Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå"

Transkript

1 Samarbeid mellom offentlige og frittstående institusj oner om fi ernundervisning på universitets- o g høgskolenivå Et arbeidsnotat utarbeidet av Erling Ljos 3. september 1992 o a,fl f4i f t,r..",' Innhold Bakgrunn tjttrykte intensj oner om samarbeid Eksempler på samarbeid Vurdering av etablerte samarbeidsfonner Noen internasj onale paralleller Hva har frittstående fiernundervisningsinstitusjoner å bidra med?

2 Bakgrunn Sentralorganet for fiernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) har satt i gang et utredningsarbeid i flere undergrupper. Utredningene skal danne grunnlag for den anbefaling styret i SOFF skal avgi om videreføring av arbeidet med fi ernundervisning på høy erc nivå etter pro sj ektperioden Den ene av utredningsgruppene skal behandle struktur og strategi, herunder forholdet mellom universitet, høgskoler og private fiemundervisningsinstitusjoner. NKS har lenge vært aktiv når det gfelder å etablere samarbeidsrelasjoner, og jeg finner det naturlig å sette på papiret noen erfaringer og synspunkter i dette notatet, til eventuell bruk i SOFFs utredningsarbeid. Interessen for ilgsøre dette er forsterket av min deltakelse i internasjonalt samarbeid, hvor ulike modeller for organisering av fi ernundervisning stadig diskuteres. Imøte med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i vår uttrykte statssekretær Randi Øverlatd stor interesse for samarbeid mellom frittståendel og offentlige aldører i fiemundervisning phhøyerc nivå, og sa at hun personlig ved leilighet gjerne ville se et notat om dette. Dette stimulerer selvsagt også til å sette ned noen tanker. Uttrykte intensjoner om samarbeid De politiske signaler om at et samarbeid mellom offentlige og private aldører er ønskelig på dette området, har lenge vært klare. Gro Harlem Brundtland la vekt på dette i sin "key-note speech" under ICDEs verdenskonferanse i Oslo i Seinere er det uttrykt i en rekke offentlige dokumenter, bl a i St.meld. nr. 40 om høyere utdanning våren Det har fåu tilslutning i en enstemmig Kirke- og undervisningskomit6 ved flere anledninger. Det er tatt med som en grunnleggende forutsetning i SOFFs strategi for I disse sammenhengene er man gjerne blitt stående ved intensjonserklæringer - uten særlige refleksjoner om hvordan samarbeidet bør utformes i praksis. Det er også de færreste universiteter og høgskoler som har utformet noen klar policy vedrørende samarbeid med frifistående fiernundervisningsinstitusjoner. Bl a har universitetene spilt denne ballen over til SOFF etter at Universitetet i Oslo tok saken opp i Universitetsrådet. SOFF har heller ikke gitt uttrykk for hvordan man ønsker seg et slikt samarbeid utformet. Det er ventet at den pågående utredning kan begynne å gi noen svar. Eksempler på samarbeid I mellomtiden har det naturligvis oppstått en rekke forskjellige eksempler på samarbeid. Jeg finner det hensiktsmessig å gruppere dem i fire hovedgrupper, og å gi noen eksempler under hver kategori. 1 Det er i flere sammenhenger stilt spørsmål ved betegnelsen "private" om de frittstående fiernundervisningsinstitusjonene. De aktuelle institusjonene er stiftelser, andelslag m v og må sies å tilhøre "den tredje sektor". Derfor foretrekkes betegnelsen "frittstående".

