Master i avansert klinisk sykepleie

Transkript

1 Godkjenning: Tittel navn dato * Studieprogrammets navn (norsk) Master i avansert klinisk sykepleie * Studieprogrammets navn (engelsk) Master s program in Advanced Practice Nursing Kvalifikasjoner for rammeplanstyrte utdanninger Bestått studium kvalifiserer for graden: «Master i Avansert Klinisk Sykepleie». Studiet følger International Council of Nurses anbefalinger for utdanning i Advanced Practice Nursing samt nordiske og internasjonale erfaringer, fordi det ikke finnes nasjonal rammeplan for videreutdanning eller masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Studiet fyller kravene til en erfaringsbasert mastergrad 120 studiepoeng i henhold til forskrift om krav til mastergrad 5. * Studiets nivå Masternivå * Studiepoeng 120 studiepoeng * Antall semester i studieprogrammet Masterstudiet er et deltidsstudium over seks til åtte semestre. * Kull/Studiestart Studiestart høst 2015 * Studiested Studiested er campus Drammen og campus Bakkenteigen. Studiet vil være samlingsbasert. 1

2 * Kort om studieprogrammet Masterprogrammet i AKS ved HBV vil ha som hensikt å kvalifisere sykepleiere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og sette sykepleiere i stand til å fylle nye, selvstendige og avanserte kliniske roller og bidra i utvikling av innovative helsetjenester av høy kvalitet innenfor både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. En avansert klinisk sykepleier (engelsk: advanced practice nurse) defineres av International Council of Nurses (ICN) som: «En autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstagning, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og / eller autorisasjonskrav i det aktuelle land». Et masterprogram i AKS ved HBV vil følge prinsippene for utdanning av advanced practice nurses vedtatt av ICN. Studenter som tas opp på masterstudiet er erfarne klinikere med dybdekunnskap innenfor sitt område. Studiet vil videreutvikle sykepleieres kompetanse i personorientert, kunnskapsbasert og effektiv klinisk sykepleie og behandling av voksne pasienter med akutte og langvarige helsebehov både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. I utdanningen er farmakologi, sykdomslære, klinisk undersøkelsesmetodikk og helhetlig helsevurdering sentrale elementer. Utdanningen skal gi utvidet sykepleiekompetanse i å gjennomføre selvstendig, strukturert og detaljert anamnese /helsehistorikk, vurdere og fatte kliniske beslutninger knyttet til ulike helsebehov, behandle vanlige helseproblemer hos pasienter samt å koordinere og følge opp pasienter med langvarige helseproblemer. I tillegg vil avanserte kliniske sykepleiere ha kompetanse til å undervise, veilede og støtte pasienter, pårørende og medarbeidere. En AKS skal også ha kompetanse til å evaluere tjenestekvalitet og fremme kunnskapsbasert sykepleiepraksis, til å kunne initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter, samt delta i forskningsprosjekter innenfor egen virksomhet. Utdanningen vil gi grunnlag for å kunne ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert avansert kliniske sykepleie i helseforetak og kommunehelsetjeneste. Studieprogrammets progresjonsplan innebærer økende krav til kunnskaper og ferdigheter, og til gradvis utvikling av selvstendig funksjon i ulike AKS-roller. Studentens progresjon følges kontinuerlig av høgskolens studie- og emneansvarlige lærere. Studiet er et deltidsstudium over seks til åtte semestre med til sammen ni emner, og omfatter både teoretiske og kliniske studier. Studentene anvender i stor grad egen arbeidsplass som klinisk læringsarena. Studiet inkluderer valgfrie emner som skal bidra til ytterligere fordypning og/eller spesialisering av klinisk kompetanse innenfor det ansvarsområdet de skal ha etter utdanningen. Studenten lager en individuell studieplan i samarbeid med programansvarlig for masterprogrammet der valgfrie emner inngår. Relevante emner på videreutdanning eller masternivå vil kunne inngå som valgfri emnefordypning eller gi fritak fra deler av studiet etter individuell vurdering. 2

3 Emner i studieprogrammet: Master i Avansert Klinisk Sykepleie MAKS 610 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie 5 stp MAKS 620 Sykdomslære 10 stp MAKS 630 Farmakologi 10 stp MAKS 640 Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering 10 stp MAKS 650 Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering - 15 stp Klinisk praksis MAKS 700* Valgfrie emner 25 stp MAKS 800 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode 10 stp MAKS 810 Prosjektbeskrivelse 5 stp MAKS 900 Masteroppgave 30 stp *Koden MAKS 700 er kun for bruk i planarbeidet. Valgfrie emner vil ha ulike koder etter hvilke emner den enkelte velger eller søker godkjent i sin individuelle plan. Aktuelle emner som arrangeres av HBV spesielt for dette studiet vil få koder MAKS 710, 720 etc. * Opptakskrav Opptak til studiet følger forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og forskrift om krav til mastergrad. Søkere må ha Bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst tre års relevant arbeidserfaring som sykepleier i 100 prosent stilling. Med relevant arbeidserfaring menes praksis som sykepleier fra eksempelvis intensiv/postoperativ avdeling, medisinsk overvåkning, akuttmottak, sykehjem, hjemmesykepleien samt kirurgisk eller medisinsk sengepost med akuttfunksjon eller tilsvarende. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere norsk- og engelskkunnskaper. Gjennomføringen av studiet og utviklingen av AKS roller avhenger av at studenten har støtte fra sin arbeidsgiver og tilgang til relevant praksisplass med kvalifisert veileder. Søkere anbefales derfor fremlegge en anbefaling fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidsplassen tilrettelegges for praksisplass med kvalifisert veileder. Denne skriftlige anbefalingen kan gi opptil 6 tilleggspoeng ved rangering av søkere. Opptaket bygger på samlet poengsum fra utdanning og yrkeserfaring. Søkere rangeres etter karakterpoeng. Foruten poeng for anbefaling fra arbeidsgiver gis det tilleggspoeng for praksis og tilleggsutdanning utover minstekravet, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2-3 med utfyllende bestemmelser. 3

4 Relevans for arbeidsliv og / eller videre studier Studieprogrammet fører frem til graden "Master i Avanser Klinisk Sykepleie". Studiet kvalifiserer for arbeid som AKS innenfor området voksne og eldre pasienter med akutte og langvarige helsebehov. Studiet kvalifiserer sykepleiere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og setter sykepleiere i stand til å fylle nye, selvstendige og avanserte kliniske roller og bidrar i utvikling av innovative helsetjenester av høy kvalitet innenfor både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til PhD-studiet. I slike tilfeller skal fakultetet på forhånd ha innhentet en ekstern vurdering av om det selvstendige arbeidet i mastergraden har så høy kvalitet, faglig, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan være grunnlag for opptak til PhD-studiet. Metodestudier må kompletteres for opptak til PhD-studier og masteroppgaven vurderes. * Læringsutbytte Læringsutbytte beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten skal ha etter fullført utdanning i avansert klinisk sykepleie og som sikrer funksjonsdyktighet og faglig forsvarlig sykepleie til aktuelle pasientgrupper. Etter fullført utdanning skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte: KUNNSKAPER Kandidaten: har inngående kunnskap om internasjonal forskning om avansert klinisk sykepleie, samt sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv for avansert klinisk sykepleie har inngående kunnskap om patofysiologi, sykdomslære og farmakologi har spesialisert kunnskap innen et valgt område, eksempelvis geriatrisk sykepleie alternativ akuttsykepleie til voksne pasienter har inngående kunnskap om personorientert sykepleie til voksne pasienter, deres helse- og sykdomsprosesser, reaksjoner og behov samt hvordan pasientens livssammenheng (kultur, etnisitet, samfunn) og aktuell kontekst innvirker på pasientens helhetssituasjon har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere pasientens akutte og/eller langvarige helsebehov, og om sykepleietiltak og behandling samt forebygging av komplikasjoner har kunnskaper som kreves for å selvstendig løse pasientens helseproblemer med støtte fra aktuelle behandlingsprogram og kliniske retningslinjer har avanserte kunnskaper innen undervisning, veiledning, coaching, tverrfaglig samarbeid, konsultasjon, samt case management for pleie, omsorg og behandling av pasientens akutte og/eller langvarige helsebehov har kunnskap om og fordypet innsikt i kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet, lederskap samt organisering av helsetjenester har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk, samt hvordan tilegne seg ny kunnskap og videreutvikle AKS fagområde har kunnskaper om forskning og utviklingsarbeid relatert til funksjonen som AKS 4

5 FERDIGHETER Kandidaten: kan ut fra et helhetlig perspektiv, sammen med pasient og pårørende, identifisere og løse helseproblemer og andre aktuelle problemer i den aktuelle situasjonen håndterer komplekse kliniske spørsmål og situasjoner innen avansert sykepleie demonstrerer gjennom sin rolle som AKS sykepleiefagets verdigrunnlag, etiske prinsipper og juridiske retningslinjer kan planlegge og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid ut fra den enkelte pasientens helsebehov og ønsker kan selvstendig innhente data om pasientens helsehistorie (anamnese), gjennomføre en systematisk klinisk undersøkelse samt kritisk granske den medikamentelle behandlingen kan ta ansvar for å vurdere, diagnostisere og behandle vanlige helseproblemer, både i akutt fase og ved oppfølging av pasienter med langvarige sykdommer, i samarbeid med ansvarlig lege og relevante faggrupper. kan anvende kunnskap fra ulike fagområder og integrere disse i omsorg, pleie og behandling av pasientens akutte og/eller langvarige helsebehov planlegger, gjennomfører og evaluerer den gitte pleie, omsorg og medisinske behandling kan dokumentere i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer kan ta ansvar for håndtering av nødvendig medisinsk- teknisk utstyr kan vurdere og begrunne valg av vitenskapelig metode kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: kan analysere og kommunisere faglige vurderinger, forskningsetiske verdier og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer kan bidra til konstruktiv samhandling i stress- og konfliktfylte situasjoner, kan bearbeide egne reaksjoner og bistå medarbeidere med deres opplevelser og reaksjoner kan anvende kunnskaper og ferdigheter innenfor nye områder av AKS og bidra til nytenkning og fagutvikling kan videreutvikle og fremme kunnskapsbasert sykepleie kan kommunisere om faglige problemstillinger innenfor avansert sykepleie, både med samarbeidende helsepersonell og allmennheten kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig for å sikre effektive og gode pasientforløp kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og praksis, identifisere behov for utvikling og kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis 5

6 kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan kritisk analysere og evaluere egen fagutøvelse samt kjenne grensene for egen kompetanse tar ansvar for egen kontinuerlig kompetanseutvikling for å sikre en høy kvalitet på eget klinisk sykepleiearbeid * Læringsaktiviteter Studiet har til hensikt å forberede sykepleiere til en ny rolle i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, der bedring i kvalitet, tilgang til helsetjenesten og et utvidet ansvars- og funksjonsområde står sentralt. Rollen som AKS krever ekspertkunnskap, evne til å løse komplekse problemstillinger og tilstrekkelig klinisk kompetanse til å fylle den utvidede rollen. Dette krever spesielle arbeids- og undervisningsformer underveis i studiet, både i teoretiske og kliniske studier. Studiet er bygget opp med tanke på å utdanne selvstendige og profesjonelle yrkesutøvere som kan arbeide kunnskapsbasert og fylle den utvidede sykepleierollen. Siden en vet hvor raskt kunnskap fornyes og at gyldig kunnskap er kontekstbasert, er det lagt vekt på læringsaktiviteter som fremmer studentenes evne til å vurdere eksisterende praksis, finne og kritisk vurdere tilgjengelig evidens og foreslå forbedringer. På samme måte vektlegges en problemløsende tilnærming i vurderinger av pasienter for å identifisere deres lidelser, behov og hensiktsmessige intervensjoner. Denne tilnærmingen vil fremme studentenes evne til å arbeide kunnskapsbasert, løse komplekse problemstillinger, lære-å-lære og dermed legge til rette for livslang læring. Ulike læringsteorier kan legge til rette for hensiktsmessige arbeids- og undervisningsformer, men konstruktivistiske og situerte læringsteorier har en sentral rolle blant annet fordi læring skjer gjennom interaksjon med omgivelsene der både skole, arbeid og private arenaer inngår i praksisfellesskapet. Utover dette vil studiet tilstrebe kunnskapsbaserte arbeids- og undervisningsformer basert på nyeste evidens og ikke minst basere utdanningen på kunnskapen som utvikles gjennom aksjonsforskning i AKS-programmet. Gjennom aktiv og interaktiv læring er målet uansett å fremme studentenes kritiske tenkning, evne til å løse problemer, gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og ikke minst evne til å finne, velge og anvende ny kunnskap i praksis. I dette avsnittet beskrives de mest dominerende arbeids- og undervisningsformene. Rekkefølgen de presenteres i angir ikke hvordan de vektlegges i studiet. For mer detaljerte beskrivelser henvises det til emnebeskrivelsene. Det er summen av læringsaktivitetene som bidrar til at studentene oppnår forventet totalt læringsutbytte. Sentralt i studiet er den student- eller læringsfokuserte tilnærmingen som fremmer aktiv og interaktiv læring på campus, på nett, på egen arbeidsplass og i klinisk praksis. Ettersom rollen som avansert klinisk sykepleier er ny, vil arbeids- og undervisningsformer som også fremmer koblingen mellom høyskole og praksis være avgjørende for å lykkes med implementeringen av de nye ansvars- og funksjonsområdene samt praksismodellene. 6

7 Aktuelle arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger Seminarer Simulering Arbeid mellom samlinger (arbeidskrav, e-læring og selvstudium) Kliniske studier Masteroppgave Forelesninger Forelesninger egner seg ikke til alle temaer, men til temaer som på en hensiktsmessig måte kan gi forståelse for et fagområde og legge grunnlaget for å lykkes med andre læringsaktiviteter underveis i studiet. Forelesningene vil derfor i hovedsak benyttes til å klargjøre og formidle avansert teori som anses som en forutsetning for blant annet for å forstå sykdom, kunne utføre diagnostisering, kunne løse komplekse problemer, gjennomføre simulering og utføre avanserte kliniske ferdigheter. Ettersom en forventer at utdanningen ikke har mer enn 20 studenter i hvert kull, vil forelesningene kunne tilby aktiv og interaktiv læring gjennom refleksjonsspørsmål, øvelser og dialog underveis. For å utnytte forelesningstiden og samlingene på campus best mulig vil det være aktuelt å utvikle podcaster som har til hensikt å formidle forventninger, teori og refleksjonsspørsmål, ikke minst med tanke på å skape en kobling mellom høyskole og praksis og stimulere til selvstudium. Forelesningene vil også fungere som forberedelse til læringsaktiviteter som foregår i preklinikk/simulering og i etterkant av samlingene, ikke minst aktiviteter som har til hensikt å omsette teorien i praksis. Seminarer Dybdelæring involverer at nye ideer og evidens settes i sammenheng med tidligere kunnskap og erfaring (Entwistle, 1994; Newble og Entwistle, 1986). Gjennom seminarer, basert på erfaringer fra praksis eller konstruerte pasientcase, kan studentene sikres dybdelæring ved at situasjonene eller casene analyseres fra ulike perspektiver. Ettersom studentene kombinerer teori og praksisstudier og mest sannsynlig arbeider ved siden av studiene, vil seminarene veksle mellom studentenes egne erfaringer fra praksis og konstruerte pasientcase. Når det er behov for konstruerte case til bruk i seminarer vil de bli utviklet i nært samarbeid med klinisk praksis for å sikre at de er relevante og realistiske. Seminarene vektlegger kunnskapsbasert praksis der både erfaringskunnskap, forskning og pasienters egne preferanser verdsettes. I den problemløsende arbeidsformen vektlegges bruk av ulike typer evidens som for eksempel nasjonale fagprosedyrer, guidelines, oppsummert forskning, primærstudier og konsensus. Gruppearbeidet vil også bidra at den enkelte student utvikler egen kompetanse som AKS og får trening i argumentasjon og samarbeid. Gjennom studiet arrangeres også seminarer der studentene legger frem konkrete oppgaver, arbeidskrav og deler av masterarbeidet sitt. I disse seminarene diskuteres problemstillinger med både faglærere og medstudenter. 7

8 Simulering Simulering omfatter både ferdighetstrening og fullskalasimulering. Ved ferdighetstrening er hovedfokus på innøving av praktiske ferdigheter for å bli fortrolig med utstyr og apparatur. Fullskalasimulering brukes særlig for å opparbeide erfaring og kompetanse innenfor komplekse, livstruende og sjelden forekommende situasjoner. Ved hjelp av rollespill eller avanserte pasientsimulatorer som SimMan i et gjenkjennbart miljø, gir simulering mulighet til å trene på ferdigheter uten risiko for pasienten. Simulering er således en effektiv og god måte å opparbeide ferdigheter for studentene slik disse framkommer i læringutbyttebeskrivelsene. Hovedfokus vil være rettet mot teamsamarbeid, kommunikasjon og ledelse, i tillegg til systematisk håndtering av en situasjon. Arbeid mellom samlinger Mellom samlinger arbeider studenten med egne læringsmål knyttet til både teoretiske og praktiske studier der det er naturlig å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder for å nå målene (se eget punkt om kliniske studier). Dette krever kompetanse i å søke etter og kritisk vurdere tilgjengelig evidens. Studenten utarbeider oversikt over selvvalgt litteratur etter gitte kriterier og selvvalgt litteratur skal godkjennes av høgskolen. Mellom samlinger arbeider studentene også med obligatoriske arbeidskrav, e-læringsprogrammer og forberedelser til samlinger som fremmer koblingen mellom skole og praksis. Selvstudium er også viktig for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Arbeidskrav Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen og fortsette studiet. Arbeidskravene varierer i forhold til hvilket emne de tilhører og hvor i utdanningen studenten befinner seg, men knytter seg prinsipielt til sentrale kompetanseområder som AKS. Bruk av læringsplattformer (for eksempel Fronter) gir rom for bruk av medstudentrespons, som er et viktig element i konstruktivistisk læringssyn og i utviklingen av læringsfellesskap. Medstudentrespons vil derfor benyttes på enkelte arbeidskrav for å fremme refleksjon og stimulere til analytisk tenkning, noe som kan bidra til å øke studentenes evne til å løse komplekse problemstillinger, reflektere over egen kompetanse og over eksisterende praksismodeller. For å ha best mulig utnytte av medstudentrespons må en oppnå to-veis dialog og dette sikres ved at studentene både gir tilbakemelding og svarer på den feedbacken de selv har mottatt fra en annen student. e-læring Hensikten med e-læring er å sikre tilgang til informasjon og meningsfull kommunikasjon (Garrison, 2011) og kan fungere som forberedelse til samlinger eller som enkeltstående kurs. Imidlertid er det tenkt at all e-læring intergreres med andre arbeids- og undervisningsformer på en fornuftig måte slik at de oppleves som meningsfulle for studenten. Dette kurset tar hovedsakelig i bruk asynkrone løsninger (ikke samtid) for nettbasert undervisning, imidlertid vil behovet for synkrone (samtid) løsninger vurderes, f. eks direkte overføring av forelesninger, veiledning og diskusjonsgrupper via for eksempel LYNC eller SKYPE. Stort sett vil mer enkle problemstillinger egne seg for asynkrone e-læringsløsninger mens mer komplekse 8

9 problemstillinger egner seg til synkrone løsninger der meningsutvekslinger, forklaringer og diskusjoner kan bidra til gode løsninger. E-læringsprogrammer vil benyttes som forberedelse til samlinger og til temaer som ikke er så komplekse at de krever interaksjon med eksperter på samlinger. Selvstudium Det forventes at studenten selvstendig tilegner seg kunnskap i temaer som ikke inngår i ordinær undervisning. Hver enkelt student vil ha sine personlige forutsetninger for læring, noe som innebærer at behovet for selvstudium mellom samlinger vil variere. Imidlertid forventes det at den enkelte oppdaterer seg ved behov. Masteroppgave Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et skriftlig arbeid i form av en masteroppgave individuelt eller i gruppe der tema må ta utgangspunkt i AKS sine ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. I tillegg skal studenten tilegne seg kunnskap om utviklings- og endringsprosesser der ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og undervisning blir vektlagt. * Praksis Kliniske studier Kliniske studier utgjør til sammen 15 uker à 30 timer obligatorisk veiledet praksis, plassert i tredje og fjerde semester (15 studiepoeng). Timene inkluderer tid for forberedelse, teoretisk fordypning og skriftlige oppgaver knyttet til kliniske studier. Studiene kan foregå både på egen arbeidsplass og på andre godkjente praksisarenaer. Det vil legges til rette for at deler av de kliniske studiene kan gjennomføres ved utenlandske studiesteder der AKS er integrert i helsetjenestene. De kliniske studiene innebærer øvelse i alle aspekter av avanserte ferdigheter knyttet til ulike AKS-roller. Studentene mottar kontinuerlig veiledning av fagpersoner med relevant klinisk kompetanse. Dette vil kunne være en lege eller en sykepleier med AKS-utdanning. Veiledningens kvalitet vil følges opp kontinuerlig. I tillegg vil lærer bidra med veiledning og praksisrefleksjon knyttet til læringsmål. Veiledning av lærer foregår både ute på arbeidsplassene (totalt 10 timer i løpet av praksisperiodene) og via telefon/mail/skype. Innholdet i de kliniske studiene skal dokumenteres, og de kliniske studiene blir evaluert etter faste kriterier og vurderes til bestått eller ikke bestått. Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier som skal tas igjen gjøres i samarbeid mellom student, veileder fra høgskolen og praksisstedet. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått og må tas om igjen i sin helhet. Kliniske studier skal legge til rette for gradvis utvikling av funksjonsdyktighet og selvstendig handlingskompetanse innenfor ulike AKS-roller. I tillegg skal studenten utvikle kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin kliniske yrkesutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. Studiet legger til rette for veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. 9

10 Praksisstedet skal legge til rette for at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner, samt ulike funksjoner og ansvarsområder knyttet til AKS-rollen. Studentene oppfordres til å evaluere de kliniske studiene på hvert praksissted. Arbeidsomfang Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS Users guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Normen for arbeidsomfang i mastergradsstudier på deltid tar utgangspunkt i heltidsstudier på 1600 timer i året. Studentene arbeider i gjennomsnitt ca. 23 timer per uke, fordelt på 40 uker pr år. Under presenteres en skisse som viser studentenes arbeidsomfang knyttet til gjennomføringen av de obligatoriske emnene i de ulike semestre. Valgfrie emner (MAKS 700, 25 studiepoeng = 750 arbeidstimer) kommer i tillegg til det som er satt opp i oversikten. Studentenes individuelle studieplan vil vise hvor valgfrie emner plasseres i utdanningen. Tidligere gjennomførte, relevante emner på videreutdanning eller masternivå kan godkjennes etter individuell vurdering. Utdanningen kan ved behov forlenges med ett til to semestre. Master AKS (deltid) Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6 Kurs MAKS 610 MAKS 620 MAKS 630 MAKS 640 MAKS 650 MAKS 800 MAKS 650 MAKS 810 MAKS 900 MAKS 900 Studiepoeng 5+10 = = = = Forelesinger, seminarer simulatorundervisning/ øvingsavdeling, veiledning 64t 3+5d 80t 1+ 9 d 48t 6 d 24t 3 d 72t 8 d 48t 6 d Kliniske studier 150t 300t Selvstudium, inkludert arbeidskrav 304t 360t 178t 139t 294t 256t Eksamen, inkludert forberedelser 50t 100t 50t 27t 80t 80t Veiledning 10t 10t Totalt arbeidsomfang 418t 540t 426t 490t 456t 394t 10

11 Læringsaktiviteter i arbeidsliv Innholdet av kliniske studier styres av utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Kliniske studier foregår i stor grad på studentenes arbeidsplasser. Dette forutsetter et forpliktende i samarbeid med studentenes arbeidsgivere, både om kvalifisert veiledning av studentene og for at utvikling og utprøving av nye AKS-roller fremmes. Følgende avtaler vil regulere de kliniske studiene for studentene: Rammeavtale om samarbeid mellom HBV og Helse Sør-Øst RHF som omhandler undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid. Samarbeidsavtale (nivå 1 og nivå 2) mellom Vestre Viken HF og HBV og mellom kommunene Nøtterøy, Larvik og Sandefjord og HBV. * Vurdering og eksamen Gjennom mastergradsstudiet benyttes varierende former for vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform, og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen og eksamen i de ulike emnene. Vurderingsordninger som benyttes er forankret i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-7. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig for handlingskompetanse som avansert klinisk sykepleier. Slik sikres at både gjeldende krav til kvalifikasjon for yrkespraksis og utdanningens mål for læringsutbytte oppnås. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Emner med teoretisk innhold vurderes med skriftlige eksamener, mens praktiske ferdigheter vurderes med en praktisk eksaminasjon. Kliniske studier evalueres kontinuerlig og ved hjelp av obligatoriske skriftlige arbeidskrav og dokumentasjon av ferdighetstrening. Det benyttes både bokstavkarakter i skalaen A til F, og karakterene godkjent / ikke godkjent. Detaljer om vurderingsformer og vurderingsuttrykk er beskrevet i de enkelte emneplaner. Alle eksamener må være bestått før studenten starter på masteroppgaven. Eksamen Eksamen regnes som avsluttende prøve i emne eller emnegruppe, og kan være med eller uten tilsyn, av ulik varighet, muntlig, skriftlig eller praktisk eksaminasjon. Eksamen vurderes med bestått/ikke bestått eller med karakterene A til F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav er teoretiske oppgaver eller læringsmål der det gis individuell veiledning av faglærer etter gitte kriterier. Studenten testes i sykepleievitenskapelige og naturvitenskapelige emner der det legges vekt på evne til faglige og etiske refleksjoner. Arbeidskravene vil tydeliggjøre progresjon i studentens kunnskapsnivå og må være godkjent for at studenten kan fortsette studiet og avlegge eksamen. Obligatoriske 11

12 arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent. Masteroppgaven Masteroppgaven gjennomføres individuelt eller i gruppe med to studenter. Det vil foreligge egne kriterier for masteroppgave i AKS. I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i ulike veiledningsgrupper og seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere. Arbeidet må ta utgangspunkt i ansvars- og funksjonsområder til AKS. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet og oppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor og vurderes med karakterene A til F. Studenten presenterer den godkjente masteroppgaven muntlig for sin kliniske enhet. Kliniske studier Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. Studentens progresjon vurderes kontinuerlig av student, praksisveileder og lærer, og oppsummeres i formelle samtaler mellom student, praksisveileder og faglærer underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Studenten skriver selv en egenvurdering i forkant der dokumentasjon av utførte læringsoppgaver inngår. Sammen med veileder og faglærers erfaringer, danner dette grunnlaget for en skriftlig evaluering ut fra praksisstedets rammefaktorer, studentens læreforutsetninger, studentens egne mål og emnets læringsutbyttebeskrivelser. Vurderingen skal bidra til å styrke sterke sider og rette oppmerksomheten på områder studenten bør arbeide videre med. Det legges vekt på integrering av teori i praksis og gradvis utvikling av selvstendige vurderinger der progresjonen synliggjøres gjennom økende grad av selvstendighet i utøvelsen av AKS. Hvis det i siste halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at studenten står i fare for å få vurdert praksisperioden til ikke bestått, skal studenten varsles om dette umiddelbart, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-5. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier som skal tas igjen gjøres i samarbeid mellom student, veileder fra høgskolen og praksisstedet. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått og må tas om igjen i sin helhet. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. * Internasjonalisering og studentutveksling Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med nordiske og britiske universiteter og høgskoler. I studieprogrammet master i avansert klinisk sykepleie undervises følgende emner på engelsk: Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering. Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høyskolens partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk innenfor alle emner. Det vil legges til rette for at kortere deler (inntil 3 mnd) av de kliniske studiene kan gjennomføres ved utenlandske studiesteder som har avtaler med HBV, og der AKS er integrert i helsetjenestene. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. 12

13 *Innpassing Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet. Maksimalt 60 studiepoeng fra annen utdanning kan godskrives. *Evaluering av studiet Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mer for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem. *Studiemodell Studiet gjennomføres som deltidsstudium og er inndelt i ni emner. Studiet bygger på teoretiske og kliniske studier med praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Emne MAKS 800 Vitenskapsteori, etikk og metode er felles for masterstudiet i anestesi- og intensivsykepleie ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. For å sikre at studiet ivaretar krav både til teori og praksis og samtidig tilfredsstiller kravene til nivå 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, er alle emner obligatoriske. Studiet har et valgfritt emne (MAKS 700) som gir mulighet til individuell fordypning på 25 studiepoeng. Dette kan plasseres på ulike tidspunkt i studiet (studietiden forlenges ved behov) eller bestå av tidligere gjennomførte, godkjente emner og det utarbeides derfor individuelle studieplaner. Oversikt over obligatoriske emner /studiepoeng pr semester, master i avansert klinisk sykepleie 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) MAKS 610 (5 sp) Introduksjon til avansert klinisk sykepleie MAKS 630 (10 sp) Farmakologi MAKS 650 (5 sp) Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering Klinisk praksis MAKS 650 (10 sp) Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering Klinisk praksis MAKS 900 (15sp) Masteroppgave MAKS 900 (15sp) Masteroppgave MAKS 620 (10 sp) MAKS 640 (10 sp) MAKS 800 (10 sp) MAKS 810 (5 sp) Sykdomslære Systematiske kliniske undersøkelser og helsevurdering Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode Prosjektplan 13

14 Emneplaner * Emnenavn (norsk) Introduksjon til avansert klinisk sykepleie * Emnenavn (engelsk) Introduction to advanced practice nursing * Emnekode MAKS 610 * Emnenivå Masternivå * Omfang (studiepoeng) 5 studiepoeng * Undervisningsspråk Norsk * Antall semester Emnet undervises i første semester, (høst). * Kort om emnet Emnet skal gi studenten forståelse for avansert klinisk sykepleie (AKS) som profesjon i et sykepleiefaglig og samfunnsvitenskapelig perspektiv. Emnet skal gi kunnskaper om den historiske og internasjonale utviklingen av AKS, ansvarsområder og mulige virksomhetsmodeller, samt om fagets vitenskapsfilosofiske og -teoretiske kunnskapsgrunnlag. Studenten skal ha innsikt i kontekstuelle rammefaktorers betydning for personorientert og kunnskapsbasert sykepleie på avansert nivå, med fokus på pasientsikkerhet, organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Emnet skal gi studenten inngående forståelse av pasienten og pårørende som person og hans/hennes særskilte sårbarhet, opplevelser og reaksjoner i forhold til akutte helsebehov og/eller langvarig sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv, samt forståelse for hvordan det juridiske, etiske og økonomiske rammeverket ligger til grunn for den profesjonelle yrkesutøvelsen. Emnet inneholder følgende temaer: historikk og utvikling av avansert klinisk sykepleie på et internasjonalt nivå sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv innen avansert klinisk sykepleie sentrale kompetanseområder for avansert klinisk sykepleie og dets tilpassing innen nordisk eldreomsorg 14

15 det tredimensjonale kunnskapssyn (episteme, techne og fronesis) og kunnskaps- og kompetanseutvikling innen avansert klinisk sykepleie kunnskapsbasert sykepleie på et avansert nivå et personorientert, helsefremmende, alders- og kulturelt perspektiv i avansert klinisk sykepleie kontekstuelle faktorer som f.eks pasientsikkerhet, organisering, helseøkonomi, ledelse og arbeidsmiljø profesjonens etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter samt sykepleierens etiske handlingskompetanse i forhold til pasient og pårørende Forkunnskapskrav Ingen forkunnskapskrav. * Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskaper: har inngående kunnskap og forståelse af avansert klinisk sykepleiens egenart og det vitenskapsfilosofiske og teoretiske grunnlag, samt kunnskapsbasert sykepleie har forståelse for sentrale begrep innen avansert klinisk sykepleie, innsikt i avansert kliniske sykepleiers sentrale kompetanseområder og deres tillempning for pasienter med akutte- og med langvarige helsebehov har innsikt i og forståelse af fagområdet avansert klinisk sykepleie i et internasjonalt perspektiv har forståelse for sentrale sykepleievitenskaplige perspektiv, som f.eks. helse, helhetssyn, etikk og omsorg, for utøvelse av avansert klinisk sykepleie har inngående kunnskap om profesjonens etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter har innsikt og forståelse for problemstillinger i klinisk kontekst med utgangspunkt i påvirkende rammefaktorer så som pasientsikkerhet, organisering, helseøkonomi, ledelse og arbeidsmiljø. Ferdigheter: kan analysere sentrale sykepleievitenskaplige problemstillinger innen avansert klinisk sykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pasientens og pårørendes sårbarhet, samt sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester. kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pasientsikkerhet, organisering, ledelse og arbeidsmiljø mestrer systematisk søk etter relevant evidens 15

16 Generell kompetanse: kan reflektere over forholdet mellom filosofi/teori, empiri og sykepleievitenskapelige spørsmål innen avansert klinisk sykepleie kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av pasientens akutte helsebehov og/eller langvarige helsebehov for personorientert og kunnskapsbasert avansert sykepleie * Læringsaktiviteter Seminar over totalt tre dager med forelesninger og workshop. Tema: kunnskapsbasert analyse og refleksjon, samt diskusjon knyttet til nye modeller for avansert klinisk sykepleie. *Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav Emnet er obligatorisk. Det kreves 80 % frammøte for å kunne fremstille seg til eksamen. Før første samling leverer studenten en presentasjon av seg selv med refleksjon over egen sykepleierolle og kompetanse og forventinger til studiet (maks 500 ord). Oppgaven er obligatorisk men blir ikke formelt vurdert. * Eksamen Individuell skriftlig eksamen uten tilsyn hjemmeeksamen, varighet fire dager. Beskrivelse av forslag til nye virksomhetsmodeller med avanserte kliniske sykepleiere for pasienter i egen arbeidsplass kontekst. Omfang: 2000 ord (+/- 10 prosent). Vurderingsuttrykk: bestått / ikke bestått * Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt *Evaluering av emnet Emnet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem Annet Litteratur: Pensum vil ha et omfang på 400 sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i form av fagbøker og forskningsartikler. (ca 300 sider fra kjernelitteratur presentert her og 100 sider selvvalgt). Fagerström L (red.) (2011). Avanserad klinisk sjuksköterska. Studentlitteratur, Lund. Hinchliff S & Rogers R Competencies for Advanced Nursing Practice. Hodder Arnold, Malta. McCormack, B. & Mc Cance T, (2010). Person-Centered Nursing Theory and Practice. Malaysia: Wiley- Blackwell. Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. NSF (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund 16

17 Schober M & Affara F Advanced Nursing Practice. International Council of Nurses. Blackwell Publising. * Emnenavn (norsk) Sykdomslære * Emnenavn (engelsk) Pathology for Advanced Practice Nurses * Emnekode MAKS 620 * Emnenivå Masternivå * Omfang (studiepoeng) 10 studiepoeng * Undervisningsspråk Norsk * Antall semester Emnet undervises i første semester, (høst). * Kort om emnet Emnet er en fordypning i patofysiologi og sykdomslære på masternivå. Emnets hensikt er at studenten skal tilegne seg økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i sykdomslære relatert til voksne og eldre pasienter, med spesielt fokus på akutt og langvarig sykdom. Emnet legger grunnlag for kliniske vurderinger og iverksetting av tiltak og behandling for pasientgruppene. Emnet følger tematisk undervisning og ferdighetstrening i emnet «kliniske vurderinger». Forkunnskapskrav Bestått nettbasert repetisjonsoppgave i anatomi / fysiologi / patofysiologi før oppstart av emnet. * Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskaper: 17

18 har avanserte kunnskaper om akutte og kroniske tilstander og helseproblem hos voksne og eldre pasienter knyttet til sykdommer i det respiratoriske, kardiovaskulære, nevrologiske og endokrine system, blod og immunsystem samt sanseapparatet. har avanserte kunnskaper om sykdom og skader og helseproblemer knyttet til muskel og skjelettsystemet hos voksne og eldre pasienter har avanserte kunnskaper i helseproblemer knyttet til urinveiene og fordøyelsessystemet, inkludert ernæring, væske og elektrolyttbalanse har avanserte kunnskaper om smerter og organismens reaksjon på traumer og stress har kunnskaper om forstyrrelser i mental og psykisk tilstand hos voksne og eldre pasienter har forståelse for fysiologiske og mentale prosesser som ligger til grunn for overfor nevnte helseproblemer har innsikt i hvordan helseproblemer som sansetap, afasi og dysartri kan lede til kommunikasjonsproblemer for eldre personer har kunnskaper om skrøpelighet, akutt, sub-akutt og langvarig funksjonssvikt har kunnskaper om det geriatriske syndrom; multimorbiditet, polyfarmasi og kognitiv svikt forstår forskjeller i symptombilder mellom voksne og skrøpelige eldre personer Ferdigheter: kan forklare forskjeller i symptombilder mellom voksne og skrøpelige eldre personer kan identifisere, vurdere og diskutere voksne og eldre personers helseproblemer og ta hensyn til disse i planlegging, pleie, omsorg og behandling har handlingsberedskap til å kunne utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter med akutt og langvarig sykdom kan kommunisere om faglige problemstillinger innenfor avansert klinisk sykepleie med spesialister, kolleger, pasienter og pårørende Generell kompetanse: sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer er integrert i all pleie, omsorg og behandling av voksne og eldre personer med akutte og kroniske helseproblemer * Læringsaktiviteter Samlinger (ca 5 dager) med ressursforelesninger. Forelesningene videofilmes / streames og legges tilgjengelig i Fronter i etterkant. Etter ressursforelesningene arbeider studentene gruppevis med pasientcase/problembasert læring. *Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav 18

19 Obligatorisk deltagelse på gruppearbeid. * Eksamen Skriftlig eksamen med tilsyn som tar utgangspunkt i ulike pasientsituasjoner/case. Karakter A - F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.. * Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt *Evaluering av emnet Emnet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem Annet Litteratur Pensum vil ha et omfang på sider, både skandinavisk og engelsk språk. Pensum vil være i form av fagbøker og forskningsartikler. Støttelitteratur vil være vurderingsverktøy og oppslagsverk som Felleskatalogen. Kjernelitteratur: Wyller, T. B. (2011). Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal akademisk. Antall sider: 459. Bruun Wyller, V. (2014). Syk. Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. (Bind 1 og 2). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Rhoads, J. & Murphy Jensen, M. (eds). (2014). Differential Diagnosis for the Advanced Practice Nurse. Springer Publishers. 19

20 * Emnenavn (norsk) Farmakologi * Emnenavn (engelsk) Clinical Pharmacology * Emnekode MAKS 630 * Emnenivå Masternivå * Omfang (studiepoeng) 10 studiepoeng * Undervisningsspråk Svensk * Antall semester Emnet gjennomføres i andre semester, (vår). * Kort om emnet Kurset gis av Högskolan i Skövde og benevnes der Klinisk farmakologi A1N. Kurset er et e-læringskurs. Kurset gir en fordypning i teoretisk kunnskap om legemidlers anvendelsesområder, virkningsmekanismer og bivirkninger i relasjon til patologiske tilstander samt om forskjeller i legemidlers virkning avhengig av kjønn, alder, genetisk bakgrunn og miljø. I tillegg undervises det på seminardagen om spesifikke temaer knyttet til norsk kontekst. Forkunnskapskrav Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (MAKS 610) og sykdomslære (MAKS 620) må være gjennomført før man begynner på emnet. * Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: kan redegjøre for og kritisk vurdere interaksjonsmekanismer hos legemiddelsubstanser og deres betydning ved ulike sykdomstilstander 20