ROGALAND. i utvikling. Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Nr. 1 mars

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROGALAND. i utvikling. Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Nr. 1 mars 2002 7."

Transkript

1 ROGALAND i utvikling Nr. 1 mars årgang Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland Sentralbanksjef Svein Gjedrem Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Rogaland i utvikling 1

2 4. Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? februar 2002 en merkedag for næringslivet i Rogaland 8. Dyrking av blåskjell i Rogaland ny næring med store muligheter 4. Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? 10. MATCH MAKING program for bedrifter Norsk Latvisk Samarbeidsprosjekt 12. Det kan lett gå bra Skole for kvinneetablering 13. Næringsutvikling og kompetanse 15. Videregående opplæring, mer enn drift av 31 skoler! 18. Sideblikk Kåre Hansen 20. SAVOS Sikkerhet og beredskap langs kysten: Bedre føre var! 22. Gjesteskribenten Svein Gjedrem 24. Hva driver innvandrerne med på fritid? 8. Dyrking av blåskjell i Rogaland ny næring med store muligheter. 27. Rogaland fylkeskommune og filmmiljøet i regionen - status. 28. Feil nummer Reisen til Sofia 29. Etablering av Rogaland kollektivtrafikk FKF 30. Europahjørnet 31. Kompetanse-givende reiselivskurs i Dalane INNHold 32. Stor oppslutning om Fylkesdelplan for kystsonen 34. Rikmannsklubben som bare blir fattigere 36. Bronsealderen i Rogaland knyttes til Europa! 38. Satsing på sykkelturisme 41. Gårds nr. 42. Bruks nr. 67 Nr. 1. Mars årgang Ansvarlig redaktør: Terje Fatland Redaktør: Edme R. Fredriksen Layout: Petter Mikaelsen/ Edme R. Fredriksen Trykk og repro: Spesialtrykk Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Postboks 798, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: f. kommune.no ISSN: Forsidefoto: Eksportutvalget for fisk/eiliv Leren 18. Sideblikk av Kåre Hansen. 20. SAVOS Sikkerhet og beredskap langs kysten: Bedre føre var! 2 Rogaland i utvikling

3 LEDER Terje Fatland, fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Harald Fredriksen VESTLANDET OG VESTLENDINGANE V estlendingane hevdar med rette at Vestlandet er rikt tildelt frå naturen si side. Vestlendingane hevdar med kraft at verdiskapinga er særdeles høg i landsdelen. Og vestlendingane hevdar, rett eller urettvist, at for lite av verdiane blir verande att lokalt. Det er dette som har vore bakteppet når fylkesutvala i Sogn- og Fjordane,Hordaland og Rogaland har hatt fleire fellesmøte for å drøfta Vestlandet si framtid. Forskningsmiljøa på Vestlandet blei bedne om ilag å foreslå og drøfta samarbeidsmodellar. Dei kom som illustrasjon opp med åtte ulike modellar som har spenn frå laust samarbeid til samanslåing til eit stort vestlandsfylke. Denne "Vestlandsutgreiinga" går nå ut til brei høyring i dei tre fylka. Samtidig blir Møre og Romsdal inviterte til å bli med i samarbeidet. Etter høyring blir det lagt fram sak til fylkestinga i juni. Det blir interessant å sjå kva signal og føringar høyringa gir, og om fylkestinga greier å einast om konklusjonar. Prosessen så langt har i alle høve vist at vestlendingane har nærma seg kvarandre og står tettare ilag. Det må vera klokt! Terje Fatland Drømmevær i påskefjellet. Foto: Petter Mikaelsen Rogaland i utvikling 3

4 Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Foto: E. Fredriksen Norvald Skretting, næringsjef Fylkeskommunen er under debatt. Mange mener at fylkeskommunen som forvaltningsnivå har utspilt sin rolle og bør legges ned. Alternativene er ikke presentert enda. Internasjonalisering er på dagsorden. Næringslivet i fylket søker internasjonale kontakter og gjør viktige eksportframstøt. Kommuner og fylkeskommune gjør sitt for å legge til rette for en slik utvikling. I visjonene til våre strategiske næringsplaner nyttes begrep som europas ledende og europas førende. Vi ønsker å sammenlikne oss med de andre europeiske landene og vi ønsker at vårt næringsliv skal få så gode betingelser som mulig i sine eksportframstøt. Er det da slik at den type mellomnivå i forvaltningen som fylkeskommunen representerer, er under nedbygging og avvikling i andre europeiske land som det er naturlig å sammenlikne Norge med, og som vi ønsker å gjøre foretninger med? Utviklingen i Vest-Europa har til nå vært å styrke og bygge regionnivået under folkevalgt ledelse. Finland, som bortsett fra mikrostatene i Europa ikke har hatt et regionalt folkevalgt nivå, setter nå problemstillingen på dagsorden. I Sverige, som tradisjonelt har hatt en sterk sentralmakt, utvikles nå mer funksjonelle regioner som eksempelvis Gøteborgområdet og Øresund-regionen. Kritikken av fylkeskommunen kan grovt summeres i manglende gjennomføring av oppgaver innen spesialisthelsetjenesten. Særlig nå i ettertid, etter at denne tjenesten er overtatt av staten og forventede budsjettunderskudd for 2002 på ca 0,8 mrd kroner for Helse Vest blir presentert, må vi kunne fastslå at kritikken av fylkeskommunen er feilplassert. Sykehuskøer er noe vi finner i de fleste land i Vest- 4 Rogaland i utvikling

