Nytt om NOKUT fra forskningens verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt om NOKUT fra forskningens verden"

Transkript

1 Nytt om NOKUT fra forskningens verden [Stein Erik Lid] I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av et internasjonalt forskerpanel. Med grunnlag i data som ble samlet inn til evalueringen, har de samme forskerne nylig publisert to forskningsartikler der de ser nærmere på effektene av NOKUTs arbeid med ekstern kvalitetssikring av utdanning og bruken av fagfeller i NOKUTs evaluerings- og akkrediteringsarbeid. Her sammenfattes de viktigste resultatene som presenteres i de to artiklene, og det blir diskutert hvordan NOKUT kan bruke disse resultatene. Innledning I 2008 ble NOKUT, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, evaluert av et panel bestående av forskere fra Norge, Danmark, England og Nederland 1. Panelet hadde to evalueringsoppgaver. Det ene besto i å evaluere NOKUT i forhold til ENQAs The European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Eduation Area (ESG). Det andre besto i å evaluere NOKUTs nasjonale rolle. Resultatet fra evalueringen(e) var i korthet følgende: NOKUT tilfredsstilte ESG NOKUTs strategi, mål og aktiviteter var i henhold til lov og forskrift NOKUTs organisering og ledelse fungerer i hovedsak tilfredsstillende NOKUT har tilstrekkelig kompetanse og ressurser NOKUT bidrar på en effektiv måte til kvalitetssikring av utdanningen i Norge Evalueringspanelet konkluderte imidlertid med at NOKUTs strategier og prosedyrer med fordel i større grad kunne rette seg mot å stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren: NOKUT har valgt en kvalitetssikringsmodell der kontroll har større fokus enn utviklingsstimulering og NOKUTs målsetning om at det norske systemet for kvalitetssikring skulle være utviklingsorientert er ikke nådd Det eksisterer en fare for at institusjonene tilpasser seg NOKUTs kriterier på en byråkratisk måte for å bestå kontrollen, istedenfor å fokusere på egen kvalitetsutvikling Som grunnlag for evalueringen av NOKUT benyttet evalueringsteamet en forskningsbasert tilnærming som blant annet omfattet innhenting av data gjennom spørreundersøkelser og intervjuer av studenter og tilsatte ved institusjonene, og medlemmer av NOKUTs sakkyndige komiteer. Med grunnlag i analyse av dataene fra disse spørreundersøkelsene og intervjuene, har evalueringspanelet nylig publisert to vitenskapelige artikler der de tar for seg effektene av ekstern kvalitetssikring (utført av NOKUT) og bruken av fagfeller i NOKUTs evaluerings- og akkrediteringsarbeid. Budskapet i begge artiklene som er gjennomgått nedenfor, er i stor grad i tråd med synet som framkom i evalueringen av NOKUT, nemlig at organet i større grad bør fokusere på å stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren. I tillegg bruker de dataene fra NOKUT evalueringen som grunnlag for å diskutere hvilken rolle ekstern kvalitetssikring bør ha i en mer generell og internasjonal kontekst. 1 Liv Langfeldt, Lee Harvey, Jeroen Huisman, Don Westerhejden & Bjørn Stensaker

