Erfaringer fra akustikkmåling i 500 lokaler som brukes til musikk

Transkript

1 Erfaringer fra akustikkmåling i 500 lokaler som brukes til musikk Jon G. Olsen leder Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler

2 Vi er brukerne Musikklivet har et eget utvalg for musikklokaler Kor, korps, band, trekkspill, folkemusikk, balalaika, kulturskole, musikkutstyrsordning, konsertarrangører, munnspill, symfoniorkestre, kulturskoler, viser og mye, mye mer

3 Og vi bruker mange rom I alt er vi opp mot personer som spiller eller synger Og vi bruker hver uke over rom Det aller meste er øverom, en del er også konsertlokaler 85% er ikke egnet til det de brukes til

4 En lang historie Startet i midten av 90-årene, utviklet i samarbeid med ledende akustikere, ut fra målinger mv i opp mot 10 år (Svein Strøm m fl) Grunnlag for godkjenning av statstilskudd til regionale kulturbygg (1998) 2010 da tilskuddsordningen ble delegert til fylkeskommunene Hovedfokus konsertlokaler Videreutvikling forsterket musikk mm 2010 (foreløpig siste utgave) 2009: Foredrag på høstkonferanse Norsk Akustisk Selskap 2012: Standard Norge vedtar å starte arbeid med NS8178, basert på NMRs normer 2014: NS8178 publisert NMRs normer må revideres 2016: NMRs normer og anbefalinger, siste revisjon

5 Norsk musikkråds normer og anbefalinger (2016) Supplement med forklaringer, normer og anbefalinger i forhold til NS8178 Basert på musikkrådenes arbeid de siste 25 år Bl.a. erfaringene fra over 500 romakustiske målinger i musikklokaler Mer forklarende enn NS-teksten, ment å være enklere å forstå NB: Vi ønsker tilbakemeldinger, legger opp til revisjoner (årlig) «Best practice» Primært romakustikk, også andre forhold berørt (lys, tilgang, lager etc) Siste versjon kan alltid lastes ned fra

6 Innledning Det lokale musikklivet bruker hver uke over lokaler (mest øvelokaler) de færreste tilrettelagt for musikkaktivitet Ulike rom, ulike behov Avklare sammen med brukerne lokalt hvilke(t) bruksområde som skal prioriteres Alle kommuner har MANGE lokaler som musikklivet bruker viktig å finne hvilke lokaler som kan egne seg til hva Høre på de lokale brukerne, og bidra til å gi lokalet realistiske bruksområder Skolen som lokalt kulturhus de fleste lokalene vi bruker er skolelokaler Kjepphest: Dokumentasjon og etterkontroll erfaringer viser at de færreste byggherrer krever dokumentert etterkontroll, dette bør være selvsagt men erfaring viser at det må stå tydelig i anbudsdokumentene

7 VOLUM det aller viktigste

8 Korenes øverom de fleste for små spørreundersøkelse Norsk sangerforum, våren 2016 >700 m3 24 % m3 22 % <300 m3 54 % 55% altfor små 20% for små 25 % mer eller mindre passende størrelse (bl.a. kirker) Viser meget varierende kunnskap, få med god forståelse Korene er ikke godt vant Eks: Klasserom, 6x4x2,5 (60 m 3 ), 43 sangere, 1,4 m 3 pr person, «Akustikken er helt ok») Synliggjør hovedproblemene godt

9 500 målinger Konklusjon 1: For små rom til øving - til dels også konsert Vi har nettopp sett på korlokaler - dette stemmer med våre erfaringer fra målingene for lydsvake grupper (NS8178 fellesøverom for kor, min 700 m 3 ) Den samme tendensen for lydsterke grupper, korps (NS8178 fellesøverom for korps: min 1000 m 3, 30 m 3 pr utøver. NMRs anbefalig: + 50% for voksne korps klar tilbakemelding fra målingene Kulturskolelokaler også ofte for små (der det ikke undervises i skole-klasserom)

10 NORSK MUSIKKRÅDS NORMER OG ANBEFALINGER De viktigste kriteriene 1-5 Kriterium 1: Romvolum Uten tilstrekkelig volum er det i praksis ikke relevant å vurdere øvrige kriterier

11 VOLUM det aller viktigste ROMGEOMETRI faktor nummer 2

12 500 målinger Konklusjon 2: Noen problemer med dimensjoner En del utfordringer med takhøyde, men ikke så ofte som man kanskje skulle tro NB: unntak: Kor som øver i lokaler med altfor liten takhøyde Enkelte ganger er rommene for lange og smale noe som gir for liten avstabd til nærmeste vegg En del utfordringer med konsertlokaler med (uttrekkbart) amfi, der takhøyden over amfi bakerst blir altfor, altfor lite

13 De viktigste kriteriene 1-5 Kriterium 2: Romgeometri - dimensjoner Hvis tilstrekkelig volum a) Tilstrekkelige dimensjoner lengde, bredde og høyde. Spesielt takhøyde er viktig b) Tilfredsstillende romgeometri Ikke for lang og smal helst unngå buede/krumme former c) IKKE TITTESKAPSSCENER Hvis dette er på plass går vi videre til kriterium 3:

14 VOLUM det aller viktigste ROMGEOMETRI faktor nummer 2 ETTERKLANGSTID faktor nummer 3

15 Etterklangstid i (minst) 3 dimensjoner Entallsverdien forbausende ofte misvisende («Etterklangstiden er 1,4 sekunder») Hz er et sentralt område, men forholdsvis ofte ikke et godt (nok) som beskrivelse av etterklangsverdiene i rommet. En del ganger utypisk område. Kommer godt fram gjennom oktavbånd-figur Etterklangsforløp, fra /4000Hz Jfr figur Spredning mellom målepunkter Henger sammen med diffusjons

16 500 målinger Konklusjon 3: Store etterklangsproblemer Alle former for problemer viser seg hyppig og er hovedårsak til uegnede lokaler, både øving og konserter. Den gode nyheten: Dersom kriterium 1 og 2 er tilfredsstillende, ofte (men ikke alltid) ikke svært kostbart å utbedre akustikken (øverom) Hovedutfordring for konsertrom: PRIORITERING av ETT hovedbruksformål Meget ofte ujevn etterklangsprofil og stor spredning rundt i rommet (lite diffusjon). Dette kan medføre at laget øver seg til dårlig innbyrdes balanse! Hovedutfordring 1: TITTESKAPSSCENER (burde vært FORBUDT) Hovedutfordring 2: Kor (lydsvake grupper) altfor kort etterklangstid Hovedutfordring 3: Korps (lydsterke grupper ) altfor lang etterklangstid (gymsaler) NMRs anbefaling: Nedre halvdel av etterklangs-feltet Hovedutfordring 4: Bandlokale (forsterket) altfor mye bass

17 De viktigste kriteriene 1-5 Kriterium 3: Etterklangstid Hvis tilstrekkelig volum og tilfredsstillende romform/-dimensjoner a) Gjennomsnittlig etterklangstid (mellomtoneregisteret, Hz) må være tilpasset formålet b) Tilfredsstillende etterklangsprofil ikke for mye bass (spesielt viktig for forsterket musikk), heller ikke for mye diskant (spiss klang i rommet) Hvis dette er på plass går vi videre til kriterium 4:.

18 Romforsterkning G (db) Akustisk respons fra et rom angitt som lydtrykknivå i et rom fra en rundstrålende lydkilde relativt til lydtrykknivå fra samme lydkilde i en avstand på 10m i et fritt felt Er avhengig av nettovolum, etterklangstid, midlere absorpsjonsfaktor og areal av overflate Vi måler nå (fra sommer 2016) G i alle lokaler som brukes til akustisk musikk Begynner å få mengder av måleresultater og erfaringer med flere av kjerneproblemene med spesielt øvingslokaler Fellesøvelser for lydsterk akustisk musikk, korps Fellesøvelser for lydsvak akustisk musikk, kor

19 Romforsterkning - eksempler

20 VOLUM det aller viktigste ROMGEOMETRI faktor nummer 2 ETTERKLANGSTID faktor nummer 3 AKUSTISK TILPASNING faktor nummer 4

21 500 målinger Konklusjon 4 Store variasjon i rommet Mange lokaler har for lite diffusjon Forholdsvis ofte ekko-effektere, middels plagsomme Spesialproblemer ved skyveamfi Når dette ikke er trukket ut blir de akustiske forholdene mye dårligere, ofte meget sterke ekkoeffekter og vesentlig og uhensiktsmessig mye lengre etterklangstid pga veggflatene under amfiet For liten takhøyde bak i amfiet

22 De viktigste kriteriene 1-5 Kriterium 4: Akustisk tilpasning Hvis tilstrekkelig volum, tilfredsstillende romform/-dimensjoner og etterklangstid a) Ekko b) Stor variasjon rundt i rommet c) Lite diffusjon d) For sterk romforsterkning (G-faktor) e) Andre sammensatte akustiske problemer Hvis dette er på plass går vi videre til kriterium 5.

23 VOLUM det aller viktigste ROMGEOMETRI faktor nummer 2 ETTERKLANGSTID faktor nummer 3 AKUSTISK TILPASNING faktor nummer 4 BAKGRUNNSSTØY faktor nummer 5

24 500 målinger Erfaringer Mye bakgrunnsstøy De aller fleste lokalene har for høy bakgrunnsstøy i forhold til NS8178/NS8175 Av rommene mellom 500 m 3 og 2000 m 3 er gj.sn 36 dba, 30% har over 40 dba, kun 20% 30 dba eller lavere Mye problemer med ventilasjonsanlegg og varmepumper Også mye problemer med støy fra lystransformatorer BÅDE i øvelokaler og konsertlokaler Til dels også problemer med liten lydisolasjon (problem både med lyd inn i lokalet og lyd fra lokalet til omgivelsene)

25 De viktigste kriteriene 1-5 Kriterium 5: Bakgrunnsstøy Hvis tilstrekkelig volum, tilfredsstillende romform/-dimensjoner og etterklangstid samt akseptable øvrige romakustiske forhold: a) Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy må være tilfredsstillende b) Ikke tydelige enkeltresonnanser som stikker seg ut (f.eks. lysxsdimmere) Hvis dette også er på plass er vi i mål rent romakustisk sett.

26 De viktigste kriteriene 1-5 Oppsummering og prioritering Kriterium 1: Romvolum Kriterium 2: Romgeometri og romdimensjoner Kriterium 3: Etterklangstid Kriterium 4: Akustisk tilpasning Kriterium 5: Bakgrunnsstøy

27 «Her har vi målt» 500 målinger over hele landet 13 fylker operative når det gjelder målingene Standardisert metode og rapportmal siste generasjon innfases i disse dager Målingsrapportene kan lastes ned Arbeider med oppdatering av kartet og få alle målingene inn i felles database

28 ANDRE FORHOLD i NMRs anbefalinger Stoler i konsertlokaler Lysforhold konsertlokaler /mørklegging Scenelys Øveromslys Høyttalere/lys sikkerhet Delaysystemer Flygel Lager Andre forhold

29