ONSDAGSGRUPPA FØRDE KOMMUNE

Transkript

1 Arnhild Melve KAM/Bedriftsfysioterapeut Stamina Helse Bedriftshelsetenesta Jan Birger Moe Personalsjef Førde Kommune Distribusjon til einingsleiarar, HVO eller andre aktuelle mottakarar i Førde kommune vert føresett ivareteke av personalsjefen. ONSDAGSGRUPPA FØRDE KOMMUNE Oppsummeringsrapport resultat oppfølgingsprosjekt 214 Periode: Ansvarleg for rapport: Bedriftsfysioterapeut Arnhild Melve Førde, Stamina Helse 1

2 Innleiing Rapporten summerer opp tilbakemeldingar frå deltakarane i Onsdagsgruppa m.o.t endringar i trenings-og livsstilsvanar slik dette er kome fram i samtalar med høvesvis bedriftsfysioterapeut og bedriftssjukepleiar i desember 214 og i januar/februar 215. Vidare er det teke med hovudresultat frå helsekontroll fokus livsstil i 214 og 215, for å synleggjere det som har vore av målbare endringar for deltakarane. I høve dette gjer vi merksame på at nokre av endringar i positiv retning for enkelte av deltakarane ikkje er store nok til at dei kjem over i annan hovudkategori (raudt, gult eller grønt), men at det altså likevel har vore ei betring. Dette er utdjupa nærare i kommentarfelt i tabell for 215 og nedanfor tabellen. Desse kommentarane inkluderer sentral informasjon som kom fram knytt til den einskilde si evaluering av eiga utvikling og resultat gjennom prosjektåret slik dette vart lagt fram i sluttsamtalar medio desember 214. Detaljar vedr sjukefråværsstatus undervegs og i etterkant av prosjektgjennomføringa, er ikkje omtala, ettersom det her er de sjølve som har detaljoversikten. På slutten av rapporten følgjer ei generell oppsummering vedrørande dei ulike momenta som vert vurdert i helsekontroll fokus livsstil som ei orientering til lesaren av rapporten. Vedkomande nærare detaljar og informasjon om aktivitetsinnhaldet i prosjektet, syner vi til tidlegare rapportar og møte i prosjektgruppa i 214. Ta gjerne kontakt med underteikna dersom der har spørsmål eller merknader til innhaldet i rapporten. Helsekontroll Fokus Livsstil Ved oppstart var alle deltakarar gjennom helsekontroll fokus Livsstil (HfL). Dei indivuduelle konsultasjonane vart gjennomført 27. og 28. januar og 1.februar. Sidan 2 deltakarar ikkje fullførte deltaking i prosjektet, er resultata frå deira undersøkingar tekne ut av samanlikningsgrunnlaget. Dei andre 8 deltakarane har i januar/februar hatt nye individuelle konsultasjonar (i perioden 21.januar til 1.februar). Samtale og motivasjon er viktig del av denne typen helsekontroll, men sidan kontrollen også inneheld objektive testar og målingar, gir den grunnlag for å seie noko om endringar utover den einskilde deltakar si subjektive oppleving av eigen situasjon og helsestatus. Helsekontrollen består av samtale om kosthold, fysisk aktivitet, røyk- og snusvanar, alkoholbruk, stress og arv. Klinisk undersøking inkluderte høgde, vekt, BMI (body mass index), livvidde, blodtrykk, blodprøve (blodsukker, kolesterol og evt. andre feittstoff) Den einskilode har fått sin Helseprofil skriftleg utarbeidd, og ved første gongs test i 214, fekk aktuelle tilbod om målretta oppfølging av funn innanfor prosjektet sine rammer Dei individuelle helseopplysningane knytt til blodtrykk og blodverdiar, er underlagt teieplikt og blir behandla konfidensielt, men vi refererer det vi ser av klare endringar frå januar/februar 214 til januar/februar 215. Resultata av målingane er delt inn i 3 risikokategoriar etter trafikklysmetoden. Grønt = Tilfredstillande Gult = Auka risiko, aktuelt med livsstilstiltak Raudt = Betydeleg auka risiko, aktuelt med livsstilstiltak, eventuelt medikamentell behandling 2

3 Resultat 214 Beskrivelse BMI (Body mass index) Prosentdel av resultata fordelt på risikogrupper (tal svar i parentes) Totalt 62,5 (5) Kommentarar Livvidde for samtlege over tilrådd verdi Kosthald 62,5 (5) 5 personar oppgav sunnare kosthalde og vektreduksjon som ønska delmål, men ikkje som primær målsetjing. Fysisk aktivitet 5 (4) 1 person hadde på ved inkludering i prosjektet, kjøpt Spenstmedlemskap og starta trening I samsvar med dette. 2 av dei andre trena meir sporadisk ved ulike treningstilbod kombinert med turgåing. Røyk 75 (6) Snus 87,5 Alkoholbruk kvinne Negativt stress 87,5 Stressfaktorar for personar i raud kategori er ikkje avgrensa til å gjelde jobbtilhøve åleine. Det typiske er oppleving av manglande overskot til å gjennomføre ønska aktivitetar/endringar i høve eigne vanar. 3

4 Resultat 215 Beskrivelse BMI (Body mass index) Prosentdel av resultatene fordelt på risikogrupper (antall svar i parentes) Totalt (5) Kommentarer Fordeling innanfor hovudkategoriar som sist, men redusert verdi ca 3 for 6 av 8 personar. Markert reduksjon av livviddemål for 6 av 8 personar: Dei fleste av desse ein reduksjon på ca 1 cm. 1 person reduksjon på 18 cm. Kosthald 38 (3) 5 (4) 13 Fysisk aktivitet 87,5 Her er gledeleg framgang. Fleirtalet oppgir 3 t el meir pr veke. 1 person oppgir 1 t Røyk 75 (6) Snus Alkoholbruk kvinne Negativt stress 75 (6) Klar betring jamført med resultat for 1 år sidan. Det har vore ytra ønske om at planlagt samling til hausten kan ha stressmestring som tema. Ynske frå 5 av 8 i samband med indivduelle samtalar I desember, men avtalt at vi tek avgjerda vedr tema når vi treffest til gruppetrening og fellesmiddag I mars. Endringar individuelle helseforhold Målingar: Blodtrykk, blodprøve 2 personar hadde høgt blodtrykk I 214, men vart målt innanfor normalområdet I 215. Generelt har fleire med lett auka BT i 214, no betre verdiar. Genr lett reduserte blodsukker og kolesterolverdiar. Her er ulike individuelle årsaker til variasjonar og endringar som den einskilde har fått personleg rettleiing og informasjon om, inkl oppmoding om vidare kontakt med fastlege der det har vore aktuelt. 4

5 Subjektiv oppleving av endring: Deltakarane vart i desember 214 bedne om å vekte 4 utsegner på ein skala frå -5, der =ikkje i det heile, og 5 =i svært stor grad. Dette gav følgjande resultat I kva grad har aktiviteten bidratt til at du har mindre helseplager? I kva grad har aktiviteten bidratt til auka overskot og energi? I kva grad har aktiviten gjort deg meir merksam på kroppsbruken din? I kva grad har aktiviteten gjort at du ønskjer å halde fram med å trene jamleg? Treningsvanar Alle oppgav å trene 2 gonger eller meir pr veke i desember av 8 vidareførte medlemskap på Spenst Treningssenter.Av desse oppgir 3 stk at dei vil kombinere sal- og apparattrening, medan 2 tilsette satsar på apparattrening rett etter arbeidstid 2-3 gonger pr veke. Av dei tre andre er ei aktiv med gåturar (høgt tempo, oppoverbakke/fjelltur) medan 2 personar av praktiske omsyn ynskjer å trene styrke heime kombinert med gåturar/ellipsetrening og bassenggruppe (gjelde for den eine) 5

6 Oppsummering og konklusjon: Vi meiner å kunne registrere klare og varige forbetringar med omsyn til treningsvanar og opplevd subjektiv helse. Målingar på helsekontrollane underbyggjer resultata for dei fleste sitt vedkomande, og utviklinga på dei ulike indikatorane har gått I positive retning for dei aller fleste. Vi vonar at deltakarane har fått etablert eigenmotivasjon for å vidareføre fysisk trening/aktivitet på det nivået som dei viser no, og at vi gjennom dei planlagde kontaktpunkta gjennom 215 kan bidra til å oppretthalde/styrke denne. Nye konsultasjonar og målingar vil bli gjennomført i desember 215. Nedanfor følgjer noko meir generell informasjon om innhaldet i gjennomførde helsekontrollar Med venleg helsing Arnhild Melve KAM/bedriftsfysioterapeut Generelt om dei ulike tilhøva som er vurdert ved helsekontrollane: BMI (Body Mass Index) og livvidde Overvekt disponerer m.a. for hjarte-karsjukdom, diabetes og muskel-/skjelettplager, og er eit problem for stadig fleire. For å klassifisere overvekt vert indikatoren BMI/KMI (Body Mass Index / Kroppsmasse indeks) brukt I denne samanheng bør det understrekast at BMI berre vil vere eit hjelpemiddel, og ikkje ein fasit. Kroppsbygnad og livvidde er andre mål som må vurderast når det gjeld vekt/overvekt. Livvidde vart brukt som tilleggsparameter ved undersøkingane hjå oss, jf kommentarfelt i tabell. BMI vert rekna ut etter med formelen: BMI = kg / m 2 (kg= vekt og m= høgde i meter) WHO definerer BMI slik: < 18,5 = Undervekt 18,5 = Normalvekt, 3 = Overvekt > 3 = Helseskadeleg overvekt For å ha minst mogleg helserisiko knytta til overvekt bør BMI vere under for flest mogeleg. Deltakarane fekk tilbod om gratis måling av kroppssamansetjing med rettleiing i høve resultatet våren 214. Alle takka ja til tilbodet. Oppfølging av dette med ny måling, vart definert som eit valfritt tilleggstilbod mot avsluttinga av prosjektperioden. 2 tilsette gjennomførde dette, og hadde begge klar betring av resultatet. 6

7 Kosthald Stamina Helse fylgjer Helsedirektoratet sine kosthaldstilrådingar, som gjeld for friske menneske utan alvorlege diagnosar. Kosthaldsrettleiing bør alltid tilpassast individuelt, for det er mange forhold å ta omsyn til som for t.d. helsetilstand, aktivitetsnivå osv I denne rapporten blir kosthaldet indikert som sunt/ delvis sunt/ usunt. Delvis sunt/ usunt kosthald er kosthald som er for uregelbunde, einsidig og/eller mangelfullt. Dei tilsette har fått ei kort individuell kosthaldsrettleiing undersøkinga. Alle deltok på felles undervisning med ernæringsfysiolog i februar mars 214, og hadde tilbod om individuell oppfølging i etterkant av dette, men også som eit generelt tilbod gjennom heile prosjektåret. 4 av dei 8 som fullførte, nytta seg av eit slikt tilbod. Ernæringsfysiolog fylgde då opp konsultasjonen med skriftleg tilbakemelding til deltakar med konkrete, individuelt tilpassa råd. Det vart påpeika frå bedriftssjukepleiar ved gjennomføring av helsekontrollane i 215, at nokre av deltakarane at dei etter hennar vurderingar syntest å kunne trenge meir rettleiing i dette emnet. Fysisk aktivitet Helsedirektoratet tilrår vaksne å vere moderat fysisk aktive minst 3 minuttar dagleg, eller minst 3,5 timer i veka. Eksempel på moderat aktivitet er rask gange. Aktiviteten kan utførast i bolkar på minst 3x1 min om dagen. Med regelmessig fysisk aktivitet meiner aktivitet fleire dagar i veka, dvs. det held ikkje med berre ein lang søndagstur, sjølv om denne varer fleire timar. Røyking/snusing Tobakksbruk er saman med fysisk inaktivitet den enkeltfaktor som er årsak til mest uhelse i Norge i dag. Norske undersøkingar frå 29 viser at andelen røykarar er redusert frå 3 % til ca. 21 %, mens andelen snusarar aukar. Røyke- og snusstopp gjev helsevinstar på kortare og lengre sikt, så motivasjon til å slutte, er difor viktig. Dette temaet har i liten grad vore fokusert på i den generelle oppfølginga av deltakarane gjennom året, utover i dei individuelle konsultasjonane ved helsekontrollen. Alkoholforbruk Stamina Helse fylgjer retningslinjene til AKAN når det gjeld tilrådingar for alkoholbruk. Alkohol er del av norsk kultur, og er ofte assosiert med trivsel i sosiale lag. Overforbruk av alkohol er også knytt til helseskade og problem Negativt stress Negativt stress er ein subjektiv og individuell reaksjon på belastning eller utfordring, der ein opplever manglande samsvar mellom forventningar/krav og eigen kapasitet/ressurs/kontroll og mestring. Resultatet av manglande balanse, blir ei aktivisering av kroppen både fysisk og psykisk, som kan føre til helseplager og sjukdom. I samtalen er det primært jobbrelatert stress det vert spurt om. 7