2 Artikkel 1: An in-debth study on the impact of external quality assurance 2 I denne artikkelen analyserer forfatterne spørsmål omkring effekter av ekstern kvalitetssikring. I artikkelens introduksjon forsøker forfatterne, ved å vise til eksisterende litteratur, å etablere to hovedoppfatninger om ekstern kvalitetssikring. Det første er at ekstern kvalitetssikring ofte ikke berører den egentlige utdanningskvaliteten, men isteden fokuserer på forhold som mer indirekte har med kvalitet å gjøre. Eksempler som gis omfatter institusjonenes styringsprosesser, profesjonalisering av det administrative støtteapparatet og rutiner for innhenting og analyse av data om utdanningskvalitet. Det andre er at siden ekstern kvalitetssikring i de fleste land omfatter ulike virkemidler, må det være en grunn for dette, nemlig forventningen av at de ulike virkemidlene vil ha ulike og kompletterende effekter på utviklingen ved høyere utdanningsinstitusjoner. Her viser de konkret til at audits blir forbundet med stimulering av institusjonell autonomi, etablering av systemer for å håndtere kvalitetsspørsmål og generell stimulans til kvalitetsutvikling, mens akkrediteringer og fagevalueringer blir forbundet med mer direkte kontroll eller evaluering av kvaliteten på undervisning og læring. Derfor er det i følge forfatterne også rimelig å anta det er institusjonenes ledere på ulike nivå som oppfatter audits som mest nyttig, mens det er lærere og studenter som i størst grad oppfatter nyttige effekter av akkrediteringer og evalueringer. Med disse to hovedoppfatningene som premisser, analyserer forfatterne tre spørsmålsstillinger: fører bruk av ulike virkemidler til ulike effekter ved institusjonene? hvordan oppfatter studenter og tilsatte ved institusjonene effektene av ekstern kvalitetssikring? hvilken rolle spiller ekstern kvalitetssikring for å påvirke eller endre prosesser direkte relatert til undervisning og læring? Med bakgrunn i svarene fra spørreundersøkelsene som ble lagt til grunn for NOKUT evalueringen fant forfatterne følgende hovedtendenser 3 : det er liten forskjell på hvordan studenter, lærere og ledere (respondenter i undersøkelsen) ved institusjonene oppfatter målsettingene bak de ulike virkemidlene uavhengig av virkemiddel oppfatter flertallet av respondentene målsettingen bak ekstern kvalitetssikring som kontrollvirksomhet, mens omkring halvparten av respondentene oppfatter det som samtidig rettet mot kvalitetsutvikling det er liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter effektene av de ulike virkemidlene som i hovedsak oppfattes som moderat positiv det er relativt liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter at de ulike virkemidlene har effekter på undervisning og læring det er relativt liten forskjell på hvordan respondentene oppfatter at de ulike virkemidlene påvirker student involvering i læringsspørsmål det er i størst grad ledere ved institusjonene som oppfatter at ekstern kvalitetssikring har positive effekter, fagtilsatte og studenter oppfatter dette i mindre grad en relativt stor andel (om lag halvparten) av studentene vet ikke om ekstern kvalitetssikringsprosesser har gitt effekter fagtilsatte oppfatter at den største effekten av ekstern kvalitetssikring er bedrete forhold og ressurser for forskning (ikke utdanning/undervisning) 2 Stensaker B., Langfeldt L., Harvey L., Huisman J. and Westerheijden D. (2010). An in-debth study on the impact of external quality assurance. Assessment & Evaluation in Higher Education, 1-14, ifirst Article. 3 Data som presenteres i artikkelen er mer detaljert og viser at oppfatningene er noe mer nyansert. Her oppsummeres hovedtrekkene forfatterne selv har framhevet spesielt.

3 Forfatterne mener det mest vesentlige funnet som presenteres i artikkelen er at effektene av ekstern kvalitetssikring i sektoren ikke oppfattes å ha sammenheng med hvilket virkemiddel som blir benyttet. Basert på dette resultatet hevder forfatterne at de ulike virkemidlene som benyttes trolig verken er så differensierte eller gir så ulike effekter som tidligere antatt og stiller spørsmål ved om ikke reduksjon i virkemiddelbruken er veien å gå i et kost-nytte perspektiv. De argumenterer også for at ekstern kvalitetssikring har en tendens til å rette seg mot overordnede institusjonelle prosesser og i liten grad mot den egentlige utdanningskvaliteten. På bakgrunn av dette argumenterer de for å gjenåpne debatten om hvordan man best designer evalueringer for spesifikke formål, og at man i større grad bør fokusere på undervisning, læring og student-dimensjonen innen kvalitetssikring. Når studenter i så liten grad er overbevist om de positive effektene av ekstern kvalitetssikring som de mener å ha påvist, hevder forfatterne at dette kan bidra til å undergrave legitimiteten til denne virksomheten. Artikkel 2: The role of peer review in Norwegian quality assurance: potential consequences for excellence and diversity 4 I denne artikkelen analyserer forfatterne hvordan NOKUTs bruk av fagfeller fungerer med tanke på å stimulere utvikling av det fremragende og til diversitet i sektoren. Som premiss for undersøkelsen legger forfatterne til grunn at dagens eksterne kvalitetssikringsopplegg for utdanning, der fagfeller benyttes, innehar motstridende føringer. På en side har fagfeller tradisjonelt blitt brukt i kvalitetssikring ut i fra tanken om at det kreves spesialisert kunnskap og kompetanse, og at det derfor bare er spesialister innen de aktuelle feltene som kan gi vurderingene tyngde. Styrken i fagfellevurderinger slik de har blitt brukt for å vurdere akademisk standard er nettopp muligheten for å fokusere på det fremragende og diversitet/nyvinninger, fordi vurderingene er åpne (ikke avgrenset til å forholde seg til minimumsstandarder) og fastsettelse av vurderingsgrunnlaget i stor grad er overlatt til fagfellene selv. På den andre siden har det innenfor ekstern kvalitetssikring av utdanning blitt utviklet et sett med regler for både hva som skal vurderes og hvordan vurderingsprosessene skal utføres. Dette har skjedd både gjennom utvikling av nasjonale og overnasjonale retningslinjer (NOKUT må for eksempel forholde seg til både aktuelle nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer, samt European Standards and Guidelines for Quality Assurance). Reglene er utviklet for å sikre lik behandling, enhetlig vurderingsgrunnlag og åpenhet i vurderingsprosessene. Ved å sette tradisjonelle akademiske fagfellevurderinger opp mot regler for ekstern kvalitetssikring av utdanning (hvor det kalles sakkyndig vurderinger), argumenterer forfatterne for at dagens kvalitetssikringsmodell med bruk av fagfeller representerer en hybridmodell, der reglene bidrar til å begrense fagfellenes autoritet og frihet i vurderingene. Forfatternes sentrale spørsmål blir derfor hvorvidt denne hybridmodellen evner å stimulere til utvikling av det fremragende og til diversitet. Med dette som premiss analyserer forfatterne tre forhold: hvilke typer informasjon og prosesser NOKUTs sakkyndige i størst grad vektlegger som grunnlag for vurdering balansen mellom formelle standarder/regler på den ene siden og sakkyndige vurderinger på den andre hvorvidt det er enighet i sakkyndige komiteer og hvordan enighet oppnås 4 Langfeldt L., Stensaker B., Harvey L., Huisman J. and Westerheijden D. (2010). The role of peer review in Norwegian quality assurance: potential consequences for excellence and diversity. Higher Education, 59 (4),

4 Med bakgrunn i svarene fra spørreundersøkelsene som ble lagt til grunn for NOKUT evalueringen fant forfatterne følgende hovedtendenser 5 : studenter og tilsatte ved institusjonene opplever at de største endringene som følge av ekstern kvalitetssikring dreier seg om rutiner og prosesser og ikke om forhold direkte relatert til læringssituasjonen de sakkyndige legger størst vekt på NOKUTs standarder og kriterier samt diskusjoner i den sakkyndige gruppa som grunnlag for vurderinger mange sakkyndige uttrykker at en svakhet ved vurderingsprosessene er at de samme standarder og kriterier gjelder uavhengig av fagfelt og om det gjelder disiplin- eller profesjonsutdanning - dette underminerer muligheten til å vektlegge deres ulike karakteristika og bidrar til akademisering av profesjonsutdanningene andelen negative komitèkonklusjoner er lavere enn andelen sakkyndige som i spørreundersøkelsen svarte at studieprogrammet de hadde vurdert var under minstestandard flere institusjoner opplever at sammensetningen av sakkyndige komiteer påvirket utfallet av vurderingene NOKUTs standarder og kriterier er i seg selv rettet mot minstestandarder og i liten grad egnet til å stimulere til det fremragende og diversitet det store flertallet sakkyndige opplever at komiteene relativt enkelt kommer til enighet På bakgrunn av disse funnene og diskusjoner omkring NOKUTs kriterier og prosedyrer som forfatterne mener er detaljerte og gir relativt lite spillerom for skjønnsmessig vurdering, konkluderer de med at de sakkyndige komiteene i akkrediterings- og auditsammenheng får en mer teknisk enn akademisk rolle. Selv om forskriften for akkreditering inneholder en blanding av kriterier som både er av kvantitativ natur og kriterier som i utgangspunktet gir rom for sakkyndig vurdering, mener forfatterne det legges relativt sett størst vekt på den førstnevnte gruppen. Resultatene blir tolket dithen at de sakkyndiges rolle i akkrediteringssaker i praksis er begrenset til å vurdere hvorvidt predefinerte faktorer er godt nok ivaretatt, og at hensynet til likebehandling står sterkere enn hensynet til å stimulere til kvalitetsutvikling. Avslutningsvis uttrykker artikkelforfatterne også en bekymring for at fagfelle prosessen innen ekstern kvalitetssikring av utdanning er under press i Europa med framveksten av overnasjonale strukturer og regelverk (ENQA, ESG, EQAR). Diskusjon hvordan kan NOKUT forholde seg til dette? Artiklene synes å rette relativt sterk kritikk mot NOKUTs måte å drive ekstern kvalitetssikring av utdanningen på, og artikkelforfatterne går langt i å antyde at de mener ekstern kvalitetssikring ikke bidrar vesentlig til utvikling av utdanningskvalitet ved institusjonene. Som et av målene for kritikken (i tillegg til overordnet myndighet), kan NOKUT forholde seg til dette på ulike måter. En måte er å kritisere forfatterne for å tolke dataene på feil grunnlag. For det første kan de kritiseres for nesten utelukkende å vektlegge at grunnlaget for å drive ekstern kvalitetssikring er å stimulere til kvalitetsheving av utdanningene som gis ved institusjonene. Eksempelvis tar de i svært liten grad hensyn til at myndighetene og samfunnet generelt har behov for å forsikre seg om at utdanningene, som det brukes betydelige av samfunnets ressurser på å drifte, holder et tilfredsstillende nivå og at NOKUT er satt til å gjøre denne jobben. For det andre kan forfatterne kritiseres for å utføre sine analyser ut fra en forhåndsoppfatning om at ekstern kvalitetssikring av utdanning, slik den er organisert og drives av profesjonelle og byråkratiske organer i Europa, representerer en forfeilet politikk. Dette blir nokså tydelig i artiklenes innledninger der de søker støtte i eksisterende litteratur for å bygge argumenter om at praksisen ikke berører den egentlige studiekvaliteten, og setter 5 Data som presenteres i artikkelen er mer detaljert og viser at oppfatningene er noe mer nyansert. Her oppsummeres hovedtrekkene forfatterne selv har framhevet spesielt.

5 tradisjonelle akademiske fagfellevurderinger opp mot bruken av sakkyndige i ekstern kvalitetssikring av utdanning. Fra et NOKUT ståsted synes det nærmest som en selvfølgelighet at tilsynsvirksomheten er bedre egnet til å sikre et minimumsnivå enn til å bidra til å dyrke fram det fremragende og til diversitet. Dette har også blitt tydelig kommunisert, blant annet var dette et hovedbudskap fra NOKUT til sektoren under årets NOKUT-konferanse. Slik sett kan det argumenteres for at kritikken som framkommer i artiklene både blir kunstig, irrelevant og ikke representerer ny kunnskap. Imidlertid er selvforsvar en lite hensiktsmessig tilnærmingsmåte, fordi det lett kan føre til blindhet overfor viktige poenger. I den sammenhengen er det viktig å legge merke til forskjellene i budskap som framkom i evalueringen av NOKUT og artiklene som her er gjennomgått. Evalueringskomiteen forholdt seg i hovedsak til et definert evalueringsoppdrag fra Kunnskapsdepartementet som la opp til at NOKUT skulle evalueres ut fra hvordan organet fungerte innenfor rammene av det norske (og europeiske) systemet for kvalitetssikring. Her kom som tidligere nevnt NOKUT godt ut på de fleste punkter. I disse to artiklene analyseres imidlertid deler av NOKUTs arbeid og virkemåte generelt, uten referanse til det norske systemet for kvalitetssikring. Kritikken retter seg derfor ikke i første rekke mot NOKUT som sådan, men isteden mer generelt mot det forfatterne mener er svakhetene ved et byråkratisk forankret kvalitetssikringsregime. En god måte å forholde seg til kritikken på er kanskje derfor å lese artiklene med det utgangspunkt at siden det faktisk finnes forskere som bruker tid og ressurser på å forske på NOKUTs gjøren og laden, så må NOKUTs arbeid både representere noe som er viktig og noe som organisasjonen derfor hele tiden bør søke å forbedre. Dette er i stor grad også det som har skjedd. Dersom vi ser på hva som har skjedd med NOKUT i tiden etter at evalueringen av NOKUT ble ferdigstilt, har endringsfokuset i stor grad gått i retning av å ta evalueringskomiteens kritikk og anbefalinger alvorlig. I NOKUTs nye strategiplan betones et økt fokus på å tydeliggjøre stimulans til kvalitetsutvikling. Både gjennom tilsyn, rådgivning og rene utviklingsvirkemidler som evalueringer og prioritering av analysekapasiteten. NOKUTs nye strategi legger også stor vekt på å tydeliggjøre forskjellene mellom de ulike virkemidlene. Videre er NOKUTs forskrift revidert, og de aller fleste momentene fra evalueringen av NOKUT og de som framkommer i disse to artiklene har blitt vurdert denne prosessen. At audit har fått et større fokus på å undersøke institusjonenes nytte av eget kvalitetsarbeid, og at kriteriene for akkreditering i ny forskrift har blitt tydeligere presisert må også kunne sies å være et slags svar på kritikken om at de ulike virkemidlene virker for likt. Gjennom at NOKUT har fått en sentral rolle i å forvalte ordningen med Sentre for fremragende utdanning har NOKUT nå også fått et virkemiddel som er egnet til å stimulere til det fremragende. Slik sett er det liten tvil om at NOKUT har endret seg i tråd med mange av momentene som har framkommet i evalueringen av NOKUT og de to artiklene som her er gjennomgått. Uavhengig av om endringene har kommet som resultat av evalueringsgruppens innspill, egen utvikling, nasjonal eller internasjonal politikk (eller en kombinasjon av disse), synes det tydelig at den tenkningen artikkelforfatterne representerer har hatt relativt stor innflytelse på det norske systemet for ekstern kvalitetssikring av utdanning de siste årene. Hvilke vesentlige momenter finnes i disse artiklene som fortsatt kan benyttes? Gitt at det ikke med det første utvikler seg internasjonal og nasjonal politisk vilje for å legge ned virksomheten (det kreves store endringer i både europeisk og nasjonal politikk for å få til dette), eller radikalt endre den til å kun omfatte rene kvalitetsutviklingstiltak, er det likevel momenter som potensielt kan få framtidig betydning. Et av disse er utvikling av tilpassede kriterier for tilsyn med profesjons- og disiplinutdanninger. Mulige farer ved økt akademisering av profesjonsutdanningene har vært oppe i samfunnsdebatten i senere tid (både i forbindelse med akademisk drift på institusjonsnivå og profesjonsfagnivå), og dersom slike diskusjoner blir mer høylytt, kan dette bli ett område NOKUT vil bli tvunget til å gjøre endringer. Et annet aktuelt moment er hvordan NOKUT best kan utnytte sakkyndig kompetanse. Dette spørsmålet har det vært stor oppmerksomhet rundt i NOKUT så lenge

6 organet har eksistert. Selv om det så langt ikke har ført til radikale endringer, kan det likevel argumenteres for at NOKUTs nye forskrift og tilhørende prosedyrer for akkreditering, kombinert med utviklingen av NOKUT-portalen i Database for statistikk om høyere utdanning som vil profesjonalisere og lette innhenting av kvantitative data (høsten 2011) kan sees som starten på en ny utvikling. Dette vil i større grad kunne åpne opp for at de sakkyndige kan konsentrere seg om å analysere og vurdere kvalitative forhold som krever høy og spesialisert akademisk kompetanse, noe som potensielt gir større anledning til å utnytte sakkyndige på en måte som er mer i tråd med artikkelforfatternes syn.

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene I dette notatet beskrives en fornyet modell for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og andre typer evalueringer

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

I skyggen av fremragende forskning

I skyggen av fremragende forskning I skyggen av fremragende forskning Hvorfor så lite nasjonal satsing på utdanningskvalitet? Innlegg på HiGs personalseminar om «Kultur for utdanning», Sundvolden 14. august 2012 v/terje Mørland, Direktør

Detaljer

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning og analyse Møte i Nasjonalt forum for utdanningsforskning

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om endringer i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen

Detaljer

Forord. Oslo, 28. desember 2012

Forord. Oslo, 28. desember 2012 1 Forord Det er ti år siden innføringen av Kvalitetsreformen og tilslutningen til Bolognaprosessen som forutsatte oppretting av en funksjon som NOKUT. Med basis i erfaringene fra disse årene startet NOKUT

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen

FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen FoU-basert utdanning erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen [Stein Erik Lid] All norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Hva skal jeg snake om

Hva skal jeg snake om Fusjoner, struktur og kvalitet I høyere utdanning Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT BFIs utdanningskonferanse 2015, 5. mai 1 Hva skal jeg snake om Konteksten den kommende strukturreformen Noen fakta

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING

HØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo http://akademietforyngreforskere.no kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 01.06.2016 Det kongelige kunnskapsdepartement

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater

Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater Indikatorprosjekter om internasjonalisering - Tilnærmingsmåter, metoder og resultater Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation (IMPI)

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetet i Tromsø deler årlig ut tre sentrale priser. Disse er: Formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø Forsknings- og utviklingsprisen ved Universitetet i Tromsø

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Strategiplan Strategi for videreutvikling av NOKUT 2010-14

Strategiplan Strategi for videreutvikling av NOKUT 2010-14 Vedtatt november 2009 Sist oppdatert februar 2011 Strategiplan Strategi for videreutvikling av NOKUT 2010-14 Forord 2 Del I Overordnede mål og strategier 3 Del II Strategi for de enkelte virksomhetsområdene

Detaljer

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med

Detaljer

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Noen betraktninger fra KD Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Hvorfor er utvikling av førskolelærerutdanningen viktig? Økende forventninger til barnehagen i utdanningssystemet Relativt

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

The Norwegian Association of Higher Education Institutions. år referanse. 10/268-5

The Norwegian Association of Higher Education Institutions. år referanse. 10/268-5 UNIVERSITETS- OG HOGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse år referanse. 10/268-5 l'år dato 27.10.2010

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Lønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus

Lønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus Lønnspolitikk for Høgskolen i Oslo og Akershus Lønnspolitisk dokument Dette dokumentet gir retningslinjer for det lønnspolitiske arbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er blitt til i et nært samarbeid

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 6. desember 2004 i sak 2004/150

Klagenemndas avgjørelse 6. desember 2004 i sak 2004/150 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Selbu kommune arrangerte plan- og designkonkurranse i forbindelse med om- og utbygging av Mebond skole. En evalueringskomité bestående av seks personer bedømte tilbudene

Detaljer