Proffnytt. Byggeriets magasin for proffkunder Utgave 2/2014 AJ SANDNES BYGG PÅ RØROS:

Transkript

1 Proffnytt Byggeriets magasin for proffkunder Utgave 2/2014 AJ SANDNES BYGG PÅ RØROS: SPARER MYE PÅ Å JOBBE MED Byggeriet Heimdal Sag DØRER TIL NY STORSTUE SIDE 3 // RESSURSBESPARENDE TOTALLEVERANSE SIDE 4 // VEKST I BYGGERIET SIDE 6 // TILSYNET FORTSETTER SIDE 7 // TOK SJANSEN I NORGE SIDE 11

2 leder Vårtegn i lufta, prisene øker på trelast I store deler av landet ble det aldri skikkelig vinter i år. Sporene av det finner vi igjen i høy aktivitet hos mange av dere byggmestere rundt om i det ganske land. I Byggeriet er vi er takknemlig for at svært mye av denne omsetningen har kommet oss til gode. Våre kunder har handlet byggevarer for langt mer enn i fjor vinter, og vi har god fart inn i det vi kaller hovedsesongen. Våren er nå i anmarsj over det meste av landet, og vi ser fram til aktive måneder. Mange har fått med seg at det har vært en markant prisøkning på trelast fra 1. april. Dette skyldes sterk økning i etterspørselen etter trelast i hele Europa, noe som igjen påvirker prisene her i Norden. Våre leverandører har informert oss om at det kan komme ytterligere prisøkninger nærmere sommeren. Isolert sett kan prisøkninger på opp mot % virke dramatisk. Imidlertid påfører de heldigvis ikke like stor prosentvis økning i de totale byggekostnadene. Byggevarenes andel av de totale byggekostnadene utgjør den minste delen sammenlignet med arbeidskostnader og tomtekostnader i et tradisjonelt bygg. Arbeidskostnadene utgjør fremdeles den største innsatsfaktoren i en ny bolig. Vi i Byggeriet er selvsagt opptatt av å ha konkurransedyktige varepriser, men vi er faktisk like opptatt av dine arbeidskostnader. Dersom disse ikke utnyttes riktig, vil du ikke tjene tilstrekkelig på prosjektene dine uavhengig av om trelastprisene går opp eller ned. Dine snekkere og andre fagfolk har spisskompetanse som bør benyttes til bygging og gjennomføring. Optimal varelogistikk og leveranser kan Byggeriet bistå deg med. Vi oppfordrer deg til å bruke tiden effektivt og la Byggeriet ta hånd om det som ikke inngår i din spisskompetanse. God bygging i fint vårvær! Tore Aasen Markeds- og kategoridirektør, Byggeriet Norge AS Utgis av Byggeriet - Mestergruppen AS Telefon: E-post: post@byggeriet.no Ansvarlig redaktør: Tore Aasen Redaksjon: Byggfakta v/anton Granhus Trykk og grafisk produksjon: 07 Media AS Forsidefoto: Arvid Steen byggeriet.no BYGGERIETS UTSALGSSTEDER FYLKE BUTIKKER POSTSTED TELEFON Akershus Byggeriet Høland Byggmarked LØKEN Byggeriet Østmoen Sag, avd. Eidsvoll EIDSVOLL Aust Agder Byggeriet Gryting Trelast SUNDE BRU Byggeriet Mestersalg ARENDAL Byggeriet Mestersalg, avd. Grimstad GRIMSTAD Byggeriet Vegårshei VEGÅRSHEI Buskerud Byggeriet Byggpro ÅMOT Byggeriet Flesberg Jern og Bygg FLESBERG Byggeriet Øst, avd. Krokstadelva KROKSTADELVA Hedmark Byggeriet Bredesen Opset KIRKENÆR Byggeriet Dalsbygda Handel DALSBYGDA Byggeriet SK-Bygg TYNSET Byggeriet Tela Sag og Høvleri TYNSET Byggeriet Østmoen Sag GARDVIK Hordaland Byggeriet Andersland Bygg UGGDAL Byggeriet Askøy Byggsenter STRUSSHAMN Byggeriet Blænes Bygg VESTRE VINESVÅG Byggeriet Dale Trelast DALEKVAM Byggeriet Eidfjord Byggevarer EIDFJORD Byggeriet Engevik & Tislevoll FITJAR Byggeriet Halsnøy Trelast SÆBØVIK Byggeriet Johs E. Øvsthus VOSS Byggeriet Kaland Trelast FONNES Byggeriet Kvammabygg ØYSTESE Byggeriet Kålås & Sønn Byggevarehandel HJELMÅS Byggeriet Mestersalg Bergen LAKSEVÅG Byggeriet Mestersalg Bergen, avd. Arna INDRE ARNA Byggeriet Mestersalg Bergen, avd. Åsane NYBORG Byggeriet Reknes Byggjevarer L.L HOSTELAND Byggeriet S. Gravdal OMASTRAND Byggeriet Torsbygg Byggevare ÅGOTNES Byggeriet Uskedal Trelastlager USKEDALEN Byggeriet Vestlandshus Mjelde HAUS Byggeriet Øygarden Byggsenter RONG Møre og Romsdal Byggeriet Digernes SKODJE Byggeriet Eide Byggservice EIDE Byggeriet G.G. Bygg SYVDE Byggeriet Handverksbygg ULSTEINVIK Byggeriet HT Bygg Hellesylt HELLESYLT Byggeriet Tommy Jensen ÅNDALSNES Nord Trøndelag Byggeriet Herlof Flosand RØRVIK Byggeriet Heimdal Sag, avd. Skogn REEMYRA Byggeriet Sørli Bygg NORDLI Nordland Byggeriet Byggmester Knut Høivaag HAMARØY Byggeriet Leif Brun & Sønner REIPÅ Byggeriet S. Thorstensen BALLANGEN Byggeriet Schj. Salomonsen LEKNES Byggeriet Stokvik & Nøren SVOLVÆR Byggeriet Syltern Bygg og Rehabilitering BRØNNØYSUND Byggeriet Tre-Bo SORTLAND Byggeriet Træna Handel TRÆNA Oppland Byggeriet Tingnes Byggevare FAGERNES Oslo Byggeriet Øst, avd. Alna ALNABRU Rogaland Byggeriet Hjelmeland Bygg HJELMELAND Byggeriet Kalstveit & Vik SKJOLD Byggeriet Sauda SAUDA Byggeriet Thu Tre & Stein og Byggevarer SANDNES Sogn og Fjordane Byggeriet Andor Hovden NORDFJORDEID Byggeriet Dale Byggsenter DALE Byggeriet Fretland Bygg LÆRDAL Byggeriet Fuhr Bygg GAUPNE Byggeriet Hans Nes Bygg HAFSLO Byggeriet Måløy RAUDEBERG Byggeriet Mestersalg Florø FLORØ Byggeriet Mjømen og Berge Byggeverksemd MJØMNA Byggeriet Utvik Byggevare UTVIK Byggeriet Vestbygg HELLEVIK Byggeriet Ytrehus Sag SVELGEN Byggeriet Årdal Byggservice ÅRDALSTANGEN Sør Trøndelag Byggeriet Byggshop Støren STØREN Byggeriet Frøya Byggvare SISTRANDA Byggeriet Heimdal Sag TRONDHEIM Byggeriet Oppdal Bygg OPPDAL Byggeriet Ørland Byggvare BREKSTAD Telemark Byggeriet Øst, avd. Rugtvedt STATHELLE Troms Byggeriet Hamco Bygg ROSSFJORD- STRAUMEN Byggeriet Mestersalg Tromsø TROMSØ Byggeriet Skjervøy Byggeservice SKJERVØY Vest Agder Byggeriet Mestersalg avd. Kristiansand KRISTIANSAND Vestfold Byggeriet Øst, avd. Holmestrand HOLMESTRAND Østfold Byggeriet Bygg Spar MOSS Byggeriet LA Bygg HALDEN Byggeriet Ørje Byggmarked ØRJE

3 Jessheim Is- og Flerbrukshall ble åpnet 15. mars i år. Forsynte Jessheims nye storstue med dører Jessheim i Ullensaker kommune har fått en ny og moderne is- og flerbrukshall. P rosjektet Jessheim Is- og Flerbrukshall ble overlevert til byggherren, Ullensaker kommune, fredag 31. januar i år. Hallen ble offisielt åpnet 15. mars, sier Jarle Andreassen, selger i Sentrum Bygg, som forteller at en av ildsjelene bak prosjektet giftet seg på den splitter nye isen på åpningsdagen. Andreassen er selv fra Jessheim og har vært involvert i idrettsmiljøene der i en årrekke. Han mener at den nye flerbrukshallen er et etterlengtet og kjærkomment tilskudd i den stadig voksende byen. Det er moro for Sentrum Bygg å få være med på prosjekter for ungdommene, som jo er fremtiden, sier han. Hallen legger til rette for utøvelse av mange alternative idretter til de vanlige ballspillene, som isdans og curling. Sentrum Bygg er for øvrig sponsor for det lokale curlinglaget, Ullensaker Stones. Aktivt område Entreprenør Ø. M. Fjeld har bygget den nye hallen, som kompletterer idrettsparken på Gystadmarka. Samme entreprenør har fra før av bygget både fotballstadion «UKI Arena» og friidrettsstadion på det samme området, hvor det nå også er kommet barneskole og barnehage. Hallen måler totalt kvadratmeter BTA. Ishallen har amerikanske mål for ishockey, og i flerbrukshallen er det lagt til rette for tre håndballspilleflater samt basket, innebandy, badminton og fem 60 meters løpebaner. Det er tribuner i begge hallene som er koblet sammen med fellesareal som vestibyle, sosiale rom og tekniske rom. Stort prosjekt For Sentrum Bygg har dette vært et stort prosjekt, med leveranse av samtlige dører innenfor fasaden. Det er brukt massivdører som tilfredsstiller brann- og lydkrav. De fleste dørene er produsert av Swedoor, mens Rapp Pyrotec har levert ståldørene. Sentrum Bygg tilbyr alle typer dører til alle slags prosjekter, og har en lang rekke merkevarer i sitt sortiment. Selskapet satser også stort på vindu, parkett og kjøkken, og aller helst ønsker de totalleveranser med alle fire segmentene. Selskapet jobber tett mot Ø.M. Fjeld, og får mange oppdrag gjennom dem. Mye kunnskap Andreassen opplever at konkurransen om dørentreprisene er tøff, og tror at høy kompetanse er noe av det Sentrum Bygg scorer på. I snitt har de ansatte 15 års fartstid i selskapet og Terje Skogli, som har hatt mest med Jessheim Is- og Flerbrukshall å gjøre, har vært der i 50 år. Prosjektet på Jessheim passer godt inn i selskapets satsing. Vi ønsker å markedsføre oss denne veien og ta flere markedsandeler på Romerike, sier Andreassen. Sentrum bygg har holdt på siden 1949, og har vært på samme adresse på Alnabru siden 70-tallet, med stort showroom og lager. Utstillingen er under ombygging, og får blant annet en døravdeling som er vanskelig å matche. Sentrum Bygg har levert alt av innedører til bygget, som blant annet har en stor idrettshall. Jarle Andreassen i Sentrum Bygg synes det er flott at Jessheim har fått en ny is- og flerbrukshall. 3

4 Joar Sandnes forklarer et problem med glassrekkverk på terrassen som han håper å få hjelp til av Salgssjef Prosjekt Roger Aune i Byggeriet. Konseptboliger med totalle er ressursbesparende AJ Sandnes Bygg på Røros startet å bygge sin første konseptbolig i januar i år. Som medlem i Mesterhus valgte de et konsepthus og totalleveranse fra Byggeriet Heimdal Sag. Samarbeidet startet før jul da partene møttes til et oppstartmøte og la planer for framdriften for de to eneboligene i kjede på Røros. Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet både med Byggeriet Heimdal Sag og Byggeriets hovedkontor, forteller Joar Sandnes i AJ Sandnes Bygg. Han synes firmaet sparer mye ressurser på å bygge konseptbolig samt og overlate til Byggeriet Heimdal Sag og bestille alt av materielle etter en framtidsplan de har blitt enige om på oppstartmøte. Noen små problemer har det vært. Men det må en regne med, og som erfaren byggmester har vi lært oss å løse det meste på stedet, sier han som hadde ønsket at arkitekter og ingeniører som tegner og lager beregninger hadde litt mer praktisk erfaring. De burde ha en ordning med læretid på en byggeplass, fastslår han. Vi møter Joar Sandnes, Salgssjef Prosjekt Roger Aune fra Byggeriets hovedkontor og daglig leder Elin Furuhaug fra Byggeriet Heimdal Sag. Første del av møtet er på byggmesterens kontor på Røros. Det er på tide med en oppsummering hvordan de tre første månedene i byggeperioden har forløpt. Tegninger ligger spredd utover bordet og Joar Sandnes tegner og forklarer hva som bør forandres til neste konseptboligtype Marstein skal bygges. Han peker på noen detaljer som burde vært bedre forklart, og at noe er så tungvint at det bør forbedres. Roger Aune noterer og vil ta det opp med Unikus 4

5 Å bygge konseptboliger er ressursbesparende, mener AJ Sandnes Bygg på Røros som i løpet av juni er ferdig med to eneboliger i kjede. Byggeriet Heimdal Sag har totalleveransen til AJ Sandnes Bygg sine to eneboliger på Røros. lleveranse arkitekter og ingeniører. Framdriftsplan drøftes og Elin Furuhaug blir oppfordret til å få neste leveranse så tidlig som mulig etter påske. Det meste stemmer For Byggeriet Heimdal Sag har samarbeidet med AJ Sandnes Bygg gått utmerket, her jobber vi i lag med en erfaren og solid byggmester som ikke er redd for å si i fra når noe ikke stemmer, og som samtidig klarer å løse eventuelle problemer. Men i utgangspunktet skal alt stemme og han skal slippe å kjøpe noe utenom det som skal leveres. Vi opplever, dog med noen unntak, at det meste av leveransene stemmer og kommer til avtalt tid. Det er Joar Sandnes enig i og betegner det å bygge kon septboliger med all leveranse fra Byggeriet Heimdal Sag som en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Jeg vil helst bygge hytter og boliger, ikke sitte på et kontor og beregne hvor mye jeg trenger av materiell. For oss er det en ypperlig ordning, sier han som er mest kjent for å bygge Røros-hytta, men som nå også ønsker å bygge flere eneboliger på Røros. Neste del av møtet foregår på byggeplassen hvor Sandnes får forklart i detalj hva han mener ikke er helt i overensstemmelse med tegningene. Saltak på Røros Sandnes forteller at reguleringsbestemmelsene på Røros forlanger Saltak og dermed måtte konseptboligen forandres etter bestemmelsene. Ellers er boligene bygd etter Tek 10 og det er godt nok også på Røros som er på UNESCOS liste over verdensarvsteder. Kjedeboligene skal være leveringsklare i løpet av juni og fremdriftsplanen ser bra ut i følge byggmesteren. Boligene er ikke solgt ennå, men det regner han med at de blir nå når kjøperne får se hvordan boligene blir. En må ta noen sjanser her i livet, sier Sandnes og røper at han allerede har flere ideer til å bygge konseptboliger også i framtida. Salgssjef Prosjekt Roger Aune i Byggeriet, Elin Furuhaug i Byggeriet Heimdal Sag og Joar Sandnes i AJ Sandnes bygg er fornøyd med samarbeidet gjennom byggeprosessen. 5

6 Kvalitet og regelverk Byggeriet, ByggDok og stoffkartotek Vi får mange spørsmål om Byggdok og lovpålagt stoffkartotek om dagen. I de siste årene har det vært stort fokus på byggevaredokumentasjon og sikkerhetsdatablader på byggeplass. Dette er hjemlet i både Byggevaredirektivet, Saksbehandlings forskriften og Teknisk forskrift. Skjerpelsene i regelverket har gjort at våre proffkunder etterspør all denne dokumentasjonen som en del av vareleveransen, og da spesielt FDVdokumentasjon og innhold til lovpålagt stoffkartotek. For å yte best mulig service til våre kunder, har Byggeriet i et samarbeid med byggenæringens egen byggevaredatabase NOBB (Norsk ByggevareBase) utviklet en løsning som gir ALL dokumentasjon på varer kjøpt inn til et prosjekt. Løsningen er enkel å bruke, og det stilles små krav til IT-kunnskaper. Du som kunde får et brukernavn og passord av oss og kan når som helst se og laste opp all dokumentasjon når du trenger det. Når du handler byggevarer hos oss, blir varene registrert på et prosjektnavn eller prosjektnummer alt etter hva du ønsker. Etter dette overtar datasystemene resten av arbeidet! Hele ordren blir automatisk koblet mot byggevarene i NOBB, og all dokumentasjon som tilhører de varer som er handlet blir samlet i mapper du får tilgang til. Når du logger deg på med brukernavnet og passordet får du se en oversikt over alle prosjektene dine. Disse prosjektene blir oppdatert med produkt- dokumentasjon etter hvert som det blir kjøpt varer til det gjeldende prosjekt. Husk at du må gi oss prosjekt- eller referansenummeret ved hver bestilling. Smarttelefonen kan også brukes til å samle informasjon underveis i prosjektet; ved at man skanner strekkoder for å få lagt inn dokumentasjon på produkter hentet fra eget lager og til å ta bilder av for eksempel vegger før de lukkes med gips. Når prosjektet er ferdig kan du enkelt generere dokumentasjonen med få tastetrykk til FDV-permen din. Enklere kan det ikke bli. Gå inn på linken for å se en demo-live av systemet. Tilsynet avdekker om produktene har den dokumentasjon som kreves. (Ill.foto) Tilsynet fortsetter Økt tilsynsaktivitet med produkter til byggverk har hatt positiv effekt de siste årene. Direktoratet for byggkvalitet holder trykket oppe også i I løpet av 2014 vil direktoratet se nærmere på røykvarslere, pukk (ubunden bruk), tetningsmaterialer på rull, trefiberplater, limtre, heis og moduler og elementer. Årets tilsynskampanjer er valgt ut etter en risikovurdering, og dekker en rekke ulike bransjer. Vi har merket oss at det er en økning i bruk av moduler og elementer til bygging, og det er derfor naturlig at direktoratet følger opp med tilsyn med dokumentasjonen på disse byggevarene, sier Janneke Solem, avdelingsdirektør i avdeling for produkter og installasjoner. Kampanjene rettes mot produkter hvor det er høy risiko for feil eller manglende dokumentasjon. Bransjeorganisasjonene har også foreslått produkter. Tilsynet avdekker om produktene har den dokumentasjon som kreves. I tillegg gjøres det analyser av enkelte produkter for å verifisere at opplysninger som er gitt i dokumentasjonen er riktig. Slike analyser gjøres med ekstern bistand. I kampanjene ser vi på et representativt utvalg av markedet for byggevarer. Ved å jobbe på denne, måten skaffer vi oss god oversikt over tilstanden i markedet, fortsetter Solem. Direktoratet følger også fortløpende opp innmeldinger av produkter som har feil ved dokumentasjonen. Arve Solheim, Kvalitetssjef Mesterhus Tore Gulliksen, Dir. Byggeriet Proff God utvikling første kvartal 2014 Stikk i strid med alt snakk om nedgang i nyboligsalg og nedgang i antall igangsettinger, viser omsetning i Byggeriet en solid vekst sammenlignet med samme periode i fjor. Det er alltid vanskelig å finne uangripelige forklaringer på slike endringer, men det milde været over store deler av landet er sannsynligvis en vesentlig årsak. I tillegg vet vi at mange av dere som bygger nye boliger er flinke til å skifte mellom rehabiliteringsprosjekter og nye boliger. Det bidrar til en jevn oppdragsmengde gjennom året. I Byggeriet er vi nøkterne optimister, og ser med spenning mot hovedsesongen som nå braker løs. Byggevarehusene har fylt opp med varer og er klar til å hjelpe dere! 6

7 Hvordan monterer jeg en ytterdør, og hva behøver jeg av verktøy? Du trenger; hammer, sag, skrutrekker, vater (1800 mm langt og et kort), vinkelhake, bormaskin (14/16 mm bor), justeringsnøkkel til karm skrue, tegningsmateriale, blyant, diffusjonstett elastisk myk fug, 2 stk treplanker på 1,5 m (for å måle diagonalmålet), kiler av tørt og hardt virke eller plast. Eventuelt unbrakonøkkel for justering av hengsler. Undersøk hvilket veggmateriale du har, plugg trenger du til betongeller teglvegg. Velg så mellom karm skrue/tre skrue. Vær nøye og husk at feil montering gir deg en dårlig funksjon. Om eksisterende dør finnes: OBS! Kontroller den nye døren så den ikke er skadet før du tar bort den gamle døren. Montering av defekt vare innebærer att du har godkjent varen. Mål døråpning og karmyttermål så målene stemmer. Løft av dørbladet og fjern foringen på begge sider av karmen. Ta bort eventuell isolasjon. Sag av spiker/skruer. Løft bort karmen og rens rent. Dørbladet på den nye døren tas lettest bort når døren ligger flatt. Om dør og karm er oppreist, må dørbladet løftes når døren skal åpnes. Dette for ikke å skade undersiden av dørbladet. Bruk passende fuktsperre mellom terskel og gulv som f.eks. tjærepapp. Sett den nye karmen på plass. Sett inn terskelen. Rette inn hengslesiden så den står loddrett og kile fast provisorisk. Gjør det samme på karmens låsside. Karmen må ikke være vridd etter monteringen. For å være sikker på at karmen er i 90 vinkel, kryssmåler du den. Når begge diagonalmålene er like, står karmen rett. Stram til de øverste og nederste skruene på karm sidene. Kontroller karmen med vater. Sett i de øvrige kilene over skruehullene, å dra til/løsne på skruene, følg etter med kilene. Kryssmål, så er du sikker på at karmen står rett. Heng på døren og kontroller at avstanden mellom dør og karm er jevn. Juster ved behov ved hjelp av hengslene. Tett fra inn- og utside med mineralull (ikke fugeskum), men tett ikke så hardt at karmen buler ut. Avslutt med en elastisk fuge mot rom siden for å gjøre karmen diffusjonstett (lufttett). La det være en luftekanal på ca 17 mm mot utsiden. Etterjustering: Hengslene kan justeres både i høyde og bredde. Ved sidejustering, løsne på hengselinnfestningen i karmen og justere med sideskruene. Går ikke låsereilen inn i låskassen, kan det justeres med en liten skrutrekker. Glem ikke å skru fast Sikkerhetsskruene. markedets sterkeste og letteste i sin klasse! Ny batteri stavlykt PowerMaxx SLA LED Ny batteri skru- bormaskin PowerMaxx BS Pro Quick 10,8 Volt Lyktehodet kan dreies 180 og stilles i nær sagt alle posisjoner Ekstra lang lystid: Inntil 7,6 time på én opplading (4.0 Ah batteri) Trykkstøpt aluminiumsdeksel for tøff bruk på byggeplassen Leveres uten batteri og lader Leveres inkl. Quick chuck, Quick vinkelskruforsats, beltekrok, Li-Power-batterier: 1 stk.10,8 V/2,0 Ah) og 1 stk. 10,8 V/4,0 Ah, lader LC 40 og koffert. Dreiemoment 34 Nm Hastighet: / o/min. Vekt med batteri 0,8 kg 399,- (499,- inkl. mva.) Best. nr EAN NOBB. nr NYHET 2.0/4.0 ah 1.679,- NYHET (2.099,- inkl. mva.) Best. nr EAN NOBB. nr Ekstra kort modell Metabo Quick-System: Allsidig og brukervennlig Raskt og effektivt arbeid med Quickbytte mellom forskjellige bruksformål Spindel med innvendig sekskant for skrubits og sekskantbor Vinkelskruforsats for skruing og boring på steder det er vanskelig å kommer til Metabo Norge tlf.: eller års garanti 3 års garanti på batteriene uansett hvor mange ganger du lader dem opp 7

8 Eldre hus opp til ny standard Gjennom prosjektet Systematisk Energi- OPPgradering av småhus (SEOPP), skal det utvikles metoder, verktøy og løsninger for systematisk energioppgradering av småhus bygget i perioden til lavenergi- og passivhusnivå. D et finnes ca. 1,2 millioner eneboliger i Norge og i følge Statistisk Sentralbyrå er rundt 60 prosent av disse bygd i perioden Disse eldre boligene trenger i stor grad rehabilitering og tidsvinduet er åpent for å gjennomføre oppgradering med ambisiøse energigevinster. «Hvis alle boliger før 1990 ble oppgradert med 10 cm ekstra isolasjon i vegger, golv og tak, nye vinduer med U-verdi 1,2 W/m2K og forbedret lufttetthet (n50) til mellom 2,5 og 3 (ved 50 Pa), vil dette gi en reduksjon i energiforbruket på rundt 12 TWh/år ca. 25 prosent av det totale energiforbruket. Eneboligsegmentet har det største potensialet for energisparing, med rundt 70 prosent av det totale potensialet i boligmassen». Lite systematisk og ambisiøst Dagens arbeid med rehabilitering og oppgradering av eldre småhus er både lite systematisk og ambisiøst. Tatt i betraktning hvor stor andel denne eldre bygningsmassen utgjør totalt er dette selvsagt lite heldig for klimaet, sier Anne Gunnarshaug Lien, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk og prosjektleder for SEOPP. I prosjektet SEOPP som går fra 2012 til 2016, skal det utvikles metoder, verktøy og løsninger for systematisk energioppgradering av småhus bygget i perioden Mesterhus er eier av prosjektet som er støttet av Dette er en vinn vinn situasjon for alle, sier Raymond Myrland i Mesterhus. Forskningsrådet. Andre partnere er Byggma, Hunton, NorDan, Isola, Glava, Flexit, Ratio arkitekter, BoligEnøk, Husbanken og Enova. Enormt potensial Bakgrunnen for at SEOPP retter seg mot småhus fra denne byggeperioden er at det i årene fra 1960 til 1990 ble bygget hele eneboliger, noe som gir et enormt potensial for energibesparelser. I tillegg utgjør dette selvsagt også et formidabelt marked for byggevareprodusenter- og forhandlere, byggmestere, entreprenører og arkitekter. La oss forusette at det brukes om lag kroner pr enebolig på denne energisparingen. Med eneboliger bygget i de tre nevnte tiårene kan det bety hele 140 milliarder kroner i økt omsetning av byggevarer her i landet. Dette er en vinn vinn situasjon for alle, sier Raymond Myrland i Mesterhus. Vi får et bedre miljø, lavere energikostnader for huseier, oppdrag for bransjen og økt omsetning hos byggevarehusene. Prosjektet ønsker å imøtekomme spesielle behov som finnes i dette markedet gjennom å utvikle konsepter som er skreddersydd for småhus fra 60,- 70- og 80-tallet. Det skal også analyseres hvordan disse boligene skal ha et ambisiøst energinivå som praktisk mulig. Verdiskapingspotensialet for SEOPP er betydelig, og kunnskapsspredning står sentralt i prosjektet. Blant annet vil resultatene fra prosjektet gjøres fritt tilgjengelig for byggenæringen. Huseiere som skal rehabilitere huset sitt vil også få tilgang til dokumenterte og attraktive løsninger for å få til en ambisiøs rehabilitering. SEOPP-studier av boligeiere og firmaer Thyholt M, Pettersen TD, Haavik T, Wachenfeldt BJ: Energy Analysis of the Norwegian Dwelling Stock.IEA SHC TASK 37 report, Norway, April 2009 SEOPP har allerede utført flere studier. Blant annet har prosjektet kartlagt boligeiernes erfaringer og prioriteringer knyttet til oppgradering av egen bolig, samt sett på Mesterhus-bedriftenes erfaring med oppgradering. For firmaene er studiene gjennomført ved bruk av et spørreskjema. For boligeierne har kartleggingen skjedd via befaring og intervju på byggesteder samt spørsmål via epost, forteller Judith Thomsen fra SINTEF Byggforsk. Studier av boligeierne: De største barrierene for energieffektiv oppgradering som fremkom i intervjuene med boligeierne var: Utfordringene med informasjonsinnhenting Lavt kunnskapsnivå i byggebransjen om tekniske løsninger og byggetekniske detaljer for å oppnå høy energistandard Høye kostnader Vanskelig tilgjengelige materialer og produkter Undersøkelsen viste at de største motivasjonsdriverne for beboerne var å få et varmt hus, et generelt behov for oppgradering og strømbesparelser. Andre motivasjonsfaktorer var ønske om tilbygg for å få større plass samt innvendig oppussing. Noen huseiere ønsket helt fra starten å oppnå bedre energistandard, mens andre bestemte seg for å gjennomføre ekstra tiltak når det først var behov for oppgradering, forteller Thomsen. Den viktigste kunnskapskilden for energieffektiviseringstiltak var Internett. Andre kilder til kunnskap var arkitekter og rådgivere med kunnskap og erfaring om energieffektiviseringstiltak, noe huseierne var meget fornøyde med og anbefalte andre boligeiere. I alle boligprosjektene var det profesjonelle håndverkere, men mange huseiere bisto selv, for å spare penger og for å ha bedre kontroll med det håndverkene gjorde. I noen tilfeller hadde huseierne tilegnet seg kunnskap om energieffektiviseringstiltak og passet på at løsninger og detaljer ble gjennomført riktig. Oppgradering er et økonomisk stort løft for husholdningene, og det anses som viktig at det finnes gode støtteordninger. Innsparing på lang sikt har også vært en motivasjon for flere huseiere, samt verdiøkning gjennom oppgradering. De fleste som vi intervjuet hadde et langsiktig perspektiv og ville ikke gjennomført en like ambisiøs oppgradering uten dette forholdet, opplyser Thomsen. Tiltak Antall firmaer Mest etterspurte tiltak hos kunder gjennomført tiltak Vindu med 3-lagsglass 25 8 Utvendig etterisolering Kun vindsperre 0 0 Innvendig isolering 14 0 Innvendig dampsperre 0 0 Balansert ventilasjon 6 1 Fornybar varme produksjon 9 0 Annet Bredere vinduer, etterisolering i forbindelse med skifting av fasadekledning, etterisolering med innblåsing av bad, kjøkken og tak. 8

9 Fakta SEOPP prosjektet går over fire år, fra 2012 til Dette tidsspennet er nødvendig for å få kunnskap om rehabiliteringsmarkedet, utvikle oppgraderingskonsepter og dokumentasjon samt demonstrere disse gjennom pilotprosjekter. Prosjektet er initiert og støttes av Forskningsrådet som en del av deres store EnergiX-prosjekt. Mesterhus er prosjekteier, mens SINTEF Byggforsk er prosjektleder. Videre er Byggma, Hunton, NorDan, Isola, Glava, Flexit, Ratio arkitekter, BoligEnøk, Husbanken og Enova med i prosjektet. I SEOPP skal det utvikles løsninger, metoder og verktøy for å gjennomføre oppgradering til et ambisiøst energinivå, samtidig som det oppnås betydelig forbedret inneklima og komfort, og sikrer fuktteknisk robuste løsninger. Konsepter og energiplaner som omfatter flere trinn for komponentutskifting og trinnvis oppgradering til endelig ambisiøst nivå vil bli utviklet. Totale oppgraderingskonsepter vil omfatte både passive tiltak på bygningskropp, installasjonstekniske tiltak (varme, ventilasjon, el/styring) og energiforsyningstiltak (f. eks. solfangere eller varmepumper). Konseptene vil bli optimalisert med hensyn til kostnadseffektivitet og rasjonell og fuktsikker byggeprosess. Konseptene skal være tilpasset norske forhold og norsk byggeskikk og rasjonell industrialisert produksjon. Metoder og verktøy for systematisk oppgradering skal hindre såkalt energy-lock-in som stenger for videre oppgradering til ambisiøst nivå. Det vil også bli gjort analyser av hvordan et rehabilitert bygg på lavenergi- eller passivhusnivå kan oppgraderes til nesten-nullenergi nivå. Motivasjonsfaktorene viser at energieffektivisering ofte blir en bieffekt når oppgraderingen settes i gang. Studier blant bedriftene I SEOPP-prosjektet har Mesterhus sendt ut et kvantitativt spørreskjema til sine medlemsbedrifter for å kartlegge hvilke firmaer som har gjennomført energieffektiv oppgradering av én eller flere eneboliger. Totalt svarte 31 firmaer hvorav 29 hadde gjennomført energieffektiviseringstiltak ved rehabilitering av eneboliger. Hvilke energisparende tiltak ble gjennomført og hvilke tiltak er mest etterspurt (se tabell)? Denne undersøkelsen blant firmaene bekrefter at de mest vanlige tiltakene er å etterisolere utvendig og bytte ut vinduer med lavenergivinduer eller passivhusvinduer. I tillegg er innvendig etterisolering gjennomført i en del prosjekter, sier Thomsen. Undersøkelsen viser videre at balansert ventilasjon ble etablert i seks prosjekter og fornybar varmeproduksjon, trolig i hovedsak luft-luft varmepumpe, ble installert i ni prosjekter. Dette var tiltak som boligeierne i liten grad etterspurte, men som firmaene foreslo overfor boligeieren. Samtidig ble det i de fleste prosjektene gjennomført andre oppgraderingstiltak. Tiltakene som bedriftene nevner er oppussing av bad og kjøkken, skiftning av tak/taktekking, drenering, tilbygg, endring av yttervegg/fasadekledning, avslutter Thomsen. 9

10 Norgeshus ansetter distriktssjef Harald Hårvik er nyansatt distriktssjef i Norgeshus, med Vestlandet som sitt nedslagsfelt. Han ser frem til å samarbeide med forhandlerne i regionen. Kjedekoordinator Frode Christian Holm er svært tilfreds med å ha den nye distriktssjefen på plass, og regner med at han også blir godt mottatt av forhandlerne. Med sine 28 års erfaring fra byggebransjen er Hårvik meget godt kvalifisert til jobben i Norgeshus. Han har erfaring innen drift, innkjøp, salg og ledelse de siste årene som salgsdirektør i Byggma, opplyser Holm. Hårvik har nå hospitert ved kjedens hovedkontor i et par uker, og har fått et godt innblikk i konseptet. Viktigere å tilhøre en kjede Jobben min blir å formidle innholdet i konseptet til både eksisterende og potensielle nye forhandlere. Jeg tror at det å tilhøre en kjede, er det som gir de beste resultatene på lang sikt. Og jeg tror at flere og flere byggmesterfirmaer innser dette. Skal vi klare å konkurrere med utenlandske firmaer/priser må vi ha strukturerte organisasjoner som driver effektive byggeplasser. Og Norgeshus har et profesjonelt og veldrevet konsept. Både teknisk avdeling, markedsavdelingen og IT-avdelingen har systemer som bidrar til å forenkle hverdagen for forhandlerne, hevder Hårvik. Sterke forhandlere Den nye distriktssjefen ser frem til å møte forhandlerne, og reiser til Sørlandet allerede neste uke. Jeg søkte denne stillingen for å drive med det jeg synes er aller mest interessant, nemlig kundepleie og kundeutvikling. Norgeshus har mange sterke forhandlere på Vestlandet, og jeg har derfor stor tro på at den nye jobben blir både interessant og utfordrende. Jeg vil etter beste evne bistå og veilede forhandlerne i deres arbeid og bidra til at Norgeshuskjeden opprettholder sin status som en ledende boligleverandør i Norge, sier Hårvik. Sterke, lokale forhandlere Kjedekoordinator Frode Christian Holm ser også frem til samarbeidet med Harald Hårvik. Vi er avhengige av dyktige distriktssjefer med lokal markedskunnskap. Dette gir nærhet til både forhandlere og byggherrer, og vil bidra til å styrke den lokale forankringen og hele kjeden, tror Holm. Ny Teknisk sjef i Systemhus Norge Espen Savstad (34) er ansatt som ny Teknisk sjef i Systemhus Norge. Han startet i sin nye jobb i januar i år. Savstad er bygningsingeniør fra høgskolen i Sør Trøndelag med videreutdannelse innen Passivhus fra NTNU. Espen Savstad kommer fra stilling som overingeniør/avdelingsleder i Forsvarsbygg og har tidligere vært ansatt i arkitektkontorene Unikus og Arkitektstudio. Espen kommer til Systemhus Norge med en utdannelsesbakgrunn og arbeidserfaring som er ideell i forhold til de utfordringer boligbransjen står overfor. Med sin kompetanse og prosjekteringserfaring, har han det beste utgangspunkt til å lede utvikling av nye husmodeller for kjeden. Som teknisk sjef får Savstad også ansvar for å lede vårt bygnings-faglige serviceapparat overfor kjedens 75 forhandlere. Si litt om dine første arbeidsmåneder i Systemhus? Det har vært en hektisk start med forberedelse av kongress, og utvikling og presentasjon av ny prosjektbolig til kongressen som ble arrangert i begynnelsen av mars. Ellers så har jeg funnet ut at jeg har veldig trivelige arbeidskollegaer og inspirerende arbeidsoppgaver. Er det noen områder i bransjen som er spennende å jobbe med? Nyutviklinger? Det er så mange spennende områder, jeg vil ikke trekke fram noen favoritter. Dog har vi i Systemhus mange spennende ting på gang, som jeg ser veldig fram til å få være med å utvikle. Ny teknisk sjef i Mesterhus Elisabeth Bjaanes (45), fra Oppsal er den nye tekniske sjefen i Mesterhus. Av utdanning er hun geolog og bygningsingeniør (innen konstruksjonsteknikk). Hun kommer fra stilling som seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, der hun var i drøyt tre år. Jobbet som prosjektleder og fagredaktør i Byggforskserien med ansvar for radon, betong og skredsikkerhet, og jobbet ellers generelt med kunnskapsformidling. Hun begynte som teknisk sjef i Mesterhus 1. desember. Hun sier til Proffnytt at hun har kommet godt i gang med jobben og trivs veldig godt. Jobber for øyeblikket intenst med hustypeutvikling og med å få ny giv i Mesterhusskolen (Mesterhus sitt eget opplæringsprogram). Hun setter pris på godt samarbeid med innkjøpsavdelingen og leverandører, noe som er viktig for at Mesterhus skal bygge kvalitetshus til fornuftig pris. Ny markedssjef Birgitte Andersen (42) ble ansatt som ny markedssjef i Systemhus Norge ved hovedkontoret i Bodø fra og med januar i år. Andersen kommer fra stilling som administrerende direktør i Bagorama-kjeden, hvor hun i løpet av de siste 8 år har bygget kjeden til å bli en stor nasjonal aktør med over 50 forhandlere. Birgitte Andersen har en mastergrad i markedsføringsledelse fra universitetet i Surrey. Si litt om dine første arbeidsmåneder i Systemhus? I tiden frem til nå har vært mye fokus på kongressen som vi nettopp har gjennomført. Det var veldig trivelig å få møte de fleste forhandlerne og leverandørene i Tromsø. Vi har mange spennende planer for tiden fremover i Systemhus og setter nå konkrete mål for å gjennomføre de ulike strategiene. Nå er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Er det noen områder som er ekstra spennende å jobbe med? Det å jobbe med boliger på arbeidsplassen er jo nytt for meg, men det er noe som jeg har jobbet med på privaten i mange år. Jeg har alltid vært veldig opptatt av funksjonelle og vakre hjem, og det skal vi jobbe mye med fremover for å treffe våre kunder enda bedre. Det er flott å få jobbe med det man også interesserer seg for på fritiden. 10

11 Martin Dahl synes det er spennende å drive for seg selv, men setter stor pris på gode samarbeidspartnere som Sentrum Bygg. Tok sjansen i Norge Valget sto mellom å fortsette tjenesten i det danske forsvaret eller å satse på kjæreste og tømrer karriere i Norge. Danske Martin Dahl tok sjansen, og satset på det siste. P å mange måter var det tilfeldig at Martin Dahl (30) havnet i Norge. Eller i det minste gikk det veldig fort. Etter et halvt års militærtjeneste i Irak bestemte han seg for å søke jobb her. Da hadde han akkurat truffet sin norske kjæreste, og var fortsatt litt usikker på om han skulle tilbake til forsvaret eller gjenoppta tømrerkarrieren. I 2006 var byggeaktivitet høy og jobbmulighetene mange. Han fikk napp allerede dagen etter at søknaden var sendt, og det tok ikke lang tid før han hadde bestemt seg for å satse på det ferske forholdet og flytte til Norge. I dag er han godt etablert i Oslo, med to små barn og eget selskap. Gradvis oppbygging De første årene jobbet Dahl for danske arbeidsgivere i Norge, før han startet for seg selv i I fjor tok han skrittet fra enkeltmannsforetak til å etablere Tømrer Dahl AS. I første omgang har selskapet en ansatt utenom han selv. Jeg kjente Espen Myhre godt fra før, og han er godt kjent både på Sentrum Bygg og ute i bransjen, sier Dahl, som også samarbeider tett med andre faggrupper for å kunne tilby totale løsninger. Han synes at det er givende å kunne bygge opp noe fra bunnen av, men har ikke noe hastverk med å vokse seg stor. Tvert imot ønsker han å bygge opp selskapet bit for bit. Dahl har hatt mye med Sentrum Bygg å gjøre gjennom flere år, og han setter stor pris på samarbeidet med den tradisjonsrike bedriften som leverer et bredt utvalg av dører, vinduer, gulv og kjøkken. Han sender gjerne kundene sine til det store showroomet på Alnabru. Det er utfordrende å holde seg oppdatert, og det kommer noe nytt hele tiden. Derfor er det fint å kunne sende dem dit. De ansatte har høy kompetanse, og der vet jeg at kundene får god hjelp, sier han. Godt forhold til kundene I tillegg står Dahl på Sentrum Bygg sin liste over håndverkere som de anbefaler til sine kunder, og han har fått mange kunder på den måten. God relasjon til kundene er gull verdt. Det er ofte de samme kundene som kommer tilbake, sier han. Tømrer Dahl tilbyr tjenester til privatkunder og prosjekter, innen alt fra våtromsrehabilitering og gulvlegging til montering av kjøkken og garderobe. Vi bygger også spesialinnredninger, forteller han. Martin Dahl legger ikke skjul på at det går mye tid med til annet enn snekring. En ting er den administrative delen av selskapsdriften, med regnskap, fakturaer og lønninger. En annen ting er mengden av regler, standarder og dokumentasjon som man til enhver tid må forholde seg til. Han understreker at det er viktig med et stort fokus på kvalitet og seriøsitet. Samtidig frykter han at den store papirmøllen kan ta knekken på arbeidsgleden for mange. Mange akademikere Dahl ser også utfordringen med å få de unge til å velge tømrerfaget, og tror at håndverkeryrkene blir sett litt ned på, og lider under det store fokuset på akademisk utdanning. Men hvis ikke det er noen håndverkere igjen, hvem skal da redde deg når det regner, poengterer han. Selv synes han at jobben både er spennende, utfordrende og morsom. Og ikke minst er det et yrke hvor man må ta mye ansvar. Du blir aldri ferdig utlært, og lærer noe nytt hver dag, avslutter Dahl. 11

12 Finn Eirik Winther FØYEN ADVOKATFIRMA DA E-post: Foreldelse av krav i entrepriseforhold ny dom I november 2013 ble det avsagt en, om ikke oppsiktsvekkende, så i hvert fall viktig dom av Høyesterett. Dommen har stor betydning for hvorledes særlig entreprenører må innrette seg for ikke å gå i samme fellen som entreprenøren i dommen. Dommen tar blant annet for seg spørsmålet om når den velkjente foreldelsesfristen på tre år starter å løpe. Debatten rundt dommen er allerede godt i gang blant advokater og andre. Noen klar dom kan den neppe sies å være ettersom bare tre av fem dommere utgjorde flertallet. Like fullt er entreprenører nødt til å innrette seg etter flertallet i dommen sitt syn. Når starter foreldelsesfristen? Entreprenøren kan etter hvert som utførelsen skjer, kreve avdrag av kontraktssummen, jfr. pkt i NS Standarden er i så måte i overensstemmelse med det som følger av alminnelige regler på området: Krav på betaling fra kunden kan skje ved levering av varen. Foreldelseslovens bestemmer at fristen regnes fra den dag da fordringhaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. Et av spørsmålene retten skulle ta stilling til var om entreprenørens rett til å kreve avdrag ved utført arbeid samtidig representerte friststart for foreldelsesfristen. Entreprenørens oppfatning Entreprenøren var av den oppfatning at en slik forståelse av loven ville bryte med standardens øvrige bestemmelser, blant annet bestemmelsen om at det ikke er anledning til å sende sluttfaktura før hele kontraktsarbeidet er overtatt. Det ble også anført at det er vanskelig å avgjøre hvilke deler av kontraktsarbeidet som er levert og hva betalingskravet i tilfelle omfatter. Det ble anført at systemet i standarden gir inntrykk av at slike krav på avdrag ikke kan regnes som et endelig og presist krav på oppgjør og at foreldelsesfristen tidligst kan starte sitt løp ved overtakelse av kontraktsarbeidet. Det er på dette tidspunktet entreprenøren kan fastslå kravet og har rett til å utstede sluttfaktura. Først på dette tidspunkt har også risikoen for kontraktsarbeidet gått over fra entreprenøren til byggherren. Dette er også i tråd med hva mange advokater tidligere har tenkt om foreldelsesfristens start, nemlig at de avdrag som kan kreves ikke er noe annet enn krav på foreløpige oppgjør og en form for finansieringsordning som ikke starter frister etter foreldelsesloven. Det er for øvrig mange grunner til å knytte starttidspunktet til sluttfakturaens forfall. Rettens oppfatning Rettens flertall var imidlertid ikke enig med entreprenøren og forholdt seg til lovens ordlyd: Når entreprenøren har levert, har han også et krav på betaling om ikke annet er avtalt. Entreprenøren må da sies å ha rett til å kreve oppfyllelse og foreldelsesfristen starter sitt løp straks entreprenøren har levert arbeidene. Med andre ord får man en suksessiv foreldelsesfrist med oppstart for den del av kontraktssummen som tilsvarer levert arbeid når denne delen av arbeidet er levert uavhengig av om avdragene faktureres byggherren. Retten er enig i at det ville skape et klarere friststartstidspunk å knytte foreldelsesfristens start til sluttfaktura, men verken praktiske hensyn, overtakelse eller risikoovergang ble funnet avgjørende. Rettens mindretall sammenliknet avdragsbetaling med á kontobetalinger og viste til at ordningen med fremdriftsbetaling ikke kan likestilles med deloppfyllelse av kontrakten. Byggherrens betalinger er heller ingen godkjennelse av fakturagrunnlaget og han har også anledning til å tilbakeholde krav på avdragsbetaling. Videre ble det vist til at avdragsbetalinger er knyttet til rettigheter under sluttoppgjøret og forfall på sluttfaktura. Uttrykket i foreldelsesloven «tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse» må derfor tolkes i lys av det ovennevnte. Hvordan innrette seg? Mange byggeprosjekter strekker seg over lang tid. For å sette det på spissen, vil entreprenørens krav på oppgjør for grunnarbeidene med utgangspunkt i dommen og en byggetid på tre år være foreldet når bygget står ferdig. Entreprenører må derfor ikke tenke at byggherrens protester mot å betale avdrag tidlig i byggeperioden er noe som kan behandles under sluttoppgjøret. Hva skal entreprenøren gjøre? Å avtale utvidede foreldelsesfrister til f.eks. fem år ved avtaleinngåelse er ikke aktuelt. Foreldelseslovens regler er ufravikelig så lenge kravet ikke har oppstått. Etter at krav har oppstått kan det imidlertid avtales forlengelse av fristen for inntil tre år av gangen. Det sier seg selv at entreprenøren antakelig har nok å passe på om han ikke også skal sørge for at det for de enkelte avdrag som ikke betales fullt ut under byggeprosessen blir avtalt forlenget foreldelsesfrist. Den mest hensiktsmessige måten å håndtere forholdet på synes å være å avtale forlenget foreldelsesfrist for alle krav under ett når tiden for sluttfaktura kommer. For byggeprosjekter som pågår mer enn tre år vil dette måtte gjøres før de tre årene har gått. Vil byggherren ikke akseptere slik forlengelse har entreprenøren ikke annet valg enn å samle sammen ubetalte krav og avbryte foreldelsesfristen ved søksmål dersom treårsfristen er i ferd med å gå ut. 12

13 Systemhus med gave til Fontenehuset Helgen mars samlet 250 Systemhusforhandlere og samarbeidspartnere seg i Tromsø for boligkjedens årlige kongress. I forkant av kongressen ble den årlige Systemhusgaven delt ut til et lokalt veldedig formål og i år var det Fontenehuset i Tromsø som var den heldige mottakeren. F ontenehuset er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. De jobber med å få folk tilbake i arbeid gjennom arbeidstrening og støtte gjennom ulike arbeidstiltak. Utdelingen av gaven skapte stort engasjement i Tromsø i forkant av kongressen. Over 400 forslag til formål kom inn til kjedekontoret til Systemhus, noe som gjorde oppgaven å velge ut mottakeren veldig vanskelig. Kongressen ble åpnet av representanten for Systemhus i Tromsø, Kjell Skog fra Byggmesteren Tromsø. I tillegg til faglige innlegg og morsom underholdning ble det holdt speedmesse med et stort antall av kjedens leverandører. Viktige faglige relasjoner ble knyttet og nyttig informasjon utvekslet i løpet av noen hektiske timer. Fredag kveld spilte spellemannsprisvinneren Moddi under en arktisk aften på Polaria. Der fikk Byggma prisen for årets leverandør i Systemhus for god oppfølging av forhandlerne. Lørdag underhold både Petter Schjerven og Truls Svendsen med meget treffende replikker og antydninger rundt bransjen. Dette var til stor begeistring blant gjestene, som moret seg kostelig og kjente seg godt igjen i parodieringen. 1 Under festmiddagen lørdag ble det delt ut ulike priser til forhandlere som hadde utmerket seg på ulike områder i året som gikk. Line Nordholm Karlstad, som er daglig leder i Bygg-Team AS, Elverum, fikk prisen Årets selger. Ørneblikkprisen, som berømmer utmerket tømrerarbeid, gikk til brødreparet Ole og Even Tverberg i Ing. Taule AS fra Isdalstø. Hans Fredrik Messell i Varmbobygg AS, Trondheim, mottok prisen Årets nykommer. Den gjeveste prisen av alle, årets forhandler i Systemhus, ble delt ut til Falk Bygg AS fra Moss. Det var en stolt og rørt Peter Falk som mottok prisen for hardt arbeid og utmerket service til kundene over mange år En av Fontenehusets ca 100 medlemmer mottar Systemhusgaven fra kjedeleder Trond Lie og Systemhus representanten i Tromsø, daglig leder i Byggmesteren Tromsø AS Ingebrigt Mogaard. 2. Vinneren av prisen Årets Nykommer, Hans Fredrik Messell fra Varmbobygg AS, med organisasjonsutvikler Frank- Tore Hakan og markedssjef Birgitte Andersen. 3. Vinnerene av prisen Ørneblikk, Ole og Even Tverberg, med distrikssjef Knut Skjemstad. 4. Vinneren av prisen Årets Forhandler, Peter Falk fra Falk Bygg AS, med kjedesjef Trond Lie. 5. Vinneren av prisen Årets Selger, Line Nordholm, med salgssjef Per Olav Børresen

14 Radonbrønn er det nødvendig, da? Det stilles stadig spørsmål om det er nødvendig å montere radonbrønn så lenge man skal montere radonsperre. Dette er et legitimt spørsmål ettersom mange er usikre på fortolkningen av reglene. Helt siden det ble et absolutt krav at alle nye bygg beregnet for varig opphold skal ha radonsikring, har det vært stor usikkerhet og mange spørsmål om man faktisk må montere radonbrønn, eller tilsvarende tiltak i tillegg til selve radonmembranen. Svaret på spørsmålet er ja. I henhold til TEK 10 skal det monteres en sekundærsikring i tillegg til selve radon membranen. Unntak Unntakene er begrensede, men et eksempel kan være der det er gjennomluftet eller ventilert parkeringshus under boligblokk og lignende type konstruksjoner. Det er videre viktig å merke seg at først etter at bygget er satt opp og tettet, er det mulig å få målt riktige radonkonsentrasjoner. Husk at det er enklere å gjøre dette med en gang, og på riktig tidspunkt under byggingen, enn å måtte gå tilbake og montere inn radonbrønn i etterkant, med påfølgende merarbeid. Dokumentasjon og KS-Skjema For byggherre gir en riktig montert radonsikring en trygghet mot radongass. Dette bør dokumenteres ved hjelp av en sjekkliste. I tillegg til en bekreftelse på riktig utført arbeid gir dokumentasjonen en fremtidig garanti og sikkerhet ved et eventuelt salg av eiendommen, der all relevant og korrekt dokumentasjon på montasjen er synliggjort. Krav til utleieboliger Ny regel som trådte i kraft 1. januar 2011 sier at alle som leier ut bolig, må måle radonkonsentrasjonen. Ved for høye verdier har utleier ansvar for tiltak og utbedring, og eventuelle radonreduserende tiltak må følges opp med ny måling. Frist for måling, utbedring/tiltak og ny måling utløp 1. januar NORTETT RMS Radonsystemet NORTETT har komplette og SINTEF-godkjente radonsikringssystemer med et utfyllende tilbehørs-program som også inkluderer radonbrønn. I Nortetts monteringsveiledninger og på hjemmesiden finner man også et kvalitetssikring- og sjekklisteskjema som alle kan benytte. Dette skjemaet kan være dokumentet som beskriver levert og montert produkt og som følger med dokumentasjonen. Vintage Collection ble kjempesuksess Det viser seg helt klart at markedet, og da spesielt det norske markedet, øker sitt fokus på miljøprodukter og forbrukerne øker sitt fokus på innemiljø. I vinter har Huntonit lansert en hel mengde nyheter, blant annet Cottage panel i både hvitkalket og sawcut, en helt ny rå «betongpanel», samt en ny Wood-kolleksjon. Alle disse nyhetene kommer som et supplement til de nye trendy panelbordene som nylig ble lansert i fire farger; Mist, Shadow, Sand og Earth. I tillegg er nye laserte plater for tak nylig lansert i to fargetoner, Frappe og Cortado. På toppen av dette ble det lansert ytterligere tre nye varianter innen Huntonit Design. Det viser seg at stadig flere finner inspirasjon i å ha en eller flere plater med spesialdesign for å sette sitt spesielle preg på interiøret. Selvsagt er det ikke snakk om å gå på akkord med verken kvalitet eller de miljøvennlige fortrinnene Huntonit har. Malte panelplater og takplater fra Huntonit er fremdeles de eneste i verden som er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund samt godkjente av Det Danske Teknologiske Institutt med Inneklimamerket. Huntonit har verdenspatent på måten å kostemale panel på. Her er det intet overlatt til tilfeldighetene hva gjelder verken kjerne eller påføring av farge og lasur. Lasuren blir påført med spesialkonstruerte koster som gir hvert panel et unikt utseende. Nærmere håndverk er det vanskelig å komme. Laget av mennesker. For mennesker. Behandlet kledning fra Moelven Moelven Wood har hatt stor suksess med sin Drygolinkledning. Dette er kledninger som er påført et strøk med Jotun Drygolin Ultimat mellomstrøk maling i tillegg til at det først er grunnet med Visir alt sammen fra fabrikk. Moelvens helt unike overflate «Heftig» er også en av suksessfaktorene i denne sammenhengen. Alt dette skjer i Moelven Wood sine anlegg. Moelven starter opp to nye mellomstrøks maling- og beiselinjer i (Spydeberg og Namsos) i 2013 samt at linjene i Brumunddal oppgraderes. Moelven lagerfører allerede i dag fire ulike standardfarge Mellomstrøk kledning i de meste solgte dimensjonene. Fordeler med behandlet kledning: * Tids- og kostnadseffektivt for kunden * Treverket blir ikke nedbrutt før behandling * Behandlingen er utført under optimale forhold * Montering uavhengig av vær og årstid * Unngår krympestriper * Gir det beste underlaget for videre behandling Flere av Byggeriets medlemmer har allerede tatt ut ubehandlet grankledning av sortimentet og erstattet dette med Moelven Drygolinkledning (Mellomstrøk) og Moelven visirgrunnet kledning. 14

15 PMS: Reflex Blue C: 100 M: 89 Y:0 K: 0 Damenes Aften i god stil Fantastiske 125 handleklare damer inntok Byggeriet Rugtvedt. Facebook + informasjon i forkant i butikk var suksesskriterier for kjemperesponsen. Meget bra salg av malingsprodukter, tapeter, gulv etc. Hele 20 stk. garderobesystemer fra Elfa ble bestilt denne aftenen. Glimrende anledning til ytterligere å få styrket Byggeriet Rugtvedts posisjon lokalt i privatmarkedet. Byggeriet Rugtvedt har en sterk og fin kundemiks med ca. 45 % omsetning på privatkunder. Byggeriet Rugtvedts dyktige og engasjerte medarbeidere hadde før Damenes Aften oppgradert utstillinger og innredninger, slik at butikken fremsto som meget tiltalende og kjøpsvennlig. Stor takk for innsatsen til alle! Stor takk for profesjonell bistand under Damenes Aften fra våre trofaste leverandører Elfa, Jotun, Rbi, Storeys og Alanor. Grethe og Mette fra Byggeriet Rugtvedt ønsker velkommen med gratislodd til alle. Kø i kassa. Knut og Hans Olav fra Byggeriet Rugtvedt. Knut fra Byggeriet Rugtvedt hjelper gjerne til. Plannja 15

16 takshingel forventet levetid +30år Tel: nortett.no PÅ INNSIDEN AV NORGE KLIMA BYGGESKIKK LOKAL EKSPERTISE KRAV / FORSKRIFTER LOGISTIKK Ekspert på norske forhold siden 1935 GLAVA leverer til bygg, marine/offshore, akustikk/himlinger og VVA/VA/industri. Våre produkter er utviklet og testet for norske forhold, norsk byggeskikk og norske forskrifter. Vi har kompetansen og logistikken som gjør oss til Norges ledende totalleverandør i vår bransje. glava.no annonse_proffnytt_250x170.indd :05