Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd"

Transkript

1 Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd

2 Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES

3 Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron elektrisk aktivering av hjerneceller Epilepsi: tendens til gjentatte epileptiske anfall på grunn av en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen

4 Epilepsi Anfallene kan ha mange årsaker, men i mer enn halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Ca 0,5-1% av befolkningen har epilepsi Ca 10%: Ett epileptisk anfall i løpet av livet

5 Etiologi -Hjernesvulster -Hjerneinfarkter -Cerebral degenerasjon -Malformasjoner -Utviklingsdefekter i fosterlivet og fødselsskader -Medfødte stoffskifte sykdommer -Intrakraniale infeksjoner -Hodeskader

6 Symptomatiske epileptiske anfall Ved akutte episoder: Elektrolyttforstyrrelse, Na, Ca, Mg, hypo/hyperglykemi, nyresvikt, infeksjon, hodeskade, hypertyroidisme, porfyri, cerebral anoxi (hjertestans, synkope), abstinenskramper, intox. Provoserte anfall, Ikke nødvendigvis epilepsi.

7 Epilepsi imitatorer Ungdom & unge voksne: -Synkope, konvulsive synkoper -Psykiske tilstander -Søvnforstyrrelser -Paroxysmale bevegelsesforstyrrelser Migrene Eldre: -TIA -TGA -Drop attack

8 Klinikk ANAMNESE! Komparentopplysninger Utløsende årsaker Utforming av anfallet Post-iktal fase Bakgrunn, familieanamnese, feberkramper

9 Anfallet, Aura Aura: Forhåndsvarsel. Avhengig av hvilken del av hjernen som er involvert. ILAE: Aura er EPA. Black-out, endring i respirasjon, tygging, smatting, deja-vu, vinking, tachykardi, stirring, svetting,visuelle forstyrrelser, talevansker, lyder, inkontinens etc. Aura styrker mistanken om at anfallet er epileptisk

10 Enkle partielle anfall, EPA Enkel: Bevissthet er ikke påvirket Partiell: Bare en del av cortex er påvirket Klinikken varierer i forhold til hvilken del av hjernen som er involvert. Ex: Occipitallapp: visuelle forstyrrelser, lys, blink. Motor cortex: Rytmiske bevegelser i ansikt, arm, ben. Temporallapp: Lukthallusinasjoner, Angst, Deja-vu, autonome fenomener, epigastrie-ubehag

11 Komplekse partielle anfall KPA Komplekst: Endret bevissthet Vanligste type hos voksne epileptikere Pasienten virker våken, men gir ingen kontakt. Stirrer, automatismer, ikke-målrettet oppførsel. Vanligvis varighet < 3 min Post-iktal fase: somnolens, konfusjon, hodepine. Amnesi Kan være vanskelig å skille fra ikke-epileptiske anfall

12 Generaliserte anfall Starter i hele cortex samtidig. Primær GTK: Mistet bevissthet, stivning av muskulatur, cyanose. Etter 1 min: Kramper i ekstremitetene i 1-2 min. Tungebitt, fråde, vannavgang. Post-iktal fase. * Absencer: Barn. Stirrende blikk 5-10 sek. Mange om dagen.* Klonisk: vedvarende muskelkontraksjoner Myoklonisk: muskel kontraksjon, vanligvis i arm. Ikke endret bevissthet. Tonisk: Vedvarende muskelstivhet, endret bevissthet og fall. Atonisk. Tap av muskelkontroll, kollaps, fall. Status Epileptikus *: ikke spesifikk, kan også forekomme ved ikke-epileptiske kramper

13 Semiologi Den kliniske utformingen av et epileptisk anfall preges av hvilke hjerneområder som affiseres. Frontallappsanfall Parietallappsanfall Temporallappsanfall Occipitallappsanfall

14 Frontallappsanfall Under søvn, kort varighet Anfallsserier. Motoriske og verbale symptomer er vanlige. Er fokus lokalisert nær sentralfuren kan man se fokale rykninger med og uten "vandring" (Jacksonian march). Bisarre anfallsutforminger med voldsomme motoriske automatismer (seksuelle hoftebevegelser, syklende bevegelser med bena), ofte ledsaget av grynting, snøfting ol,kan forekomme.

15 Parietallappsanfall/Occipitallappsanfall Parietallapp: Fokal nummenhet, smerter, bevegelsestrang i en kroppsdel, følelse av at en kroppsdel mangler, vertigo, eller kvalme. Anfall i dominante parietallapp kan gi språkforstyrrelser. Occipitallapp: Domineres av forskjellige typer synsforstyrrelser eller bevegelser i øye eller øyelokk.

16 Temporallappsanfall Vanligste av de fokale epilepsiene Debut ofte i voksen alder fokale anfall (ofte med ubehag i epigastriet) med eller uten bevissthetspåvirkning, evt sekundær generaliserte anfall (GTK). Varighet: Fra sekunder opptil et par minutter Anfall med bevissthetspåvirkning kjennetegnes av: Pasienten stopper opp, blir uttrykksløs og stirrende i blikket, evt med dilaterte pupiller Smatting, tygging, svelging Manuelle automatismer (gjentatte formålsløse bevegelser), evt ensidig dyston stilling av ekstremiteter Ofte postiktal forvirring Amnesi for anfallet Anfallet kan evt utvikle seg til GTK

17 Postiktale fenomener Somnolens Konfusjon Forbigående afasi Amaurosis Hemianopsi Sensibilitetstap Psykose Aggresjon

18 Postiktale fenomener forts. Postiktal parese, Todds parese. Forbigående nevrologiske utfall, lammelse Varighet timer og dager Vanligvis moderat lammelse i affektert arm, ben, hånd etter fokal motorisk anfall. Årsak: Ukjent.

19 Utredning MR Anamnese: medisinsk bakgrunn, familieanamnese, medikamenter, alkohol, medikament-misbruk. Fysisk, nevrologisk undersøkelse CT caput for å utelukke tumor, blødning, infarkt Blodprøver, CK Prolaktin? Omdiskutert. Spinalpunksjon ved mistanke om infeksjon EEG, standard, søvn-deprivert MR caput, epilepsiserie. Poliklinisk.

20 EEG Nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet Tas så raskt som mulig. Under eller etter anfallet. Ved 1.gangs anfall: 23% epileptiforme abnormaliteter Søvn deprivert EEG øker sannsynlighet for å finne abnormaliteter. Normal EEG utelukker ikke epilepsi. Fokus kan sitte dypt som ikke blir registrert av skalpeelektrodene.

21 Ikke epilepsi Kramper ved hypoglykemi, leversvikt, elektrolyttforstyrrelser Alkohol utløste kramper, andre toksiske forhold Feberkramper PNES Konvulsive synkoper Hyperventilasjonsanfall

22 Epilepsi vs konvulsiv synkope Synkope Epileptisk anfall Trigger Ofte (stående, varme, angst) Sjelden Forutgående symptomer Kvalme, tåkesyn, ubehag mage, varmefølelse, hodepine Aura Kroppsstilling Stående, sittende. Sjelden i liggende Alle stillinger Fall Siger sammen Raskt, tonisk Hudfarge Blek Cyanose Øyedeviasjon Evt oppover, lateralt Vedvarende lateraldeviasjon etc Kramper Få sek, arytmisk, multifokalt eller generalisert Rytmisk, generalisert, min varighet Inkontinens Vanlig Vanlig Tungebitt Uvanlig, evt tungetupp Vanlig, siden av tungen Varighet 3-30 sek Opptil 5 min GTK Postiktal fase Somnolens hodepine Konfusjon, somnolens hodepine

23 Behandling Behandling av enkeltanfall Generell rådgivning, spesielt om anfallsutløsende forhold Forebyggende medikamentell behandling Behandling ved status epilepticus Kirurgisk behandling ved intraktabel fokal epilepsi Psykologisk/psykiatrisk behandling

24 Behandling Vanligvis ikke indisert ved førstegangsanfall med mindre det er stor sannsynlighet for nye anfall: Tumor, utslag på EEG etc Ved to uprovoserte anfall er risiko ca 60-70% for nytt anfall de neste år. Streber etter monoterapi Opptrapping til anfallsfrihet, evt til bivirkninger eller til adekvat serumkonsentrasjon. Kontroll serumspeil 1-2 uker etter antatt vedlikeholdsdose. Ved ikke-adekvat effekt. Startes nytt preparat, trappes opp til terapeutisk dose, så starte nedtrapping av første preparat.

25 Hvilket medikament? Avhenger av type anfall: fokalt vs generalisert. Bivikningsprofil. Kjønn, alder Generaliserte anfall: Lamictal, Orfiril, Keppra Topimax Fokale anfall: Tegretol, Trileptal, Epinat, Keppra Regelmessig medikamentinntak viktig Aldri brå-seponere, kan provosere anfall og status epileptikus

26 Hvorfor svikter behandlingen? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende. Manglende complience Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner.

27 Kontrollopplegg Rutinekontroll 1-2 ganger i året hos fastlegen Kontroll serumspeil av medikament Kontrollhyppighet hos nevrolog vurderes individuelt. Kontroll av blodprøver minst en gang i året: Elektrolytter, leverprøver, nyreverdier, hematologiske prøver. Ved terapisvikt oftere. Complience, infeksjon, andre utløsende årsaker. Vurdere medikamentseponering etter 3-5 års anfallsfrihet

28 Førerkort Forskriftens krav, Helsedirektoratet Nov 2011 Kl. A, B, M, S eller T (gruppe 1): Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder. Kl. C1, C (gruppe 2) Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet, og medikamentell forebyggelse av anfall ikke ha vært i bruk eller ansett nødvendig, de siste 10 årene. Kravet om at det ikke skal være ansett nødvendig med medikamentell anfallsprofylakse, er nytt og innført ved tilpasning til EUs førerkortdirektiv. Kl. D1, D m.v. (gruppe 3) Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet etter fylte 18 år. Et anfall hos en 17 åring medfører f.eks. ti års karenstid, mens anfall hos en 18 åring diskvalifiserer livet ut.

29 Dispensasjon? Bygges på gode holdepunkter for lav anfallsrisiko Adekvat utredning og anamnese Gr 1: Avhengig av anfallstype, med føringen for minste observasjonstid Høyere førerkortklasser: Årlig anfallsrisiko <2% Krever attest fra nevrolog Ved medikamentseponering: Ikke kjøre under nedtrapping og i 6 mnd etter seponering Ved anfall under nedtrapping kan man få dispensasjon i gr 1 etter 3 mnd hvis behandlingen er gjenopptatt. Ikke dispensasjon ved gr 2 og 3. Ved fremprovoserte enkeltstående anfall: Kan gis dispensasjon i gr 1 etter kort tid. Gr 2 og 3: mulighet for dispensasjon etter 1 år. Anfall kun under søvn: kan få dispensasjon etter 1 år i gr 1. Ikke for gr 2,3. EPA: kan i sjeldne tilfeller få dispensasjon i gr 1.

30 Ikke dispensasjon Anfall med innledende aura (med tanke om at man da kan avbryte kjøring): Kan ikke stole på at anfall alltid vil opptre på samme måte. Samt oppmerksomhet kan ble endret ved aura. Anfall utløst av fotisk stimulering: ordinært anfall. Hyperventilering: Indikerer lav anfallsterskel. Normalt EEG Normal CT/MR caput Antiepileptisk behandling

31 Epilepsi og fysisk aktivitet Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbar anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile. Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall. Gjelder særlig personer i dårlig fysisk form og personer med symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptisk aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.

32 Dødelighet Dødeligheten hos personer med epilepsi er ca. 2-3 X dødeligheten i den generelle befolkningen. Skyldes i stor grad epilepsiens underliggende årsak (f.eks. svulst eller karsykdom). Størst dødelighet de første årene etter at diagnosen er stilt. Dødsårsaker: Kreft, hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom : 50% Ulykker : 5-18% Anfallsrelatert : 2-16% Status epileptikus : 1-10% SUDEP (Sudden unexpected death in epilepsy) : 7-17% Selvmord : 1-12%

33 Psykogene ikke-epileptiske kramper, PNES

34 Anfall av epilepsiliknende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Anfallene antas å være forårsaket av psykiske prosesser. Kun hos et lite mindretall vil man etter grundig gjennomgang ikke være i stand til å finne psykiske årsaker som kan forklare anfallene Karakteristisk for pasienter med slike anfall er deres vansker med å innse at stress eller emosjonelle faktorer kan være årsak til anfallene.

35 Forekomst 2 33 per Ca. 20 prosent av pasienter innlagt ved epilepsisentrene får PNES-diagnosen Unge kvinner. Det er ikke uvanlig at pasienter har en kombinasjon av både epileptiske og psykogene ikke-epileptiske anfall.

36 Hva forårsaker PNES? Mangelfull kunnskap om hvordan psykiske årsaker kan føre til epilepsilignende anfall. Samspillet mellom det kroppslige og det mentale er komplisert. Heterogen gruppe, og årsakene spenner over et vidt spekter. Ofte er det ikke en bestemt årsak, men flere forhold som spiller inn. Det kan henge sammen med personens måte å takle stress på, og det ha med belastninger over tid å gjøre. Samspill mellom ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan være av betydning.

37 Diagnostisering Utelukke mulige differensialdiagnoser. Video-overvåket EEG-registrering av pasientens typiske anfall (langtidsmonitorering), der en kan sammenholde anfallsutforming og EEG. Serum Prolaktin: økt ved epileptiske anfall, normal ved PNES

38 PNES vs Epilepsi

39 Behandling av PNES PNES skal behandles som en psykisk lidelse, vanligvis innen psykisk helsevern. Behandling rettes mot årsaken Terapeut og pasient sammen forsøke å finne ut om det er forhold i livet som kan forklare anfallene. Kognitiv terapi Zoloft Seponering gradvis av antiepileptika

40 Prognose Avhengig av den bakenforliggende årsaken. De fleste studier viser at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noen anfall 3-4 år etter at diagnosen er satt. Hos barn er diagnosen betydelig bedre. Prognosen er også bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt.

41 Takk for oppmerksomheten

42 Krampeanfall Nevrologisk avd SUS LIS Lena Kristin Enger

43 Epileptiske anfall Definisjon Etiologi Klinikk Anfallstyper Utredning Behandling Kontrollopplegg Førerkort Ikke-epileptiske anfall, PNES

44 Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron elektrisk aktivering av hjerneceller Epilepsi: tendens til gjentatte epileptiske anfall på grunn av en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen

45 Epilepsi Anfallene kan ha mange årsaker, men i mer enn halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Ca 0,5-1% av befolkningen har epilepsi Ca 10%: Ett epileptisk anfall i løpet av livet

46 Etiologi -Hjernesvulster -Hjerneinfarkter -Cerebral degenerasjon -Malformasjoner -Utviklingsdefekter i fosterlivet og fødselsskader -Medfødte stoffskifte sykdommer -Intrakraniale infeksjoner -Hodeskader

47 Symptomatiske epileptiske anfall Ved akutte episoder: Elektrolyttforstyrrelse, Na, Ca, Mg, hypo/hyperglykemi, nyresvikt, infeksjon, hodeskade, hypertyroidisme, porfyri, cerebral anoxi (hjertestans, synkope), abstinenskramper, intox. Provoserte anfall, Ikke nødvendigvis epilepsi, men økt risiko.

48 Epilepsi imitatorer Ungdom & unge voksne: -Synkope, konvulsive synkoper -Psykiske tilstander -Søvnforstyrrelser -Paroxysmale bevegelsesforstyrrelser Migrene Eldre: -TIA -TGA -Drop attack

49 Klinikk ANAMNESE! Komparentopplysninger Utløsende årsaker Utforming av anfallet Post-iktal fase Bakgrunn, familieanamnese, feberkramper

50 Anfallet, Aura Aura: Forhåndsvarsel. Avhengig av hvilken del av hjernen som er involvert. ILAE: Aura er EPA. Black-out, endring i respirasjon, tygging, smatting, deja-vu, vinking, tachykardi, stirring, svetting,visuelle forstyrrelser, talevansker, lyder, inkontinens etc. Aura styrker mistanken om at anfallet er epileptisk

51 Enkle partielle anfall, EPA Enkel: Bevissthet er ikke påvirket Partiell: Bare en del av cortex er påvirket Klinikken varierer i forhold til hvilken del av hjernen som er involvert. Ex: Occipitallapp: visuelle forstyrrelser, lys, blink. Motor cortex: Rytmiske bevegelser i ansikt, arm, ben. Temporallapp: Lukthallusinasjoner, Angst, Deja-vu, autonome fenomener, epigastrie-ubehag

52 Komplekse partielle anfall KPA Komplekst: Endret bevissthet Vanligste type hos voksne epileptikere Pasienten virker våken, men gir ingen kontakt. Stirrer, automatismer, ikke-målrettet oppførsel. Vanligvis varighet < 3 min Post-iktal fase: somnolens, konfusjon, hodepine. Amnesi Kan være vanskelig å skille fra ikke-epileptiske anfall

53 Generaliserte anfall Starter i hele cortex samtidig. Primær GTK: Mistet bevissthet, stivning av muskulatur, cyanose. Etter 1 min: Kramper i ekstremitetene i 1-2 min. Tungebitt, fråde, vannavgang. Post-iktal fase. * Absencer: Barn. Stirrende blikk 5-10 sek. Mange om dagen.* Klonisk: vedvarende muskelkontraksjoner Myoklonisk: muskel kontraksjon, vanligvis i arm. Ikke endret bevissthet. Tonisk: Vedvarende muskelstivhet, endret bevissthet og fall. Atonisk. Tap av muskelkontroll, kollaps, fall. Status Epileptikus *: ikke spesifikk, kan også forekomme ved ikke-epileptiske kramper

54 Semiologi Den kliniske utformingen av et epileptisk anfall preges av hvilke hjerneområder som affiseres. Frontallappsanfall Parietallappsanfall Temporallappsanfall Occipitallappsanfall

55 Frontallappsanfall Under søvn, kort varighet Anfallsserier. Motoriske og verbale symptomer er vanlige. Er fokus lokalisert nær sentralfuren kan man se fokale rykninger med og uten "vandring" (Jacksonian march). Bisarre anfallsutforminger med voldsomme motoriske automatismer (seksuelle hoftebevegelser, syklende bevegelser med bena), ofte ledsaget av grynting, snøfting ol,kan forekomme.

56 Parietallappsanfall/Occipitallappsanfall Parietallapp: Fokal nummenhet, smerter, bevegelsestrang i en kroppsdel, følelse av at en kroppsdel mangler, vertigo, eller kvalme. Anfall i dominante parietallapp kan gi språkforstyrrelser. Occipitallapp: Domineres av forskjellige typer synsforstyrrelser eller bevegelser i øye eller øyelokk.

57 Temporallappsanfall Vanligste av de fokale epilepsiene Debut ofte i voksen alder fokale anfall (ofte med ubehag i epigastriet) med eller uten bevissthetspåvirkning, evt sekundær generaliserte anfall (GTK). Varighet: Fra sekunder opptil et par minutter Anfall med bevissthetspåvirkning kjennetegnes av: Pasienten stopper opp, blir uttrykksløs og stirrende i blikket, evt med dilaterte pupiller Smatting, tygging, svelging Manuelle automatismer (gjentatte formålsløse bevegelser), evt ensidig dyston stilling av ekstremiteter Ofte postiktal forvirring Amnesi for anfallet Anfallet kan evt utvikle seg til GTK

58 Postiktale fenomener Somnolens Konfusjon Forbigående afasi Amaurosis Hemianopsi Sensibilitetstap Psykose Aggresjon

59 Postiktale fenomener forts. Postiktal parese, Todds parese. Forbigående nevrologiske utfall, lammelse Varighet timer og dager Vanligvis moderat lammelse i affektert arm, ben, hånd etter fokal motorisk anfall. Årsak: Ukjent.

60 Utredning Anamnese: medisinsk bakgrunn, familieanamnese, medikamenter, alkohol, medikament-misbruk. Fysisk, nevrologisk undersøkelse CT caput for å utelukke tumor, blødning, infarkt Blodprøver, CK Prolaktin? Omdiskutert. Spinalpunksjon ved mistanke om infeksjon EEG, standard, søvn-deprivert Poliklinisk MR

61 EEG Nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet Tas så raskt som mulig. Under eller etter anfallet. Ved 1.gangs anfall: 23% epileptiforme abnormaliteter Søvn deprivert EEG øker sannsynlighet for å finne abnormaliteter. Normal EEG utelukker ikke epilepsi. Fokus kan sitte dypt som ikke blir registrert av skalpeelektrodene.

62 Ikke epilepsi Kramper ved hypoglykemi, leversvikt, elektrolyttforstyrrelser Alkohol utløste kramper, andre toksiske forhold Feberkramper PNES Konvulsive synkoper Hyperventilasjonsanfall

63 Behandling Behandling av enkeltanfall Generell rådgivning, spesielt om anfallsutløsende forhold Forebyggende medikamentell behandling Behandling ved status epilepticus Kirurgisk behandling ved intraktabel fokal epilepsi Psykologisk/psykiatrisk behandling

64 Behandling Vanligvis ikke indisert ved førstegangsanfall med mindre det er stor sannsynlighet for nye anfall: Tumor, utslag på EEG etc Ved to uprovoserte anfall er risiko ca 60-70% for nytt anfall de neste år. Streber etter monoterapi Opptrapping til anfallsfrihet, evt til bivirkninger eller til adekvat serumkonsentrasjon. Kontroll serumspeil 1-2 uker etter antatt vedlikeholdsdose. Ved ikke-adekvat effekt. Startes nytt preparat, trappes opp til terapeutisk dose, så starte nedtrapping av første preparat.

65 Hvilket medikament? Avhenger av type anfall: fokalt vs generalisert. Bivikningsprofil. Kjønn, alder Generaliserte anfall: Lamictal, Orfiril, Keppra Topimax Fokale anfall: Tegretol, Trileptal, Epinat, Keppra Regelmessig medikamentinntak viktig Aldri brå-seponere, kan provosere anfall og status epileptikus

66 Hvorfor svikter behandlingen? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende. Manglende etterlevelse Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner.

67 Kontrollopplegg Rutinekontroll 1-2 ganger i året. Kontroll serumspeil av medikament Kontroll av blodprøver minst en gang i året: Elektrolytter, leverprøver, nyreverdier, hematologiske prøver. Ved terapisvikt oftere. Complience, infeksjon, andre utløsende årsaker. Vurdere medikamentseponering etter 3-5 års anfallsfrihet

68 Førerkort Gruppe 1: Person- eller varebil < 3,5 tonn Pasienter med epilepsi kan kjøre etter ett års anfallsfrihet, men under forutsetning av «løpende vurdering» i fem år. Pasienter med ett enkelt uprovosert epileptisk anfall kan kjøre etter seks måneders anfallsfrihet Pasienter med ett provosert anfall der det er liten sannsynlighet for at de utløsende faktorene gjentar seg, kan kjøre uten begrensning etter vurdering og uttalelse fra nevrolog Pasienter med kun anfall under søvn eller med kun enkle partielle anfall (uten tap av bevissthet) kan kjøre dersom anfallssemiologien har holdt seg uforandret i ett år Ved seponering av antiepileptiske medikamenter skal pasienten rådes til ikke å kjøre under selve seponeringen og i de første seks månedene etter seponeringen Etter epilepsikirurgi kan bilkjøring tillates etter ett års anfallsfrihet Gruppe 2: Store kjøretøy og buss > 3,5 tonn og kjøretøy med ni eller flere seter Pasienter som har hatt ett provosert epileptisk anfall og der det er liten sannsynlighet for at de utløsende faktorene gjentar seg, kan kjøre etter individuell vurdering av nevrolog Pasienter med ett enkeltstående uprovosert anfall kan kjøre etter fem års anfallsfrihet og vurdering av nevrolog For pasienter med epilepsi kreves ti års anfallsfrihet etter avsluttet medisinering Ved intracerebrale strukturelle forandringer (AVM, i.c. blødning) kan kjøring tillates kun dersom nevrolog vurderer risikoen for anfall til å være < 2 % per år, selv om det ikke har forekommet anfall. Den samme risikovurderingen gjelder for bevissthetstap av andre årsaker enn epilepsi eller når årsaken er ukjent

69 Hva har endret seg? 1) Lette førerkortklasser (A, A1, B, B1, BE, M, S, og T): Nytt i veiledningen er at førere med en etablert epilepsidiagnose skal være under vurdering i minst fem år etter anfall før førerkort kan utstedes med vanlig varighet, og at regelen om ett års anfallsfrihet ved nyoppstått epilepsi er absolutt og ikke kan gis dispensasjon for. 2) Lastebil (C1, C): Forskriftens krav om ti år uten epileptiske anfall er uendret, men det er nytt at legemidler mot epilepsi ikke skal ha vært benyttet i denne perioden. 3) Persontransport (D1 og D): Som før skal søker med epilepsi ikke ha hatt anfall etter fylte 18 år, ellers er reglene de samme som for C-klasser. Ved andre anfallsvise hjernefunksjonsforstyrrelser og episodiske bevissthetstap gjelder det samme, selv om EU-direktivet her krever at risiko for nye anfall skal være under 2 % per år.

70 Leveregler EPILEPSI OG FYSISK AKTIVITET Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbar anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile. Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall. Gjelder særlig personer i dårlig fysisk form og personer med symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptisk aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.

71 Dødelighet Dødeligheten hos personer med epilepsi er ca. 2-3 X dødeligheten i den generelle befolkningen. Skyldes i stor grad epilepsiens underliggende årsak (f.eks. svulst eller karsykdom). Størst dødelighet de første årene etter at diagnosen er stilt. Dødsårsaker: Kreft, hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom : 50% Ulykker : 5-18% Anfallsrelatert : 2-16% Status epileptikus : 1-10% SUDEP (Sudden unexpected death in epilepsy) : 7-17% Selvmord : 1-12%

72 Psykogene ikke-epileptiske kramper, PNES

73 Anfall av epilepsiliknende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Anfallene antas å være forårsaket av psykiske prosesser. Kun hos et lite mindretall vil man etter grundig gjennomgang ikke være i stand til å finne psykiske årsaker som kan forklare anfallene Karakteristisk for pasienter med slike anfall er deres vansker med å innse at stress eller emosjonelle faktorer kan være årsak til anfallene.

74 Forekomst 2 33 per Ca. 20 prosent av pasienter innlagt ved epilepsisentrene får PNESdiagnosen Unge kvinner. Det er ikke uvanlig at pasienter har en kombinasjon av både epileptiske og psykogene ikke-epileptiske anfall.

75 Hva forårsaker PNES? Mangelfull kunnskap om hvordan psykiske årsaker kan føre til epilepsilignende anfall. Samspillet mellom det kroppslige og det mentale er komplisert. Heterogen gruppe, og årsakene spenner over et vidt spekter. Ofte er det ikke en bestemt årsak, men flere forhold som spiller inn. Det kan henge sammen med personens måte å takle stress på, og det ha med belastninger over tid å gjøre. Samspill mellom ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan være av betydning for om en person utvikler psykogene anfall.

76 Diagnostisering Utelukke mulige differensialdiagnoser. Video-overvåket EEG-registrering av pasientens typiske anfall (langtidsmonitorering), der en kan sammenholde anfallsutforming og EEG. Serum Prolaktin: økt ved epileptiske anfall, normal ved PNES

77 PNES vs Epilepsi PNES Epilepsi Gradvis anfallsstart Vanlig Sjelden Anfall som under forløpet varierer i intensitet Vanlig Sjelden Kopulerende hoftebevegelser og opistotonus Av og til Sjelden Hodebevegelser fra side til side Vanlig Sjelden Motstand mot passive bevegelser i ekstremiteter eller Vanlig Sjelden øyelokk Gråt under anfall Av og til Sjelden Lukkede øyne Veldig vanlig Sjelden Cyanose Sjelden Vanlig Anfall som varer > 2 minutter Vanlig Sjelden Rask oppvåkning etter anfall Vanlig Sjelden Anfall fra søvn Svært sjelden Vanlig

78 Behandling av PNES PNES skal behandles som en psykisk lidelse, vanligvis innen psykisk helsevern. Behandling rettes mot årsaken Terapeut og pasient sammen forsøke å finne ut om det er forhold i livet som kan forklare anfallene. Kognitiv terapi Zoloft Seponering gradvis av antiepileptika

79 Prognose Avhengig av den bakenforliggende årsaken. De fleste studier viser at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noen anfall 3-4 år etter at diagnosen er satt. Hos barn er diagnosen betydelig bedre. Prognosen er også bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt.

80

81

82

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85 Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine

Detaljer

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15 Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Psychogenic Non- Epileptic Seizures

Psychogenic Non- Epileptic Seizures Psychogenic Non- Epileptic Seizures Antonia Villagran Oliver Henning Avdeling for kompleks epilepsi - SSE antonia.villagran@ous-hf.no Stor fallhøyde for pasient og kliniker Avdeling for komplisert epilepsi

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og

Detaljer

Om epilepsi. for helsepersonell

Om epilepsi. for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som

Detaljer

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer/forerkort Legeattest (helseattest)

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Fredag 23. mai 2008, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:

Detaljer

Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. - 2010 IS-1437

Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. - 2010 IS-1437 Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. - 2010 IS-1437 1 Heftets tittel: Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. -2010 Utgitt: 10/2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

IS-1437. Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v.

IS-1437. Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. IS-1437 Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. 1 Heftets tittel: Utgitt: 11/2011 Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. -2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi? W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk

Detaljer

Førerkort og helsekrav

Førerkort og helsekrav Førerkort og helsekrav Det er ingen menneskerett å ha førerkort og kjøreseddel. Det stilles blant annet visse krav til helse. Helsekravene er tilpasset EUs krav, og er gjengitt side 3 og 4 på attest NA

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Fastsatt av Vegdirektoratet 13.06.2016 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr.

Fastsatt av Vegdirektoratet 13.06.2016 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. Forskrift om endring i førerkortforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet 13.06.2016 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 EØS-henvisning: EØS-avtalen

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016 FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra 01.07.16) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016 Helsekravene for førerkort Forskrift om førerkort m.m. fastsatt av vegdirektoratet 19.01.2004

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer