Forslag til planprogram Down Town / Porsgrunn Sentrum Sør
|
|
- Roar Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til planprogram
2 FORORD Steen & Strøm AS, på vegne av Storebrand Eiendom AS, og Bratsberg Gruppen AS har inngått samarbeid om utvikling av Down Town og nærområdene fra og med Skomværskvartalet til og med Frednes. For å få frem gode forslag til utvikling av området inviterte Steen & Strøm og Bratsberg Gruppen til en begrenset arkitektkonkurranse, oktober Vinnerforslaget danner grunnlaget for det forestående planarbeidet. Målsettingen er å ha en vedtatt plan våren Forslag til planprogram er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Steen & Strøm AS og Bratsberggruppen AS. Arkitekt Krisitne Jensens tegnestue (AKJT) har bistått Asplan Viak As i utarbeidelse av planprogrammet. Mye av bakgrunnsmateriale er hentet fra vinnerprosjektet representert ved AKTJ Transform, Cobe, Filter Arkitekter as, Asplan Viak AS, konkurranseprogrammet utarbeidet av Civitas As og rapporten Delområdeanalyse av bygningshistorie og byform utarbeidet av Norconsult As. Målet er å videreutvikle Telemarks største kjøpesenter, Down Town, og de nære omgivelser med handel, service, kontor og boliger samt legge til rette for utvikling av Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet. Målet er å utvikle området som en naturlig del av bysentrum. Løsninger som bidrar til et attraktivt sentrumsområde og god tilgjengelighet for kollektivbrukere, gående og syklister skal prioriteres. Elvepromenaden skal videreføres og viktige grønnstrukturer styrkes. Franklintorget skal bli en naturlig møteplass ved elvefronten som kobler sammen Storgata og elvepromenaden og skaper bedre sammenheng mellom elva og byen. Storgata skal være hovedaksen gjennom byen og skal fremstå som en attraktiv handlegate. 2
3 INNHOLD 1 BAKGRUNN 1.1 Dagens situsjon Formålet med planen Planprogram 5 2 PLANOMRÅDET 2.1 Avgresning av planområdet Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold 8 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 Rikspolitiske retningslinjer Fylkesdelplaner Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner 12 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Masterplan Hovedgrep Bebyggelsesstruktur Byrom og bebyggelse 17 5 AVKLARING UTREDNINGSBEHOV 5.1 Næringsliv og varehandel Strukturer i bylandskapet Kulturminner og kulturmiljøer Byrom og møteplasser Nærmilø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Barn og unges interrser Universell utfroming Trafi kk og trafi kksikkerhet Tekniske anlegg Risiko- og sårbarhetsnanlyser 29 6 FORSLAG TIL UTREDNINGSLISTE 30 7 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 32 8 FREMDRIFTSPLAN 33 9 VARSLING AV PLANPROGRAM 9.1 Innkomne merknader Oppfølging av merknader 40 3
4 1 BAKGRUNN 1.1 DAGENS SITUASJON 1.2 FORMÅLET MED PLANEN Down Town ble åpnet i 1987 og driftes av Steen & Strøm, mens Strorebrand står som eier. Down Town er Telemarks største kjøpesenter og har 90 butikker fordelt på m 2. Senteret disponerer totalt ca 1500 parkeringsplasser innenfor planområdet, fordelt på fl ere områder. 380 av disse plassene ligger i pakeringshuset som ble etablert ved ombyggingen i I 2006 hadde senteret 4.1 mill besøkende og omsetningen var på vel 1 mrd. Down Town er i kommunplanens arealdel defi nert som en del av senterområdet med tillatelse til å drive detaljhandel og utgjør et tyngdepunkt som handelssentrum som det største kjøpesenteret i Telemark. Grängeshallen og Beha-Hedo faller utenfor senterområdet og er avsatt til næringsområde i kommuneplanens arealdel. Her fi nnes storhandelbutikker som bla Bohus, Expert og Interiørland og mindre industribedrifter. Grängeshallen er i dårlig teknisk stand og er anbefalt revet. Down Town og Grängeshallen ligger nært opp til bysentrum, men oppfattes likevel ikke som en del av byen. Rv 356 ligger som en barriere mellom bysentrum og Down Town. Målet er å videreutvikle Telemarks største kjøpesenter, Down Town, og de nære omgivelser med handel, service, kontor og boliger samt legge til rette for utvikling av Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet. Målet er å utvikle området som en naturlig del av bysentrum. Industrirelaterte områder, wastelands og nedslitte periferifunksjoner skal erstattes av kreative byrom og karakterfulle bygg. Området har et stort potensial for utvikling av et tett bymiljø med kombinasjon av gamle og nye bygg. Skala, funksjoner og bebyggelsesmønstre skal ivaretas og videreutvikles. Det skal legges vekt på å utvikle bærekraftige løsninger som kan gi en framtidsrettet utvikling av området og god økonomi gjennom energieffektive løsninger. Sentrumsområdet skal være attraktiv og lett tilgjengelig for kollektivbrukeren, syklister og gående. Allmenn tilgjengelighet skal sikres gjennom universell tilgjengelighet. Gjennomgående for planabreidet er også ønsket om å utvikle bærekraftige løsningsprinsipp som kan gi en fremtidsrettet utvikling av området og god økonomi gjennom energieffektive løsninger. Området mellom bensinstasjonsen ved Frednesbrua og Sjøfartsområdet ligger som et uutnyttet potensiale ut mot elva og er i kommuneplanens arealdel lagt ut til inustri/ næringsområde. Området mellom Frednesøya og Tollbugata er vist som fremtidig boligområde. 4
5 1.3 PLANPROGRAM Arbeidet med reguleringsplan for kommer inn under bestemmelsen om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det som første fase i planarbeidet, skal utarbeides et forslag til planprogram. Planprogrammets hovedfunksjon er tidlig medvirkning og avklaringer av viktige hensyn i planarbeidet. Planprogrammet omfatter: - - En innledende del med beskrivelse av formålet med planarbeidet, viktige rammebetingelser og antatte virkninger av planen. Et forslag til utredningsliste som skal legges til grunn for det videre planarbeidet. 5
6 2 PLANOMRÅDET 6
7 2.1 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 2.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet strekker seg vel 1 km langs Porsgrunnselva og omfatter et areal på ca 250 daa. Området kan deles i følgende områder: Skomværkvartalet med en del eldre bebyggelse. Kjøpesenteret Down Town med en stor parkeringsplass Grängeshallen (Donw Town II) med forretningsarealer og parkering Porsgrunn bymuseum som har et plassrom som strekker seg ned til Sjøfartsmuseet langs elvebredden Frednesøya med diverse nærings- og industribygg og parkanlegg Skippergata syd Planområdet har en viktig plass i byens historie. Porsgrunn var navnet på én av tre små øyer som lå der hvor Down Town ligger idag. Dette er utgangspunktet for dagens bydannelse. Frednesøya fi kk en viktig plass i byens historie da den første tollboden ble fl yttet hit fra Skien i 1651, noe som førte til en oppblomstring av havna. I tilknytming til tollboden og elva bosatte det seg etterhvert tjenestemenn og arbeidere. Frednesøya ble landfast ved utfylling på 1800-tallet. Porsgrunns bysentrum ligger langs østsida av Porsgrunnselva og fi kk bystatus i Parallelt med elva har Storgata vært et strukturerende element for byutviklingen. Rådhuset med det nye rådhusamfi et danner hjertet i sentrum. Jernbanestasjon og bussterminal ligger i gangavstand. Frednesøya Sjøfartsmuseet Down Town II Down Town I Porsgrunn bymuseum Skippergata syd Skomvær kvartalet Down Town ligger i fortsettelsen av Storgata, men oppfattes likevel ikke som en integrert del av bybildet. Rv 356 ligger som en barriere mellom Storgata og Down Town. Det er ingen naturlige gangforbindelser eller krysningspunkter i området. Franklintorget som ligger ved den sørlige enden av Storgata mellom Skomværskvartalet og Down Town er idag et utfl ytende parkerings-område som bidrar ytterligere til barrierevirkningen. Elvebredden fra Neptunparken til Frednesbrua er stedvis sjarmerende, stedvis rufsete og vanskelig tilgjengelig. Museumsområdene utgjør et spennende og frodig element, men oppleves som lukket og uten en klar sammenheng. 7
8 2.3 EIENDOMSFORHOLD Storebrand Eiendom AS v/ Steen & Strøm AS og Porsgrunn kommune er de største grunneierne innenfor planområdet. I tillegg eier Bratsberg Gruppen AS de nedre eiendommene i Skomværskvartalet og har avtaler om utvikling med de fl este grunneierene langs elvebredden på Frednes. Området omfatter også eiendommer som ikke er eid/ kontrollert av tiltakshaver, men som oppfattes som naturlig å vurdere i sammenheng med en helhetlig plan for området. HÆREID EIEND. FREDNES BRYGGE/ DONATUS FREDNES EIENDOM FOSSUM STOR- M.FL. MANDT- UTBØEN TOLLBU- GATA 25 PORSGR. BILGLASS PORSGR. MUSEUM FOSSUM M.FL. HAVNE- VESENET BRATSBERG GATA 53 PORSGR. HISTORIELAG DONATUS SKIPPERGT. EIEND. TELI FOSSUM M.FL. Eiendomsoversikt Down Town Storebrand / Steen & Strøm Porsgrunn kommune / Vegvesenet kart 1: alt.arkitektur Skomværkvartalet 8
9 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER 3.2 FYLKESDELPLANER RPR FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING Retningslinjene veklegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafi kksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønstruktur og landskapsverdier. RPR FOR BARN OG UNGE Formålet rikspolitikse retningslinjer for barn og planlegging er å legge tilrette for og sikre barn gode oppvekstvilkår. INFRASTRUKTURPLAN FOR GRENLAND Infrastrukturplan for Grenland legger opp til en arealeffektiv utvikling av bolig, næring og kollektivakser langs det eksisterende bybåndet. Biltrafi kken i Grenland har en høy veksttakt. Dersom det ikke settes inn effektive tiltak som reduserer veksten, vil biltrafi kken øke med 20 prosent til 2010 og 60 prosent til For å gjøre kollektivtrafi kken mest mulig effektiv, må det innføres en restriktiv parkeringspolitikk for bysentrum der de fl este kollektivturene har start eller mål, og hvor kollektivtrafi kken har sitt største potensial. SENTERSTRUKTURPLAN FOR TELEMARK Senterstrukturplanen for Telemark konkluderer med at sentrene ikke bare har tilholdssted for servicefunksjoner, men har også betydning som bosted, møteplass og arbeidsplass. Dette betyr at sentrenes bo- og kulturelle kvaliteter må ivarets i den videre senterutviklingen. Porsgrunn sentrum inklusive Down Town er i senterstrukturplanen defi nert som et regionsenter. Et regionsenter skal ha god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele regionen og skal tilby spesialiserte tjenester og handel. Tollbugata 9
10 3.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel støtter anbefalingen om et utbyggingsmønster, transportsystem og grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet. Arealutviklingen skal i hovedsak skje innenfor bybåndet, og det skal legges tilrette for en større variasjon i boligtyper for ulike behov. Bystyret har vedtatt bla. følgende endringer i Kommuneplanens arealdel Næringsområde på Frednesøy og Skippergata ligger som kombinasjon næring/bolig. GRØNN PLAKAT Grønn plakat gir ingen juridisk bindende føringer for hvordan disse områdene forvaltes. Grønn plakat består av 4 ulike kart, som viser hvilke områder i kommunen som er spesilet verdigfulle for landkspasopplevelse, tur og rekreasjon og biologisk mangfold. Det er defi nert følgende mål for senterområdene som er vist med mørkebrun farge i kommuneplanens arealdel, jf utsnitt: Bysentre lokalsentre og nye transformasjonsområder skal ha en høy arealutnyttelse og god kollektivtilgjengelighet, og være beregnet på kunnskapsbaserte virksomheter/ næringsklynger i kombinasjon med boliger og forretninger. Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud og være tilgjengelige for alle brukergrupper. For næringsutviklingen er det defi nert følgende mål: Næringsarealene skal ha en lokalisering, utforming og fl eksisbilitet som gir næringslivet gode mulighetr for å danne bransjevise klynger og gir riktig plassering i forhold til transportbehov, kunder mm. Næringsarealer skal ha en effetkitv arealutnyttelse med høy estetisk kvalitet Innbyggerne skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted. Det skal legges vekt på god tilgjengelighet for miljøvennlig transport som sykkel/ gang- og kollektivtrafi kk. 10
11 Utsnitt av kommuneplanens arealdel
12 3.4 GJELDENDE REGULERINGSPLANER REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRATTSBERG BRYGGE - NEPTUNKVARTALET/ØYA, VEDTATT Hotell Neptun reguleres til spesialområde; bevaring. Ny bebyggelse langs elva kan ha opptil 4 etasjer. Inngrep eller tiltak som medfører endring av elvebunnen skal oversendes Sjøfartsmuseet. REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET - FREDNESØY, VEDTATT Målsetting med reguleringsplan er å legge tilrette for: gode trafi kkløsninger mht trafi kkteknikk og estetikk i området ryddige parkeringsløsninger bygging av parkeringshus på Down Towns område utvidelse av Prestegårdshagen ved Porsgrunn bymuseum opprustning og utvikling av området ved brohodet til et attraktivt byrom etablere et kollektivknutepunkt for nedre bydel i området Down Town er regulert til forretning, kontor, bevertning og parkeringshus og ligger innenfor senterområdet med tillatelse til detaljhandel. Grängeshallen er regulert til forretning og industri. På Franklintorget er det regulert inn bygg med 2. etasjer + loft som henvender seg mot gata og defi nerer vegger i et planlagt torg. Ved dette torget er det regulert inn en bygning for service tilknyttet kollektivtrafi kken. Eksisteredne trerekke langs Tollbodgaten skal bevares. REGULERINGSPLAN FOR DELER AV FREDNESØYA, VEDTATT Området er regulert til industri/ kontor og noe forretning med BYA 60 %. Det er i bestemmelsene stilt krav om opparbeidelse av en 3m bred strandpromenade langs hele området til Frednes bru. Fra offentlig veg ned til strandpromenaden skal det opparbeides stier/ forbindelseslinjer. Brygge/kai kan opparbeides, men det tillates ikke utfylling i vannet uten NVEs tillatelse. Elvefronten skal utformes slik at den får et enhetlig og harmonisk preg. Ved reguleringsplan/ endring vedtatt er områdene langs Porsgrunnselva avsatt til indutri/ kontor samt noe forretning. Mot Frednesbrua er det avsatt et mindre område til småbåthavn, parkering, lagerplass. REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRATSBERG BRUK, VEDTATT Målsetting med planen er blant annet at området rundt Bratsberg Bruk skal bygges ut som en utvidelse av Porsgrunn sentrum med boliger, hotell, service- og kulturtilbud, med attraktive byrom og felles utearealer med høy estetisk kvalitet på bygninger og uterom. I Skomværkvartalet tillates det forretning, kontor, service og servering i 1.etasje og boliger over 1. etasje. Det tillates utbygging på etasjer. Bygninger i Storgata 86, 90 og 92 er regulert til spesialområde - bevaring. Mellom Storgata 90 og 92 er det regulert inn et nytt gateløp (gågate). Elvefronten skal utformes slik at den får et enhetlig og harmonisk preg. Ved reguleringsendring vedtatt er hotell tatt ut av planen. Friområdet på øya er utvidet og det er innarbeidet to nye kanalforbindelser. 12
13 Sammenstilling av gjeldende reguleringsplaner 13
14 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 MASTERPLAN Down Town-området i Porsgrunn er på vei inn i en ny fase, hvor en ad-hoc utbygget bydel skal transformeres til en ny og attraktiv helhet, med fokus på kvalitet i bebyggelsen og de sosiale møtestedene, byrom og byforløp. Denne bymessige reorganiseringen må samtidig aktivere bydelens største attraksjon; landskapet med vannlinja mot elva. Utviklingen av Porsgrunn og Down Town - området kan sammenlignes med den transformasjonen som pågår i mange europeiske byer der rekreative byrom og byprofi ler med en høy miljøbevissthet bygges ut, og erstatter industrirelaterte områder, wastelands og nedslitte periferifunksjoner. Denne strategien går ut på å redefi nere en forstadskontekst inn i en ny urban kontekst, med særlig vekt på sammenhengen mellom beliggenhet, strukturer, byrom og bylinjer. Franklintorget - dagens situasjon Denne nye situasjonen gir mulighet for at Down Towns spesielle kontekst, med stor variasjon i bebyggelsens skala og funksjon, kan tilby en moderne kontrast i Porsgrunns samlede bybilde. Down Town skal fremstå som et variert tilbud av publikumsrelaterte byromsfunksjoner, plassert i kontakt med landskap og natur, opplevelsesrike museer og boliger omkring et spennende og variert tilbud av næringsliv. Franklintorget - mulig fremtidig situasjon 14
15 4.2 HOVEDGREP Masterplanens hovedidé og overordnede grep er å knytte bydelen mot hovedattraksjonen; landskapet og vannet. Den overordna orienteringen mot vannet og elva fi nnes igjen i bydelens historie - som allmenningene. Alle gateløp i bydelens bakland, har en aktiv retning mot vannet. Dette særtrekket; demokratiseringa av tilgjengeligheten til vannet, er et hovedgrep i helhetsplanen, fordi: Alle har rett til vannet også baklandet. Storgata som bylinje og Elvepromenaden som vannlinje er viktige hovedlinjer i byens struktur, både som historisk struktur og i ny forstand. Storgata og Elvepromenaden reetableres og skaper et sosialt nett som binder bysentrum sammen med DownTown-området, museumsområdet og den attraktive boligbebyggelsen på Frednesøya. Dette represneterer videre en sammenbinding av alle bydelens varierte næringslivsfunksjoner og tilbud, fra Skomværskvartalets multihall med hotell-, kongress- og underholdningssenter til Storgatas handelsliv og gatebutikker. Elvepromenaden danner forbindelse helt fra Bratsberg Brygge, under brua ved Franklintorget og forbi Down Town I på den urbane brygge. Promenaden nyetableres forbi den historiske brygge, med respekt for Sjøfartsmuseets bygninger (hvorfor man i fl omtider ikke kan passere) og helt frem til den nye, landskapelige brygge ved Frednesøya. Storgata er den effektive forbindelsen, bylinja, travel og pulserende med hardt, robust belegg og høye trær. Her møtes alle offentlige trafi kkforbindelser i den korteste ruteforbindelsen til byen; bane, buss, sykkel- og gangveger. Elvepromenaden er det rekreative forløpet; et poetisk, horisontalt, variert forløp mottakelig for vannet og elva, med oppholdssteder arkitektonisk formulert i tre. Man kan gå beskyttet eller med tærne i vannet og nyte et opplevelsesrikt forløp langs elva med gode muligheter for opphold mot sydvest og med markeringer for hver allmenning. Promenade Promenade Bygade Bygade Dagens situasjon N Fremtidig situasjon - to paralllelle løp N 15
16 4.3 BEBYGGELSESSTRUKTUR Porsgrunn sentrum sør er et sammensatt byområde - både med hensyn til skala, funksjoner og bebyggelsesmønstre. De gitte og skapte situasjoner utnyttes til å utvikle en bydel med svært forskjelligartede, sammensatte og karakterfulle bebyggelsesmønstre og bygninger. Alle nye inngrep har fokus på en presis utnyttelse av tomtas relasjon til rom, volum og landskap. SKOMVÆRSKVARTALET Området mellom Storgata og Skomværsgata kompletteres som bykvartal. Den verneverdig bebyggelsen integreres på en naturlig måte i den nye kvartalsstrukturen. Gateplanet innrettes med butikker, de øvre etasjene med boliger. Parkeringskjeller er tenkt etablert under ny bebyggelse. Mot et nyetablert Franklintorg kan det innrettes en kafé i det vestlige hjørnet, med gode solforhold og utsikt til vann, bru og by. Gårdsrommet kan overdekkes og brukes som konferansefasilitet eller multifunksjonelt rom for hele byen. DEN HISTORISKE BRYGGE - DOWN TOWN II Down Town II består av to bygninger, Nord og Syd, som skarpt defi nerer rommet omkring Storgata og bruker dette som tilgang til nye storhandelbutikker. Down Town II Nord trappes ned mot Tollbodgata og bygningens øverste etasjer er tenkt utnyttet til boliger med egen, stor terrasse og en fantastisk utsikt over Porsgrunselva. Down Town II Syd har kontorer i de to øverste etasjene og/eller treningssenter i øverste etasje. DEN LANDSKAPLIGE BRYGGE Mot Storgatas trebeplantede byrom utvides det nåværende vannspeilet, og det bygges kanalhus som i skala og volum harmonerer med eksisterende boliger. Den eksisterende parken og beplantningen blir del av et optimalt boligområde med en klar byromstilknytning. DEN URBANE BRYGGE - DOWN TOWN I Over m2 legges til det eksisterende handelssenteret som utbygges i retning mot elva. Videre vil det være mulig å etablere en mer effektiv handelsfl yt mellom nytt og gammelt via invendige handlegater i senteret. Bygningen kulminerer i det nye, store elverommet mot nordøst, som vil koble Down Town I til landskapet, til den nye promenaden og ikke minst til byen. Rommet vil således berike en tradisjonell shoppingopplevelse og kan være nettopp den faktor som får kundene til å bli litt lengre. Om kvelden brukes rommet som adgang til underholdningsfunksjonene i 1. etasje, og lever således også etter at butikkene i handlesenteret er lukket. 16
17 4.4 BYROM OG BEBYGGELSE SKOMVÆRSKVARTALET Skomværskvartalet utgjør det umiddelbare bindeleddet mellom Bratsberg Brygge, Porsgrunn sentrum og Franklintorget, og har en vesentlig betydning for å skape romavgrensning mot Franklintorgets sydøstlige side. DEN URBANE BRYGGE Den urbane brygge markeres av den nye fronten på Down Town I og Franklintorget. Franklintorget etableres som en plass hvor vestsiden åpnes ned mot vannet og knytter kontakten med vannet. Brede trinn deler opp torgets fl ate - som bølgeslag - og gir mulighet for aktiviteter, som basket, skating og sykling. Et tredekke på trepæler skyter seg ut under brua og danner passasje og plass til opphold ved vannet. Torgets tre andre sider er markert med lette, elegante overdekninger, lette stålsøyler eller aluminiumsprofi ler med en lett overdekning i tre. Innimellom står lette løvtrær. På den måten dannes en horisont, og Franklintorget får varme og deilige oppholdssteder mot øst, syd og vest, akkurat der hvor folk går, står, sitter eller søker opphold. Overdekningene danner også tak over busstoppesteder mot Storgata. Overdekningen mot himmelen er i tre, på samme måte som kontakten til vannet er i tre, de harde fl atene kan legges med asfalt med pene, hvitmalte bølgemønstre, eller med partier i granitt eller betong, egnet for ulike aktiviteter. Mot Skomværskvartalet etableres et oppholdssted hvor vannet trekkes inn mot torget og det etableres vanntrapper med lek og opphold, særlig for små barn. DEN HISTORISKE BRYGGE Den historiske brygge med Sjøfartsmuseet og Bymuseet er tenkt som grønne kulturtilbud, og danner en klar kontrast til Down Town I og II. Grängestorget er et nytt oppholdsareal med mange medspillere. Det åpner opp for Porgrunn bymuseum mot vannet og forbinder de to museumsarealene, Porsgrunn bymuseum ved Storgata og Sjøfartsmuseet ved elvepromenaden. Grängestorget forbinder også Down Town I og II. Torget er utformet som både plass og park. Det har både grønne og faste belegg og utgjør en multifunksjonell aktivitetsfl ate. Her kan man dyrke sport, stige av bussen, komme trillende med handlevognen eller ta en pause på sykkelturen. Fra torget er det også tilgang til parkeringskjelleren. Torget er et overgangsledd som forbinder de grønne elementene med de harde. Det danner næroppholdssteder for områdets boliger og en kjærkommen oase i kontrast til Storgatas travelhet. A Elvepromenaden A: Den landskaplig brygge. B:Den historisk brygge. C:Den urban brygge B Storgata C 17
18 DEN LANDSKAPLIGE BRYGGE Den nye landskapelige brygge på Frednesøya er et optimalt boligområde. Det anlegges med 100-meters skogen som sentrum. Mot elva plasseres en større bebyggelse mot den offentlige brygga, eventuelt med offentlig tilgjengelige programmer, som kafeer og treningssenter, på gateplanet. Elvpromenaden kan også aktiveres med offentlige programmer, eventuelt for sport og havnebad. Parken på Frednesøya danner rom for gode forbindelser på tvers, hvor man kan gå og sykle fra parken via Toldbodgata, over den nye brygga ved Down Town I frem til Franklintorget og videre til Porsgrunn sentrum. Parken kan etableres på et lokk over riksveien og blir da et bakkeland. Hvis riksveien senkes blir parken et fl att platå, men med større utsyn mot vann og elv. Bolger ved elvepromenaden - mulig fremtidig situasjon Elvepromenaden - dagens situasjon 18
19 5 AVKLARING UTREDNINGSBEHOV 5.1 NÆRINGSLIV OG VAREHANDEL DAGENS SITUASJON Porsgrunn har lange tradisjoner som industriby. Industri er fortsatt en viktig del av Porsgrunns næringsliv og identitet med hovedvekt på prosessindustri, som kjemisk- mineralsk og metallindustri. De siste tiårene har det vært en utvikling i næringsstrukturen med nedleggelse av forurensende næringsvirksomhet og nyetablering og videreutvikling av fremtidsrettet næringsvirksomhet. Porsgrunn har et industricluster av internasjonalt format, blant annet på Hydros gamle industrianlegg på Herøya. I tillegg vokser kunnskapsorienterte næringer. Dette er blant annet deler av forretningsmessige tjenester, som ulike typer administrative tjenester, datatjenester, fi nansielle tjenester og kreative yrker. UTFORDRINGER Hvordan vitalisere de store arealreservene slik at de blir en integrert del av sentrum uten å komme i konkurranse med sentrum. Hvordan oppnå en utvikling som utvikler og utfyller hverandre slik at Porsgrunn kan opprettholde sin posisjon som regionsenter. BEHOV FOR UTREDNINGER Konsekvenser for aktivitetene i eksisterende bysenter. Gjennomføring av handelsanalyse, hotellanalyse, boligbehovsanalyse. Det er idag totalt ca sysselsatte i Porsgrunn. Industrien utgjør i overkant av 4000 arbeidsplasser, noe som gjorde Porsgrunn til Norges 8. største industrikommune i Likevel er næringsstrukturen i Porsgrunn mer variert enn i andre såkalte industrikommuner. Varehandel, hotell og restaurant utgjør 17% av sysselsettingen, mens 12% er i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Porsgrunn har en sterk handelsstand med detaljhandel langs Storgata med bla kjøpesenteret Hammondgården. Down Town og Grängeshallen utgjør en stor %-andel av handelsvirksomheten med tilsammen 90 butikker fordelt på et areal på m 2. Porsgrunn kommune har arbeidet strategisk gjennom fl ere år med sikte på å styrke sentrum som bolig- og næringsområde. Planområdet omfatter en av de største arealreservene i Grenlandsområdet, og utviklingen av området vil således ha stor betydning for videre utvikling av Porsgrunn. Down Town - mulig fremtidig situasjon 19
20 5.2 STRUKTURER I BYLANDSKAPET DAGENS SITUASJON Porsgrunn ligger omkranset av grønne åser, med selve bykjernen på det fl ate slettelandskapet på hver side av det slyngende elveløpet. Det overordnede landskapsrommet defi neres av de fi re åsryggene Valleråsen Borgeåsen, Slkipperåsen og Steilås. Elva er et viktig strukturerende og orienterende element i rommet, med sin buktende, nord-sørgående retning. Elveløpet deler dalbunnen i to, med sletter på hver side hvor byen har vokst frem. Byrommet som dannes innenfor disse veggene er klart strukturert i forhold til elva. I tillegg åpner landskapet seg østover retning det storskala, åpne slettelandskapet på Vallermyrene. Den dominerende og den historiske bebyggelsesstrukturen langs Storgata er en kam- eller grensstruktur hvor bebyggelsen er strukturert i forhold til en hovedgate med kryssende bigater. Punktvis har det foregått transformasjon eller endring i strukturene fra grenstruktur til mer eller mindre utfylte kvartaler med en egen indre logikk. Træ Foring Træ Foring Træ Foring UTFORDRINGER Skape et bilfritt og godt byrom og gode forbindelseslinjer fra handelssenteret til Porsgrunn bymuseum og Sjøfartsmuseet. Etablere Elvepromenaden og Storgata som gjennomgående forbindelseslinjer med tvergående forbindelser ut mot elva; gater, allmenninger, siktsoner. BEHOV FOR UTREDNINGER Konsekvenser for eksisterende tilgrensende byggeområder for bolig når det gjelder utsikt, særlig visuell kontakt med vannet, sol og skyggevirkning av nye bygningsmessige tiltak. Bebyggelsestruktur; tålegrense for volumer, byggehøyder og grad av utnytting, samt visualisering av fjern - og nærvirkning. Træ Foring Flom 2.30 Træ Foring Træ Foring Træ Foring Flomkote 2.30 Flomkote 2.30 Flom 2.30 Flomkote 2.30 Alminding Flomkote 2.30 Alminding Overdækning Overdækning Alminding Alminding Flomkote 2.30 Alminding Flomkote 2.30 Flomkote 2.30 Storgata med tverrgåene forbindelser ut mot elva. Illustrasjon vinnerprosjekt. 20
21 5.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER DAGENS SITUASJON Skomværkvartalet ligger mellom Skomværgata og Storgata, avgrenset av Franklintorget i sør. Det er registrert verneinteresser for fl ere av byggene i Storgata, og nr. 86, 90 og 92 er regulert til spesialområde, bevaring. De aktuelle byggene er murgårder fra tidlig 1900-tall i to etasjer. Nr. 86 og 92 er registrert i verneklasse B. Nr. 90 og uthuset til nr. 92 er i klasse C, og nr. 84 er i klasse D. Storgatt 88 og Skomværgata 1 har ikke registrert verneverdi. Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet i Porsgrunn består av bygninger som representerer deler av det opprinnelige miljøet fra Porsgrunns fremvekst som handels- og sjøfartsby. Boligene langs Tollbodgata ble oppført etter at Frednesøya fi kk veiforbindelse med byen i Bygningene er viktige kulturminner og karakteristiske for bebyggelsen som preget området utover på 1800-tallet. Inne på Sjøfartsmuseets område ut mot elva ligger fl ere fredete bygninger, deriblant Tollpakkhuset som ble bygget rundt Deler av Nedre Frednes, Tollbodgata og Storgata med bygninger og eiendommer er fredet i henhold til lov om kulturminner. UTFORDRINGER Tilpasse ny bebyggelse til eksisterende bygningsmiljø når det gjelder volumer, strukturer, plassering og utnyttelse. Utvikle de mulighetene museene gir som rekreasjon- og opplevelsessteder. Skape et bilfritt og godt byrom med forbindelse fra handelssenteret til museumsområdet. BEHOV FOR UTREDNINGER Konsekvenser for det fredete området og eksisterende bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø. Kulturminner under vann. De gamle fasadene til industrihallen, nåværende Down Town er fredet. Administrasjonsbygget fra den tidligere industrivirksomheten som ligger ut mot rundkjøringa er regulert til spesialområde bevaring. Det er blitt registrert fl ere kulturminner under vann. Med Porsgrunn lange maritime historie må elva anses å ha stort potensiale for funn. Tolllbugata 21
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerSjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene
Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn
DetaljerSAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER
SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerDETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.
DETALJREGULERING BODØSJØEN B4 Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. Sjekklisten har med de samme punkter som innholdsfortegnelsen i MAL planbeskrivelse. Planlegger tar med de forhold som er relevant
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA
1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerPLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..
PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR.. Utarbeidet av firma og logo firma Dato Saltdal kommune Side 1 av 10 Punkter merket med rød skrift skal alltid være med i planbeskrivelsen. De andre punktene
DetaljerPLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM
blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA
INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA 01.09.17 2 (15) 1. INNLEDNING... 3 2. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN... 7 2.1 Tårnfjellvegen... 7 2.2 NRK-eiendommen... 10 2.3 Borgeåsen...
DetaljerMasseuttak og -deponi på Drivenes
TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN
Til berørte parter, private og offentlige høringsinstanser Trondheim 24.02.2014 Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Iht. plan- og bygningslovens
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerBILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:
Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx
DetaljerMD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2
Nr. Tema Kontroll Sammendrag Bakgrunn. Hensikten med planen. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold. Tidligere vedtak i saken. Utbyggingsavtaler.5 Krav om konsekvensutredning? Planprosessen. Medvirkningsprosess,
DetaljerForord. Planmateriale består av følgende dokumenter: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning Kvalitetsprogram
1 Forord Asplan Viak AS har på vegne av Storebrand Eiendom AS v/ Steen & Strøm og Bratsberg Gruppen AS, utarbeidet forslag til reguleringsplan for Down Town / Porsgrunn sentrum sør med konsekvensutredning.
DetaljerDetaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre
NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM
REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag
DetaljerInnledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:
Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom
DetaljerTabell over forslagets konsekvenser (KU)
Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE
! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller
DetaljerATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune
ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 15.07.2014 Saksnr.:
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
DetaljerREGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24
REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede
DetaljerDisse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.
FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,
DetaljerROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR
ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR Detaljreguleringsplan Granmo sandtak Forslag til planprogram August 2013 FORORD har avtale med grunneier Tom Grohs, og vurderer flytting av sin virksomhet fra Porsgrunn til
Detaljer<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)
Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerPlanbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200
Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å
DetaljerForslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune
Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet
DetaljerFolkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes
Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune
PLANINITIATIV Forslag til detaljreguleringsplan for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune Kunde: Prosjekt: Ormen Lange AS Ormen Prosjektnummer: 10212236
DetaljerSkisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:
Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerSjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.
Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,
Detaljer330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM
330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013
DetaljerUTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel
DetaljerInformasjonsmøte Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum
Informasjonsmøte 25.08.2016 Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Møteplan 1.Prosjektets status pr. 25. august 2016 2.Utredning og anbefaling av løsning for ny fv. 900 3.Videre planarbeid og framdrift
DetaljerForslag til planprogram
Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det
DetaljerPlan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom
Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og
DetaljerForslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT
Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt
DetaljerMosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010
DetaljerDetaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr
Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201218 Saksmappe: 2012/2974-0 Saksbehandler: Arne Strømme Dato: 14.08.2013 Saksframlegg Detaljregulering Sofus Jørgensens veg 5, plan nr 201218 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon
DetaljerMATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388
ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerPlanarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.
Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram
DetaljerREGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE
Vedlegg 1 REGULERINGSPLAN -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Planbeskrivelse Planområdet Området som skal reguleres ligger sentralt til på Rømme Øvre (Orkanger)
DetaljerPlanprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel
Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.
DetaljerHEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING
HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerSTØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM
Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald
DetaljerPLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING
DetaljerUtvikling av Otta som regionsenter Åpent møte
Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20
OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket
DetaljerÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina
03.05.2018 ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina Planarbeidet Forslag til planprogram Foreløpige tanker om utvikling av området Spørsmål og innspill 03.05.2018 ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina OPPSTART
DetaljerENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019
ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter Folkemøte Mørkved 04.juni 2019 Planprogrammet ut på høring! Innhold i planprogram Mål for planleggingen Hvorfor lage plan for Mørkved? Hva har vi gjort
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerGrunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.
REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne
DetaljerPLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret
PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret PLANID 10372009014 Tiltakshaver Kvinesdal kommune er tiltakshaver for planarbeidet. Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til
DetaljerSaksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/9106-31 Dato: 1.6.2017 80/645, 80/1574, 80/1123, 80/1482 m.fl, Områderegulering for Konnerud sentrum 2.gangsbehandling,
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat
BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 17.03.2009 Saksnr.: 200608220/25
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerPLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72
PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72 SOLBERGFOSSVEIEN 72, ASKIM KOMMUNE GNR/BNR: 6/1 TILTAKSHAVER : LEIF TORP // SOLBERGFOSSVEIEN 72, 1814 ASKIM FORSLAGSSTILLER: NILS SKAARER / KAROLINE
DetaljerREGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,
REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens
DetaljerOppdragsbeskrivelse. Plankonsulent til områderegulering for sentrale deler av Fyllingsdalen. Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag.
Oppdragsbeskrivelse Plankonsulent til områderegulering for sentrale deler av Fyllingsdalen Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag PlanID 63860000. Saksnummer 2012 06435. Bergen kommune, etat for plan og geodata.
DetaljerOppstart av detaljregulering
Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A
DetaljerPLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG
PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..
DetaljerINNKOMNE MERKNADER STAMNESØRA BOLIGFELT Merknadsfrist: Nordland fylkeskommune, brev datert
INNKOMNE MERKNADER STAMNESØRA BOLIGFELT Merknadsfrist: Nordland fylkeskommune, brev datert 23.07.2015 - Nordland fylkeskommune anser det som svært viktig at de avbøtende tiltakene som sikrer allmennhetens
DetaljerAugust 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE
JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...
DetaljerGjeldene planer Nytorget
Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan
DetaljerInnspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5
Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
Detaljer<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM
(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE
DetaljerBJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010
BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerPlanprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196,
Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196, naust. side 2/8 1 Forord Lerstad Båtforening har utarbeidet forslag til planprogram for en regulering av
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerDetaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/07876-56 Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata
https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa
DetaljerNotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata. Saksnr.: /95. Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2012 Saksnr.: 201007323/95 Emnekode: ESARK 5120
DetaljerPlanprogram for Østjordet, Hanstad PlanID:
ELVERUM KOMMUNE 28.01.2019 Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID: 2018010 Planområdets beliggenhet er markert med rødt 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt Formålet med planen er å legge tilrette
Detaljer