Nytt om NOKUT fra forskningens verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt om NOKUT fra forskningens verden"

Transkript

1 Nytt om NOKUT fra forskningens verden [Stein Erik Lid] I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av et internasjonalt forskerpanel. Med grunnlag i data som ble samlet inn til evalueringen, har de samme forskerne nylig publisert to forskningsartikler der de ser nærmere på effektene av NOKUTs arbeid med ekstern kvalitetssikring av utdanning og bruken av fagfeller i NOKUTs evaluerings- og akkrediteringsarbeid. Her sammenfattes de viktigste resultatene som presenteres i de to artiklene, og det blir diskutert hvordan NOKUT kan bruke disse resultatene. Innledning I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av forskere fra Norge, Danmark, England og Nederland 1. Panelet hadde to evalueringsoppgaver. Det ene besto i å evaluere NOKUT i forhold til ENQAs The European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Eduation Area (ESG). Det andre besto i å evaluere NOKUTs nasjonale rolle. Resultatet fra evalueringen(e) var i korthet følgende: NOKUT tilfredsstilte ESG NOKUTs strategi, mål og aktiviteter var i henhold til lov og forskrift NOKUTs organisering og ledelse fungerer i hovedsak tilfredsstillende NOKUT har tilstrekkelig kompetanse og ressurser NOKUT bidrar på en effektiv måte til kvalitetssikring av utdanningen i Norge Evalueringspanelet konkluderte imidlertid med at NOKUTs strategier og prosedyrer med fordel i større grad kunne rette seg mot å stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren: NOKUT har valgt en kvalitetssikringsmodell der kontroll har større fokus enn utviklingsstimulering og NOKUTs målsetning om at det norske systemet for kvalitetssikring skulle være utviklingsorientert er ikke nådd Det eksisterer en fare for at institusjonene tilpasser seg NOKUTs kriterier på en byråkratisk måte for å bestå kontrollen, istedenfor å fokusere på egen kvalitetsutvikling Som grunnlag for evalueringen av NOKUT benyttet evalueringsteamet en forskningsbasert tilnærming som blant annet omfattet innhenting av data gjennom spørreundersøkelser og intervjuer av studenter og tilsatte ved institusjonene, og medlemmer av NOKUTs sakkyndige komiteer. Med grunnlag i analyse av dataene fra disse spørreundersøkelsene og intervjuene, har evalueringspanelet nylig publisert to vitenskapelige artikler der de tar for seg effektene av ekstern kvalitetssikring (utført av NOKUT) og bruken av fagfeller i NOKUTs evaluerings- og akkrediteringsarbeid. Budskapet i begge artiklene som er gjennomgått nedenfor, er i stor grad i tråd med synet som framkom i evalueringen av NOKUT, nemlig at organet i større grad bør fokusere på å stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren. I tillegg bruker de dataene fra NOKUT evalueringen som grunnlag for å diskutere hvilken rolle ekstern kvalitetssikring bør ha i en mer generell og internasjonal kontekst. 1 Liv Langfeldt, Lee Harvey, Jeroen Huisman, Don Westerhejden & Bjørn Stensaker