5 Europa. De er innebygd i et offentlig, skattefinansiert helsestell stilt overfor en sterkt økende eldrebølge. Når vi har hatt sykehuskøer, er det ikke fordi fylkespolitikerne har vært påholdne og ikke ønsket å bevilge mer penger til sykehusdrift. Tvert i mot. Alle som har fulgt budsjettdebatten i fylkestinget de siste årene, vet at de alle fleste folkevalgte har ønsket å prioritere sykehusene, men er blitt tvunget av staten til å prioritere andre kostbare oppgaver. Reform 94 er en slik oppgave. Penger som fylkespolitikere ville gitt til sykehusene, måtte brukes til reform 94. De har fulgte lojalt opp stortingsvedtaket, men må nå ta kritikken for konsekvensene av stortingsvedtaket i ettertid. skoler, kulturinstitusjoner, veger og næringsetableringer. Om vi skulle gå bort fra et folkevalgt regionalt nivå i Norge, blir likevel ikke politikken borte. Det må fremdeles prioriteres. Det må fremdeles tas stilling til hvor vegtraseer skal legges, bruer bygges eller tunneler sprenges. Det må også tas stilling til hvor sykehus skal bygges. Uten et folkevalgt regionalt nivå til å ta stilling i slik spørsmål, må enten Stortinget gjøre det, og risikerer dermed å bli nedlesset med lokale spørsmål og lokale konflikter. Eller så flyttes politikken inn i den statlige regionalforvaltningen og avgjøres der. Er det det vi ønsker som alternativ til et folkevalgt regionalt nivå? Fylkeskommunen er tiltenkt en oppgave som regionalutviklingsaktør. Det viktigste regionalpolitiske virkemidlet er fylkesdemokratiet: Folkevalgte forsamlinger (fylkesting, fylkesutvalg og sektorstyrer) som står til ansvar overfor velgere og som kjenner presset når det gjelder Rogaland i utvikling 5

6 24. februar 2002 en merkedag for næringslivet i Rogaland. Norvald Skretting, næringsjef Strategisk næringsplan for Rogaland har følgende visjon: "Rogaland skal være en av Europas ledende næringsregioner basert på høy kompetanse, nyskapingsevne, internasjonalisering, god livskvalitet og miljømessig god utnytting av naturressursene. Torsdag 24.februar 2002 gjorde styret for Lyse Energi AS vedtak om å føre i land gass i Risavika i Sola kommune. Lyse Energi AS rekner med å bruke ca 500 millioner kroner på infrastruktur for naturgassnettet. Først og fremst vil dette innebære legging av rør i sjøen fra Kårstø til Risavika, samt utbygging av et eget gassrørnett på Nord-Jæren. Og gassen skal være klar for levering i oktober På mange måter er dette en av de største industripolitiske beslutningene i Rogaland i løpet av de siste årene. Vedtaket åpner for ny næringsvirksomhet basert på gass som råstoff i denne del av fylket. Samtidig legges det tilrette for at gass i mange sammenhenger kan avløse olje som energibærer, noe som har en positiv virkning for miljøet. I tillegg til Lyse Energis egne forberedelser for distribusjon av gass i denne del av fylket, er arbeidet med Energiparken den mest synlig aktiviteten på nåværende tidspunkt. Etter nesten to års forberedelser, ble Energiparken AS nå ved årsskiftet registrert som eget selskap med Statoil, Lyse Energi og Shell som likestilte eiere. Energiparken skal ta ut synergieffekter av Lyses store gass-satsing, og vil innebære en samlokalisering av energiproduserende og energibrukende bedrifter. Håpet er at Energiparken AS skal bli både et nasjonalt og et internasjonalt kluster innen energi og miljø. Når Risavika nå er valgt som ilandføringssted, vil også Energiparken AS bli lokalisert i dette området. Også i Nord-Rogaland skjer det en positiv utvikling innen gass-sektoren. Nord- Rogaland er det området i landet som er kommet lengst i bruk av naturgass som energibærer. Fiskerihavna på Husøy og Hydro aluminium på Karmøy, er eksempler på bedrifter som har tatt naturgass i bruk i stor skala. Det samme gjelder sykehuset i Haugesund. På Karmøy (på Bø) har landets første cogenereringsanlegg vært i drift i snart et år. Cogenereringsanlegget produserer strøm som leveres inn på strømnett, og varmt kjølevann til omkringliggende bedrifter til oppvarming. I Gismarvik næringspark i Tysvær planlegges store industrietableringer med gass som råstoff, og på Karmøy vil landets første pilotanlegg for produksjon av ren karbon Risavika 6 Rogaland i utvikling

7 forhåpentligvis stå klart i løpet av året. Sett i europeisk sammenheng er Rogaland en liten region. Utviklingen i Europa kjennetegnes blant annet ved at det samarbeides internt i regionene og på tvers av regionsgrensene. Dette må også gjelde i Rogaland. Ønsker vi at Rogaland skal bli en internasjonalt anerkjent energi- og miljøregion, må det først og fremst etableres trygge og gode samarbeidsrelasjoner mellom de ulike miljøene som nå har distribusjon av gass og industrietableringer med gass som råstoff, på dagsorden. Det gass- og miljønettverket som kan etableres i Rogaland, er i europeisk sammenheng unikt, og vil, dersom alt faller på plass, representere et viktig tyngepunkt i norsk og europeisk industri- og miljøutvikling i dette århundre. Næringsplanens visjon om Rogaland som en av Europas ledende næringsregioner vil dermed være et skritt nærmere oppfyllelse. Rogaland i utvikling 7

8 Dyrking av blåskjell ny næring med store muligheter Johan Livastøl, spesialkonsulent, Næringsseksjonen Det er satsa friskt på dyrking av blåskjell i Rogaland, men på grunn av uforutsigbare forhold med algegift og andre oppstartingsproblem har næringa fått ufortjent negativ fokus. All nyetablering er i utgangspunktet risikabelt, men vi er heldige i Rogaland som har friskingar som starter i det små med egen arbeidsinnsats og egne penger, og har usvikelig tro på at de skal lykkes med det de holder på med. Å dyrke blåskjell høres enkelt og billig ut, det er jo bare å henge ut en tau som skjella fester seg til, for så å vokse seg store alene i løpet av to år, for deretter å tas opp or sjøen og selges. Ovenstående beskrivelse er så langt fra realiteten det er mulig å komme. Først av alt må det konkurreres om en plass i sjøen til anlegget, noe som avhenger av godkjente kommunale reguleringsplaner. Den nylig framlagte Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland er et viktig hjelpemiddel som setter fokus på, og viser de forskjellige aktørers ståsted i kampen om lokasjoner. Fiskeridirektoratet har avgjørende myndighet ved tildeling av nødvendig konsesjon, etter at en del tester, målinger, og andre formelle ting er på plass. Investering i fysisk utstyr i stor nok mengde, og av god nok kvalitet til å kunne drive kommersielt med blåskjell ved hjelp av hengekulturer, er kapitalkrevende. Første gangs investering i nytt utstyr som kan produsere ca 500 tonn blåskjell i en vekstperiode på mndr. kan raskt komme opp i kr , og lønnsom drift krever flere omganger med 8 Rogaland i utvikling8 Rogaland i utvikling

9 i Rogaland selv og myndighetene i fellesskap å løse problemet med avfall/biprodukter. I dagens situasjon er dette både et miljømessig og økonomisk problem. investeringer i denne størrelsesorden. (Det er selvsagt mange kvalitets- og prisgraderinger på dette utstyret). Det er også behov for båt og kai/landanlegg. I tillegg viser faglitteraturen, alle kalkyler, og en del praksis at anleggene i vekstperioden må røktes aktivt. I praksis vil det si at påslagene må tynnes og restrømpes en eller flere ganger i vekstperioden. Selv om skjellene ikke må fores, påløper det kapital- og driftskostnader hele tiden, og det går inntil to år fra utsett til høsting, hvis sjøen er fri for giftige alger. Kapitalbehovet i startfasen er stort! Politiske sett er det stor vilje til å satse på dyrking av blåskjell i Rogaland. Paradoksalt nok følger de tradisjonelle finansieringsinstitusjonene ikke opp de politiske føringene. Bankene sier at risikoen er for stor, og viser liten vilje til å delta, og SND mener at vanlig dyrking av blåskjell ikke er nyskapende nok. Faktum er at selv om etablererne til dels blar opp ganske stor egenkapital, er det vanskelig å fullfinansiere de anleggene som er kommet godt i gang, og som har mulighet til å drive med fortjeneste i framtida. Det er særs viktig at vi på sør-vestlandet får etablert et aktivt og konkurransedyktig blåskjellmiljø, slik at vi i prinsippet kan levere friske varer til kundene i Europa hver uke. Problemer i næringa i Nederland med reduserte leveranser, gjør at prisene på blåskjell for tida er gode på det Europeiske markedet, og vi bør nytte anledningen til å åpne noen dører for våre aktører i denne nye, spennende næringa. Høsting av store mengder blåskjell er fysisk tungt arbeid, som må utføres maskinelt. Det er flere typer utstyr for hengekulturer for blåskjell, og det er utviklet eller innkjøpt, høste- og tynneutstyr for de typer hengekulturer vi kjenner som er satt ut i Rogaland. Rasjonelt høsteutstyr, som selvsagt kan brukes av mange oppdrettere, koster flere millioner kroner, og her er det også behov for båt og lastekran. Om skjellene leveres i bulk, MAP pakket eller til videreforedling bestemmes av kvaliteten på skjellene og hva markedet ønsker til enhver tid. På lenger sikt må vi etterstrebe å ikke bare være en råvareleverandør, men foreta forskjellig grad av foredling i den grad dette er lønnsomt. Det er en stor utfordring for næringen Rogaland i utvikling 9l

10 MATCH M program for bedrifter N Are Selstad, Rogaland Exportutvikling og Anne Solheim, Næringsseksjonen INNHOLD I SAMARBEIDSPROGRAMMET Hensikten med prosjektet er å hjelpe enkeltbedrifter i Norge med å finne relevante samarbeidsbedrifter i Latvia og vice versa. Norge har mye å bidra med I mars 1999 undertegnet Rogaland fylkeskommune en næringsrettet samarbeidsavtale med Liepaja by og Liepaja region i Latvia. Under denne avtalen ble det blant annet arbeidet med å bidra til økt samarbeid mellom bedrifter i våre to regioner. I denne perioden har det vært organisert delegasjonsreiser for bedrifter fra Rogaland til Latvia. Dette har resultert i flere samarbeidsavtaler mellom bedrifter i Rogaland og Latvia. Erfaringene fra dette arbeidet kommer nå igjen Rogaland og Rogalandsbedriftene til gode. Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidsavtalen har Rogaland fylkeskommune og Rogaland exportutvikling fått støtte til et nasjonalt industrisamarbeidsprogram mellom Latvia og Norge fra det norske utenriksdepartementet. Den latviske samarbeidspartneren er arbeidsgiverorganisasjonen i Latvia, som har engasjert en egen medarbeider for å følge opp prosjektet. Prosjektleder i Norge er Rogaland exportutvikling, ved Are Selstad. på markedssiden, mens Latvia kan tilby rimelig delproduksjon for arbeidsintensive produkter. Bransjer som tekstil, treforedling, informasjonsteknologi, stål og platebearbeiding er spesielt interessant. Men Latvia er også et land i økonomisk vekst, og flere norske kjeder innen varehandel, hotell og catering er allerede på plass. Organiseringen av prosjektet skjer gjennom opprettelsen av et eget nettverksprogram som skal hjelpe bedrifter på begge sider å utvikle samarbeidsprosjekter innen teknologi og kunnskapsoverføring, produksjon, opplæring og enkelte former for handel. MULIGHETER FOR NORSKE BEDRIFTER Norske bedrifter som ønsker å vite mer om Latvia eller som har konkrete planer om å søke etter partnere kan henvende seg til Rogaland Eksportutvikling. Forutsatt oppfyllelsen av visse enkle opptakskriterier vil det kunne gjennomføres søk i Latvia etter relevante partnerbedrifter. Ved positivt resultat vil LDDK i Latvia utarbeide en presentasjon av de latviske bedriftene og sende disse over til gjennomgang i Norge.

