Naturbasert bygdeutvikling regionale natur- og kulturparkar
|
|
- Benjamin Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) 511 Naturbasert bygdeutvikling regionale natur- og kulturparkar Håkon Johs. Skarstad / haakon.skarstad@planteforsk.no Planteforsk Løken forskingsstasjon Bakgrunn Landbruket sin rolle som matprodusent er over tid redusert, ikkje minst i distrikta. Internasjonale handelsavtalar, grensehandel og nasjonale krav om meir effektiv produksjon har ført til lågare råvareprisar, pessimisme og avvikling. I tillegg til mat og fiber gjev landbruket samfunnet ein rekke fellesverdiar som nasjonal matvareberedskap, miljøgode (kulturlandskap, landskapsvern, biodiversitet, rekreasjon) kulturminne og levedyktige bygder. Desse verdiane blir i aukande grad definert under omgrepet multifunksjonelt landbruk (Prestegard 2003). Ofte er det dei minst rasjonelle produksjonsområda som har høgast multifunksjonalitet. Verdiar som biologisk mangfald, kulturmiljø og sosiokulturelle* kvalitetar i jordbrukslandskapet er etterspurt i samfunnet, men fellesverdiane som matproduksjonen skaper, blir i liten grad reflekterte gjennom prisen på matvarene. Fellesverdiane blir mest effektivt finansiert kollektivt (Hasund 2002). Naturen i Norge er av dei mest varierte i Europa. Menneskeleg ressursutnytting som ulik slått, husdyrbeiting, steinrydding, tømmerhogst og samling av husdyrfôr mv, har gjeve viktige biotopar i kulturlandskapet. Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årleg blir det lagt ned omlag 3000 bruk i Norge. Dette får store konsekvensar for verdiane i kulturlandskapet. Skal ein debattere verdiane i kulturlandskapet, må det tenkast heilskapleg (Bryn 2004). Fellesverdiar i kulturlandskapet prøver samfunnet å ta vare på gjennom ulike tilskott til landbruket. I Norge har det derimot vore liten fokus på at marknaden kan vera viljug til å betale ekstra for merkevarer som tar vare på naturen og kulturen. Etablering og drift av dei regionale natur- og kulturparkane i * Sosiokulturelle kvalitetar omfattar rekreasjon, landskapsbilete, identitetstilknyting til landskapet, religiøsitet knytt til naturen mv.
2 512 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) Europa byggjer nettopp på dette prinsippet, og det er denne tenkinga vi i denne artikkelen skal fokusere på. Valdres - Stølsriket Valdres har gjennom prosjektet Valdres - Stølsriket lagt opp ein strategi for landbruk- og reiselivssatsinga i regionen. Strategien byggjer på at regionen framover skal satse på eit landbruk og reiseliv som ikkje skal konkurrere på pris, men på kvalitet og spesialitetar, identitet og særpreg, og gjennom det oppnå høgare pris på produkta (Tuv 2003). Til å utgreie prosjektet har det vore nedsett ti faggrupper: Tradisjonell produksjon, integrert landbruk, kjøtforedling, mjølkeforedling, reiseliv, varehandel, skog og utmark, kulturlandskap kultur og merkevarebygging. Alle gruppene la fram sine utgreiingar føre jul. Utgreiingane ligg til grunn for gjennomføring av eit regionalt bygdeutviklingsprosjekt for Valdres. I tillegg til å utgreie retningsliner for integrert landbruk, fekk Planteforsk Løken i samarbeid fylkeskonservatoren i Oppland ansvaret for å utgreie kulturlandskapssatsinga i regionen. Under kulturlandskapsarbeidet kom det fram at tenkinga som Valdres Stølsriket byggjer på, er nokså lik opplegget og tenkinga som ligg til grunn for dei regionale natur- og kulturparkane i Europa. Difor vart det hausten 2004, i regi av fylkeskonservatoren i Oppland, gjennomført ein studietur til Rhône-Alpes i Frankrike, med støtte frå Interreg IIIc, fjellregionen. I tillegg til 15 deltakarar frå ulike fagmiljø i Valdres, deltok representantar frå Landbruks- og matdepartementet, Riksantikvaren, Oppland fylke og Planteforsk. Rhône-Alpes Rhône-Alpes er den nest største regionen (fylket) i Frankrike i areal, med 5,5 millionar innbyggjarar. Fylket er delt i åtte distrikt som igjen er delt inn i mange kommunar (Frankrike har kommunar). 50% av pengane i fylket kjem frå staten. I heile Frankrike er 44 parkar og nye er under planlegging. I Rhône- Alpes er det seks regionale natur- og kulturparkar som til saman dekkjer 15 % av arealet i fylket. Planlegginga av parkane starta i 1965, og den første parken, Vercors-parken, vart etablert i Det er tre fjellområde i Rhône-Alpes. Det er etablert ein politikk for desse områda. Det blir gjeve pengar til spesielle fjellprosjekt, til sikring av landbruk, stølsdrift og fjellutvikling generelt, mellom anna til rassikring. Det blir også arbeidd med ein plan for å etablere eit fjellinstitutt som kan gjennomføre FoU-arbeid i fjellområda.
3 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) 513 Natur- og kulturpark Ein natur- og kulturpark er noko heilt anna enn ein nasjonalpark. I nasjonalparkane bur det ikkje folk og her avgjer staten alt. I dei regionale natur- og kulturparkane bur det folk, og her er det bygdefolket sjølv som styrer. Ein natur- og kulturpark er ein bygdeutviklingsregion med lokal styring, som ved å ivareta og nytte naturen, miljøet og kulturen i regionen skaper næringsutvikling i landbruk, reiseliv og tilknytta næringar (Skarstad 2004). I starten var det byfolk som tok initiativ til parkane for å sikre natur- og kulturverdiane her på grunn av sterk turisme. I dag er det bygdefolket, kommunane, distrikta og ikkje minst bøndene som er initiativtakarar til å oppretta nye parkar. Det er etablert ein politikk og praksis som har ført til at nedgang i folketalet i parkområda no er snudd til vekst. Det er etablert eit langsiktig politisk rammeverk som sikrar kontinuitet og langsiktigheit, sjølv om politikken endrar seg under vegs. Til grunn for arbeidet i parkane blir det utarbeidd eit charter som viser innhald og retning på arbeidet, kva som skal skje dei neste ti åra. Charteret har strenge reglar som er godtatt av folket i parken, av kommunane, distriktet, fylket og staten. Når ti-årsperioden er over blir eit nytt charter utarbeidd. Det å etablere ein park er eit langsiktig arbeide. Det tar gjerne tre til fem år før ein ny park er ein realitet, for det er viktig at alle får koma til ordet. Parkoppgåvene kan inndelast i tre hovudområde etter ressursbruk. 1/3 av kostnadene går til å ta vare på naturen, 1/3 til økonomiske aktivitetar/næringsutvikling og 1/3 til opplæring, undervisning og rådgjeving. Natur- og kulturparkane har eigen logo det er stilt kvalitetskrav til, og som næringslivet må oppfylle for å kunne bruke. At merkekravet blir etterlevd, blir kontrollert av eksterne kontrollørar. Å vera med i natur- og kulturparken er frivillig. Dei som meiner dei er mest tente med å stå utanfor, kan gjera det. Vercors-parken Vercors er den eldste parken i Frankrike og ligg i fjellområdet sør for Grenoble. I parken bur det personar i 62 kommunar. I parken var det tidlegare nedgang i folketalet, men i kommunen vi var hadde til dømes folketalet no auka frå 1500 til 2500 på 15 år. Største problemet i dag er at byfolk med ein annan tenkjemåte ynskjer busette seg her, og at innflyttinga kan føre til for stor aktivitet slik at området endrar karakter. Parken har 35 tilsette og parken er ein nøytral organisasjon der fylket finansierer 60% av kostnaden, distrikt i fylket 30%, nærliggjande byar 2,2% og kommunane i parken 7,8%. Parken har eit årsbudsjett på om lag 25 Mkr.
4 514 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) Viktige mål for arbeidet i parken er: at det skal aldri brukast tvang å oppnå høgare pris på matvarene ved å ta vare på miljøet. å foredle mjølk og kjøt på gardane og selja produkta direkte til forbrukaren. (Det er viktig at kunden opplever produksjonsmiljøet for å vera villig til å betale høgare pris. Dessutan skaper ein gard med 100 kyr med ysting og gardsutsal 6 årsverk, og sal til kooperasjonen om lag eitt årsverk). å arbeide for ryddige gardstun, betre arkitektur og meir bruk av trevirke å innføra utrydda dyreartar som fjellgeit og gribb å redusere energibruk og bruka meir bioenergi å drive merkevarebygging å stille kvalitetskrav til turismen og utvikle vertsskapsrolla både på gardsbruk og elles ikkje å få fleire turistar til området med oppnå større inntekter pr turist opplæring av bønder, turistar og innflyttarar, og få tenkinga inn i skulen og i bygda generelt I parken er bøndene no dei største drivkreftene. Bøndene har organisert seg i selskapet APAP som gjennomfører tiltak og tar ansvar for det som skal skje i samarbeid med dei parktilsette. Målet for arbeidet er å ta vare på og utvikle eit miljøvenleg landbruk, og satse på kvalitet i alle ledd av produksjonen. APAP har 500 heiltidsbønder som medlemar, dvs 40% av bøndene i parken. I tillegg er 600 deltidsbønder med, men dei har ikkje stemmerett. APAP har åtte fast tilsette + vikarar. APAP opplyste at gardbrukarane i parken er mindre pessimistiske enn bøndene elles i Frankrike. Dei opplyste og at dei ofte var ueinige med og hadde eit anna syn enn dei store landbruksorganisasjonane og den tradisjonelle rådgjevingstenesta. I Vercorsparken er det overnattingssenger. Parken er tilslutta det europeiske charteret for berekraftig turisme som gjev rett til å bruke eit EU-godkjend varemerke. Idegrunnlaget kom frå Rio-konferansen. For å få slik EUgodkjenning må det lagast tilstandsrapport og utarbeidast strategiar for reiselivsutvikling som endar opp i ein 5-årig handlingsplan. I parkområdet er det ingen kjedehotell. Det er sterk fokus på å auke kvaliteten på turisttilbodet i staden for å auke volumet. Det blir likevel arbeidd for å få fleire små overnattingsstader, særleg innan gardsturisme, fordi det er behov for fleire småbedrifter som gjev turisten betre personleg kontakt. Reiselivet er ikkje så godt organisert som landbruket ved at dei har ikkje ein tilsvarande organisasjon som APAP.
5 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) 515 Chartreuse-parken Parken var etablert i 1995 og organisert som Vercours-parken. Gardane her er mindre og brattare, og her er skogbruket mykje viktigare. Parken sine hovudarbeidsområde er: å oppnå meirverdi av produksjonen agroturisme landskapspleie verne natur, vatn og miljø generasjonsskifte på gardsbruk estetikk på gardsbruka bruke meir trevirke i driftsbygningane I parken blir det produsert om lag 17 millionar liter mjølk, og meir enn 75% av produksjonen blir foredla utanfor parken. Vi vitja her eit meierikooperativ som 20 produsentar hadde gått saman om å byggja. Meieriet foredla omlag 2,5 mill liter mjølk i året. Dei laga tre ostetypar. Det er krav om at mjølka blir henta kvar dag og produsert på lokale dyrerasar. På grunn av nyinvesteringane hadde dei førebels berre oppnådd litt høgare mjølkepris, om lag 20 øre pr. liter. Meieriet er dessutan ei viktig turistbedrift, med ei turistvenleg innreiing der ein kan sjå ned i lokala der osten blir produsert. 70% av arealet i parken er skog, vesentleg barskog. Skogen har mykje kvist og står i svært vanskeleg terreng. Det blir hogge om lag m 3 i året. 60% av skogen blir foredla i parken på 15 sagbruk med i alt 210 årsverk. Prisen på skogsvirke er fallande på grunn av konkurranse frå utlandet. Prisen på skurtømmer er om lag kr 600 pr m 3. Flatehogst er ikkje lov. Den største nytten reiselivet har av parken er større besøk. Stor prisauke på turistprodukta hadde dei ikkje oppnådd, mellom anna fordi dette er eit turistmål for barnefamiliar med låg kjøpekraft. Turistbedrifter som er med i merkeordninga for parken må selja produkt frå lokale produsentar, noko som førte til meir bruk av lokale råvarer. Regionale natur- og kulturparkar i Norge Etter initiativ frå Region Valdres og fylkeskonservatoren i Oppland vart det i november 2004, halde eit seminar i Landbruks- og matdepartementet, med foredrag av Pierre Falk, sjef for dei regionale natur- og kulturparkane i Rhône-Alpes. Forutan Landbruks- og matdepartementet, deltok representantar frå Miljøverndepartementet, Kommunal- og reigonaldepartementet, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Planteforsk. Signala frå dei ulike departement og direktorat til tenkinga og opplegget for dei regionale naturog kulturparkane i Frankrike var positive. Seinare er det gjeve uttale frå miljøvernministeren som peiker i same retning. (Hareide 2004).
6 516 H. J. Skarstad / Grønn kunnskap 9 (2) Referanser: Bryn, Anders, Verdiar i kulturlandskapet. Artikkel i Bondebladet nr 28/29. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Hareide, Knut. A Dok. 15 spm.221 ( ) frå Torstein Rudihagen 18.11, med svar frå Knut Arild Hareide Hasund, Knut P Indikatorbaserad miljöstöd för jordbrukslandskapets kollektiva nyttigheter. Kommittédirektiv, Utvärdering av Miljö ock landsbygdprogrammet efter halva programperioden, Dir 2002:109. Prestegard, Sjur S Multifunksjonelt landbruk, virkemiddelutforming og WTO. Plantemøtet Østlandet 2003, Grøn kunnskap Vol 7, nr.2. Skarstad, Håkon J., S.Granli & K.H.Tuv Regionale natur- og kulturparkar. Rapport frå studietur til Frankrike september Tuv, Kjell H Valdres Stølsriket, frå innovert idyll til ekstrovert markedsorientering for den store verden. Forprosjektbeskrivelse, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, 23/
Avdeling for regional planlegging
Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske
DetaljerValle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»
Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar
DetaljerLandskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?
Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerVil du vera med å byggja ein ny kommune?
Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerBygdemøte på kommuneplanen januar -2013
Lustrasamfunnet i framtida - i går? - i morgon? Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 - Side 1 - Kommuneplanarbeidet er på gang. *********** Medverknad/ innspel er viktig. Difor bygdemøte. ***********
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerKommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling
Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerKommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)
Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerNaturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse
Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerHeilårsbruk av hus på gard og i grend
Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga
DetaljerStressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?
Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga
DetaljerOpning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg
Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
Detaljer6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur
SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerGründercamp Samarbeid skule næringsliv
Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit
DetaljerStatsråden. Vår ref 18/144-2
Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til
DetaljerÅrsmelding for Fjellregionsamarbeidet
Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 01.04.2011-20.01.2012 Fjellbygdene Lever Fjellbygdene Leverer Fjellbygdene sitt talerør Årsmelding for Fjellregionsamarbeidet 2011 Fjellregionsamarbeidet består av
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerKulturlandskap på alles tunger
Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk
DetaljerREGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING
REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING Stolt av der eg kjem frå Mot lysebotn Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) Foredrag i 3 kulepunkt Kommunane
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerPolitisk program for Jølster KrF 2015-2019
Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerLønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke
Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerStatsbudsjettet Kap. 551 post 64 Utviklingsmidlar til Oppland fylkeskommune - Tilskotsbrev - Overføringar - Rapportering
Statsråden Oppland fylkeskommune Serviceboks Kirkegt. 76 2626 LILLEHAMMER Dykkar ref Vår ref Dato 07/2962-1 EN 11.01.08 Statsbudsjettet 2008 - Kap. 551 post 64 Utviklingsmidlar til Oppland fylkeskommune
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerDriftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar
Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerAustevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25
Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å
DetaljerBERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010
DetaljerSAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen
DetaljerLandbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv
Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerHovden del2 reguleringsplan frå 1997
Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden
DetaljerNYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10
NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar
DetaljerEvaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing
Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere
DetaljerKEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule
KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerRådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon
Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerHandlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap
Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Revisjon 2015 INNHALD INNHALD... 2 I. Kva er nasjonale, faglege museumsnettverk... 2 1.1. Ansvarsmuseum... 3 1.2. Forpliktingar i kulturlandskapsnettverket...
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerKorleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet?
Sauherad ein anleis kommune. Sær eller interessant? Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauheraddagane 2007 Gvarv, 14. mars 2007 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits,
DetaljerTilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerDesse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.
Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på
DetaljerDet vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.
MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk
DetaljerRegional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014
Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerOversyn over økonomiplanperioden 2011 2014
- perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerLOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING
SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske
DetaljerOdd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.
Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar
DetaljerSøknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland
Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner
DetaljerKyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.
Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerProblemstilling. Landbruksbygg og kulturlandskap. Solveig Svardal
Landbruksbygg og kulturlandskap Innlegg på seminar 19. september 2006 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Problemstilling > Må dei nye store landbruksbygga
DetaljerFrå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget
Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane
DetaljerTrondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo
Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål
DetaljerOmstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting
Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen
DetaljerSpørjeundersøking om sentrumsområde
Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland
DetaljerOdd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.
Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn
DetaljerNaturhus og informasjonssenter også i våre kommunar?
Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? 2012: 35 nasjonalparker (på fastlandet) 15 autoriserte nasjonalparksenter Mange andre typar informasjons-senter Mange ynskjer senter til sitt verneområde
DetaljerRektorforum 15. april
Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerDET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet
DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerBli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta
Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette
DetaljerMiljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning
Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerÅl Venstre. Ål Venstre
Ål Venstre Ål Venstre program 2007-2011 Betre Miljø Eit godt miljø skapar trivsel for fastbuande og tilreisande. Ei berekraftig utvikling vil vere avgjerande for livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss.
DetaljerVAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT
DetaljerRegionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:
Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no
DetaljerStatus for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister
Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets
Detaljer