MØTEINNKALLING. KL : Orientering om prosjektet E-134 Damåsen Saggrenda SAKSLISTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. KL. 17.00: Orientering om prosjektet E-134 Damåsen Saggrenda SAKSLISTE"

Transkript

1 Kongsberg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtested: Betania Møtedato: Tid: kl KL : Orientering om prosjektet E-134 Damåsen Saggrenda Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE PROTOKOLL FRA MØTET /13 13/4891 RAPPORT 2. TERTIAL 2013 VEDR. GJELDS OG PLASSERINGSPORTEFØLJEN 112/13 13/4677 OPPFØLGING EIERSKAP KKP EIENDOM AS I KONGSBERG KOMMUNE/ KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM 113/13 13/4913 INNBYGGERNE HAR SAGT SIN MENING - HVILKE OMRÅDER SKAL KOMMUNEN PRIORITERE OG FØLGE OPP? 114/13 13/4991 KF KONGSBERG KINO - TERTIALRAPPORT - 2 TERTIAL /13 12/4475 FORSLAG TIL ORGANISERING AV ALTERNATIV UNDERVISNING Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sak 115/13 behandles som første sak. Kongsberg, Vidar Lande ordfører Wenche Grinderud rådmann

2 Sak 111/13 RAPPORT 2. TERTIAL 2013 VEDR. GJELDS OG PLASSERINGSPORTEFØLJEN Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 250 &14 Arkivsaksnr.: 13/4891 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/13 Kongsberg kommunestyre /13 Formannskapet FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Rapport 2. tertial 2013 vedr. gjelds- og plasseringsporteføljen tas til orientering. Behandling i Formannskapet den sak 80/13 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: Formannskapets innstilling er lik rådmannens. Vedlegg: Kongsberg kommunes finansreglemet, datert (ikke trykket). Ingress: Rapport om status per foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger Kongsberg kommunestyre vedtok i sak 26/11 den nytt finansreglement for Kongsberg kommune. I henhold til reglementet skal det rapporteres hvert tertial på gjelds- og plasseringsporteføljen. I denne rapporten rapporteres det for perioden januar til august Utredning: Gjeld (passiva) Opptak av nye lån i 2013 Det er tatt opp 10 mill. kroner i startlån fra Husbanken og 130,479 mill. kroner i lån til investeringer hittil i Side 2 av 22

3 Sak 111/13 Nye avtaler om finansiell leasing Det har ikke blitt tegnet nye avtaler om finansiell leasing så langt i Refinansiering av eldre lån så langt i året Ingen av kommunens lån har blitt refinansiert hittil i Låneporteføljens sammensetning, løpetid, rentebinding og rentebetingelser Tabell 1 nedenfor viser endringer i kommunens langsiktige gjeldsportefølje på et overordnet nivå. Samlet gjeld har økt med 97 mill. kroner i løpet av årets åtte første måneder. Økningen skyldes at lånopptaket har vært langt større enn betalte avdrag hittil i år. Gjeld tilknyttet innskudd i kommunale omsorgsboliger økte med 3,559 mill. kroner fra årsskiftet til utgangen av august. Det ble tegnet tolv nye kontrakter i 2013 og foretatt oppgjør for sju leiligheter. Tabell 2 viser låneporteføljens sammensetning på lånetyper, løpetid, rentebinding og rentebetingelser. I tabellen er pensjonsforpliktelser og innskudd i kommunale omsorgsboliger holdt utenom. Lån med fast rente utgjorde 43 prosent av låneporteføljen ved utgangen av august. Andelen lån med fast rente har gått ned de siste to årene. Dette skyldes at det ved låneopptakene både i 2012 og 2013 ble tegnet avtale om flytende rente. Låneporteføljens andel på fastrente er i tråd med finansreglementets bestemmelse om at minimum 20 prosent av låneporteføljen skal være bundet til fast rente. Gjenværende gjennomsnittlige rentebinding på fastrentelånene er 3,5 år. Av elleve lån med fastrente, har to lån rentebinding i tre år, åtte lån rentebinding i fem år og ett lån rentebinding i ti år. Ulik lengde på rentebindingen gjør at man senere unngår å måtte binde renta på unødig store deler av låneporteføljen på tidspunkter med høye fastrenter. Seks av lånene med rentebinding i fem år er formidlingslån tatt opp i Husbanken. Til sammen utgjør disse lånene ti prosent av porteføljen med fast rente. For porteføljen sett under ett, er gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på 1,6 år. Dette er i tråd med finansreglementets bestemmelse om at gjennomsnittlig gjenværende rentebinding for totalporteføljen til enhver tid skal være mellom ett og fem år. Kommunens rentebetingelser sammenliknet med markedsbetingelser Hele porteføljen sett under ett har en gjennomsnittsrente på 2,839 prosent som er 0,89 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 1. tertial. Ved å vekte markedsrenter ved utgangen av august tilsvarende som kommunens porteføljesammensetning, får vi et grunnlag for sammelikning av kommunens rentebetingelser med markedsbetingelsene: Totalporteføljen har en vektet rente som ligger 0,416 prosentpoeng over markedsrenta. Ved utgangen av april var differansen 0,620 prosentpoeng. Differansen for fastrentelånene var ved utgangen av august på 0,643 prosentpoeng, mot 1,093 prosentpoeng ved utgangen av april. For lån med flytende rente, har differansen i forhold til markedsrentene økt med 0,069 prosentpoeng siden april. Figur 1 nedenfor viser renteutviklingen i kommunens låneportefølje sammenliknet med markedsrentene, mens figur 2 viser utviklingen i rentedifferansen. Side 3 av 22

4 Sak 111/13 Vesentlige markedsendringer Det har ikke vært vesentlige markedsendringer hittil i Tre måneders Nibor-rente har variert mellom 1,97 og 1,64 prosent i prioden. Trenden for året sett under ett er synkende selv om august isolert sett har en stigende tendens. Norges bank besluttet i rentemøtet 19. september å holde styringsrenta uendret på 1,5 prosent. Norges bank regner med at rentene vil holde seg lave i lang tid framover og at første økning av styringsrenta vil skje sommeren Lav prisvekst og lave renter i utlandet er hovedårsaken til at styringsrenta ikke endres. Synkende markedsrenter for lån med flytende rente gjenspeiler en tro på fortsatt lav styringsrente på kort sikt, men siden markedsrentene for fastrentelån øker, viser dette at man regner med at Norges bank vil sette opp styringsrenta på noe sikt. Plasseringer (aktiva) Kongsberg kommune har ikke midler klassifisert som langsiktige finansielle aktiva. Alt er foreløpig klassifisert som ledig likviditet og andre midler for driftsformål. For disse er det tre plasseringsalternativer; bankinnskudd, pengemarkedsfond og sertifikater. Alle kommunens tilgjengelige midler er plassert i bank til rente lik 3 månders Nibor tillagt 0,56 prosentpoeng. Gjennomsnittlig bankinnskudd har hittlil i 2013 vært på 159 millioner kroner. Dette beløpet varierer betydelig gjennom året. Rentebetingelsene på kommunens bankinnskudd er gunstige og innskuddsrenta er marginalt høyere enn renta på kommunens lån med med flytende rente. Risikovurderinger Det er noe risiko knyttet til kommunens gjeldsportefølje. Tabell 3 viser hvordan endringer i utlånsrenta påvirker kommunens renteutgifter. Ved ett prosentpoeng endring i utlånsrenta vil kommunens renteutgifter endre seg med 6,7 millioner kroner opp eller ned. Dette er noe mer enn ved utgangen av april, men skyldes at nytt lån på 130,479 mill. kroner tatt opp i august, har flytende rente. Tabell 4 viser hvordan hvordan renteinntektene av bankinnskudd vil endre seg ved endringer i innskuddsrenta. Ved ett prosentpoeng endring i utlånsrenta vil kommunens renteinntekter variere med snaut 1,6 mill. kroner. Tabell 5 viser nettoeffekten av renteendringer når gjeld og bankinnskudd ses under ett. Økende rente er posistivt for renteinntektene, men den samlede effekten er negativ for kommunen siden gjelda er så mye større enn plasseringene. Konklusjon: Sett i lys av markedsutsiktene, vurderer rådmannen gjeldssituasjonen som tilfredsstillende. Rapporten foreslås tatt til orientering. Side 4 av 22

5 Sak 112/13 OPPFØLGING EIERSKAP KKP EIENDOM AS I KONGSBERG KOMMUNE/ KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM Saksbehandler: Eirik Rudi Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 13/4677 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/13 Formannskapet /13 Kongsberg kommunestyre /13 Styre for Kongsberg kommunale eiendom STYRETS INNSTILLING: KKEs styre forvalter eierskapet i KKPE i henhold til foretakets vedtekter og denne sakens gjennomgang av ansvarsforhold og samordning. Behandlig i Formannskapet den sak 83/13 Karin Furuborg (Uavh) fremmet på vegne av SP, Frp og Uavh følgende tillegg til konklusjon: «Supplement til oppfølging av eierskap. Styrevedtaket fra KKPE AS og KKE KF sendes fortløpende til Formannskapet for å sikre god informasjonsflyt.» Styrets innstilling går til kommunestyret. Forslaget fremmet av Karin Furuborg (Uavh) følger med til kommunestyrets behandling. STYRETS INNSTILLING: KKEs styre forvalter eierskapet i KKPE i henhold til foretakets vedtekter og denne sakens gjennomgang av ansvarsforhold og samordning. Vedlegg: 1. Illustrasjon rollefordeling KK/KKE 2. Aksjonæravtale for KKP Eiendom 3. Vedtekter for KKP Eiendom 4. Kongsberg kommunes eierskapsmelding 2009 Side 5 av 22

6 Sak 112/13 Ingress: Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) har etablert felles selskap med Bolten Eiendom. Denne saken gjennomgår og tydeliggjør rammene for kommunens styring av selskapet. Saksopplysninger: I kommunestyresak 53/12 ble samarbeidsavtalen mellom Kongsberg kommune og Bolten Eiendom godkjent og det ble bestemt at kommunen skulle danne et felles selskap med Bolten Eiendom. I samarbeidsavtalen mellom Kongsberg kommune og Bolten Eiendom står det at formålet til selskapet var i første omgang å stå som utbygger og eier av KKP-prosjektet på Vestsiden herunder eiendommene og annet som måtte inngå i prosjektet. Selskapet skulle videre ha som formål å kunne bygge og/eller eie andre anlegg som Kongsberg kommune definerer å inngå som en del av KKP, evt. anses som anlegg som bygger opp under målsettingen for KKP. I KKEs vedtekter står det i formålsparagrafen at KKE skal ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. være kommunens kompetansesenter innen eiendomsområdet, også ved tilrettelegging for sambruk og områdeutvikling i tråd med kommuneplan der andres eiendom er involvert og som samtidig berører KKEs formål. Et av virkemidlene KKE har til rådighet er å kunne opprette aksjeselskaper tilknyttet enkelteiendom eller konkrete prosjekter med mål å redusere kommunens økonomiske risiko, jfr vedtektenes 6. Med bakgrunn i KKEs vedtekter ble det i kommunestyresak 53/12 derfor konkludert med at det var KKE som skulle etablere selskapet på vegne av Kongsberg kommune. Det ble fremforhandlet aksjonæravtale og vedtekter. KKP Eiendom AS (KKPE) ble deretter stiftet Faktaframstilling: I kommuneloven 61 står det at kommunalt foretak er en del av kommunen. Det betyr at overfor KKPE er KKE og kommunen å betrakte som én juridisk person. En rekke ulike roller må sorteres i kontakten med KKP Eiendom AS. Oppfølging av eierskap KKEs eierskap koordineres og saksbehandles hos eiendomsdirektøren inn mot KKEs styre Observatørplass i styret, «kommunens» styremedlemmer og generalforsamling, herunder forberede generalforsamling, samt vurdere aktuelle saker i lys av samarbeidsavtale og aksjonæravtale kommunen i eierforum Samordningsmøter KKs eierskap v/rådmann og eiendomsdirektør KKPEs administrasjon Bolten Eiendom AS Oppfølging av leiekontrakter for kommunale funksjoner KKE har inngått leiekontrakter for kommunale formålsfunksjoner knyttet til kontorer og undervisning (Kongsberg norsksenter) for å tilby forskriftsmessige, moderne og arealeffektive lokaler til virksomheter som i dag er plassert i mange ulike eide og innleide bygg. Side 6 av 22

7 Sak 112/13 Kommunestyret har i tillegg vedtatt at kulturfunksjoner skal plasseres i KKP-prosjektet. KKE har med utgangspunkt i rådmannens kulturfaglige føringer og politiske vedtak også forhandlet frem og inngått leiekontrakter knyttet til bibliotek, kino og musikkteater. KKEs enhet forvaltning koordinerer all kontakt med selskapet som utleier, ifht inngått leiekontrakter inklusiv oppfølging av byggleveranse v/byggherreombud, samt all virksomhet knyttet til videreutleie til ulike kommunale formålsfunksjoner og andre. Samfunnsutvikling, kommunal infrastruktur og planmyndighet Rådmannen har ansvaret for samfunnsprosjektet KKP, og leder KKPs styrings- og koordineringsgruppe der alle sentrale aktører deltar. Rådmannen saksbehandler bruk av selskapet som instrument for samfunnsutvikling, samt forhold til kommunal infrastruktur eksklusiv eiendom og har i tillegg plan og bygningsmyndighet. Utredning: I den fasen prosjektet nå går inn i er det behov for å gjennomgå og tydeliggjøre rammene for kommunens styring av KKPE. Generalforsamling Generalforsamling er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelser i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingen dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Ordføreren representerer kommunen i generalforsamling. Kommunens eierskap i KKPE er organisert slik at forberedelse til generalforsamling vil følge normal saksgang for KKE-saker. Kommunestyrets fullmakt i sak 53/12 gir KKE ansvar for å vurdere spørsmål rundt eierskap, aksjer, kapital, kommunale eiendomsverdier og økonomi i prosjekter. Rådmannen involveres i denne vurderingen når eiendomsdirektøren forbereder relevante saker for KKEs styre. Innstillingsaker sendes rådmannen for kommentar før utsendelse til KKEs styre, og til kommunestyret sendes styrets innstilling via formannskapet for uttalelse. Eierforvaltning Hovedformålet med eierskapsforvaltningen er å sikre utvikling for KKPE og forutsigbar eierstyring, samt sørge for å følge opp vedtatt eierpolitikk og eierstrategier. Løpende eierskapsforvaltning innebærer regelmessig og formalisert kontakt mellom kommunen og selskapet, for å sikre informasjon og prosesser for rapportering på mål og forventninger, og sikre gjennomføring av valg, strategiendringer med videre. Kommunestyret Vedtar kommunens eierpolitikk gjennom behandling av kommunens eiermelding, i praksis for KKPE ved samarbeidsavtalen mellom KK og Bolten Eiendom og aksjonæravtalen. Vedtar kommunens eierstrategier for selskapet, herunder ordførers mandat i saker til generalforsamlingen. KKE styret Side 7 av 22

8 Sak 112/13 Iverksetter kommunestyrets vedtatte eierpolitikk overfor selskapet. Innstiller når kommunestyret skal behandle prinsipielle saker som omhandler kommunens eierskap i KKPE, herunder saker til generalforsamlingen. Fremmer innstilling til generalforsamling på kommunens kandidater til KKPEs styre. Gjennomfører eiermøter med selskapet, sammen med formannskapet. Formannskapet Gjennomfører eiermøter med selskapet, sammen med KKEs styre. Innstiller i saker når kommunestyret skal behandle saker som omhandler å bruke selskapet i samfunnsutviklingsprosjekter. Får til orientering saker som skal til kommunestyret med KKE styrets innstilling. Eiendomsdirektør Følger opp styrets iverksettelse av kommunestyrets vedtatte eierpolitikk overfor selskapet. Utvikler forslag til eierstrategier for behandling i KKE styret og kommunestyret. Påser rutiner for løpende eieroppfølging, herunder styringsdialog med styrer, rutiner for styrevalg, forberedelse til møter i eierorgan, eiermøter m.m. Rådmannen Møter i KKPEs styre som observatør. Koordinerer forslag til og oppfølging når kommunestyret beslutter å bruke selskapet i samfunnsutviklingsprosjekter. Fremmer innstilling til formannskapet i saker som omhandler å bruke selskapet i samfunnsutviklingsprosjekter. Eierforum I aksjonæravtalens punkt 5 fremgår det at eierne er enige om å opprette et eierforum hvor alle aksjonærer er representert. I aksjonæravtalen er det avtalt at møter skal gjennomføres ved behov, dog minst 1 gang i året. Det bør gjennomføres fast møte i forkant av selskapets generalforsamling. På vegne av kommunen foreslås det at formannskapet og KKEs styre gjennomfører møtene. Eierforumet har ikke vedtaktsmyndighet, men skal være et forum for å sikre god dialog mellom selskapets ledelse og aksjonærene om utvikling av KKP og selskapets virksomhet. Administrative møter Det er i forkant av saker til styremøter og generalforsamling behov for møter mellom administrativ ledelse i Kongsberg kommune, KKE og KKPE. Eiendomsdirektøren har ansvar for å koordinere disse møtene. Formålet er å ha en gjennomgang av saker i lys av aksjonæravtalen og samarbeidsavtalens bestemmelser om eiernes vetorett og andre relevante forhold. Dette gir kommunen anledning til å vurdere innhold og innstillinger i saker som administrativ ledelse i KKPE saksbehandler overfor styret i KKPE. For å kunne samkjøre godt internt mellom KK og KKE er det administrativt løpende kontakt og møter etter behov. Rådmannens kommentar: I punkt 4 i aksjonæravtalen står følgende: "Rådmannen i Kongsberg kommune har rett til å delta i styremøtene som observatør". Rådmannen kommer til å møte personlig. Ved fravær er Petter Naper Hansson personlig vara høsten Fra januar 2014 er det kommunalsjef Øistein Brinck. Side 8 av 22

9 Sak 112/13 Eiermøtet slik det beskrives, blir veldig stort, og egner seg lite som et strategisk forum. Rådmannen har ingen annen løsning å foreslå. Formannskapet er et selvsagt forum, og det er lett å se at styret i KKE har behov for informasjon og involvering. Det blir viktig å rette innholdet i disse møtene mot forsamlingens størrelse, og gjensidig informasjon om status og fremdrift må være et nøkkelord. Konklusjon: KKEs styre forvalter eierskapet i KKPE i henhold til foretakets vedtekter og denne sakens gjennomgang av ansvarsforhold og samordning. Side 9 av 22

10 Sak 113/13 INNBYGGERNE HAR SAGT SIN MENING - HVILKE OMRÅDER SKAL KOMMUNEN PRIORITERE OG FØLGE OPP? Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 070 &32 Arkivsaksnr.: 13/4913 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/13 Kongsberg kommunestyre /13 Formannskapet FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til prioritering av områder som skal følges opp etter innbyggerundersøkelsen. Behandling i Formannskapet den sak 82/13 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling er lik rådmannens. RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: Vedlegg: Innbyggerundersøkelsen Hovedrapport Ingress: Våren 2013 gjennomførte Kongsberg kommune en innbyggerundersøkelse. Innbyggerne har gitt både ris og ros til kommunen i sine svar på undersøkelsen. Innbyggerne er i hovedsak fornøyde med å bo og leve i Kongsberg, og de er opptatt av at de områdene de er spesielt godt fornøyd med blir ivaretatt. Undersøkelsen viser at det også er områder med forbedringspotensialer. Rådmannen legger med dette frem forslag til prioritering av noen områder som kommunen skal følge spesielt opp. Faktaframstilling: Formannskapet vedtok i sak 12/4279 å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i Kongsberg. Innbyggerundersøkelsen sier noe om innbyggernes forventninger og kommunens omdømme i befolkningen. Svarene i undersøkelsen gir kunnskap som skal brukes i planlegging og prioritering av kommunale tjenestetilbud, utvikling av kommunen som bosted og styrking av lokaldemokratiet i Kongsberg. Side 10 av 22

11 Sak 113/13 Spørreskjema ble sendt ut til 2050 tilfeldig utvalgte innbyggere fra 18 år og eldre. Svarperioden var og det kunne svares på nett eller på papir. 790 personer har svart på innbyggerundersøkelsen. Det gir en svarprosent på 39 pst. noe som er relativt høyt for denne type innbyggerundersøkelser. I tillegg har flere enn halvparten av respondentene kommet med personlige tilbakemeldinger i fritekstfeltene. Det omfattende datagrunnlaget fra fritekstfeltet verdifullt. Dette viser at Kongsberg har engasjerte innbyggere. Formannskapet fikk de første resultatene fra undersøkelsen 24. april og en grundigere gjennomgang på Budsjettkonferansen 12. juni. Det er viktig å være oppmerksom på at denne saksfremstillingen ikke gjengir samlet resultat fra undersøkelsen. Hovedrapporten fra Innbyggerundersøkelsen 2013 følger som vedlegg til saken. Hovedrapporten presenterer samlet resultat for de tre hovedområdene, resultater på enkeltspørsmål og et sammendrag av fritekstkommentarene. Alle fritekstkommentarene (rådata) er vedlagt rapporten. Arbeidet med utvikling og forbedring er kontinuerlige prosesser i kommunen og berører alle tjenestene. Innbyggerundersøkelsen viser at noen områder er verdt å se nærmere på. Undersøkelsen, som gir kunnskap på overordnet nivå, må følges opp med grundigere kartlegging for å kunne jobbe målrettet med tiltak. Rådmannen legger med dette frem et forslag om å løfte frem noen utfordringer som kommunen skal prioritere og følge opp. Utredning: Innbyggerundersøkelsen består av tre hovedområder : 1. Kommunens omdømme som tjenesteleverandør 2. Kommunen som bosted 3. Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer. 1. Brukerne er fornøyde med tjenestetilbudet i Kongsberg. Undersøkelsen viser at innbyggerne som bruker kommunale tjenester er i all hovedsak fornøyde med tilbudet de får. Hjemmetjenesten og Internettbaserte tjenester scorer lavest, men likevel på positiv side av en skala fra 1-6 hvor 6 er best. Biblioteket scorer høyest med brukertilfredshet på 5,2 av 6 mulige. Innbyggere som bruker tjenesten er gjennomgående mer fornøyd med sine erfaringer enn inntrykket til de som ikke har benyttet seg av tilbudet. Det er vanlig at ikke-brukere gir lavere score enn brukerne som har erfaring fra tjenesten. Differansen i score mellom de to gruppene kalles for omdømmegap. Tallene viser at en del av innbyggerne synes det har vært vanskelig å ta stilling til hvor gode eller dårlige tjenestene er når de ikke selv har brukt tjenesten. Andelen som har svart vet ikke varierer fra om lag 55 prosent for sykehjemstjenesten til 6 prosent for fastlegetjenesten. Til en viss grad er det positivt at innbyggere som bruker tjenestene er mer fornøyd enn de som bare ser dem utenfra, og det er definitivt bedre enn om forholdet var motsatt. På den annen side er det ikke hensiktsmessig om forskjellene blir for store, spesielt når det gjelder livsfasetjenester der et dårlig inntrykk kan skape usikkerhet og utrygghet hos framtidige brukere. Rådmannen konstaterer at omdømmegapet er stort og større enn gjennomsnitt i de kommunene det sammenliknes med. Reduksjon av omdømmegapet kan bidra til å trygge innbyggerne og Side 11 av 22

12 Sak 113/13 samtidig gi kommunen som tjenesteyter et bedre omdømme. Rådmannen anbefaler at dette området følges opp med konkrete tiltak. Gode tjenester vil alltid ligge til grunn og målet er å gjøre kvaliteten på tjenestene mer synlig for innbyggerne. 2. Kongsberg er et godt sted å bo Undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med kommunen som bosted. Særlig er befolkningen tilfreds med drikkevannet, luftkvaliteten, eget nærområde, støynivået der den enkelte bor, og at det er trygt å bo og ferdes i kommunen. På temaene Miljø i kommunen og Natur landskap og friluftsliv, scorer Kongsberg høyt i forhold til gjennomsnitt for bykommunene det sammenliknes med. (Kostragruppe 13). Innenfor hovedområdet «Kommunen som bosted» er innbyggerne minst fornøyd med muligheten til å skaffe seg tomt, veistandarden, kollektivtilbudet, utvikling av andre boområder i kommunen, og senterfunksjoner i kommunen. Innbyggerne har også gitt mange fritekstkommentarer på hvordan det er å bo i Kongsberg. Tilbakemeldingene er at Kongsberg er god på næringsutvikling. Teknologiparken og Arsenalet blir trukket fram. Innen transport og tilgjengelighet blir tilrettelegging for sykkel, realisering av ny E134 og rundkjøringen ved sykehuset trukket positivt fram. Områder kommunen ikke har lykkes med i følge fritekstkommentarene, er sammenhengende sykkelstier i sentrum, manglende vedlikehold av veier, dårlig kollektivtransport samt få og dyre parkeringsplasser. Flere av innbyggerne kommenterer den positive utviklingen med økt tilgang på nye boligområder og tomter. Likevel er det mange, særlig den yngste gruppen (18-39 år), som ikke er fornøyd med muligheten til å skaffe seg tomt. Billige boliger til førstegangsetablerere og utleieleiligheter etterspørres i fritekstkommentarene. Dagens innbyggertall på kommer til å øke de nærmeste årene. Etter en periode med lav aktivitet innen boligbygging er aktiviteten innen regulering, overordnet planlegging og tilrettelegging nå høy. Tilrettelegging for boligbygging har vært et prioritert område de siste årene og må fortsatt gis stor oppmerksomhet. En temaplan for bolig; med en boligpolitisk- og en bolig-sosial del, legges frem i løpet av vinteren. Forventet boligvekst fører til behov for investeringer i infrastruktur, bla utvikling av vei, vann og avløp. Det er mange innspill i tilbakemeldingene og mye å gripe fatt på i forhold til kommunen som bosted. På den ene siden handler det om å prioritere, og på den andre siden handler det om å vurdere om oppgavene skal løses på en annen måte. Mye jobbes det allerede med. Kommunen, ansatte og politikere, skal gjøre seg godt kjent med undersøkelsen og bruke resultatene i videre arbeid. Utover dette anbefaler rådmannen at det fortsatt rettes stor oppmerksomheten mot boligbygging og utvikling av nødvendig infrastruktur. 3. Demokrati og deltakelse Av de tre hovedområdene er dette det området som scorer lavest på undersøkelsen. Administrasjonen Innbyggerne er gjennomsnittlig middels fornøyd med serviceinnstillingen hos de ansatte, hvor raskt en får hjelp, og informasjon fra kommunen. Her scorer Kongsberg likt eller lavere enn kommunene vi sammenlikner oss med. Rådmannen mener at organisasjonen skal ha høyere Side 12 av 22

13 Sak 113/13 ambisjoner og vil i samarbeid med de ansatte undersøke hva som ligger til grunn for tilbakemeldingene, og hva som kan gjøres. Rådmannen kommer tilbake med en nærmere orientering om innsatsområder og konkrete tiltak.. Innbyggerne etterspør dialog og kommunen er på sin side avhengig av dialog med innbyggerne for å kunne ivareta sine oppgaver. Kommunen har allerede etablert mange systemer for innbyggermedvirkning, både lovpålagte krav og ikke lovpålagte tiltak. Eksempler på lovfestede krav er Foreldreråd ved skoler og barnehager, Eldreråd og Funksjonshemmedes råd, medvirkning i kommunale planprosesser, og innbyggerinitiativ. Eksempler på ikke lovfestede krav er Brukerutvalg ved sykehjemmene, Ungdomsrådet og systematisk gjennomføring av Innbygger- og brukerundersøkelser. Gode arenaer for dialog er viktig for å diskutere sentrale spørsmål i kommunen, og for at innbyggerne skal få sagt sin mening. Gjennom god innbyggermedvirkning kan befolkningen få innsyn i dilemmaer og avveininger, og begrunnelser for beslutningene som tas. Innbyggerne må erfare at kommunen gjennom slike prosesser fanger opp viktig informasjon og kunnskap. Åpenhet og gjennomføringsevne er viktige forutsetninger for å skape entusiasme for sentrale aktiviteter i kommunen. Rådmannen anbefaler at kommunen utvikler sin metodekompetanse på dette området og lager en «Mangfoldig medvirkningsmeny» som kan gi ideer til innbyggerinvolvering i det praktiske arbeidet. Folkevalgte Minst fornøyd er innbyggerne med hvordan folkevalgte lytter til innbyggerne, løser utfordringer, mulighet til å påvirke beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som er lovet. Andelen innbyggere som er misfornøyde er i snitt 65 pst. Kongsberg scorer lavere enn kommunene det sammenliknes med på dette området. Det er mange kommentarer til Kunnskap- og kulturparkprosjektet (KKP) og flere har skrevet mye. I fritekstkommentarene etterspør innbyggerne dialog. Felles for tilhengere og motstandere ift. etablering av KKP, er kritiske kommentarer til prosessen. Mange oppfordrer konkret kommunen til å få med innbyggerne på laget «fordi det gjelder oss alle.» Kontroversielle og vanskelige saker, der mange er uenige og sterkt imot det politiske vedtaket, fører ofte til at mange sier at «Politikerne hører ikke på oss». At folk er litt skeptiske til politikerne kan også forstås som en sunn, kritisk holdning og en levende politisk debatt. Å lykkes med innbyggermedvirkning kan bidra til å få en frisk debatt samtidig som støynivået ikke blir ødeleggende. Resultatene viser at politikerne generelt ikke har tillit i befolkningen. Demokrati og tillit er samtidig temaer som påvirker kommunens omdømme i befolkningen. Det ligger i systemet at det er folkevalgte selv som initierer ev. oppfølging av disse resultatene i innbyggerundersøkelsen. Rådmannen kan bidra med å legge til rette dersom kommunestyret ønsker det. Konklusjon: Kongsberg har engasjerte innbyggere. God oppslutning med relativt høy svarprosent og et omfattende datagrunnlag fra fritekstfeltet gir et godt utgangspunkt for oppfølging av Side 13 av 22

14 Sak 113/13 innbyggerundersøkelsen. Ansatte og politikere skal gjøre seg godt kjent med undersøkelsen og bruke resultatene i videre arbeid. Arbeidet med tilrettelegging for boligbygging skal fortsatt prioriteres. I tillegg anbefaler rådmannen at følgende områder følges særskilt opp: 1. Redusere omdømmegapet. 2. Informasjon og service fra kommunen. 3. Innbyggerdialog og medvirkning. Rådmannen har utviklet lederavtaler som et forpliktende styringsverktøy. Tiltak vil bli innarbeidet i lederavtaler og virksomhetsplaner. Side 14 av 22

15 Sak 114/13 KF KONGSBERG KINO - TERTIALRAPPORT - 2 TERTIAL 2013 Saksbehandler: Egil Hernes Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/4991 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/13 Kongsberg kommunestyre /13 Formannskapet KINOSTYRETS ANBEFALTE INNSTILLING: Tertialrapport 2. tertial 2013 for KF Kongsberg Kino tas til orientering. Behandling i Formannskapet den sak 79/13 Kinostyrets innstilling går videre til kommunestyret. KINOSTYRETS ANBEFALTE INNSTILLING: Tertialrapport 2. tertial 2013 for KF Kongsberg Kino tas til orientering. Ingress: Kinobesøket hittil i år viser en nedgang i forhold til fjoråret på rundt 15%. Det er særlig juli og april som markerer seg negativt i forhold til foregående år som hadde en kraftig oppgang besøksmessig. Saksopplysninger: De best besøkte filmene så langt i 2013: 1. Fast & Furious Iron Man Mormor og de åtte ungene 1126 Kinodrift (avd ) Samlede inntekter for kinodelen er kr under periodisert budsjett. Herav er nedgang i billettsalg kr. Det er også en liten nedgang i inntekter fra kinoreklame. Lønnsutgiftene er til nå ca kr. høyere enn budsjett. Annonsekostnadene fortsatt for høye. Det er ikke enighet med avisen om en reduksjon av omfang og kostnader. Side 15 av 22

16 Sak 114/13 Strømutgifter er ikke blitt bokført på foretaket slik forutsetningene har vært hele tiden. I følge opplysninger fra Kongsberg kommunale Eiendom vil det påløpe rundt kr i perioden. Det er i overkant av forventet i forhold til tidligere år. Det viser trolig at den planlagte reduksjonen av energikostnader foreløbig ikke har slått ut. Installerte varmepumper er ennå ikke satt i drift. Kinokiosken (avd ) Nedgang i besøket vil i stor grad også innvirke på resultatet for kinokiosken. Ut fra situasjonen har kiosken vært forsiktig realistisk når det gjelder disponering av bemanningen. Den ene kioskkassen måtte skiftes ut for 2. gang etter relativ kort tid. Det vil påløpe kostnader i forbindelse med ny driftsavtale med Location som ennå ikke er trådt i kraft. Kioskregnskapet viser et positivt resultat på i overkant av kr. Konklusjon: Ut fra nevnte forutsetninger og ut fra bokførte kostnader i 2. tertial viser regnskapet for KF Kongsberg Kino et foreløpig negativt resultat på i underkant av kr etter finansutgifter. En fortsatt nedgang i billettinntekter samt påløpende ikke bokførte kostnader, kan gi et svakere resultat enn forventet for Foretaket har betalt kr i renter og avdrag på lån hittil dette året. Side 16 av 22

17 Sak 115/13 FORSLAG TIL ORGANISERING AV ALTERNATIV UNDERVISNING Saksbehandler: Einar Hydal Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/4475 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/12 Utvalg for kultur og oppvekst /13 Kongsberg kommunestyre /13 Utvalg for kultur og oppvekst /13 Kongsberg kommunestyre /12 Utvalg for kultur og oppvekst KOMMUNESTYRETS VEDTAK: UTVALGETS VEDTAK: 1. Elever med behov for alternative opplegg skal kunne finne dette i en trygg og inkluderende hverdag på egen skole. Villa Ro opphører som eget undervisningstilbud fra Økonomiske konsekvenser som følge av omleggingen beskrives i budsjettet for Rådmannen legger fram en orienteringssak til UKO innen mai 2014, som viser hvordan skolene skal jobbe for å sikre at alle elevene opplever mestring og inkludering. 4. Innhold og resultater av undervisningstilbudet evalueres etter to år. RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: 1. Elever med behov for alternative opplegg skal kunne finne dette i en trygg og inkluderende hverdag på egen skole. Villa Ro opphører som eget undervisningstilbud fra Økonomiske konsekvenser som følge av omleggingen beskrives i budsjettet for Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst den sak 46/13 Øystein Senum (V) fremmet følgende fellesforslag på vegne av V, Sp, Frp og Uavhengig: Villa Ro opprettholdes som eget undervisningstilbud, men det skal vurderes hvordan plassene på Villa Ro kan fordeles for å sikre at de elevene som trenger det mest, får et best mulig tilbud. UKO ber om tilbakemelding når denne vurderingen er gjort, senest april Side 17 av 22

18 Sak 115/13 Forslag fremmet av Ole G. Lia (Sp): Undervisningstilbudet ved Villa Ro opprettholdes i sin nærværende form og med samme antall plasser. Forslaget ble senere trukket. Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende på vegne av Ap og Sv: 3. Rådmannen legger fram en orienteringssak til UKO innen mai 2014, som viser hvordan skolene skal jobbe for å sikre at alle elevene opplever mestring og inkludering. Kjersti Weeden (H) fremmet følgende forslag til tillegg: 4 Innhold og resultater av undervisningstilbudet evalueres etter to år. Rådmannens forslag ble satt opp mot fellesforslag fremmet av Øystein Senum (V). Rådmannens forslag fikk 6 stemmer (4Ap, 1 Sv og 1 H) og ble vedtatt mot 5 stemmer (1 Frp, 2 V og 1 Uavh og 1 Sp). Forslag fremmet av Laila Irene Johansen (Ap) ble enstemmig vedtatt. Kjersti Weeden (H) sitt forlag fikk 6 stemmer (4Ap, 1 Sv og 1 H) og ble vedtatt mot 5 stemmer (1 Frp, 2 V og 1 Uavh og 1 Sp). UTVALGETS VEDTAK: 1. Elever med behov for alternative opplegg skal kunne finne dette i en trygg og inkluderende hverdag på egen skole. Villa Ro opphører som eget undervisningstilbud fra Økonomiske konsekvenser som følge av omleggingen beskrives i budsjettet for Rådmannen legger fram en orienteringssak til UKO innen mai 2014, som viser hvordan skolene skal jobbe for å sikre at alle elevene opplever mestring og inkludering. 4. Innhold og resultater av undervisningstilbudet evalueres etter to år. Ingress: UKO har gitt administrasjonen i oppdrag å utrede muligheter for omorganisering av tilbudet som gis ved Villa Ro. Nasjonalt arbeides det for å utvikle strategier og tiltak som skal gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og inkluderende, der målet blant annet er å motvirke segregering av elever. Sett i sammenheng med en endring i søkermassen til Villa Ro og rektorenes råd om hvordan disse utfordringene bør håndteres, blir Oppvekstsjefens innstilling til UKO at Villa Ro opphører som eget undervisningssted fra Bakgrunn for saken: I sitt møte konkluderte UKO som følger: Side 18 av 22

19 Sak 115/13 Konklusjonen på saken i UKO ble: Dersom Villa Ro, eller et alternativ skal videreføres, så betinger det en ressurstilgang der det ordinære skoletilbudet ikke blir vesentlig svekket. Et budsjettvedtak som tilsier en videreføring, gir muligheter for drøfting av en omorganisering. Det nedsettes en arbeidsgruppe med mandat til å utrede alternative opplegg for elever som trenger opplæringstilbud ut over det skolene kan gi. Resultatet av arbeidet legges fram for UKO. Saksopplysninger: Med dette som bakgrunn har en arbeidsgruppe tatt tak i saken. I gruppa satt det representanter fra helsesøstertjenesten rådgivertjenesten på ungdomstrinnet, Villa Ro, PPT-OT, barnevernet og ROM Gruppen har hatt flere møter, og la våren 2013 fram et arbeid til uttalelse i rektorgruppen. Rektorgruppen kom med innspill. På bakgrunn av dette vil Oppvekstsjefen fremme et forslag som vist i saken. Arbeidsgruppens funn og vurderinger: Arbeidsgruppen har sett på ulike modeller, og hentet informasjon fra andre kommuner. Drammen, Nedre Eiker, Larvik og Skien har alle ulike alternative tilbud. De er alle egne tilbud utenfor klassens ramme. Gruppen har vurdert de ulike modellene, og ser at de i stor grad krever økte rammer i forhold til Villa Ro tilbudet. Det har skjedd endringer i begrunnelsen for å søke seg til Villa Ro, og skolene beskriver en økendeutfordring i gruppen av elever som sliter psykisk. Gruppen så for seg at det kan være utfordrende å gi elever som sliter psykisk et godt og utviklingsrettet tilbud i en egen gruppe knyttet opp mot Villa Ro. Det kan være at elever som i dag søker seg inn på Villa Ro marginalt kan defineres inn i en slik gruppe. Dersom flere elever med store psykiske utfordringer skulle samles, ville det kunne føre til en uheldig utvikling for den enkelte og for gruppen. En kan se for seg en løsning der elever som higer etter en mer praktisk tilnærming til lærestoffet, får et tilbud der verkstedarbeid og teori går hånd i hånd. Utfordringen er at det ikke finnes verkstedkapasitet i dag på Villa Ro. Rektorene legger også vekt på: Endringene som var gjennomført på ungdomstrinnet de siste årene. Det er tiltak som tar sikte på å styrke tilpasset opplæring, samt å kunne gi et mer differensiert tilbud til ulike elever. Arbeidslivsfag, et tilbud til elever som vil ha en mer praktisk tilnærming. Valgfag på alle trinn med fag som teknologi i praksis forskning i praksis Forseringsfag i samarbeid med videregående skole der elever på ungdomstrinnet kan følge undervisning på videregående nivå Ny giv, et tilbud for elever på 10. trinn som opplever utfordringer i regning, lesing og skriving. Målet er å øke muligheten for å lykkes i videregående skole. Side 19 av 22

20 Sak 115/13 Inn på tunet et praktisk tilrettelagt alternativ, benyttes også. Elever på ungdomstrinnet som har en utfordring i det å finne seg til rette i det ordinære undervisningstilbud, så tidlig som mulig må få hjelp. 10. trinnstilbudet er for sent. Dette er ikke et tidlig innsatstilbud. Viktigheten av ikke å segregere. Tilbudet bør gis innenfor skolen og klassens rammer. De var innstilt på at skolene, gjennom ulike styrkingstiltak på ungdomstrinnet som vist over, nå skal kunne ta et større grep om de fleste elevers utfordringer. Rektorene ønsket et tydelig fokus på elever som ikke finner seg til rette, det være seg av psykiske eller andre grunner. Tidlig innsats er da et viktig begrep. Andre medspillere, skolehelsetjenesten: Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig virkemiddel. Det vil være mye å hente i samarbeidet mellom skole og skolehelsetjenesten i lys av tidlig innsats og riktig tiltak på et tidligst mulig tidspunkt. Det er satt i gang et tiltak med sikte på å oppdage og forhindre skolevegring, se retningslinjer for skolevegring, egen brosjyre for 5. og 8. trinn. Et systematisk samarbeid med PPT er etablert gjennom hele skoleløpet. Ressursgruppesamarbeidet skal styrke arbeidet god tilrettelegging. Skolehelsetjenesten har kompetanse på det omtalte området, elever som sliter psykisk. Annen relevant informasjon: Våren 2013 la regjeringen også lagt fram et forslag til tiltak i forhold til riktig bruk av spesialundervisning. Forslaget er nå tatt inn som en del av Opplæringsloven og gjelder fra Bakgrunnen for lovforslaget er å finne i Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap. Her heter det at det er et mål at spesialundervisning ikke fører til segregering. Loven gir videre skolene en plikt til å vurdere elevens utbytte av den ordinære undervisningen før vedtak om spesialundervisning. Målet er å styrke vektleggingen av god, tilpasset opplæring. Under følger en punktvis begrunnelse for lovendringen slik den var gjengitt på departements hjemmeside. Skolene får en lovfestet plikt til å vurdere og prøve ut tiltak i vanlige skoletimer, før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning. De ønsker at alle elever skal være inkludert og få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med særskilte behov utover det god tilpasset opplæring kan gi. Regjeringen går inn for å lovfeste skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære undervisningstilbudet, med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, før det blir gjort sakkyndig vurdering. Elevenes rett til spesialundervisning vil ikke bli endret, og foreldrene vil Side 20 av 22

21 Sak 115/13 fortsatt kunne kreve sakkyndig vurdering. Forslaget vil bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset opplæringstilbud for alle, og at behovet for spesialundervisning reduseres. Det er viktig at skolene gjør disse vurderingene tidlig i skoleløpet, slik at elevene så raskt som mulig får den hjelpen de trenger. Forskning viser: En kraftig tendens til segregerende tiltak etter 2006 og innføring av ny læreplan, L-06. Segregering, tiltak utenfor klassen, har ofte en motsatt virking, og styrker ikke innlæringen. Tilpasset opplæring i trygge rammer innenfor klassen gir best effekt. Utviklingen på Villa Ro. Det er observert en endring i søkermassen til Villa Ro. Mange oppgir ønsket om å forbedre karakterer som en viktig en viktig grunn, og de håper å lykkes bedre i en liten gruppe. Andre oppgir miljøskifte som en viktig grunn. Antall søker har gått ned, og for skoleåret var det bare 6 som hadde søkt til fristen. Pr dato er det 11 elever på Villa Ro. Ressursbruken pr elev vil med dette være nær det dobbelte av snittet pr. elev på ungdomstrinnet. Det ble gitt en orientering til UKO i et møte Her ble det gitt en presentasjon i forhold til utfordringer rundt spesialundervisning og tilpasset opplæring. Oppvekstsjefen tok utgangspunkt i Kommuneplanens punkt 3.3 der inkludering og gode oppvekstvilkår er sentrale begrep. Etter gjennomgangen ble medlemmene invitert inn i gruppesamtaler der begrep som inkludering, mestring og tilpasset opplæring var utgangstidspunkt for samtalene. Det var stor aktivitet i gruppene og i tilbakemeldingen var følgende ord fremtredende: kunnskap om mål, og justering av disse under veis trygghet og tillit inspirerte,tillitvekkende og kunnskapsfulle lærere som ser sine elever inkludering gir mestring samarbeid og læring i gruppa respekt for forskjeller Disse begrepene er alle viktig i samtalen rundt et godt klassemiljø. Det er gjennomført tiltak for at den enkelte lærer skal kunne håndtere dette innenfor egen gruppe. Dette er tiltak som styrket klasseledelse, nye metoder i Ny Giv-satsingen praksisnær mestring, helsesøstertjenesten er styrket, valgfag og andre tiltak som beskrevet tidligere, er innført. I sum bør dette være gode, nye tiltak for å kunne ivareta enkelteleven innenfor klassens ramme. Side 21 av 22

22 Sak 115/13 HISTORIKK: Behandling i Kongsberg kommunestyre den sak 6/13 Saken ble trukket Saken tas til orientering UTVALGETS VEDTAK: Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst den sak 49/12 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering UTVALGETS INNSTILLING: Side 22 av 22

23 Kongsberg kommune Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 80/13 Resultat: Arkivsak: 13/4891 Tittel: Saksprotokoll - RAPPORT 2. TERTIAL 2013 VEDR. GJELDS OG PLASSERINGSPORTEFØLJEN Behandling: Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Rapport 2. tertial 2013 vedr. gjelds- og plasseringsporteføljen tas til orientering. Rett utskrift bevitnes. Saken oversendes for videre effektuering. Kongsberg, Postadresse: Besøksadresse: Postboks 115 Kirkegata 1 Telefon: Kongsberg KongsbergTelefaks: 3616 Kongsberg

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 250 &14 Arkivsaksnr.: 13/4891 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kongsberg kommunestyre RAPPORT 2. TERTIAL 2013 VEDR. GJELDS OG PLASSERINGSPORTEFØLJEN RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Rapport 2. tertial 2013 vedr. gjelds- og plasseringsporteføljen tas til orientering. Organisasjonssak: Vedlegg: Kongsberg kommunes finansreglemet, datert (ikke trykket). Ingress: Rapport om status per foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger Kongsberg kommunestyre vedtok i sak 26/11 den nytt finansreglement for Kongsberg kommune. I henhold til reglementet skal det rapporteres hvert tertial på gjelds- og plasseringsporteføljen. I denne rapporten rapporteres det for perioden januar til august Utredning: Gjeld (passiva) Opptak av nye lån i 2013 Det er tatt opp 10 mill. kroner i startlån fra Husbanken og 130,479 mill. kroner i lån til investeringer hittil i Nye avtaler om finansiell leasing Det har ikke blitt tegnet nye avtaler om finansiell leasing så langt i Refinansiering av eldre lån så langt i året Ingen av kommunens lån har blitt refinansiert hittil i Låneporteføljens sammensetning, løpetid, rentebinding og rentebetingelser

25 Tabell 1 nedenfor viser endringer i kommunens langsiktige gjeldsportefølje på et overordnet nivå. Samlet gjeld har økt med 97 mill. kroner i løpet av årets åtte første måneder. Økningen skyldes at lånopptaket har vært langt større enn betalte avdrag hittil i år. Gjeld tilknyttet innskudd i kommunale omsorgsboliger økte med 3,559 mill. kroner fra årsskiftet til utgangen av august. Det ble tegnet tolv nye kontrakter i 2013 og foretatt oppgjør for sju leiligheter. Tabell 1 Endringer i Kongsberg kommunes langsiktige gjeldsportefølje, 1000 kroner Saldo Endring Saldo Langsiktig gjeld i alt Pensjonsforpliktelser 1) Innskudd kommunale omsorgsboliger 2) Husbanken KLP Kommunekreditt og Kommunalbanken ) Endres kun ved årsskiftet. 2) Det er foretatt oppgjør/tilbakeføring av innskudd for 7 leiligheter og tegnet 12 nye kontrakter. Tabell 2 viser låneporteføljens sammensetning på lånetyper, løpetid, rentebinding og rentebetingelser. I tabellen er pensjonsforpliktelser og innskudd i kommunale omsorgsboliger holdt utenom. Tabell 2 Kongsberg kommunes gjeld fordelt på passivaklasser Beløp mill. kr. Prosent 1) Vektet gjennomsnittlig løpetid, antall år 2) Vektet gjennomsnittlig gjenværende rentebinding, antall år 2) Vektet gj.sn.- rente 3) Markedsrente 4) Totalportefølje 1 179,9 100,0 14,5 1,6 2,839 2,423 Lån med fast rente 507,6 43,0 11,4 3,5 3,617 2,974 Ord. investeringslån 455,7 38,6 3,676 3,053 Husbanken 51,9 4,4 3,100 2,280 Lån med flytende rente 672,4 57,0 16,8 0,2 2,252 2,008 p.t.- tilknytning 357,4 30,3 2,388 2,250 3 mnd Nibor 292,9 24,8 2,091 1,700 Husbanken 22,1 1,9 2,185 2,185 1) Prosent er beregnet ut fra hvert produkts andel av totalporteføljen 2) Ved beregning av løpetid og rentebinding er hvert enkelt lån vektet med sin andel av porteføljen på aktuelt nivå. 3) På aggregert nivå (totalportefølje og lån med fast og flytende rente) er vektingen basert på det enkelte låns andel av aktuell portefølje. For den enkelte produkttype er det vektet gjennomsnittsrente som oppgis. 4) For laveste nivå er det benyttet dagsaktuelle markedsrenter. På aggregert nivå er det gjennomført vekting i forhold til aktuell portefølje. Lån med fast rente utgjorde 43 prosent av låneporteføljen ved utgangen av august. Andelen lån med fast rente har gått ned de siste to årene. Dette skyldes at det ved låneopptakene både i 2012 og 2013 ble tegnet avtale om flytende rente. Låneporteføljens andel på fastrente er i tråd med finansreglementets bestemmelse om at minimum 20 prosent av låneporteføljen skal være bundet til fast rente. Gjenværende gjennomsnittlige rentebinding på fastrentelånene er 3,5 år. Av elleve lån med fastrente, har to lån rentebinding i tre år, åtte lån rentebinding i fem år og ett lån rentebinding i ti år. Ulik lengde på rentebindingen gjør at man senere unngår å måtte binde renta på unødig store deler av låneporteføljen på tidspunkter med høye fastrenter. Seks av lånene med rentebinding i fem år er formidlingslån tatt opp i Husbanken. Til sammen utgjør disse lånene ti prosent av porteføljen med fast rente. For porteføljen sett under ett, er gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på 1,6 år. Dette er i tråd med finansreglementets bestemmelse om at gjennomsnittlig gjenværende rentebinding for totalporteføljen til enhver tid skal være mellom ett og fem år.

26 Kommunens rentebetingelser sammenliknet med markedsbetingelser Hele porteføljen sett under ett har en gjennomsnittsrente på 2,839 prosent som er 0,89 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 1. tertial. Ved å vekte markedsrenter ved utgangen av august tilsvarende som kommunens porteføljesammensetning, får vi et grunnlag for sammelikning av kommunens rentebetingelser med markedsbetingelsene: Totalporteføljen har en vektet rente som ligger 0,416 prosentpoeng over markedsrenta. Ved utgangen av april var differansen 0,620 prosentpoeng. Differansen for fastrentelånene var ved utgangen av august på 0,643 prosentpoeng, mot 1,093 prosentpoeng ved utgangen av april. For lån med flytende rente, har differansen i forhold til markedsrentene økt med 0,069 prosentpoeng siden april. Figur 1 nedenfor viser renteutviklingen i kommunens låneportefølje sammenliknet med markedsrentene, mens figur 2 viser utviklingen i rentedifferansen. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 T T T T T T T T T T T T T T T T T T T T T Totalporteføljen Fast rente Flytende rente Kommunes rente Markedsrente Figur 2 Prosentpoeng differanse mellom rente på kommunens lån og markedsrenter 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 T T T T T T T Rentedifferanse totalportefølje Rentedifferanse fastrentelån Rentedifferanse lån m flytende rente Vesentlige markedsendringer

27 Det har ikke vært vesentlige markedsendringer hittil i Tre måneders Nibor-rente har variert mellom 1,97 og 1,64 prosent i prioden. Trenden for året sett under ett er synkende selv om august isolert sett har en stigende tendens. Norges bank besluttet i rentemøtet 19. september å holde styringsrenta uendret på 1,5 prosent. Norges bank regner med at rentene vil holde seg lave i lang tid framover og at første økning av styringsrenta vil skje sommeren Lav prisvekst og lave renter i utlandet er hovedårsaken til at styringsrenta ikke endres. Synkende markedsrenter for lån med flytende rente gjenspeiler en tro på fortsatt lav styringsrente på kort sikt, men siden markedsrentene for fastrentelån øker, viser dette at man regner med at Norges bank vil sette opp styringsrenta på noe sikt. Plasseringer (aktiva) Kongsberg kommune har ikke midler klassifisert som langsiktige finansielle aktiva. Alt er foreløpig klassifisert som ledig likviditet og andre midler for driftsformål. For disse er det tre plasseringsalternativer; bankinnskudd, pengemarkedsfond og sertifikater. Alle kommunens tilgjengelige midler er plassert i bank til rente lik 3 månders Nibor tillagt 0,56 prosentpoeng. Gjennomsnittlig bankinnskudd har hittlil i 2013 vært på 159 millioner kroner. Dette beløpet varierer betydelig gjennom året. Rentebetingelsene på kommunens bankinnskudd er gunstige og innskuddsrenta er marginalt høyere enn renta på kommunens lån med med flytende rente. Risikovurderinger Det er noe risiko knyttet til kommunens gjeldsportefølje. Tabell 3 viser hvordan endringer i utlånsrenta påvirker kommunens renteutgifter. Tabell 3 Renterisiko i Kongsberg kommunes gjeldsportefølje 1,2) Beløp Beregnede renteutgifter mill. kr. m/dagens rente Rente ned 1 p-poeng Rente opp 1 p-poeng Totalportefølje 1 179,945 2,839 33,499 26,776 40,224 Lån med fast rente 507,551 3,617 18,358 18,358 18,358 Lån med flytende rente 672,394 2,252 15,142 8,418 21,866 Differanse ift. dagens rente -6,722 6,726 1) Beløp i millioner kroner 2) Pensjonsforpliktelser og innskudd i kommunale omsorgsboliger er holdt utenom. Ved ett prosentpoeng endring i utlånsrenta vil kommunens renteutgifter endre seg med 6,7 millioner kroner opp eller ned. Dette er noe mer enn ved utgangen av april, men skyldes at nytt lån på 130,479 mill. kroner tatt opp i august, har flytende rente. Tabell 4 viser hvordan hvordan renteinntektene av bankinnskudd vil endre seg ved endringer i innskuddsrenta. Tabell 4 Renterisiko for ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Beløp 1) Rentesats Rentesats Beregnet renteinntekt, mill. kr. m/dagens rente Rente ned 1 p-poeng Rente opp 1 p-poeng Gjennomsnittlig bankinnskudd 158,948 2,260 3,592 2,003 5,182 Diff ift. dagens rente 1,589-1,589 1) Gjennomsnittlig bankbeholdning basert på daglige observasjoner.

28 Ved ett prosentpoeng endring i utlånsrenta vil kommunens renteinntekter variere med snaut 1,6 mill. kroner. Tabell 5 viser nettoeffekten av renteendringer når gjeld og bankinnskudd ses under ett. Økende rente er posistivt for renteinntektene, men den samlede effekten er negativ for kommunen siden gjelda er så mye større enn plasseringene. Tabell 5 Renterisiko - nettoeffekt, mill. kr. Rente ned 1 p-poeng Rente opp 1 p-poeng Nettoeffekt av renteendring -5,133 5,136 Gjeld, differanse +/-1 p.p -6,722 6,726 Bankinnskudd, differanse +/-1 p.p 1,589-1,589 Konklusjon: Sett i lys av markedsutsiktene, vurderer rådmannen gjeldssituasjonen som tilfredsstillende. Rapporten foreslås tatt til orientering.

29 Reglement for finansforvaltning Kongsberg kommune Vedtatt av kommunestyret den

30 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Håndtering av avvik Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Kommunale omsorgsboliger innskudd/lån fra beboere Rapportering Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Produktspekter Innskudd i bank Andeler i pengemarkedsfond Direkte eie av rentebærende verdipapirer Felles plasseringsbegrensninger Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formål Overordnete investeringsrammer Generelt Likviditetsmål Produktspekter Risikorammer Likviditetsrisiko Kredittrisiko Risikoklasser Plasseringsbegrensninger risikoklasse Plasseringsbegrensninger selskap/debitor Avkastningsrisiko og benchmarks Etiske retningslinjer Rapportering Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Risikovurderinger Kvalitetssikring

31 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1 Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable 1 for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Kongsberg kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 med mindre disse har fått vedtatt egne finansreglement. 2 Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635) som trådte i kraft 1. juli Gyldighet Reglementet trer i kraft umiddelbart etter vedtak i kommunestyret. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Kongsberg kommunes finansforvaltning blir opphevet ved vedtak av dette reglementet. 3 Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 1 Begrepet akseptabel risiko angir risiko som er i henhold til til risikorammene som reglementet for finansforskriften forutsetter. Det er et implisitt krav at reglementet ikke under noen omstendighet kan åpne opp for vesentlig finansiell risiko. 3

32 Forvaltning av gjeldsportefølje (kap 6), ledig likviditet (kap 7) og langsiktige finansielle aktiva ( kap 8 ) kan settes bort til ekstern forvaltning. 4 Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko 1 som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. 5 Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. kommunelovens $ 52. Kommunens finansforvaltning vil til enhver tid være begrenset av den kunnskap som er til stede i kommunen. I den rapporteringen som er bestemt i reglementet skal det opplyses om hvordan kravet om tilstrekkelig kunnskap er oppfylt i perioden. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til den risiko kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Andre finansielle instrumenter, kraftkontrakter og såkalte avledete instrumenter/derivater samt valutainstrumenter tillates i sikringsøyemed. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Plassering av Kongsberg kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, kap 8.6. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. 4

33 5.1 Håndtering av avvik Dersom det avdekkes avvik fra reglementet, enten det gjelder aktiva- eller passivasiden, skal det det umiddelbart iverksettes tiltak som lukker avvikene. Avvik og korrigerende tiltak skal rapporteres. 6 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 6.1 Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slikt vedtak skal som minimum angi lånebeløp. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. 6.2 Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 6.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. 6.4 Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Lov om offentlige anskaffelser skal også følges ved kommunens låneopptak. Dersom det foreligger eventuelle rammeavtaler knyttet til låneopptak skal disse følges. For å oppmuntre til økt konkurranse vil det også, dersom det er aktuelt, innhentes minst 3 konkurrerende tilbud i verdipapirmarkedet fra aktuelle långivere. Prinsippet kan fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks startlån i Husbanken). 6.5 Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå 1 gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. 5

34 Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Gjennomsnittlig vektet gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 20 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (swap). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og rapportering og beregninger av nøkkeltall skal inkludere FRA- og swap-kontrakter. Hensikten og kostnaden bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. 6.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere. 6.7 Kommunale omsorgsboliger innskudd/lån fra beboere Innskudd i kommunale omsorgsboliger er klassifisert som langsiktig gjeld. Kommunestyret bestemmer gjennom finansieringsplan for byggeprosjekter hvilke boliger som skal ha innskudd. Slik omsorgsbolig tildeles etter fastsatte kriterier og er ikke fritt omsettelig. Rådmannen har fullmakt til å tegne leiekontrakt hvor størrelse på innskudd / lån kan graderes opp til 100 % av fastsatt maksimalinnskudd. Løpende husleie fastsettes i forhold til størrelse på innskudd / lån. Når boligen tilbakeføres Kongsberg kommune innfris innskudd / lån i sin helhet. 6.8 Rapportering Rådmannen skal rapportere status for gjeldsforvaltningen til kommunestyret hvert tertial, dvs per 30. april og per 31. august. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån så langt i året Nye avtaler om finansiell leasing Refinansiering av eldre lån så langt i året Sammensetning av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva (i NOK og %) Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser (benchmark) Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i 6

35 lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Vesentlige markedsendringer Omsetning av omsorgsboliger i valgte rapporteringsperiode (antall innfridde lån og antall nye lån) Endring i balanseført verdi for langsiktig gjeld relatert til omsorgsboliger og valgte rapporteringsperiode. Avvik fra reglementet og hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene. 7 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Det skal gjøres avtale om trekkrettighet. Denne skal være på maksimum NOK 75 mill. Kommunens driftslikviditet kan plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre spare- og / eller forretningsbanker. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter retningslinjer angitt i pkt 7.1 til pkt Produktspekter Følgende instrumenter er tilgjengelig for plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: bankinnskudd pengemarkedsfond sertifikater 7.2 Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 3 måneder. b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill. 7.3 Andeler i pengemarkedsfond For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i fond med vektet gjennomsnittlig rentefølsomhet på maksimum 12 måneder. b) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn tilsvarende BBB- ( investment grade ). Kredittrating skal foretas av anerkjent kredittratingbyrå, større norske verdipapirforetak, eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. c) Porteføljen i aktuelle fond kan bestå av papirer med inntil 20 % BIS-vekt, herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. 7

36 - Rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater 2. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner) 3 - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av minst en EØS-bank eller kredittinstitusjon. d) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. e) Samlet vektet gjennomsnittlig løpetid for kreditten i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 12 mnd. 7.4 Direkte eie av rentebærende verdipapirer For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende. a) Det skal være rimelig god omsetning av aktuelle rentebærende verdipapirer som det investeres i. b) Det skal kun plasseres i rentebærende verdipapirer med kortere durasjon enn 12 måneder til endelig forfall. c) Ingen verdipapirer skal ha lavere kredittrating enn tilsvarende BBB- ( investment grade ). Kredittrating skal foretas av anerkjent kredittratingbyrå, større norske verdipapirforetak, eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Verdipapirer kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av minst en EØS-bank eller kredittinstitusjon. e) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn NOK 10 mill. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. 7.5 Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital. 7.6 Rapportering Rådmannen skal rapportere til kommunestyret hvert tertial, dvs. per 30. april og per 31. august. Rapportene skal vise status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 2 Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. 3 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. 8

37 Rapporten skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter. Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Avvik fra reglementet og hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene 8 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 8.1 Formål Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Kongsberg kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. Kommunens likviditet som ikke faller inn under kortsiktig likviditet i henhold til definisjon i pkt 7, men sett i forhold til kommunens planlagte investeringer, regnes som langsiktige finansielle aktiva. Eventuell valutaeksponering som følge av investeringer skal sikres etter beste evne. 8.2 Overordnete investeringsrammer Generelt For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva skal midlene til enhver tid forvaltes etter kriteriene sikkerhet risikospredning likviditet avkastning Risikovurderinger foretas som omtalt i pkt Likviditetsmål Investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimelig god omsetning og andre papirer med tilsvarende god likviditet. 8.3 Produktspekter Instrumenter tilgjengelig for inkludering i Kongsberg kommune sin langsiktige forvaltningsportefølje er angitt nedenfor: obligasjoner (iht. pkt. 7.4 a), c), d) og e)) obligasjonsfond bestående av obligasjoner notert på Oslo børs statsobligasjonsindeks og ellers i henhold til pkt 7.3 b) og c). 9

38 ansvarlige lån, fondsobligasjoner og annen hybridkapital utstedt av norske banker, sparebanker og kraftverk valutainstrumenter i sikringsøyemed ved kjøp/salg av kraft/kraftkontrakter kjøp/salg, og forvaltning av elektrisk kraft / kraftkontrakter i sikringsøyemed 8.4 Risikorammer Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom andel av statspapirer i porteføljen. Statssertifikater og statsobligasjoner er de verdipapirene som er mest likvide i det norske markedet og hvor det til enhver tid kvoteres kurser i markedet med lavest differanse mellom kjøps- og salgskurs Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklasser og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko Risikoklasser Kredittrisiko skal klassifiseres i henhold til tabellen nedenfor: Risikoklasse A Risikoklasse B Risikoklasse C Obligasjoner/sertifikater utstedt av den norske stat eller foretak med statsgaranti, samt statsobligasjonsfond Norske obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i banker. BIS vekt skal være maksimum 20 %. Pengemarkeds- og obligasjonsfond etter samme kriterier som over.* Ansvarlig lån, fondsobligasjoner og annen hybridkapital utstedt av norske banker, sparebanker og kraftverk.* * Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse B og C eller gjennom verdipapirfond skal minimum være ratet investmentgrade dvs. BBB- eller bedre Plasseringsbegrensninger risikoklasse For å styre porteføljens totale risiko skal følgende begrensninger gjelde for plasseringene; Kredittrisiko Risikoklasse A Maksimum 100 % Risikoklasse B Maksimum 100 % Risikoklasse C Maksimum 50 % Total porteføljefordeling av total forvaltningskapital 10

39 8.4.5 Plasseringsbegrensninger selskap/debitor Kongsberg kommunes rammer for maksimal plassering pr. selskap/debitor regnes av kommunens samlete forvaltete kapital (ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva). Kredittrisiko Risikoklasse A 100 % Risikoklasse B 35 % Risikoklasse C 20 % Maksimal plassering pr. selskap/debitor i % av samlet forvaltet kapital Kommunen tillates ikke å eie mer enn 10 % av fondsandelene i et ett enkelt verdipapirfond. Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjoner/sertifikater) i en enkelt bank skal ikke utgjøre mer enn 2 % av bankens forvaltningskapital. 8.5 Avkastningsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eiendeler som følge av endringer i markedsforhold herunder endring i aksjekurser, rentenivå samt endring i volatiliteten i disse markedene. Ved siden av den absolutte risiko (risikoen for å ikke nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også en relativ risiko som er risikoen for å ikke oppnå avkastningen til en sammenligningsportefølje (benchmarkportefølje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige finansielle aktiva: Bank/likviditet/sertifikater Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (ST1X) Obligasjoner Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) Ved benchmark-sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot normalporteføljen 4 og dennes avkastning i den angjeldende periode. 4 Normalporteføljen er den indeks som velges som benchmark i hvert enkelt tilfelle og dennes avkastning i gjeldende periode. Hensikten er å måle den faktiske forvaltningen mot en portefølje med tilsvarende risiko. Normalporteføljen fastsettes individuelt for hvert enkelt investeringsmandat for å sørge for at normalporteføljens sammensetning og risiko er sammenliknbar med den faktiske porteføljen. 11

40 8.6 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene skal bygge på FN`s Global Compact sine 10 prinsipper: Menneskerettigheter: 1. Sikre at selskapet ikke medvirker til brudd mot menneskerettighetene 2. Støtte internasjonalt anerkjente menneskerettigheter innen de områder bedriften opererer Arbeidstakerrettigheter: 3. Anerkjenne foreningsfriheten og retten til å før kollektive forhandlinger 4. Avskaffe alle former for tvangsarbeid 5. Fjerne bruken av barnearbeid 6. Avskaffe diskriminering i sysselsetting og yrke Miljø: 7. Støtte føre var -prinsippet i miljøspørsmål 8. Ta initiativ til å fremme miljøansvar 9. Oppfordre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi Korrupsjon: 10. Bekjempe all form av korrupsjon, inklusive utpressing og bestikkelser I tillegg skal investeringer ikke være i strid med Kongsberg kommunes til en hver tid gjeldende etikkreglement. Kongsberg kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens reglement for finansforvaltning. Det er Kongsberg kommunes målsetting at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 8.7 Rapportering Rådmannen skal i forbindelse rapportering hvert tertial, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva. Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet Rådmannens kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og 12

41 risikorammene i finansreglementet. Avvik fra reglementet og hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene. I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes med følgende parameter: + 2 prosentpoeng parallelt skift i den norske rentekurven. Samlet verdifall på langsiktige finansielle aktiva skal oppgis og rådmannen skal kommentere kommunens evne til å bære det potensielle tapet. Dersom rådmannens vurdering er at det potensielle tapet er for stort i forhold til kommunens risikobærende evne, skal rådmannen legge frem forslag til endring i reglementet og sammensetningen av den risikobærende porteføljen. 9 Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: a) Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i NOK ved 1 prosentpoeng generell endring i den norske rentekurven. b) Den absolutte risikoen i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Beregne rullerende standardavvik over 60 måneder til porteføljens strategi (benchmark). c) Den relative risikoen i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Beregne rullerende relativ volatilitet (standardavviket til differansen mellom faktisk avkastning og strategi avkastning) over 60 måneder. 9.2 Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. Finansforskriften pålegger også kommunestyret å påse at uavhengig kompetanse vurderer de administrative rutinene som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrifter og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll, herunder rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. Det skal rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som del av den årlige rapporteringen. 13

42 Kongsberg kommune Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 83/13 Resultat: Arkivsak: 13/4677 Tittel: Saksprotokoll - OPPFØLGING EIERSKAP KKP EIENDOM AS I KONGSBERG KOMMUNE/ KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM Behandling: Behandling: Karin Furuborg (Uavh) fremmet på vegne av SP, FrP og Uavh følgende tillegg til konklusjon: «Supplement til oppfølging av eierskap. Styrevedtaket fra KKPE AS og KKE KF sendes fortløpende til Formannskapet for å sikre god informasjonsflyt.» Styrets innstilling går til kommunestyret. Forslaget fremmet av Karin Furuborg (Uavh) følger med til kommunestyrets behandling. Vedtak: STYRETS INNSTILLING: 1 2KKEs styre forvalter eierskapet i KKPE i henhold til foretakets vedtekter og denne sakens gjennomgang av ansvarsforhold og samordning. Rett utskrift bevitnes. Saken oversendes for videre effektuering. Kongsberg, Postadresse: Besøksadresse: Postboks 115 Kirkegata 1 Telefon: Kongsberg KongsbergTelefaks:

43 KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Styre for Kongsberg kommunale eiendom Møtedato: Sak: 32/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/4677 Tittel: SAKSPROTOKOLL: OPPFØLGING EIERSKAP KKP EIENDOM AS I KONGSBERG KOMMUNE/ KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM Behandling: Styret gjentar fra tidligere behandling, blant annet protokollført i sak 08/13, at styret forutsetter at eiendomsdirektøren har tilgang til KKP Eiendom AS sine styredokumenter og holdes orientert om styrearbeidet ved rådmannens ivaretakelse av observatørplassen i KKP eiendom AS sitt styre. STYRETS INNSTILLING: KKEs styre forvalter eierskapet i KKPE i henhold til foretakets vedtekter og denne sakens gjennomgang av ansvarsforhold og samordning. Rett utskrift bevitnes. Saken oversendes for videre effektuering. Kongsberg, Postadresse Besøksadresse Telefon Telefax Organisasjonsnummer Postboks 115 Kirkegt Kongsberg NO MVA 3602 Kongsberg epost:

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kongsberg kommune. Kongsberg kommunestyre. Møtested: Betania Møtedato: 13.11.2013 Tid: kl. 17.00-20.40

MØTEPROTOKOLL. Kongsberg kommune. Kongsberg kommunestyre. Møtested: Betania Møtedato: 13.11.2013 Tid: kl. 17.00-20.40 MØTEPROTOKOLL Kongsberg kommunestyre Møtested: Betania Møtedato: 13.11.2013 Tid: kl. 17.00-20.40 Forfall: Marit Gislesen (Ap) Vera Henden (Ap) Kjersti Vanessa Weeden (H) Ingrid Alice G. Lea (H) Gernot

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Finansforvaltning 2014 - årsrapport

Finansforvaltning 2014 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.04.2015 26156/2015 2015/2126 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/38 Formannskapet 22.04.2015 15/39 Bystyret 07.05.2015 Finansforvaltning 2014 -

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 7.1. Hjemmel Reglement er vedtatt i medhold av Kommunelovens 52 og ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9.juni 2009. 7.2 Forvaltning

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Finansforvaltning 2013 - årsrapport

Finansforvaltning 2013 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.04.2014 22632/2014 2014/2289 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Formannskapet 23.04.2014 14/54 Bystyret 07.05.2014 Finansforvaltning 2013 -

Detaljer

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte 15.06.2010, sak 47/10 H:\Økonomireglemet\Finansreglement 2010 (gjeldende fra 01.07.10) - Oversendelse revisjonen.doc

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2015 Rådmannens innstilling: Årsrapport for finansforvaltning for 2015 tas til orientering. Saksopplysninger:

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Torsken kommune Møteinnkalling

Torsken kommune Møteinnkalling Torsken kommune Møteinnkalling Formannskapet i Torsken Utvalg: Møtested: formannskapssalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: 24.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 778

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 03.09. 2015 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold 1. Finansreglementets virkeområde...

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Finansreglement for Nittedal kommune

Finansreglement for Nittedal kommune V.6 Vedtatt av kommunestyret Finansreglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret 26.05.2014 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde og formål... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Formålet

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset torsdag 22.10.2015 kl. 13:30

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015.

FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015. FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Finansrapport pr. 31.12.21 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 7448215 Arkivref: 211/3456 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Gran kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2010 Versjon 1.2 av 16.12.2010 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010 Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune 01.oktober 2010 Bakgrunn Deloitte har på forespørsel fra økonomisjefen foretatt en gjennomgang av Kvam kommunes utkast til nytt finansreglement i samsvar med

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Finansrapport 2. tertial 2015

Finansrapport 2. tertial 2015 Finansrapport 2. tertial 2015 Vedlegg til 2. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 Formannskapets budsjettkonferanse 12. juni 2013 Side 1 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen 2013 Side 2 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune I samarbeid med SpareBank 1 SMN 30.4.2015 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering... 3 1.1 Utvalgte parametre... 3 1.2 Kommunens kommentar... 3 2 Sammensetning av

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Ny finansforskrift - Konsekvenser sett med en overvåkers øyne Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Et non profit arbeidsfellesskap: Kommunalbanken KLP Forsikring Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 02.09.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 15/985 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune Reglement for finansforvaltning Leka kommune 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.05.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 12.05.2015. Forslag til vedtak:

Detaljer

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret 10.03.2011 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/13 Dato: 19.03.13 kl. 13.00 15.30 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN MØTEINNKALLING Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 25.08.2015 Tid: 15:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/15 15/889 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET

Detaljer

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet Ringerike kommune Årsrapport 2013 Finansområdet Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 3 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013

REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013 1 1 DRAMMEN KOMMUNE Kontrollutvalget REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013 Til stede: Medlemmer : Leder Arne Martinsen (AP), Patricia Emeci (SV), Tore E. Brath (H), Einar Skalstad (KrF) og Ida

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 NYTT FINANSREGLEMENT - JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGS OG ØKONOMIREGLEMENT Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast Reglement for finansforvaltning Dønna kommune Utkast 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1 Hensikten med reglementet......3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2.

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE Til behandling i kommunestyret i møte 17. juni 2010. REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 10.12.2008 kl. 09.00 STED: KORSVOLD OMSORGSSENTER Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 2. juni 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Spørreundersøkelser om kommunenes og fylkes- Kommunenes finansforvaltning

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet FINANSREGLEMENT for Kristiansund kommune Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1 Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2009/3687

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer