MØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: Tid: 11:30

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: Tid: 11:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordfører vil også gi en orientering om status i arbeidet med endringer i kommunestruktur. Etter møtet blir det avholdt styremøte i Dønna boligstiftelse (formannskapet er styre for boligstiftelsen. Møtepapirer sendes i egen forsendelse). SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/15 15/8 DRIFTSORIENTERING - MARS /15 15/329 ASFALTERING AV KOMMUNALE VEIER 43/15 14/332 VEDLIKEHOLD DØNNA VANNVERK SLUTTSAK 44/15 15/328 DØNNA VANNVERK - UTBEDRINGSTILTAK /15 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. 46/15 14/1717 RKK YTRE HELGELAND - BUDSJETT /15 15/229 TILSTANDSRAPPORTEN FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2014

2 48/15 15/323 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Dønna, Anne Sofie S. Mathisen Ordfører

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 15/ ADM/ADM/TOWE /15 Helgeland Regionråd PROTOKOLL FRA STYREMØTE 29/ / PUE/NÆR/TOJO /15 Det Kongelige Kommunal- og Moderneseringsdepartement TILSKUDDSBREV FOR DELTAKELSE I SAMMEN OM EN BEDRE KOMMUNE 12/ PUE/LAN/TOJO N00 806/15 Nordland Nordland Fylkeskommune INVITASJON TIL MØTESERIE OM UTFORDRINGER OG TILTAK KNYTTET TIL KOSTNADSREDUKSJONER I KOLLEKTIVTRANSPORTEN 14/ PUE/ADM/JAPE GNR gnr.29/2 808/15 Norges vassdrag- og energidirektorat NVE BER OM REDEGJØRELSE VEDR. SENKING AV BEKKELEIE I TILKNYTNING TIL 809 GNR 29/2, 36/1 OG 38/3 14/ HSO/ADM/PABL /15 Helsedirektoratet KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALHELSETJENESTEN INFORMASJON OM BESTE ESTIMAT OG ÅRSAVREGNING / ADM/ADM/TOJO /15 Bjørnsmartnan v/linda Aasvik SØKNAD OM STØTTE TIL BJØRNSMARTNAN 13/ ADM/ADM/TOJO 001 &73 831/15 IMDI INTODUKSJONSLOVEN - INFO OM REGELVERKSENDRING 13/ ADM/PER/MEAN X02 879/15 KLP FORSKRINGSAVTALE KLP 12/ HSO/LEG/ALWE F62

4 882/15 Dønna Kommune SØKNAD OM TILSKUDD 2015 KOMMUNALT RUSARBEID 15/ OKE/SKL/KEAN U31 915/15 Mattilsynet v/ Torkild Bjørlykke TILSYNSRAPPORT - MATTILSYNET DBU 14/ PUE/ADM/JAPE U43 944/15 Nordland Fylkes Fiskarlag HELGELAND HAVBRUKSSTASJON AS - SØKNAD OM NY LOKALITET SKORPA NORD 12/ ADM/ADM/TOJO /15 Nordland Fylkeskommune SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTARBEIDELSE AV KULTURMINNEPLAN 15/ ADM/ADM/TOJO /15 Gjenreis Kystnorge SVAR - GJENREIS KYSTNORGE SØKER OM ØKONOMISK STØTTE 12/ PUE/TEK/KJKI GNR 22/18 994/15 GNR 22 BNR 18 - SØKNAD OM FRADELING - PBL BEHANDLING DEL AV "GONGSTØVIKJA" 11/ ADM/ADM/TOJO /15 Skatt Nord KONTROLLRAPPORT 2014 VEDR. SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR HALD 11/ ADM/ADM/TOWE 020 & /15 Kommunestrukturgruppa i Nesna kommune FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR PÅ HELGELAND 14/ HSO/ADM/PABL /15 Alstahaug Kommune REFERAT FRA MØTE 17/ MORGENDAGENS AKTIVITETSSENTER 15/ ADM/ADM/TOJO X /15 Fylkesmannen i Nordland FORSLAG OM TILDELING AV MINNEMEDALJE I ANLEDNING MARKERING AV FRIGJØRINGSJUBILEET

5 Sak 41/15 DRIFTSORIENTERING - MARS 2015 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 220 Arkivsaksnr.: 15/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Formannskapet /15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet tar driftsorienteringen til etterretning. Bakgrunn: For å holde politisk nivå best mulig oppdatert om endringer som påvirker kommunens drift og derigjennom også økonomi fremdrift i arbeidet med å realisere politiske vedtak gir administrasjonen formannskapet en driftsorientering. Saksutredning: Ett best mulig resultat i driften av Dønna kommune avhenger av samspillet og samarbeidet mellom administrasjon og politisk nivå. I dette ligger jevnlige samtaler og vurderinger av rammebetingelser og fremdrift. Rammebetingelser er forhold som ligger til grunn for gjeldende budsjett. Fremdrift er utvikling i pågående prosesser og utredninger. Målet er ikke å flytte ansvar fra administrasjon til politikere eller motsatt, men å videreutvikle samarbeidet. Orienteringene gis ved behov, i utgangspunktet hver andre måned. Vurdering: Driftsorienteringen utarbeides tett opp til formannskapsmøtet Målet å få sendt den på mail til formannskapets medlemmer innen fredag 20.3., og presentere den i møtet Orienteringen skal være kort og konsis, og gi grunnlag for spørsmål, kommentarer og diskusjoner. I samspill mellom administrasjon og politisk nivå utvikles denne formen for statusrapportering, til å bli ett nyttig verktøy for driften av Dønna kommune. Vedlegg: Side 5 av 23

6 Sak 42/15 ASFALTERING AV KOMMUNALE VEIER Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 15/329 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar den framlagte plan for asfaltering av kommunale veier på Dønna og gir rådmannen v/teknisk sjef fullmakt til å iverksette de skisserte vedlikeholdstiltak innenfor en kostnadsramme på kr inkl mva i Kommunestyret vedtar at kostnaden i 2015 skal finansieres slik: Bruk av lån kr Egenkapital (momskompensasjon) kr Sum finansiering kr Bakgrunn: Siden 2008 har det ikke vært prioritert investeringsmidler til asfaltering av kommunale veier i Dønna. Den gamle utbedringsplanen for kommunale veier er utdatert og det er nå laget en ny revidert handlingsplan for asfaltering. Handlingsplanen er vedlagt saksutredningen. Saksutredning: Kommunestyret la inn investeringsmidler til asfaltering i sitt vedtak om årsbudsjett 2015 og i øknomiplanperioden. Her er det satt av kr ,- eks mva årlig i planperioden til asfaltering. Den vedlagte handlingsplanen er satt opp med bakgrunn i dette årlige beløpet og det er gjort en prioritering av hvilke veier en ønsker å asfaltere først. Et årlig beløp på kr ,- eks mva innebærer at man klarer å asfaltere ca 400 meter vei. Om man klarer så mange meter innefor denne summen vil avhenge av de gjeldende asfaltpriser og hvor mye grunnarbeid så må gjøres før asfaltering. Planen har lagt opp til en asfaltpris på kr. 250,- eks mva per kvadratmeter og en pris på grunnarbeid på kr. 100,- eks mva per kvadratmeter. Det er videre lagt inn som forutsetning av man asfalterer en veibredde på 3,5 meter med skuldre på 0,25 meter. Dette er standard for enfeltsvei fra vegvesenet. Med dette som bakgrunn vil hver meter vei koste kr. 1225,- eks mva å asfaltere. Planen er satt opp for de 10 neste årene og da rekker man å få asfaltert 4 km med vei. Frem til 2020 er det prioritert og reasfaltere veien til Høla, asfaltere siste del av boligfeltet i Jektlia på Bjørn og asfaltere en del av Berfjordveien. Dette er tiltak som ikke sto i opprinnelig plan. men som det er store driftsmessige utfordringer med for teknisk drift. Side 6 av 23

7 Sak 42/15 Til Høla går det mye trailertrafikk til fiskemottaket og her er veien svært dårlig og det som har vært av asfalt der er ødelagt. Veiene på Bjørn og i Berfjord er grusveieer som vi har mye vedlikehold på og bruker årlig mye av våre driftsressurser for å holde i kjørbar stand. De øvrige tiltakene i planen er hentet fra forrige plan og er satt opp i samme rekkefølge. All vei som lå i forrige plan, og som var tiltenkt asfaltdekke er kommet med, i tillegg er det tatt inn Mevik boligfelt som siste punkt. Utover det som står i planen er det en del annen kommunale vei og kommunale boligfelt som bør asfalteres, men de er ikke prioritert de første 10 årene. En stor utfordring med planen er at det er satt av svært lite ivesteringsmidler til asfaltering. Det vil ta lang tid å asfaltere relativ få meter med vei. Når vi er ferdige med de 10 første årene, vil vi ha behov for en del reasfaltering på veier som i dag har asfalt - og begynner å bli i dårlig forfatning. Vedlegg: Handlingsplan for asfaltering av kommunale veier i Dønna Side 7 av 23

8 Sak 43/15 VEDLIKEHOLD DØNNA VANNVERK SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: M12 &46 Arkivsaksnr.: 14/332 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at vedlikehold Dønna vannverk 2014 er gjennomført i 2014 i henhold til vedlikeholdsplanen og innenfor kostnadsrammen til en totalkost på kr ,- (eks. mva) Bakgrunn: Vedlikeholdsplan for Dønna vannverk var oppe i møtet i kommunestyret 23/ i sak 31/14. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar den framlagte vedlikeholdsplan for Dønna vannverk og gir rådmannen v/teknisk sjef fullmakt til å iverksette de skisserte vedlikeholdstiltak innenfor en kostnadsramme på kr i Kommunestyret vedtar at kostnaden i 2014 skal finansieres slik: Bruk av bundet fond (vannverk) kr Egenkapital (momskompensasjon) kr Sum finansiering kr Saksutredning: Vedlikehold av Dønna vannverk i henhold til vedtatt vedlikeholdsplan er kjennomført til en kostnad på kr ,-. Vi har fått gjennomført de tiltak som var oppsatt i planen og det er gjort en etterlengtet oppgradering av gamle vannkummer. Finanseringen ble satt opp med bruk av selvkostfond, men det ble gjort en budsjettregulering i kommunestyremøte 16/ i sak 86/14 hvor denne investering ble flyttet til driftsregnskapet og belastet på ansvar 6004 Vann. Side 8 av 23

9 Sak 44/15 DØNNA VANNVERK - UTBEDRINGSTILTAK 2015 Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 15/328 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen v/teknisk sjef fullmakt til å iverksette de skisserte tiltak i vedlikeholdsplanen for 2015 innenfor en kostnadsramme på kr inkludert mva i Kommunestyret vedtar at kostnaden i 2015 skal finansieres som et prosjekt over driftsbudsjettet på ansvar 6004 vann. Bakgrunn: Dønna vannverk har et betydelig ledningsnett som leverer vann til våre abonnenter. Vi har ca abonnenter, hvor den største andelen er boligeiendommer og fritidsbebyggelser. Vi har få abonnenter som har stort forbruk av vann, i hovedsak et fiskebruk, en oppdrettslokalitet på Bjørn og en del landbrukseiendommer. Vannledningsnettet er bygget ut over mange år og har et vedlikeholdsbehov som går utover de rammene vi har i daglig drift. Vi trenger å skifte ut en rekke vannkummer og en del ledningsnett, som er i dårlig forfatning. Vedlikeholdsplanen for vannverket gir en enkel oversikt over de ulike delene av vannverket og peker på de utfordringene vi står ovenfor. Saksutredning: Drift og vedlikehold skal sikre at vannverkets funksjonalitet og kvalitet opprettholdes over tid. Vi skal kunne levere nok vann med god kvalitet. Med å få dette inn i en plan vil det være enklere å utnytte ressursene våre på en god måte, og vi får bedre tid til å planlegge de ulike arbeidsoppgavene. Vedlikeholdsplanen, som ble vedtatt i 2014, gir en oversikt over hvilke områder som prioriteres i forhold til vedlikehold. På de tre første punktene er det liste opp en rekke tiltak som vi ønsker å utbedre i år og årene fremover. For de to siste punktene er dette mer kostnadskrevende og kompliserte områder som krever egne utredninger. Her gjennomføres det nå et eget prosjekt i forhold til nytt renseanlegg, og hvis det blir aktuelt senere vil vi komme tilbake til et prosjekt tilknyttet oppgradering av vannkilden. Side 9 av 23

10 Sak 44/15 Med de abonnentene vi har i dag vil vannkilden vår være tilstrekkelig. Får vi nye kunder som krever store mengder vann, for eksempel vannkrevende industri, vil vi måtte vurdere en utbygging for å skape en større buffer. Vi klarer oss godt i dag igjennom en lengre periode med tørt vær, men ved en dobling av dagens forbruk vil vi måtte se på en utbygging. De tre områdene som planene foreslår konkrete tiltak til vedlikehold og oppgradering vil bidra til at vi får et vannverk som er lettere å drifte. I 2014 ble første år av planen gjennomført, og vi har fått gjort viktige oppgraderinger som trygger vannkvalitet av vannmengde til innbyggerne i kommunen. Vedlegg: Vedtatt vedlikeholdsplan Dønna vannverk Side 10 av 23

11 Sak 45/15 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å justere husleiesatsene for kommunale leiligheter til gjengs leie ved å innføre følgende satser med virkning f.o.m : Bolig Merknad Leie pr. mnd. Kvitbergveien 1 (Ungbo Bjørn) Leilighet 1etg. med 2 soverom Kr Kvitbergveien 3 (Ungbo Bjørn) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr Jægtliveien 13 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr Jægtliveien 17 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr Solfjellveien 26 (Skjøråsen) Hovedleilighet med 3 soverom Kr Solfjellveien 28 (Skjøråsen) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 20 Sokkelleilighet 2 soverom fullt Kr møblert (turnuskandidat) Bollhågjen 22 Hovedleilighet med 3 soverom Kr Krunhaugen 27 (Gamle Leilighet 1.etg 1 soverom egen Kr inngang Krunhaugen 29 A (Gamle Hybelleilighet 1 soverom felles dusj Kr kjeller Krunhaugen 29 B (Gamle Leilighet 1. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 C (Gamle Hybelleilighet 1 soverom i 2.etg. Kr Krunhaugen 29 D (Gamle Leilighet i 2. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 E (Gamle Leilighet i 3.etg.1 soverom felles dusj Kr For leietakere som har inngått leiekontrakt iverksettes de nye satsene f.o.m Kommunestyret vedtar å innføre tidsbegrensa leieavtaler ved utleie av kommunale boliger og beslutter at det skal benyttes fire år som tidsbestemt leieperiode. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide dette i leiekontraktene. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet husleiesatser for kommunale utleieboliger for 2015 i møte den og vedtok da bl.a. å anmode rådmannen om å utrede tiltak for å oppnå økt «omløpshastighet» på kommunale leiligheter unntatt omsorgsboligene, herunder innføring av gjengs leie og tidsbegrensa leieavtaler. Side 11 av 23

12 Sak 45/15 Saksutredning: Kommunestyret behandlet utleiesatser m.m. for 2015 i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 99/14: 1. Kommunestyret vedtar å øke husleiesatsene med 2,1 % med virkning fra Kommunestyret anmoder rådmannen om å utrede tiltak for å oppnå økt «omløpshastighet» på kommunale leiligheter unntatt omsorgsboligene, herunder innføring av gjengs leie og tidsbegrensa leieavtaler. Kommunen og Dønna boligstiftelse har følgende leiligheter for utleie og med følgende leiepris pr : Bolig Merknad Leie pr. mnd. Kvitbergveien 1 (Ungbo Bjørn) Leilighet 1etg. med 2 soverom Kr Kvitbergveien 3 (Ungbo Bjørn) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr Kvitbergveien 5 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom Kr Kvitbergveien 7 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom Kr Kvitbergveien 9 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom Kr Kvitbergveien 11 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom + Kr Kvitbergveien 13 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom Kr Kvitbergveien 15 (Kvitberget) Leilighet med 1 soverom Kr Jægtliveien 13 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr Jægtliveien 17 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr /6.750* Solfjellveien 26 (Skjøråsen) Hovedleilighet med 3 soverom Kr /5.775* Solfjellveien 28 (Skjøråsen) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr /4.910* Bollhågjen 5 (Ungbo Solfjellsj.) Leilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 7 (Ungbo Solfjellsj.) Leilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 9 (Ungbo Solfjellsj.) Leilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 11 (Ungbo Solfjellsj.) Leilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 20 Sokkelleilighet 2 soverom fullt møblert Kr (turnuskandidat) Bollhågjen 22 Hovedleilighet med 3 soverom Kr /5.715* Krunhaugen 27 (Gamle Leilighet 1.etg 1 soverom egen inngang Kr Krunhaugen 29 A (Gamle Hybelleilighet 1 soverom felles dusj kjeller Kr Krunhaugen 29 B (Gamle Leilighet 1. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 C (Gamle Hybelleilighet 1 soverom i 2.etg. Kr Krunhaugen 29 D (Gamle Leilighet i 2. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 E (Gamle Leilighet i 3.etg.1 soverom felles dusj Kr Brandsnesveien 9 (Bryggevik) Sokkelleilighet 2 soverom Kr Brandsnesveien 11 (Bryggevik) Leilighet 2 soverom Kr /4.280* * Pris gjeldende for dagens beboere ny pris ved ny leiekontrakt. Boligene leies ut gjennom bruk av standard leiekontrakter med ubestemt leietid og 3 måneders gjensidig oppsigelsestid. Tidsbegrensa leieavtaler benyttes kun unntaksvis, og det kreves ikke depositum. Side 12 av 23

13 Sak 45/15 En relativt betydelig del av leilighetene disponeres som bolig til vanskeligstilte (rus, psykiatri, m.m.) på boligmarkedet, og vil fra i høst også måtte benyttes som boliger til flyktninger. Vurdering: Kommunestyret har anmodet rådmannen om å utrede følgende tiltak for å oppnå økt omløpshastighet på utleieleilighetene: Gjengs leie. Husleieloven 4-3 vedrørende tilpassing til gjengs leie er sålydende: Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i Ovenfor nevnte 4-2 omhandler bestemmelser for indeksregulering av husleien. Kommunen har benyttet indeksregulering av husleien, senest ved sitt vedtak i sak 99/14 hvor husleiene blir økt med virkning fra Leietakerne er varslet om kommunestyrets vedtak gjennom brev datert En endring av husleie til gjengs leie kan ut ifra ovenfor nevnte tidligst skje med virkning f.o.m for dagens leietakere (allerede inngått leiekontrakt), og fra virkningsdato for nye leietakere. Hva som er gjengs leie kan være noe vanskelig å definere, man har derfor innhentet opplysninger om husleienivået på det private marked på Dønna, fortrinnsvis på Solfjellsjøen og Bjørn, samt husleienivået på utleieleiligheter i Herøy kommune. Dette kan skjematisk gjengis slik med leiepris pr. mnd.: Utleier Leilighet m/ett soverom Leilighet m/ to soverom Leilighet m/ tre soverom Herøy kommune Kr kr Kr Har ingen slike leil. HERBO AS Kr Kr Har økt for 6 gml. leiligheter fra kr til kr , gjengs leie. Kr Kr eldre, delvis renovert. Private utleiere Dønna Kr Kr kr Kr kr Dønna kommune + boligstiftelsen Kr Kr Kr kr Kr (inkl. fellesutg.) på kr ). Dette viser relativt tydelige at våre husleiesatser kan heves betydelig, slik at en oppnår gjengs leie. Rådmannen vil med bakgrunn i ovenfor nevnte, og hensyntagen til standard på den enkelte bolig, tilrå følgende nye husleiesatser for de kommunale boligene: Side 13 av 23

14 Sak 45/15 Bolig Merknad Leie pr. mnd. Kvitbergveien 1 (Ungbo Bjørn) Leilighet 1etg. med 2 soverom Kr Kvitbergveien 3 (Ungbo Bjørn) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr Jægtliveien 13 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr Jægtliveien 17 (Borettslag) Leilighet med 3 soverom Kr Solfjellveien 26 (Skjøråsen) Hovedleilighet med 3 soverom Kr Solfjellveien 28 (Skjøråsen) Sokkelleilighet med 2 soverom Kr Bollhågjen 20 Sokkelleilighet 2 soverom fullt møblert Kr (turnuskandidat) Bollhågjen 22 Hovedleilighet med 3 soverom Kr Krunhaugen 27 (Gamle Leilighet 1.etg 1 soverom egen inngang Kr Krunhaugen 29 A (Gamle Hybelleilighet 1 soverom felles dusj kjeller Kr Krunhaugen 29 B (Gamle Leilighet 1. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 C (Gamle Hybelleilighet 1 soverom i 2.etg. Kr Krunhaugen 29 D (Gamle Leilighet i 2. etg. 1 soverom Kr Krunhaugen 29 E (Gamle Leilighet i 3.etg.1 soverom felles dusj Kr Styret i Dønna boligstiftelse vil fatte tilsvarende vedtak når det gjelder husleiesatsene for stiftelsen sine leiligheter. Nye husleiesatser gjøres gjeldende f.o.m En justering av husleiesatsene til nivå gjengs leie. vil forhåpentligvis medføre «økt omløpshastighet» på kommunale utleieleiligheter - samt at det vil virke positivt med tanke på å stimulere private investorer til å etablere utleieleiligheter. Endringen vil kunne gi kommunen en økt brutto årsinntekt på inntil kr på ansvarsområde 6609 Utleieboliger. Denne bør i utgangspunktet benyttes til økt vedlikehold av utleieboligene. Tidsbegrensa leieavtaler. En husleieavtale kan inngås for bestemt eller ubestemt tid. Er ikke opphørstidspunktet fastsatt i leieavtalen, er den tidsubestemt, jfr. 9-1 i Husleieloven. Husleieloven har følgende bestemmelser om tidsbestemte leieavtaler: 9-2 Tidsbestemte leieavtaler. En leieavtale som er inngått for bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid. Ved utleie av bolig må utleieren skriftlig opplyse at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid. En tidsbestemt leieavtale kan sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i 9-4 til 9-8, dersom det er avtalt, eller dersom utleieren har forsømt sin opplysningsplikt etter første ledd annet punktum. Fortsetter leieforholdet i mer enn tre måneder etter utløpet av den avtalte leietid uten at utleieren skriftlig har oppfordret leieren til å flytte, er leieavtalen gått over til å være tidsubestemt. 9-3 Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig. Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke dersom: a) Husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller b) Utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen. Side 14 av 23

15 Sak 45/15 Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tidsavgensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen forlenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyldes en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått. En tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt. Rådmannen er usikker på hvor mye en eventuell innføring av tidsbegrensa leieavtaler vil medvirke til større omløpshastighet på kommunale utleieboliger, men mener at kommunen bør forsøke dette for å vinne erfaringer og tilrår at man benytter 4-års botid/kontraktsperiode. Vedlegg: Side 15 av 23

16 Sak 46/15 RKK YTRE HELGELAND - BUDSJETT 2015 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/1717 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret vedtar å bevilge kr til drift av studiesentret RKK Ytre Helgeland for budsjettåret Beløpet dekkes innenfor rammeområdet 1500 Interkommunale samarbeidsordninger i kommunens årsbudsjett for Bakgrunn: Kommunen deltar i det interkommunale samarbeidet studiesentret RKK Ytre Helgeland sammen med kommunene Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Saksutredning: Styret for studiesentret RKK Ytre Helgeland har vedtatt et balansert årsbudsjett for 2015 der Dønna kommunes andel blir kr for Dette innebærer en økning på 3,5 % fra Fordelingen mellom deltakerkommunene er slik: RKK YTRE HELGELAND Fordelingsnøkkel * Vurdering: Styret i studiesenter RKK Ytre Helgeland har vedtatt et driftsbudsjett for Det tilrådes at kommunestyret vedtar å bevilge det beløp på kr som det forutsettes at Dønna kommune skal bidra med i Vedlegg: Driftstilskuddet fra kommunene Budsjett 2015 Budsjett 2014 Endring kr Endring i % RKKYH og Studiesenter 49 Alstahaug ,50 10 Dønna ,50 11 Herøy ,50 14 Leirfjord ,50 13 Lurøy ,50 3 Træna ,50 Totale kommunale driftsutgifter ,50 Side 16 av 23

17 Sak 47/15 TILSTANDSRAPPORTEN FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2014 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 15/229 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen Dønna 2014 til orientering. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. Side 17 av 23

18 Sak 47/15 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det er tredje gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk og eksamensresultater i matematikk. Grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring/frafall i videregående skole. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige og SFO. Leksehjelp og litt om daglig fysisk aktivitet for mellomtrinnet er også omtalt. Slik tilstandsrapporten foreligger er den gjennomgått i møte med rektorene ved de offentlige skolene i Dønna og legges fram med deres forståelse. Oppsummering og vurdering 1 Elevtall Elevtallsprognosene viser klar nedgang i elevtallet fram mot Dette vil få konsekvenser for antall lærere i skolen. Det er også forbundet usikkerhet med hensyn til opprettholdelsen av de private skolene i kommunen, noe som også får konsekvenser for den offentlige skolen. Dersom en privat skole har færre enn 15 elever (10 elever for norske skoler i utlandet) tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.(sitat fra u.dir.: Veiledning til søknad - om godkjenning av private skoler). 2 Minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt. 3 Arbeid mot mobbing Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at vi ikke har mobbefrie skoler det er en jobb å gjøre. Som en del av "Manifest mot mobbing" er kommunen forpliktet seg til å utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan som skal legge vekt på tydelig ledelse, inkludering av foreldre og iverksetting av tiltak som er koordinerte og langsiktige. Side 18 av 23

19 Sak 47/15 4 Læringsresultater Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 5.trinn i perioden sett samlet for alle fagene viser at jentene presterer likt med nasjonalt nivå, mens guttene presterer noe lavere. Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 8.trinn i perioden sett under ett viser at guttene presterer gjennomsnittlig litt lavere enn nasjonalt, mens jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. For 9.trinn er har vi bare resultater for lesing og regning. Guttene presterer omtrent likt med nasjonalt nivå, jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig resultat av en samlet vurdering av standpunktkarakterene viser at Dønnaelevene får tilnærmet like karakterer med nasjonalt nivå. En kan her også se at jentene får bedre karakterer enn guttene både lokalt og nasjonalt. Eksamenskarakterene i Dønna er gode for språkfagene, men det er de høye andelene med 1, 2 og delvis 3 i matematikk skriftlig som sannsynligvis får mest betydning for framtidig frafall i videregående skole. Imidlertid: Eksamensresultatene i matematikk skriftlig for 2014 er bedre enn gjennomsnittet i forrige tilstandsrapport. Sammenligner vi matematikk standpunkt med matematikk skriftlig eksamen, ser vi et mønster der spriket mellom standpunkt og eksamen er mye større for Dønna enn for Norge når vi ser på andelen med de laveste karakterene. 5 Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. Grovt sagt ligger jenter i Dønna på samme nivå som landsgjennomsnittet eller bedre, mens guttene har et dårligere resultat enn landsgjennomsnittet for gutter. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. 6 Frafall i videregående opplæring I Dønna har vi vært vant med å ha en høg gjennomføringsprosent på elever i videregående skole. Dette har de seinere år endret seg. Med et frafall i videregående opplæring på 38 % i perioden har Dønna inntatt plassen som den kommunen som har størst frafall i videregående opplæring i vår region. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Vi må derfor vurdere hva som vil være fornuftige tiltak for å bremse opp og snu denne utviklingen. Dette kan være et sammensatt utfordringsområde som omfatter holdninger hos foreldre og barn til skole og utdanning, utdanningsnivået generelt i kommunen - som tidligere lå høyt, og også det grunnlag vi gir barna gjennom grunnskolen. Og sist men ikke minst, undervisningen og kvaliteten i de videregående skolene. Frafallet i videregående opplæring har betydning for Dønna som framtidig samfunn. Det krever et langsiktig holdnings- og kvalitetsutviklingsarbeid i våre skoler, et godt regionalt samarbeid mellom kommuner og videregående skoler. 7 Utvikling og kompetanse Side 19 av 23

20 Sak 47/15 Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø (Læringsmiljøsenteret). Prosjektet går over tre skoleår og omfatter alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland. Innføringen av LP-modellen er også et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 er også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med kroner i Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 er det nå laget kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og tiltak for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Side 20 av 23