11 AKING orsk Latvisk samarbeidsprsjekt Den norske bedriften har så muligheten til å overta dialogen selv, benytte seg av andre tilbud fra programmet eller fra andre støttespillere som SND, det nordiske prosjekteksportfondet NOPEF eller uavhengige investeringsfond. På finansieringssiden bidrar Utenriksdepartementet med hoveddelen. Rogaland fylkeskommune stiller med en mindre andel og de deltakende bedriftene skal også stille med en viss egenfinansiering. Egenandeler fra bedriftene er viktig for å sikre at deltakerne er motiverte. Videre virker det som en kvalitetssikring for programmet: uten virkelig intereserte bedrifter, har programmet ingen verdi. For nærmere opplysninger ta kontakt med: Prosjektleder Are Selstad, Rogaland Eksportutvikling AS Tlf.: / eller web: eller Spesialkonsulent Anne Solheim, Næringsseksjonen, Rogaland fylkeskommune, Tlf.: , web: klikk på "Næring og reiseliv"

12 Det kan lett gå bra Skole for kvinneetablering Trinn 3 er for kvinner som driver lønnsomme virksomheter, men som står overfor nye utfordringer. Hvert kurs består av fire samlinger og strekker seg over et halvt år. I løpet av kurset skal deltakerne utarbeide en forretningsplan. Gjennomgående for alle tre trinnene er at veiledning som metode i størst mulig grad blir benyttet av alle foreleserne. Hovedmålet for EKR er at deltakerne gjennom ulike prosesser blir presentert for ulike alternativer, men setter egne mål og strategier for seg og sin bedrift. Randi Klæbo, Etablererskolen "Det kan lett gå bra" er mottoet til Etablererskolen for kvinner i Rogaland. (EKR) Mottoet passer bra og dekker det meste. For det kan lett gå bra; Kvinner har ideer, de har kunnskap og de har mot. Etablererskolen for kvinner i Rogaland (EKR) er et undervisningstilbud som har som mål å gjøre deltakerne bedre i stand til å starte og drive egen virksomhet. Gjennom kunnskap, veiledning, innsikt og nettverk, bestående av andre kvinner, skal hver enkelt få mulighet til å utvikle seg selv og sitt produkt for å nå egne mål. Kunnskapsformidling, erfaringsutveksling og nettverksdannelse er innholdet i EKR. EKR er delt inn i tre ulike kategorier. Trinn 1 for kvinner som har en forretningside, men som ikke har startet opp eller som er i startfasen. Trinn 2 er for kvinner som har kommet i gang, men som trenger mer kunnskap og veiledning for å drive lønnsomme virksomheter. Randi Klæbo Etablererskolen for kvinner i Rogaland epost: Det kreves mot å gå nye veier. Å starte egen virksomhet er risikofylt. Kvinner er ofte mer forsiktige enn menn. Når dette kombineres med at den tradisjonelle etablereren er en mann som etablerer seg innen eksisterende mønstre, slår gjerne kvinner fra seg planene om å starte for seg selv. Å møte kvinner i samme situasjon gir styrke. Når disse kvinnene møter hverandre og ser at andre har gjort dette før dem, får de ofte det lille puffet som skal til for å etablere seg. 12 Rogaland i utvikling

13 Næringsutvikling og kompetanse Av Terje Øvrebø Næringseksjonen NYSKAPING (ENTREPRENØRSKAP). Nyskaping innebærer å gjøre nye ting eller å gjøre ting som allerede er gjort, på en ny måte. Dette kan skje ved videreutvikling (vekst) i eksisterende virksomheter ( intraprenørskap ) eller gjennom oppretting av helt nye virksomheter (entreprenørskap). Kreativitet og innovasjon - det vil si å utvikle ideer, gjøre ideene operasjonaliserbare og å få dem til å fungere, er nødvendige forutsetninger for å få i stand næringsutvikling. KOMPETANSE. Itillegg må man besitte nødvendig kompetanse, herunder forretningsmessig kompetanse og kunnskaper om iverksetting av tiltak. Kompetanse i vid betydning er trolig noe av det mest fruktbare man kan fokusere på i et næringsutviklingsperspektiv. Herunder er det ikke minst viktig å sette fokus på evnen til å konvertere et høyt vitenskapelig nivå til nye forretningsområder, nye organisasjonsformer, nye produkter og markedsandeler. Det er en utbredt erkjennelse i Europa at denne evnen har vært mangelfull i de europeiske landene. Dette blir i litteraturen omtalt som det europeiske paradoks. De mange store universiteter og høyskoler har i for stor grad levet sitt eget liv uavhengig av omskiftende tider og behov/ krav i de samfunnene de er en del av. I EU - sammenheng snakker man i så henseende også om det fragmenterte regionale innovasjonssystem hvor institusjonelle barrierer virker hemmende på utviklingen av regionens økonomi. Se fig. 1. Målsettingen må være å få etablert et klima hvor vitenskapelig kompetanse tilføres og modnes i et vekselspill mellom universiteter og høyskoler på den ene siden og det pulserende samfunn på den annen. I EU - sammenheng omtales denne filosofien som en viktig egenskap ved den lærende regionen. Det vil si et målrettet ( efficient ) regionalt innovasjonssystem uten de tradisjonelle institusjonelle barrierene såvel innad som utad i regionen. Se fig. 2. Large firms Universities Regional Government Regional economy Technology Centers Business Services Sectoral Associations Chamber of Commerce Large firms Large firms Technology Consultants Fig. 1) A fragmented regional innovation systems: an institutionally blocked regional economy (EC, DG Regio.ML.PL) Rogaland i utvikling 13

14 tilstrekkelig kompetanse om oppbyggingen av en forretningsplan, markedsplan, basale bedriftsøkonomiske ressonnementer m.v., av stor betydning. Herunder må vi utvikle og få på plass virkemidler som er tidsriktige og som kan understøtte målsettingen i praksis. Dette er en stor utfordring for regionale og lokale myndigheter. I ROGALAND. Alle forutsetninger i Rogaland ligger til rette for å intensivere og videreutvikle ovennevnte målsetting. Vi har en bred erkjennelse av målsettingens strategiske betydning, jfr. strategisk næringsplan. Rogaland har demonstrert vilje og dugnadsånd for å få utbygget lokalt høyere undervisning og forskning. Vi har mange eksempler på praktisk samarbeidsånd og samspill mellom vitenskapelig kompetanse og næringsliv / offentlige instanser. I pakt med den nord-jærske entreprenørånd har vi trolig et forsprang på mange regioner. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi må bygge videre på den gode entreprenørånd og konkret og pragmatisk utvikle virkemidler, ideer, møteplasser og nettverk slik at samarbeidet fungerer på bred front i praksis. HØGSKOLENES OG UNIVERSI- TETENES UTFORDRING. En bærende tanke i dette er at oppbygging av høgskoler og universiteter på disse institusjonenes premisser alene, ikke er nok. Disse institusjonene må i tillegg utvikle markedsorienterte holdninger til deler av sin virksomhet. Oppdragsforskning er bare en bit av dette. Skreddersydde kurs og ulike betalte bidrag til kompetanseoppbygging på markedets premisser er en annen viktig bit. I så henseende ville en gjensidig hospiteringsordning mellom høgskoler og universiteter på den ene siden og næringsliv og regionale og lokale myndigheter på den annen, kunne generere bedre kunnskaper om behov og muligheter. Deltakelse i partnerskapsprosjekter i og mellom regioner kan være en viktig arena for å bidra til såvel verdiskaping som egenutvikling. I et samfunn hvor livslang læring og løpende kompetansepåbygging blir forutsetninger for et effektivt arbeidsmarked må undervisnings- og formkravene justeres i pakt med tiden. Hotellhøgskolens kompetanseutviklingsprogam i strategisk næringsutvikling er et godt eksempel på et markedsorientert tilbud til en bestemt målgruppe i ulike offentlige stillinger. Høgskole - og universitetsmiljøet må bli kundeorientert og aktivt søke å tilby sine tjenester overfor ulike betalingsvillige målgrupper. For nyskaperene er f. eks. REGIONALE OG LOKALE MYNDIGHETER. Som samfunn er vi avhengige av nyskaperene for å sikre sysselsetting og vekst. Det er grunn til å anta at alt for mange nyskaperer kommer til kort grunnet kompetansemangel. Blant annet ved at lovende planer ikke har vært godt nok gjennomarbeidede og tilstrekkelig realistiske. Regjeringen legger også opp til å krympe pengesekken for tilskott og lån gjennom SND. Regionale og lokale myndigheter må sjøl i større utstrekning legge listen og strategien for hvordan og med hvilke økonomiske midler man vil stimulere og støtte etablererene / nyskaperene. Regionale myndigheter ( fylkeskommunene ) bør kanskje mer rendyrke sin funksjon som "infrastrukturell aktør " med hovedvekt på tilrettelegging og stimulering av kompetanseoppbygging, møteplasser og nettverksbygging. Herunder bør også deltakelse i regionbaserte utviklingsprogrammer i samarbeid (partnerskap ) med andre regioner i Norge og Europa stå sentralt. I slike programmer må en trekke med seg avanserte kompetansemiljøer, næringsliv, bransjer, kommuner og organisasjoner. Lokale myndigheter ( kommunene ) bør kanskje i et slik perspektiv ha særlig fokus på sin rolle og sitt ansvar som " resultatenhet ". Kommunene bør ta ansvar for fremvekstvilkår, støtte og lokaliseringsbehov for "de hundre blomster" som har behov for å slå rot, spire og gro i kjølvannet av slike prosesser og programmer. Ofte vil det også innebære behov for tette samarbeidsbånd mellom to eller flere kommuner. Bredbåndtilgang er et eksempel på en teknologisk nyvinning som kan frigi driftsmidler i den enkelte kommune dersom kommunene evner å samordne seg og gjøre de nødvendige beslutninger for å trekke veksler på den nye teknologien. 14 Rogaland i utvikling

15 Videregående opplæring, mer enn drift av 31 skoler! Av Magne Nesvik, fylkesopplæringssjef Kan storbyene overta ansvaret for videregående opplæring? Kommunalministeren har sagt at hun er åpen for slike forsøk og fra flere kommuner i landet er det signalisert interesse for saken. Umiddelbart høres det greit ut; det kan ikke være så mye vanskeligere å drive en videregående skole enn det er å drive grunnskoler. Vi har et trettenårig skoleløp i Norge og da kan det vel være logisk at samme forvaltningsnivå har ansvaret for hele løpet? Videregående opplæring er primært tjenesteproduksjon, og det er unges oppvekst og utdanning som skal ha hovedfokus. Men rollene som regional tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør kan ikke skilles fra hverandre uten at begge rollene svekkes. Hvis kommunene skal overta ansvaret for videregående opplæring, får det også konsekvenser for det videregående opplæringstilbudet i distriktene. Dette bør gjennomtenkes før forsøkene settes i gang, og ikke dukke opp som en "utilsiktet konsekvens". NOEN SENTRALE FAKTA OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kjernevirksomheten er knyttet til tre hovedområder: Skoledrift, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Innenfor disse tre hovedområdene har fylkeskommunen ansvar for opplæring for ungdom og for voksne. I begge grupper fins utdanningssøkende med og uten lovfestet rett. Skoledrift Rogaland fylkeskommune har ansvar for 31 skoler med til sammen ca elevplasser fordelt på 15 studieretninger. I Rogaland har vi også to skolesentre for elever i sosiale og medisinske institusjoner. Fagopplæring I samarbeid med ca 526 godkjente lærebedrifter har fylkeskommunen ansvar for opplæring i bedrift i 250 ulike fag. I 2001 forvaltet vi 5940 lærlingkontrakter, og det ble oppmeldt 3450 kandidater til fagprøve. Voksenopplæring / kompetansereformen Fylkeskommunene har enten selv, eller i samarbeid med studieorganisasjonene gitt et omfattende tilbud om voksenopplæring på videregående skoles nivå. Kompleksiteten i denne oppgaven ble betydelig utvidet da voksne født før 1978 ble innvilget rett til videregående opplæring fra Voksenopplæring skal gis på grunnlag av vedkommende voksnes realkompetanse. Kompetansekartlegging er blitt et nytt fylkeskommunalt ansvarsområde. UNGES RETT TIL OPPLÆRING - SAMFUNNETS BEHOV FOR ARBEIDAKRAFT Videregående opplæring skal møte elever og lærlingers lovfestede rett til opplæring. Elevene og lærlingene er gjennom lovverket sikret rettigheter knyttet til det totale opplæringstilbud som videregående opplæring representerer. Videregående opplæring skal også møte arbeids- og næringslivets behov for kompetanse på videregående nivå, og universitetene og høyskolenes krav til kompetanse for de unge som skal fortsette sin utdanning på høyere nivå. Opplæringstilbudet preges av det mangfold av yrker som må til for å holde samfunnet i gang. Utviklingen gjør at det fortløpende må etableres nye fagutdanninger, samtidig som tiden løper fra andre utdanningsveier. Bransjene på sin side har sterke ønsker om å sikre seg unge utdanningssøkende til sine respektive fag. De unge selv setter sitt preg på tilbudet ved å gjøre valg som nødvendigvis må få følger for omfanget av de enkelte tilbud. Ungdom er ikke en homogen gruppe. Interessene er ulike, og et optimalt læringsmiljø for den enkelte innebærer at opplæringstilbudet må differensieres, både i tempo og metode. Fylkeskommunenes oppgave er å ivareta de unges rettigheter og samtidig etter beste evne dimensjonere et opplæringstilbud som kan gi samfunnet de yrkesutøverne samfunnet har behov for. Både imøtekommelse av rettigheter og forsøket på å dimensjonere ut fra samfunnets behov - skal i sin tid gjøres opp mot et stadig sterkere krav om effektivitet og optimal utnyttelse av ressursene. Ansvaret for videregående opplæring innebærer et ansvar for alle unges opp- Rogaland i utvikling 15

16 vekstvilkår, deres mulighet til å skaffe seg en utdanning som de selv har lyst på, og som de føler at de har evner og anlegg for. For å kunne gi et relevant opplæringstilbud til ungdom og samtidig kunne betjene arbeids- og næringsliv innenfor den aktuelle regionen - bør elevgrunnlaget pr år ikke være særlig mye mindre enn Blir tallet særlig mye lavere, blir tilbudet smalere enn hva ungdommen forventer av et godt tilbud. Forventninger om rekruttering av faglært arbeidskraft fra en rekke yrker vil dermed ikke kunne imøtekommes. MULIGE MODELLER FOR ANSVAR FOR / DRIFT AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MODELL 1 Storbyer + ansvar til fylkeskommuner for øvrige geografiske områder (dagens modell, med unntak av eget ansvar til enkelte byer/byregioner fylkeskommunen består MODELL 2 Storbyregioner: Storbyen + ansvar til kommuner for omliggende geografiske områder (forutsetter at fylkeskommunen ikke lenger eksisterer) En modell uten fylkeskommuner, men med de videregående skolene organisert i regioner med storbyer som sentra, vil sannsynligvis bli temmelig identisk med den modellen fylkeskommunen representerer i dag. Hver region vil måtte være av en størrelse som gir grunnlag for et tilbud som elevene oppfatter som tilfredsstillende, og som gir næringslivet nødvendig rekruttering (ca elever pr årgang). Modellen vil forutsette et omfattende interkommunalt samarbeid og kan i gitte tilfeller gi de storbruksfordelene som dagens modell representerer. Modellen vil kunne danne grunnlag for storkommuner. MODELL 3 Rent kommunalt ansvar (forutsetter at fylkeskommunen ikke lenger eksisterer og heller ikke er erstattet av en radikalt endret kommunestruktur) En kommunalisering av videregående opplæring representerer en gigantisk opphoping av aktører med ansvar for opplæringssektoren. I dag er det 434 kommuner i Norge langt fra alle har en eller flere videregående skoler. Det er bare i de færreste kommunene at det den videregående skolen i kommunen kan imøtekomme de ønsker og behov kommunens egne elever, lærlinger og bedrifter har. En slik modell vil egentlig bare utvide antallet ansvarlige enheter med det antall storbyer som ønsker å overta videregående opplæring. Dersom vi forutsetter at det dreier seg om fra 4-6 storbyer, blir antallet aktører i stedet for 19 som i dag. Ulempen med modellen er selvsagt det økte behovet det er for å kjøpe og selge elevplasser mellom de respektive aktørenes ansvarsområder. Alle storbyene vil være svært avhengige av å få solgt elevplasser ved sine skoler, mens fylkeskommunen på vegne av distriktene må kjøpe plasser i byene. Nabokommunene vil sannsynligvis presse fylkeskommunen til å bygge ut tilbudet med tanke på elever fra egen kommune. Storbyene vil kunne sitte igjen med et betydelig overskudd av elevplasser som vil måtte føre til nedlegging av skoler for å opprettholde rasjonell drift. Kongsgård v. g. skole 16 Rogaland i utvikling

17 Modellen forutsetter et omfattende system for kjøp og salg av elev- og lærlingplasser, et omfattende samarbeid om dimensjonering av tilbudet på tvers av kommunegrensene, utbygging/utvidelser av nye skoler og ikke minst et godt interkommunalt samarbeid om ulike driftsoppgaver knyttet til etterutdanning av lærere m.m. MODELL 4 Regionmodell (f.eks. er opplæringsregionene administrative enheter for kommunene) Ved en slik modell blir det operative ansvaret for den enkelte aktør utvidet. Dette vil gjøre det lettere for hver region å gi sine respektive søkere et tilfredsstillende tilbud og imøtekomme flere bransjers behov for rekruttering. Behovet for kjøp og salg av elev- og lærlingplasser på tvers av fylkesgrensene vil bli redusert. Sannsynligvis vil det kunne etableres et forsvarlig videregående opplæringstilbud dersom landet deles i fra 5 til 9 regioner. MODELL 5 Region og kommuner, i en bestiller-utfører-modell De to modellene, kommunemodellen og regionmodellen, kan muligens kombineres ved innføring av et formelt skille mellom en bestillergruppering og en utførergruppering. I en slik modell vil kommunene som i dag har skoler, få ansvaret for drift av sine respektive skoler, mens systemansvaret for videregående opplæring vil måtte ligge i et regionalt organ. Ansvaret for dimensjoneringen av tilbudet i regionen ville måtte tillegges regionen, som på bakgrunn av regionens behov og kravet om effektiv og rasjonell drift bestiller det antallet klasser som det hvert år er behov for. En variant av denne modellen vil være dagens modell for drift av sykehus. Et regionalt organ - ikke nødvendigvis et statsforetak - har bestilleransvaret, mens et antall foretak distribuert over hele landet drifter skolene og fagopplæringen. Hvert foretak har i så fall sitt eget styre. MODELL 6 Status quo-modell: Fylkeskommunen har ansvar og drift Denne modellen er aktuell dersom fylkeskommunen fremdeles skal eksistere og sikres regionale utviklingsoppgaver. Med fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå og tillagt nye oppgaver som regional utviklingsaktør, må fylkeskommunen beholde ansvaret for videregående opplæring. Fylkeskommunene har i dag et nettverk av skoler og et system for samarbeid med lokalt næringsliv som gjør det mulig å tilføre både byene og distriktene betydelig kompetanse dersom det er ønskelig. I dag benyttes skolene og fagopplæringssystemet i all hovedsak til opplæring for unge og voksne. I et utvidet regionalutviklingsperspektiv kunne systemet vært utvidet til å omfatte en rekke andre oppgaver knyttet til ulike sysselsettingstiltak for arbeidsledige, funksjonshemmede, attføringskandidater, FOU-virksomhet for lokalt næringsliv, studiesentra for nettbaserte tilbud på høgskole- og universitetsnivå m.m. HVOR REALISTISK ER DET Å DRIVE FORSØKSVIRKSOMHET MED NYE MODELLER? Uansett alternativ modell vil det måtte gjøres et omfattende utredningsarbeid knyttet til fordeling av oppgaver. Vi har i det foregående pekt på noen viktige forhold: - Skal det etableres yrkesopplæringsnemnder for hver ansvarlig enhet? fortsett side 23 Rogaland i utvikling 17

18 SIDEBlikk er spalten for dere lesere av Rogaland i Utvikling som har meninger og engasjement dere vil dele med andre. Vi vil gjerne høre din mening. Og vi er åpne for ytringer om hvordan fylkeskommunen kan og bør fylle sin rolle i samfunnsutviklingen. Denne gang er det Kåre Hansen som kaster et blikk til siden Av Kåre Hansen, adm. direktør i Kværner Oil & Gas Rogaland Fylke i utvikling er ensbetydende med en dynamisk og endringsvillig leverandørindustri til olje og gass aktiviteten på den norske kontinental sokkel og etterhvert også til internasjonale markeder. Kværner sine bedrifter i Rogaland er ikke noe unntak i så henseende. Kværner konsernets tilstedeværelse i Rogaland skriver seg tilbake til inngangen av 1970-årene, da med etablering av nytt verksted i Egersund og ved oppkjøp av Rosenberg Verft i Stavanger fra Skipsreder Bergesen. Etableringene hadde det til felles at de begge var avhengig av en oppegående skipsindustri. Tanker og utstyr fra Egersund og Gasstankere basert på egen utviklet teknologi på Rosenberg. Olje og Gass var på det tidspunktet ikke på ledelsens agenda. Men allerede i 1975 var den første Olje og Gass kontrakten tegnet med Statoil for levering av Lastebøyen til Statfjord A fra Egersund. Skipsbyggingsindustrien på verdensmarkedet tørket inn og ordrebøkene ble etterhvert fylt med Olje & Gass leveranser også fra Rosenberg Verft. Den totale konvertering til Offshore leveranser var et faktum. En total omlegging og omstilling var nødvendig. Nye bedrifter under Kværnerparaplyen så dagens lys i 1980-årene. Kværner Engineering og Kværner Installasjon. Et Konsern av Kværner s størrelse og natur er kontinuerlig i endring. Endring skjer i takt med endrede markedsforutsetninger og kontraktsforhold. Den siste og store strukturelle endring innen Kværner s virksomhet i Rogaland i forrige århundre resulterte i et samlet Olje og Gass selskap i Fra da av var all Kværner virksomhet i Rogaland samlet under en hatt i Kværner Oil & Gas a.s med 3400 ansatte. Bedriftens aktivitet og størrelse var dimensjonert for de kommende år. 18 Rogaland i utvikling

19 Ny utfordringer skulle dukke opp snarere enn forutsatt med dramatisk fallende oljepriser og dertil panikk i Oljeselskapene og etterhvert leverandørindustrien resulterte i nye strukturelle grep. Myndighetene skjøv hele utbyggingsprogrammet på Norsk sokkel ut i tid med et år, grunnet frykt for en opphetet økonomi og et på det tidspunkt opphetet leverandørmarked. Den kollektive pessimismen i bransjen brer seg. Oljeselskap og leverandørindustri reduserer sin kapasitet og bemanning. For Kværner s del måtte personer i Rogaland finne seg nye arbeidsgivere. Var olje og gass industrien på vei inn i Solnedgangen? Bransjen med god hjelp av myndighetenes ensidige skyv av utbyggingsprogrammet på sokkelen skapte et ufortjent negativt inntrykk av en ellers så inspirerende og teknologisk utfordrende bransje. Reaksjonene lot ikke vente på seg og ungdommen viste utdanningsinstitusjonene ryggen. Var dette starten på en varig rekrutteringsutfordring for næringen? Til dagens ungdom og morgendagens utdanningssøkere anbefales en jobb i olje relatert virksomhet på det varmeste. Teknologisk spennende, internasjonale utfordringer og muligheter for den kreative og stadig endringsfokuserte ungdom er å finne i oljevirksomheten. Et fagbrev og ballast fra verkstedmiljøene hos leverandørindustrien har vært døråpner for mange til videre karriere og utdanningsmuligheter. Skal Rogaland fortsatt framstå som det ledende olje & gass fylket i Norge må oljeindustrien, skoleverk og politikere møte ungdommen på deres egne premisser for å friste til satsning i næringen. Skrur vi klokken et halvt år tilbake startet et Ragnarokk for Kværner-konsernet og dermed også for bedriftene i Rogaland. Den negative omtalen rådde grunnen. Konsernet var løpende på kanten av konkurs. Styre, ledelse og ansatte jobbet heroisk med det mål for øye å redde et Konsern som kunne stå på egne bein og styre sin egen utvikling. Dette viste seg til slutt ikke å være mulig. Den eneste løsning og alternativ til skifteretten var en løsning med dominerende eier Aker Maritime og Kjell Inge Røkke. Det ny refinansierte Kværner konsernet ville få som resultat, en fusjon mellom Kværner Oil & Gas og Aker Maritime. Dermed var det påan igjen for ledelse og ansatte og stålsette seg for nye endringsprosser og omlegginger. Dette er et arbeid som i skrivende stund pågår for fullt og skal være gjennomført medio mars Det fusjonerte olje & gass selskapet vil hete AKER KVÆRNER og vil for Rogaland sitt vedkommende bli en svært dominerende aktør i bransjen. Samlet vil Kværner og Aker sine virksomheter telle ca ansatte. Stavanger vil få et tungt miljø rettet mot modifikasjon, drift og vedlikehold av eksisterende plattformer. Fjerning er også viktig for det nye selskapet. En samlet ingeniørmuskel i Stavanger vil alene utgjøre personer. Videre vil en få en spesialisering av Verkstedene på Buøy og i Egersund. Aktivitetene på verkstedene vil i det nye selskapet koordineres sammen med Aker Stord og Aker Verdal. Dette har tradisjonelt vært Rogaland s bedriftene i Kværner sine bitreste konkurrenter.nå skal en samhandle i markedet. Et nytt sammenslått selskap vil bli en dominerende aktør. Ledelse og ansatte er spente på framtiden og på kundens reaksjoner. Basis for en internasjonal satsning skulle ihverfall være på plass. Det beste av det beste innenfor feltutvikling, modifikasjon, vedlikehold og teknologi som dekker hele verdikjeden fra reservoir til foredling på land er samlet i et selskap. Rogaland kan se fram til et fortsatt kraftig olje & gass miljø innen det nye AKER KVÆRNER. Ja, endringer vil og må komme. En endringsvillig og innovative bedrift er en sunn bedrift. Dersom vi gjør som vi alltid har gjort, vil vi få som vi alltid har fått. sa en vis mann. Gårsdagens løsning er ikke god nok for morgendagens løsning. AKER KVÆRNER tar utfordringen sammen mot nye høyder nasjonalt og internasjonalt. Rogaland er i sentrum av begivenhetene. Rogaland i utvikling 19

20 S OS Samarbeidsrådet for Vest-og Sørlandet Sikkerhet og beredskap langs kysten: Bedre føre var! Sverre Mauritzen, Sekretariatsleder, SAVOS Vår lange kyst er sårbar. Media minner oss om det. Navn som "Sleipner", "Green Ålesund", "John R" og "Kursk" vekker lite hyggelige assosiasjoner. Kystens befolkning er vant til risiko, men en spør seg gjerne og med god grunn: Er sikkerheten og beredskapen langs kysten god nok? Gjøres det nok for å forebygge ulykker og forurensinger? Er hjelpearbeidet godt nok organisert og samordnet? Er vi effektive nok når det gjelder materiell - og miljøberging? Dette er blant de spørsmålene de to landsdelsorganisasjonene SAVOS og LU har satt på kartet. Til sammen representerer vi kystfylkene fra Aust-Agder til Finnmark. I november i fjor ble det holdt en "trusselkonferanse" i Bodø, med bred deltakelse fra de instanser som har direkte ansvar i slike saker. Dette følges opp med en tiltakskonferanse til våren i Ålesund, der våre konkrete anbefalinger til Regjeringen vil komme. - Tiltakene vil dekke en rekke områder: forbedring av farleder, radarovervåking, oppdatering av sjøkart, sikring av skip, bedre bergingstjeneste, bedre beskyttelse av natur - og miljøressurser, bedre opprenskingsarbeid, bedre nødhavner osv. Konferansen i Bodø fikk et dramatisk eksempel på hvor sårbare vi er: To av deltakerne ble utkalt på jobb: Sjefen for Hovedredningssentralen i Bodø og sjefen for Forsvaret i Nord - Norge måtte i kriseberedskap fordi et topp - moderne Hurtigruteskip lå og drev hjelpeløst i grov sjø med motorstopp! Heldigvis: like før skipet gikk i strandsteinene kom maskinen i gang og ulykken ble unngått. Hva skyldtes nesten - ulykken? En feil på det elektriske anlegget la skipet i mørke og stanset maskinen. Eksperter sa etterpå at det ikke kan skje, men likevel skjer det! Konklusjonen fra Bodø - konferansen er at en rekke ulykker og uhell i senere år gir grunn til å sette søkelyset på Norges og nabolandenes tiltak angående sikkerhet og beredskap. Samtidig vet vi at framtidig ressursutvikling vil øke risikoen. En bedre samordning og ansvarliggjøring er nødvendig. Konferansen støtter det såkalte sårbarhetsutvalgets forslag om å samle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap under en koordinerende myndighet. Bilde av Green Ålesund som har forlist er tatt av fotograf Egil Eriksson, Stavanger Aftenblad. 20 Rogaland i utvikling

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 06.10.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på Hattfjelldalskonferansen 2010 Sijti Jarnge, Hattfjelldal, 28. januar 2010 Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Kjære alle sammen, Det er godt å se at

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Høring - nye oppgaver til større kommuner

Høring - nye oppgaver til større kommuner Saknr. 16/15810-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høring - nye oppgaver til større kommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Næringsfaglig samling

Næringsfaglig samling Næringsfaglig samling 7.04.2008 Etablerersatsingens mål og strategier Innovasjon Norge skal bidra til at Norge innen 200 skal bli landet der etablerere lykkes kommersielt, nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Optimisme i Sogn og Fjordane

Optimisme i Sogn og Fjordane RAPPORT 4 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimisme i Sogn og Fjordane ROLIGERE NEDGANG Vestlandsindeks 4/2015 viser at den negative utviklingen fortsetter, men i et roligere

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer