Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå"

Transkript

1 Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå Et arbeidsnotat utarbeidet av Erling Ljos 3. september 1992 o a,fl f4i f t,r..",' Innhold Bakgrunn tjttrykte intensj oner om samarbeid Eksempler på samarbeid Vurdering av etablerte samarbeidsfonner Noen internasj onale paralleller Hva har frittstående fiernundervisningsinstitusjoner å bidra med?

2 Bakgrunn Sentralorganet for fiernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) har satt i gang et utredningsarbeid i flere undergrupper. Utredningene skal danne grunnlag for den anbefaling styret i SOFF skal avgi om videreføring av arbeidet med fi ernundervisning på høy erc nivå etter pro sj ektperioden Den ene av utredningsgruppene skal behandle struktur og strategi, herunder forholdet mellom universitet, høgskoler og private fiemundervisningsinstitusjoner. NKS har lenge vært aktiv når det gfelder å etablere samarbeidsrelasjoner, og jeg finner det naturlig å sette på papiret noen erfaringer og synspunkter i dette notatet, til eventuell bruk i SOFFs utredningsarbeid. Interessen for ilgsøre dette er forsterket av min deltakelse i internasjonalt samarbeid, hvor ulike modeller for organisering av fi ernundervisning stadig diskuteres. Imøte med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i vår uttrykte statssekretær Randi Øverlatd stor interesse for samarbeid mellom frittståendel og offentlige aldører i fiemundervisning phhøyerc nivå, og sa at hun personlig ved leilighet gjerne ville se et notat om dette. Dette stimulerer selvsagt også til å sette ned noen tanker. Uttrykte intensjoner om samarbeid De politiske signaler om at et samarbeid mellom offentlige og private aldører er ønskelig på dette området, har lenge vært klare. Gro Harlem Brundtland la vekt på dette i sin "key-note speech" under ICDEs verdenskonferanse i Oslo i Seinere er det uttrykt i en rekke offentlige dokumenter, bl a i St.meld. nr. 40 om høyere utdanning våren Det har fåu tilslutning i en enstemmig Kirke- og undervisningskomit6 ved flere anledninger. Det er tatt med som en grunnleggende forutsetning i SOFFs strategi for I disse sammenhengene er man gjerne blitt stående ved intensjonserklæringer - uten særlige refleksjoner om hvordan samarbeidet bør utformes i praksis. Det er også de færreste universiteter og høgskoler som har utformet noen klar policy vedrørende samarbeid med frifistående fiernundervisningsinstitusjoner. Bl a har universitetene spilt denne ballen over til SOFF etter at Universitetet i Oslo tok saken opp i Universitetsrådet. SOFF har heller ikke gitt uttrykk for hvordan man ønsker seg et slikt samarbeid utformet. Det er ventet at den pågående utredning kan begynne å gi noen svar. Eksempler på samarbeid I mellomtiden har det naturligvis oppstått en rekke forskjellige eksempler på samarbeid. Jeg finner det hensiktsmessig å gruppere dem i fire hovedgrupper, og å gi noen eksempler under hver kategori. 1 Det er i flere sammenhenger stilt spørsmål ved betegnelsen "private" om de frittstående fiernundervisningsinstitusjonene. De aktuelle institusjonene er stiftelser, andelslag m v og må sies å tilhøre "den tredje sektor". Derfor foretrekkes betegnelsen "frittstående".

3 Samarbeid med enkeltpersoner Svært ofte vil de frittstående fiernundervisningsinstitusjonene ha behov for å benytte faglig personell ved offentlige institusjoner for å kunne utvikle og drive fiernundervisning på høyere nivå. Det betyr at opplegg som organiseres helt og fullt av de frifistående institusjonene, bygger på avtaler med enkeltpersoner som er ansatt ved offentlige institusjoner. NKS har etablert enkelte kurs på denne basis - f.eks. Examen philosophicum, tidligere også forkurs i matematikk. Studentene gån daopp som privatister. Et annet eksempel er NKS Høgskole. Høgskolen har egen eksamensrett, men benytter faglig personell fra flere universiteter og høgskoler i kursutvikling og undervisning. Samarbeid om enkeltprosjekter Det finnes mange eksempler på samarbeidsavtaler som grunnlag for etablering og drift av avgrensede prosjekter. NKS etablerte en slik avtale allerede i 1981 med Rogaland distriktshøgskole. I studieåret tilbyr NKS følgende opplegg basert på slike prosjektavtaler: Videreutdanning i matematikk (med ljniversitetet i Oslo) Hverdagsjus (med ljniversitetet i Oslo og Folkeuniversitetet) Økonomisk-administrative fag (med Høgskolesenteret i Rogaland) Milj øforualtning (med ljniversitetet i Oslo) Personalutvikling og ledelse (med Oppland distriktshøgskole) Offentlig organisering og styring (med Oppland distriktshøgskole) Flere opplegg er under forberedelse, og lignende modeller er også benyttet av andre institusjoner. Alle disse prosjektene bygger på varianter av salnme samarbeidsmodell: Universitet/høgskole står for fagplan, fagpersonell til utvikling av læremidler og har ansvar for eksamen. Fjernundervisningsinstitusjonen står for pedagogisk bearbeiding og produksjon og administrerer opplegget fra markedsføring over undervisning og studentstøtte til praktisk eksamensawikling. Som regel er oppleggene helt eller delvis finansiert av fiernundervisningsinstitusjonen, som til giengjeld tar studieavgifter av studentene. Generelle samarbeidsavtaler Oppland distriktshøgskole og NKS har inngått en generell rammeavtale som grunnlag for samarbeidet om enkeltprosjekter. Rammeavtalen innebærer at de to institusjonene gjensidig skal styrke hverandre og bidra til oppbygging av kompetanse når det gjelder fiemundervisning. En annen form for institusjonelt samarbeid er den avtalen som er inngått mellom NKS Høgskole og Universitetets senter for informasjonsteknologi, Universitetet i Oslo. Avtalen gielder drift og kompetanseoppbygging når det gielder datakonferanser i fi ernundervisning. Egne samarbeidsorganer NKS, NKI og den offentlige institusjonen NFU har inngått et institusjonelt samarbeid gjennom stiftelsen Senter for fiemundervisning (SEFU). Stiftelsen skal særlig arbeide med forskning og utviklingsarbeid på fiernundervisningsfeltet, og har allerede dokumentert en betydelig aktivitet, særlig knyttet til forsknings- og

4 utviklingsavdelingene i NKS og NKI, ofte i samarbeid med Teledirektoratets forskningsavdeling. Vurdering ay etablerte samarbeidsformer Det første samarbeidsnivået, samarbeid med enkelpersoner, er interessant i seg selv, og bidrar bl a til utbredelse av kjennskap til og fortrolighet med fiernundervisning i høyere utdanningsinstitusjoner. Det viser at selv om vi bare snakker om "sameksistens" for - ulike typer institusjoner, vil det være en gjensidig kontakt og erfaringsutveksling som er nyttig for begge parter. For øvrig vil dette notatet ikke gå inn på denne typen av samarbeid, men konsentrere seg om mer formelle samarbeidsformer mellom institusjonene. Samarbeidet på prosjektnivå er til nå det mest utbredte. Til ICDEs verdenskonferanse i 1985 skrev jeg et foredrag om den samarbeidsmodellen NKS og Rogaland distriktshøgskole hadde lansert. Foredraget hadde tittelen: The symbiosis of distanceand campus-based educational institutions ( - is it possible?). Her beskrev jeg hvordan denne modellen søker å utnytte de ressurser og fortrinn som finnes - dels ved en konvensjonell utdanningsinstitusjon med faglig og formell kompetanse, dels ved en institusjon som er spesialisert på formidling ved fiernundervisning. Argumentasjonen for modellen var helt i tråd med de seinere politiske begrunnelser: best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i et lite land. Det er fristende å sitere noen av de avsluttende bemerkningene - som ikke er mindre aktuelle i dag: The philosophy behind the model of cooperation I have described, is the combination of existingresourcesfor distance study.... The correspondence school has the conxpetence distance education, withfar more experience and and the administrative apparatus for fficiency than any college. Combined with the academic resources of the college (or the colleges), it is possible to develop ønd maintain distance study programmes of high quality as regards academic standard, distance study methods and practical adminis tration and distribution. Norway is too small a country to establish an Open University with sfficient economy of scale. Small-scale programmes on a regional level exist, and will continue in the future. The cooperation model described in this paper may be an important supplement when the target groups ate reosonably numerous on a national level.... The future will show whether the relationships of this model of cooperation will be stable. It seems to workwell at the moment, and it may be that we have established a really symbiotic association. But only if the institutions are able to refine and develop further both the model and the study programmes, and to do it together. can we say with confidence that the model worlcs and will last. If we manage to do that, I believe that we have established an effective and powerful instrument in thefield of post-secondary education in NorwaY. Etter ti år med denne samarbeidsmodellen på prosjektnivå er det nå grunn til å tro at den har stabilisert seg og fungerer. Det økende antall prosjekter synes også å tyde på det.

5 Det er likevel en svakhet at samarbeidsmodellen bare unntaksvis inngar som en del av de offentlige utdanningsinstitusjonenes policy for fiernundervisning. Avtaler er stort sett inngått påadhoc-basis. Rogaland distriktshøgskole hadde i sin tid et bredere perspektiv på samarbeidet, og det samme gjelder Oppland dishiktshøgskole i samarbeidsavtalen med NKS. Men dette er unntak. Derfor mener jeg det er et klart behov for en bevisstgjøring om og en nærmere vurdering av modellen fra de offentlige institusjonenes side. Det ville være meget nyttig om SOFF kunne bidra til en slik gjennomgang og vurdering - som også måtte omfatte eventuelle ønsker om tilpasninger og videreutvikling. Blant annet var NKS fra starten opptatt av å utvikle. samarbeidsmodellen til å gjelde flere høyere utdanningsinstitusjoner, men for ti ar siden viste det seg i praksis vanskelig. Med tanken om Norgesnettet er dette blifi mer aktuelt igjen. I avtalen mellom NKS og Oppland distriktshøgskole ligger det en visjon om å benytte prosjektsamarbeid som ledd i en samlet plan for giensidig kompetanseutvilding i de to institusjonene. Det samme gjelder avtalen mellom NKS Høgskole og USIT, om enn på et begrenset område. I et avgrenset prosjektsamarbeid kan det lett bli til at de to institusjonene ivaretar hver sine oppgaver nokså isolert, og at dette gir få nye impulser tilbake til institusjonene. En rammeavtale utvider perspektivet og gir mulighet for andre samarbeidsformer - som felles seminarer og opplæringstiltak, utveksling av personale, forskningssamarbeid osv. Avtalen mellom ODH og NKS er for fersk til at vi har kunnet opparbeide vesentlige erfaringer med en slik samarbeidsform, men tanken bør væte meget interessant for begge parter. I en slik sammenheng kan det også være interessant å vurdere en konstellasjon som SEFU. Gjennom stiftelsen SEFU har 6n offentlig institusjon og to stiftelseseide institusjoner gått safitmen om å skape etmiljø for forsknings- og utviklingsarbeid nar det gjelder fiernundervisning. Det er kanskje symptomatisk at ingen av disse representerer de tradisjonelle pedagogiske utdannings- eller forskningsmiljøene, som hittil har vært lite interessert i fiernundervisningsfeltet. SEFU ønsker ikke å utvikle seg til et forskningsinstitutt, men vil være et samlingspunkt for forsknings- og utviklingsinteresser på området. Noen internasj onale paralleller De to hovedmodellene internasjonalt for fiernundervisning påhøyere nivå er 1 Open University-modellen. Fjemundervisning drives av et fullt utbygd universitet med dette som hovedformål. Som regel er det ikke etablert samarbeid med tradisjonelle universiteter, bortsett fra bruk av lokaler i regionale sentra og avtaler med enkeltpersoner. 2 "Dtalmode"-modellen. Tradisjonelle universiteter driver fiernundervisning i tillegg til ordinær undervisning. Omfanget varierer, men er vanligvis langt lavere enn ved de åpne universitetene. Oftest er fiernundervisningen administrert av en egen administrativ enhet ved institusjonen. I "dual mode"-modellen har det sjelden vært noen koordinering mellom de universitetene som er aklører.i seinere år ser vi imidlertid tendenser til at myndighetene

6 forsøker å få til en slik koordinering. Det har skjedd i Australia, og er nå under utredning i Sverige. I andre tilfeller har flere universiteter gått sammen i et frivillig samarbeid eller i konsortier. Som regel er dette et samarbeid mellom likeartede institusjoner. Det kan gå på felles utvikling av tilbud og på gjensidig veiledning av studenter eller felles regionale studiesentra. I Australia er det utviklet en slik samarbeidsstruktur. I Storbritannia har 20 polytekniske høgskoler etablert et konsortium, Open Polytechnic, med hovedoppgave å utvikle felles studiemateriell til bruk i de samarbeidende institusjonene. Samarbeid mellom offentlige høyere utdanningsinstitusjoner og private aldøter forekommer ikke særlig ofte. Her ser det i de fleste land ut til å være uoverstigelige kulturforskjeller. Men det finnes noen eksempler på samarbeid mellom tradisjonelle høy are utdanningsinstitusjoner og friustående eller offentlig eide fiernundervisningsinstitusjoner. Det interessante med disse modellene er at de - på safllme måte som i de norske samarbeidsmodellene beskrevet ovenfor - søker å utnytte de ulike institusjonenes særpreg og kompetanse på en komplementær måte. Det best kjente eksemplet er Open Learning Agency i British Columbia, Canada. Kjernen i denne institusjonen var opprinnelig Open Learning Institute, som var en offentlig drevet brevskole på videregående nivå. Her ble det etablert en egen avdeling for tilbud på universitetsnivå. Disse tilbudene ble utviklet delvis i et samspill med de eksisterende universitetene i provinsen. Institusjonen fikk også ansvaret for en egen satellittkanal, Knowledge Network. Open Learning Agency har vokst fram i elnært samspill med tradisjonelle universiteter. På mange måter fungerer den i dag som et apent universitet, men den har samtidig maktet å bevare det tette samspillet med de andre universitetene. Samspillet mellom den svenske institusjonen Hermods, Utbildningsradion og svenske universiteter og høgskoler er også et eksempel på kombinasjon av ulike former for kompetanse og administrative funksjoner. Samarbeidet har pågått over mange år, men formelt inngås avtaler bare om Her ser det ikke ut til å utvikle seg noe nærnere institusjonelt samarbeid. Samarbeidsmodellen i det norske prosjektet Hverdagsjus var inspirert bl a av den svenske samarbeidsmodellen. I Frankrike er det nylig etablert en meget interessant samarbeidsmodell. Den store franske brevskolen CNED er en av verdens største fiernundervisningsinstitusjoner. Den har lenge siktet mot å bli kimen til et fransk åpent universitet, men planene har aldri fått den endelige politiske tilslutning. Samtidig har 22 franske universiteter en forholdsvis begrenset aktivitet innenfor fiernundervisning. Disse aktivitetene har vært lite koordinert. De har imidlertid for en tid siden gått sammen i en samarbeidsorganisasjon, FIED. I januar 1992ble det inngått en samarbeidsavtale mellom CNED og FIED, og det er satt ned en "pilotkomit6" for å utvikle et nærmere samarbeid. Hvordan dette samarbeidet kommer til å utvikles, er det for tidlig å si noe om. Men her ligger det et potensiale for å etablere et slagkraftig samspill mellom en spesialisert institusjon for ernundervisning og ordinære universiteter. fi Hva har frittstående fjernundervisningsinstitusioner å bidra med?

7 Det de frittstående fiemundervisningsinstitusjonene offentlige institusjoner, er særlig to ting: kan bidra med i et samarbeid med For det første forvalter de en særlig kompetanse som er opparbeidet over lang tid, og som gjelder spesifikke arbeidsformer innenfor fiernundervisning. Det gielder Utvikling og tilrettelegging av læremidler for fiernundervisning. Spesielt gjelder det utforming av tekstbøker og studieveiledninger for de målgruppene som er alctuelle. Men de har også betydelig kompetanse på bruk av andre medier, ikke minst kringkasting og datamaskinbasert kommunikasjon, i sammenheng med fi ernundervisning. Markedstilpasning, infurmasjon og markedsføring av fiernundervisning =både i egen regi og i samarbeid med nasjonale og lokale arrangørnettverk (opplysningsorganisasj oner, offentlige skoler, bedrifter og offentlig forvaltning). Praktisk og økonomisk rasjonell organisering og giennomføring av fi ernundervisningspro sj ekter. - Pedagogisk og praktisk oppfølging og studentstøtte overfor studenter som arbeider hjemme med fiernundervisning - enkeltvis eller i grupper. - Et akti\4 forsknings- og utviklingsmiljø, som dokumenterer erfaringer og prwer ut nye teknologiske muligheter i virkelighetsnære situasjoner. Dessuten disponerer de store fi ernundervisningsinstitusj onene et velsmurt organisatorisk apparat for gjennomføångav fiernundervisning. Her er det store organisatoriske ressurser som kan utnyttes til utvikling, redaksjonell utforming, produksjon, lagerhold, distribusjon og vedlikehold av læremidler. Spesialutviklede administrative systemer kan dessuten ivareta alle ledd i de studieadministrative funksjonene, som ofte awiker svært mye fra wrige systemer ved en ordinær utdanningsinstitusjon. Her kan nevnes forhandsarbeid (pakking av læremiddelpakker, engasjement av lærere osv), innmelding, utsending av informasjon og læremateriell, retting av oppgaver, oppfølging, organisering av samlinger osv, økonomisk oppfølging og praktisk gjennomfbring av desentralisert eksamen, rapportering og samordning av ulike funksjoner. I stedet for å bygge opp omfattende administrative systemer ved en lang rekke høyere utdanningsinstitusjoner, kan man ved samarbeid utnytte organisatoriske ressurser som allerede er etablert, og som er dimensjonert for store studenttall. For eksempel har NKS et omfattende system som tar hand om mer erur aktive studenter - med høy grad av fleksibilitet og automatisering av de fleste rutiner. Systemet er driftssikkert og betjenes av en forholdsvis liten stab. Da dette systemet ble etablert i 1986, representerte det en investering påca20 mill kr. Vi er nettopp nå i gang med en videreutvihling og overgang til llnlx-plattform for systemet. Med dagens kommunikasjonsmuligheter vil det neppe være noe problem å "drifte" studenter fra flere institusjoner i et slikt system - med forholdsvis beskj edne marginalko stnader.

8 Det vil trolig være hensiktsmessig å skille mellom fiernundervisning som foregår r mindre skala eller i regional sammenheng - og de mer omfattende nasjonale tilbud. Det er særlig i den siste type prosjekter det vil være noe å hente ved et samarbeid mellom offentlige og frifistående institusjoner. Det er derfor neppe grunn til å forsøke å etablere en enhetlig samarbeidskonstellasjon som skal styre alle typer prosjekter. I mange av de større prosjektene vil det imidlertid være både økonomiske og praktiske fordeler om en frittstående institusjon ble trukket inn - både i læremiddelutvikling og i gjennomføringsfasen. Det kan tenkes forskjellige måter dette kan gjennomføres på. Det mest fomuftige vil trolig yære atman forsøker å bygge videre på den samarbeidsmodellen som allerede er etablert i mange prosjekter. Hvis det er aktuelt, vil vi i NKS gjerne bidra med erfaringer fra giennomføfie prosjetter, og vi diskuterer også gierne mulig videreutvikling av samarbeidsmodellen.

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat. Tittel Digitalisering for kvalitet Kvalitet i høyere utdanning: Tittel fokus og retning Utdanningen ut av «forskningsskyggen» Studenten i sentrum Digitalisering for kvalitet Relevans for et grensesprengende

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Rapport om direktemedlemskap (Member At Large - MAL) i Y's Men International Region Norge

Rapport om direktemedlemskap (Member At Large - MAL) i Y's Men International Region Norge Rapport om direktemedlemskap (Member At Large - MAL) i Y's Men International Region Norge Denne rapport skrives til Regionstyret som bakgrunn for sak 6A til regionkonferansen 2016 for å dele mine erfaringer

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Faglig ledelse rektors utfordringer

Faglig ledelse rektors utfordringer Faglig ledelse rektors utfordringer UHRs dekanskole 3.11.2010 Jørn Wroldsen, rektor HiG Disposisjon Hvem jeg er Ledelse i endring Kunnskapsorganisasjoner Refleksjon om rollen hva visste jeg? Noen enkle

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle

Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Innspill til utvikling av strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard UNIS fremtidige rolle Harald Ellingsen, direktør Universitetssenteret på Svalbard, UNIS Hvorfor en strategi for forskning

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Agenda Er offentlig finansiert forskning nyttig for næringslivet? Hva slags næringer og bedrifter

Detaljer

Vedlegg 1: Presentasjon av EVU-virksomheta ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVfak.)

Vedlegg 1: Presentasjon av EVU-virksomheta ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVfak.) INNSPILL FRA UNDERGRUPPE FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING (EVU) TIL ARBEIDSGRUPPA FOR STUDIEADMINISTRASJON I DET NYE FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA OG LÆRERUTDANNING Utfordringer for EVU og forslag

Detaljer

Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet

Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet Tore Hoel Mars 2006 Dagens... Visjon Norge (tre eksempler) Hvordan forstå verden (og standarder)

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret 2016-2017 Ansatte og ledere i PPT kan søke videreutdanning innen 15. april. Kommunen/fylkeskommunen kan søke tilretteleggingsmidler

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL Griffith University (Bachelor/Master) Du som skal søke til Griffith

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 14-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 20.4.2012 Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Det handler om læring..

Det handler om læring.. Det handler om læring.. Lærerne snakker om læring, bibliotekarene om informasjon. Informasjon som virker=læring (Læring som virker=kunnskap) Så la oss snakke om læring, det er det som teller. Læringssenter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer