ROGALAND. i utvikling. Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Nr. 1 mars

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROGALAND. i utvikling. Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Nr. 1 mars 2002 7."

Transkript

1 ROGALAND i utvikling Nr. 1 mars årgang Folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Blåskjell i Rogaland Sentralbanksjef Svein Gjedrem Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Rogaland i utvikling 1

2 4. Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? februar 2002 en merkedag for næringslivet i Rogaland 8. Dyrking av blåskjell i Rogaland ny næring med store muligheter 4. Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? 10. MATCH MAKING program for bedrifter Norsk Latvisk Samarbeidsprosjekt 12. Det kan lett gå bra Skole for kvinneetablering 13. Næringsutvikling og kompetanse 15. Videregående opplæring, mer enn drift av 31 skoler! 18. Sideblikk Kåre Hansen 20. SAVOS Sikkerhet og beredskap langs kysten: Bedre føre var! 22. Gjesteskribenten Svein Gjedrem 24. Hva driver innvandrerne med på fritid? 8. Dyrking av blåskjell i Rogaland ny næring med store muligheter. 27. Rogaland fylkeskommune og filmmiljøet i regionen - status. 28. Feil nummer Reisen til Sofia 29. Etablering av Rogaland kollektivtrafikk FKF 30. Europahjørnet 31. Kompetanse-givende reiselivskurs i Dalane INNHold 32. Stor oppslutning om Fylkesdelplan for kystsonen 34. Rikmannsklubben som bare blir fattigere 36. Bronsealderen i Rogaland knyttes til Europa! 38. Satsing på sykkelturisme 41. Gårds nr. 42. Bruks nr. 67 Nr. 1. Mars årgang Ansvarlig redaktør: Terje Fatland Redaktør: Edme R. Fredriksen Layout: Petter Mikaelsen/ Edme R. Fredriksen Trykk og repro: Spesialtrykk Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Postboks 798, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: f. kommune.no ISSN: Forsidefoto: Eksportutvalget for fisk/eiliv Leren 18. Sideblikk av Kåre Hansen. 20. SAVOS Sikkerhet og beredskap langs kysten: Bedre føre var! 2 Rogaland i utvikling

3 LEDER Terje Fatland, fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Harald Fredriksen VESTLANDET OG VESTLENDINGANE V estlendingane hevdar med rette at Vestlandet er rikt tildelt frå naturen si side. Vestlendingane hevdar med kraft at verdiskapinga er særdeles høg i landsdelen. Og vestlendingane hevdar, rett eller urettvist, at for lite av verdiane blir verande att lokalt. Det er dette som har vore bakteppet når fylkesutvala i Sogn- og Fjordane,Hordaland og Rogaland har hatt fleire fellesmøte for å drøfta Vestlandet si framtid. Forskningsmiljøa på Vestlandet blei bedne om ilag å foreslå og drøfta samarbeidsmodellar. Dei kom som illustrasjon opp med åtte ulike modellar som har spenn frå laust samarbeid til samanslåing til eit stort vestlandsfylke. Denne "Vestlandsutgreiinga" går nå ut til brei høyring i dei tre fylka. Samtidig blir Møre og Romsdal inviterte til å bli med i samarbeidet. Etter høyring blir det lagt fram sak til fylkestinga i juni. Det blir interessant å sjå kva signal og føringar høyringa gir, og om fylkestinga greier å einast om konklusjonar. Prosessen så langt har i alle høve vist at vestlendingane har nærma seg kvarandre og står tettare ilag. Det må vera klokt! Terje Fatland Drømmevær i påskefjellet. Foto: Petter Mikaelsen Rogaland i utvikling 3

4 Et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå? Foto: E. Fredriksen Norvald Skretting, næringsjef Fylkeskommunen er under debatt. Mange mener at fylkeskommunen som forvaltningsnivå har utspilt sin rolle og bør legges ned. Alternativene er ikke presentert enda. Internasjonalisering er på dagsorden. Næringslivet i fylket søker internasjonale kontakter og gjør viktige eksportframstøt. Kommuner og fylkeskommune gjør sitt for å legge til rette for en slik utvikling. I visjonene til våre strategiske næringsplaner nyttes begrep som europas ledende og europas førende. Vi ønsker å sammenlikne oss med de andre europeiske landene og vi ønsker at vårt næringsliv skal få så gode betingelser som mulig i sine eksportframstøt. Er det da slik at den type mellomnivå i forvaltningen som fylkeskommunen representerer, er under nedbygging og avvikling i andre europeiske land som det er naturlig å sammenlikne Norge med, og som vi ønsker å gjøre foretninger med? Utviklingen i Vest-Europa har til nå vært å styrke og bygge regionnivået under folkevalgt ledelse. Finland, som bortsett fra mikrostatene i Europa ikke har hatt et regionalt folkevalgt nivå, setter nå problemstillingen på dagsorden. I Sverige, som tradisjonelt har hatt en sterk sentralmakt, utvikles nå mer funksjonelle regioner som eksempelvis Gøteborgområdet og Øresund-regionen. Kritikken av fylkeskommunen kan grovt summeres i manglende gjennomføring av oppgaver innen spesialisthelsetjenesten. Særlig nå i ettertid, etter at denne tjenesten er overtatt av staten og forventede budsjettunderskudd for 2002 på ca 0,8 mrd kroner for Helse Vest blir presentert, må vi kunne fastslå at kritikken av fylkeskommunen er feilplassert. Sykehuskøer er noe vi finner i de fleste land i Vest- 4 Rogaland i utvikling

5 Europa. De er innebygd i et offentlig, skattefinansiert helsestell stilt overfor en sterkt økende eldrebølge. Når vi har hatt sykehuskøer, er det ikke fordi fylkespolitikerne har vært påholdne og ikke ønsket å bevilge mer penger til sykehusdrift. Tvert i mot. Alle som har fulgt budsjettdebatten i fylkestinget de siste årene, vet at de alle fleste folkevalgte har ønsket å prioritere sykehusene, men er blitt tvunget av staten til å prioritere andre kostbare oppgaver. Reform 94 er en slik oppgave. Penger som fylkespolitikere ville gitt til sykehusene, måtte brukes til reform 94. De har fulgte lojalt opp stortingsvedtaket, men må nå ta kritikken for konsekvensene av stortingsvedtaket i ettertid. skoler, kulturinstitusjoner, veger og næringsetableringer. Om vi skulle gå bort fra et folkevalgt regionalt nivå i Norge, blir likevel ikke politikken borte. Det må fremdeles prioriteres. Det må fremdeles tas stilling til hvor vegtraseer skal legges, bruer bygges eller tunneler sprenges. Det må også tas stilling til hvor sykehus skal bygges. Uten et folkevalgt regionalt nivå til å ta stilling i slik spørsmål, må enten Stortinget gjøre det, og risikerer dermed å bli nedlesset med lokale spørsmål og lokale konflikter. Eller så flyttes politikken inn i den statlige regionalforvaltningen og avgjøres der. Er det det vi ønsker som alternativ til et folkevalgt regionalt nivå? Fylkeskommunen er tiltenkt en oppgave som regionalutviklingsaktør. Det viktigste regionalpolitiske virkemidlet er fylkesdemokratiet: Folkevalgte forsamlinger (fylkesting, fylkesutvalg og sektorstyrer) som står til ansvar overfor velgere og som kjenner presset når det gjelder Rogaland i utvikling 5

6 24. februar 2002 en merkedag for næringslivet i Rogaland. Norvald Skretting, næringsjef Strategisk næringsplan for Rogaland har følgende visjon: "Rogaland skal være en av Europas ledende næringsregioner basert på høy kompetanse, nyskapingsevne, internasjonalisering, god livskvalitet og miljømessig god utnytting av naturressursene. Torsdag 24.februar 2002 gjorde styret for Lyse Energi AS vedtak om å føre i land gass i Risavika i Sola kommune. Lyse Energi AS rekner med å bruke ca 500 millioner kroner på infrastruktur for naturgassnettet. Først og fremst vil dette innebære legging av rør i sjøen fra Kårstø til Risavika, samt utbygging av et eget gassrørnett på Nord-Jæren. Og gassen skal være klar for levering i oktober På mange måter er dette en av de største industripolitiske beslutningene i Rogaland i løpet av de siste årene. Vedtaket åpner for ny næringsvirksomhet basert på gass som råstoff i denne del av fylket. Samtidig legges det tilrette for at gass i mange sammenhenger kan avløse olje som energibærer, noe som har en positiv virkning for miljøet. I tillegg til Lyse Energis egne forberedelser for distribusjon av gass i denne del av fylket, er arbeidet med Energiparken den mest synlig aktiviteten på nåværende tidspunkt. Etter nesten to års forberedelser, ble Energiparken AS nå ved årsskiftet registrert som eget selskap med Statoil, Lyse Energi og Shell som likestilte eiere. Energiparken skal ta ut synergieffekter av Lyses store gass-satsing, og vil innebære en samlokalisering av energiproduserende og energibrukende bedrifter. Håpet er at Energiparken AS skal bli både et nasjonalt og et internasjonalt kluster innen energi og miljø. Når Risavika nå er valgt som ilandføringssted, vil også Energiparken AS bli lokalisert i dette området. Også i Nord-Rogaland skjer det en positiv utvikling innen gass-sektoren. Nord- Rogaland er det området i landet som er kommet lengst i bruk av naturgass som energibærer. Fiskerihavna på Husøy og Hydro aluminium på Karmøy, er eksempler på bedrifter som har tatt naturgass i bruk i stor skala. Det samme gjelder sykehuset i Haugesund. På Karmøy (på Bø) har landets første cogenereringsanlegg vært i drift i snart et år. Cogenereringsanlegget produserer strøm som leveres inn på strømnett, og varmt kjølevann til omkringliggende bedrifter til oppvarming. I Gismarvik næringspark i Tysvær planlegges store industrietableringer med gass som råstoff, og på Karmøy vil landets første pilotanlegg for produksjon av ren karbon Risavika 6 Rogaland i utvikling