3 Samarbeid med enkeltpersoner Svært ofte vil de frittstående fiernundervisningsinstitusjonene ha behov for å benytte faglig personell ved offentlige institusjoner for å kunne utvikle og drive fiernundervisning på høyere nivå. Det betyr at opplegg som organiseres helt og fullt av de frifistående institusjonene, bygger på avtaler med enkeltpersoner som er ansatt ved offentlige institusjoner. NKS har etablert enkelte kurs på denne basis - f.eks. Examen philosophicum, tidligere også forkurs i matematikk. Studentene gån daopp som privatister. Et annet eksempel er NKS Høgskole. Høgskolen har egen eksamensrett, men benytter faglig personell fra flere universiteter og høgskoler i kursutvikling og undervisning. Samarbeid om enkeltprosjekter Det finnes mange eksempler på samarbeidsavtaler som grunnlag for etablering og drift av avgrensede prosjekter. NKS etablerte en slik avtale allerede i 1981 med Rogaland distriktshøgskole. I studieåret tilbyr NKS følgende opplegg basert på slike prosjektavtaler: Videreutdanning i matematikk (med ljniversitetet i Oslo) Hverdagsjus (med ljniversitetet i Oslo og Folkeuniversitetet) Økonomisk-administrative fag (med Høgskolesenteret i Rogaland) Milj øforualtning (med ljniversitetet i Oslo) Personalutvikling og ledelse (med Oppland distriktshøgskole) Offentlig organisering og styring (med Oppland distriktshøgskole) Flere opplegg er under forberedelse, og lignende modeller er også benyttet av andre institusjoner. Alle disse prosjektene bygger på varianter av salnme samarbeidsmodell: Universitet/høgskole står for fagplan, fagpersonell til utvikling av læremidler og har ansvar for eksamen. Fjernundervisningsinstitusjonen står for pedagogisk bearbeiding og produksjon og administrerer opplegget fra markedsføring over undervisning og studentstøtte til praktisk eksamensawikling. Som regel er oppleggene helt eller delvis finansiert av fiernundervisningsinstitusjonen, som til giengjeld tar studieavgifter av studentene. Generelle samarbeidsavtaler Oppland distriktshøgskole og NKS har inngått en generell rammeavtale som grunnlag for samarbeidet om enkeltprosjekter. Rammeavtalen innebærer at de to institusjonene gjensidig skal styrke hverandre og bidra til oppbygging av kompetanse når det gjelder fiemundervisning. En annen form for institusjonelt samarbeid er den avtalen som er inngått mellom NKS Høgskole og Universitetets senter for informasjonsteknologi, Universitetet i Oslo. Avtalen gielder drift og kompetanseoppbygging når det gielder datakonferanser i fi ernundervisning. Egne samarbeidsorganer NKS, NKI og den offentlige institusjonen NFU har inngått et institusjonelt samarbeid gjennom stiftelsen Senter for fiemundervisning (SEFU). Stiftelsen skal særlig arbeide med forskning og utviklingsarbeid på fiernundervisningsfeltet, og har allerede dokumentert en betydelig aktivitet, særlig knyttet til forsknings- og

4 utviklingsavdelingene i NKS og NKI, ofte i samarbeid med Teledirektoratets forskningsavdeling. Vurdering ay etablerte samarbeidsformer Det første samarbeidsnivået, samarbeid med enkelpersoner, er interessant i seg selv, og bidrar bl a til utbredelse av kjennskap til og fortrolighet med fiernundervisning i høyere utdanningsinstitusjoner. Det viser at selv om vi bare snakker om "sameksistens" for - ulike typer institusjoner, vil det være en gjensidig kontakt og erfaringsutveksling som er nyttig for begge parter. For øvrig vil dette notatet ikke gå inn på denne typen av samarbeid, men konsentrere seg om mer formelle samarbeidsformer mellom institusjonene. Samarbeidet på prosjektnivå er til nå det mest utbredte. Til ICDEs verdenskonferanse i 1985 skrev jeg et foredrag om den samarbeidsmodellen NKS og Rogaland distriktshøgskole hadde lansert. Foredraget hadde tittelen: The symbiosis of distanceand campus-based educational institutions ( - is it possible?). Her beskrev jeg hvordan denne modellen søker å utnytte de ressurser og fortrinn som finnes - dels ved en konvensjonell utdanningsinstitusjon med faglig og formell kompetanse, dels ved en institusjon som er spesialisert på formidling ved fiernundervisning. Argumentasjonen for modellen var helt i tråd med de seinere politiske begrunnelser: best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i et lite land. Det er fristende å sitere noen av de avsluttende bemerkningene - som ikke er mindre aktuelle i dag: The philosophy behind the model of cooperation I have described, is the combination of existingresourcesfor distance study.... The correspondence school has the conxpetence distance education, withfar more experience and and the administrative apparatus for fficiency than any college. Combined with the academic resources of the college (or the colleges), it is possible to develop ønd maintain distance study programmes of high quality as regards academic standard, distance study methods and practical adminis tration and distribution. Norway is too small a country to establish an Open University with sfficient economy of scale. Small-scale programmes on a regional level exist, and will continue in the future. The cooperation model described in this paper may be an important supplement when the target groups ate reosonably numerous on a national level.... The future will show whether the relationships of this model of cooperation will be stable. It seems to workwell at the moment, and it may be that we have established a really symbiotic association. But only if the institutions are able to refine and develop further both the model and the study programmes, and to do it together. can we say with confidence that the model worlcs and will last. If we manage to do that, I believe that we have established an effective and powerful instrument in thefield of post-secondary education in NorwaY. Etter ti år med denne samarbeidsmodellen på prosjektnivå er det nå grunn til å tro at den har stabilisert seg og fungerer. Det økende antall prosjekter synes også å tyde på det.

