SCIENTOLOGI. Gjør verden til et bedre sted

Transkript

1 SCIENTOLOGI Gjør verden til et bedre sted Scientologi er en anvendt religiøs filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten og enkelheten ved sitt åndelige jeg. Scientologi består av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende årsakene og prinsippene i tilværelsen, og et enormt område av observasjoner innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for alt liv. Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet: For det første en teknologi mennesket kan bruke til å øke sin åndelige bevissthet og oppnå friheten søkt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til å forbedre sine liv. På dette andre anvendelsesområdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn praktiske metoder for å forbedre ethvert aspekt ved vår tilværelse midler til å skape nye måter å leve på. Og fra dette kommer det materialet du skal til å lese. Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare ett av verktøyene som kan finnes i Scientologi-håndboken. Den er en omfattende veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til å forbedre mange andre områder av livet. I dette heftet har redaktørene tilføyd en kort introduksjon, praktiske øvelser og eksempler på vellykket anvendelse. I din nærmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne på kan du ta kurs for å øke din forståelse og få ytterligere materialer for å utvide kunnskapen din. Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi. Derfor kan du støte på uttrykk på disse sidene som er ukjente for deg. Disse er beskrevet første gang du støter på dem, og i ordlisten bakerst i heftet. Scientologi er til for å brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjør. Ved å bruke disse dataene, kan du forandre tilstander. Millioner av mennesker som ønsker å gjøre noe med tilstandene de ser rundt seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at Scientologi virker. Det vil du også finne ut hvis du bruker det du leser på disse sidene til å hjelpe deg selv og andre. DEN INTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

2 PR gir midlene til å kommunisere dine ideer og få dem akseptert. Dette er en nødvendig ferdighet når man har å gjøre med nye ideer. Det er en måte å vinne støtte til dine prosjekter og bestrebelser på. PR blir generelt ansett for å være en metode til å oppnå publisitet, og har tidligere hatt svært klare begrensninger. Dette var en praksis som manglet bestemte nøkkelelementer. Takket være noen viktige oppdagelser i Scientologi har fremskritt nå gjort hele aktiviteten betydelig mer anvendelig og effektiv. L. Ron Hubbards videreutvikling av PR gjør ikke bare emnet essensielt for enhver gruppe og ethvert individ, men fjerner i tillegg de tidligere iboende begrensningene. Selv om hele teknologien er omfattende, vil de grunnleggende prinsippene som dekkes her, være av enorm verdi for enhver med et verdifullt formål. 2

3 PUBLIC RELATIONS N år man har med andre mennesker å gjøre, og ønsker å få deres enighet og samarbeid, eller støtte til noe, har man gått inn i området public relations eller PR. Definisjonen av PR er «GODE ARBEIDER GODT KUNNGJORT». Å gjøre godt arbeid er ikke nok; man må faktisk publisere det for å oppnå samarbeid og enighet. I public relations når man egentlig frem til folk med en idé av et eller annet slag, og får deres enighet. Når man har med andre å gjøre, lykkes man derfor godt i den grad man kan nå dem med den ideen man ønsker at de skal ha. PR er et uunnværlig verktøy til å hjelpe en med å overbringe sine ideer, og enhver som gjør verden til et bedre sted, ville ha stor nytte av å bruke den. Uansett hva du gjør fra å foreta deg noe for å forbedre utdannelsen i et område til å hjelpe folk til å slutte med stoff ved å anvende PR-verktøyene kan du nå andre med det korrekte budskapet, og oppnå deres enighet. Slik åpner PR døren til aksept av det du ønsker å gjøre. Public relations er ikke noe nytt. Den eksisterte som et formelt emne i det gamle Roma, da den ble brukt for å få valgt senatorer. Selv den gang ble politiske kampanjeslagord skrevet på veggene på Colosseum slik at folk kunne se dem. Emnet PR har gjennom århundrer fortsatt å være bare delvis utviklet. Personer med dårlige hensikter undertrykte denne utviklingen, ettersom de bare var interessert i å anvende emnet for å gagne sine egne skjulte motiver. Først med Scientologi og dens oppdagelser om kommunikasjon og menneskets sanne natur ble PR faktisk et komplett emne av verdi for samfunnet og individet. PR er en teknologi. Denne teknologien har sine egne lover. Når du begynner å lære teknikkene i PR, må du starte med en forståelse av de grunnleggende faktorene eller ingrediensene som utgjør emnet. 3

4 Samme hvor effektivt et program er... Kriminalitet i Midtbyen Ordfører, alle byer skulle hatt et lokalmiljøprogram som vårt for å redusere kriminaliteten. Det gir veldig gode resultater. kan det slå feil hvis man ikke kan oppnå samarbeid og en vidtgående enighet med det. Ingen av de andre ordførerne vil personlig samarbeide om å fremme dette programmet. Det er på tide jeg virkelig får gjort det kjent. Men ved å anvende PRteknologien... Midtbyens program for å engasjere lokalmiljøet reduserte kriminaliteten med 75 % i sitt første år. KONGRESS FOR ORDFØRERE FORHINDRING AV KRIMINALITET kan man lykkes i sine bestrebelser, og oppnå sine mål raskere. Se på denne posten som kommer inn etter kongressen! Flere og flere tar i bruk programmet vårt. 4

5 DEN MANGLENDE BESTANDDELEN PR-teknologien har manglet en bestanddel like lenge som dette emnet har eksistert. Denne utelatelsen er blant nøkkelfaktorene som har gjort PR ufullstendig som emne og følgelig til en potensiell ulempe for brukeren. Denne bestanddelen er realitet. De tingene som vi oppfatter med sansene våre, er virkelige. Realitet er i bunn og grunn enighet om persepsjoner og data i det fysiske universet. Det er graden av enighet som mennesker har kommet frem til. Du er enten enig med dine medmennesker eller uenig med dem, og realiteten din er slik du er enig eller uenig. De tingene du og dine medmennesker er enige om, er virkelige. De tingene du er uenig i, er ikke virkelige. I Scientologi ble det oppdaget at realitet er forbundet med to andre komponenter: affinitet og kommunikasjon. Uttrykket affinitet betyr nesten det samme som å like. Affinitet er imidlertid noe som går begge veier. Ikke bare liker du noe, men du føler at det liker deg også. Affinitet ligner også mye på ordet kjærlighet, når kjærlighet anvendes i sin universelle betydning. Det omfatter både kjærlighet og det å like, og er videre enn begge. Kommunikasjon består i å utveksle ideer gjennom rom. Den effekt en person skaper i verden, står direkte i forhold til den måten å kommunisere på som han har utviklet. Kommunikasjon i videste forstand omfatter naturligvis alle måter som en person eller ting blir klar over en annen person eller ting på. Disse tre komponentene affinitet, realitet og kommunikasjon danner ARC-trekanten (uttales A-R-C) i Scientologi, og sammen utgjør disse bestanddelene i forståelse. Hvis ett hjørne av denne trekanten (la oss si A) blir hevet, vil de to andre bli hevet. Hvis ett hjørne blir senket, blir de to andre det også. Hvis man derfor har høy affinitet, har man også høy realitet og høy kommunikasjon. Med lav affinitet har man også lav realitet og lav kommunikasjon. Med høy eller lav R har man høy eller lav A og C. 5

6 Og slik fungerer det. Hele trekanten heves eller senkes som en helhet. Man kan ikke ha lav R og høy A og C. Det er meningen at PR skal være en kommunikasjonsteknikk. Den kommuniserer ideer. La oss si at man prøvde å kommunisere en R som er enormt lav. I et slikt tilfelle ville kommunikasjonen kanskje nå ut i første omgang, men så vil den slå tilbake på grunn av sin R. Hele denne innbyrdes sammenhengen mellom affinitet, realitet og kommunikasjon er selvfølgelig et fremskritt innenfor Scientologi-teknologien. Dette var ikke tilgjengelig for de tidlige PR-pionerene. Så de fortalte (og forteller stadig) hovedsakelig løgner. Eldre PR-utøvere foretrakk løgner. De overdrev som en sirkusdirektør, eller angrep personers omdømme i det skjulte ved hjelp av sladder og løgner. De søkte å forbløffe eller tiltrekke interesse, og den letteste måten å gjøre det på, var å rope opp om forbløffende «kjensgjerninger» som faktisk var løgner. PR-folk for «mental helse» hentet «sinnssykestatistikkene» rett ut av luften. «Ni av femten engelskmenn vil bli sinnssyke i en periode av livet sitt» er en komplett løgn. Mengder av slike falske statistikker spruter ut fra PRlobbyister for å få noen lettvinte penger fra parlamentet. PR-folks faste repertoar har vært ondsinnede, utilslørte løgner, uansett om de er ansatt av Stalin, Hitler, den amerikanske presidenten eller Verdensbanken. En amerikansk president oppgav i løpet av to måneder to forskjellige tall for den prosentvise årlige økningen i regjeringens utgifter. PR-mannen hans prøvde å påvirke Kongressen. «Backfire 8» som «århundrets bil», fallskjermshowet «rekordforsøk i fritt fall», og ambassadørens pressekonferanse om «Mål for Midtøsten» er alle PRtilstelninger og er gjennomsyret av løgner. Du tar opp en avis eller lytter til folk på gaten, og du ser PR PR PR alt er løgner. En slagkrysser gjør et «goodwillbesøk» i en by som den kun er utrustet til å ødelegge, og du får flere løgner. Den enorme makten som aviser, tidsskrifter, radio, tv og moderne «massemedia» har, blir styrt av PR-folkene til særinteresser, og de styrer med løgner. Slik er PR blitt forvrengt til «en teknikk for å lyve overbevisende». Dette skaper en kynisk verden. Det har smadret idealisme, patriotisme og moral. 6

7 Hvorfor? Når en påtvunget kommunikasjonskanal kun overbringer løgner, vil affiniteten bryte sammen, og man får hat. Fordi R-en er blitt forvrengt. PR som beskjeftiger seg med løgner med falsk realitet, blir så til lav A og lav C, og slår tilbake på utøveren. Så den første leksjonen vi kan lære for å kunne bruke PR sikkert, er å HOLDE EN HØY R. Jo flere løgner du bruker i PR, jo mer sannsynlig er det at PR-en vil slå tilbake. Derfor er loven: BRUK ALDRI LØGNER I PR. Vanskeligheten med PR var derfor at den manglet realitet. En løgn er selvfølgelig en falsk realitet. Vanskeligheten med PR var R! Hvis du skal sende ut en pressemelding om en ny boksåpner som lettvint kan åpne bokser, og du vil si: «Et barn kunne bruke den» finn da ut om det er et faktum. Gi den til et barn, og få det til å åpne en boks. Så det er sant. Så bruk setningen, og si hvilket barn. Ikke kall den for «århundrets boksåpner». Det vil ikke kommunisere. Bare fordi radio, tv og presse spyr ut ting, betyr det ikke at de kommuniserer. Kommunikasjon innebærer at man når frem til noen. Enhver løgn vil enten sløve C (kommunikasjon) eller fjerne C med avsky en dag. Så det finnes en teknikk kjent som PR. Og den er svært tilbøyelig til å bli misbrukt gjennom løgner, og til å fornedre den som anvender den. Men dersom man holder seg strengt til verdiene sannhet og affinitet, vil man være i stand til å kommunisere, og kunne stå imot presset. PR blir et langt mer anvendelig og modent emne når man vet dette. Det neste man trenger å vite om dette, er «hvem» eller hvilket «publikum» man forsøker å kommunisere med. Mangelen på denne kunnskapen kan føre til fruktesløse PR-anstrengelser. 7

8 PUBLIKUM Hva er et «PUBLIKUM»? Man hører «publikummet», en stjerne sier «mitt publikum». Du slår opp i ordboken, og du finner at «publikum» (engelsk «public») betyr en organisert eller generell gruppe mennesker. Det finnes en spesialisert definisjon av ordet «publikum» som ikke står i ordboken, men som brukes innen området PR. «Publikum» er et profesjonelt uttrykk for PR-folk. Det betyr ikke mobben eller massene. Det betyr «en publikumstype». For profesjonelle innen PR er den brede befolkningen oppdelt i forskjellige typer publikum. Det er mulig at de tidlige pionerene innen PR tilbake i 1911, da de første bøkene om PR ble skrevet, burde ha begynt å bruke «tilskuere». Men det gjorde de ikke. De brukte ordet «publikum» i betydningen forskjellige typer av publikum for deres kommunikasjoner. Så du vil ikke finne dette i ordbøker som et profesjonelt uttrykk innen PR. Men du bør så absolutt få viklet både forstanden og tungen din rundt dette uttrykket slik at du kan bruke det. Ellers vil du gjøre flere PR-feil enn man lett kan regne ut på en kalkulator. Galt publikum utgjør omkring 99 % av feilene innen PR-aktiviteter, og er hovedårsaken til PR-fiaskoer. Så hva er et «publikum»? Bruk alltid «publikum» sammen med et annet ord innen PR-sjargong. Det finnes ikke noe enkelt ord for «publikum» innen PR. En PR-mann sier aldri publikummet. Man har «lokalsamfunnspublikummet», som betyr folket i byen som ikke personlig er gruppert inn under noe annet spesielt publikum. Det finnes «arbeidstakerpublikummet», som betyr menneskene som jobber for firmaet. Det finnes «aksjeeierpublikummet», som betyr dem som eier aksjer i PRmannens selskap. Det finnes «tenåringspublikummet», som betyr menneskene under tjue. Det finnes «legepublikummet», som betyr publikummet av leger som PR-mannen forsøker å nå. Det finnes hundrevis av forskjellige publikumstyper. En felles interesse eller et profesjonelt eller sosialt felles gruppekjennetegn et likhetstrekk innenfor en spesiell gruppe avgjør hvilken publikumstype det er. 8

9 Arbeidstakerpublikum Tenåringspublikum Legepublikum En person som benytter seg av PR, trenger denne grupperingen fordi han kan forvente at hver enkelt publikumstype vil ha forskjellige interesser. Derfor må han skreddersy sin reklame overfor dem spesielt for hver publikumstype. I PR-verdenen finnes det ikke unger det finnes et «barnepublikum». Det finnes ikke tenåringer det finnes et «tenåringspublikum». Det finnes ikke eldre mennesker det finnes et «eldrepublikum». En som bruker PR tenker ikke i form av store masser. Han tenker i typer av grupper innen massene. PR er en aktivitet som er opptatt av presentasjon og publikum. Selv når han skriver en pressemelding, «vinkler» han den for en publikasjon som når en publikumstype, og han skriver den for dette publikummet. For å gjøre dette må han først få en idé om meningene eller realiteten til denne typen publikum. Dette finner han ut ved å gjøre en spørreundersøkelse. En spørreundersøkelse er en stikkprøve, eller delvis innsamling av fakta, tall eller meninger. Man gjennomfører og bruker den for å få en pekepinn om hva en fullstendig innsamling og analyse kunne avsløre. Det er for eksempel en gruppe på tre tusen lærere i et område, og du ønsker å finne ut hva de vil ha fra skolestyret. Ved å spørre to hundre av lærerne, tilfeldig utvalgt, kan du få en god idé om hvor hele gruppen av lærere står vedrørende dette spesielle spørsmålet. «Publikum» er et profesjonelt uttrykk for PR-folk. Det betyr ikke mobben eller massene. Det betyr en «publikumstype». 9

10 10 En bruker av PR-teknikker utfører spørreundersøkelser med hensyn til bestemte publikum. Så presenterer han materialet sitt for å påvirke det bestemte publikummet. Han tilbyr ikke historier om rullestoler til tenåringspublikummet, eller Mikke Mus-premier til eldrepublikummet. Alt som tilbys publikum, bør være utformet for å nå et spesielt publikum. Når du blander det sammen, mislykkes du. Når du gjør det riktig og utfører spørreundersøkelser, lykkes du. En som ikke forstod dette begrepet med forskjellige typer publikum, kunne komme helt galt av sted. Hvis en PR-mann forsøkte å reklamere for «lovsanger for John Dillinger» til «politipublikummet», ville han utvilsomt ikke få noen respons. På lignende måte vil det «kriminelle publikummet» ikke bli overvettes begeistret for «heltene i blått»! All ekspertmessig PR er rettet mot en bestemt publikumsgruppe som det er utført en nøyaktig spørreundersøkelse på, og som kalles et «publikum». Når du vet dette, kan du forstå emnet PR. Når du kan bruke det ekspertmessig, er du en profesjonell PR-mann! PR-mannen må finne ut hva hans nøyaktige publikumsgrupper er. Det kan finnes flere klare typer. Så må han utføre spørreundersøkelser og se over reaksjonene til hver enkelt type. Han planlegger og utformer så kommunikasjonen og tilbudene sine for hver av dem. Da sender PR-mannen det rette budskapet til det rette publikummet i hvert enkelt tilfelle. Det kan finnes et dusin forskjellige budskap hvis det finnes et dusin forskjellige publikum. Hvert av dem er riktig for det publikummet. En som anvender PR, er ute etter et resultat en som ringer inn, et svar, en respons. Korrekt budskap i korrekt form til korrekt publikum gir resultatet. Et galt budskap til et galt publikum koster rett og slett masse penger og gir ingen resultater. Når man kjenner det korrekte publikummet, kan man så gjøre spørreundersøkelser på dem og kommunisere til dem med realitet. Hvis du ønsker å oppnå resultater, vit hvem dine publikum er.

11 SPØRREUNDERSØKELSER Som du leste tidligere i dette heftet, er det viktig å anvende realitet i PR, og kjenne realitetsnivået til det publikummet du vil nå frem til. Dette oppnås med spørreundersøkelser. I PR-terminologien betyr «å gjøre en spørreundersøkelse» å omhyggelig undersøke den offentlige mening med hensyn til en idé, et produkt, en side ved livet, eller ethvert annet tema. Ved å undersøke i detalj (intervjue enkeltpersoner) kan man ende opp med et fullt bilde av publikums syn på et emne, ved å stille opp den høyeste svarprosenten i tabellform. Men hva betyr dette for en person som er for seg selv? Han kan jo ikke løpe ut og leie meningsmålingseksperter eller et markedsundersøkelsesfirma til å fortelle seg alt om naboene i det nye nabolaget som han akkurat har flyttet til, eller hva studentene i klassen mener, eller hva arbeidskameratene på jobben synes om prosjektet hans. Faktum er at en person veldig enkelt kan gjøre sine egne spørreundersøkelser. En spørreundersøkelse gjøres for å finne ut hvilke knapper en gruppe har. Ordet knapp betyr i spørreundersøkelser emnet, uttrykket eller begrepet som kommuniserer realiteten til et bestemt publikum. Det er noe som er virkelig for flesteparten av personene i den gruppen, og som kan anvendes for å få en respons og oppnå enighet. Uttrykket kom fra 1900-tallsvendingen «å trykke på knappen», som i overført betydning betyr «å utføre en handling som automatisk tilveiebringer den ønskede tingenes tilstand». I public relations ønsker man en tilstand av enighet og samarbeid med ens handlinger. I en spørreundersøkelse spør du folk for å få deres mening om noe. En knapp er hoveddatumet du får fra denne handlingen. Den er svaret som gis flest ganger på spørreundersøkelsesspørsmålet ditt. Den er det som vil frembringe enighet og respons. Spørreundersøkelser kan også bli utarbeidet for å få vite hva folk avskyr. 11

12 Ut fra kjennskap til et publikums realitet som er oppnådd gjennom spørreundersøkelser, har man kunnet informere dem om de ideene man ønsker at de skal akseptere. Man kan med andre ord få overbrakt sitt budskap. Budskapet er kommunikasjonen, tanken, betydningen man ønsker å få over til et publikum. En knapp brukes for å oppnå publikums enighet i å lytte til budskapet. Et budskap og en knapp er ikke det samme. Ved å gjøre en spørreundersøkelse og finne den rette knappen, kan man så anvende den knappen til å frembringe enighet, og dermed få respons. For å gjøre en skikkelig spørreundersøkelse, og så anvende resultatene fra den effektivt, kreves det en forståelse av formålet med spørreundersøkelser og av ARC og ARC-trekanten. Det krever en forståelse av hva realitet er. Man anvender ARC-trekanten når man innledningsvis begynner å gjøre en spørreundersøkelse, og deretter anvender man ARC-trekanten til å få tatt resultatene fra spørreundersøkelsen i bruk. Det er som følger: Man kommuniserer til et publikum (via en spørreundersøkelse) med affinitet for å finne ut hva det publikummets realitet er. Realitet er enighet om det som er. Du foretar en spørreundersøkelse for å finne ut hva det publikummet vil si seg enige i. Deretter nærmer man seg publikummet med denne realiteten i en reklame eller en annen kommunikasjon for å få publikummets enighet om å lytte til budskapet. Slik hever man publikummets affinitet for det man markedsfører. Det er enkelheten i det, men det vil bare være enkelt for den personen som forstår ARC-trekanten. Uten realitet eller noe enighet vil ikke kommunikasjonen nå frem, og affiniteten vil være fraværende. 12

13 EKSEMPEL PÅ EN SPØRREUNDERSØKELSE Her er et eksempel på en faktisk spørreundersøkelse. En gruppe scientologer i Sør-Afrika var interessert i å finne ut hvordan man best kunne nå barna i kommuner i distriktene med et utdanningsprogram som anvendte Scientologis studieteknologi. De så at for å gjøre dette, måtte de først bringe på det rene hva barna mente var de største barrierene de stod overfor. Spørsmålene som ble stilt og de alminneligste svarene var: 1. Hvem tar du råd fra? 73 % foreldre 13 % bror eller søster 5 % lærer 2. Hva mener du er det største problemet i verden i dag? 50 % vold og krig 15 % ikke noe, ingen problemer 10 % utdannelse 3. Hva kunne gjøres for å forandre på det? 23 % stoppe det 15 % ingenting, ikke noe problem 10 % utdannelse 4. Hva i livet ditt ønsker du mest å forandre på? 25 % vold og hat 18 % situasjonen, alt 15 % utdannelse 5. Hva i livet ditt fungerer best? 33 % utdannelse 30 % ikke noe 15 % alt 6. Hva i livet ditt ser du mest frem til? 58 % skole, utdannelse 10 % vet ikke 10 % alt, hva som helst 13

14 Følgelig gjøres spørreundersøkelser for å oppnå enighet. Det er ikke noe annet formål med spørreundersøkelser. De gjøres for å etablere enighet med et publikum. Du spør ti eller tusen mennesker hva de aller mest ville ønske eller vente seg av et bildekk, og sju eller sju hundre av dem forteller deg «holdbarhet». Det er knappen. Det er realiteten, enighetspunktet angående bildekk hos dette publikummet. Så du bruker den knappen på det publikummet, og du har etablert enighet. Du har enighet, og de vil så lytte til det du har å si om bildekk. Knapper har sitt bruk, men vi er ikke så interessert i dem som vi er i budskapet. Budskapet er den egentlige essensen i enhver reklamesak eller PRkommunikasjon. Knapper er bare smøringen du bruker for å få meldingen din gjennom. En spørreundersøkelse lik den i eksempelet som nettopp er gitt, ville være svært nyttig for å nå barn med verktøy som de kan bruke til å lære og få en meningsfull utdannelse med. Knappene som ble funnet ut fra spørreundersøkelsen, inkluderer: Foreldre disse barna lytter til sine foreldre. Vold, krig dette kom opp som deres største problem, og noe som de aller mest ønsket å endre på. Utdannelse og skole var den delen av livet som de ser mest frem til. Når man har gjort en slik undersøkelse, kunne denne gruppen så bruke resultatene for å få programmet sitt bedre kjent og akseptert. Deres grunnleggende budskap er at det finnes brukbare utdannelsesmetoder, og at disse vil hjelpe dem. Ved å bruke disse resultatene fra spørreundersøkelsen kunne de uttrykke sitt budskap så det lettere ville bli akseptert. De kunne for eksempel si: «Utdannelse er løsningen på vold og vil gi deg et bedre liv, og vårt program vil hjelpe deg til å få en verdifull utdannelse.» 14

15 Hvordan utføre en spørreundersøkelse Det er enkle og få handlinger som inngår i det å utføre en spørreundersøkelse. Det første du gjør, er å finne frem til spørsmålene du skal stille publikummet for å finne ut hva som ønskes og behøves, hva som er populært eller upopulært, eller hva det nå er. Etter at spørsmålene er brakt på det rene, blir de hånd- eller maskinskrevet på et blankt ark som intervjueren kan se på. Hvis man gjør en spørreundersøkelse i en by der det intervjues mange mennesker, kan spørreskjemaer være mest praktisk. Men alt som trengs til de fleste spørreundersøkelser, er en skriveplate med massevis av vanlig papir, og flere kulepenner (slik at det ikke vil bli en avbrytelse om man går tom for blekk midt i spørreundersøkelsen). Man plasserer så papiret med spørsmålene på toppen av papirbunken, og tar det unna når man noterer fra intervjuet. For å begynne et intervju går du simpelthen bort til en person og presenterer deg på en vennlig måte (hvis personen er ukjent), og ber om å få stille vedkommende noen spørsmål. Hvis personen ber om mer informasjon om spørreundersøkelsen eller spør om hvorfor den gjøres, så svarer man på dette, og intervjuet startes. Still personen det første spørsmålet, ta unna siden med spørsmål, og skriv ned svaret. Pass på å nummerere svarene i samsvar med numrene på spørsmålene du stiller. Du trenger ikke å skrive ned hvert ord personen sier til deg, men få med de viktigste punktene. Etter å ha øvd deg på å intervjue vil finne at du kan skrive ned nesten alt. Etter at personen har besvart det første spørsmålet, takk ham eller henne, og gå til det neste spørsmålet. Takk personen ved slutten av intervjuet. Personen vil mest sannsynlig takke deg på dette tidspunktet, fordi folk elsker å bli spurt om sin mening om ting. Og det å ha en annen person som lytter oppmerksomt, er for mange en sjelden og verdifull opplevelse. Gå så til neste person, og gjenta den samme prosedyren. Dette er alt med hensyn til den tekniske siden av det å gjøre spørreundersøkelser. 15

16 Tabulering av spørreundersøkelser Så snart en spørreundersøkelse er gjort, må svarene ordnes i tabellform for å være anvendelige. Ordet «tabulere» er definert slik i Websters New World Dictionary: «å sette (fakta, statistikker etc.) i en tabell eller i kolonner, å arrangere systematisk». Når du tabulerer svar fra spørreundersøkelser, ordner du de innsamlede dataene systematisk for å kunne analysere resultatene. Definisjonen av «analyse» kunne uttrykkes slik: «undersøkelse for å avgjøre naturen eller tendensene til». Det vanligste oppsettet ved tabulering av spørreundersøkelser er å liste opp hvert spørsmål sammen med svarkategoriene og disses prosentverdier. For hvert spørsmål ordnes svarene fra høyeste til laveste prosentverdi. For å få til public relations som er effektiv, kommuniserer ens budskap og gjør ens gode arbeid godt kjent, er det essensielt at man vet hva ens forskjellige typer publikum ønsker, hva de vil være enige i, og hva de vil tro. Spørreundersøkelser forteller en hvilken realitet ens publikum har. Uten dem vil man gyve blindt løs på det på en tilfeldig måte som man ikke vil komme særlig langt med. 1. Tell alle intervjuene. TABULERINGSPROSEDYRE 2. Fastslå forskjellige kategorier av svar for hvert spørsmål, ved å liste opp svarene kort, men nøyaktig etter hvert som du går gjennom undersøkelsen. 3. Når kategoriene er brakt på det rene, trenger du bare å sette et merke ved siden av den passende kategorien, hvilket betyr enda et svar av en lignende natur. 4. Så snart alle svarene er tabulert, tell opp antall svar i hver kategori for hvert spørsmål. 5. Finn frem til prosentverdien for hver kategori under hvert spørsmål. Dette gjøres ved å dividere antall svar i den kategorien med det totale antallet tester, og multiplisere med 100. La oss si at du hadde 1500 svar av lignende natur på et spørsmål, og ditt totale antall tester er : 2500 = 0,6 x 100 = 60 Dette betyr at 60 prosent gav lignende type svar. 6. Den eneste feilen du kan gjøre, er å ikke innse likheten mellom svarene og derfor ha en stor mengde forskjellige kategorier. 16

17 Hva slags premie vil du gjerne ha dersom skolen vår kommer på førsteplass i distriktet på tentamen. En spørreundersøkelse gjøres slik at du kan få svar og enighet. TABULERING AV SPØRREUNDERSØKELSE Hva slags premie vil du gjerne ha dersom skolen vår kommer på førsteplass i distriktet på tentamen? Campingtur 61 % Strandfest 24 % Dansefest 12 % Annet 3 % Enighet oppnås ved å finne og så bruke den riktige knappen. Premie for tentamen campingtur Når realiteten er fastslått, kan man kommunisere en plan som vil oppnå aksept og samarbeid. 17

18 HVORDAN HÅNDTERE RYKTER OG HVISKEKAMPANJER Det kan være tider da ens omdømme blir utsatt for rykter og sladder, noe som gir en en falsk realitet, gjør en uvirkelig og fjerner en fra enighet med folk man er i kontakt med. Denne situasjonen er det motsatte av hva god PR er ment å skulle oppnå. Den vil si «dårlig arbeid falskt publisert». Ofte trekker personen bare på skuldrene og aksepterer dette som en del av livet. Sånn er det bare, og man skal ikke ha tillit til menneskets natur. Andre kjemper bittert for å forsvare sitt rykte. Fordi de mangler teknologien om PR, som kan vise dem hvordan man håndterer slike forhold, håndterer de dem på en slik måte at deres benektelser bare gjør saken verre. Det er ikke bare kjendiser eller politikere som blir utsatt for bakvaskelser. Rykter og løgner kan gjøre livet ubehagelig i enhver sosial sammenheng. Hva gjør man når man trues av slike angrep på sitt gode navn og rykte? Det finnes standard PR-løsninger på dette problemet. Man bør kjenne og anvende dem hvis denne typen situasjon oppstår. «Svart propaganda» (svart = dårlig eller nedsettende, propaganda = å spre påstander eller ideer) er uttrykket som beskriver teknikken som brukes til å ødelegge omdømmet eller troverdigheten til personer, selskaper eller nasjoner. Svart propaganda-teknikken tilstreber å gjøre et omdømme så dårlig at personen, selskapet eller nasjonen ut fra «alminnelig enighet» blir nektet alle rettigheter. Det er da mulig å ødelegge personen, selskapet eller nasjonen med et mindre angrep, hvis da ikke den svarte propagandaen alt har klart det på egen hånd. 18

19 Ondsinnet og løgnaktig sladder fra gamle kvinner var den tidligere varianten av denne taktikken, og den var så ille at de i noen områder ble satt i gapestokken eller drevet ut av byen. I moderne tid finnes det ingen slik tøyling av svart propaganda. Vanskeligheter og omkostninger ved injuriesøksmål, samt misbruk av pressefriheten osv., gjør at alle kan bli utsatt for en slik kampanje. Alt man trenger er en fiende. Og det er få mennesker i historien som har vært uten fiender. I samfunnet finnes det individer her og der som ikke forstår så veldig mye. Dette kommer til uttrykk som en slags ondskapsfull lystighet i forhold til ting. Slike mennesker formidler lett sladderaktige rykter. I et samfunn med analfabetisme er det fullt opp av slike mennesker. Siden de ikke kan lese, er mesteparten av kunnskapen utenfor deres rekkevidde. Siden de ikke kan så mange ord, blir mye av det som blir sagt til dem, ikke forstått. Dette er ikke bare begrenset til analfabeter. Det de ikke forstår, erstatter de med innbilte ting. Ikke bare lytter slike personer til sladder, men de forvansker og vrir til og med på den. Dermed kan det gå et rykte gjennom et samfunn, som ikke har noe grunnlag i sannhet. Når det finnes mange slike rykter, og de vedvarer, kan man mistenke en «hviskekampanje». Det er ikke fordi folk hvisker disse tingene, men fordi de, som en ond vind, ikke ser ut til å ha noen kilde. Svart propaganda gjør bruk av en slik villighet til å formidle og blåse opp usannheter. Mye svart propaganda er selvfølgelig dristigere, og fremsettes freidig i ansvarsløse (eller fordekt kontrollerte) aviser, radio og tv. Men selv etter at det har forekommet et dårlig presseoppslag, eller en dårlig radio- eller tv-omtale har vært på luften, regner de svarte propagandistene med at «hviskekampanjen» skal spre bakvaskelsene gjennom samfunnet. 19

20 På denne måten er enhver person, ethvert vesen i fare. En person vil etter hvert bli redd for at det skal bli sagt ufordelaktige ting om ham. Stilt overfor en «hviskekampanje», virkelig eller innbilt, har man en tendens til å trekke seg tilbake, til å bli mindre aktiv og rekke mindre ut. Dette er like sant når det gjelder selskaper og til og med nasjoner. Derfor, hvis man ikke vet hvordan man skal håndtere et slikt angrep, kan man faktisk bli gjort ganske syk og elendig. Loven om de utelatte dataene Det er en naturlov i funksjon som dessverre er til fordel for svart propaganda. DER DET IKKE ER NOEN DATA TILGJENGELIG, VIL FOLK FINNE DEM OPP. Dette er loven om de utelatte dataene. Et vakuum har en tendens til å fylles. Gamle filosofer sa at «naturen avskyr et vakuum». Faktisk flyter det omkringliggende trykket inn i et område uten trykk. Slik er det med en person, et selskap eller en nasjon. Personen vil ha en tendens til å trekke seg tilbake når han blir utsatt for løgner. Dette har allerede en tendens til å trekke ting inn. Personen ønsker da ikke å gi fra seg data. Han blir til en viss grad et mysterium. For å fylle dette mysteriet vil folk finne på data. Dette er sant for personer, selskaper eller nasjoner. Det er her at public relations er en nødvendighet. Essensielt er public relations kunsten å gjøre gode arbeider godt kjent. Det er en fatal feil å tro at gode arbeider taler for seg selv. Det gjør de ikke. De må bli kunngjort. 20