7 forhåpentligvis stå klart i løpet av året. Sett i europeisk sammenheng er Rogaland en liten region. Utviklingen i Europa kjennetegnes blant annet ved at det samarbeides internt i regionene og på tvers av regionsgrensene. Dette må også gjelde i Rogaland. Ønsker vi at Rogaland skal bli en internasjonalt anerkjent energi- og miljøregion, må det først og fremst etableres trygge og gode samarbeidsrelasjoner mellom de ulike miljøene som nå har distribusjon av gass og industrietableringer med gass som råstoff, på dagsorden. Det gass- og miljønettverket som kan etableres i Rogaland, er i europeisk sammenheng unikt, og vil, dersom alt faller på plass, representere et viktig tyngepunkt i norsk og europeisk industri- og miljøutvikling i dette århundre. Næringsplanens visjon om Rogaland som en av Europas ledende næringsregioner vil dermed være et skritt nærmere oppfyllelse. Rogaland i utvikling 7

8 Dyrking av blåskjell ny næring med store muligheter Johan Livastøl, spesialkonsulent, Næringsseksjonen Det er satsa friskt på dyrking av blåskjell i Rogaland, men på grunn av uforutsigbare forhold med algegift og andre oppstartingsproblem har næringa fått ufortjent negativ fokus. All nyetablering er i utgangspunktet risikabelt, men vi er heldige i Rogaland som har friskingar som starter i det små med egen arbeidsinnsats og egne penger, og har usvikelig tro på at de skal lykkes med det de holder på med. Å dyrke blåskjell høres enkelt og billig ut, det er jo bare å henge ut en tau som skjella fester seg til, for så å vokse seg store alene i løpet av to år, for deretter å tas opp or sjøen og selges. Ovenstående beskrivelse er så langt fra realiteten det er mulig å komme. Først av alt må det konkurreres om en plass i sjøen til anlegget, noe som avhenger av godkjente kommunale reguleringsplaner. Den nylig framlagte Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland er et viktig hjelpemiddel som setter fokus på, og viser de forskjellige aktørers ståsted i kampen om lokasjoner. Fiskeridirektoratet har avgjørende myndighet ved tildeling av nødvendig konsesjon, etter at en del tester, målinger, og andre formelle ting er på plass. Investering i fysisk utstyr i stor nok mengde, og av god nok kvalitet til å kunne drive kommersielt med blåskjell ved hjelp av hengekulturer, er kapitalkrevende. Første gangs investering i nytt utstyr som kan produsere ca 500 tonn blåskjell i en vekstperiode på mndr. kan raskt komme opp i kr , og lønnsom drift krever flere omganger med 8 Rogaland i utvikling8 Rogaland i utvikling

9 i Rogaland selv og myndighetene i fellesskap å løse problemet med avfall/biprodukter. I dagens situasjon er dette både et miljømessig og økonomisk problem. investeringer i denne størrelsesorden. (Det er selvsagt mange kvalitets- og prisgraderinger på dette utstyret). Det er også behov for båt og kai/landanlegg. I tillegg viser faglitteraturen, alle kalkyler, og en del praksis at anleggene i vekstperioden må røktes aktivt. I praksis vil det si at påslagene må tynnes og restrømpes en eller flere ganger i vekstperioden. Selv om skjellene ikke må fores, påløper det kapital- og driftskostnader hele tiden, og det går inntil to år fra utsett til høsting, hvis sjøen er fri for giftige alger. Kapitalbehovet i startfasen er stort! Politiske sett er det stor vilje til å satse på dyrking av blåskjell i Rogaland. Paradoksalt nok følger de tradisjonelle finansieringsinstitusjonene ikke opp de politiske føringene. Bankene sier at risikoen er for stor, og viser liten vilje til å delta, og SND mener at vanlig dyrking av blåskjell ikke er nyskapende nok. Faktum er at selv om etablererne til dels blar opp ganske stor egenkapital, er det vanskelig å fullfinansiere de anleggene som er kommet godt i gang, og som har mulighet til å drive med fortjeneste i framtida. Det er særs viktig at vi på sør-vestlandet får etablert et aktivt og konkurransedyktig blåskjellmiljø, slik at vi i prinsippet kan levere friske varer til kundene i Europa hver uke. Problemer i næringa i Nederland med reduserte leveranser, gjør at prisene på blåskjell for tida er gode på det Europeiske markedet, og vi bør nytte anledningen til å åpne noen dører for våre aktører i denne nye, spennende næringa. Høsting av store mengder blåskjell er fysisk tungt arbeid, som må utføres maskinelt. Det er flere typer utstyr for hengekulturer for blåskjell, og det er utviklet eller innkjøpt, høste- og tynneutstyr for de typer hengekulturer vi kjenner som er satt ut i Rogaland. Rasjonelt høsteutstyr, som selvsagt kan brukes av mange oppdrettere, koster flere millioner kroner, og her er det også behov for båt og lastekran. Om skjellene leveres i bulk, MAP pakket eller til videreforedling bestemmes av kvaliteten på skjellene og hva markedet ønsker til enhver tid. På lenger sikt må vi etterstrebe å ikke bare være en råvareleverandør, men foreta forskjellig grad av foredling i den grad dette er lønnsomt. Det er en stor utfordring for næringen Rogaland i utvikling 9l

10 MATCH M program for bedrifter N Are Selstad, Rogaland Exportutvikling og Anne Solheim, Næringsseksjonen INNHOLD I SAMARBEIDSPROGRAMMET Hensikten med prosjektet er å hjelpe enkeltbedrifter i Norge med å finne relevante samarbeidsbedrifter i Latvia og vice versa. Norge har mye å bidra med I mars 1999 undertegnet Rogaland fylkeskommune en næringsrettet samarbeidsavtale med Liepaja by og Liepaja region i Latvia. Under denne avtalen ble det blant annet arbeidet med å bidra til økt samarbeid mellom bedrifter i våre to regioner. I denne perioden har det vært organisert delegasjonsreiser for bedrifter fra Rogaland til Latvia. Dette har resultert i flere samarbeidsavtaler mellom bedrifter i Rogaland og Latvia. Erfaringene fra dette arbeidet kommer nå igjen Rogaland og Rogalandsbedriftene til gode. Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidsavtalen har Rogaland fylkeskommune og Rogaland exportutvikling fått støtte til et nasjonalt industrisamarbeidsprogram mellom Latvia og Norge fra det norske utenriksdepartementet. Den latviske samarbeidspartneren er arbeidsgiverorganisasjonen i Latvia, som har engasjert en egen medarbeider for å følge opp prosjektet. Prosjektleder i Norge er Rogaland exportutvikling, ved Are Selstad. på markedssiden, mens Latvia kan tilby rimelig delproduksjon for arbeidsintensive produkter. Bransjer som tekstil, treforedling, informasjonsteknologi, stål og platebearbeiding er spesielt interessant. Men Latvia er også et land i økonomisk vekst, og flere norske kjeder innen varehandel, hotell og catering er allerede på plass. Organiseringen av prosjektet skjer gjennom opprettelsen av et eget nettverksprogram som skal hjelpe bedrifter på begge sider å utvikle samarbeidsprosjekter innen teknologi og kunnskapsoverføring, produksjon, opplæring og enkelte former for handel. MULIGHETER FOR NORSKE BEDRIFTER Norske bedrifter som ønsker å vite mer om Latvia eller som har konkrete planer om å søke etter partnere kan henvende seg til Rogaland Eksportutvikling. Forutsatt oppfyllelsen av visse enkle opptakskriterier vil det kunne gjennomføres søk i Latvia etter relevante partnerbedrifter. Ved positivt resultat vil LDDK i Latvia utarbeide en presentasjon av de latviske bedriftene og sende disse over til gjennomgang i Norge.

11 AKING orsk Latvisk samarbeidsprsjekt Den norske bedriften har så muligheten til å overta dialogen selv, benytte seg av andre tilbud fra programmet eller fra andre støttespillere som SND, det nordiske prosjekteksportfondet NOPEF eller uavhengige investeringsfond. På finansieringssiden bidrar Utenriksdepartementet med hoveddelen. Rogaland fylkeskommune stiller med en mindre andel og de deltakende bedriftene skal også stille med en viss egenfinansiering. Egenandeler fra bedriftene er viktig for å sikre at deltakerne er motiverte. Videre virker det som en kvalitetssikring for programmet: uten virkelig intereserte bedrifter, har programmet ingen verdi. For nærmere opplysninger ta kontakt med: Prosjektleder Are Selstad, Rogaland Eksportutvikling AS Tlf.: / eller web: eller Spesialkonsulent Anne Solheim, Næringsseksjonen, Rogaland fylkeskommune, Tlf.: , web: klikk på "Næring og reiseliv"

12 Det kan lett gå bra Skole for kvinneetablering Trinn 3 er for kvinner som driver lønnsomme virksomheter, men som står overfor nye utfordringer. Hvert kurs består av fire samlinger og strekker seg over et halvt år. I løpet av kurset skal deltakerne utarbeide en forretningsplan. Gjennomgående for alle tre trinnene er at veiledning som metode i størst mulig grad blir benyttet av alle foreleserne. Hovedmålet for EKR er at deltakerne gjennom ulike prosesser blir presentert for ulike alternativer, men setter egne mål og strategier for seg og sin bedrift. Randi Klæbo, Etablererskolen "Det kan lett gå bra" er mottoet til Etablererskolen for kvinner i Rogaland. (EKR) Mottoet passer bra og dekker det meste. For det kan lett gå bra; Kvinner har ideer, de har kunnskap og de har mot. Etablererskolen for kvinner i Rogaland (EKR) er et undervisningstilbud som har som mål å gjøre deltakerne bedre i stand til å starte og drive egen virksomhet. Gjennom kunnskap, veiledning, innsikt og nettverk, bestående av andre kvinner, skal hver enkelt få mulighet til å utvikle seg selv og sitt produkt for å nå egne mål. Kunnskapsformidling, erfaringsutveksling og nettverksdannelse er innholdet i EKR. EKR er delt inn i tre ulike kategorier. Trinn 1 for kvinner som har en forretningside, men som ikke har startet opp eller som er i startfasen. Trinn 2 er for kvinner som har kommet i gang, men som trenger mer kunnskap og veiledning for å drive lønnsomme virksomheter. Randi Klæbo Etablererskolen for kvinner i Rogaland epost: Det kreves mot å gå nye veier. Å starte egen virksomhet er risikofylt. Kvinner er ofte mer forsiktige enn menn. Når dette kombineres med at den tradisjonelle etablereren er en mann som etablerer seg innen eksisterende mønstre, slår gjerne kvinner fra seg planene om å starte for seg selv. Å møte kvinner i samme situasjon gir styrke. Når disse kvinnene møter hverandre og ser at andre har gjort dette før dem, får de ofte det lille puffet som skal til for å etablere seg. 12 Rogaland i utvikling

13 Næringsutvikling og kompetanse Av Terje Øvrebø Næringseksjonen NYSKAPING (ENTREPRENØRSKAP). Nyskaping innebærer å gjøre nye ting eller å gjøre ting som allerede er gjort, på en ny måte. Dette kan skje ved videreutvikling (vekst) i eksisterende virksomheter ( intraprenørskap ) eller gjennom oppretting av helt nye virksomheter (entreprenørskap). Kreativitet og innovasjon - det vil si å utvikle ideer, gjøre ideene operasjonaliserbare og å få dem til å fungere, er nødvendige forutsetninger for å få i stand næringsutvikling. KOMPETANSE. Itillegg må man besitte nødvendig kompetanse, herunder forretningsmessig kompetanse og kunnskaper om iverksetting av tiltak. Kompetanse i vid betydning er trolig noe av det mest fruktbare man kan fokusere på i et næringsutviklingsperspektiv. Herunder er det ikke minst viktig å sette fokus på evnen til å konvertere et høyt vitenskapelig nivå til nye forretningsområder, nye organisasjonsformer, nye produkter og markedsandeler. Det er en utbredt erkjennelse i Europa at denne evnen har vært mangelfull i de europeiske landene. Dette blir i litteraturen omtalt som det europeiske paradoks. De mange store universiteter og høyskoler har i for stor grad levet sitt eget liv uavhengig av omskiftende tider og behov/ krav i de samfunnene de er en del av. I EU - sammenheng snakker man i så henseende også om det fragmenterte regionale innovasjonssystem hvor institusjonelle barrierer virker hemmende på utviklingen av regionens økonomi. Se fig. 1. Målsettingen må være å få etablert et klima hvor vitenskapelig kompetanse tilføres og modnes i et vekselspill mellom universiteter og høyskoler på den ene siden og det pulserende samfunn på den annen. I EU - sammenheng omtales denne filosofien som en viktig egenskap ved den lærende regionen. Det vil si et målrettet ( efficient ) regionalt innovasjonssystem uten de tradisjonelle institusjonelle barrierene såvel innad som utad i regionen. Se fig. 2. Large firms Universities Regional Government Regional economy Technology Centers Business Services Sectoral Associations Chamber of Commerce Large firms Large firms Technology Consultants Fig. 1) A fragmented regional innovation systems: an institutionally blocked regional economy (EC, DG Regio.ML.PL) Rogaland i utvikling 13

14 tilstrekkelig kompetanse om oppbyggingen av en forretningsplan, markedsplan, basale bedriftsøkonomiske ressonnementer m.v., av stor betydning. Herunder må vi utvikle og få på plass virkemidler som er tidsriktige og som kan understøtte målsettingen i praksis. Dette er en stor utfordring for regionale og lokale myndigheter. I ROGALAND. Alle forutsetninger i Rogaland ligger til rette for å intensivere og videreutvikle ovennevnte målsetting. Vi har en bred erkjennelse av målsettingens strategiske betydning, jfr. strategisk næringsplan. Rogaland har demonstrert vilje og dugnadsånd for å få utbygget lokalt høyere undervisning og forskning. Vi har mange eksempler på praktisk samarbeidsånd og samspill mellom vitenskapelig kompetanse og næringsliv / offentlige instanser. I pakt med den nord-jærske entreprenørånd har vi trolig et forsprang på mange regioner. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi må bygge videre på den gode entreprenørånd og konkret og pragmatisk utvikle virkemidler, ideer, møteplasser og nettverk slik at samarbeidet fungerer på bred front i praksis. HØGSKOLENES OG UNIVERSI- TETENES UTFORDRING. En bærende tanke i dette er at oppbygging av høgskoler og universiteter på disse institusjonenes premisser alene, ikke er nok. Disse institusjonene må i tillegg utvikle markedsorienterte holdninger til deler av sin virksomhet. Oppdragsforskning er bare en bit av dette. Skreddersydde kurs og ulike betalte bidrag til kompetanseoppbygging på markedets premisser er en annen viktig bit. I så henseende ville en gjensidig hospiteringsordning mellom høgskoler og universiteter på den ene siden og næringsliv og regionale og lokale myndigheter på den annen, kunne generere bedre kunnskaper om behov og muligheter. Deltakelse i partnerskapsprosjekter i og mellom regioner kan være en viktig arena for å bidra til såvel verdiskaping som egenutvikling. I et samfunn hvor livslang læring og løpende kompetansepåbygging blir forutsetninger for et effektivt arbeidsmarked må undervisnings- og formkravene justeres i pakt med tiden. Hotellhøgskolens kompetanseutviklingsprogam i strategisk næringsutvikling er et godt eksempel på et markedsorientert tilbud til en bestemt målgruppe i ulike offentlige stillinger. Høgskole - og universitetsmiljøet må bli kundeorientert og aktivt søke å tilby sine tjenester overfor ulike betalingsvillige målgrupper. For nyskaperene er f. eks. REGIONALE OG LOKALE MYNDIGHETER. Som samfunn er vi avhengige av nyskaperene for å sikre sysselsetting og vekst. Det er grunn til å anta at alt for mange nyskaperer kommer til kort grunnet kompetansemangel. Blant annet ved at lovende planer ikke har vært godt nok gjennomarbeidede og tilstrekkelig realistiske. Regjeringen legger også opp til å krympe pengesekken for tilskott og lån gjennom SND. Regionale og lokale myndigheter må sjøl i større utstrekning legge listen og strategien for hvordan og med hvilke økonomiske midler man vil stimulere og støtte etablererene / nyskaperene. Regionale myndigheter ( fylkeskommunene ) bør kanskje mer rendyrke sin funksjon som "infrastrukturell aktør " med hovedvekt på tilrettelegging og stimulering av kompetanseoppbygging, møteplasser og nettverksbygging. Herunder bør også deltakelse i regionbaserte utviklingsprogrammer i samarbeid (partnerskap ) med andre regioner i Norge og Europa stå sentralt. I slike programmer må en trekke med seg avanserte kompetansemiljøer, næringsliv, bransjer, kommuner og organisasjoner. Lokale myndigheter ( kommunene ) bør kanskje i et slik perspektiv ha særlig fokus på sin rolle og sitt ansvar som " resultatenhet ". Kommunene bør ta ansvar for fremvekstvilkår, støtte og lokaliseringsbehov for "de hundre blomster" som har behov for å slå rot, spire og gro i kjølvannet av slike prosesser og programmer. Ofte vil det også innebære behov for tette samarbeidsbånd mellom to eller flere kommuner. Bredbåndtilgang er et eksempel på en teknologisk nyvinning som kan frigi driftsmidler i den enkelte kommune dersom kommunene evner å samordne seg og gjøre de nødvendige beslutninger for å trekke veksler på den nye teknologien. 14 Rogaland i utvikling

15 Videregående opplæring, mer enn drift av 31 skoler! Av Magne Nesvik, fylkesopplæringssjef Kan storbyene overta ansvaret for videregående opplæring? Kommunalministeren har sagt at hun er åpen for slike forsøk og fra flere kommuner i landet er det signalisert interesse for saken. Umiddelbart høres det greit ut; det kan ikke være så mye vanskeligere å drive en videregående skole enn det er å drive grunnskoler. Vi har et trettenårig skoleløp i Norge og da kan det vel være logisk at samme forvaltningsnivå har ansvaret for hele løpet? Videregående opplæring er primært tjenesteproduksjon, og det er unges oppvekst og utdanning som skal ha hovedfokus. Men rollene som regional tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør kan ikke skilles fra hverandre uten at begge rollene svekkes. Hvis kommunene skal overta ansvaret for videregående opplæring, får det også konsekvenser for det videregående opplæringstilbudet i distriktene. Dette bør gjennomtenkes før forsøkene settes i gang, og ikke dukke opp som en "utilsiktet konsekvens". NOEN SENTRALE FAKTA OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kjernevirksomheten er knyttet til tre hovedområder: Skoledrift, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Innenfor disse tre hovedområdene har fylkeskommunen ansvar for opplæring for ungdom og for voksne. I begge grupper fins utdanningssøkende med og uten lovfestet rett. Skoledrift Rogaland fylkeskommune har ansvar for 31 skoler med til sammen ca elevplasser fordelt på 15 studieretninger. I Rogaland har vi også to skolesentre for elever i sosiale og medisinske institusjoner. Fagopplæring I samarbeid med ca 526 godkjente lærebedrifter har fylkeskommunen ansvar for opplæring i bedrift i 250 ulike fag. I 2001 forvaltet vi 5940 lærlingkontrakter, og det ble oppmeldt 3450 kandidater til fagprøve. Voksenopplæring / kompetansereformen Fylkeskommunene har enten selv, eller i samarbeid med studieorganisasjonene gitt et omfattende tilbud om voksenopplæring på videregående skoles nivå. Kompleksiteten i denne oppgaven ble betydelig utvidet da voksne født før 1978 ble innvilget rett til videregående opplæring fra Voksenopplæring skal gis på grunnlag av vedkommende voksnes realkompetanse. Kompetansekartlegging er blitt et nytt fylkeskommunalt ansvarsområde. UNGES RETT TIL OPPLÆRING - SAMFUNNETS BEHOV FOR ARBEIDAKRAFT Videregående opplæring skal møte elever og lærlingers lovfestede rett til opplæring. Elevene og lærlingene er gjennom lovverket sikret rettigheter knyttet til det totale opplæringstilbud som videregående opplæring representerer. Videregående opplæring skal også møte arbeids- og næringslivets behov for kompetanse på videregående nivå, og universitetene og høyskolenes krav til kompetanse for de unge som skal fortsette sin utdanning på høyere nivå. Opplæringstilbudet preges av det mangfold av yrker som må til for å holde samfunnet i gang. Utviklingen gjør at det fortløpende må etableres nye fagutdanninger, samtidig som tiden løper fra andre utdanningsveier. Bransjene på sin side har sterke ønsker om å sikre seg unge utdanningssøkende til sine respektive fag. De unge selv setter sitt preg på tilbudet ved å gjøre valg som nødvendigvis må få følger for omfanget av de enkelte tilbud. Ungdom er ikke en homogen gruppe. Interessene er ulike, og et optimalt læringsmiljø for den enkelte innebærer at opplæringstilbudet må differensieres, både i tempo og metode. Fylkeskommunenes oppgave er å ivareta de unges rettigheter og samtidig etter beste evne dimensjonere et opplæringstilbud som kan gi samfunnet de yrkesutøverne samfunnet har behov for. Både imøtekommelse av rettigheter og forsøket på å dimensjonere ut fra samfunnets behov - skal i sin tid gjøres opp mot et stadig sterkere krav om effektivitet og optimal utnyttelse av ressursene. Ansvaret for videregående opplæring innebærer et ansvar for alle unges opp- Rogaland i utvikling 15

16 vekstvilkår, deres mulighet til å skaffe seg en utdanning som de selv har lyst på, og som de føler at de har evner og anlegg for. For å kunne gi et relevant opplæringstilbud til ungdom og samtidig kunne betjene arbeids- og næringsliv innenfor den aktuelle regionen - bør elevgrunnlaget pr år ikke være særlig mye mindre enn Blir tallet særlig mye lavere, blir tilbudet smalere enn hva ungdommen forventer av et godt tilbud. Forventninger om rekruttering av faglært arbeidskraft fra en rekke yrker vil dermed ikke kunne imøtekommes. MULIGE MODELLER FOR ANSVAR FOR / DRIFT AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MODELL 1 Storbyer + ansvar til fylkeskommuner for øvrige geografiske områder (dagens modell, med unntak av eget ansvar til enkelte byer/byregioner fylkeskommunen består MODELL 2 Storbyregioner: Storbyen + ansvar til kommuner for omliggende geografiske områder (forutsetter at fylkeskommunen ikke lenger eksisterer) En modell uten fylkeskommuner, men med de videregående skolene organisert i regioner med storbyer som sentra, vil sannsynligvis bli temmelig identisk med den modellen fylkeskommunen representerer i dag. Hver region vil måtte være av en størrelse som gir grunnlag for et tilbud som elevene oppfatter som tilfredsstillende, og som gir næringslivet nødvendig rekruttering (ca elever pr årgang). Modellen vil forutsette et omfattende interkommunalt samarbeid og kan i gitte tilfeller gi de storbruksfordelene som dagens modell representerer. Modellen vil kunne danne grunnlag for storkommuner. MODELL 3 Rent kommunalt ansvar (forutsetter at fylkeskommunen ikke lenger eksisterer og heller ikke er erstattet av en radikalt endret kommunestruktur) En kommunalisering av videregående opplæring representerer en gigantisk opphoping av aktører med ansvar for opplæringssektoren. I dag er det 434 kommuner i Norge langt fra alle har en eller flere videregående skoler. Det er bare i de færreste kommunene at det den videregående skolen i kommunen kan imøtekomme de ønsker og behov kommunens egne elever, lærlinger og bedrifter har. En slik modell vil egentlig bare utvide antallet ansvarlige enheter med det antall storbyer som ønsker å overta videregående opplæring. Dersom vi forutsetter at det dreier seg om fra 4-6 storbyer, blir antallet aktører i stedet for 19 som i dag. Ulempen med modellen er selvsagt det økte behovet det er for å kjøpe og selge elevplasser mellom de respektive aktørenes ansvarsområder. Alle storbyene vil være svært avhengige av å få solgt elevplasser ved sine skoler, mens fylkeskommunen på vegne av distriktene må kjøpe plasser i byene. Nabokommunene vil sannsynligvis presse fylkeskommunen til å bygge ut tilbudet med tanke på elever fra egen kommune. Storbyene vil kunne sitte igjen med et betydelig overskudd av elevplasser som vil måtte føre til nedlegging av skoler for å opprettholde rasjonell drift. Kongsgård v. g. skole 16 Rogaland i utvikling

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen, Bjørn

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Dalanerådet Dato: 16.04.12

Dalanerådet Dato: 16.04.12 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: Fra: KRD Dalanerådet Årlig rapport BOLYST Dato: 16.04.12 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Sokndal og Lund kommuner Arbeidsplasser i møtet mellom

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer