Tannhelsesekretærene i Glomfjord s. 2-3 Tannvernseminaret 2004 s Sukker i barns kosthold s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tannhelsesekretærene i Glomfjord s. 2-3 Tannvernseminaret 2004 s. 11-17 Sukker i barns kosthold s. 18-19"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2004 Årgang 87 Tannhelsesekretærene i Glomfjord s. 2-3 Tannvernseminaret 2004 s Sukker i barns kosthold s

2 Tannhelsesekretærene i Glomfjord: Tannhelsetilbud mer enn bare tannlege...? I Glomfjord er det tannhelsesekretærer som utgjør Den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr mer tannhelse enn sekretær for Lillian Kristensen og kollegene. Tannhelsesekretærene driver i praksis både klinikken og det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Befolkningen i Glomfjord er i de beste hender, sier leder i Nord-Helgeland tannhelsedistrikt, tannpleier Lill Vigdis Hansen. Leder i Nord-Helgeland tannhelsedistrikt Lill Vigdis Hansen fullroser tannhelsesekretærenes vilje til å ta nye utfordringer i en vanskelig situasjon. Tekst og foto: Gerd Marit Brandt 2 MUNNPLEIEN NR 1/2004 I mangel av tannlege og tannpleier har tannhelsesekretærene fått opplæring i nye oppgaver. De henviser pasienter som har behov for akutt hjelp, til offentlig tannklinikk på Ørnes og til privat tannlegepraksis for vanlig tannbehandling. Samtidig gir de opplæring til barn og foreldre om hvordan den enkelte selv best kan ta vare på tannhelsen sin. Tannhelsesekretærene banker også på døren til helsestasjon og barnehage og inviterer til samarbeid om barnas tannhelse. Fra tid til annen kommer det tannlege til Glomfjord i tre måneder, gjennom en ordning med Aetat, og tar unna en del behandling. Vi må bare innse at Glomfjord i Nordland ikke er verdens navle, og at tannleger ikke står i kø for å få jobbe her, sier Lillian. Derfor er hun glad for at ledelsen har gitt dem opplæring til meningsfylte oppgaver, og at befolkningen viser stor tillit til at de får et tilbud og hjelp hos Den offentlige tannhelsetjenesten, selv om det ikke er tannlege på stedet. Tannleger bare til låns Glomfjord i Meløy kommune har ca innbyggere. Tannhelsesekretær Lillian Kristensen forteller at de i mange år har slitt med å få tannlege. Den offentlige tannhelsetjenesten har fristet med ekstra goder når det gjelder bosted, lønn, hjemreiser og diett. De tannlegene som kommer, er dyktige og hyggelige og sier de liker seg godt på jobben. Vi har faktisk fått ros av alle de nye tannlegene fordi de føler seg godt ivaretatt, sier Lillian tankefullt. Men de savner familie, venner, kolleger og tilbud som bare finnes i større byer. Etter kort tid flytter de hjem igjen. Vi på vår side er imponert over hvordan tannlegene tar oss med på behandlingen, viser oss kliniske situasjoner og vurdering av røntgenbilder. Det har vært utrolig lærerikt, fortsetter Lillian. Når nøden er størst, er hjelpen nærmest Etter hvert ble det meningsløst for tannhelsesekretærene å gå på klinikk uten en tannlege å assistere, og befolkningen murret. Naturlig nok betydde tannklinikk for dem det samme som å få behandling av tannlege. Det var da, for ca. tre år siden, at tannhelsesekretærene i Nord-Helgeland fikk et kjærkomment tilbud fra overtannlegen. Kunne de tenke seg å få opplæring til nye oppgaver? Målet var å ta inn barna på en trygg og grei måte. Registrere barn med størst behandlingsbehov, henvise dem til tannlege og gi alle hygieneinstruksjon og informasjon. Fra Glomfjord deltok tre sekretærer med henholdsvis 26, 24 og 11 års erfaring fra tannklinikken på stedet. Etter kurset har de fungert i sine nye roller og dermed representert kontinuitet og stabilitet i tannhelsetjenestens tilbud til befolkningen. Nå har det imidlertid vært nødvendig med en viss rokering i stillingene, slik at Lillian Kristensen er igjen alene på klinikken i Glomfjord sammen med en ny tannhelsesekretær som ønsker å få den samme opplæringen når distriktet arrangerer nytt kurs. Hva vil folk si? Etter dager med teoretisk og praktisk opplæring var det ingen vei tilbake. For

3 de nyskolerte tannhelsesekretærene i Glomfjord føltes tanken på at de kanskje kunne overse noe viktig som burde henvises, som et stort ansvar. Og ikke minst tanken på hva folk ville si når de som tannhelsesekretærer skulle ha barna i tannlegestolen og undersøke dem. I en liten bygd der alle kjenner alle, er det ofte naboer og kjente som sitter i stolen. Tannhelsesekretærene støttet hverandre og konsentrerte seg om å møte alle med respekt og være seg sin yrkesrolle bevisst. Erfaringen i dag er at de er belønnet med tillit fra befolkningen. Det er utrolig hyggelig når folk ringer til klinikken og starter med å si at vi ringer til dere for da vet vi at vi får hjelp, sier Lillian. De får nå bare positive tilbakemeldinger. For et år siden inngikk distriktet avtale om kjøp av tjenester hos privat tannlege. Det brukes henvisningsskjema, og ordningen fungerer kjempeflott, får Munnpleien vite. Vi merker nå at folk er blitt mye roligere, for de vet at de blir henvist privat hvis det er noe. Tidligere ble vi ofte stoppet i Tannhelsesekretærene utgjør Den offentlige tannhelsetjenesten i Glomfjord, Eli Nordbakken (t. v.) og Lillian Kristensen. Ann-Iren Ueland var ikke tilstede da bildet ble tatt. matbutikken av folk som hadde litt panikk i øynene når de spurte hva de skulle gjøre nå som det ikke var tannlege her, forteller Lillian. Veien videre Begge tannhelsesekretærene i Glomfjord er i dag særdeles fornøyde med den løsningen på arbeidsoppgavene som er valgt i fravær av tannlege. De har hjulpet og støttet hverandre både faglig og menneskelig. Nå har de en utfordrende og meningsfylt oppgave og føler at de er respektert av folk i bygda. De er stolte av arbeidet de gjør og av å jobbe i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er noe annet enn å vaske skuffer og skap i påvente av at en tannlege skal dukke opp, får Munnpleien vite. Den spennende utfordringen nå er samarbeidet med helsestasjon og barnehage som de har startet med. Munnpleien etterlyser et aldri så lite skår i gleden. Oi, da må jeg virkelig tenke meg om, sier Lillian. Etter betenkningstid kommer det forsiktig: Det må være dilemmaet som oppstår når vi har avtaler og planer i forhold til utadrettet virksomhet og det plutselig kommer telefon om at vi får tannlege i tre måneder igjen. Da føler jeg at vi svikter oppgavene; det arbeidet vi vanligvis gjør, blir plutselig overskygget. Som tannhelsesekretær må vi slippe det vi holder på med og prioritere assistanse av tannlegen. Da er det lett å tenke at det vi ellers driver med kanskje ikke er så viktig likevel. Etter ny tenkepause. Jeg kunne nok tenke meg å jobbe med det helsefremmende og forebyggende arbeidet hele tiden, slutter Lillian. Full ros fra lederen Distriktsleder Lill Vigdis Hansen kan ikke få fullrost tannhelsesekretærene for sporty innsats og vilje til å ta utfordringer i en vanskelig situasjon. I hennes distrikt har flere sekretærer gått kurset, og nytt kurs er planlagt. Tannlegemangel er stadig et problem, og befolkningen skal ha et tilbud. Hun understreker hvor fantastiske tannhelsesekretærene har vært til å støtte hverandre og spesielt ta vare på dem som står helt alene på en klinikk. Hun mener det er viktig at det er utarbeidet et kursbevis som kan henges på veggen som dokumentasjon på kvalifikasjonene. Malen for kurset er sendt de andre tannhelsedistriktene i Nordland, for tannlegemangelen er stor i hele fylket. Lill Vigdis forteller at det var hennes forgjenger, overtannlege Ivar Kvitnes, som ga liv til et gammelt fylkestingsvedtak om bedre ressursutnyttelse av personalet ved ledighet i tannlegestillinger. Han inviterte tannpleierne i distriktet til å utvikle et kurs og undervise tannhelsesekretærene. Tannpleierne på sin side så dette som en viktig oppgave, og er stolte over resultatet. Til tannhelsesekretærenes dilemma når det helsefremmende og forebyggende arbeidet kommer i skyggen av tannbehandling, sier distriktsleder Lill Vigdis Hansen at Sosial- og helsedirektoratets satsing på veilederen Tenner for livet gir et puff til å følge prioriteringen i tannhelseloven. Der står det klart at ved ressursknapphet skal det forebyggende arbeidet prioriteres foran behandling. MUNNPLEIEN NR 1/2004 3

4 Sosial- og helsedirektoratet: Folkehelse, forebygging, folkebevegelse, frivillighet, felles ansvar Dette var tittelen på helseminister Dagfinn Høybråtens innlegg da han åpnet konferansen Møteplassen 2004 partnerskap for folkehelse i Oslo kongressenter 10. mai. Mangfoldet preger forsamlingen, og det er bra, for en sentral strategi i folkehelsemeldingen er å stimulere til en nasjonal folkehelsekjede, sa statsråden og kunne fortelle at det er et mål at møteplassen skal bli en årlig begivenhet. Etter at SOHO (Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver) ble nedlagt ved utgangen av 2000, arrangerte Sosialog helsedirektoratet samlingen Forebyggingsforum i juni Direktoratet har siden vært i tenkeboksen, og mange har etterlyst en møteplass til erstatning for SOHO. En deltakerliste med rundt 270 navn kan tyde på at både frivillige organisasjoner og ulike offentlige organer innen forebygging og helsefremmende arbeid hadde ventet på denne møteplassen. Fra idédugnader til møteplass Vi gjennomførte idédugnader med over 30 frivillige organisasjoner under arbeidet med folkehelsemeldingen. De var en viktig kilde til inspirasjon, og vi fikk også signaler om at de var en arena der organisasjonene både kunne møte offentlige aktører og der frivillige organisasjoner kunne møte hverandre. Gjennom Møteplassen 2004 ønsker vi å ta opp tråden fra samarbeidet om folkehelsemeldingen og bidra til å styrke alliansene med det frivillige Norge i arbeidet med å sette folkehelsepolitikken ut i livet, sa helseministeren innledningsvis. Partnerskap for folkehelse Skal folkehelsearbeidet gi resultater, er det viktig at det også forankres lokalt. Derfor må vi skape gode rammebetingelser for dette og sikre at helsehensyn trekkes sterkere inn i samfunnsplanleggingen. En viktig strategi er å stimulere til en nasjonal offentlig folkehelsekjede med partnerskap mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, sa statsråd Høybråten og kunne Rådgiver Anikken Owren fortelle at det i statsbudsjettet Aarum i Shdir. studerer for 2004 er satt av 10 mill. Tannvernets materiell. kroner til en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av regionale og lokale partnerskap. Dette er starten på en langsiktig strategi for å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner Men det er et mål at frivillige organisasjoner skal spille en større rolle i folkehelsearbeidet, både på sentralt og lokalt Eli Strande (t.v.) er prosjektleder for Matpakkeuka. Her i samtale med foredragsholder Anne Cathrine Seland, fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelse. nivå, og vi er derfor opptatt av å skape arenaer for samarbeid. Ett eksempel er denne møteplassen som skal bli et årlig stevne der frivillige organisasjoner og offentlige aktører kan møtes, sa Høybråten til slutt og fortalte at tilskuddsordningene på folkehelseområdet blir gjennomgått for å sikre at de er målrettede og effektive, og at de bedre ivaretar både statens og frivillige organisasjoners behov og interesser. Alle var der Arrangøren, Sosial- og helsedirektoratet, var der med nærmere 40 rådgivere, direktører og andre. Ellers kunne vi registrere representanter for både små og store organisasjoner, frivillighetssentraler, kommuner og fylkeskommuner. Og Norsk Tannvern var selvsagt der i gruppearbeid om Sunn livsstil i dialog med Friskis & Svettis og Aktiv på Dagtid. Det kom mange innspill fra gruppene om både dette temaet, inkluderende lokalsamfunn, det kjemiske og fysiske miljøet og fra sentrale føringer til lokalt engasjement. Direktoratet fikk dem skriftlig og lovet at de ikke skulle bli lagt i skuffen. For vi har ikke lenger skuffer i direktoratet sa divisjonsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe da hun avsluttet konferansen. Tekst og foto: Reidun Stenvik 4 MUNNPLEIEN NR 1/2004

5 MUNNpleien nr 1/2004 Årgang 87 ISSN Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Munnpleien som møteplass Først av alt vil jeg ønske nye lesere hjertelig velkommen til Munnpleiens spalter. Med dette nummer av bladet utvides kretsen av lesere. Munnpleien har tidligere gått til medlemmer av Norsk Tannvern individuelle og institusjonsmedlemmer og til alle offentlige tannklinikker. I fjor ble opplaget økt da Sosialog helsedirektoratet bevilget midler til utsendelse av bladet til alle helsestasjoner. I år skal leserkretsen utvides ytterligere når Munnpleien også blir sendt til alle videregående skoler med studieretning for helse- og sosialfag og til landets sykepleierhøgskoler. Dette er et ledd i direktoratets prosjekt Tenner for livet. Vi ønsker at Munnpleien skal være en møteplass der samarbeid på kryss og tvers blir presentert for leserne. Vi har i de senere år satset på å bringe videre det vi fanger opp av mange spennende samarbeidsprosjekter innen helsefremmende og forebyggende arbeid rundt om i landet. I dette nummeret blir prosjekter og tiltak dels presentert i egne reportasjer, dels inngår de i et større oppslag som gir smakebiter fra alt det spennende vi opplevde på Norsk Tannverns seminar 8. mars. Aldri har vi fått så mye positiv tilbakemelding fra fornøyde seminardeltakere som denne gangen. Det må tyde på at seminaret ga både inspirasjon og ideer til innsats, og det var vår intensjon, for i tannhelsetjenesten er mange i gang med planlegging av tiltak som et ledd i Sosial- og helsedirektoratets prosjekt. Også fagpersoner utenfor tannhelsetjenesten som deltok i seminaret, henvender seg for å få råd om samarbeid og for å bestille materiell de har bruk for. Statsråd Dagfinn Høybråten sa under åpningen av Møteplassen 2004, som omtales i dette nummer av i bladet, at det er et mål at frivillige organisasjoner skal spille en større rolle i folkehelsearbeidet, både på sentralt og lokalt nivå, og at regjeringen derfor er opptatt av å skape arenaer for samarbeid. I all beskjedenhet tror vi at Norsk Tannvern med sine seminarer og med Munnpleien er en arenabygger sentralt. Vi har ingen lokallag, men vet at offentlig tannhelsetjeneste i mange fylker tar initiativ for å etablere lokale arenaer i samarbeid med helsestasjoner, barnehager, skoler og andre kommunale tjenester. En ny trend er at initiativ til samarbeid kommer fra de andre. Vannog kostholdsprosjekter som vi har omtalt tidligere i Munnpleien, er eksempler på det. Undervisning om tannhelse og munnstell på Levanger videregående skole presentert i dette nummeret, er et annet. Hva med et samarbeid om Matpakkeuka til høsten? Først skal vi ha en god og lang sommer, men planleggingen av den kan gjerne starte før ferien. Mulighetene er mange med en uke som varer helt fra uke 39 til uke 45. Her gjelder det å finne mange samarbeidspartnere og la ideene yngle. Lykke til og god sommer! Forsidefoto: Anne-Line Biberg MUNNPLEIEN NR 1/2004 5

6 Levanger videregående skole: Temadag om munnhelse Lærerne på hjelpepleierlinja på Levanger videregående skole ønsket å satse på temaundervisning for elevene som hadde praksis på sykehjem og i boliger for funksjonshemmede. De fant ut at munnhelse kunne være et greit og velavgrenset tema, og de visste at det var behov for å lære mer om dette. Faglærer Lillian Brønseth tok kontakt med tannpleier Karin Lund ved tannklinikken i Verdal, og så var det hele i gang. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Hilde Britt Aarvik INITIATIVTAKERE OG FOREDRAGSHOLDERE Tannpleier Karin Lund (f.v.), lærerne Lillian Brønseth og Hilde Britt Aarvik og tannlege Torstein Nilsen. Den 14. februar kunne elevene Tonje Kjønstad og Hildegunn Hovd ønske 80 hjelpepleierelever og lærere velkommen til en formiddag med munnhelse på timeplanen. Dagens foredragsholdere var tannlege Torstein Nilsen og tannpleier Karin Lund fra Verdal tannklinikk. Alle fikk mappe fra Norsk Tannvern med aktuelle brosjyrer og de siste numrene av Munnpleien. Og i pausen kunne de titte på en liten utstilling av tannpleieprodukter og hjelpemidler til munnhygiene, som de kan bruke når de skal utføre munnhygiene på dem som ikke klarer det selv. Kjente seg igjen Tannpleier Karin Lund som har erfaring med å undervise tannhelsesekretærelever på et nytt voksenopplæringskurs ved samme skole, forteller at hun og tannlege Nilsen delte på undervisningen og at de hadde god nytte av Norsk Tannverns lysarkserie Året rundt hele livet med supplementserien, spesielt beregnet på undervisning av helse- og omsorgspersonell. Her finnes det både pene og stygge bilder, og hun sier at elevene kjente seg igjen på mye av det de fikk se og høre fordi de hadde vært ute i praksis på sykehjem. Behov for rutiner Faglærerer Lillian Brønseth forteller at planen var at temadagen også skulle være et tilbud til personalet på de institusjonene der elevene er utplassert. I denne omgang var det ikke praktisk mulig å få dette til, så deltakerne var elever på VK I, elever på voksenopplæring og lærerne ved skolen. Vi syntes alle at vi hadde stort utbytte av undervisningen, for det er ikke tvil om at det blir større og større behov for å sette munnhygienen i system når det gjelder pleietrengende, sier hun og slår et slag for bedre rutiner. Hun forteller at de planlegger å gjenta temadagen og at de da vil gjøre den enda mer praktisk rettet. 6 MUNNPLEIEN NR 1/2004 Elevene deltok og hadde ulike roller Initiativet kom fra lærerstaben, men elevene deltok både i planlegging og gjennomføring av temadagen. Noen hadde ansvar for utstillingen og noen for enkel pauseservering med boller og frukt mens to elever, Tonje Kjønstad og Hildegunn Hovd, var møteledere og sørget for at programmet ble gjennomført som planlagt.

7 UTSTILLING AV HJELPEMIDLER Tannpleier Karin Lund demonstrerer og forklarer for interesserte elever. Munnpleien tar en telefon til de to for å høre om deres erfaringer med temadagen. Det var en veldig fin og interessant dag, og det er jo spesielt viktig å lære om tann- og munnstell nå som flere og flere av beboerne på sykehjemmene har egne tenner, sier Tonje som hadde fått opplæring på det sykehjemmet der hun hadde hatt praksis, men som syntes det var nyttig å få noe teori også. Litt skummelt, men mest morsomt, var det å være møteleder for en så lydhør forsamling. Jeg lærte utrolig mye. Det var kjempeartig, og de to som underviste oss var kjempehyggelige, sier Hildegunn som ikke har fått praktisert det hun lærte ennå fordi hun var ferdig med sykehjemspraksisen før jul. Men det kommer år etter dette. Begge jentene skal fortsette neste skoleår på VK II før de skal ut i arbeidslivet. Også Hildegunn hadde grudd seg litt for å være møteleder i den store forsamlingen, men det viste seg at det bare var morsomt. Ny veileder fra Sosial- og helsedirektoratet: Helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten Norsk Tannvern har avgitt høringsuttalelse om Sosial- og helsedirektoratets utkast til ny veileder, basert på forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april Norsk Tannvern legger spesielt vekt på at det må foreligge skriftlige rutiner for samarbeid mellom begge disse tjenestene og Den offentlige tannhelsetjenesten i kommunen for å sikre forutsigbarhet og systematikk i arbeidet. Forskriften pålegger helsestasjons- og skolehelsetjenesten å ha rutiner for samarbeid med andre tjenester, blant annet tannhelsetjenesten. Norsk Tannvern understreker i høringsuttalelsen betydningen av skriftlige rutiner og jevnlig kontakt mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonene/skolehelsetjenesten. Mange steder i landet fungerer dette svært bra, men er ofte avhengig av spesielt interessert personell i begge sektorer. Et mål må derfor være et systematisk samarbeid, nedfelt i skriftlige rutiner, mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonene i alle landets kommuner. Selv om det er et kommunalt ansvar å etablere samarbeidsrutinene, har også Den offentlige tannhelsetjenesten et ansvar i henhold til tannhelsetjenesteloven for barn fra fødselen av. Siden barna ikke innkalles til tannhelsekontroll før de fyller 3 år, vil helsestasjonene ha en viktig rolle i å fange opp risikoindivider som må henvises til tannhelsetjenesten på et tidligere tidspunkt, uttaler Norsk Tannvern. Risikoelever Rutinemessig kontakt mellom tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten, gjerne inkludert lærere og skoleadministrasjon, er viktig for å fange opp risikoelever som de kan ha felles omsorg for. Spesielt er det viktig med samarbeid for å nå fram til elever som forsvinner, både for skolen og tannhelsetjenesten. I denne gruppen finnes blant annet rusmiddelbrukere som bør få informasjon om faren for et destruert tannsett. Tannhelsetjenesten trenger hjelp til å formidle denne informasjonen og for at disse risikoelevene får nødvendig tannlegebehandling. Barn og unge med flerkulturell bakgrunn nevnes i høringsutkastet under Forebyggende psykososialt arbeid. Disse barna må betraktes som en risikogruppe også i forhold til tannhelse, skriver Norsk Tannvern og viser til prosjektet SMÅTANN der et utvalg 3- og 5-åringer i Oslo ble undersøkt i 2002 og som nå følges opp med en ny undersøkelse i Resultatene bekrefter funn fra andre undersøkelser og viser at barn av ikke-vestlig mor har langt mer karies enn barn av vestlig mor. MØTELEDERE Elevene Tonje Kjønstad (t.v.) og Hildegunn Hovd som var møteledere. Her med Tannvernets mapper. Samarbeid om helseopplysning Norsk Tannvern har til slutt kommentert Kortversjon av henholdsvis helsestasjonsprogram for 0 5 år og program for 5 20 år som lister opp hvilke tema som det skal informeres om på ulike alderstrinn. Rutiner for samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helsestasjoner/skolehelsetjeneste vil også her sikre forpliktelse og forutsigbarhet i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. MUNNPLEIEN NR 1/2004 7

8 DETTE ER NORSK TANNVERN En frittstående forening som arbeider for en god tannhelse Medlemmer er tannleger, tannpleiere, helsesøstre, apotek, skoler, organisasjoner og bedrifter Styret velges for 2 år av generalforsamlingen Medlemskap koster kr 295,- per år for enkeltmedlemmer og kr 590,- per år for institusjoner Bedrifter etter avtale DETTE FÅR DU HOS NORSK TANNVERN Bladet Munnpleien Informasjonsmateriell Pedagogisk materiell Pedagogisk veiledning Produkter som profilerer tannhelse. Seminarer NORSK TANNVERNS STYRE LEDER: Reidun Stenvik, tannlege NESTLEDER: Bjørn Horgen Ellingsen, direktør i Tannhelseetat Oslo KF STYREMEDLEMMER: Tove Bakken, leder Norsk Tannpleierforening Nina Misvær, helsesøster VARAMEDLEMMER: Anne Ingrid Saghaug, ledende tannpleier. Jørgen Underthun, overtannlege. NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 34 Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Tel Fax E-post: Forebyggende arbeid i offentlig og privat tannhelsetjeneste: Lettere å motivere voksne Tannlegene Arild Vangstein og Mari Storrø har lang erfaring og praksis som offentlig ansatte tannleger. Etter nærmere 30 år har de gått over til privat praksis, og Munnpleien vil vite om det er noen forskjell på å jobbe forebyggende i de to sektorene. På treårsdagen for hans overtakelse av en privatpraksis på Skårer utenfor Oslo banker Munnpleien på hos tannlege Arild Vangstein, tidligere president i Tannlegeforeningen (NTF). Han har vært tannlege i snart 30 år og har inntil sin konvertering til privat sektor vært offentlig ansatt tannlege på Romerike. Riktignok hele tiden med ettermiddagspraksis for private pasienter på klinikken. Vi treffer også Mari Storrø som er assistent-tannlege hos Arild fire dager per uke, også hun med lang fartstid i offentlig tannhelsetjeneste, først i Trondheim og senere på Romerike inntil hun sa opp sin offentlige stilling i 2002 og begynte i praksisen på Skårer. Også hun har hatt ulike verv som tillitsvalgt innen NTF. Det er interessant nok at offentlig ansatte tannleger skifter beite etter så lang tid, men Munnpleien er først og fremst interessert i å få vite forskjellen på å drive forebyggende arbeid som offentlig og privat tannlege. Voksent klientell De mener at forskjellen først og fremst består i at de nå har et voksent klientell mens de i Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus hovedsakelig hadde barn og ungdom som pasienter, i tillegg til den såkalte gruppe c (eldre og syke i institusjon og hjemmesykepleie). Jeg synes det er lettere å motivere en voksen til for eksempel bedre munnhygiene fordi du kan vise skadene, både klinisk og på røntgen. En 15-åring med mye belegg på tennene bryr seg ikke i samme grad når du forteller at her kan det bli tannløsningssykdom og tap av tenner i 50-årsalderen, sier Arild. Må gjøre alt selv I praksisen på Skårer har de hjelp av én tannhelsesekretær og ingen tannpleier. Det er forskjellig fra Den offentlige tannhelsetjenesten. Der kunne vi la tannpleier ta seg av hygieneopplæring og oppfølging av risikopasienter, sier Mari og forteller at hun egentlig synes det er morsomt å gjøre dette selv. Hvis det går bra og pasienten følger opp, er det stor tilfredsstillelse i det. Og pasientene med alvorlig periodontitt blir henvist til spesialist når det viser seg at det ikke nytter med konvensjonell behandling. Gruppe individ Profylaksen eller den forebyggende virksom-heten er utelukkende individrettet i en privat-praksis. Men jeg synes ikke det var mye gruppetenking i offentlig tannhelsetjeneste heller de siste årene, mener begge og legger skylden på en presset økonomi. Etter hvert som bevilgningene ble mindre og tannhelsetjenesten fikk dårligere råd, ble det slutt på mange aktiviteter. De mimrer litt om hvordan det var på og 80-tallet. Da var de ute i barnehager og på helsestasjoner, arrangerte tannpussekonkurranser mellom klasser og satset både helsefremmende og forebyggende i langt større grad enn 8 MUNNPLEIEN NR 1/2004

9 Arild Vangstein og Mari Storrø trives i privat praksis, selv om de savner barnepasientene av og til. Tekst og foto: Reidun Stenvik det som har vært tilfelle senere. Og da tannpleierne av økonomiske årsaker ble satt til å undersøke de fleste årskull, ble det også blant dem lite utadrettet aktivitet, er de enige om. Hva med tobakk? De prater altså hygiene og instruerer i tannpuss. Og de anbefaler ekstra fluortilførsel til de godt voksne pasientene med mange restaureringer i munnen og fare for karies langs kronekanter og på tannhalser. Men hva med tobakk og røykeslutt? Er det et aktuelt tema? Begge tar opp tobakksbruk med periopasienter og informerer om at røyking og snusbruk er en risikofaktor når man har tannkjøttssykdom. Og snusbrukere med misfargede tenner og slimhinneforandringer får påvist forandringene og informasjon om at det er lurt å slutte. Men når du har pasienter med pusteproblemer som knapt nok klarer å komme seg opp til kontoret og fortsatt har røykegule fingre, da orker i hvert fall ikke jeg å mase, sier Mari. Brosjyrer og andre hjelpemidler Munnpleien lurer selvsagt på om de benytter noe av Norsk Tannverns materiell og/eller om det er noe de savner som Tannvernet kunne hjelpe med. Det viser seg at begge først og fremst bruker seg selv. Ved å demonstrere og forklare. De har fått digitalt røntgen og synes det er nyttig å vise røntgenbildene i stor format på skjerm, og har vurdert å skaffe intraoralt kamera for å kunne vise pasientene hvordan det står til i deres egen munn. Et digitalt informasjonsprogram har de også, men synes ikke det alltid er like egnet for den enkelte pasient. Norsk Tannverns billedhåndbok med tilhørende brosjyreserie har de benyttet da de jobbet i det offentlige, men har foreløpig ikke sett nytte i dette opplegget i den nye praksisen. Spesielt fordi de har forsøkt å tilpasse pasientinformasjonen som kan skrives ut fra det digitale programmet. En viktig side med denne type informasjon er at det kan inngå i praksisens kvalitetssystem. Mindre utmattende De to tannlegene på Skårer har det travelt og jobber i ett hele dagen, men trives godt og er mindre slitne etter en arbeidsuke enn de var da de jobbet offentlig. Det er få ikke møtt, og pasientene smiler, takker, betaler og går, sier Mari og begge synes arbeidet er mindre utmattende enn å hanskes med barn som ikke vil behandles og tunge gruppe c-pasienter. Men de savner de snille og søte barna og kunne godt tenkt seg en kombinasjon av barn og voksne. MUNNPLEIEN NR 1/2004 9

10 Utvalg som skal vurdere tannhelsetjenestene Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester og egenandeler ved slike tjenester. Leder for utvalget er ordfører i Østre Toten kommune Hans Seierstad. Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet omfatter i hovedsak fylkeskommunale tannhelsetjenester etter lov om tannhelsetjenesten samt refusjoner og bidrag til tannlegebehandling etter lov om folketrygd. I tillegg gis spesialiserte tjenester på flere sykehus og på odontologiske universitetsklinikker i Bergen og Oslo. Vi ønsker en bred vurdering av hele tannhelsefeltet når det gjelder offentlig engasjement, sier helseminister Dagfinn Høybråten. Dette innbefatter organisering av offentlige tannhelsetjenester, hvem som skal ha vederlagsfri tannbehandling, spørsmålet om egenbetaling, hvilke trygderefusjonsordninger vi skal ha samt spørsmål om enhetlige takster. Stortinget har spesielt vært opptatt av samarbeidet mellom offentlig og privat sektor, og den private sektors bidrag til å løse de offentlige tannhelseoppgaver. Utvalget som nå er oppnevnt skal fremme alternative forslag angående offentlig engasjement på tannhelsefeltet gjennom blant annet å vurdere: hvilke oppgaver bør være organisert av offentlig sektor, og hva er behovet for samarbeid mellom aktuelle forvaltningsnivåer hvilke innbyggere som i fremtiden skal gis rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og etter øvrig regelverk, samt bruken av egenandeler for å ivareta formålene i gjeldende regelverk hvordan forebyggende arbeid samt oppsøkende virksomhet kan ivaretas på en kostnadseffektiv og formålstjenlig måte bruk av driftstilskuddsordning for å ivareta offentlig tannhelsearbeid hvordan personellressurser kan sikres til offentlige oppgaver, herunder vurdere innføring av turnustjeneste for tannleger og eventuell regulering av tannlegemarkedet Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer som ivaretar de ulike forslagene. Det tas sikte på at utvalget skal avgi sin innstilling i løpet av våren FUTT-prosjektet er avsluttet: Anbefalinger overleveres Tannhelseutvalget i juni FUTT-prosjektet forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tilbud om tannhelsetjenester er avsluttet. Prosjektrapporten vil overleveres utvalget som er oppnevnt for å vurdere de offentlig finansierte tannhelsetjenestene. Vel brukere er kartlagt i perioden Målsettingen for FUTT-prosjektet, som har vært gjennomført i fylkene Vest-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag, har vært å gi dokumentasjon for en eventuell endring i tannhelseloven. For dårlig tilbud I loven fra 1984 ble det lagt til grunn at alle som oppholdt seg på institusjon eller hadde tjenester fra hjemmesykepleien i mer enn tre måneder, skulle få et tilbud fra Den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg til at dette ikke alltid fungerer optimalt, bor nå flere og flere hjemme, kanskje bare med hjemmehjelp, eller pleie fra pårørende og er derfor uten rettigheter gjennom loven. Statens helsetilsyns tilsynsmelding for 2003 viser at sosial- og helsetjenestene på mange områder ikke er gode nok. Helsedirektøren mener at de som eier og driver tjenestene, er for dårlige til selv å ta lærdom av egne feil. Tilsynsmeldingen viser blant annet at tannhelsetilbudet til mennesker som har krav på et tilbud fra det offentlige, mange steder langt fra er godt nok. Bare 31 prosent av eldre, langtidssyke og uføre som får hjemmesykepleie, blir behandlet av offentlig tannhelsetjeneste. Helsedirektør Lars E. Hanssen er redd mange ikke får det tilbudet de burde få brukere er kartlagt Gjennom FUTT-prosjektet har man kartlagt helse- og tannhelsestatus hos vel brukere fordelt på fire grupper: Personer med hjemmebaserte tjenester Personer som pleies av pårørende Personer i Rusmiddelomsorgen Personer i psykisk helsevern utenfor institusjon Tannhelsestastus er kartlagt årlig i prosjektperioden. Dette gir grunnlag for en sammenligning før og etter at personene har mottatt tannhelsetjenester gjennom prosjektet. Når sluttrapporten kommer i juni, vil Tannhelseutvalget få et godt grunnlag for sine vurderinger når det gjelder Den offentlige tannhelsetjenesten. Rapporten vil gi svar på: Hvor store er målgruppene? Hvordan er den orale helsen hos målgruppene? Hvor stort er behovet for forskjellig type tiltak; forebyggende tiltak, reparativ behandling og akuttbehandling? Er det sammenheng mellom generell og oral helse i de ulike målgruppene? Hvordan er den orale og generelle helsen i målgruppene sett i forhold til andre befolkningsgrupper? 10 MUNNPLEIEN NR 1/2004

11 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet Hadde det ikke vært for Karina og Baktrine Nær 150 deltakere inkludert foredragsholdere hadde funnet veien til Oslo Kongressenter da Norsk Tannvern arrangerte seminar 8. mars. Bare 22 av deltakerne var menn. Om det skyldes at den kvinnelige delen av målgruppen er mer opptatt av forebyggende arbeid eller at seminaret fant sted på Kvinnedagen, skal være usagt. Leder for førskolelærerne Mimi Bjerkestrand hadde ihvertfall suksess med sin noe uærbødige start på et innlegg om forbyggende tannhelsearbeid i barnehagen, Hvor ville verden ha vært uten Karina og Baktrine. Temaet for årets seminar var Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet og seminaret var vinklet mot tverrfaglig samarbeid om befolkningens tannhelse. Målgruppen var derfor ikke bare tannhelsepersonell, men også helsesøstre, pleiepersonell, barnehageansatte, apotekansatte, lærere og andre interesserte. De fleste foredragsholderne var også hentet fra disse profesjonene. Det ble en intensiv dag, men interessante foredragsholdere og innspill fra Fluorisaurusen Bronto, som aktiviserte med både hoppesang og klappesang, holdt konsentrasjonen oppe dagen ut. Og da Svein Jacobsen, tidligere leder av Norsk Tannvern, nå spesialrådgiver ved Sykehuset Buskerud, i sin oppsummering konkluderte med at tennene er på vei tilbake til kroppen, kunne hver enkelt reise hjem og gjøre ord til handling. Tekst og foto: Trine Suphammer Mimi Bjerkestrand, leder i Seksjon barnehage i Utdanningsforbundet: Hvor ville verden vært uten Karina og Baktrine? Vi ville ikke hatt tannleger tannsøstre, vannbor, fluorpiller, tannbørste, tannkrem og, viktigst av alt: Vi ville ikke hatt tannverk! Tenk hvor mye prosa og poesi som er bygget opp rundt tannverk. Tenk hvilke moralske problemstillinger som er bygget opp rundt det å unngå smerte! Hvordan skulle barn lære at det finnes noe vondt her i verden hvis det ikke var for Karina og Baktrine? Hvordan skulle barna lære at man kan gjøre noe for å unngå å få vondt hvis det ikke var for Karina og Baktrine? Og hvordan skulle barna lære at alt som er søtt og godt i lengden fører til forråtnelse og fordervelse hvis det ikke var for Karina og Baktrine? All menneskelig etikk og livserfaring skyldes arbeidet til disse to hverdagens utrettelige heltinner Karina og Baktrine. La dette seminaret holdes i ærbødighet for deres arbeid! MUNNPLEIEN NR 1/

12 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet VETERANER Tannlege Svein Jacobsen (t.v.) og lege Kjetil Drangsholt har samarbeidet om mange folkehelseprosjekter. Svein er spesialrådgiver ved Sykehuset Buskerud, men har tidligere vært leder i Norsk Tannvern og SOHO - Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver. Kjetil har siden starten i 1997 vært rådgiver i Vest-Agder råd for folkehelse. LYDHØRE? President i Den norske tannlegeforening Carl Christian Blich og Colgatekonsulent, tannlege Sverre Aukland. KOMMUNIKASJON ER IKKE HVA DU SIER, MEN HVA ANDRE OPPFATTER Psykolog Sara Aarseth (t.h.) snakket om kommunikasjon og endringsprosser. Et foredrag som ga seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl i Sosial- og helsedirektoratet flere aha-opplevelser. Mer forebygging mindre reparasjon Folkehelsemeldingens hovedstrategi er å gjøre det enklere å ta ansvar for egen helse og bygge allianser for folkehelse. Helsetjenestene må forebygge mer for å reparere mindre og vi må få en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. Dette samsvarer med veilederen Tenner for livets overordnede mål, nemlig at den enkelte i størst mulig grad skal bli i stand til å ivareta sin tannhelse. Tannhelsetjenestens oppgave er å legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en akseptabel tannhelse, understreket Eva Rydgren Krona da hun innledet Tanvernseminaret med en oppsummering av Sosial- og helsedirektoratets store satsing Tenner for livet ny giv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet (omtalt flere ganger i Munnpleien - sist i nr. 2, 2003) Fire år etter at Statens helsetilsyn utga veilederen Tenner for livet ønsker Sosial- og helsedirektoratet å ta forebygging virkelig på alvor. Målgruppen er småbarn og beboere i sykehjem, og gjennom prosjektet skal det helsefremmende og forebyggende arbeidet forankres i tannhelsetjenestens ledelse. I løpet av høsten 2003 og januar 2004 er det holdt regionale samlinger for å orientere om prosjektet. Det blir lagt særlig vekt på at det må være plan og systematikk i arbeidet og at alt man gjør, blir fulgt opp med rapporter og evaluering for å se om det man gjør har effekt. Tannhelsepersonell må i større grad enn tidligere orientere seg utover og samarbeide med barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner og annet pleie- og sosialpersonell. Og ikke minst: brukeren må stå i sentrum, understreket Rydgren Krona. Å spise gulrot fordi det er godt Rådgiver i Vest-Agder råd for folkehelse, Kjetil Drangsholt ga et humoristisk foredrag der han svarte på hva folkehelsearbeid er. Helse er mer enn fravær av sykdom. Helse er mestring, bevegelse, egenart og frihet til å ta valg, også de dumme og tøvete valgene, sa han. Drangsholt understreket likevel at for å lykkes med folkehelsearbeidet er det nødvendig med politisk forankring i fylkeskommuner og kommuner, langsiktige eiere, økonomiske incentiver og ikke minst partnerskap og samhandling. Mye av folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten, men mye skjer også innenfor, påpekte han og viste til hvordan levekår og sosiale forhold påvirker helsen. Å utviske ulikheter i levekår er derfor det viktigste i folkehelsearbeidet i tillegg til å utvikle ulike mestringsstrategier og vise respekt for ethvert menneskes egenart. Mestring er handling i livets ulike faser og tålsomhet for fysiske, mentale og genetiske begrensninger, sa Drangsholt Egenart handler om å respektere seg selv som en originalutgave; et unikt, selvstendig menneske med stor tålsomhet for kropp, sjel og seksuell legning. Medisinen er 12 MUNNPLEIEN NR 1/2004

13 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet full av normative krav om velbefinnende innenfor indekserte rammer. Mangfold er gjort til en sykdom under mottoet: Gi meg et menneske og jeg skaffer deg en pasient. Kjetil Drangsholt avsluttet sitt foredrag med følgende sitat: Jeg ønsker meg et folk som spiser gulrot fordi det er godt, ikke fordi det er sunt, som dyrker mosjon og friluftsliv fordi det gir kontakt med naturen og gode opplevelser, som bruker seg selv i sosialt liv selv om det skulle medføre risiko for smitte og følelsesmessig frustrasjon. Det vellykkede, rasjonelle, kroppsfikserte og egosentriske individ er skremmende selv om det skulle komme til å leve lenge. Reidun Førde i Nordisk Medicin, 1996 Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Kommunikasjon og endringsprosesser var tema for psykolog Sara Aarseths foredrag. Hun har drevet kurs for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon om røykeavvenning. Hennes opplegg kan brukes som modell for atferdsendring generelt. Hvorfor gjør de ikke som vi sier? spurte hun og ga selv en rekke svar på hvorfor samtale med pasienter kan være vanskelig. Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv, enn slike som andre har oppdaget! (Pascal) Likevel forventer folk at helsepersonell skal ta opp temaer som er viktige også om de er ubehagelige. Det oppleves utrygt dersom viktige områder ikke blir berørt. Å ikke si noe er også en kommunikasjon da formidler du at dette ikke er så viktig, sa Aarseth. Man er ikke ekspert på den enkeltes motivasjon. Det er viktig å være klar over hvor krevende det er å gjøre endringer i eget liv, og pasienten må selv få sette ord på egen situasjon. Kunsten er å stille spørsmål som motiverer til videre samtale. Når det gjelder røykeavvenning har de fleste minst tre seriøse forsøk bak seg før de blir røykfrie. Det er ikke uvanlig å bruke 5-10 år på en slik atferdsendring. Hver sprekk betyr at man har større sjanse for å lykkes neste gang, sa Aarseth og understreket at forebyggende arbeid tar tid men det nytter. GODT REPRESENTERT Buskerud var godt representert på seminaret. Her ved overtannlegene Odd Ivar Østensen (t.v.), Trygve Trondsen og Hans Kristian Sørensen. Hvordan samarbeide for en bedre tannhelse? Etter lunsj hadde seminaret en egen sekvens der tannhelsetjenestens samarbeidspartnere slapp til. Først ute var Bodil Erdal, leder av Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Helsesøstre. Deretter var det førskolelærernes tur ved deres leder Mimi Bjerkestrand. Etter denne sekvensen var det tid for praktiske erfaringer overfor hovedmålgruppene barn, eldre og pleietrengende. Spesialrådgiver Svein Jacobsen, Sykehuset i Buskerud tok til slutt forsamlingen med på en oppsummeringsrunde før seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl i Sosial- og helsedirektoratet tok for seg veien videre GODT FØRNØYD Daglig leder Gerd Marit Brandt (t.v.) og styreleder Reidun Stenvik hadde all grunn til å være fornøyd med årets seminar. Alle foredragsholderne fikk bokgave med silkesløyfe som takk for innsatsen. Foto: G. Sangnes MUNNPLEIEN NR 1/

14 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet SAMARBEIDSVILLIGE Bodil Erdal (t.v.), leder for helsesøstrene, og Liv Aartun Børnick, helsesøster ved Varden barne- og familiesenter i Sandefjord, samarbeider gjerne med tannhelsepersonell om bedre tannhelse for barn. ERFARINGSUTVEKSLING Eva Rydgren Krona (t.v.) utvekslet erfaringer med overtannlege Berit Staff Johnsen. Berit har bl.a. erfaring som kontaktperson i Statens tobakksskaderåd for fylkeslegenes forebyggingsrådgivere. Godt samarbeid krever forankring Vi som helsesøstre vil bidra til at veilederen Tenner for livet blir implementert i helsestasjonene rundt om i alle landets kommuner. For å oppnå god tannhelse og helse, må vi ha et forpliktende og likeverdig samarbeid mellom flere aktører, konkluderte leder for helsesøstrene, Bodil Erdal i sitt foredrag om samarbeid. Erdal understreket i henhold til den nye forskriften om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (april 2003) at Helsestasjons- og skolehelsetjeneste skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten ( 2-1) Samarbeidet kan f.eks. initieres fra forebyggingsrådgiverne i det enkelte fylke slik at planen for samarbeid kan forankres i ledelsen i den enkelte kommune. Lokale prosedyrer med faste, forpliktende rutiner for samarbeide må etableres. Vi må ha en felles målsetting, men samtidig et realistisk syn på samarbeidsmulighetene. Det må legges til rette for organisatoriske løsninger som muliggjør samarbeid. Likeledes må vi Vi tre tannpleiere som var der fra Sogn og Fjordane, synes det var eit flott seminar. Foredragsholderne var så engasjerte, og det smitta over på oss. Det er flott med det tverrfaglege samarbeidet. definere hvor mye tid den enkelte instans kan avsette, sa hun og understreket at partene må oppleve at samarbeid fører til konstruktive tiltak for å nå målsettingen. I denne sammenhneg viste hun til prosjekter der helsesøstre, tannpleiere og lærere har gått sammen om felles undervisning om kosthold, med mottoet Det som er bra for kroppen, er bra for tennene. Et annet viktig punkt er kunnskap om hverandres kompetanse slik at vi har mulighet for å utfylle hverandre. Tannhelsetjenesten må bidra til at helsesøstrene har nok kunnskap og kompetanse til å ivareta en god tannhelseinformasjon. Tannhelseinformasjonen må kvalitetsikres slik at foreldre/foresatte får et enhetlig budskap, sa Erdal trakk frem fluordebatten som eksempel. GODT EKSEMPEL Ledende tannpleier Anne Ingrid Saghaug (f.v.), lærer Eirin Tone Elfmark og helsesøster Ingrid Stømner Johnsen samarbeider om Helse i Fokus blant 5. klassingene på Langeland skole i Kongsvinger. Barnehagen en viktig læringsarena Etter sin uhøytidelige introduksjon med diktet om Karina og Baktrine, presenterte Mimi Bjerkestrand barnehagen som en viktig arena for læring av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter for gode vaner og for god helse. I barnehagen skal barna tilegne seg gode vaner og få grunnleggende kunnskaper om hvordan de kan ivareta egen kropp, helse og velvære. Det er bred enighet om at barnehagen 14 MUNNPLEIEN NR 1/2004

15 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet er en viktig arena for forebyggende arbeid også forebyggende tannhelsearbeid, men det dreier seg om mer enn tannpuss. Det er en stund siden de fleste barnehager sluttet med tannpuss i barnhagen, selv om noen fremdeles gjør det. Jeg har ikke noe entydig svar på hvorfor det ble slutt på tannpussen, og jeg skal ikke slå fast at vi absolutt ikke skal gjeninnføre tannpuss, men det er ikke en kampsak som Utdanningsforbundet vil arbeide for, sa Bjerkestrand. Jeg ønsker imidlertid absolutt å løfte frem betydningen av å arbeide med forebyggende helsearbeid inkludert tannhelse i barnehagen dersom vi samarbeider om felles mål. Barnehagen kan spre kunnskap direkte overfor barna og overfor foreldrene om gode og sunne matvaner, hva matpakken skal inneholde, betydningen av frukt og grønnsaker osv. Barnehagen har lang tradisjon på å samarbeide tett med kommunale helsetjenester. Vi ser dette som særlig viktig for å kunne sikre helhet og sammenheng i det tilbudet som gis. Vi må tenke helhetlig i arbeidet med å gi våre barn den beste oppvekst, sa Bjerkestrand. AKTIV BERGENSBENK Førskolelærer Siv S. Wagner-Larsen (nr. 2 f.h.) holdt et overbevisende innlegg om hvordan de praktiserer tannpuss i Fana barnehage. På hennes høyre side, eieren av Fana barnehage, Elaine Kobbelvedt. Gode støttespillere er Torbjørn Wilhelmsen (t.h.) og Rolf Barmann i Super Brush. Slik gjør vi det Helsesøster Liv Aartun Børnick, Varden barne- og familiesenter i Vestfold fortalte om tannhelsekontroller av barn på helsestasjon gjennom prosjektet Alle barn har rett til god tannhelse et tverrfaglig prosjekt i Vestfold fylkeskommune Under logoen Mestring gir glede vi bidrar presenterte hun oss for et prosjekt som er enkelt, systematisk, tilpasningsdyktig og ikke minst som gir motivasjon. Grip muligheten når foreldrene er mest mottakelige og interessert, for eksempel akkurat i det den første tannen er kommet frem, var hennes hovedbudskap. En god dialog, sammen med godt informasjonsmateriell er verktøyet. (Omtalt i Munnpleien nr 2/2001) Førskolelærer Siv S. Wagner-Larsen, Fana barnehage fortalte om daglig tannpuss i barnehagen. Barnehagen har 76 barn fordelt på fire avdelinger og 13 ansatte, og daglig tannpuss er hos dem like naturlig og viktig som det å vaske hendene. Etter 12 år med denne rutinen har de ingen planer om å slutte. Tannbørste og tannkrem finansieres over barnehagens matbudsjett. Wagner-larsen understreket at tannpussen er viktig fordi den sikrer barna munnhygiene om morgenen, barna lærer ved å gjøre (ikke ved å høre), får naturlig forhold til munnhygiene og færre hull i melketennene. Tilbakemeldingene fra foreldrene er utelukkende positive, mens de ansatte mener dette er en del av jobben. Klassestyrer Eirin Tone Elfmark, Langeland skole i Kongsvinger fortalte om prosjektet Helse i Fokus der skolen samarbeider både med helsesøster og tannpleier. Dette skoleåret har de fått midler til å gjennomføre en NYTTIG Overtannlege Odd Ivar Østensen, Kongsberg og Gunlaug Tveiten, Veggli, studerer Norsk Tannverns informasjonsmateriell til bruk på helsestasjonen, i barnehager og skoler. STRATEGIPLANLEGGING Ingeliv Hinna fra Eikelandsosen (t.h.) og Thorild Rasmussen fra Os hadde en inspirerende dag i Oslo. Nå skal de utarbeide strategi for forebyggende tannnhelse i DOT Hordaland. MUNNPLEIEN NR 1/

16 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet GODT TEAM Informasjonssjef Morten H. Rolstad i Den norske tannlegeforening og daglig leder i Norsk Tannvern Gerd Marit Brandt anbefaler vann som tørstedrikke. For anledningen med Tannvernets egne vannflasker. UDERVISNINGS- SYKEHJEN Åshild Gjellestad er prosjektleder ved Fyllingsdalen undervisningssykehjem der personalet etter opplæring står mye bedre rustet til å ta seg av beboernes munnhygiene. forsøksordning med skolefrokost to dager per uke på 5. trinn i tillegg til daglig fysisk aktivitet. Hver tirsdag og torsdag starter dagen med frokost på skolen, der elevene også smører dagens matpakke. Elevene er med på både innkjøp og tillaging. Fylkesmannen i Hedmark har bevilget penger til mat, mens midler fra Sosial- og helsedirektoratet, den lokale Sanitetsforeningen, det lokale næringslivet og skolens foreldreråd har gjort det mulig å kjøpe inn utstyr. Så langt har ordningen vært svært positiv, og både elever og foreldre er svært fornøyd med opplegget. Vi samarbeider med helsesøster og tannpleier, og elevene har blant annet gjennomgått et kurs i tannpussing selvsagt pusser elevene tenner etter frokost, sa Elfmark. Helsesøster har bistått med kostholds- og ernæringsråd, samt sørget for daglig dose tran under mottoet Tran er for tøffinger. 5. klassetrinn er valgt med tanke på at de nylig er gått over fra småskoletrinnet til mellomtrinnet, de har fått lengre skoledager, og de har ikke lenger tilbud om skolefritidsordning. Elfmark mener de allerede nå kan dokumentere økt konsentrasjon blant elevene i klasserommet, likeledes økt interesse for fysisk aktivitet, kosthold og (tann)helse. Hun konstaterer også styrket gruppetilhørighet og totalt sett økt trivsel blant elevene. Eldre og pleietrengende Utgangspunktet for årets Tannvernseminar var Sosial- og helsedirektoratets prosjekt Tenner for livet der målgruppen er småbarn og sykehjemsbeboere. Det var derfor rimelig at også det bergensbaserte prosjektet 67+ og rett til tanhelse fikk sin presentasjon. Prosjektet som er todelt, har gjennom Norsk Tannvern fått Extra-midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektet har tidligere fått omtale i Munnpleien nr. 1, På Tannvernseminaret presenterte prosjektelder Åshild Gjellestad den delen av prosjektet som skal undersøke om nye rutiner og opplæring av personalet kan bedre tann- og munnhelsen for beoere i sykehjem. Ved oppstart ble både personalets kunnskap og holdninger til munnstell og beboernes munnhygienestatus kartlagt. Så ble det arrangert kurs for personalet, og dette førte til at de følte seg langt bedre i stand til å utføre munnstell. Før opplæringen var det bare 30 % som mente de hadde tilstrekkelig kunnskap og 26 % som svarte at de kunne utføre munnhygieneprosedyrer meget bra. Etter kurset var tilsvarende tall 95 % og 60 %. Som supplement til opplæringen er det utarbeidet munnstellkort i seks forskjellige varianter. Se forøvrig nettsiden MER ENN TANNHELSE President Carl Christian Blich kan mer enn å stelle tenner. Under vrimlestunden som avsluttet Tannvernseminaret, tok han frem klarinetten og sørget for levende bakgrunnsmusikk sammen med tannlege Espen Solberg på piano. 16 MUNNPLEIEN NR 1/2004

17 Tannvernseminar 2004: Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet Tannhelse en del av sykepleierutdanningen Det er ikke sikkert at den gamle damen som ligger med dynen oppunder nesen og ikke vil at den skal fjernes, er engstelig eller lite samarbeidsvillig når du kommer for å ta morgenstellet. Det kan faktisk tenkes at hun føler seg ydmyket fordi hun ikke har fått stelt munnen på flere dager!! Under Tannvernseminaret foreleste instituttleder Anne Grethe Steinsvåg om Tannhelsens plass i utdanningen av sykepleiere ved Høgskolen i Buskerud. I sykepleierutdanningen i Buskerud er det 18 timer undervisning i tann- og munnstell, og overtannpleier Eva Rydgren Krona hos fylkestannlegen og tannlege Anna Bendiksby deltar i undervisningen. 18 timer er altfor lite, men til gjengjeld benytter vi tiden effektivt og ser begynnelsen på systematisering av et veldig viktig tema. Tannhelse er lagt inn som eget tema innen hver studieenhet, sier Anne Grethe Steinsvåg. Forfall i institusjon Dr.odont. Birgitte Moesgaard Henriksen fant i sitt doktorgradsarbeid (2004) at de fleste gamle som klarer seg selv, har et bra tannstell. Men så snart man kommer på institusjon forfaller hygienen, det er bare snakk om måneder. Dette skjer bl.a. fordi pleierne ikke opplever tannstell som en naturlig del av omsorgen og/eller at de kvier seg for å pusse andres tenner. Dette er en utfordring for pleie- og omsorgstjenestene å ta fatt i. Vi som utdannnigsinstitusjon ser at vi også har et ansvar og en mulighet til å endre dette bildet. Det ansvaret er vi beredt til å ta bl.a gjennom det undervisningsopplegget som nå er utviklet i samarbeid med fylkestannhelsetjenesten, sier Anne Grethe Steinsvåg. Responsen fra studentene er gjennomgående meget god. Mange tror i begynnelsen at tannhelse er kjedelig, men de får helt klart en oppvåkning angående betydningen av tann- og munnstell gjennom dette undervisningsopplegget, sier Steinsvåg. I Buskerud fylke er samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og den kommunale pleieog omsorgstjenesten satt i system, basert på erfaringene fra Krona-prosjektet som gikk over fire år fra 1998 og ut Eva Rydgren Krona som var prosjektleder, er nå overtannpleier ved fylkestannlegens kontor, og det er tre stillinger for ledende tannpleiere i fylket. Videre er det rutiner og avtaler for samarbeidet, og det foreligger prosedyrer for tann- og munnstell. Rydgren Krona har evaluert undervisningsopplegget ved høgskolen og er godt fornøyd med at temaet tannhelse får sterkere prioritering i sykepleierutdanningen. Krona-prosjektet var starten på en prosess som fortsatt er i utvikling. Arbeidet med å få inn tilstrekkelig undervisning om tannhelse i grunnutdanningen av både sykeog hjelpepleiere følges opp, likeledes må vi kontinuerlig følge opp samarbeidet mellom fylkestannlegen og de andre tjenestene. Vi må ikke tro at alt løser seg en gang for alle, men være i dialog hele tiden. Ikke minst må også vi ha forståelse for hvordan livet er ute på institusjonene og i hjemmesykepleien og være lydhøre for gode forslag fra pleiepersonellet, sier Eva Rydgren Krona. Anne Grethe Steinsvåg ser begynnelsen på en systematisk opplæring i tann- og munnhygiene blant sykepleierstudentene i Buskerud. Sykepleierutdanningen kan trekke veksler på gode samarbeidspartnere som tannlege Anna Bendiksby t.h. og overtannpleier Eva Rydgren Krona. MUNNPLEIEN NR 1/

18 Sukker i barns kosthold hvor kommer det fra? Dagens ungdom spiser nesten dobbelt så mye sukker som anbefalt, og småbarna har også et altfor høyt sukkerinntak. Det kommer ikke alltid like tydelig fram at det er det tilsatte sukkeret ernæringsmyndighetene er bekymret for. Ofte blir næringsrike sukkerholdige produkter sidestilt med godter, brus og saft. Artikkelforfatter er klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth. At myndighetene er opptatt av det høye sukkerforbruket, har mange fått med seg gjennom aviser og TV. Et produkt som har fått mye oppmerksomhet i det siste, er yoghurt, og mange foreldre lurer på om de bør gi barna sine yoghurt etter å ha sett bilder med tårn av sukkerbiter foran yoghurtbegre. Hva er egentlig problemet med å spise mye sukker, og hva er de viktigste kildene for sukker i kostholdet? Karbohydrater Vi får i oss energi gjennom tre såkalt energigivende næringsstoffer: karbohydrater, fett og proteiner. Karbohydratene bør utgjøre den største delen av energien. Sukker er en type karbohydrat, sammen med fiber og stivelse. Det er mange typer sukker. Flere av disse finnes naturlig i den maten vi spiser, som fruktsukker (fruktose) i frukt og bær og melkesukker (laktose) i melkeprodukter. I tillegg tilsettes vanlig sukker (sukrose) til ulike matvarer for å gi produktet en søtere smak. Sukker som helseproblem Sukker er ikke farlig i seg selv. De ulike karbohydratene vi spiser, brytes faktisk ned til sukker før de suges opp fra tarmen. Når det i dag brukes store mengder tilsatt sukker til kosten, er det allikevel grunn til å være bekymret. Det er i hovedsak tre grunner til å begrense mengden tilsatt sukker: Dette sukkeret følges ikke av andre næringsstoffer og er dermed tomme kalorier. Mange tomme kalorier i kosten vil fortrenge næringsrik mat, og det blir dermed vanskeligere å få i seg nok av de vitaminene og mineralene man trenger. Tilsatt sukker er lett tilgjengelig mat for bakteriene på tannoverflaten og fører til at de produserer syre som angriper emaljen på tennene. Sukkeret er mye mer skadelig for tennene dersom man småspiser/- drikker gjennom dagen enn om det inntas i forbindelse med et måltid. Overvekt er et stort og økende problem. Rent sukker og fett inneholder mange kalorier per gram, og mat som inneholder mye sukker og fett, er som regel svært energitett. Nyere forskning tyder på at en mer energitett kost kan medføre overspising og utvikling av overvekt. Sukret drikke ser ut til å være spesielt uheldig, sannsynligvis fordi drikke ikke gir samme følelse av metthet som mat. Tabell 1. Anbefalt maksimalt gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker per dag ut fra alder. Alder år Energiinntak (MJ) gjennomsnitt for aldersgruppen Anbefalt maksimalt inntak av tilsatt sukker per dag* 1/2-1 3,2 19 g 1-3 5,9 35 g 4-6 7,0 41 g ,0 47 g ,1 53 g ,2 59 g * Tilsvarer 10 % av gjennomsnittlig energiinntak hos aldersgruppen Sukker er også satt i sammenheng med hyperaktivitet. Det er forsket relativt mye på dette, men man har ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom sukkerinntak, atferd og konsentrasjonsevne hos barn hvis de ellers har et ernæringsmessig fullverdig kosthold. Hvor kommer det tilsatte sukkeret fra? Mer enn 70 % av det tilsatte sukkeret i norske barn og unges kosthold kommer i dag fra 18 MUNNPLEIEN NR 1/2004

19 Sukkerkilder hos ungdom 9-13 år. Gjennomsnittlig inntak er 87 gram per dag. Det tilsvarer 18 energiprosent fra tilsatt sukker. Minst 80 % av sukkeret kommer fra kose, kjede og hygge segmat med masse tomme kalorier. Sukkerkilder hos barn 4 år. Gjennomsnittlig inntak er 55 gram per dag. Det tilsvarer 15 energiprosent fra tilsatt sukker, og ernæringsmyndighetene anbefaler maks. 10. Minst 70 % av sukkeret kommer fra kose, kjede og hygge seg-mat med masse tomme kalorier. kose, hygge og kjede seg-produkter (markert i rødt på kakediagrammene). Disse produktene har som regel høyt energiinnhold og lite eller ingen vitaminer og mineraler. Saft, brus og godterier er fremtredende eksempler. Matvarer som yoghurt og kornblandinger bidrar derimot med lite tilsatt sukker i det totale kostholdet. Dersom man skal redusere inntaket vesentlig, er det viktig å sette søkelyset på de kildene som bidrar med mest tilsatt sukker og minst næringsstoffer ( tomme kalorier ). Det har bare positive konsekvenser å redusere inntaket av brus og godteri fordi inntaket av tilsatt sukker og kalorier blir lavere. Ved å redusere bruk av eksempelvis yoghurt vil derimot også inntaket av mange viktige næringsstoffer bli lavere. Det er rom for litt sukker i kosten Det anbefales at man ikke får mer enn 10 % av den totale energien fra tilsatt sukker. Energiinntaket varierer mye fra person til person, blant annet avhengig av barnets størrelse og aktivitetsnivå. Tabell 1 viser gjennomsnittlig energiinntak for barn i ulike aldersgrupper og hvor mye tilsatt sukker som maksimalt anbefales i forhold til dette. Tabell 2 viser hvor mye tilsatt sukker det finnes i noen utvalgte mat- og drikkevarer. Kalsiumbehovet Barn og unge vokser og utvikler seg kontinuerlig, og har derfor høyt behov for mange næringsstoffer. Melkeprodukter er blant de matvarer som har høyest konsentrasjon av flest næringsstoffer og er også nordmenns desidert viktigste kilde til kalsium og jod. Landsdekkende kostundersøkelser blant barn og ungdom viser at en betydelig andel, spesielt ungdom, ikke får så mye kalsium i kosten som myndighetene anbefaler. Faktisk får 15 % av 8.-klassingene mindre enn halvparten av anbefalt behov for kalsium. Et tilstrekkelig kalsiuminntak hos barn i vekst er spesielt viktig fordi det antas å ha stor betydning for skjelettets styrke resten av livet. Yoghurt eller ikke? Så tilbake til spørsmålet om barn bør få yoghurt eller ikke. Kakediagrammene viser at yoghurt utgjør 11 % av sukkerkildene hos barn på 4 år og 5 % hos ungdom 9 13 år, mens kose, kjede og hygge seg-mat utgjør %. Når yoghurt er et melkeprodukt med høyt Tabell 2. Tilsatt sukker i ulike matvarer og drikker Produkt Tilsatt sukker gram /100 innhold av mange næringsstoffer som mennesket har behov for, er det vel grunn til å vurdere om dette er den store synderen. Et beger Litago yoghurt inneholder f. eks gram tilsatt sukker. Et barn på eksempelvis 4 6 år bør gjennomsnittlig spise maksimalt 40 gram tilsatt sukker per dag. Da er det god plass til en yoghurt om dagen dersom man begrenser mengden brus, saft og godter. Det er inntaket av tilsatt sukker det er viktigst å begrense. Og når det gjelder å beskytte tennene mot kariesangrep og eventuelle syreskader, er det fortsatt hyppigheten som er det viktigste. Ikke søtt og surt støtt! Porsjon Tilsatt sukker gram/porsjon Brus (vanlig)1 glass (1,5 dl) 10 1 glass (1,5 dl) 15,0 Husholdningssaft (drikkeferdig) 8,8 1 glass (1,5 dl) 13,0 Eplenektar 5,2 1 glass (1,5 dl) 8,0 Juice (alle slag) 0 1 glass (1,5 dl) 0,0 Litago sjokolademelk 4,1 1 glass (1,5 dl) 6,2 TineMelk Jordbær (skolemelk) 1 1 glass (1,5 dl) 1,5 TINE fruktyoghurt 8,7-11,5 1 beger (125 g) 10,9-14,4 LITAGO yoghurt 8,1-8,8 1 beger (125 g) 10,1-11,0 Brunost, G porsjon (15 g) 0,0 Sjokoladepålegg 49,7 1 porsjon (10 g) 5,0 Syltetøy 750 g sukker/kg bær 47,6 1 porsjon (20 g) 9,5 Melkesjokolade 44,6 50 g 22,0 Gummigodt g 26,0 Mariekjeks 20,5 1 stk (6 g) 1,2 Bolle industribakt 10,3 1 stk (50 g) 5,2 MUNNPLEIEN NR 1/

20 Zendiumprisvinner i Buskerud: Aktive Barn Smiler Zendium-prisen for 2003 til forebyggende tannhelsearbeid gikk til Frisklivssentralen i Modum og Stalsberg skole på Geithus for prosjektet Aktive Barn Smiler. Frisklivssentralen arbeider for å fremme sunn livsstil og helse. Zendium-prisen er på kroner og går til økt aktivitet ved skolen. Tannpuss er en selvfølge for barna på Stalsberg skole. Tekst: Trine Suphammer Foto: Stalsberg skole Under glimt fra Friskisdagen der hjemmelagde stylter gjorde susen. Tannhelse er viktig for kroppen, og Frisklivssentralens prosjekt ABS Aktive Barn Smiler motiverer barn og unge til aktivitet, variert kosthold og god tannhelse. Hensikten med prosjektet er å øke den fysiske aktiviteten blant elever på barneskoletrinnene og innarbeide gode kostholdsvaner for en god tannhelse, forteller prosjektleder Frøydis Lislevatn ved Frisklivssentralen i Modum. I prosjektgruppen for ABS sitter representant for Frisklivssentralen, helsesøster, tannhelsetjenesten, fysioterapeut, leder i foreldrerådets arbeidsutvalg ved skolen, to lærere og rektor. Samarbeidspartnere er Modum Orienteringslag, Modum Bordtennisklubb og Rosthaug videregående skoles medielinje. Mestring Gjennom ABS ønsker vi å skape gode mestringsopplevelser og glede blant barna gjennom aktivitet og bedre samarbeid skole, helsetjenesten og frivillige organisasjoner, sier rektor ved Stalsberg skole, Bente Tandberg. Skolen har mange positive erfaringer med prosjektet kan faktisk ikke finne noen negative. Alle tiltakene og formidlingen av prosjektet videre til andre har gitt mange felles opplevelser og samlende aktiviteter for skolen. Barn og voksne i skole og hjem har satset og lagt ned mye arbeid i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering. Det har vært utvist stor kreativitet og vilje til utprøving av nye tiltak. Prosjektet har ført til mindre vandring i friminutt og gitt større aktivitet blant barna. Konfliktene blir færre når det er positive aktiviteter å ta seg til. Således har prosjektet også vært et godt virkemiddel mot plaging, erting og mobbing, forteller Bente Tandberg. Ikke press Barn er glad i og setter pris på fysisk utfoldelse når ikke presset blir for stort i forhold til prestasjoner. Det har vært viktig å legge vekt på faktorer som valgfrihet, samhandling, trivsel, glede og moro gjennom aktivitetene. Således har pekefingeren og det moraliserende vært bevisst utelatt både i forhold til aktivitet, kosthold og helse. Prosjektets tittel er bevis nok på det, sier Tandberg. 20 MUNNPLEIEN NR 2/2003 Lærere som koordinatorer Her ved skolen har to lærere oppgaven å være bindeledd mellom prosjektgruppen og resten av personalet. Det har vært av stor betydning for framdriften av prosjektet på hele skolen. Koordinatorene har bidratt med helt nødvendig motivasjon, tilrettelegging og støtte for de andre ansatte. De har tatt seg av mye praktisk arbeid som har gjort at gjennomføringen av tiltak har fungert godt og satt positive spor for neste tiltak. Det har også

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 IK-2766 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Grunnlaget for årsmeldingen... 3 3. Resultater... 4 3.1 Omfangsdata... 4

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 Tannlege Oslo Vi søker dyktig og engasjert tannlege, helst med erfaring. 1 2 dager i uken, med mulighet for utvidelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

God tannhelsetjeneste og godt arbeidsmiljø Oppsummering Nordmøre tannhelsedistrikt januar 2012. Fylkestannlegen i Møre og Romsdal

God tannhelsetjeneste og godt arbeidsmiljø Oppsummering Nordmøre tannhelsedistrikt januar 2012. Fylkestannlegen i Møre og Romsdal God tannhelsetjeneste og godt arbeidsmiljø Oppsummering Nordmøre tannhelsedistrikt januar 2012 Fylkestannlegen i Møre og Romsdal Plenum hva er det viktigste bevaringsområdet? Sunndal Åpen dialog, rask

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Levanger Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom Frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger. PROSJEKTRAPPORT L e v a n g e

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer