Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?"

Transkript

1 Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet ( ) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias Koesling, Anne-Kristin Løes NILF Ola Flaten, Gudbrand Lien Danmarks tekniske universitet (DTU) Niels Heine Kristensen, Mette Weinreich Hansen anne-kristin.loes@bioforsk.no

2 Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio Antall primærprodusenter Inn Ut

3 Bakgrunn 2: Sterk nedgang i antall bruk generelt! Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) y = 7E+157x -47,25 R² = 0, Antall driftsenheter nå under : i juli 2007 (SSB, januar 2008)

4 Metoder Spørreundersøkelse november 2007, gikk til alle utmeldte som var berettiget til produksjonstilskudd(523), og en økologisk kontrollgruppe (621) Grundige intervju med fire bønder og to ringledere Sammenstille data med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret Regne statistikk Teste modell, vitenskapelige artikler

5 Resultat 1: Utvikling = strukturutvikling Debiogårder Antall Debiogårder (31.12.) Netto økning i fht året før Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB) Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd Jordbruksareal per Debiogård, daa Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård 15,0 16,4 17,1 17,8 19,1 20,4 Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård Alle gårder som får produksjonstilskudd Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa Melkekyr per melkegård i Norge 15,2 15,9 16,6 16,8 17,6 18,4 Vinterfôra sau per sauegård i Norge Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens Fra 2003 krav om produksjonstilskudd for å få omleggings- og økoarealtilskudd

6 Raskere strukturutvikling i økologisk landbruk Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?

7 Er det de små som melder seg ut? (små bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) : Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % : 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % Konklusjon: Ikke særlig mye større andel små blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. Og uansett: De fleste som melder seg ut er ikke så små at de ikke mottar produksjonstilskudd.

8 Resultat 2, Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Ikke svart Utmeldt økoinsp. Sp 1 / Debiostatus Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Reg. Debiogodkjent 2006 Reg. Debioutmeldt Totalt Alle utmeldte med produksjonstilskudd = 523, svar 51 % Ca 1/3 av Debiogårdene med produksjonstilskudd i 2006 = 621, svar 68 % 18 % over 4 år = 4,5 % per år dvs ikke særlig mer medlegging blant utmeldte bruk enn ellers i landbruket

9 Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-10 år Utmeldt, økoinsp. om 5-10 år Konvensjonell om 5-10 år Nedlagt om 5-10 år Ikke svart Debio-godkjent i 2007 Totalt Utmeldt, Øko Konvensjonell Nedlagt Totalt = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt

10 Fire grupper bønder Økolog i 2007 og i framtida (350) Konvensjonell i 2007 eller i framtida (150) Økonær i 2007 eller i framtida (109) Nedlagt i 2007 eller i framtida (34)

11 Nedlagt Øko-inspirert Økologisk Konvensjonell

12 Resultater 3: Hva kjennetegner de utmeldte? Mindre areal Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) Sjeldnere omlagt husdyrhold Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 Mange gammel-økologer driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)

13 Litt mer om de utmeldte Etter utmelding ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT Signif. Antall gårder Dyreholdet omlagt 75 % 67 % 51% 93 % *** Direktesalg til ** forbruker, % av omsetningen Areal, daa *** Medlem (%) i NBS/politisk parti 21/29 29/32 12/27 24/24 **/ns

14 Resultater 4: Si meg hva du spiser Antall Antall Antall Antall ØKOLOG KONV = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

15 Hvor miljøvennlige er de øko-inspirerte?

16 Resultater 4: Årsaker til utmelding For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For lav merpris på økovarer Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år Klyngesystemet for økomelk oppløst All økomelk får merpris uavhengig av omsetning

17 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Alle ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT Variabel Varkode Antall Snitt St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt F- test 1 Drift Ugrasproblemer Q8A 633 4,30 2,05 4,32 a 3,63 b 4,68 a 4,76 a *** Problemer med skadedyr og sjukdommer i plantedyrkinga Q8B 628 3,11 1,89 3,29 a 2,65 b 3,07 ab 3,27 ab * Ugunstige naturvilkår for økologisk drift Q8C 625 3,09 1,87 3,00 b 2,90 b 3,57 a 2,85 ab ** Mangel på husdyrgjødsel Q8D 630 3,51 2,13 3,44 3,42 3,73 3,61 Økologisk drift er for arbeidskrevende Q8E 626 3,67 1,90 3,40 b 3,67 ab 4,23 a 3,84 ab *** Lavere avlinger enn forventet Q8F 626 3,92 2,00 3,54 b 3,88 b 4,81 a 4,09 ab *** For store driftsmessige utfordringer Mistet interesse for økologisk gardsdrift Q8G 617 3,44 1,89 3,11 b 3,56 ab 4,04 a 3,55 ab *** Q8H 623 2,72 1,87 2,49 b 2,48 b 3,49 a 2,61 b ***

18 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Økonomi og marked Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR NED- LAGT KONV St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt Problemer med å få omsatt varene som økologiske Q8I 631 3,80 2,27 3,69 3,90 3,88 4,18 Lite motiverende at økologiske varer i oms.ledd selges som KONV Q8J 627 4,47 2,20 4,40 4,58 4,45 5,03 For låge pristillegg på økologiske varer Q8K 630 5,04 1,91 4,93 4,89 5,31 5,58 For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) Q8L 631 4,79 1,90 4,68 4,68 4,96 5,33 Utilfredsstillende økonomiske resultater Q8M 628 4,69 1,89 4,31 c 4,56 bc 5,53 a 5,21 ab *** Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt Q8N 628 4,38 1,94 4,02 c 4,33 bc 5,04 a 5,15 ab *** 5-års kravet for å beholde omleggingstilskuddet er innfridd Q8O 623 3,34 2,24 2,80 c 3,48 b 4,39 a 3,82 bc *** F- test 1

19 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Politikk og regelverk Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Q8P 632 5,08 1,97 4,53 c 6,07 a 5,59 ab 5,12 bc *** Endringer i regelverk for økologisk drift Q8Q 628 4,75 1,92 4,56 b 5,24 a 4,88 ab 4,52 ab * Komplisert økologisk regelverk Q8R 632 4,72 1,94 4,36 b 5,28 a 5,14 a 4,58 ab *** Strenge Debio-inspeksjoner Q8S 632 3,75 1,94 3,52 b 4,06 a 4,04 a 3,70 b * For små tilskudd til økologisk landbruk Q8T 636 5,08 1,82 4,92 b 5,01 ab 5,40 a 5,33 ab * Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk Q8U 629 5,06 1,86 4,94 5,02 5,30 5,18 F- test 1

20 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Alle ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT Variabel Personlige og sosiale forhold Varkode Antall Snitt St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt F- test 1 Det økologiske miljøet er spesielt og jeg følte/føler ikke tilhørighet Generasjonsskifte, opphør av gardsdrift, eller lignende Manglende hjelp og støtte fra rådgivingstjenesten Lite akseptert driftsform i nærmiljøet mitt Q8V 632 3,06 2,03 2,72 b 3,18 ab 3,69 a 3,70 a *** Q8W 624 3,04 2,15 3,03 b 2,99 b 2,86 b 4,36 a ** Q8X 629 3,11 1,94 3,08 3,18 3,06 3,42 Q8Y 630 3,12 2,04 3,11 3,06 3,16 3,12 Lite faglig miljø å støtte seg på Q8Z 630 3,51 2,01 3,40 3,65 3,57 3,70 Manglende støtte fra familie Q8AA 628 2,52 1,89 2,48 2,24 2,67 2,76

21 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Besvares av de med husdyrhold Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR NED- LAGT KONV St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt Vanskelig å bekjempe husdyrsjukdommer Q8AB 397 2,31 1,71 2,21 2,17 2,60 2,73 For lav produksjon i husdyrholdet Q8AC 397 3,07 1,99 2,84 b 2,77 b 3,97 a 3,67 ab *** Vanskelig å tilfredsstille krav til driftsbygninger i økologisk produksjon Q8AD 396 3,99 2,30 3,74 4,11 4,44 4,59 Urimelige krav til lufting av dyr i økologisk husdyrhold Q8AE 394 3,47 2,27 3,40 3,08 3,97 4,04 Manglende tilgang på økologisk fôr Q8AF 396 3,35 2,11 3,33 3,12 3,71 3,35 Deltakelse i konvensjonell mjølkesamdrift og/eller fellesbeite 2 Q8AG 77 2,18 1,96 2,09 2,29 3,20 1,80 For lite arealgrunnlag i forhold til ønsket dyretall Q8AH 395 3,26 2,31 3,23 3,03 3,61 3,33 F- test 1

22

23

24 Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! Utfordringer: Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. Mangel på kompetanse hos rådgiverne. På den positive siden: Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gå över till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008

25 Hva skal til for å nå 15 % målet? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høyere merpris på økovarer.. motstykket til de viktigste problemene

26 Hva skal til for å nå 15 % målet? Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer.. vektlegging av de viktigste motivene for omlegging, særlig for økologene

27 Hva skal til for å nå 15 % målet? Avlingsreduksjon Arbeidskrevende Mangel på fôr Ugras For lite merpris.. Konvensjonelle bønder i Nord-Norge sin oppfatning av flaskehalser for økologisk drift. Er noe av dette myter som skyldes mangel på kunnskap? (Thomlevold et al 2007)

28 Oppsummering Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø- merket Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr handlingsplanen enda ikke ferdig, interdep. gruppe om 15% målet kom aldri i gang

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Opting out - Utmeldingsprosjektet Opting out - Utmeldingsprosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway Frafallet blant norske økobønder hva er årsakene? Noen stikkord om prosjektet: Finansiering 1,6 mill

Detaljer

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Diskusjonsnotat Nr. 2008-1 Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Gudbrand Lien Ola Flaten Matthias Koesling 1 Anne-Kristin Løes 1 Norsk institutt

Detaljer

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar 18.11.28 Hvorfor melder økobønder seg ut av

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Opting Out - beretninger

Opting Out - beretninger Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes»

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes» Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 29 2012 Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes» Rapport til Statens landbruksforvaltning og styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen Anne-Kristin Løes

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Spørreundersøkelse blant norske bønder Anne Austrem Bunger Rapport 9-2019 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Anne Bunger Flere økologiske bønder?

Detaljer

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 69 2007 Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge En spørreundersøkelse gjennomført i Nordland, Troms og Finnmark Anne Ragnhild Thomlevold, Bastian Hoffmann,

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS «Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS 26.11.18 Disposisjon Utviklinga av det økologiske landbruket fram til i dag Hvordan påvirker økolandbruket det konvensjonelle landbruket

Detaljer

Økologisk handlingsplan

Økologisk handlingsplan Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll

Detaljer

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio? Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Hvordan lage leggingsplan?

Hvordan lage leggingsplan? en om Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

Strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland

Strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland Fylkesmannen i Nordland Strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland 2010-2015 Rullert i 2012 www.fmno.no Landbruksavdelinga INNHOLD FORORD... 3 1 INNLEDNING... 5 2 VISJON OG MÅL... 7 HOVEDMÅL...

Detaljer

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Bondehusholdenes økonomi Resultater fra en spørreundersøkelse våren 2008

Bondehusholdenes økonomi Resultater fra en spørreundersøkelse våren 2008 Diskusjonsnotat Nr. 2008 4 Bondehusholdenes økonomi Resultater fra en spørreundersøkelse våren 2008 Ole Jakob Bergfjord Gudbrand Lien Øyvind Hoveid Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Postboks

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 1. Formål Formålet med tilskudd etter

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 18 2007 Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006 Sluttrapport Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor Frederik

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2017 LBR3006 Økologisk landbruk 1 Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre opplysningar

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Biotechnology, information technology, Eurobarometer 58

Biotechnology, information technology, Eurobarometer 58 Norway Biotechnology, information technology, Eurobarometer 58 Study Documentation September 7, 2017 Metadata Production Metadata Producer(s) Norwegian Social Science Data Services (NSD) Production Date

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) (Endringsvedtak i TLM-utvalget 14.10.2014) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 6 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i Norsk Landbruk O m u n d e r s ø k e l s e n - Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002,

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 8 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Areal Det har gjennom flere år vært jobba aktivt med økologisk landbruk i Trøndelagsfylkene, noe som også vises i statistikken over utviklingen

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Motivasjon for økologisk kornproduksjon

Motivasjon for økologisk kornproduksjon nilf-rapport 2015 2 Motivasjon for økologisk kornproduksjon anne strøm prestvik anna birgitte milford NILF utgir en rekke publikasjoner Faste årlige publikasjoner: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Rapport 72/00. Evaluering av støtteordningen for økologisk landbruk

Rapport 72/00. Evaluering av støtteordningen for økologisk landbruk Rapport 72/00 Evaluering av støtteordningen for økologisk landbruk ECON-rapport nr. 72/00, Prosjekt nr. 33620 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-414-3 JMS/IPe//kea, EBo, 23. november 2000 Offentlig Evaluering

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland, Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen 2018 Kommunesamling Rogaland, 11.09.2018 Hva er nytt? Nytt fra jordbruksoppgjøret Tørke Ny regel om tilskudd til frukt, bær, grønt og potet ( 5) Endrede

Detaljer