5 Det er likevel en svakhet at samarbeidsmodellen bare unntaksvis inngar som en del av de offentlige utdanningsinstitusjonenes policy for fiernundervisning. Avtaler er stort sett inngått påadhoc-basis. Rogaland distriktshøgskole hadde i sin tid et bredere perspektiv på samarbeidet, og det samme gjelder Oppland dishiktshøgskole i samarbeidsavtalen med NKS. Men dette er unntak. Derfor mener jeg det er et klart behov for en bevisstgjøring om og en nærmere vurdering av modellen fra de offentlige institusjonenes side. Det ville være meget nyttig om SOFF kunne bidra til en slik gjennomgang og vurdering - som også måtte omfatte eventuelle ønsker om tilpasninger og videreutvikling. Blant annet var NKS fra starten opptatt av å utvikle. samarbeidsmodellen til å gjelde flere høyere utdanningsinstitusjoner, men for ti ar siden viste det seg i praksis vanskelig. Med tanken om Norgesnettet er dette blifi mer aktuelt igjen. I avtalen mellom NKS og Oppland distriktshøgskole ligger det en visjon om å benytte prosjektsamarbeid som ledd i en samlet plan for giensidig kompetanseutvilding i de to institusjonene. Det samme gjelder avtalen mellom NKS Høgskole og USIT, om enn på et begrenset område. I et avgrenset prosjektsamarbeid kan det lett bli til at de to institusjonene ivaretar hver sine oppgaver nokså isolert, og at dette gir få nye impulser tilbake til institusjonene. En rammeavtale utvider perspektivet og gir mulighet for andre samarbeidsformer - som felles seminarer og opplæringstiltak, utveksling av personale, forskningssamarbeid osv. Avtalen mellom ODH og NKS er for fersk til at vi har kunnet opparbeide vesentlige erfaringer med en slik samarbeidsform, men tanken bør væte meget interessant for begge parter. I en slik sammenheng kan det også være interessant å vurdere en konstellasjon som SEFU. Gjennom stiftelsen SEFU har 6n offentlig institusjon og to stiftelseseide institusjoner gått safitmen om å skape etmiljø for forsknings- og utviklingsarbeid nar det gjelder fiernundervisning. Det er kanskje symptomatisk at ingen av disse representerer de tradisjonelle pedagogiske utdannings- eller forskningsmiljøene, som hittil har vært lite interessert i fiernundervisningsfeltet. SEFU ønsker ikke å utvikle seg til et forskningsinstitutt, men vil være et samlingspunkt for forsknings- og utviklingsinteresser på området. Noen internasj onale paralleller De to hovedmodellene internasjonalt for fiernundervisning påhøyere nivå er 1 Open University-modellen. Fjemundervisning drives av et fullt utbygd universitet med dette som hovedformål. Som regel er det ikke etablert samarbeid med tradisjonelle universiteter, bortsett fra bruk av lokaler i regionale sentra og avtaler med enkeltpersoner. 2 "Dtalmode"-modellen. Tradisjonelle universiteter driver fiernundervisning i tillegg til ordinær undervisning. Omfanget varierer, men er vanligvis langt lavere enn ved de åpne universitetene. Oftest er fiernundervisningen administrert av en egen administrativ enhet ved institusjonen. I "dual mode"-modellen har det sjelden vært noen koordinering mellom de universitetene som er aklører.i seinere år ser vi imidlertid tendenser til at myndighetene

6 forsøker å få til en slik koordinering. Det har skjedd i Australia, og er nå under utredning i Sverige. I andre tilfeller har flere universiteter gått sammen i et frivillig samarbeid eller i konsortier. Som regel er dette et samarbeid mellom likeartede institusjoner. Det kan gå på felles utvikling av tilbud og på gjensidig veiledning av studenter eller felles regionale studiesentra. I Australia er det utviklet en slik samarbeidsstruktur. I Storbritannia har 20 polytekniske høgskoler etablert et konsortium, Open Polytechnic, med hovedoppgave å utvikle felles studiemateriell til bruk i de samarbeidende institusjonene. Samarbeid mellom offentlige høyere utdanningsinstitusjoner og private aldøter forekommer ikke særlig ofte. Her ser det i de fleste land ut til å være uoverstigelige kulturforskjeller. Men det finnes noen eksempler på samarbeid mellom tradisjonelle høy are utdanningsinstitusjoner og friustående eller offentlig eide fiernundervisningsinstitusjoner. Det interessante med disse modellene er at de - på safllme måte som i de norske samarbeidsmodellene beskrevet ovenfor - søker å utnytte de ulike institusjonenes særpreg og kompetanse på en komplementær måte. Det best kjente eksemplet er Open Learning Agency i British Columbia, Canada. Kjernen i denne institusjonen var opprinnelig Open Learning Institute, som var en offentlig drevet brevskole på videregående nivå. Her ble det etablert en egen avdeling for tilbud på universitetsnivå. Disse tilbudene ble utviklet delvis i et samspill med de eksisterende universitetene i provinsen. Institusjonen fikk også ansvaret for en egen satellittkanal, Knowledge Network. Open Learning Agency har vokst fram i elnært samspill med tradisjonelle universiteter. På mange måter fungerer den i dag som et apent universitet, men den har samtidig maktet å bevare det tette samspillet med de andre universitetene. Samspillet mellom den svenske institusjonen Hermods, Utbildningsradion og svenske universiteter og høgskoler er også et eksempel på kombinasjon av ulike former for kompetanse og administrative funksjoner. Samarbeidet har pågått over mange år, men formelt inngås avtaler bare om Her ser det ikke ut til å utvikle seg noe nærnere institusjonelt samarbeid. Samarbeidsmodellen i det norske prosjektet Hverdagsjus var inspirert bl a av den svenske samarbeidsmodellen. I Frankrike er det nylig etablert en meget interessant samarbeidsmodell. Den store franske brevskolen CNED er en av verdens største fiernundervisningsinstitusjoner. Den har lenge siktet mot å bli kimen til et fransk åpent universitet, men planene har aldri fått den endelige politiske tilslutning. Samtidig har 22 franske universiteter en forholdsvis begrenset aktivitet innenfor fiernundervisning. Disse aktivitetene har vært lite koordinert. De har imidlertid for en tid siden gått sammen i en samarbeidsorganisasjon, FIED. I januar 1992ble det inngått en samarbeidsavtale mellom CNED og FIED, og det er satt ned en "pilotkomit6" for å utvikle et nærmere samarbeid. Hvordan dette samarbeidet kommer til å utvikles, er det for tidlig å si noe om. Men her ligger det et potensiale for å etablere et slagkraftig samspill mellom en spesialisert institusjon for ernundervisning og ordinære universiteter. fi Hva har frittstående fjernundervisningsinstitusioner å bidra med?

7 Det de frittstående fiemundervisningsinstitusjonene offentlige institusjoner, er særlig to ting: kan bidra med i et samarbeid med For det første forvalter de en særlig kompetanse som er opparbeidet over lang tid, og som gjelder spesifikke arbeidsformer innenfor fiernundervisning. Det gielder Utvikling og tilrettelegging av læremidler for fiernundervisning. Spesielt gjelder det utforming av tekstbøker og studieveiledninger for de målgruppene som er alctuelle. Men de har også betydelig kompetanse på bruk av andre medier, ikke minst kringkasting og datamaskinbasert kommunikasjon, i sammenheng med fi ernundervisning. Markedstilpasning, infurmasjon og markedsføring av fiernundervisning =både i egen regi og i samarbeid med nasjonale og lokale arrangørnettverk (opplysningsorganisasj oner, offentlige skoler, bedrifter og offentlig forvaltning). Praktisk og økonomisk rasjonell organisering og giennomføring av fi ernundervisningspro sj ekter. - Pedagogisk og praktisk oppfølging og studentstøtte overfor studenter som arbeider hjemme med fiernundervisning - enkeltvis eller i grupper. - Et akti\4 forsknings- og utviklingsmiljø, som dokumenterer erfaringer og prwer ut nye teknologiske muligheter i virkelighetsnære situasjoner. Dessuten disponerer de store fi ernundervisningsinstitusj onene et velsmurt organisatorisk apparat for gjennomføångav fiernundervisning. Her er det store organisatoriske ressurser som kan utnyttes til utvikling, redaksjonell utforming, produksjon, lagerhold, distribusjon og vedlikehold av læremidler. Spesialutviklede administrative systemer kan dessuten ivareta alle ledd i de studieadministrative funksjonene, som ofte awiker svært mye fra wrige systemer ved en ordinær utdanningsinstitusjon. Her kan nevnes forhandsarbeid (pakking av læremiddelpakker, engasjement av lærere osv), innmelding, utsending av informasjon og læremateriell, retting av oppgaver, oppfølging, organisering av samlinger osv, økonomisk oppfølging og praktisk gjennomfbring av desentralisert eksamen, rapportering og samordning av ulike funksjoner. I stedet for å bygge opp omfattende administrative systemer ved en lang rekke høyere utdanningsinstitusjoner, kan man ved samarbeid utnytte organisatoriske ressurser som allerede er etablert, og som er dimensjonert for store studenttall. For eksempel har NKS et omfattende system som tar hand om mer erur aktive studenter - med høy grad av fleksibilitet og automatisering av de fleste rutiner. Systemet er driftssikkert og betjenes av en forholdsvis liten stab. Da dette systemet ble etablert i 1986, representerte det en investering påca20 mill kr. Vi er nettopp nå i gang med en videreutvihling og overgang til llnlx-plattform for systemet. Med dagens kommunikasjonsmuligheter vil det neppe være noe problem å "drifte" studenter fra flere institusjoner i et slikt system - med forholdsvis beskj edne marginalko stnader.

8 Det vil trolig være hensiktsmessig å skille mellom fiernundervisning som foregår r mindre skala eller i regional sammenheng - og de mer omfattende nasjonale tilbud. Det er særlig i den siste type prosjekter det vil være noe å hente ved et samarbeid mellom offentlige og frifistående institusjoner. Det er derfor neppe grunn til å forsøke å etablere en enhetlig samarbeidskonstellasjon som skal styre alle typer prosjekter. I mange av de større prosjektene vil det imidlertid være både økonomiske og praktiske fordeler om en frittstående institusjon ble trukket inn - både i læremiddelutvikling og i gjennomføringsfasen. Det kan tenkes forskjellige måter dette kan gjennomføres på. Det mest fomuftige vil trolig yære atman forsøker å bygge videre på den samarbeidsmodellen som allerede er etablert i mange prosjekter. Hvis det er aktuelt, vil vi i NKS gjerne bidra med erfaringer fra giennomføfie prosjetter, og vi diskuterer også gierne mulig videreutvikling av samarbeidsmodellen.

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 JON-ANDREAS KOLDERUP - BUSKERUD FYLKESKOMMUNE - VISEPRESIDENT EUROMONTANA ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Internasjonale studenter en ressurs for Norge?

Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Rekruttering for fremtiden Ole Petter Ottersen, rektor UiO, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR) uhr@uhr.no www.uhr.no A CASE The Nordic countries

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Det handler om læring..

Det handler om læring.. Det handler om læring.. Lærerne snakker om læring, bibliotekarene om informasjon. Informasjon som virker=læring (Læring som virker=kunnskap) Så la oss snakke om læring, det er det som teller. Læringssenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet

Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet Vokabularer for læring - standarder og standardiseringsinitiativ på ontologiområdet Fra visjon til virkelighet Tore Hoel Mars 2006 Dagens... Visjon Norge (tre eksempler) Hvordan forstå verden (og standarder)

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Faglig ledelse rektors utfordringer

Faglig ledelse rektors utfordringer Faglig ledelse rektors utfordringer UHRs dekanskole 3.11.2010 Jørn Wroldsen, rektor HiG Disposisjon Hvem jeg er Ledelse i endring Kunnskapsorganisasjoner Refleksjon om rollen hva visste jeg? Noen enkle

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL Griffith University (Bachelor/Master) Du som skal søke til Griffith

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007 Nasjonale aktiviteter Dagsorden Metadata for læringsressurser - NORLOM Norsk deltakelse i IMS Planlagt utredning om deling av digitale læremidler Levende læreplaner: grep Personinformasjonsflyt i utdanningen:

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon?

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø Entreprenørskap i høyere utdanning - erfaringer og utfordringer Norgesuniversitetet/NHO,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 14-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 20.4.2012 Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal

Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/505-3 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby En presentasjon av stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby Styret: Knut Pihl, Siviløkonom

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer