2 FFI årsrapport 2009 FFI ÅRSRappORT 2009 vi GjøR KuNNSKap OG IDeeR TIl et effektivt FORSvaR

Transkript

1 2 FFI årsrapport 2009 FFI årsrapport 2009 vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar

2 En rapport i tre deler: Rapport: formell og presis - det du trenger å vite om FFI Magasin: om kunnskap og ideer - nettforsvaret og miljøforsvaret Nett: ffi.no/ søkbar og levende innhold FFIs nøkkeltall 1 De nye sjefene 2 Tilstandsrapport om likestilling 3 Utsyn Administrerende direktør 4 avdelingene noen forskningsaktiviteter analyse 6 Ledelsessystemer 10 Land- og luftsystemer 14 Maritime systemer 18 Beskyttelse 22 Styrets beretning FFI i front 26 Årsregnskap resultatregnskap 32 Noen nøkkeltall 33 Balanse 34 Kontantstrømoppstilling 36 Noter til årsregnskapet 37 Forvaltningsoppdrag På vegne av Forsvarsdepartementet 42 Forskningsformidling rekord i antall publiseringer 43

3 Om FFI Forsvarets forskningsinstitutt er en sivil forskningsinstitusjon, etablert 11. april Instituttet er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, direkte underlagt Forsvarsdepartementet. FFIs formål Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon og har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI er rådgiver for Forsvarets strategiske ledelse. Spesielt skal instituttet se på trekk ved vitenskapelig og militærteknisk utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken eller forsvarsplanleggingen. FFIs organisasjon Styret er FFIs øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet. Administrerende direktør leder den daglige virksomheten. FFI er organisert i fem forskningsavdelinger, en planenhet og en instituttstab med forvaltnings- og administrative fellesfunksjoner. Lederne for disse enhetene sitter i instituttets toppledergruppe. I forskningsspørsmål rådfører FFI seg med Forsvarets forskningspolitiske råd. FFIs forskningsvirksomhet foregår i prosjekter og hvert enkelt prosjekt behandles i samarbeid med Forsvaret i Forsvarets forskningsforum. Kontakten med Forsvaret styrkes ytterligere ved årlige møter med Forsvarsdepartementet, forsvarsgrenene og Forsvarsstaben. Her framlegges Forsvarets behov for forskning og utvikling og FFIs forslag til prosjekter. Lokalisering FFI ligger på Kjeller ved Lillestrøm, 25 km utenfor Oslo. Instituttet har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten. I Kjellerområdet arbeider rundt mennesker ved en rekke forskningsinstitutter, tekniske etablissementer, høyskoler og universitet. Forsvarsdepartementet Forsvarets forskningspolitiske råd FFIs styre Adm direktør Forsvarets forskningsforum Staben Planenheten Infoenheten Analyse Ledelsessystemer Land- og luftsystemer Maritime systemer Beskyttelse

4 visjon, verdier og mål FFIs visjon FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs verdier Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig FFIs mål Som forskningsinstitutt skal vi bidra til et effektivt og relevant forsvar bidra til teknologisk og industriell utvikling bidra til samfunnets totale sikkerhet levere troverdig, nyskapende og nyttig forskning For våre oppdragsgivere og samfunn skal vi være etisk bevisst og ansvarlig drive forskningen vår effektivt drive målrettet forskningsformidling drifte instituttet effektivt For menneskene på FFI skal vi være en krevende og attraktiv arbeidsplass drive kontinuerlig kompetanseheving utvikle gode ledere

5 Nøkkeltall FFI Årsrapport vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Nøkkeltall (mill. kr) Per Ansatte totalt Driftsinntekter 482,3 567,2 620,1 664,7 754 Driftskostnader 476,3 553,1 611, Resultat* 6 14,1 8,7 4,2-4,8 *FFI har som resultatmål å gå i driftsbalanse. Et eventuelt overskudd/underskudd blir årlig overført til opptjent egenkapital. Utdanningsnivå Prosent Utvikling i antall leverte forskningsårsverk* og ansatte Antall ansatte per Leverte forskningsårsverk* Doktorgrad Mastergrad Bachelor Fagbrev Annet * Forskere og ingeniører som leverer timer inn i prosjektene

6 2 FFI Årsrapport 2009 tilstandsrapport om likestilling Årsrapport_ FFI_årsrapport 2009_ 2 De nye sjefene Hva er dere mest stolte av å ha oppnådd i 2009? Hva blir den største utfordringen i 2010? 1. John Mikal Størdal, stabssjef Å se Kunnskapsbyens hus ferdig, det gleder meg. Det ble en realitet med vesentlige bidrag fra FFI. Bygget fremmer samarbeidet lokalt på Kjeller. Å videreutvikle staben til å bli en enda bedre støttespiller for at FFI skal få gjort hovedoppgaven sin, det er en spennende utfordring. 2. Hanne Bjørk, leder Planenheten Jeg er stolt over å ha overtatt som leder for en enhet som har betydd mye for FFIs strategiske utvikling de siste årene. Dette er skjedd gjennom å etablere viktige felles instituttprosesser. De skal sikre at FFI har en relevant og etterspurt prosjektportefølje også i årene framover. Den budsjettsituasjonen Forsvaret nå går inn i, krever at FFI blir tydeligere i sine prioriteringer og sikrer at prosjektene vi starter er godt forankret, at de er etterspurt og nyttige for oppdragsgiverne våre. Forsknings- og utviklingsmidler må brukes målrettet, med riktig balanse for Forsvarets langsiktige og kortsiktige behov Eli Winjum, forskningssjef avdeling Ledelsessystemer Det jeg holdt på med innenfor informasjonssikkerhet de siste årene. Det arbeidet hadde nok betydning da jeg ble tilsatt som forskningssjef på tampen av året og det er jeg jo litt stolt av. 2 1 Forsvaret og FFI har mange utfordringer, det er ikke én som overskygger alle andre. Der jeg selv best kan bidra, er i arbeidet med å få til en informasjonsinfrastruktur som gjør det mulig for enheter på alle operative nivåer å kommunisere effektivt og sikkert. Et nettverksbasert forsvar kan vanskelig tenkes uten en slik infrastruktur. Her er mange kompliserte problemer å løse, ikke minst innenfor sikkerhet. Vi har en rekke gode prosjekter i gang, og vi vil lykkes.

7 tilstandsrapport om likestilling FFI årsrapport Likestilling ved FFI i 2009 FFI praktiserer moderat kjønnskvotering ved tilsetjingar var det første året instituttet produserte kjønnsdelt statistikk. Vi har valt å halde fram med å rapportere utfyllande om dette. Det er fordi vi dermed kan vise instituttets samla tilnærming til likestillingsarbeidet. Statistikken over tid er nyttig for å måle effekten av dei ulike tiltaka. Teknologisk forsking er FFIs primære arbeid. Difor rekrutterer forskingsaktiviteten ein stor del tilsette frå tradisjonelt mannsdominerte fag. Difor er kvinneprosenten låg, men stigande. Blant dei vitskapeleg tilsette er kvinnedelen ved årsskiftet 2009/10 på 20 prosent. Auken er på to prosentpoeng frå førre årsskifte. Av dei vitskapeleg tilsette (forskarar og ingeniørar) under 29 år utgjer kvinnene 37 prosent (uforandra). I aldersgruppa år utgjer kvinnene 20 prosent (auken er på eitt prosentpoeng), i aldersgruppa prosent (to prosentpoeng opp), i aldersgruppa seks prosent (ned to prosentpoeng) og i aldersgruppa over 60 år fem prosent (opp to prosentpoeng). I leiinga i FFI auka talet på kvinner merkbart i FFI fekk ei kvinne som plansjef, og for fyrste gong ein kvinneleg forskingssjef. Dette aukar kvinneprosenten i FFIs leiing frå 12 til 19. I støtteverksemda er kjønnsfordelinga meir som på ein tradisjonell, statlig arbeidsplass. Dei administrative støttefunksjonane er dominert av kvinner. Prosenten ligg no på 75, ein auke på sju prosentpoeng frå Prosenten av menn stig framleis i dei tekniske støttefunksjonane, frå 71 prosent i 2008 til 86 prosent i I 2009 hadde 48 medarbeidarar fødselspermisjon, av dei 26 menn. Mennenes permisjon varte i snitt 78 arbeidsdagar. Dette er ein dag kortare enn snittet for menn i Kvinnelege forskarar har i snitt kroner mindre i årsløn enn sine mannlege forskarkollegaer. Snittalderen for dei mannlege forskarane er 42 år. Det er seks år eldre enn gjennomsnittsalderen for dei kvinnelege kollegaene. For ingeniørane har kvinnene i gjennomsnitt kroner meir i årsløn enn dei mannlege kollegaene, og dei er i snitt fire år yngre (44 år). Blant forskarar har mennene framleis hatt ei større prosentvis gjennomsnittleg lønsauke enn kvinnene. Tilsvarande tal for ingeniørar er omvendt. Det er ikkje ført lokale lønsforhandlingar i Kvinneandel aldersfordelt vitskapeleg tilsette Prosent Talet på kvinnelege forskarar med doktorgrad har gått ned fire prosentpoeng, til 21 prosent. Tilsvarande tal for dei mannlege forskarane ligg uforandra på 33 prosent. Åtte av 44 prosjektleiarar er kvinner. Desse leier 17 av FFIs 109 forskingsprosjekt. Ved FFI er det berre fire deltidsstillingar. To deltidstilsette er menn og to er kvinner Alle 01/09 FFI stadig populært Ingeniører med 5 til 15 års yrkeserfaring rangerer FFI som Norges mest populære statlige arbeidsplass, forteller Universums undersøkelse. Nybygget skal utsmykkes Kunstnerduoen Jørgen Craig Lello og Tobias Arnell får utsmykningsoppdraget til FFIs nye kontorbygg, som skal stå ferdig i juni Sikkert seminar Det årlige, tverrfaglige internseminaret om ikt handlet om sikkerhet, simulering, eksperimentering og nettverk.

8 4 FFI Årsrapport 2009 Utsyn Teknologi mål eller virkemiddel? Den raske teknologiutviklingen de siste tiårene har ført til gjennomgripende endringer i våre samfunn. Forsvaret er ikke noe unntak. Militære anvendelser var lenge en hoveddrivkraft for teknologisk utvikling i vår del av verden. En sammenligning mellom dagens våpen og utstyr og det som ble brukt under andre verdenskrig illustrerer hvor rask utviklingen har vært. Moderne teknologi har gitt mulighet for større stridsdynamikk og samtidig vesentlig bedre situasjonsoversikt og beslutningsgrunnlag. Avanserte våpenplattformer med moderne sensorutrustning og våpen med høy effekt og stor presisjon har gjort at stridsintensiteten i perioder kan bli svært høy. Men utviklingen har også hatt sine ulemper. I noen sammenhenger ble nok teknologifokuset for sterkt og ukritisk. Gjennom og 90-årene kom en teknologidrevet høk over høk -tankegang til å dominere utviklingen, basert på forestillingen om at for å vinne, må du ha det høyeste operasjonstempoet: Se før du blir sett, skyt før du blir skutt på og flytt før din motstander flytter deg. Så kom 11. september 2001 med sin dramatiske påminnelse om at evnen til å vinne en krig med høyteknologiske aktører ikke dekker alle våre sikkerhetsbehov. Historien er full av eksempler på at de aktører som ikke kan følge med i teknologigaloppen, vil flytte krigen over på den asymmetriske arena. Skal vi delta der, vil også riktig bruk av avansert teknologi være svært viktig. Men teknologisk overlegenhet alene vil ikke være en så dominerende faktor, og våre styrker vil trenge en annen teknologiprofil. Et høyteknologisk forsvar Det står fast at Norge skal ha et høyteknologisk forsvar. Innenfor våre politiske opptrukne rammer skal vi utnytte de teknologiske muligheter vi rår over for å få mest mulig forsvarsevne ut av hver forsvarskrone. Da må vi treffe den rette balansen mellom teknologi for symmetrisk og asymmetrisk krig. Norge er ett av de landene i Nato som har vært tydeligst på at vårt forsvar skal dekke to sentrale sikkerhetsbehov: Å forsvare vårt territorium og våre interesser i nærområdene og å gi gode bidrag til stabilisering og fredsbygging i konfliktområder. Hvilke av disse to pilarene som er viktigst og skal gis høyest prioritet har i praksis ikke alltid vært klart. De siste årene har det imidlertid gradvis oppstått konsensus om at vårt hjemmeforsvar skal være kjernen. Fra denne kjernen skal vi så kunne hente ut gode internasjonale innsatsbidrag. Dette politiske fundamentet er avgjørende viktig for Forsvarets rolle i vår nasjonale sikkerhet. Men den iboende dualismen gir oss krevende utfordringer når det gjelder å satse riktig på teknologi. Framtidige militære sikkerhetsutfordringer mot Norge vil mest sannsynlig kreve evne til høyteknologisk symmetrisk krigføring, mens vår internasjonale innsats vil være preget av asymmetriske operasjoner hvor teknologi også er viktig, men behovene annerledes. Behovet for forsvarsforskning Det er i dette komplekse og usikre framtidsperspektivet vi også må se våre behov for forsvarsforskning. Som en liten nasjon med et høyteknologisk forsvar, har Norge tre hovedtyper av grunnleggende forskningsbehov: Vi må holde oss oppdatert på den langsiktige teknologiske utviklingen for å forstå hvilke muligheter og utfordringer den kan innebære. Vi må kjenne de dagsaktuelle teknologiske mulighetene godt nok til å være kompetente kjøpere av våpen og utstyr. Og vi må ha god kunnskap om ytelser og kostnader for aktuelle typer av høyteknologisk materiell, slik at vi kan bidra til å avstemme vår ressursbruk riktig. FFI har i over 60 år hatt disse hovedoppgavene nedfelt i sine vedtekter. Akkumulert erfaring og godt inngrep med våre oppdragsgivere har gjort at vi i dag har et solid fundament for å bidra til Forsvarets videre utvikling. Denne årsrapporten illustrerer dette ved korte omtaler av noen av våre viktige forskningsaktiviteter. Paul Narum adm. direktør 02/09 Stridshodetesting i California FFIs folk måler og samler data under Sjøforsvarets testing av Nytt Sjømålsmissil (NSM) i California. Luftmaktseminaret i Trondheim I FFIs rullende elektroniske krigføringslaboratorium får publikum se jammere påvirke et radarbilde på en overbevisende og underholdende måte. Hugin vekker oppsikt i Bergen Undervannsfarkosten Hugin (AUV) vekker internasjonal interesse på den maritime konferansen i Bergen. Trekantsamarbeidet mellom FFI, Sjøforsvaret og Kongsberg Maritime er nøkkelen til suksessen som er i stadig utvikling.

9 FFI årsrapport Paul Narum administrerende direktør Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i 2009? - Skal jeg nevne bare én ting så må det være at vi nådde en milepæl i arbeidet for å øke kvinneandelen blant de vitenskaplig ansatte. Ved årsskiftet var den 20 prosent. I 2009 ansatte vi også vår første kvinnelige forskningssjef og en kvinnelig plansjef. Så kvinneandelen i ledelsen ved instituttet økte fra 12 til 19 prosent. Hva blir den største utfordringen i 2010? - Det vil være store endringer i Forsvarets behov for forskningsbasert støtte. FFIs utfordring vil være å tilpasse virksomheten til disse endringene slik at vi kontinuerlig arbeider med de riktige problemstillingene sett både i et kort- og langsiktig perspektiv. Konkret vil en av våre største utfordringer være støtten til kampflyanskaffelsen. Det er viktig å bidra til at denne blir best mulig sett i et helhetsperspektiv for Forsvaret. Forebygger mobbing FFI innfører interne retningslinjer for å forebygge mobbing, og rutiner for å håndtere mobbing og trakassering på arbeidsplassen. FFIs perspektiver på Forsvaret Administrerende direktør Paul Narum holder foredrag i Oslo Militære Samfund, om Forsvarets status og utvikling. Lette etter Amundsen-fly Sjøforsvaret søker etter Roald Amundsens Latham ved hjelp av Hugin og syntetisk apertursonarteknologi utviklet ved FFI, men finner ikke flyet. Polarhelten og flymannskapet forsvant i 1928.

10 6 FFI Årsrapport 2009 analyse Avdeling Analyse Avdeling Analyse er innrettet mot å støtte Forsvarets strategiske ledelse og instituttets rådgiverrolle. Derfor må avdelingen kunne gjennomføre brede analyser. Den skal sette forskningsbasert kunnskap sammen til en helhet. Helhetlige analyser fordrer spennvidde og evne til tverrfaglig samarbeid. Fagområdene ved avdelingen omfatter blant annet operasjonsanalyse, økonomi, sikkerhetspolitikk og militære operasjoner. virksomhetsområder Forsvarsanalyse Scenarioutvikling Kostnadsanalyse Sikkerhetspolitikk Logistikk Analysemetoder Næringsstrategi Rådgivning Materiellanskaffelse og gjenkjøp 03/09 Nedrustning på høyt nivå Et hundretall forskere, diplomater og politikere diskuterer nedrustning og ikkespredning i Oslo, i regi av FFI og Kasakhstans atomenergikomité. FFI-FORUM om framtidens ubåter Ubåter har vært en av kjernevirksomhetene i Forsvaret i 100 år. Kan Forsvaret klare seg uten? Vil ubåtenes oppgaver løses av andre strukturelementer? FFI- FORUM utdyper spørsmålene. Kompetanseheving er i gang Tiltak for kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid blir satt i verk, basert på det strategiske initiativet fra 2008 om å gi arbeidet med kompetanseforvaltningen ved FFI et skikkelig løft.

11 FFI årsrapport ,6 forskningsårsverk fordelt på satsingsområder og delområder Transformasjon og CD&E Scenarioer og strukturanalyser 27,3 Konseptutvikling 4,5 Kosteffektivitet av strukturkompononenter 2,9 Modellering og simulering 1,6 Terrorisme og samfunnssikkerhet Analyse av terrorisme 2,8 Beskyttelse av samfunnet 2,8 Militære operasjoner Stridsteknikk 2,6 Plattformer 3,8 Logistikk 7,3 Forsvar og sikkerhet i nordområdene Overvåking og kartlegging 3,0 Søppel sortert er penger spart Sorteringsgraden for avfall fra FFI passerer 60 prosent, og andelen øker.

12 8 FFI Årsrapport 2009 analyse En støtte for Forsvarets planlegging En stor del av avdelingens aktiviteter er rettet inn mot å støtte forsvarsplanleggingen. I 2009 har dette arbeidet vært preget av at Forsvarsdepartementet har gått over til en kontinuerlig planleggingsmodell, i stedet for en fireårssyklus som tidligere. Avdelingen har blant annet bistått departementet med å innføre en såkalt kapabilitetsbasert metode for langtidsplanlegging. Avdelingen har også bidratt til Forsvarssjefens vurdering av operativ evne, og til hans analyse av strukturelle endringer ved eventuelt økte budsjettrammer for Forsvaret. Landmakt I 2009 ble det startet et viktig og krevende prosjekt for å studere framtidens landmakt. Oppgaven er å belyse langsiktige utfordringer og veivalg for Hæren og Heimevernet (HV). Arbeidet omfatter også å vurdere konkrete strukturalternativer for forskjellige sikkerhetspolitiske og økonomiske ambisjonsnivåer. To store aktiviteter i 2009 har vært å utvikle nye scenarioer og bredt anlagte spill for å understøtte scenarioanalysen. Begge aktiviteter er gjennomført i samarbeid med det øvrige langtidsplanleggingsmiljøet på FFI. Deltakere var Forsvarsdepartementet, E-tjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter og andre avdelinger i Forsvaret. Russlandforskning Forsvarsplanlegging forutsetter inngående kunnskap om sikkerhetspolitiske og militære utviklingstrekk. Russlandsforskningen ved avdelingen er blitt tettere integrert i langtidsplanleggingen. Vekten er lagt på analyser av russisk forsvarsreform, økonomi og nordområdepolitikk. I mai arrangerte avdelingen et bredt anlagt seminar. Der ble disse temaene behandlet, både av egne innledere og kolleger fra Russland, Sverige og Storbritannia. Utenlandsoperasjoner Utenlandsoperasjoner er en sentral utfordring for Forsvaret. I tillegge til at avdelingen har hatt en operasjonsanalytiker i Afghanistan i hele 2009, som en integrert del av det norskledede hovedkvarteret, har avdelingen også gjennomført overordnede analyser av utenlandsoperasjoner. I siste halvdel av året har disse analysene blitt sammenfattet i boken: Utfordringer og strategi i freds- og stabiliseringsoperasjoner. Den ble utgitt i januar Instituttet har dessuten vært en viktig bidragsyter til den norske innsatsen i den flernasjonale eksperimenteringsvirksomheten som er knyttet til slike operasjoner. Forsvarsøkonomi Kostnadsberegningsmodellen KOSTMOD har hatt en sentral plass innenfor fagområdet forsvarsøkonomi. Modellen systematiserer og kostnadsberegner planene for den framtidige utviklingen i Forsvaret. Dermed er den et viktig hjelpemiddel for Forsvarets langtidsplanleggere. Hele det omfattende datagrunnlaget i modellen er revidert og oppdatert i Terrorismeforskning Terrorismeforskningen har dreid seg i retning opprørsbevegelser. Afghanistan og Pakistan har vært det geografiske satsingsområdet. I mars arrangerte prosjektet en tredagers rundebordskonferanse i Oslo, sammen med Combating Terrorism Center (CTC) ved West Point og Institut de Études Politiques de Paris (Sciences Po). Deltakelsen var på høyt internasjonalt nivå. Konferansen befestet fagmiljøets stilling i den internasjonale forskningsfronten. Fagmiljøet har også i 2009 bidratt til å spre forskningsbasert kunnskap i en rekke nasjonale og internasjonale medier. Forskning på årskull Forskning på årskull er et nytt forskningsområde ved FFI. Hensikten er å se nærmere på hvordan Forsvaret kan rekruttere og beholde personell. Arbeidet omfatter både statistiske analyser, dybdeintervjuer og feltstudier. Forskningen skjer med Forsvarsdepartementet som oppdragsgiver. Det er tett samarbeid med andre kompetansemiljøer, både innenfor og utenfor Forsvaret. Stoltenberg besøker FFI Stoltenberg holder foredrag om rapporten sin: Nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. 04/09Thorvald al-qaida og masseødeleggelsesvåpen FFI-forsker Anne Stenersen lanserer boken Al-Qaida s Quest for Weapons of Mass Destruction: The history behind the hype. FFI-FORUM om ikkespredning Russland og USA har halvert sine kjernevåpenarsenaler de siste tjue årene. FFI-FORUM viser hvordan FFI følger disse trendene. Forumet diskuterer følgene av spredning til flere.

13 FFI årsrapport Espen Skjelland avdelingssjef Analyse Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i 2009? I mine øyne rager det høyest at vi har hatt analytikere i det norske hovedkvarteret i Meymaneh gjennom hele Jeg er imponert over mine to medarbeiderne som har vært villige til å ta denne krevende utfordringen, over arbeidet som er gjort i støtteapparatet her på Kjeller, og ikke minst over de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra Forsvaret. Hva blir den største utfordringen i 2010? Vår største utfordring i 2010 er å få fram hovedresultatene i analysearbeidet for Hæren, i prosjektet Framtidens landmakt. Dette er i seg selv kanskje en av Forsvarets viktigste og vanskeligste utfordringer både på kort og lang sikt. Men det henger også sammen med forsvarsanalysene våre og utfordringene knyttet til å videreutvikle balanserte planer i en periode hvor anskaffelsen av nye kampfly vil dominere. Det er også grunn til å understreke betydningen av arbeidet vi gjør for å styrke ledelse og spisse aktivitetene mot det å være en forskningsinstitusjon som skal støtte Forsvaret. FFI-konferansen om Nettverksbasert forsvar Forsvarets toppledelse er på FFI for å diskutere utfordringer og teknologiske muligheter for framtidens nettverksbaserte forsvar.

14 10 FFI Årsrapport 2009 ledelsessystemer Avdeling Ledelsessystemer Nettverksbasert forsvar (NbF) er et av instituttets hovedområder. NbF er mye mer enn ren teknologi. Likevel er det en forutsetning at informasjonsinfrastrukturen (INI) legger til rette for et slik nettverksbasert forsvar. Avdeling Ledelsessystemer har et særlig ansvar for å bidra til fornuftig utvikling av INI. Derfor har avdelingen flere prosjekter som arbeider med ulike sider ved dette. virksomhetsområder NbF K2IS Samband EK Informasjonsoperasjoner Ledelses- og beslutningsstøtte Modellering og simulering 05/09 Kanontester ved Sjællands odde FFI er ansvarlig for å måle og analysere skytingen når fregatten KNM Fridtjof Nansen tester kanonen. Ny Analysesjef Espen Skjelland overtar som leder for FFIs avdeling Analyse. FFI-er leder Nato-panel Stian Løvold fra avdeling Land- og luftsystemer blir valgt til leder for Sensors and Electronics Technology-panelet, et av Natos syv forsknings- og teknologipaneler

15 FFI årsrapport ,0 forskningsårsverk fordelt på satsingsområder og delområder Transformasjon og CD&E Modellering og simulering 8,0 Innføring av NbF Operasjoner og organisasjonsstruktur 8,5 Informasjonsjonsinfrastruktur/ beslutningsstøtte 40,7 Effektorer 2,6 Informasjonsoperasjoner 23,1 Militære operasjoner Stridsteknikk 9,9 Plattformer 10,2 FFI-FORUM om Russland Russisk militær modernisering og realismen i landets planer diskuteres i lys av trender som finanskrisen, russisk forsvarsindustri og Russlands raskt synkende befolkningstall.

16 12 FFI Årsrapport 2009 ledelsessystemer Mange små biter gir ny struktur Infrastruktur har den egenskapen at den består av mange biter som kommer på plass litt etter litt. Det er derfor ikke ett prosjekt som framskaffer en ny informasjonsinfrastruktur (INI), men mange prosjekter fordelt over tid. Utviklingen foregår skrittvis. For mange skjer det ganske ubemerket. Det er et faktum at mange pågående og kommende framskaffelsesprosjekter innenfor INI rommer løsninger som vil legge til rette for et nettverksbasert forsvar (NbF), med betydelig innslag av avdeling Ledelsessystemers resultater. Norsk kommunikasjonssatellitt I 2009 var det oppmerksomhet rundt valget av løsning for en norsk kommunikasjonssatellitt. To alternativer ble lagt fram. Den ene var en ren nasjonal norsk løsning. Den andre var en samarbeidsløsning med Spania. FFI gjorde grunnleggende beregninger rundt begge alternativene. Utfallet ble at regjeringen valgte det spansk-norske alternativet. Det var også Forsvarsdepartementets prioriterte forslag. Mange fastslår med rette at eksisterende informasjonssikkerhetsløsninger kan være et hinder for å realisere NbF. FFI arbeider med å finne nye tekniske løsninger som kan løse problemet. FFI deltar i et internasjonalt standardiseringsarbeid. Arbeidet er et skritt på veien mot løsninger som kan sikkerhetsgodkjennes. Langt mer enn teknologi NbF peker utover teknologien. Organisering og menneskelige forhold er vel så viktige. Vi er i sluttfasen av et nytt prosjekt som har tatt opp disse problemstillingene. Området er velegnet for det gjensidige forholdet mellom FFIs forskning og utdanningen i Forsvaret. Krigsskolene er de riktige partnerne her. Derfor var det en milepæl at avdelingen fikk etablert en plan for slik vekselvirkning våren Trening Trening har alltid vært viktig for Forsvaret. Nettverksbaserte konsepter vil bare forsterke dette behovet. Det vil være behov for mange typer trening. Simulatorbasert trening vil åpenbart bli viktigere. Behovet kommer ikke bare av miljøforhold og økonomi. Det har også sammenheng med at det ikke er mulig å skreddersy øremerkede trenere for alle typer samtrening. Arbeidene med elektronisk krigføring (EK) tar for seg beskyttelse av større plattformer, for eksempel kampfly og helikoptre, og passive sensorer. Beskyttelsen omfatter både infrarød (IR)-EK og radar-ek, fordi missiler enten søker varme- eller radarstråling. Dette er et viktig felt i dagens internasjonale operasjoner. Feltet krever kontinuerlig arbeid. Nato har hvert år store multinasjonale øvelser som Norge deltar i. Vi har i flere år vært blant landene som får være med i det felles analyseteamet på disse øvelsene. Det er et kvalitetsstempel. Teamarbeidet tilfører oss dessuten mer informasjon enn vi ellers ville ha fått. Samband Utviklingen går hele tiden mot økt utsending i radiofrekvensområdet, det vil si mer bruk av for eksempel radar og radio. Situasjonsbilder skal genereres. Her er det viktig med passive sensorer. Forsvaret har en del slike sensorer, og flere er under anskaffelse. Samkjøring av informasjon fra sensorene gir store muligheter for å få bedre informasjon. Ytelsene i samband vil øke ved å bruke eksisterende utstyr på en ny måte. Militær overvåkning Den forestående utskiftingen av luftkontroll- og varslingskjeden har også gitt FFI arbeidsoppgaver i Norge har en stor utfordring. Geografien vår gjør at ingen andre land i verden har et så stort luftvolum å overvåke, relatert til kystlinje og havområder. Militær luftovervåkning er mye mer krevende enn den sivile: Forsvaret må kunne oppdage også dem som prøver å unngå å bli oppdaget. Avdelingen studerer et vesentlig spørsmål: Hvilken sensorpark er best egnet ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser? 06/09 Systemutviklingsgruppen på plass Ressurspersoner med systemutviklerog programmeringsbakgrunn får mulighet til å styrke kompetansen sin i en ny faggruppe ved FFI. Forberedelser til norsk satellitt FFI tester levering av AIS-data fra en flymottaker, via en server på FFI og inn i systemet til Kystverket. Formatet er det samme som for AIS-data fra den norskutviklede satellitten AISSat-1. Norsk-britisk nedrustningsøvelse Ikkespredningsavtalen revideres i Norge og Storbritannia samarbeider om metoder for å kontrollere nedrustning, uten å avsløre sensitiv informasjon om våpen og anlegg.

17 FFI årsrapport Vidar S. Andersen avdelingssjef Ledelsessystemer Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i 2009? I 2009 har vi levert mye bra resultater. Det har vi fått tilbakemeldinger om fra Forsvaret. Nettopp det at vi har fått så mange prosjekter godkjent, viser at vi er aktuelle og relevante. I tillegg er jeg stolt over at nesten ingen har sluttet i en så it-tung avdeling som vår. Hva blir den største utfordringen i 2010? En utfordring er å få avdelingsgruppen til å fungere som et kollegium. Går alt etter planen skal vi ha nok forskningsutfordringer framover. Sommerstudentene inntar instituttet 46 studenter brukte åtte sommeruker til forskning.

18 14 FFI Årsrapport 2009 land- og luftsystemer 121,1 forskningsårsverk fordelt på satsingsområder og delområder Transformasjon og CD&E Scenarioer og strukturanalyser 11,1 Konseptutvikling 11,8 Eksperimentering 8,9 Kosteffektivitet av strukturkompononenter 1,7 Innføring av NbF Operasjoner og organisasjonsstruktur 3,9 Informasjonsjonsinfrastruktur/ beslutningsstøtte 2,7 Effektorer 7,5 Informasjonsoperasjoner 5,9 Militære operasjoner Stridsteknikk 2,1 Plattformer 58,5 Soldatsystem 0,5 Forsvar og sikkerhet i nordområdene Overvåking og kartlegging 6,5 07/09 Ny plansjef Hanne Bjørk overtar som leder av Planenheten. Spiegel roser FFI De beste bidragene innenfor dagens terrorismeforskning kommer fra FFI i Norge, fastslår det tyske nettmagasinet Spiegel Online. The Greater Shrine of Science Kunstnerduoen Lello og Arnell presenterer sitt forslag til utsmykking ved nybygget på FFI, skulpturen The Greater Shrine of Science.

19 land- og luftsystemer FFI Årsrapport Avdeling Landog luftsystemer Avdeling Land- og luftsystemer skal bidra til transformasjon av land- og luftstyrkene i Forsvaret. Avdelingen driver både langsiktig og anvendt forskning. Den arbeider med operativt rettet eksperimentering, testing, evaluering og konsept- og systemutvikling. Arbeidet er knyttet til fly, kjøretøy, artilleri, luftvern, sensorer, missiler og ammunisjon. virksomhetsområder Kampfly Luftvern Missiler UAV Kjøretøy Satellitter Ammunisjon Panserstrid

20 16 FFI Årsrapport 2009 land- og luftsystemer Nye kampfly dominerende I 2009 har det største prosjektet vært å bidra til Forsvarsdepartementets program for kampflyet F-35, spesielt til kontraktsforhandlinger med leverandøren. Viktig arbeid har vært antallsanalyse og vurderinger rundt operativ tilgjengelighet for de nye flyene. FFI har også analysert kampflyleverte våpen og konsepter for langtrekkende, presisjonsstyrt ild mot sjø- og landmål. Videre har vi støttet norsk industri med teknologibidrag til utvikling av ny kampflyammunisjon. Det skjer innenfor programmerbar ammunisjon, utvikling av ammunisjon til nye kampfly og utvikling av korreksjonsbrannrør for artillerigranater. Nytt sjømålsmissil (NSM) FFI bidro tungt under den skarpe stridshodefyringen med NSM i California. Scenarioer for teknisk evaluering av NSM er ferdigstilt. FFI har samlet inn og analysert IR-signaturer til fartøy og operative IRmotmidler. Det skjedde under en øvelse i England. Målte signaturer inngår i IR-signaturdatabasen. Den gir grunnlag for å evaluere dagens NSM-søker. Den peker også mot krav til oppgraderinger og nye generasjoner søkere. KNM Otto Sverdrup var blant fartøyene som ble målt. Nytt flymåleutstyr for å videreutvikle missilsøkere har gått fra konsept- til utviklingsfasen. Satellitt Avdelingen har ledet arbeidet med å bygge Norges første nasjonale satellitt, AISSat-1. Satellitten skal overvåke skipstrafikk i nordområdene og er nærmere omtalt i magasindelen. I 2009 begynte FFI for alvor å få kommersiell tilgang til høyoppløselige radarbilder fra satellitt med oppløsningen bedre enn én meter. Bildene har vært vurdert for operative formål. FFI har gitt Forsvaret mye informasjon om bestilling og opplæring i bruk av slike data. Hyperspektral avbildning Første flygning er gjort med et komplett demonstratorsystem. Hyperspektrale bilder blir prosessert i sanntid, for deteksjon av landmål. Systemet avbilder store områder på bakken. Det markerer automatisk mulige mål for en operatør. Operatøren kan velge de punktene i terrenget som systemet plukker ut. Systemet vil bli prøvet ut i operative scenarioer. Prisvinnende arbeid FFI studerer bruk av laserbaserte motmidler. De skal beskytte Forsvarets plattformer mot varmesøkende missiler. Avanserte laserkilder utvikles for formålet. Nylig satte FFI verdensrekord i utgangseffekt for slike kilder. To medarbeidere har i år mottatt Simrad Optronics pris i elektrooptikk for arbeidet. FFI utvikler også laserkilder for bruk i fjerndeteksjon av biologiske og kjemiske stridsmidler. Ammunisjon FFI deltar sammen med fire industripartnere i et Sintef-ledet prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Vi undersøker om det er mulig å bruke ledende lim basert på metalliserte plastkuler for å koble komponenter til kretskort i harde miljøer. Et eksempel er prosjektiler. Ballistikk FFI deltar i et Nato-program som utvikler programbibliotek for ballistikkberegninger. Det skal brukes i operative ildledningssystemer. Biblioteket brukes i over tjue forskjellige Nato-systemer. Forsvaret bruker det i artilleriets ildledningssystem. Det finnes også i en ildledningsmodul for bombekaster, i et system for Spesialstyrkene. FFI har også utviklet en applikasjon for ballistikkberegninger i håndvåpen. Applikasjonen finnes i en mobil, håndholdt computer-versjon, til bruk i felt. En pc-versjon finnes, for å generere skytetabeller. Artilleri Arbeidet med å modellere og simulere artilleri er utvidet. Nå omfatter det driftsmodellering. Målet er å øke responstid og utholdenhet i strid mest mulig. Vi har laget krav til rettenøyaktighet for bombekastere. Oppgradering av gps-simulatoren ved FFI gjør det mulig å studere ytelsen i utstyr med gps-mottaker. Først ute er styring av artillerigranater. FFI arbeider fortsatt med framtidige systemer for landmålsbekjempning. Det omfatter klassifiseringsytelse for ladar-søkere i missiler. radar skal finne Mars-is Radaren skal hjelpe Mars-sonden ExoMars med å finne is og vann under bakken. Prototypen av den spesielle 08/09Norsk radaren er utviklet ved FFI, og blir testet på Svalbard. NRK-opptak om konspirasjon Den tidligere FFI-eren og epostpionéren Pål Spilling blir intervjuet av NRKs Torkjell Berulfsen, til en ny serie om konspirasjonsteorier. Forskere får Simrad-pris FFIs Gunnar Rustad og Espen Lippert får Simrad Optronics fagpris i elektrooptikk, for forskning på nye typer lasere med justerbar bølgelengde og høy effekt.