2 Artikkel 1: An in-debth study on the impact of external quality assurance 2 I denne artikkelen analyserer forfatterne spørsmål omkring effekter av ekstern kvalitetssikring. I artikkelens introduksjon forsøker forfatterne, ved å vise til eksisterende litteratur, å etablere to hovedoppfatninger om ekstern kvalitetssikring. Det første er at ekstern kvalitetssikring ofte ikke berører den egentlige utdanningskvaliteten, men isteden fokuserer på forhold som mer indirekte har med kvalitet å gjøre. Eksempler som gis omfatter institusjonenes styringsprosesser, profesjonalisering av det administrative støtteapparatet og rutiner for innhenting og analyse av data om utdanningskvalitet. Det andre er at siden ekstern kvalitetssikring i de fleste land omfatter ulike virkemidler, må det være en grunn for dette, nemlig forventningen av at de ulike virkemidlene vil ha ulike og kompletterende effekter på utviklingen ved høyere utdanningsinstitusjoner. Her viser de konkret til at audits blir forbundet med stimulering av institusjonell autonomi, etablering av systemer for å håndtere kvalitetsspørsmål og generell stimulans til kvalitetsutvikling, mens akkrediteringer og fagevalueringer blir forbundet med mer direkte kontroll eller evaluering av kvaliteten på undervisning og læring. Derfor er det i følge forfatterne også rimelig å anta det er institusjonenes ledere på ulike nivå som oppfatter audits som mest nyttig, mens det er lærere og studenter som i størst grad oppfatter nyttige effekter av akkrediteringer og evalueringer. Med disse to hovedoppfatningene som premisser, analyserer forfatterne tre spørsmålsstillinger: fører bruk av ulike virkemidler til ulike effekter ved institusjonene? hvordan oppfatter studenter og tilsatte ved institusjonene effektene av ekstern kvalitetssikring? hvilken rolle spiller ekstern kvalitetssikring for å påvirke eller endre prosesser direkte relatert til undervisning og læring? Med bakgrunn i svarene fra spørreundersøkelsene som ble lagt til grunn for NOKUT evalueringen fant forfatterne følgende hovedtendenser 3 : det er liten forskjell på hvordan studenter, lærere og ledere (respondenter i undersøkelsen) ved institusjonene oppfatter målsettingene bak de ulike virkemidlene uavhengig av virkemiddel oppfatter flertallet av respondentene målsettingen bak ekstern kvalitetssikring som kontrollvirksomhet, mens omkring halvparten av respondentene oppfatter det som samtidig rettet mot kvalitetsutvikling det er liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter effektene av de ulike virkemidlene som i hovedsak oppfattes som moderat positiv det er relativt liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter at de ulike virkemidlene har effekter på undervisning og læring det er relativt liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter at de ulike virkemidlene påvirker student involvering i læringsspørsmål det er i størst grad ledere ved institusjonene som oppfatter at ekstern kvalitetssikring har positive effekter, fagtilsatte og studenter oppfatter dette i mindre grad en relativt stor andel (om lag halvparten) av studentene vet ikke om ekstern kvalitetssikringsprosesser har gitt effekter fagtilsatte oppfatter at den største effekten av ekstern kvalitetssikring er bedrete forhold og ressurser for forskning (ikke utdanning/undervisning) 2 Stensaker B., Langfeldt L., Harvey L., Huisman J. and Westerheijden D. (2010). An in-debth study on the impact of external quality assurance. Assessment & Evaluation in Higher Education, 1-14, ifirst Article. 3 Data som presenteres i artikkelen er mer detaljert og viser at oppfatningene er noe mer nyansert. Her oppsummeres hovedtrekkene forfatterne selv har framhevet spesielt.

3 Forfatterne mener det mest vesentlige funnet som presenteres i artikkelen er at effektene av ekstern kvalitetssikring i sektoren ikke oppfattes å ha sammenheng med hvilket virkemiddel som blir benyttet. Basert på dette resultatet hevder forfatterne at de ulike virkemidlene som benyttes trolig verken er så differensierte eller gir så ulike effekter som tidligere antatt og stiller spørsmål ved om ikke reduksjon i virkemiddelbruken er veien å gå i et kost-nytte perspektiv. De argumenterer også for at ekstern kvalitetssikring har en tendens til å rette seg mot overordnede institusjonelle prosesser og i liten grad mot den egentlige utdanningskvaliteten. På bakgrunn av dette argumenterer de for å gjenåpne debatten om hvordan man best designer evalueringer for spesifikke formål, og at man i større grad bør fokusere på undervisning, læring og student-dimensjonen innen kvalitetssikring. Når studenter i så liten grad er overbevist om de positive effektene av ekstern kvalitetssikring som de mener å ha påvist, hevder forfatterne at dette kan bidra til å undergrave legitimiteten til denne virksomheten. Artikkel 2: The role of peer review in Norwegian quality assurance: potential consequences for excellence and diversity 4 I denne artikkelen analyserer forfatterne hvordan NOKUTs bruk av fagfeller fungerer med tanke på å stimulere utvikling av det fremragende og til diversitet i sektoren. Som premiss for undersøkelsen legger forfatterne til grunn at dagens eksterne kvalitetssikringsopplegg for utdanning, der fagfeller benyttes, innehar motstridende føringer. På en side har fagfeller tradisjonelt blitt brukt i kvalitetssikring ut i fra tanken om at det kreves spesialisert kunnskap og kompetanse, og at det derfor bare er spesialister innen de aktuelle feltene som kan gi vurderingene tyngde. Styrken i fagfellevurderinger slik de har blitt brukt for å vurdere akademisk standard er nettopp muligheten for å fokusere på det fremragende og diversitet/nyvinninger, fordi vurderingene er åpne (ikke avgrenset til å forholde seg til minimumsstandarder) og fastsettelse av vurderingsgrunnlaget i stor grad er overlatt til fagfellene selv. På den andre siden har det innenfor ekstern kvalitetssikring av utdanning blitt utviklet et sett med regler for både hva som skal vurderes og hvordan vurderingsprosessene skal utføres. Dette har skjedd både gjennom utvikling av nasjonale og overnasjonale retningslinjer (NOKUT må for eksempel forholde seg til både aktuelle nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer, samt European Standards and Guidelines for Quality Assurance). Reglene er utviklet for å sikre lik behandling, enhetlig vurderingsgrunnlag og åpenhet i vurderingsprosessene. Ved å sette tradisjonelle akademiske fagfellevurderinger opp mot regler for ekstern kvalitetssikring av utdanning (hvor det kalles sakkyndig vurderinger), argumenterer forfatterne for at dagens kvalitetssikringsmodell med bruk av fagfeller representerer en hybridmodell, der reglene bidrar til å begrense fagfellenes autoritet og frihet i vurderingene. Forfatternes sentrale spørsmål blir derfor hvorvidt denne hybridmodellen evner å stimulere til utvikling av det fremragende og til diversitet. Med dette som premiss analyserer forfatterne tre forhold: hvilke typer informasjon og prosesser NOKUTs sakkyndige i størst grad vektlegger som grunnlag for vurdering balansen mellom formelle standarder/regler på den ene siden og sakkyndige vurderinger på den andre hvorvidt det er enighet i sakkyndige komiteer og hvordan enighet oppnås 4 Langfeldt L., Stensaker B., Harvey L., Huisman J. and Westerheijden D. (2010). The role of peer review in Norwegian quality assurance: potential consequences for excellence and diversity. Higher Education, 59 (4),

4 Med bakgrunn i svarene fra spørreundersøkelsene som ble lagt til grunn for NOKUT evalueringen fant forfatterne følgende hovedtendenser 5 : studenter og tilsatte ved institusjonene opplever at de største endringene som følge av ekstern kvalitetssikring dreier seg om rutiner og prosesser og ikke om forhold direkte relatert til læringssituasjonen de sakkyndige legger størst vekt på NOKUTs standarder og kriterier samt diskusjoner i den sakkyndige gruppa som grunnlag for vurderinger mange sakkyndige uttrykker at en svakhet ved vurderingsprosessene er at de samme standarder og kriterier gjelder uavhengig av fagfelt og om det gjelder disiplin- eller profesjonsutdanning - dette underminerer muligheten til å vektlegge deres ulike karakteristika og bidrar til akademisering av profesjonsutdanningene andelen negative komitèkonklusjoner er lavere enn andelen sakkyndige som i spørreundersøkelsen svarte at studieprogrammet de hadde vurdert var under minstestandard flere institusjoner opplever at sammensetningen av sakkyndige komiteer påvirket utfallet av vurderingene NOKUTs standarder og kriterier er i seg selv rettet mot minstestandarder og i liten grad egnet til å stimulere til det fremragende og diversitet det store flertallet sakkyndige opplever at komiteene relativt enkelt kommer til enighet På bakgrunn av disse funnene og diskusjoner omkring NOKUTs kriterier og prosedyrer som forfatterne mener er detaljerte og gir relativt lite spillerom for skjønnsmessig vurdering, konkluderer de med at de sakkyndige komiteene i akkrediterings- og auditsammenheng får en mer teknisk enn akademisk rolle. Selv om forskriften for akkreditering inneholder en blanding av kriterier som både er av kvantitativ natur og kriterier som i utgangspunktet gir rom for sakkyndig vurdering, mener forfatterne det legges relativt sett størst vekt på den førstnevnte gruppen. Resultatene blir tolket dithen at de sakkyndiges rolle i akkrediteringssaker i praksis er begrenset til å vurdere hvorvidt predefinerte faktorer er godt nok ivaretatt, og at hensynet til likebehandling står sterkere enn hensynet til å stimulere til kvalitetsutvikling. Avslutningsvis uttrykker artikkelforfatterne også en bekymring for at fagfelle prosessen innen ekstern kvalitetssikring av utdanning er under press i Europa med framveksten av overnasjonale strukturer og regelverk (ENQA, ESG, EQAR). Diskusjon hvordan kan NOKUT forholde seg til dette? Artiklene synes å rette relativt sterk kritikk mot NOKUTs måte å drive ekstern kvalitetssikring av utdanningen på, og artikkelforfatterne går langt i å antyde at de mener ekstern kvalitetssikring ikke bidrar vesentlig til utvikling av utdanningskvalitet ved institusjonene. Som et av målene for kritikken (i tillegg til overordnet myndighet), kan NOKUT forholde seg til dette på ulike måter. En måte er å kritisere forfatterne for å tolke dataene på feil grunnlag. For det første kan de kritiseres for nesten utelukkende å vektlegge at grunnlaget for å drive ekstern kvalitetssikring er å stimulere til kvalitetsheving av utdanningene som gis ved institusjonene. Eksempelvis tar de i svært liten grad hensyn til at myndighetene og samfunnet generelt har behov for å forsikre seg om at utdanningene, som det brukes betydelige av samfunnets ressurser på å drifte, holder et tilfredsstillende nivå og at NOKUT er satt til å gjøre denne jobben. For det andre kan forfatterne kritiseres for å utføre sine analyser ut fra en forhåndsoppfatning om at ekstern kvalitetssikring av utdanning, slik den er organisert og drives av profesjonelle og byråkratiske organer i Europa, representerer en forfeilet politikk. Dette blir nokså tydelig i artiklenes innledninger der de søker støtte i eksisterende litteratur for å bygge argumenter om at praksisen ikke berører den egentlige studiekvaliteten, og setter 5 Data som presenteres i artikkelen er mer detaljert og viser at oppfatningene er noe mer nyansert. Her oppsummeres hovedtrekkene forfatterne selv har framhevet spesielt.

5 tradisjonelle akademiske fagfellevurderinger opp mot bruken av sakkyndige i ekstern kvalitetssikring av utdanning. Fra et NOKUT ståsted synes det nærmest som en selvfølgelighet at tilsynsvirksomheten er bedre egnet til å sikre et minimumsnivå enn til å bidra til å dyrke fram det fremragende og til diversitet. Dette har også blitt tydelig kommunisert, blant annet var dette et hovedbudskap fra NOKUT til sektoren under årets NOKUT-konferanse. Slik sett kan det argumenteres for at kritikken som framkommer i artiklene både blir kunstig, irrelevant og ikke representerer ny kunnskap. Imidlertid er selvforsvar en lite hensiktsmessig tilnærmingsmåte, fordi det lett kan føre til blindhet overfor viktige poenger. I den sammenhengen er det viktig å legge merke til forskjellene i budskap som framkom i evalueringen av NOKUT og artiklene som her er gjennomgått. Evalueringskomiteen forholdt seg i hovedsak til et definert evalueringsoppdrag fra Kunnskapsdepartementet som la opp til at NOKUT skulle evalueres ut fra hvordan organet fungerte innenfor rammene av det norske (og europeiske) systemet for kvalitetssikring. Her kom som tidligere nevnt NOKUT godt ut på de fleste punkter. I disse to artiklene analyseres imidlertid deler av NOKUTs arbeid og virkemåte generelt, uten referanse til det norske systemet for kvalitetssikring. Kritikken retter seg derfor ikke i første rekke mot NOKUT som sådan, men isteden mer generelt mot det forfatterne mener er svakhetene ved et byråkratisk forankret kvalitetssikringsregime. En god måte å forholde seg til kritikken på er kanskje derfor å lese artiklene med det utgangspunkt at siden det faktisk finnes forskere som bruker tid og ressurser på å forske på NOKUTs gjøren og laden, så må NOKUTs arbeid både representere noe som er viktig og noe som organisasjonen derfor hele tiden bør søke å forbedre. Dette er i stor grad også det som har skjedd. Dersom vi ser på hva som har skjedd med NOKUT i tiden etter at evalueringen av NOKUT ble ferdigstilt, har endringsfokuset i stor grad gått i retning av å ta evalueringskomiteens kritikk og anbefalinger alvorlig. I NOKUTs nye strategiplan betones et økt fokus på å tydeliggjøre stimulans til kvalitetsutvikling. Både gjennom tilsyn, rådgivning og rene utviklingsvirkemidler som evalueringer og prioritering av analysekapasiteten. NOKUTs nye strategi legger også stor vekt på å tydeliggjøre forskjellene mellom de ulike virkemidlene. Videre er NOKUTs forskrift revidert, og de aller fleste momentene fra evalueringen av NOKUT og de som framkommer i disse to artiklene har blitt vurdert denne prosessen. At audit har fått et større fokus på å undersøke institusjonenes nytte av eget kvalitetsarbeid, og at kriteriene for akkreditering i ny forskrift har blitt tydeligere presisert må også kunne sies å være et slags svar på kritikken om at de ulike virkemidlene virker for likt. Gjennom at NOKUT har fått en sentral rolle i å forvalte ordningen med Sentre for fremragende utdanning har NOKUT nå også fått et virkemiddel som er egnet til å stimulere til det fremragende. Slik sett er det liten tvil om at NOKUT har endret seg i tråd med mange av momentene som har framkommet i evalueringen av NOKUT og de to artiklene som her er gjennomgått. Uavhengig av om endringene har kommet som resultat av evalueringsgruppens innspill, egen utvikling, nasjonal eller internasjonal politikk (eller en kombinasjon av disse), synes det tydelig at den tenkningen artikkelforfatterne representerer har hatt relativt stor innflytelse på det norske systemet for ekstern kvalitetssikring av utdanning de siste årene. Hvilke vesentlige momenter finnes i disse artiklene som fortsatt kan benyttes? Gitt at det ikke med det første utvikler seg internasjonal og nasjonal politisk vilje for å legge ned virksomheten (det kreves store endringer i både europeisk og nasjonal politikk for å få til dette), eller radikalt endre den til å kun omfatte rene kvalitetsutviklingstiltak, er det likevel momenter som potensielt kan få framtidig betydning. Et av disse er utvikling av tilpassede kriterier for tilsyn med profesjons- og disiplinutdanninger. Mulige farer ved økt akademisering av profesjonsutdanningene har vært oppe i samfunnsdebatten i senere tid (både i forbindelse med akademisk drift på institusjonsnivå og profesjonsfagnivå), og dersom slike diskusjoner blir mer høylytt, kan dette bli ett område NOKUT vil bli tvunget til å gjøre endringer. Et annet aktuelt moment er hvordan NOKUT best kan utnytte sakkyndig kompetanse. Dette spørsmålet har det vært stor oppmerksomhet rundt i NOKUT så lenge

6 organet har eksistert. Selv om det så langt ikke har ført til radikale endringer, kan det likevel argumenteres for at NOKUTs nye forskrift og tilhørende prosedyrer for akkreditering, kombinert med utviklingen av NOKUT-portalen i Database for statistikk om høyere utdanning som vil profesjonalisere og lette innhenting av kvantitative data (høsten 2011) kan sees som starten på en ny utvikling. Dette vil i større grad kunne åpne opp for at de sakkyndige kan konsentrere seg om å analysere og vurdere kvalitative forhold som krever høy og spesialisert akademisk kompetanse, noe som potensielt gir større anledning til å utnytte sakkyndige på en måte som er mer i tråd med artikkelforfatternes syn.

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/4237-17.10.13 Evaluering av kvalitet i høyere utdanning. Oppdragsbrev Kunnskapsdepartementet har besluttet å iverksette

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene I dette notatet beskrives en fornyet modell for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og andre typer evalueringer

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT

NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT NSO 19.02.2011 Innlegg av Terje Mørland, NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet:

Detaljer

Kan utdanningskvalitet måles?

Kan utdanningskvalitet måles? Kan utdanningskvalitet måles? Innlegg på konferansen «Hva er kvalitet i utdanning?», Bergen 14. mai 2012 v/ Terje Mørland, Direktør NOKUT Kan utdanningskvalitet måles? JA! men ikke av en datamaskin, og

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT NOKUT og indikatorer Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, 04.29.14 Pål Bakken, NOKUT Tre forhold EVALUERINGER AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING SPØRREUNDERSØKELSEN «STUDIEBAROMETERET»

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Kvalitetsutfordringer i høyere utdanning sett fra NOKUT. Professor Petter Aaslestad, Styreleder i NOKUT

Kvalitetsutfordringer i høyere utdanning sett fra NOKUT. Professor Petter Aaslestad, Styreleder i NOKUT Kvalitetsutfordringer i høyere utdanning sett fra NOKUT Professor Petter Aaslestad, Styreleder i NOKUT Organisasjon og nøkkeltall Nøkkeltall 2011 Budsjett: Ca. 58 mill. kr Ansatte: 65-70. Dertil kommer

Detaljer

Studienære kvalitetsområder

Studienære kvalitetsområder Hva skal til for å skape god utdanningskvalitet? fra NOKUTs perspektiv Studienære kvalitetsområder Øystein Lund Avdelingsdirektør Tilsynsavdelingen Fra et samfunnsperspektiv: NOKUTs arbeid skal bidra til

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Høringsuttalelse Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Høringsuttalelse Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) NOKUT ved Terje Mørland Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Besøksadresse Tullins gate 2 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen i DBH Ny

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

I skyggen av fremragende forskning

I skyggen av fremragende forskning I skyggen av fremragende forskning Hvorfor så lite nasjonal satsing på utdanningskvalitet? Innlegg på HiGs personalseminar om «Kultur for utdanning», Sundvolden 14. august 2012 v/terje Mørland, Direktør

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Presentasjon på NSHs utdanningskonferanse 29.10.2009 v/direktør Terje Mørland Hva er og gjør NOKUT? NOKUT bidrar til å sikre og

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning og analyse Møte i Nasjonalt forum for utdanningsforskning

Detaljer

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Eva Liljegren

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen Oppstartkonferansen for henvisning av NKR til EQF, 1. februar 2011 Terje Mørland, NOKUT 1 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( ) Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Prosjektleder: Lars-Erik Becken Dato: 09.08.2013 Rapporten ligger på www.proba.no Sammendrag og konklusjoner Rapport 2013 11 : IA-avtalen i praksis - Små og mellomstore virksomheter Oppdraget er finansiert

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om endringer i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp

Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp UHR-utredning på oppdrag fra KD Leder: Kirsten Hofgaard Lycke, PFI/UiO Mandat: Ta utgangspunkt i målsetting for ordninga Stjernø-utvalgets innstilling

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer

Forord. Oslo, 28. desember 2012

Forord. Oslo, 28. desember 2012 1 Forord Det er ti år siden innføringen av Kvalitetsreformen og tilslutningen til Bolognaprosessen som forutsatte oppretting av en funksjon som NOKUT. Med basis i erfaringene fra disse årene startet NOKUT

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Fellesmøte NFmR-NRT, Dag november 2016, Ås/Lysaker Geir Øien Leder NFmR

Fellesmøte NFmR-NRT, Dag november 2016, Ås/Lysaker Geir Øien Leder NFmR Fellesmøte NFmR-NRT, Dag 2 17. 18. november 2016, Ås/Lysaker Geir Øien Leder NFmR Overordnet tidsplan for dagen 0900 1030 Felles saker for NRT og NFmR NRT-NFmR 17/16 Ny studietilsynsforskrift NRT-NFmR

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

NTNU O-sak 4/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 4/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 4/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.05.13/TS Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Institusjonsevalueringer og kvalitetsutvikling Denne saken legges fram for styret

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

I skyggen av fremragende forskning Hvorfor så lite satsing på utdanningskvalitet?

I skyggen av fremragende forskning Hvorfor så lite satsing på utdanningskvalitet? I skyggen av fremragende forskning Hvorfor så lite satsing på utdanningskvalitet? Innlegg på Kunnskapsdepartementets lanseringskonferanse om tilstandsrapporten for høyere utdanning 8. mai 2012 v/terje

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen

FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen [Stein Erik Lid] All norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

NOKUT og internasjonalisering. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

NOKUT og internasjonalisering. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT og internasjonalisering Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse «Internasjonalisering som kvalitetsstempel i høyere utdanning» retorikk eller virkelighet? Stortingsmelding

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater

Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation (IMPI)

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer