Hva er ervervet hjerneskade?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er ervervet hjerneskade?"

Transkript

1 Hva er ervervet hjerneskade? av Jan Magne Krogstad KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus

2 Sunnaas 12/99 02/ utgave, opplag eks eks Illustrasjoner: Annette Flaaum Holth Holth Skogan Trykk Konsis : GAN Grafisk Grafisk AS AS ISBN

3 Forord En Kognitiv ervervet svikt hjerneskade etter ervervet en hjerneskade i hjernen som en skjult er funksjonshemning. av hendelser Det er ofte etter lite fødselen. kunnskap Den om kan denne gi type van- forårsaket vedvarende sker både blant endringer offentlig av kognitiv, ansatte og psykisk folk flest. og atferdsmessig Dette gjør belastningen Det ekstra kan være stor for vanskelig dem som å se er på rammet mennesker og deres at har nær- funksjon. en meste. hjerneskade og derfor omtales skadene ofte som usynlige funksjonsnedsettelser. KReSS, Kognitiv Rehabiliteringsenhet At omgivelsene ikke Sunnaas ser eller sykehus, forstår har følgene som ett av en sine hjerneskade, hovedmål å kan formidle oppleves kunnskap som en tilleggsbelastning svikt. Som for et dem ledd som i dette er rammet arbeidet og utgis for deres det en nærmeste. serie med hefter om kognitiv om ervervete hjerneskader. Det er til nå utgitt fem hefter: Kognitiv «Hva er ervervet Rehabiliteringsenhet hjerneskade?», (KReSS) «Pappa ved har Sunnaas fått en sykehus hjerne-hskade», «Barn kunnskap med om ervervet kognitive hjerneskade», vansker. Sykehuset «Ervervet har hjerne- laget formidler fem skade: hefter Veien om videre ervervete hjelp hjerneskader: og selvhjelp» Hva og er ervervet «Ja visst ble livet hjerneskade?, forandret. Erfaringer Pappa har og fått tanker en hjerneskade, om å leve med Barn en med ervervet hjerneskade, hjerneskade». Ervervet Produksjonen hjerneskade: finansieres Veien videre av Sosial- hjelp og og helsedepartementet. og Ja visst Redaktører ble livet forandret. serien Erfaringer Jan Magne og tanker Krogstad om selvhjelp å og leve Kjersti med Vardeberg. en ervervet Vi hjerneskade. retter en stor Produksjonen takk til psykolog ble finansiert av Annette Sosial- Holth og helsedepartementet Skogan for arbeidet og med redaktører illustrasjonene var Jan Magne til de Krogstad fire førstnevnte og Kjersti heftene. Vardeberg. Psykolog Annette Holth Skogan laget Hensikten illustrasjonene med dette til heftet de fire er førstnevnte å formidle heftene. informasjon om noen av de problemene som oppstår etter en ervervet hjerneskade. I Når denne flere nyutgivelse mennesker har har vi kunnskaper oppdatert innholdet om typiske med utfall, ny kunnskap vil det og kanskje fjernet etter avsnitt hvert som etableres ikke lenger flere er gode aktuelle. rehabiliteringstilbud. Hensikten med heftet er å formidle informasjon om noen av de Under arbeidet med dette heftet har spesielt ergoterapeut utfordringene som oppstår etter en ervervet hjerneskade. Økt Kjersti Vardeberg og psykolog Sveinung Tornås gitt mange og kunnskap gode bidrag. om Gode typiske kolleger svikttegn ved vil Sunnaas gi større sykehus muligheter har for kommet bedre mestring med nyttige og rehabilitering innspill. Den etter foreliggende skade. utgaven av heftet er omarbeidet av sosiolog Randi Lund. Bidragene til ergoterapeut Kjersti Vardeberg, psykolog Sveinung Heftet bygger Tornås i stor og sosiolog grad på Randi litteraturkilder Lund har fra vært inn- av stor og utland. I betydning vitenskapelig for dette arbeid heftet. ville det være naturlig å referere disse, men siden dette er et informasjonshefte, har vi valgt å kun angi Siden noen av dette kildene er et informasjonshefte til slutt i heftet. og vi valgt å kun angi de Nesodden, mest sentrale september kildene 1998 til slutt i heftet. Jan Magne Krogstad Nesodden, februar 2015 Jan Stubberud

4 Hvordan ulykken forandret livet mitt En 16 år gammel jente ble påkjørt og ervervet en hjerneskade. Som ung kvinne beskriver hun nå åtte år senere noen av sine erfaringer og tanker rundt det hun har gjennomlevd. Det føltes lenge mer rett å si at livet mitt bare sluttet, forsvant i smerter, nederlag og slit. I hvert fall var den påfølgende sorgen til forveksling veldig lik den man opplever ved dødsfall. For til tross for at jeg fremdeles var meg, var så mye forandret og så mye tapt. Jeg kunne ikke forstå at det skulle være noen mening i å overleve ei ulykke når livet etterpå ble så uutholdelig! Jeg sørget. Over livet jeg hadde mistet. Og jeg sørget over det livet jeg hadde fått. Men det var ikke mange som forstod. De trøstet meg med at det kunne jo vært så mye verre, du kunne havnet i rullestol! Selv om jeg forstod poenget deres, så var det like meningsløst å trøste meg på den måten som det hadde vært å si til en mor som mister sitt lille barn: Vær glad det ikke var verre, du kunne jo ha mistet to barn! : Jeg var 16 år. En trafikkulykke. Ingen sjekket hodet mitt før jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg hadde en kraftig hjernerystelse. Kun familien bekymret seg i det stille. De så at jeg var unormalt trøtt jeg sov nesten hele tiden. Så begynte jeg på skolen igjen. Det ble en sjokkartet opplevelse for meg. Hodet mitt var helt rart! Hvorfor husket jeg så dårlig? Konsentrerte jeg meg, fikk jeg bare mer hodepine. Hjernen ble så fort oppbrukt, jeg klarte ikke å holde konsentrasjonen en hel skoletime. Ordene mistet mening og jeg klarte ikke lenger å lære ting utenat. Og dagstentamener gjorde meg sengeliggende i flere dager

5 Nesten tre år etter ulykken: Året før hadde jeg måttet gi opp gymnaset. Til tross for staheten og ambisjoner kunne jeg ikke lenger tåle den fysiske og psykiske torturen det var å gå på skolen. I august begynte jeg på folkehøgskole. Det gikk ikke som jeg håpet. Til og med måltid i en stor og støyende matsal gjorde meg utkjørt Jeg var knust og nedbrutt. Jeg kunne gi opp håpet om en utdannelse! Kunne gi opp hele livet. Mine fremtidsutsikter fortonet seg for meg som et stort svart hull; kun nederlag, uutholdelig hodesmerter, ikke ork til venner eller kjæreste, jeg var en taper og totalt verdiløs. Jeg grudde meg til resten av livet. Det hjalp ikke å høre at jeg var flink og ressurssterk, det gjorde meg bare trist. Jeg visste jeg ikke var dum. Det var bare denne forbaskede hjernen min som sviktet meg! Åtte år har gått siden ulykken. Antagelig kommer jeg til å bli uføretrygdet. Det er ok. Jeg er 24 år og har ikke latt noe være uprøvd når det gjelder attføring. Livet har vist meg en annen side. Og det er ikke bare elendighet der! Men det har vært en lang prosess å bli kjent med meg selv og mitt funksjonsnivå. De kognitive problemene er en del av min hverdag. Men jeg har skapt meg et liv med disse mørke stenene i grunnmuren. Sammen med de lyse mursteinene har livet mitt fått et solid fundament. Et spennende mønster..! Dette er mitt utgangspunkt for å leve. Ikke min grense. (Til og med roser står med røttene i dritt!!) Når andre ser på meg som et menneske som sliter i oppoverbakke, så står jeg på toppen og nyter utsikten! Utsikten over erfaringens og livets farlige, men vakre landskap.

6 Innhold Forord... 3 Hvordan ulykken forandret livet mitt... 4 Innledning... 8 Hva er en ervervet hjerneskade?... 9 Hjerneslag Hodeskader For lite oksygen til hjernen (hypoxi/anoxi) Noen andre hjerneskader og sykdommer Hvordan kan man vite om det er en hjerneskade? Bilder av hjernen EEG Nevrologisk undersøkelse Nevropsykologisk undersøkelse Observasjoner Selvrapportering Informasjon fra pårørende og andre

7 Vanlige problemer etter hjerneskader Sansing og motorikk Kognitive utfall etter en skade Andre forhold som påvirker de kognitive funksjonene Høyere kognitive funksjoner Personlighetsendringer Konsekvenser av utfallene etter hjerneskade Tiden etter skade - blir man bra igjen? En skade vurderes på mange måter Skadens alvorlighetsgrad Fra pasient til bruker av helsetjenester Faser i tiden etter skade «Blir man bra igjen?» Å være pårørende... Liv som reddes skal også leves... Kilder... Stikkordsregister Oversiktstegninger av hjernen finnes på midtsidene.

8 Innledning Hvert Hjerneskader år rammer rammer hjerneskader mange mennesker mange mennesker hvert eneste og forårsaker og lidelse forårsaker den lidelse skadde for den og deres skadde, pårørende. familien På og mange de pårørende. måter er På dette mange en måter usynlig er dette epidemi likevel fordi en offentlige usynlig epidemi hjelpeinstanser fordi offentlige ikke alltid hjelpeinstanser har kunnskap ikke om alltid utfallene har kunnskap en hjerneskade om utfallene kan medføre. en hjerneskade kan medføre. Tilbudet er også om avhengig rehabilitering av hvor er du også bor avhengig i landet. av Rehabiliteringstilbudet hvor i landet man bor. Siden 1990-tallet, hjernens tiår, har de økonomiske investeringene innen I 1989 hjerneforskning utpekte Kongressen stadig i USA økt. I 1990-årene 2013 hadde som det europeiske «Hjernens bidraget tiår», og fulgte til konkurransen opp med bevilgninger BRAIN-prosjektet, til hjerneforskning. Brain Research Etter through oppfordring Advancing fra Europaparlamentet Innovative Neurotechnolgies, ble «The European et budsjett Decade på of hele the Brain» én milliard vedtatt euro og for åpnet perioden i Brussel i september I Norge gikk Norsk Neurologisk Forening i spissen for å markere hjernens Resultatet tiår med «Hjerneåret av denne forskningsutvikling 1995». er stadig økende kunnskap om hjernens grunnleggende mekanismer og funksjoner. I Resultatet 2014 mottok av denne de norske satsingen forskerne er en Moser stadig og økende Moser kunnskap Nobelprisen om i hjernens medisin grunnleggende for sin hjerneforskning. mekanismer Det og er funksjoner. likevel i mange I mindre tilfeller grad fortsatt kommer utfordrende det ny kunnskap å vurdere om hva hva som som kan kan være være gode riktige og tiltak riktige for tiltak å hjelpe for å hjelpe de skadde de skadde og deres og pårørende. deres pårørende. I Norge er det rapportert at fagfolk på alle nivåer innen både I helse-, Norge arbeid- er det rapportert og skolesektoren at fagfolk etterlyser på alle mer nivåer kompetanse innen bådeom helse-, kognitive arbeidutfall og etter skolesektoren hjerneskader, etterlyser og om rehabilitering. mer kompetanse På dette om kognitive utfall etter hjerneskader, og om rehabilitering. På dette området er det store utfordringer, og mye ugjort. området er det fortsatt store utfordringer, og mye ugjort. I dette heftet sies det noe om hva en ervervet hjerneskade er, og I hvilke dette heftet sykdommer sier vi og noe skader om hva som en forårsaker ervervet hjerneskade ervervet hjerneskade. sykdommer Noen av de mest og skader vanlige som funksjonsutfallene forårsaker ervervet etter hjerneskade. hjerne- er, og hvilke Vi skader beskriver beskrives, noen og av vi de tar mest opp vanlige hvordan funksjonsutfallene man kan fastslå om etter det hjerne- skader, en skade og eller hvordan ikke. vi Fokus kan fastslå er på de om kognitive det er en utfallene. skade eller Ord ikke. og Fokus begreper er på som de brukes kognitive om utfallene. problemer Ord som og kan begreper oppstå er etter nærmere hjerneskade, er i kapittelet nærmere Vanlige forklart problemer i kapittelet etter Vanlige problemer etter forklart hjerneskader hjerneskader (s. (s ) ). Se (Se også også stikkordsregisteret stikkordsregisteret bakerst. bakerst.) Mot Mot slutten slutten av av heftet heftet kommer kommer vi vi inn inn på på bedring kognitiv og rehabilitering hvordan det og går hvordan det går over tid. Det er også et eget kapittel om det å være over tid. Det er også et eget kapittel om det å være pårørende. pårørende. Noen tema vil bli tatt opp flere steder i heftet. Noen tema vil bli tatt opp flere steder i heftet. 8

9 Hva er en ervervet hjerneskade? I dette kapittelet beskriver beskrives vi noe av det som skjer med hjernen når den får en en skade. Noen Noen diagnoser beskrives beskrives i detalj, i detalj, mens andre skader og og sykdommer beskrives mindre mindre grundig. grundig. En Det hjerneskade mange måter kan oppstå man kan etter få ulykke en hjerneskade eller sykdom på. Noen og betyr vanlige at årsaker celler, er eller ulykker, kommunikasjonen sykdom og forgiftninger. mellom celler, En hjerneskade i hjernen betyr ødelagt eller at celler skadet. i hjernen Når dette er ødelagt. skjer tyder I hjernen de fleste dannes studier det på ikke at nye cellene celler ikke etter kan en skade, regenereres. så den Imidlertid kan ikke «gro kan sammen restitusjon igjen». etter hjerneskade Mange skje. Noen skader ganger i hjernen kan fører andre til områder hel eller av delvis hjernen reduksjon kompensere i evnen for til skadet å vev, gjøre eller ting. hjernen kan lære å omdirigere informasjon og funksjon rundt det skadede område. Mange skader i hjernen fører til hel eller To begrep som ofte går igjen når man snakker om skader og delvis reduksjon i evnen til å gjøre ting. konsekvensene av dem, er utfall og funksjon. Med utfall siktes det til konkrete kroppslige og kognitive konsekvenser av en skade To begrep som ofte går igjen når vi snakker om skader og eller sykdom. Hvis man for eksempel skades i ryggen, kan det konsekvensene av dem, er utfall og funksjon. Med utfall siktes føre til tap eller reduksjon av evnen til å gå. Da sier man gjerne at det til konkrete kroppslige og kognitive konsekvenser av en skade skaden har gitt utfall i beina. På samme måte kan en skade i eller sykdom. Hvis man for eksempel skades i ryggen, kan det hjernen gi utfall i evnen til å snakke eller huske. En skade kan føre til tap eller reduksjon av evnen til å gå. Da sier man gjerne at altså føre til utfall i en annen del av kroppen enn akkurat der skaden har gitt utfall i beina. På samme måte kan en skade i skaden sitter. Men man kan også få utfall på samme sted som hjernen gi utfall i evnen til å snakke eller huske. En skade kan man er skadet. Med funksjon menes ulike former for kroppslige altså føre til utfall i en annen del av kroppen enn akkurat der og kognitive evner. Eksempler på funksjoner kan være syn, hørsel, skaden sitter. Men man kan også få utfall på samme sted som fordøyelse, evne til å gå og løpe, hukommelse, språk, evne til å man er skadet. Med funksjon menes ulike former for kroppslige planlegge og strukturere og så videre. Etter en hjerneskade kan og kognitive evner. Eksempler på funksjoner kan være syn, hørsel, utfallene være avgrenset til en funksjon. Eller de kan være generelle slik at de påvirker mange funksjoner. fordøyelse, evne til å gå og løpe, hukommelse, språk, evne til å planlegge og strukturere og så videre. Etter en hjerneskade kan utfallene I løpet av være en periode avgrenset som til strekker en funksjon. seg over Eller noen de kan år, vil være ofte generelle den slik skadde at de og påvirker de pårørende mange være funksjoner. opptatt av forskjellige aspekter ved skaden. Til å begynne med er man naturlig nok mest opptatt av om I den løpet skadde av en overlever. periode som Senere strekker er man seg opptatt over noen av hvor år, vil alvorlig ofte den skadde skaden og er. de Og pårørende enda senere være er opptatt det kanskje av forskjellige mest interessant aspekter å vite ved skaden. om det vil Til gå å begynne bra med skolegang med er man eller naturlig arbeid. nok mest opptatt av om den skadde overlever. Senere er man opptatt av hvor alvorlig skaden er. Og enda senere er det kanskje mest interessant å vite om det vil gå bra med skolegang eller arbeid. 99

10 Når man snakker om konsekvenser av en hjerneskade kan det være klargjørende å dele inn konsekvensene i fire nivåer: På ett nivå er man opptatt av hvor i hjernen skaden sitter og hvordan den oppstod. Dette beskrives nærmere på sidene og Det neste nivået går på forståelsen av hvilke funksjonsutfall skaden har medført, for eksempel lammelser, nedsatt hukommelse eller språkforstyrrelser. Dette står det mer om på de ovennevnte sidene og i kapittelet Vanlige problemer etter hjerneskader (s ). Det tredje nivået handler om hvilke praktiske vansker utfallene fører med seg for den skadde. En lammelse kan gjøre det vanskelig å få flyttet på seg, mens nedsatt hukommelse kan gjøre det umulig å føre lange resonnementer eller fungere i en situasjon der man skal motta mange beskjeder. Dette taes opp i kapittelet Tiden etter skade - blir man bra igjen? (s ). På det fjerde nivået fokuserer man på de vanskene den skadde opplever med å fungere i forhold til omgivelsene og det som er forventet. Dette kommer til å behandles i siste del av heftet. 10

11 Vi bruker oftest begrepet traumatiske hodeskader for å beskrive de hjerneskadene som oppstår når en har slått hodet. Hjerneslag er hjerneskader som oppstår etter hjerneblødninger, eller når blodårer blir innsnevret eller tetner seg helt. De skader som oppstår når hjernen får for lite oksygen, kalles for hypoxiskade. Når hjernen ikke får oksygen i det hele tatt, oppstår anoxiskade. Det er vanlig å kalle de hjerneskadene som oppstår under svangerskapet eller i forbindelse med fødselen for medfødte hjerneskader. Noen medfødte hjerneskader oppdages rett etter fødselen, mens andre først viser seg senere. Medfødte skader blir ikke behandlet som eget tema i dette heftet. En hjerneskade som oppstår etter at en først har hatt en normal utvikling, omtales oftest som ervervet hjerneskade. De fleste som pådrar seg en ervervet hjerneskade og overlever de første månedene, vil bli bedre etter hvert, eller i verste fall stå på stedet hvil. Med noen typer sykdom er det annerledes. Ved såkalte progredierende sykdommer, som for eksempel demenstilstander, blir den som er rammet gradvis dårligere. Siden hjernen er det organet som styrer alle våre funksjoner, kan en skade føre til mange ulike utfall. For å forstå utfallene bedre, er det viktig å skille mellom fokale og diffuse skader. En fokal hjerneskade betyr at skaden er avgrenset til ett område i hjernen, og funksjonsutfallene eller symptomene kan være avgrensede til én eller få funksjoner. Andre funksjoner kan være lite påvirket. Diffuse hjerneskader betyr at skadene er spredd, gjerne som mange små skader. Resultatene av slike skader er vanligvis en generell reduksjon av en eller flere funksjoner. Ofte i form av nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon, økt trettbarhet og redusert hukommelse. Det gjør at denne type utfall ikke er entydige uttrykk for en hjerneskade, men kan være det. Slike utfall kan en også få som følge av for eksempel psykiske tilstander. Denne typen vansker kan også forekomme når man har svært 11

12 mye å tenke på, ved sterke smerteplager, når en har generelt nedsatt allmenntilstand, ved angst og depresjon, som bivirkning av av enkelte medikamenter og som resultat av tidligere rusmisbruk. For å avgjøre når det foreligger en hjerneskade eller ikke, vil det ii mange tilfelle være behov for spesialisert fagkunnskap fra flere yrkesgrupper. Videre utover i heftet vil du finne omtalt noen av de diagnosegruppene innebærer som innebærer hjerneskader, hjerneskader, og vanligste og de vanligste utfallene. utfallene. For å få mer utfyllende kunnskap må man se i diagnosegruppene som fagbøker. Hjerneslag Hjerneslag Hjerneslag brukes brukes som som betegnelse betegnelse for for både både blødninger blødninger i hjernen i hjernen hjerneinfarkt og hjerneinfarkt (blodpropp (blodpropp i hjernen). i hjernen). Hjerneinfarktene Hjerneinfarktene utgjør mer enn 80 prosent av alle hjerneslag. Det er om lag ti ganger mer sannsynlig å at få man et slag får et etter slag fylte etter 70 fylte år, enn 70 år, i årene enn og mellom mens man 50 er og mellom 60. Fram 50 til og 75-årsalderen 60 år. Fram til er omlag 75-årsalderen er det en klar overvekt av menn som rammes, mens det etter denne alderen er omtrent like mange av begge kjønn. I snitt er menn 7-10 år yngre enn kvinner når de rammes, viser tall fra Hjerte- Hvert år får nordmenn hjerneslag, og til enhver tid lever og karregisteret (2012). omtrent mennesker med hjerneslag i Norge. Årlig trenger Hvert omtrent år får 13 personer 000 nordmenn rehabilitering hjerneslag, eller halvparten trening etter er skaden. under 76 I år. Til underkant enhver av tid lever blir omtrent boende på sykehjem. mennesker med hjerneslag i Norge. På Når grunn en blødning av at vi skjer har en i hjernen, aldrende kan befolkning, det føre til kan plutselige antallet lammelser av 000 lett i eller alvorlig Årlig trenger grad. Språket omtrent og sansene personer kan også rehabilitering på- øke til 110 eller virkes. trening Personen etter kan skaden. være I bevisst, underkant men av desorientert, blir boende eller gli på inn sykehjem. i dyp bevisstløshet (koma). Ofte har pasienten hodepine og brekninger, Når en blødning og det kan skjer forekomme i hjernen, krampeanfall. kan det føre Ved til plutselige hjerneblødning lammelser av lett eller alvorlig grad. Språket og sansene kan også påvirkes. opptrer ofte nakkestivhet. Personen kan være bevisst, men desorientert, eller gli inn i dyp I noen bevisstløshet tilfeller setter (koma). symptomene Ofte har raskt pasienten inn, er hodepine lette og går og brekninger, raskt og tilbake. det kan Da forekomme regner en med krampeanfall. at det ikke Ved blir vedvarende hjerneblødning konsekvenser. Dette ofte kalles nakkestivhet. et forbigående anfall. Dersom symptomene varer ut over 24 timer, regner en gjerne med at det har oppstått skader i opptrer 12

13 I hjernen. noen tilfeller Dersom setter det symptomene over flere døgn raskt er en inn, alvorlig er lette og vedvarende går raskt tilbake. svikt i motorikk, Da regner sanser en med eller at det språk, ikke tyder blir vedvarende det på at en konsekvenser. har hatt et Dette hjerneslag. kalles Da et forbigående har det oppstått anfall. ødeleggelser Dersom symptomene av celler i hjernen, varer ut hjernen. ofte over i avgrensede 24 Dersom timer, regner det områder. over en flere I gjerne slike døgn tilfeller med er at en det oppstår alvorlig har oppstått det og som vedvarende skader kalles i hjernen. svikt hjernen. motorikk, Dersom Dersom det sanser det over over eller flere flere språk, døgn døgn tyder er en en det alvorlig alvorlig på at og en og vedvarende har vedvarende fokale skader. hatt et hjerneslag. svikt i motorikk, Da har sanser det oppstått eller språk, ødeleggelser tyder det av på celler at en har hjernen, hatt et ofte hjerneslag. avgrensede Da har områder. det oppstått slike ødeleggelser tilfeller oppstår av celler det som i hjernen, kalles fokale ofte i avgrensede skader. områder. I slike tilfeller oppstår det som kalles fokale Hva skader. skjer med hjernen ved hjerneslag? Mange hjerneblødninger skyldes at små utposninger (aneurismer) Hva skjer på blodårene med hjernen sprekker. Utposningene ved hjerneslag? kan være medfødte Hva skjer eller et med resultat hjernen av sykdom. Når ved de hjerneslag? sprekker, skyldes det Mange ofte høyt hjerneblødninger blodtrykk (hypertensjon). skyldes at Også små andre utposninger medfødte misdan- Mange (aneurismer) hjerneblødninger på blodårene skyldes sprekker. at at små Utposningene små utposninger nelser i blodåresystemet (arteriovenøs malformasjon) kan kan være forår- medfødte (aneurismer) eller på et blodårene resultat av sprekker. sykdom. Utposningene Når sprekker, kan skyldes være sake hjerneblødning. Dette er ganske sjeldent og utgjør om lag det ofte medfødte høyt blodtrykk eller et resultat (hypertensjon). av sykdom. Også Når andre de sprekker, medfødte skyldes misdannelser det fem prosent av blødningene. misdannelser ofte høyt blodåresystemet blodtrykk (hypertensjon). (arteriovenøs Også malformasjon) andre medfødte kan misdan- forårsake i blodåresystemet (arteriovenøs malformasjon) kan forårsake nelser De fleste hjerneblødning. i blodåresystemet blødninger skjer Dette Dette (arteriovenøs i rommet er ganske er ganske mellom sjeldent sjeldent malformasjon) hjernehinnene og utgjør og utgjør kan om lag om forår- lag fem sake (subarachnoidalrommet). prosent hjerneblødning. av blødningene. Dette Blodansamlingen er ganske sjeldent forårsaker og utgjør i slike om lag fem tilfeller prosent økt trykk av blødningene. på hjernestrukturer i nærheten av blødningen. De Ved fleste blødninger blødninger inne skjer i hjernen rommet er det mellom ofte områdene hjernehinnene dypt inne i De (subarachnoidalrommet). De fleste fleste blødninger blødninger skjer skjer Blodansamlingen i rommet rommet mellom mellom forårsaker hjernehinnene hjernen som blir skadet. Ofte oppstår det hevelser hjernehinnene i hjernevevet slike tilfeller (subarachnoidalrommet). økt trykk på hjernestrukturer Blodansamlingen nærheten forårsaker av blødningen. i i slike (ødem), noe som kan forårsake varig ødeleggelse av nerveceller. slike Ved tilfeller blødninger økt trykk inne på hjernestrukturer hjernen er det ofte i nærheten områdene av av blødningen. dypt inne hjernen Ved Hjerneinfarkt blødninger som blir er inne skadet. betegnelsen i hjernen Ofte oppstår på er det område ofte det områdene hevelser av hjernen dypt hjernevevet med inne døde ii (ødem), hjernen celler etter som noe forstyrrelser som blir skadet. kan forårsake av Ofte blodtilførselen, oppstår varig det ødeleggelse hevelser og dermed av i hjernevevet nerveceller. oksygen- (ødem), noe som kan forårsake varig ødeleggelse av nerveceller. Hjerneinfarkt er betegnelsen på et område av hjernen med døde Hjerneinfarkt celler Hjerneinfarkt Trombose etter forstyrrelser er betegnelsen er betegnelsen av Innsnevring blodtilførselen, på et område på et område av og av hjernen dermed Aneurisme hjernen med oksygenmed døde døde celler etter forstyrrelser av blodtilførselen, og dermed oksygenceller etter forstyrrelser av blodtilførselen, og dermed oksygen- Trombose Innsnevring Aneurisme Trombose Innsnevring Aneurisme 13

14 tilførelsen. Hjerneinfarkt er ofte resultat av en blodpropp. Slike propper skyldes som regel det som med medisinske termer kalles for en trombose eller en embolus. En En trombose utvikles vanligvis vanligvis etter etter en en sårdannelse sårdannelse eller eller ujevnhet ujevnhet ii veggene i blodårene. Avleiringer av fett og stivnet blod fester seg gjerne på disse stedene. Resultatet er at blodkarene blir innsnevret, innsnevret, blodforsyningen og til hjernen til hjernen blir blir redusert. redusert. og Embolier er en noe sjeldnere årsak til infarkt enn tromboser. En Embolier embolus er er en en stivnet noe sjeldnere blod- eller årsak fettklump. til infarkt Dette enn tromboser. kan være hele En embolus er en stivnet blod- eller fettklump. Dette kan være hele eller deler av tromber som løsner og følger blodstrømmen. Ved eller deler av tromber som løsner og følger blodstrømmen. Ved trange passasjer blodårene eller mindre blodkar kan de så sette trange passasjer i blodårene eller mindre blodkar kan de så sette seg seg fast. fast. Hvilke utfall er mest vanlige etter hjerneslag? Som nevnt vil et hjerneslag oftest forårsake skade på en avgrenset del av hjernen, og gi såkalte fokale utfall. Dette betyr betyr at at funksjons-utfallene eller symptomene er ofte avgrensede er avgrensede og og symptomene ofte spesifikke, spesifikke, mens mens resten resten av av funksjonene funksjonene ser ser ut ut til til å være være som som før. For eksempel kan den før. For eksempel kan den skadde ha store problemer med å skadde ha store problemer med å forstå muntlig tale og med å selv uttrykke forstå muntlig seg (afasi), tale og mens med selv hukommelse uttrykke seg (afasi), og oppmerksomhet mens ser hukommelse ut til å være og som oppmerksomhet før. Noen får ser imidlertid ut til å være forandringer som før. Noen i mange får imidlertid funksjoner, forandringer det kalles i globale mange funksjoner, utfall. det kalles globale utfall. 14

15 Høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen, og motsatt. Det er vanlig å få lammelser i den ene halvsiden av kroppen, og mange får også forandret følesans i samme kroppshalvdel. Vansker Vansker med å kommunisere å kommunisere også er også vanlig. vanlig. Noen Noen greier greier ikke ikke å uttale å uttale med ordene tydelig på grunn av lammelser i i munn og og svelg. Det er også vanlig å få få kognitive utfall. Kognisjon har har med med tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Det kan bety at oppmerksomheten blir dårligere, eller at evnen til til å huske reduseres. Andre får vansker med å å uttrykke og og å å forstå språk. Å planlegge og gjennomføre en daglig og kjent oppgave, som å lage mat, kan bli svært vanskelig. vanskelig Noen på forandrer grunn av også slike personlighet utfall og som oppfører nevnt over. seg annerledes Noen forandrer enn de også gjorde personlighet før. Det står og oppfører mer om dette i seg kapittelet annerledes Vanlige enn problemer de gjorde før. etter Det hjerneskader står mer om (s. denne 39-65). type vansker i kapittelet Vanlige problemer etter hjerneskader (s ). Hodeskader I Norge betegner er det vanlig vi hjerneskader å bruke betegnelsen som oppstår traumatisk etter ulykker hodeskade, som eller fører bare hodeskade, til slag mot når hodet, hjerneskade og derved oppstår hjernen, etter som ulykker som traumatisk medfører slag hodeskade, mot hodet, eller og bare derved hodeskade. hjernen. Vi snakker om en en hjernerystelse (commotio (commotio cerebri) cerebri) når når en en skade skade ikke ikke er er kraftig kraftig nok til å nok medføre til å medføre knusing knusing av hjernevev. av hjernevev. Hvert år legges omtrent mennesker mennesker inn på norske inn på sykehus norske sykehus med hodeskade. med hodeskade. Av disse Av disse har mellom har mellom 500 og og en 800 alvorlig en alvorlig skade. Traumatisk Omtrent halvparten hodeskade av er alle en dem av de som vanligste får en traumatisk årsaker til hjerneskade, blant er i alderen unge voksne Forekomsten år når de skader størst seg. To blant av tre er gutter og eller yngre menn. menn, men også eldre menn (fra ca. 70 år) er spesielt utsatt. Fallulykker, trafikkulykker, selvmordsforsøk Noen av dem som får en traumatisk hjerneskade, blir aldri registrert i de offisielle statistikkene. Særlig er det vanskelig å vite om og vold er de vanligste årsakene til hodeskader, men vektingen av årsaksfaktorer varierer med geografiske og kulturelle forhold. det kommer til å oppstå en skade eller ikke, når den skadde ikke Noen har vært av bevisstløs, dem som får eller en traumatisk bare har vært hjerneskade, det i kort tid. blir Dette aldri skjer registrert i ofte de offisielle ved sykkeluhell statistikkene. og i mange Særlig ulykker det hvor vanskelig barn er å involvert. vite om 15

16 det Grunnen kommer til at til disse å oppstå ikke en alltid skade registreres, eller ikke, er at når utfallene den skadde blir ikke har diffuse vært og bevisstløs, er vanskelige eller å bare vurdere, har vært og derfor det i kort ikke tid. klassifiseres Dette skjer ofte som ved hjerneskade. sykkeluhell og i mange ulykker hvor barn er involvert. Grunnen Grunnen til at disse til at disse ikke ikke alltid alltid registreres, er er at at utfallene blir diffuse diffuse og er vanskelige og er vanskelige å vurdere, å vurdere, og derfor og derfor ikke ikke klassifiseres som hjerneskade. som hjerneskade. Hva skjer med hjernen etter en Hva skjer med hjernen etter en traumatisk hodeskade? traumatisk hodeskade? Når hjernevev blir knust, oppstår en en traumatisk hjerneskade Når hjernevev blir knust, oppstår en traumatisk hjerneskade (contusio cerebri). For å forstå de mange utfallene som kan (contusio cerebri). For å forstå de mange utfallene som kan oppstå, kan det være nyttig se nærmere på hva som skjer oppstå, kan det være nyttig å se nærmere på hva som skjer med med én gang, én og gang, hva og som hva skjer som skjer litt senere. litt senere

17 Den umiddelbare skaden Dersom hjerneskallen sprekker eller deler av skallen presses inn i hjernen, kalles det for brudd på hjerneskallen. Brudd på hjerneskallen betyr ikke nødvendigvis at det oppstår en hjerneskade. De fleste traumatiske hjerneskader skjer uten at det blir brudd på hjerneskallen. Det kalles en lukket hjerneskade. Skaden kan oppstå mange forskjellige steder i hjernen, og ikke bare på det stedet eller den siden en ble truffet. Når hjernen blir utsatt for brå fysisk påvirkning, kan den slenges fram og tilbake mot hjerneskallen (contre coup), og det kan oppstå knusningsskader. Noen knusningsskader skjer når hjernen gnisser over små utbulinger i hjerneskallen. Særlig skjer dette innenfor tinningene (temporalt) og over øyehulene (frontalt). I tillegg til de avgrensede (fokale) knusningsskadene kan det oppstå små og mer spredte avrivninger av nerveforbindelser mange steder i hjernen (diffus axonal skade). Slike diffuse skader kan være så små at de kan være vanskelige å se på bilder tatt av hjernen. Enhver hjerneskade kan også medføre forandringer i biokjemiske substanser, som er viktige for å kunne overføre nerveimpulser i hjernen. De første minuttene Etter den første direkte skaden er hjernen også sårbar for ytterligere skader. Det kan oppstå skader fordi det har vært reduksjon, eller til og med full stopp, av oksygenforsyningen til deler av hjernen. Dette kan skje ved at det i ulykken også oppstår skader i andre organer enn hjernen. For eksempel ved at hjertet stopper, eller ved at blodtrykket senkes som følge av store blødninger. De første timene og dagene etter skaden Det kan oppstå blødninger, hevelser og økt trykk i hjernen en stund etter at skaden skjedde. Hvis blodårer skades, kan det dannes blodansamlinger (hematom) inne i hjernen eller mellom 17

18 hjernehinnene. En blodansamling kan både trykke på og trykke vekk hjernevev. Dette kan føre til varig skade. Blodansamlinger subduralt, det vil si rett under den tykke hjernehinnen (dura) er alvorlig. Det kan også oppstå blødninger inne i hjernen (intracerebralt). Dette kan oppstå rett etter skaden, men det kan også komme litt etter hvert. Det er derfor viktig med kyndig observasjon og oppfølging den første tiden. Det går som regel noe bedre når blødningene er over den tykke hjernehinnen. Omtrent halvparten av blødningene dannes i tinninglapp-regionen (temporallappen) og er forholdsvis enkle å fjerne ved operasjon. Hevelser (ødem) oppstår ofte i området rundt knust hjernevev. Dette er uheldig, fordi hjernen ikke har noe plass til å utvide seg siden den er lukket inne i hjerneskallen. Når noe vev hever seg, må det klemme sammen annet vev for å få plass. Det som først skjer er at hjernens hulrom (ventriklene) klemmes sammen. Dersom hevelsen blir enda større, presses hjernevevet nedover mot hjernestammen. Hjernestammen kan da bli sammenklemt, dette kalles en hjernestammekompresjon. Dette kan forårsake vansker med å koordinere muskler (ataxi) og vansker med å styre muskulaturen rundt munnen og strupehodet når man snakker (dysartri). En slik kom- 18

19 presjon fører ofte til varige skader, men symptomene reduseres som regel når hevelsen forsvinner. Presset inne i hjernen ved ødem kalles intrakranielt trykk. Dette kan måles. For å holde trykket nede, må man sørge for at hjernen får nok oksygen og at blodtrykket holdes oppe på et passende nivå. Dette kan gjøres ved at pasienten holdes bevisstløs ved hjelp av medikamenter, og koblet til en maskin som kontrollerer pusten. Dette kan være avgjørende for å redde liv, og for å minske omfanget av skadene mest mulig. Skadde og ødelagte nerveceller i hjernen kan til å begynne med beskrives som arr. Senere vil disse ødelagte cellene kunne skrumpe bort og forsvinne helt (atrofiere). Noen vanlige utfall etter en hodeskade Svært få av dem som har fått en traumatisk hjerneskade og har mistet bevisstheten som følge av skaden, er i stand til huske den siste tiden før de ble skadet. Dette kalles retrograd amnesi; glemsel før skaden. Dersom man har vært utsatt for en alvorlig skade, er det også vanlig at man ikke husker den første perioden etter skaden. Dette kalles anterograd amnesi. Som ved andre typer hjerneskader kan det oppstå lammelser. Dette skyldes enten skader i hjernenerver som styrer muskulatur, eller skader i de delene av hjernen som musklene styres fra. Andre typer skader påvirker den informasjon vi får om omverdenen gjennom sansene. En hodeskade kan påvirke hvordan vi ser, hører, lukter og føler ting. Det er også vanlig at en hodeskade påvirker måten vi tar imot og bearbeider den informasjon vi har fått gjennom sansene. Det kan føre til forstyrrelse i evnen til å lære nye ting, til å huske, til å tenke, resonnere og til å kommunisere. Mennesker som har fått en traumatisk hodeskade opplever ofte at oppgaver som krever tankevirksomhet går saktere enn før, og at evnen til å være oppmerksom og konsentrert er redusert. 19

20 Mange oppfører seg annerledes den første tiden etter at at de de har har våknet opp fra koma. Dette er ganske vanlig. Årsaken er er ofte det som kalles for post traumatisk amnesi (PTA). eller De post pårørende traumatisk forvirringstilstand opplever noen ganger (PTF). at den De skadde pårørende oppfører opplever seg noen annerledes ganger enn at den før skaden. skadde oppfører Det viktig seg annerledes å vite at hvis enn den før skadde skaden. oppfører Det viktig seg å voldelig vite at hvis eller den ukritisk skadde i denne oppfører perioden, seg voldelig så skyldes eller det ukritisk skaden. i denne Personen perioden, er ikke så seg skyldes selv. det skaden. Personen er ikke seg selv. Når merkelig oppførsel fortsetter over lang tid, og det virker som den skadde nærmest har skiftet personlighet, kan det være vanskelig vanskelig vite om å vite det om er skaden det er skaden eller psykiske eller psykiske reaksjoner reaksjoner på skaden på skaden å som er gjør årsaken at den til skadde det. Det fungerer står mer annerledes. om utfall etter hjerneskader i kapittelet Vanlige problemer etter hjerneskader (s ). Det står mer om utfall etter hjerneskader i kapittelet Vanlige problemer etter hjerneskader (s ). For lite oksygen til hjernen (hypoxi/anoxi) Både skader og sykdom kan føre til at hjernen får for lite oksygen. oksygen. Noen eksempler eksempler på dette på dette er nærdrukning, er nærdrukning, hvis pustemuskulaturen hvis puste- Noen svekkes muskulaturen som følge svekkes av sykdom som følge (som av sykdom for eksempel (som for eksempel poliomyelitt), opphold i i store høyder, kullosforgiftning og og hjertestans. Utfallene varierer varierer fra nesten fra nesten umerkelige umerkelige til svært til svært alvorlige. alvorlige. hjertestans. Utfallene Det er stadig flere personer som overlever hjertestans og og annen sykdom eller skade som har gjort at hjernen for en periode har fått for lite oksygen. At flere overlever skyldes både at den medisinske medisinske akuttbehandlingen er bedret, er bedret, og at folk og at flest folk har flest fått har mer fått mer akuttbehandlingen kunnskap som gjør dem i stand til å sette i gang med vellykkete opplivingsforsøk. I Norge vil det være omtrent 250 nye personer hvert år som har overlevd mer enn ett år år etter en en hjertestans. Hjernen Hjernen utgjør utgjør prosent prosent av av menneskets menneskets totale totale kroppsvekt. kroppsvekt. Likevel bruker hjernen, når når vi vi er er i ro, ro, omtrent omtrent prosent prosent av av det det oksygenet vi har tilgjengelig. Som resten av av kroppen får får hjernen hjernen 20

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske. Mennesker som er rammet av afasi, har problemer med å snakke, forstå, lese, skrive og regne like godt som før de ble syke. Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Nettside: www.sunnaas.no/trs

Nettside: www.sunnaas.no/trs Nettside: www.sunnaas.no/trs Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff lege Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Hva skal jeg belyse? Utviklingen av ryggmargsbrokk på fosterstadiet Hjerne og ryggmarg

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kort om ryggmargsbrokk

Kort om ryggmargsbrokk Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff Lege TRS 12.03 2012 Ryggmargsbrokk 1 Ryggmargsbrokk Hvordan oppstår ryggmargsbrokk? Vi må se på utviklingen av fosteret. 2 Ryggmargsbrokk Utviklingen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet HJERNEN ditt viktigste organ En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet Fasinerende og gåtefull Menneskets hjerne er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i hele det observerbare univers. Den drøyt

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Generell informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus

Generell informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus Generell informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus 1 Generell informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus Av Anne-Marie Gisholt og Eli Skattebu RYGGMARGSBROKK Ryggmargsbrokk ( Myelomeningocele

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer