Forsknings- og utviklingsarbeidet

Transkript

1 Forsknings- og utviklingsarbeidet «Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena» Førstelektor

2 Kjennetegn ved SePu`s forsknings- og utviklingsarbeid Skole eller barnehageomfattende FoU-arbeider. Alle ansatte deltar Gjennomføre og anvende elektroniske spørreundersøkelser, barn, ansatte og foreldre/foresatte Temasamlinger for alle ansatte på ettermiddagstid Ansatte arbeider med utviklingsarbeidet i grupper, på egen arbeidsplass og i arbeidstid E-læringsmoduler med faglige tilbakemeldinger i grupper Tekststudier Refleksjoner hvor teori/resultater koblet til egen praksis Oppgaveinnlevering med tilbakemelding Arbeid med og utvikling av egen praksis Veiledning i grupper i skole og barnehage

3 Barnehagen som læringsmiljø- og danningsarena Forsknings- og utviklingsprosjektet Barnehagen som læringsmiljø- og danningsarena er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, barnehageeier i Hamar, Stange og Ringsaker og Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Med utgangspunkt i Rammeplanens fagområder skal prosjektet bidra til å utvikle praksis som bygger på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning står sentralt Prosjektet skal bidra til personalets utforsking og forståelse for hvordan barnehagene i tråd med samfunnsmandatet kan legge til rette for best mulig læring og danning.

4 Problemformuleringer I prosjektet skal også barn sees på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse i barnehagen. For å ha et spesifikt grunnlag for denne kunnskapsutviklingen er det formulert to problemstillinger som prosjektet skal søke å gi svar på: Hvilke opplevelser og erfaringer har barn fra ulike pedagogiske aktiviteter og læringsmiljøer i barnehagen? Hvordan kan disse erfaringene og forskningsbasert kunnskap anvendes for å etablere en praksis som fremmer dannelse og gode læringsmiljøer for alle barn i barnehagen?

5 Prosjektets innhold Forskningsdel: En elektronisk kartlegging av hvordan barn, ansatte og foreldre/ foresatte i 76 barnehager i tre kommuner opplever barnehagetilbudet. Resultatene formidles tilbake til den enkelte barnehage kort tid etter at portalen er stengt og danner utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid del: Det er 17 prosjektbarnehager fra de tre kommunene som deltar i et teoretisk og praktisk arbeid med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene relatert til egen barnehagepraksis. Resultatet: Resultatet fra arbeidet skal dokumenteres gjennom fem artikler skrevet av ansatte i barnehager, barnehageeier og forskere ved SePU

6 FORSKNINGSDEL

7 Utvalg og svarprosent Invitert Samtykke og besvart Svarprosent Barn % Kontaktpedagog % Foreldre/foresatte % Ansatte %

8 Gjennomføring av spørreundersøkelsen for barn Førskolelæreren kommer inn med en gutt 5,2 år og sier at han kan sette seg ved datamaskinen. Hun legger til rette slik at han sitter passe høyt, legger musematte og mus klar. Så forklarer hun gutten hva som skal skje. At det kommer til å komme spørsmål til bildene han får se, og at han har muligheter til å gi ulike svar, at det vil dukke opp smilefjes som han kan trykke på hvis han mener ja, og sure fjes hvis han er uenig. Hun forteller også at han kan høre svarene ved å ta musa over fjesene. Han nikker ivrig og er klar til å sette i gang. Dataen sier: «Er du gutt?» Gutten nikker ivrig og fører musa over de ulike alternativene. Han bestemmer seg fort for å trykke på smilefjeset, han er jo gutt, det er ganske klart! Gutten er fornøyd og smiler, de ler sammen og førskolelæreren spør om han er klar til å fortsette. De trykker videre: «Liker du å leke med de andre barna i barnehagen?» Han ser litt forvirret på førskolelæreren, det virker som om han synes dette er et litt rart spørsmål. Hun ser på ham og spør om han liker det. Han svarer at det er klart han gjør, og trykker nok et smilefjes. De holder på til de kommer til følgende spørsmål: «Er du noen ganger på tur i barnehagen?» Han lurer på åssen turer det er snakk om, og begynner å fortelle om tur til Kristiansand og dyreparken. Førskolelæreren prøver å få ham til å tenke på at turer ikke nødvendigvis behøver å være turer med bil eller fly, at det å gå i skogen også er å være på tur. Da blir han ivrig og trykker fort på smilefjeset igjen. Det neste spørsmålet byr på utfordringer: «Snakker dere om fisker, blomster eller dyr i barnehagen?». Det er midt i februar og han trykker bestemt på fjeset med nedovermunn! Husker nok ikke i farten alt vi gjorde i sommerhalvåret, her er det skilek og snø bygging som gjelder!

9 Refleksjoner rundt gjennomføring av barneundersøkelsen Den voksne var usikker på hvor mye hun skulle gripe inne fordi man var redd for å påvirke svarene til barna. Hadde hun stilt for mange spørsmål for å få barnet til å forstå? Den samme voksne gjennomførte undersøkelsen med alle barna. Dette for å sikre at svarene barna fikk på det de lurte på skulle være så likelydende som mulig. Tilbakemeldingene på barnas gjennomføring av var i stor grad at de mestret godt å lytte til spørsmålene og trykke på smilefjesene. Utfordringen var heller knyttet til at noen av spørsmålene var vanskelige å forstå fordi barnehagen anvender andre begreper enn det undersøkelsen bruker for eksempel tall i stedefor matematikk. Det å spørre om blomster i februar når snøen og skilek er aktuell ga også uventede utfordringer

10 Framstilling av resultater til barnehagene i nettportalen Antall 500 poengskala Gjennomsnitt Prosent

11 Faktorer/fokusområder i spørreundersøkelsene som kan danne grunnlag for videre arbeid BARN KONTAKTPEDAGOG ANSATTE FORELDRE Trivsel Sosiale ferdigheter Miljøet Samarbeid Aktiviteter Atferd Det pedagogiske arbeidet Informasjon Media og kommunikasjon Kommunikasjon og språk Interesse og innsats fra Aktiviteter barnas side Relasjoner Atferdsproblematikk Trivsel Relasjon voksen barn Om barnehagen Samarbeid med foreldre/foresatte Samarbeid

12 Erfaringer med bruk av resultatene fra spørreundersøkelsene Bevisstgjøring av hele personalgruppen Nyttig å kunne se fra barneperspektivet Det ga oss verdifull informasjon om hva vi skal ha fokus på i tiden framover, og på hvilke områder vi trenger å forbedre oss Fokuset på jente og gutteaktiviteter har også satt i gang mange spennende drøftinger og en bevisstgjøringsprosess i personalgruppa. Vi så gjennom undersøkelsen at foreldrene syntes at vi var for lite på tur ute i naturen. Selv om vi følte at vi var mye på tur har vi nå fast turdag hver uke, og benytter oss av skogen i større grad enn før.

13 UTVIKLINGSARBEIDET

14 Hovedutviklingsområder To utviklingsområder ble valgt ut fra resultatene fra spørreundersøkelsene: 1. Kommunikasjon voksen barn 2. Gutter og jenter og aktiviteter Språk er nødvendig for sosial deltagelse og sosial deltagelse vil bidra til læring av språk. Læring av språk skjer gjennom den daglige kommunikasjonen mellom voksen og barn Passiv kommunikasjon: «Vil du ha ost på brødet?» Aktiv kommunikasjon: «Hva vil du ha på brødet?» Gjennom alle aktiviteter i barnehagen kan barn få erfaringer de trenger for sosial deltakelse. Gir vi gutter og jenter like muligheter til å få erfaringer gjennom de aktivitetene vi gir tilbud om?

15 E-læringsmoduler E-læringsmoduler i grupper (møtes hver 14 dag): Les teksten hver for dere Snakk sammen om innholdet for å få en felles forståelse Reflekter over temaet med utgangspunkt refleksjonsoppgavene. Lag et kort sammendrag av refleksjonene deres i forbindelse med dette tekst- og oppgavearbeidet og send det til SePU Erfaringer: Vi har møtt et felles teoretisk utgangspunkt, og vi har brukt tid på å få til en felles forståelse av stoffet gjennom drøftinger og uforpliktende samtale rundt det. Oppgavene ansvarlig gjør de ansatte, og det er litt mer forpliktende når noe skal sendes ut av huset Jobbing med modultekstene og refleksjonsoppgavene har bidratt til at vi har blitt veldig bevisste det vi jobber med. Det har satt i gang refleksjoner, og vi samtaler jevnlig om temaet og opplevelser vi har rundt det.

16 Arbeid med egen praksis: Kommunikasjon voksen-barn Observasjon som utgangspunkt for videreutvikling av praksis Observasjon: kommunikasjon voksen - barn Hvem: Når: Hvilken situasjon: Fokus på den voksne: Hvem stilles det spørsmålet til? Hvilket spørsmål stilles? Egner rammen rundt seg til spørsmålet? Er det tid for barnet/a til å svare på spørsmålet? Hvilken reaksjon får man fra barnet/a på spørsmålet? Fokus på barnet: Hvilke spørsmål stiller barnet? Hvor og i hvilke situasjon? Fra hvem til hvem? Hvilke spørsmål? Hvordan svarer de voksne? Refleksjon i etterkant av observasjonen: Hvilken informasjon ble innhentet? Hva kan utvikles/videreutvikles? Utviklingsskjema Beskriv kort hva det skal arbeides med: Sett opp målet med arbeidet: Plan for arbeidet a. Hvordan skal arbeidet gjennomføres? b. Hvilke voksne/barn blir involvert? c. Hvor lenge skal det arbeides systematisk med tiltaket? d. Når skal arbeidet evalueres? Lag en logg hvor dere kort noterer hvordan det går med arbeidet underveis.

17 Erfaringer: kommunikasjon voksen barn Jeg møtte meg selv i døren når det gjaldt hvordan jeg kommuniserte med barna, det var litt mange lukkede spørsmål enda jeg trodde at dette var jeg helt bevisst på». Ofte blir jeg opptatt av voksenprat og barna får ikke min oppmerksomhet. Dette må jeg arbeide med slik at kommunikasjonen mellom meg og barna blir til gode samtaler. Observasjonene viste at personalet tok seg tid til å lytte til barna, komme ned på barnas nivå, og gi dem tid til å komme med sine ytringer. Vi voksne trenger å øve oss på å stille åpne spørsmål til de eldste barna. Noen av dem har et godt språk uti fra sin alder. Den voksne beskriver mye hva hun gjør. Navn på sko, kroppsdeler, farger osv. Hun stiller også spørsmål til barnet for å se om han responderer non-verbalt noe han gjør.

18 Aftenposten 24 februar 2013 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder. Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering

19 Arbeid med egen praksis: gutter og jenter og aktiviteter Observasjon som utgangspunkt for videreutvikling av praksis Observasjon: gutter og jenter og aktiviteter Hvem observerer: Tidspunkt: Hvem blir observert: Hvilken aktivitet velges: Hvem deltar: Hvem tar/får/gir hvilke roller i aktiviteten: Hvilket materiell tas i bruk og hvordan brukes det: Involveres de voksne og hvordan: Beskrivelse av aktivitetens forløp: Oppsummering av observasjonen som utgangspunkt for refleksjon i ansattgruppen Utviklingsskjema Beskriv kort hva det skal arbeides med: Sett opp målet med arbeidet: Plan for arbeidet a. Hvordan skal arbeidet gjennomføres? b. Hvilke voksne/barn blir involvert? c. Hvor lenge skal det arbeides systematisk med tiltaket? d. Når skal arbeidet evalueres? Lag en logg hvor dere kort noterer hvordan det går med arbeidet underveis.

20 Erfaringer: gutter og jenter og aktiviteter Forskjellen ligger mer i hvordan de leker med legoklossene. Guttene var mer opptatt av å bygge og konstruere, og at det skulle bli noe. Jentene var mer opptatt med å leke rollelek med legoen, og snakket mer sammen. Vi henvender oss litt ubevisst ulikt til jenter og gutter, eks så søt den var og tøff du er. Vi bruker ofte ulik stemme til ulike kjønn. Jentene har lettere til å få trøst, stakkars deg, mens guttene får beskjed opp igjen. Kanskje tilbyr vi mest jenteaktiviteter, spes innendørs. Dokkekrok, tegning, perler osv. rolige aktiviteter. Vi setter av og til ungene i bås, som for eksempel: Gutter vær stille, hei gutter sitt rolig! Jenter slutt å fnise sånn. Kanskje konklusjonen må bli; at vi voksne i barnehagen fortsatt kan bli flinkere å legge til rette for guttene våre. Spesielt på dette med fysiske utfordringer.

21 Evaluering av forsknings- og utviklingsarbeidet Vi har «gitt jernet» i dette prosjektet! Alle har kunnet ha en egenutvikling. Kort tid å se endring på, er i startfasen til videre utvikling og arbeid med temaene Vi har startet et arbeid som blir viktig å jobbe videre med. Vi har masse materiell å jobbe ut ifra, og vil fortsette å arbeide med tema som øker kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen Det har gitt oss et løft og en støtte utenfra som har vært veldig godt. Vi har blitt inspirerte, ikke minst av raske og positive tilbakemeldinger. Dette har gitt oss troen på at vi er på rett vei, og lysten til å fortsette utviklingen av barnehagen vår. Vi har aldri tidligere deltatt i prosjekter som har inspirert oss så mye og gitt oss så mye faglig kunnskap! Det har gjort oss bevisste og vi har fått mange tanker som vi kan jobbe videre med.

22 Konklusjon Anvendelsen av forskningsbasert kunnskap gjennom teoristudier, refleksjonsoppgaver, observasjon og arbeid med egen praksis, har resultert i en barnehagepraksis med enda høyere fokus på kommunikasjon og interaksjonsformer mellom voksne og barn og hvilken betydning det har for barns læring og utvikling. Det har også resultert i en større bevissthet rundt det å se det enkelte barn som gutt og jente, og legge til rette for aktiviteter som bidrar til like muligheter for utvikling for alle. Til sammen har ansatte i barnehagene gjennom dette forsknings- og utviklingsarbeidet realisert en større bevissthet omkring hvordan barns stemme kan bli hørt og således bli gitt en reell medvirkning på egen barnehagehverdag.

23