mål på avvik fra optimal geometri. Resultater Gjennomsnittlig fordelingseksponent for MCA (2,9, SD 1,2) var nær det teoretiske optimum 3, og signifikant (p<0,001) høyere enn for delingssteder på ICA (1,7, SD 0,8) og BA (1,6, SD 1,1). I en logistisk regresjonsanalyse var kun de observerte vinklene uavhengige prediktorer for aneurisme. Odds ratio (95% konfidensintervall) for aneurisme var 3,46 (1,02-11,74) mellom den laveste og den høyeste tertilen for den observerte vinkelen mellom den tilførende grenen og den største avgående grenen. Konklusjoner Delingsstedet distalt for Circulus Willisi (MCA) følger optimalitetsprinsipper for minimalt arbeid, mens delingsstedene i Circulus Willisi (distale ICA og BA) ikke gjør det. De observerte vinklene i delingsstedene var sterkere prediktorer for aneurismer enn målene for avvik fra optimal geometri.

13 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 13 STAMCELLER HØSTET FRA VENTRIKKELVEGGEN HOS VOKSNE PASIENTER UTVIKLER SEG TIL MODNE NERVECELLER I ET FUNKSJONELT NETTVERK MC Moe, M Varghese, GA Larsen, ML Vinje, IA Langmoen, J Berg-Johnsen Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Nevrokirurgiska kliniken, Karolinska institutet, Stockholm Den voksne humane hjerne inneholder udifferensierte, multipotente stamceller. Stamceller er påvist blant annet i ependymet i ventrikkelveggen og i hippocampus og har nylig blitt dyrket og karakterisert ved immuncytokjemiske metoder. Hvorvidt disse stamcellene kan utvikle seg til modne nerveceller som kan danne funksjonelle nettverk, har vært usikkert. Funksjonell utvikling er en forutsetning for at stamceller skal kunne få stor betydning for behandling av nevrologiske sykdommer som for eksempel Parkinsons sykdom og skader i CNS. Vev fra ventrikkelveggen hos pasienter operert for epilepsi med temporallappsreseksjon ble dyrket i kultur. Enkelt stamceller delte seg og dannet en samling av celler i såkalte nevrosfærer, og disse cellene kunne isoleres og ga opphav til nye nevrosfærer. Isolerte stamceller differensierte så til celler med karakteristiske immunologiske trekk for nevroner, astrocytter og oligodendrocytter. Celler med nevronal differensiering ble undersøkt elektrofysiologisk med patchclamp teknikk på ulike stadier i utviklingen for å kartlegge passive og aktive membranegenskaper. Etter 12 dagers utvikling kunne modne, overskytende aksjonspotensialer registreres, og etter 3 ukers dyrkning var flertallet av nevronene i stand til å fyre repetitive aksjonspotensialer. Ved å benytte spesifikke ione-kanal blokkere kunne vi vise at cellene utviklet en raskt inaktiverende Na + -strøm (I Na ), som styrer den oppadstigende del av aksjonspotensialet, og to ulike K + -strømmer (I A og I K ) som gjenoppretter membran potensialet i likhet med i modne nerveceller. Par av differensierte stamceller med synaptisk forbindelse ble undersøkt samtidig. Ved å stimulere den ene cellen kunne vi registrere et svarpotensial fra den andre cellen med en latens svarende til at impulsen var synaptisk overført fra den ene cellen til den andre. Synaptisk overførte signaler viste glutamat-følsomhet, og immunhistokjemi og konfokal mikroskopi stadfestet forekomsten av glutamatreseptorer. Vi har vist at humane nevronale stamceller dyrket i kultur kan utvikle seg til funksjonelle nerveceller og at de kan opprette funksjonelle synaptiske forbindelser med andre stamceller. En av de viktigste forutsetninger for at stamceller kan benyttes i en transplantasjons sammenheng er dermed oppfylt. Dette kan åpne muligheten for autotransplantasjon ved å høste stamceller fra ventrikkelveggen hos pasienten ved endoscopi, dyrke cellene i kultur og deretter transplantere differensierte celler tilbake i pasienten.

14 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 CERVICALT INTRADURALT PROLAPS Jarle Sundseth, Karl Ove Skaanes, Jon Berg-Johnsen Nevrokrirurgisk avdeling, Rikshospitalet Intraspinale svulster kan være vanskelig å skille fra degenerative tilstander. Likeledes kan enkelte prolaps bli feiltolket som tumor på tross av gode diagnostiske hjelpemidler. Vi rapporterer her en pasient med et cervicalt intraduralt prolaps tolket som intradural tumor preoperativt. Pasienten var en 45 år gammel kvinne som hadde hatt langvarig cervicobrachialgi med smerteutstråling svarende til venstre C8 rot. MR viste en oppfylning, sannsynlig intradural, i nivå C7-Th1 med formforandring av ryggmargen. Prosessen var bredbaset med noe kontrastopptak som ga holdepunkter for et intraduralt meningeom. Pasienten ble operert med laminectomi C7-Th1. Etter at dura var åpnet lå det oppunder rotavgangen for C8 roten og foran ryggmargen et fritt prolaps. Prolapset ble fjernet og endte i en defekt i dura i midtlinjen fortil. Postoperativt var pasienten litt nummen ulnart i hånden som før inngrepet. Det tilkom ingen spinalvæske lekkasje. Prolaps på degenerativt grunnlag er hyppigst lumbalt (91%), fulgt av cervicale prolaps (8%) mens de er sjeldne torakalt (1%). Av de cervicale prolapsene er 5. og 6. skive involvert i 94%, mens 7. skive er affisert i kun 6%. I verdenslitteraturen er det rapportert 100 tilfeller av intraduralt prolaps, hvorav 16 cervicalt. En stor andel av pasientene med intraduralt prolaps cervicalt hadde Brown Sequard s syndrom. Intraduralt beliggende prolaps er betinget av at det foreligger en ruptur av dura. For at det skal skje må trolig dura være fastgrodd mot ligamentet. Det er antatt at hypertrofi av ligamentum longitudinale posterior kan gi adhesjon mot dura, mekanisk irritasjon og til slutt perforasjon. Likeledes vil et stort prolaps fra en skive med tidligere ruptur trolig lettere kunne bryte gjennom en fastloddet, svekket dura.

15 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 THORACALE COLUMNAFRACTURER MED PARAVERTEBRALE HEMATOMER. Nevrologisk og thoracal comorbiditet. R Hanoa*, S Kiil** *Nevrokirurgisk avdeling, **Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Materialet består av 12 kasus fra de siste 13 måneders multitraumer ved Ullevål universitetssykehus. Alle var menn, - medianalder 36. De 12 kasus hadde thoracale columnafracturer og paravertebrale hematomer, radiologisk påvist. Materialet analyseres med hensyn til nevrologiske og thoraxkirurgiske tilleggstilstander. Av 12 pasienter hadde 10 komplette eller partielle, permanente eller forbigående ryggmargsskader. Seks hadde komplette, varige tilstander. Av de 12 hadde tre hjernekontusjon. Av de 12 ble en operert i columna under oppholdet på Ullevål, mens de øvrige ble konservativt behandlet. Valget av konservativ behandling var begrunnet med at komplett skade ikke ga forventning om nevrologisk bedring. I noen tilfeller ble den fracturerte columna med thoraxskjelettets støtte likevel regnet som stabil ved bruk av trepunktskorsett. I to tilfeller gjorde blødningsfare at en utsatte operasjon. En pasient hadde aortaruptur. Av 12 pasienter med breddeforøket mediastinum radiologisk hadde altså bare en verifisert aortaruptur. Aortas tilstand er i flertallet av pasientene avklart med CT-thorax med kontrast etter traumeprotokoll og bare i tre tilfeller med arcografi. Ti av tolv hadde annen thoraxskade i tillegg: costafractur, flail chest, pneumothorax, lungekontusjon, sternumfractur, claviculafractur. Ti pasienter ble behandlet med ett eller flere thoraxdren. To pasienter ble thoracotomert. Syv pasienter ble behandlet med respirator i mer enn 5 dager ved Ullevål. Fem ble tracheostomert. Konklusjon: Pasienter med thoracal columnafractur og paravertebralt hematom er en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring. Denne pasientgruppen er lite beskrevet i litteraturen. Litteratur 1.Høgevold HE, red. Traumemanual. Oslo: Ullevål universitetssykehus, Glaesener JJ, Hasse W, Exner G, Mikschas V, Thoracopulmonary complications of fresh fractures of the thoracic spine with neurologic damage. Unfallchirurgie. 18(5):274-9, 1992.

16 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 16 S-100 VERDIER OG APOE-GENOTYPE HOS PASIENTER MED LETT HODESKADE. PRELIMINÆRE RESULTATER FRA EN PROSPEKTIV KLINISK STUDIE Müller K 1, Waterloo K 2, Romner B 1, Jacobsen EA 3, Ingebrigtsen T 1. 1 Nevrokirurgisk avdeling, 2 Klinisk nevropsykologisk laboratorium og 3 Røntgenavdelingen, Universitetssykehuset Nord Norge. Bakgrunn Apolipoprotein genotypen med allelet APOE- 4 er assosiert med dårlig resultat etter alvorlig hodeskade. Vi analyserte APOE-genotype hos pasienter med lett hodeskade som ble inkludert i en prospektiv klinisk studie der vi måler S-100B og GFAP i serum og gjennomfører nevropsykologiske og nevroradiologiske undersøkelser. Materiale og Metode. Pasienter med lett hodeskade og GCS skåre ved innkomst ble inkludert i en klinisk studieprotokoll. S-100B og GFAP nivåer ble målt fra blodprøver inntil 12 timer etter traume. En annen blodprøve ble tatt 3-12 timer etter den første og serumverdiene av S-100B og GFAP ble målt. Blodalkoholprosent ble målt ved innkomst. CT-caput undersøkelse ble utført ved innkomst. Nevropsykologisk evaluering ble utført før utskrivelse og gjentatt etter 6 måneder. Vi utvidet studieprotokollen og analyserte APOE-genotype og gjennomførte MR cerebrum hos alle pasienter. Resultat Preliminære resultat for APOE-genotype og S-100B nivå samt funn fra CT og MR undersøkelser vil bli presentert.

17 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 17 HÅNDTERING AV LETTE HODESKADER VED NORSKE SYKEHUS HAR SKANDINAVISKE RETNINGSLINJER ENDRET NOE? Müller K 1, Waterloo K 2, Romner B 1, Wester K 3, Ingebrigtsen T 1. 1 Nevrokirurgisk avdeling og 2 Klinisk nevropsykologisk laboratorium, Universitetssykehuset Nord Norge og 3 Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Bakgrunn En undersøkelse i 1996 ved alle norske sykehus viste stor variasjon i håndteringen av pasienter med lett hodeskade. Scandinavian Neurotrauma Commitee (SNC) publiserte i 2000 retningslinjer for håndtering av lette hodeskader. Materiale og metode Et modifisert spørreskjema som inneholdt de samme spørsmål som i 1996 ble besvart på ny av alle norske sykehus i Resultater 59 sykehus håndterte lette hodeskader i 1996 og Av disse hadde 45 (73%) kjennskap til retningslinjene og 43 (96%) svarte at retningslinjene hadde påvirket håndteringen av pasientene. Håndtering i henhold til retningslinjene økte signifikant (p=0.02) idet antall sykehus som ikke fulgte retningslinjene ble redusert fra 31 (52%) til 18 (31%). Rutinemessig brukte Glasgow Coma score økte signifikant (p=0.001) fra 29 (49%) til 47 (80%) sykehus. Røntgen caput ble erstattet med CT og antall sykehus som forutsetter normal CT før en pasient med bevissthetstap etter hodetraume sendes hjem økte fra 1 (2%) til 13(19%) (p<0.001). Konklusjon Håndteringen av lette hodeskader ved norske sykehus er blitt bedre etter publisering av SNC retningslinjene.

18 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 18 BRUK AV IMAGE FUSION FOR LOKALISERING AV INTRAKRANIELLE ELEKTRODER. EN ENKEL TEKNIKK. Jon Ramm-Pettersen, Eirik Helseth og Geir K Røste Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Innledning Innleggelse av intrakranielle implantater i diagnostisk eller terapeutisk hensikt gjøres i tilslutning til flere nevrokirurgiske prosedyrer. Antallet slike prosedyrer må forventes å øke i fremtiden. Nøyaktig plassering av implantater kan sikres ved hjelp av teknikker for stereotaksi eller nevronavigasjon. Artefakter og billedforvrenging gjør det vanskelig å kontrollere implantatets relasjon til anatomiske landemerker eller intracerebrale lesjoner ved postoperativ CT eller MR. Metode Vi benytter oss nå av mulighetene for nøyaktig fusjonering av CT og MR bilder for å lokalisere intrakranielle implantater. Postoperativt benyttes den billeddannende modalitet som gir minst distorsjon for det aktuelle implantat. Lokalisasjonen av implantatet tegnes av og overføres til en 3D database før det fusjoneres med de preoperative MR bilder. Denne teknikken kan også benyttes for å kontrollere om implantatet har fulgt det preoperativt planlagte trajectory. Konklusjon Denne teknikken er en enkel metode for å kontrollere intrakranielle implantaters relasjon til anatomiske strukturer og intracerebrale lesjoner.

19 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 19 FREMRE FIKSASJON MED SKRUE VED FRACTUR AV DENS AXIS TYPE II G Lende, E Myrseth, C Sundal Haukeland Universitetssykehus Vi har gjort opp vårt materiale av fracturer i C1/C2 innkludert dens axis f.o.m t.o.m Spesielt har vi vært interessert i å se på dem vi har behandlet med fremre fiksasjon/skrue. Vi vil legge frem våre resultat. Konklusjon: Fremre fiksasjon med skrue er en enkel, trygg og effektiv behandling som bør være førstevalget ved dens fractur type II. Referanser: Management of type II dens fractures: a case-control study. Lennarson PJ et al; Spine May 15;25(10): A six year review of odontoid fractures: the emerging role of surgical intervention. Ziai WC et al; Can J Neurol Sci Nov;27(4): Anterior screw fixationin type II odontoid fractures: is there a difference in outcome between age groups? Borm W et al; Neurosurgery May;52(5): Manangement of acute odontoid fractures with single-screw anterior fixation. Subach BR et al; Neurosurgery Oct;45(4):812-9.

20 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 20 INTRAKRANIALE ARAKNOIDALE CYSTER OG KOGNISJON ENDA EN GANG Knut Wester, Maria Barøy Ræder, Christian A Helland, Kenneth Hugdahl Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland sykehus Intrakraniale araknoidale cyster er ekspansive lesjoner som utøver et trykk mot nærliggende hjernevev. De aller fleste cyster ligger temporalt eller frontalt. Det er derfor mulig at kognitive funksjoner knyttet til disse områdene av hjernen vil bli affisert av trykket fra cysten. Vi har tidligere vist at temporale og frontale cyster interfererer med verbal persepsjon og verbal hukommelse, samt at nevrokirurgisk dekompresjon fører til normalisering av disse funksjonene. I denne studien ville vi undersøke om også andre kognitive funksjoner kunne være affisert av slike cyster. 55 cystepasienter og 32 normale personer ble testet med 4 forskjellige nevropsykologiske tester umiddelbart preoperativt og ca. 3 måneder postoperativt (eller etter første gangs testing for kontrollpersonene). Vi fant følgende: 1. Cystepasientene presterte dårligere enn kontrollpersonene ved første gangs testing i alle testene. 2. Pasientene forbedret seg signifikant i 3 av 4 tester etter cyste-dekompresjon, og prestasjonene var ikke lenger forskjellig fra kontrollpersonenes. For 2 av testene fant vi et samsvar mellom grad av radiologisk bedring og bedring av testprestasjonene. Studien styrker oppfatningen av at araknoidale cyster kan gi skjult dyskognisjon, og at dekompressiv kirurgi normaliserer denne.

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Post traumatisk hydrocephalus

Post traumatisk hydrocephalus Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Definisjon INCIDENTALOMER I BINYRENE. Bakgrunn 29.11.13. Randi Solstrand. Retroperitoneal pneumografi

Definisjon INCIDENTALOMER I BINYRENE. Bakgrunn 29.11.13. Randi Solstrand. Retroperitoneal pneumografi INCIDENTALOMER I BINYRENE Definisjon Oppfylning i binyren større enn 1 cm. Tilfeldig oppdaget. Randi Solstrand Bakgrunn En stadig økende andel av befolkningen er blitt undersøkt med CT eller MR. Det oppdages

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Små, store og rare hoder. Morten Grønn BUK, AHUS

Små, store og rare hoder. Morten Grønn BUK, AHUS Små, store og rare hoder Morten Grønn BUK, AHUS Hodeomkrets ved fødsel 35 cm (bredeste del av barnet) Hodeomkrets (HO) målt ved fødsel, korrekt målt, men målingen påvirket av mange feilkilder HO, største

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nevrokirurgi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nevrokirurgi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Nevrokirurgi 1. Beskrivelse av faget 1.1. Definisjon Nevrokirurgi omfatter undersøkelse, vurdering og behandling av skader, sykdommer og medfødte misdannelser i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Hydrocephalus og shunt Foreldreinformasjon

Hydrocephalus og shunt Foreldreinformasjon Hydrocephalus og shunt Foreldreinformasjon Kirurgisk avdeling for barn, post 1 Klinikk for kirurgi og nevrofag KORT OM HYDROCEPHALUS ( VANNHODE ) BEHANDLINGSALTERNATIVER Hydrocephalus er en tilstand med

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Hjernesvulster hos voksne

Hjernesvulster hos voksne Hjernesvulster hos voksne Tumor cerebri Informasjon fra Kreftforeningen Hjernen inneholder ca. 100 milliarder nerve celler. De tar imot impulser i form av synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring, og

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter Margrethe von Tangen LiS, Anestesi-og intensiv avdelingen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1 Dagens temaer ASA klassifikasjon Vurdering

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital 140 nye tilfeller hos barn under 15 år årlig i Norge 75% overlever På verdensbasis

Detaljer

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12.

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12. 28.12.13 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien

M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien 22-26 oktober 2012 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 211 NYTT ANSIKT SAMME JENTA M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 LIV Kritisk sykdom definisjon av hjerneslag. Forsikrede (f. 53) tegnet 1.12.99 kritisk sykdomsforsikring med dekning for bl.a. hjerneslag. Den 31.12.00

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES.

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES. Indikasjon for kirurgisk behandling Oliver Grundnes NIMI sykehus, Ullevål stadion Lumbale prolaps Ca. 95% i de to nederste nivå Ensidig rotaffeksjon Klinisk påvirkning av L5 eller S1 Midtstilte og/eller

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer