Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd
|
|
- Brit Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd
2 Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES
3 Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron elektrisk aktivering av hjerneceller Epilepsi: tendens til gjentatte epileptiske anfall på grunn av en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen
4 Epilepsi Anfallene kan ha mange årsaker, men i mer enn halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Ca 0,5-1% av befolkningen har epilepsi Ca 10%: Ett epileptisk anfall i løpet av livet
5 Etiologi -Hjernesvulster -Hjerneinfarkter -Cerebral degenerasjon -Malformasjoner -Utviklingsdefekter i fosterlivet og fødselsskader -Medfødte stoffskifte sykdommer -Intrakraniale infeksjoner -Hodeskader
6 Symptomatiske epileptiske anfall Ved akutte episoder: Elektrolyttforstyrrelse, Na, Ca, Mg, hypo/hyperglykemi, nyresvikt, infeksjon, hodeskade, hypertyroidisme, porfyri, cerebral anoxi (hjertestans, synkope), abstinenskramper, intox. Provoserte anfall, Ikke nødvendigvis epilepsi.
7 Epilepsi imitatorer Ungdom & unge voksne: -Synkope, konvulsive synkoper -Psykiske tilstander -Søvnforstyrrelser -Paroxysmale bevegelsesforstyrrelser Migrene Eldre: -TIA -TGA -Drop attack
8 Klinikk ANAMNESE! Komparentopplysninger Utløsende årsaker Utforming av anfallet Post-iktal fase Bakgrunn, familieanamnese, feberkramper
9 Anfallet, Aura Aura: Forhåndsvarsel. Avhengig av hvilken del av hjernen som er involvert. ILAE: Aura er EPA. Black-out, endring i respirasjon, tygging, smatting, deja-vu, vinking, tachykardi, stirring, svetting,visuelle forstyrrelser, talevansker, lyder, inkontinens etc. Aura styrker mistanken om at anfallet er epileptisk
10 Enkle partielle anfall, EPA Enkel: Bevissthet er ikke påvirket Partiell: Bare en del av cortex er påvirket Klinikken varierer i forhold til hvilken del av hjernen som er involvert. Ex: Occipitallapp: visuelle forstyrrelser, lys, blink. Motor cortex: Rytmiske bevegelser i ansikt, arm, ben. Temporallapp: Lukthallusinasjoner, Angst, Deja-vu, autonome fenomener, epigastrie-ubehag
11 Komplekse partielle anfall KPA Komplekst: Endret bevissthet Vanligste type hos voksne epileptikere Pasienten virker våken, men gir ingen kontakt. Stirrer, automatismer, ikke-målrettet oppførsel. Vanligvis varighet < 3 min Post-iktal fase: somnolens, konfusjon, hodepine. Amnesi Kan være vanskelig å skille fra ikke-epileptiske anfall
12 Generaliserte anfall Starter i hele cortex samtidig. Primær GTK: Mistet bevissthet, stivning av muskulatur, cyanose. Etter 1 min: Kramper i ekstremitetene i 1-2 min. Tungebitt, fråde, vannavgang. Post-iktal fase. * Absencer: Barn. Stirrende blikk 5-10 sek. Mange om dagen.* Klonisk: vedvarende muskelkontraksjoner Myoklonisk: muskel kontraksjon, vanligvis i arm. Ikke endret bevissthet. Tonisk: Vedvarende muskelstivhet, endret bevissthet og fall. Atonisk. Tap av muskelkontroll, kollaps, fall. Status Epileptikus *: ikke spesifikk, kan også forekomme ved ikke-epileptiske kramper
13 Semiologi Den kliniske utformingen av et epileptisk anfall preges av hvilke hjerneområder som affiseres. Frontallappsanfall Parietallappsanfall Temporallappsanfall Occipitallappsanfall
14 Frontallappsanfall Under søvn, kort varighet Anfallsserier. Motoriske og verbale symptomer er vanlige. Er fokus lokalisert nær sentralfuren kan man se fokale rykninger med og uten "vandring" (Jacksonian march). Bisarre anfallsutforminger med voldsomme motoriske automatismer (seksuelle hoftebevegelser, syklende bevegelser med bena), ofte ledsaget av grynting, snøfting ol,kan forekomme.
15 Parietallappsanfall/Occipitallappsanfall Parietallapp: Fokal nummenhet, smerter, bevegelsestrang i en kroppsdel, følelse av at en kroppsdel mangler, vertigo, eller kvalme. Anfall i dominante parietallapp kan gi språkforstyrrelser. Occipitallapp: Domineres av forskjellige typer synsforstyrrelser eller bevegelser i øye eller øyelokk.
16 Temporallappsanfall Vanligste av de fokale epilepsiene Debut ofte i voksen alder fokale anfall (ofte med ubehag i epigastriet) med eller uten bevissthetspåvirkning, evt sekundær generaliserte anfall (GTK). Varighet: Fra sekunder opptil et par minutter Anfall med bevissthetspåvirkning kjennetegnes av: Pasienten stopper opp, blir uttrykksløs og stirrende i blikket, evt med dilaterte pupiller Smatting, tygging, svelging Manuelle automatismer (gjentatte formålsløse bevegelser), evt ensidig dyston stilling av ekstremiteter Ofte postiktal forvirring Amnesi for anfallet Anfallet kan evt utvikle seg til GTK
17 Postiktale fenomener Somnolens Konfusjon Forbigående afasi Amaurosis Hemianopsi Sensibilitetstap Psykose Aggresjon
18 Postiktale fenomener forts. Postiktal parese, Todds parese. Forbigående nevrologiske utfall, lammelse Varighet timer og dager Vanligvis moderat lammelse i affektert arm, ben, hånd etter fokal motorisk anfall. Årsak: Ukjent.
19 Utredning MR Anamnese: medisinsk bakgrunn, familieanamnese, medikamenter, alkohol, medikament-misbruk. Fysisk, nevrologisk undersøkelse CT caput for å utelukke tumor, blødning, infarkt Blodprøver, CK Prolaktin? Omdiskutert. Spinalpunksjon ved mistanke om infeksjon EEG, standard, søvn-deprivert MR caput, epilepsiserie. Poliklinisk.
20 EEG Nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet Tas så raskt som mulig. Under eller etter anfallet. Ved 1.gangs anfall: 23% epileptiforme abnormaliteter Søvn deprivert EEG øker sannsynlighet for å finne abnormaliteter. Normal EEG utelukker ikke epilepsi. Fokus kan sitte dypt som ikke blir registrert av skalpeelektrodene.
21 Ikke epilepsi Kramper ved hypoglykemi, leversvikt, elektrolyttforstyrrelser Alkohol utløste kramper, andre toksiske forhold Feberkramper PNES Konvulsive synkoper Hyperventilasjonsanfall
22 Epilepsi vs konvulsiv synkope Synkope Epileptisk anfall Trigger Ofte (stående, varme, angst) Sjelden Forutgående symptomer Kvalme, tåkesyn, ubehag mage, varmefølelse, hodepine Aura Kroppsstilling Stående, sittende. Sjelden i liggende Alle stillinger Fall Siger sammen Raskt, tonisk Hudfarge Blek Cyanose Øyedeviasjon Evt oppover, lateralt Vedvarende lateraldeviasjon etc Kramper Få sek, arytmisk, multifokalt eller generalisert Rytmisk, generalisert, min varighet Inkontinens Vanlig Vanlig Tungebitt Uvanlig, evt tungetupp Vanlig, siden av tungen Varighet 3-30 sek Opptil 5 min GTK Postiktal fase Somnolens hodepine Konfusjon, somnolens hodepine
23 Behandling Behandling av enkeltanfall Generell rådgivning, spesielt om anfallsutløsende forhold Forebyggende medikamentell behandling Behandling ved status epilepticus Kirurgisk behandling ved intraktabel fokal epilepsi Psykologisk/psykiatrisk behandling
24 Behandling Vanligvis ikke indisert ved førstegangsanfall med mindre det er stor sannsynlighet for nye anfall: Tumor, utslag på EEG etc Ved to uprovoserte anfall er risiko ca 60-70% for nytt anfall de neste år. Streber etter monoterapi Opptrapping til anfallsfrihet, evt til bivirkninger eller til adekvat serumkonsentrasjon. Kontroll serumspeil 1-2 uker etter antatt vedlikeholdsdose. Ved ikke-adekvat effekt. Startes nytt preparat, trappes opp til terapeutisk dose, så starte nedtrapping av første preparat.
25 Hvilket medikament? Avhenger av type anfall: fokalt vs generalisert. Bivikningsprofil. Kjønn, alder Generaliserte anfall: Lamictal, Orfiril, Keppra Topimax Fokale anfall: Tegretol, Trileptal, Epinat, Keppra Regelmessig medikamentinntak viktig Aldri brå-seponere, kan provosere anfall og status epileptikus
26 Hvorfor svikter behandlingen? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende. Manglende complience Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner.
27 Kontrollopplegg Rutinekontroll 1-2 ganger i året hos fastlegen Kontroll serumspeil av medikament Kontrollhyppighet hos nevrolog vurderes individuelt. Kontroll av blodprøver minst en gang i året: Elektrolytter, leverprøver, nyreverdier, hematologiske prøver. Ved terapisvikt oftere. Complience, infeksjon, andre utløsende årsaker. Vurdere medikamentseponering etter 3-5 års anfallsfrihet
28 Førerkort Forskriftens krav, Helsedirektoratet Nov 2011 Kl. A, B, M, S eller T (gruppe 1): Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder. Kl. C1, C (gruppe 2) Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet, og medikamentell forebyggelse av anfall ikke ha vært i bruk eller ansett nødvendig, de siste 10 årene. Kravet om at det ikke skal være ansett nødvendig med medikamentell anfallsprofylakse, er nytt og innført ved tilpasning til EUs førerkortdirektiv. Kl. D1, D m.v. (gruppe 3) Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet etter fylte 18 år. Et anfall hos en 17 åring medfører f.eks. ti års karenstid, mens anfall hos en 18 åring diskvalifiserer livet ut.
29 Dispensasjon? Bygges på gode holdepunkter for lav anfallsrisiko Adekvat utredning og anamnese Gr 1: Avhengig av anfallstype, med føringen for minste observasjonstid Høyere førerkortklasser: Årlig anfallsrisiko <2% Krever attest fra nevrolog Ved medikamentseponering: Ikke kjøre under nedtrapping og i 6 mnd etter seponering Ved anfall under nedtrapping kan man få dispensasjon i gr 1 etter 3 mnd hvis behandlingen er gjenopptatt. Ikke dispensasjon ved gr 2 og 3. Ved fremprovoserte enkeltstående anfall: Kan gis dispensasjon i gr 1 etter kort tid. Gr 2 og 3: mulighet for dispensasjon etter 1 år. Anfall kun under søvn: kan få dispensasjon etter 1 år i gr 1. Ikke for gr 2,3. EPA: kan i sjeldne tilfeller få dispensasjon i gr 1.
30 Ikke dispensasjon Anfall med innledende aura (med tanke om at man da kan avbryte kjøring): Kan ikke stole på at anfall alltid vil opptre på samme måte. Samt oppmerksomhet kan ble endret ved aura. Anfall utløst av fotisk stimulering: ordinært anfall. Hyperventilering: Indikerer lav anfallsterskel. Normalt EEG Normal CT/MR caput Antiepileptisk behandling
31 Epilepsi og fysisk aktivitet Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbar anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile. Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall. Gjelder særlig personer i dårlig fysisk form og personer med symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptisk aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.
32 Dødelighet Dødeligheten hos personer med epilepsi er ca. 2-3 X dødeligheten i den generelle befolkningen. Skyldes i stor grad epilepsiens underliggende årsak (f.eks. svulst eller karsykdom). Størst dødelighet de første årene etter at diagnosen er stilt. Dødsårsaker: Kreft, hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom : 50% Ulykker : 5-18% Anfallsrelatert : 2-16% Status epileptikus : 1-10% SUDEP (Sudden unexpected death in epilepsy) : 7-17% Selvmord : 1-12%
33 Psykogene ikke-epileptiske kramper, PNES
34 Anfall av epilepsiliknende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Anfallene antas å være forårsaket av psykiske prosesser. Kun hos et lite mindretall vil man etter grundig gjennomgang ikke være i stand til å finne psykiske årsaker som kan forklare anfallene Karakteristisk for pasienter med slike anfall er deres vansker med å innse at stress eller emosjonelle faktorer kan være årsak til anfallene.
35 Forekomst 2 33 per Ca. 20 prosent av pasienter innlagt ved epilepsisentrene får PNES-diagnosen Unge kvinner. Det er ikke uvanlig at pasienter har en kombinasjon av både epileptiske og psykogene ikke-epileptiske anfall.
36 Hva forårsaker PNES? Mangelfull kunnskap om hvordan psykiske årsaker kan føre til epilepsilignende anfall. Samspillet mellom det kroppslige og det mentale er komplisert. Heterogen gruppe, og årsakene spenner over et vidt spekter. Ofte er det ikke en bestemt årsak, men flere forhold som spiller inn. Det kan henge sammen med personens måte å takle stress på, og det ha med belastninger over tid å gjøre. Samspill mellom ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan være av betydning.
37 Diagnostisering Utelukke mulige differensialdiagnoser. Video-overvåket EEG-registrering av pasientens typiske anfall (langtidsmonitorering), der en kan sammenholde anfallsutforming og EEG. Serum Prolaktin: økt ved epileptiske anfall, normal ved PNES
38 PNES vs Epilepsi
39 Behandling av PNES PNES skal behandles som en psykisk lidelse, vanligvis innen psykisk helsevern. Behandling rettes mot årsaken Terapeut og pasient sammen forsøke å finne ut om det er forhold i livet som kan forklare anfallene. Kognitiv terapi Zoloft Seponering gradvis av antiepileptika
40 Prognose Avhengig av den bakenforliggende årsaken. De fleste studier viser at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noen anfall 3-4 år etter at diagnosen er satt. Hos barn er diagnosen betydelig bedre. Prognosen er også bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt.
41 Takk for oppmerksomheten
42 Krampeanfall Nevrologisk avd SUS LIS Lena Kristin Enger
43 Epileptiske anfall Definisjon Etiologi Klinikk Anfallstyper Utredning Behandling Kontrollopplegg Førerkort Ikke-epileptiske anfall, PNES
44 Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron elektrisk aktivering av hjerneceller Epilepsi: tendens til gjentatte epileptiske anfall på grunn av en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen
45 Epilepsi Anfallene kan ha mange årsaker, men i mer enn halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Ca 0,5-1% av befolkningen har epilepsi Ca 10%: Ett epileptisk anfall i løpet av livet
46 Etiologi -Hjernesvulster -Hjerneinfarkter -Cerebral degenerasjon -Malformasjoner -Utviklingsdefekter i fosterlivet og fødselsskader -Medfødte stoffskifte sykdommer -Intrakraniale infeksjoner -Hodeskader
47 Symptomatiske epileptiske anfall Ved akutte episoder: Elektrolyttforstyrrelse, Na, Ca, Mg, hypo/hyperglykemi, nyresvikt, infeksjon, hodeskade, hypertyroidisme, porfyri, cerebral anoxi (hjertestans, synkope), abstinenskramper, intox. Provoserte anfall, Ikke nødvendigvis epilepsi, men økt risiko.
48 Epilepsi imitatorer Ungdom & unge voksne: -Synkope, konvulsive synkoper -Psykiske tilstander -Søvnforstyrrelser -Paroxysmale bevegelsesforstyrrelser Migrene Eldre: -TIA -TGA -Drop attack
49 Klinikk ANAMNESE! Komparentopplysninger Utløsende årsaker Utforming av anfallet Post-iktal fase Bakgrunn, familieanamnese, feberkramper
50 Anfallet, Aura Aura: Forhåndsvarsel. Avhengig av hvilken del av hjernen som er involvert. ILAE: Aura er EPA. Black-out, endring i respirasjon, tygging, smatting, deja-vu, vinking, tachykardi, stirring, svetting,visuelle forstyrrelser, talevansker, lyder, inkontinens etc. Aura styrker mistanken om at anfallet er epileptisk
51 Enkle partielle anfall, EPA Enkel: Bevissthet er ikke påvirket Partiell: Bare en del av cortex er påvirket Klinikken varierer i forhold til hvilken del av hjernen som er involvert. Ex: Occipitallapp: visuelle forstyrrelser, lys, blink. Motor cortex: Rytmiske bevegelser i ansikt, arm, ben. Temporallapp: Lukthallusinasjoner, Angst, Deja-vu, autonome fenomener, epigastrie-ubehag
52 Komplekse partielle anfall KPA Komplekst: Endret bevissthet Vanligste type hos voksne epileptikere Pasienten virker våken, men gir ingen kontakt. Stirrer, automatismer, ikke-målrettet oppførsel. Vanligvis varighet < 3 min Post-iktal fase: somnolens, konfusjon, hodepine. Amnesi Kan være vanskelig å skille fra ikke-epileptiske anfall
53 Generaliserte anfall Starter i hele cortex samtidig. Primær GTK: Mistet bevissthet, stivning av muskulatur, cyanose. Etter 1 min: Kramper i ekstremitetene i 1-2 min. Tungebitt, fråde, vannavgang. Post-iktal fase. * Absencer: Barn. Stirrende blikk 5-10 sek. Mange om dagen.* Klonisk: vedvarende muskelkontraksjoner Myoklonisk: muskel kontraksjon, vanligvis i arm. Ikke endret bevissthet. Tonisk: Vedvarende muskelstivhet, endret bevissthet og fall. Atonisk. Tap av muskelkontroll, kollaps, fall. Status Epileptikus *: ikke spesifikk, kan også forekomme ved ikke-epileptiske kramper
54 Semiologi Den kliniske utformingen av et epileptisk anfall preges av hvilke hjerneområder som affiseres. Frontallappsanfall Parietallappsanfall Temporallappsanfall Occipitallappsanfall
55 Frontallappsanfall Under søvn, kort varighet Anfallsserier. Motoriske og verbale symptomer er vanlige. Er fokus lokalisert nær sentralfuren kan man se fokale rykninger med og uten "vandring" (Jacksonian march). Bisarre anfallsutforminger med voldsomme motoriske automatismer (seksuelle hoftebevegelser, syklende bevegelser med bena), ofte ledsaget av grynting, snøfting ol,kan forekomme.
56 Parietallappsanfall/Occipitallappsanfall Parietallapp: Fokal nummenhet, smerter, bevegelsestrang i en kroppsdel, følelse av at en kroppsdel mangler, vertigo, eller kvalme. Anfall i dominante parietallapp kan gi språkforstyrrelser. Occipitallapp: Domineres av forskjellige typer synsforstyrrelser eller bevegelser i øye eller øyelokk.
57 Temporallappsanfall Vanligste av de fokale epilepsiene Debut ofte i voksen alder fokale anfall (ofte med ubehag i epigastriet) med eller uten bevissthetspåvirkning, evt sekundær generaliserte anfall (GTK). Varighet: Fra sekunder opptil et par minutter Anfall med bevissthetspåvirkning kjennetegnes av: Pasienten stopper opp, blir uttrykksløs og stirrende i blikket, evt med dilaterte pupiller Smatting, tygging, svelging Manuelle automatismer (gjentatte formålsløse bevegelser), evt ensidig dyston stilling av ekstremiteter Ofte postiktal forvirring Amnesi for anfallet Anfallet kan evt utvikle seg til GTK
58 Postiktale fenomener Somnolens Konfusjon Forbigående afasi Amaurosis Hemianopsi Sensibilitetstap Psykose Aggresjon
59 Postiktale fenomener forts. Postiktal parese, Todds parese. Forbigående nevrologiske utfall, lammelse Varighet timer og dager Vanligvis moderat lammelse i affektert arm, ben, hånd etter fokal motorisk anfall. Årsak: Ukjent.
60 Utredning Anamnese: medisinsk bakgrunn, familieanamnese, medikamenter, alkohol, medikament-misbruk. Fysisk, nevrologisk undersøkelse CT caput for å utelukke tumor, blødning, infarkt Blodprøver, CK Prolaktin? Omdiskutert. Spinalpunksjon ved mistanke om infeksjon EEG, standard, søvn-deprivert Poliklinisk MR
61 EEG Nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet Tas så raskt som mulig. Under eller etter anfallet. Ved 1.gangs anfall: 23% epileptiforme abnormaliteter Søvn deprivert EEG øker sannsynlighet for å finne abnormaliteter. Normal EEG utelukker ikke epilepsi. Fokus kan sitte dypt som ikke blir registrert av skalpeelektrodene.
62 Ikke epilepsi Kramper ved hypoglykemi, leversvikt, elektrolyttforstyrrelser Alkohol utløste kramper, andre toksiske forhold Feberkramper PNES Konvulsive synkoper Hyperventilasjonsanfall
63 Behandling Behandling av enkeltanfall Generell rådgivning, spesielt om anfallsutløsende forhold Forebyggende medikamentell behandling Behandling ved status epilepticus Kirurgisk behandling ved intraktabel fokal epilepsi Psykologisk/psykiatrisk behandling
64 Behandling Vanligvis ikke indisert ved førstegangsanfall med mindre det er stor sannsynlighet for nye anfall: Tumor, utslag på EEG etc Ved to uprovoserte anfall er risiko ca 60-70% for nytt anfall de neste år. Streber etter monoterapi Opptrapping til anfallsfrihet, evt til bivirkninger eller til adekvat serumkonsentrasjon. Kontroll serumspeil 1-2 uker etter antatt vedlikeholdsdose. Ved ikke-adekvat effekt. Startes nytt preparat, trappes opp til terapeutisk dose, så starte nedtrapping av første preparat.
65 Hvilket medikament? Avhenger av type anfall: fokalt vs generalisert. Bivikningsprofil. Kjønn, alder Generaliserte anfall: Lamictal, Orfiril, Keppra Topimax Fokale anfall: Tegretol, Trileptal, Epinat, Keppra Regelmessig medikamentinntak viktig Aldri brå-seponere, kan provosere anfall og status epileptikus
66 Hvorfor svikter behandlingen? Feil diagnose. Feil klassifisering av anfall og dermed feil medikament. Ufullstendig informasjon til pasient og pårørende. Manglende etterlevelse Feil legemiddel For liten dose For mye medisiner! Legemiddelinteraksjoner - uheldig samvirkning av ulike medisiner Tilgrunnliggende sykdomsprosess som forverres Terapiresistens - en mindre andel har anfall som knapt lar seg påvirke av medisiner.
67 Kontrollopplegg Rutinekontroll 1-2 ganger i året. Kontroll serumspeil av medikament Kontroll av blodprøver minst en gang i året: Elektrolytter, leverprøver, nyreverdier, hematologiske prøver. Ved terapisvikt oftere. Complience, infeksjon, andre utløsende årsaker. Vurdere medikamentseponering etter 3-5 års anfallsfrihet
68 Førerkort Gruppe 1: Person- eller varebil < 3,5 tonn Pasienter med epilepsi kan kjøre etter ett års anfallsfrihet, men under forutsetning av «løpende vurdering» i fem år. Pasienter med ett enkelt uprovosert epileptisk anfall kan kjøre etter seks måneders anfallsfrihet Pasienter med ett provosert anfall der det er liten sannsynlighet for at de utløsende faktorene gjentar seg, kan kjøre uten begrensning etter vurdering og uttalelse fra nevrolog Pasienter med kun anfall under søvn eller med kun enkle partielle anfall (uten tap av bevissthet) kan kjøre dersom anfallssemiologien har holdt seg uforandret i ett år Ved seponering av antiepileptiske medikamenter skal pasienten rådes til ikke å kjøre under selve seponeringen og i de første seks månedene etter seponeringen Etter epilepsikirurgi kan bilkjøring tillates etter ett års anfallsfrihet Gruppe 2: Store kjøretøy og buss > 3,5 tonn og kjøretøy med ni eller flere seter Pasienter som har hatt ett provosert epileptisk anfall og der det er liten sannsynlighet for at de utløsende faktorene gjentar seg, kan kjøre etter individuell vurdering av nevrolog Pasienter med ett enkeltstående uprovosert anfall kan kjøre etter fem års anfallsfrihet og vurdering av nevrolog For pasienter med epilepsi kreves ti års anfallsfrihet etter avsluttet medisinering Ved intracerebrale strukturelle forandringer (AVM, i.c. blødning) kan kjøring tillates kun dersom nevrolog vurderer risikoen for anfall til å være < 2 % per år, selv om det ikke har forekommet anfall. Den samme risikovurderingen gjelder for bevissthetstap av andre årsaker enn epilepsi eller når årsaken er ukjent
69 Hva har endret seg? 1) Lette førerkortklasser (A, A1, B, B1, BE, M, S, og T): Nytt i veiledningen er at førere med en etablert epilepsidiagnose skal være under vurdering i minst fem år etter anfall før førerkort kan utstedes med vanlig varighet, og at regelen om ett års anfallsfrihet ved nyoppstått epilepsi er absolutt og ikke kan gis dispensasjon for. 2) Lastebil (C1, C): Forskriftens krav om ti år uten epileptiske anfall er uendret, men det er nytt at legemidler mot epilepsi ikke skal ha vært benyttet i denne perioden. 3) Persontransport (D1 og D): Som før skal søker med epilepsi ikke ha hatt anfall etter fylte 18 år, ellers er reglene de samme som for C-klasser. Ved andre anfallsvise hjernefunksjonsforstyrrelser og episodiske bevissthetstap gjelder det samme, selv om EU-direktivet her krever at risiko for nye anfall skal være under 2 % per år.
70 Leveregler EPILEPSI OG FYSISK AKTIVITET Mange personer med epilepsi, særlig de med vanskelig kontrollerbar anfall, deltar lite i fysisk aktivitet og er i dårlig fysisk form. De fleste tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Anfall opptrer sjelden under fysisk aktivitet, langt oftere under hvile. Fysisk aktivitet virker normaliserende på EEG hos de fleste. Regelmessig fysisk trening kan hos 30-40% ha en moderat anfallsforebyggende effekt. Hos ca. 10% kan intens fysisk aktivitet fremprovosere anfall. Gjelder særlig personer i dårlig fysisk form og personer med symptomatisk epilepsi, d.v.s. en bakenforliggende hjernelesjon/sykdom/skade. Epileptisk aktivitet i EEG kan hos disse øke under fysisk aktivitet.
71 Dødelighet Dødeligheten hos personer med epilepsi er ca. 2-3 X dødeligheten i den generelle befolkningen. Skyldes i stor grad epilepsiens underliggende årsak (f.eks. svulst eller karsykdom). Størst dødelighet de første årene etter at diagnosen er stilt. Dødsårsaker: Kreft, hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom : 50% Ulykker : 5-18% Anfallsrelatert : 2-16% Status epileptikus : 1-10% SUDEP (Sudden unexpected death in epilepsy) : 7-17% Selvmord : 1-12%
72 Psykogene ikke-epileptiske kramper, PNES
73 Anfall av epilepsiliknende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Anfallene antas å være forårsaket av psykiske prosesser. Kun hos et lite mindretall vil man etter grundig gjennomgang ikke være i stand til å finne psykiske årsaker som kan forklare anfallene Karakteristisk for pasienter med slike anfall er deres vansker med å innse at stress eller emosjonelle faktorer kan være årsak til anfallene.
74 Forekomst 2 33 per Ca. 20 prosent av pasienter innlagt ved epilepsisentrene får PNESdiagnosen Unge kvinner. Det er ikke uvanlig at pasienter har en kombinasjon av både epileptiske og psykogene ikke-epileptiske anfall.
75 Hva forårsaker PNES? Mangelfull kunnskap om hvordan psykiske årsaker kan føre til epilepsilignende anfall. Samspillet mellom det kroppslige og det mentale er komplisert. Heterogen gruppe, og årsakene spenner over et vidt spekter. Ofte er det ikke en bestemt årsak, men flere forhold som spiller inn. Det kan henge sammen med personens måte å takle stress på, og det ha med belastninger over tid å gjøre. Samspill mellom ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan være av betydning for om en person utvikler psykogene anfall.
76 Diagnostisering Utelukke mulige differensialdiagnoser. Video-overvåket EEG-registrering av pasientens typiske anfall (langtidsmonitorering), der en kan sammenholde anfallsutforming og EEG. Serum Prolaktin: økt ved epileptiske anfall, normal ved PNES
77 PNES vs Epilepsi PNES Epilepsi Gradvis anfallsstart Vanlig Sjelden Anfall som under forløpet varierer i intensitet Vanlig Sjelden Kopulerende hoftebevegelser og opistotonus Av og til Sjelden Hodebevegelser fra side til side Vanlig Sjelden Motstand mot passive bevegelser i ekstremiteter eller Vanlig Sjelden øyelokk Gråt under anfall Av og til Sjelden Lukkede øyne Veldig vanlig Sjelden Cyanose Sjelden Vanlig Anfall som varer > 2 minutter Vanlig Sjelden Rask oppvåkning etter anfall Vanlig Sjelden Anfall fra søvn Svært sjelden Vanlig
78 Behandling av PNES PNES skal behandles som en psykisk lidelse, vanligvis innen psykisk helsevern. Behandling rettes mot årsaken Terapeut og pasient sammen forsøke å finne ut om det er forhold i livet som kan forklare anfallene. Kognitiv terapi Zoloft Seponering gradvis av antiepileptika
79 Prognose Avhengig av den bakenforliggende årsaken. De fleste studier viser at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noen anfall 3-4 år etter at diagnosen er satt. Hos barn er diagnosen betydelig bedre. Prognosen er også bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt.
80
81
82
Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerEpilepsi og førerkort
J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerNektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970
Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk
DetaljerEpilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerEpilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no
Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi
DetaljerAnfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE
Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken
DetaljerHvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerSvar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften
Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerHva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien
Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerKlassifikasjon av epileptiske anfall
Klassifikasjon av epileptiske anfall Hrisimir Kostov Avdeling for kompleks epilepsi, SSE-Sandvika Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS Diagnostisering og klassifisering av epilepsi hos pasienter med psykisk
DetaljerEpilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
DetaljerSPECT («single photon emission computerized tomography») 85
Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?
DetaljerAvdelingsdirektør Bente Moe,
Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall. - PNES: Like alvorlig som andre anfall
Q Psykogene, ikke-epileptiske anfall - PNES: Like alvorlig som andre anfall HVOR VANLIG ER PNES? FORORD: Psykogene, ikke-epileptiske anfall, kan ligne på alle typer epileptiske anfall fra fjernheter til
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerEpilepsi hos barn Utredning og behandling
Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner
DetaljerEpilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om
J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,
DetaljerEpilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)
Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerEpilepsi hjå eldre. Semantikk, klinikk og behandling. Ger-IT 21. Februar 2017 Katinka Nordheim Alme LIS i geriatri ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Epilepsi hjå eldre Semantikk, klinikk og behandling Ger-IT 21. Februar 2017 Katinka Nordheim Alme LIS i geriatri ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 1 2 Frailty Alkohol Legemidler Osteoporose EPILEPSI Falltendens
DetaljerEpileptiske anfall og epilepsisyndromer
C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerSynkopeutredning Flymedisinmøte
Synkopeutredning Flymedisinmøte Torkel Steen Overlege dr. med. Pacemakerenheten, OUS Ullevål På menyen Klassifikasjon og årsaker Litt diff-diagnostikk Vanlig utredning Litt om prognose 1 Nye ESC/EHRA-guidelines
DetaljerHodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
DetaljerKasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering
Kasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering 26.10.2017 Overlege Ellen Molteberg Seksjonsleder Seksjon for voksenepilepsi SSE- Spesialsykehuset for epilepsi Kasuistikk Mats, f. 1986 Normalt svangerskap,
DetaljerHøringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerHodepine hos barn og ungdom
Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.
DetaljerV Epilepsi og svømming
V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerObligatorisk kurs i nevropsykiatri
Obligatorisk kurs i nevropsykiatri Oslo, 14.11.17 Astrid Gjerdrum Hornslien Psykiater ved Lovisenberg LiS ved nevrologisk avdeling, Ullevål PhD i cerebrovaskulære sykdommer Kasuistikk Ung kvinne i slutten
DetaljerBehandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015
Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt
DetaljerHva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien
Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15 Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerKramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK
Kramper hos barn Emnekurs barnehelse 28.09.16 Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Vanlig årsak til innleggelse eller henvisning til poliklinikken Kramper er ikke nødvendigvis lik epilepsi Viktig med god
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerPsychogenic Non- Epileptic Seizures
Psychogenic Non- Epileptic Seizures Antonia Villagran Oliver Henning Avdeling for kompleks epilepsi - SSE antonia.villagran@ous-hf.no Stor fallhøyde for pasient og kliniker Avdeling for komplisert epilepsi
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerHøringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav
Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerFØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014
Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse
DetaljerEPILEPSI EPILEPSI. Etterutdanningsuka for sykepleiere, OUS 23/ Gro Anita Gauslå Overlege, barneavdeling for nevrofag OUS, Ullevål
EPILEPSI EPILEPSI Etterutdanningsuka for sykepleiere, OUS 23/10-18 Gro Anita Gauslå Overlege, barneavdeling for nevrofag OUS, Ullevål Disposisjon Intro Ny ILAE klassifikasjon 3 kasus Behandling - overordnet
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)
26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerEpilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
DetaljerKirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE
Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.
DetaljerNEURONAL CEROID LIPOFUSCINOSIS (NCL)
NEURONAL CEROID LIPOFUSCINOSIS (NCL) Page 1 of 8 Alle felt må fylles ut. Dersom informasjon ikke er tilgjengelig, sett u (utilgjengelig) Kode nr. Dato for utfylling I. Klinisk undersøkelse 1. SPRÅK (uttale)
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I Epilepsi og utviklingshemming - En ikke uvanlig kombinasjon ANFALL FORORD: Ved utviklingshemning er epilepsi den vanligste tilleggsdiagnosen. Blant voksne mennesker med utviklingshemning har omtrent
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G Epilepsi og fysisk aktivitet - Vær aktiv på ditt vis HVA ER EPILEPSI FORORD: Norsk Epilepsiforbund ønsker at alle med epilepsi kan leve et så normalt liv som mulig, ut i fra sine forutsetninger. Dette
Detaljer