FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING 30.-31.10.13"

Transkript

1 Sist oppdatert kl. 11:00 FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING Forslag som er sendt inn til sekretariatet før kl tirsdag 29. oktober er med i forslagsheftet. Forslag fremmet etter den tid deles ut på papir i møtet. Forslagsheftet vil bli oppdatert med samtlige innkomne forslag etter fylkestingets slutt. Forslagene er nummerert i den rekkefølge de er levert til sekretariatet.

2 73/13 Virksomhetsrapport 1. halvår 2013 FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: 1. Fylkestinget tar virksomhetsrapport for Sør-Trøndelag fylkeskommune 1. halvår 2013 til etterretning. Planlegging av tiltak for å redusere merforbruket i kollektivtrafikken iverksettes snarest ,0 mill. kr avsettes til rentefond. Budsjetterte renteutgifter reduseres tilsvarende. 3. Inntekter ved salg av eiendom avsettes til investeringsfond. 4. Trondheim Fagskole, skisseprosjekt finansieres ved bruk av mva.- kompensasjon investering 0,5 mill. kr og ved økt låneopptak på 3,5 mill. kr. 5. Manglende finansiering av arbeider i og tilknyttet bygg E ved Orkdal vgs. vedtas dekket ved bruk av mva.-kompensasjon investering 2,0 mill. kr og ved økt låneopptak på16,5 mill. kr. 6. Forskottering E39, 10,0 mill. kr finansieres ved økt låneopptak. 7. Mva.-kompensasjon investering økes med 2,5 mill. kr. 8. Bruk av mva.-kompensasjon til dekning av investeringer økes med 2,5 mill. kr. 9. Låneopptak til investeringer økes med 30,0 mill. kr.

3 74/13 UKM Norge Bruk av disposisjonsfond 2013 STYRETS INNSTILLING: Kr ,- overføres fra disposisjonsfond til drift 2013 i henhold til tidligere budsjettvedtak.

4 75/13 Oppfølging av fylkestingsvedtak 1. halvår 2013 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Framlagt rapport over oppfølging av fylkestingsvedtak tas til etterretning.

5 76/13 Forvaltningsrevisjonsrapport Regionale utviklingsmidler KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten Regionale utviklingsmidler til orientering. 2. Fylkestinget merker seg behovet for tydeligere målformuleringer i strategi- og handlingsplaner innenfor området. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram en egen sak med gjennomgang av forvaltningen av regionale utviklingsmidler, med særlig fokus på internkontrolltiltak for å sørge for: a. Helhetlig og dokumentert risikostyring av virksomheten. b. Tilstrekkelige habilitetsvurderinger og dokumentasjon av disse. c. Sikring av etterlevelse av fylkeskommunens etiske retningslinjer. d. Sikring av etterlevelse av vedtatte strategiske føringer for de regionale utviklingsmidlene. 4. Slik sak bes fremlagt for Fylkestinget senest i løpet av 1. halvår 2014.

6 77/13 Elev- og lærlingombudets årsrapport 2012/2013 OPPLÆRINGSKOMITEENS INNSTILLING: Elev- og lærlingombudets årsrapport 2012/13 tas til orientering.

7 78/13 Om rapportering for klasser med mer enn 15 og 30 elever i klassen og ressurstildeling til de videregående skolene. OPPLÆRINGSKOMITEENS INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar en årlig rapportering på differansen mellom faktisk antall elever og plantall. Rapporteringen tas inn i Tilstandsrapporten. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere endringer i ressursfordelingsmodellene (for pedagogisk lønn og spesialundervisning) for tilføre de store yrkesfagskolene økte ressurser.

8 79/13 Handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring for perioden OPPLÆRINGSKOMITEENS INNSTILLING: Fylkestinget vedtar Fylkesrådmannens forslag til handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring for perioden Forslag nr. 9: Forslag fremmet av Magni Svarstad (Rødt) på vegne av Rødt: Strategi til mål F5: Samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål. Forslag nr. 10: Forslag fremmet av Magni Svarstad (Rødt) på vegne av Rødt: Endre strategi 2 under mål T3: Språktilbudene ved skolene i Trøndelag skal i størst mulig grad være i tråd med elevenes ønsker.

9 80/13 Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag. FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til de langsiktige strategiene i Del 1, og til anbefalinger og kommentarer til planformål, retningslinjer og bestemmelser i Del Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gi anerkjennelse til KYSTEN ER KLAR og til kommunene for arbeidet med arealplanen og for samarbeidet over kommunegrensene. 3. Den interkommunale planen blir et godt virkemiddel for en langsiktig planlegging i kystsonen, blant annet for at potensiale for havbruk skal kunne utnyttes optimalt, samtidig som viktige allmenne interesser ivaretas.

10 81/13 Handlingsplan for kulturnæringsstrategien REGIONAL UTVIKLINGSKOMITES INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar Handlingsplan som oppfølging av Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag Fylkestinget tar status for arbeidet til orientering. Forslag nr. 6: Forslag fremmet av Elisabeth Paulsen (V) på vegne av V: Forslag til endring/tillegg pkt. 2: 1. Som innstillingen 2. Fylkestinget oppfordrer fylkeskommunen til å bidra til ytterligere samarbeid kulturnæringsaktørene i mellom. Flere ulike kultur «pakker» kan tilby publikum et mangfold av kulturopplevelser som kan bidra både til økt inspirasjon for næringen, og bedret økonomi 3. Fylkestinget tar status for arbeidet til orientering (som innstillingens pkt. 2)

11 82/13 Regional plan for kulturminner - sluttbehandling KULTUR-, VELFERDS OG MILJØKOMITEENS INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar regional plan for kulturminner. Planen legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med forvaltning av kulturminner i perioden (21). 2. Fylkesting vedtar handlingsprogram i tilknytning til regional plan for kulturminner. Handlingsplanen rulleres årlig. 3. Til grunn for regional plan og handlingsplan ligger lister med oversikt over prioriterte kulturminner og kulturmiljø innenfor eldre og nyere tid, se hhv. s og s i regional plan. Prioriteringslistene rulleres årlig. 4. I Strategiplanen for foreslår fylkesrådmannen at oppfølging av prioriterte tiltak i kulturminneplanen, økes med en halv million kroner sammenlignet med dagens nivå, ved at det settes av årlig 1,084 mill. kroner til dette i første handlingsplanperiode

12 83/13 Opptak av Verran kommune i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtalen FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: Sør-Trøndelag fylkeskommune gir sin tilslutning til ny selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS.

13 84/13 Transporttjenesten for funksjonshemmede - Økning av antall turer for gruppe 1 fra 16 til 20 SAMFERDSELSKOMITEENS INNSTILLING: Fylkestinget tar saken til etterretning. Fylkestinget vil komme tilbake på saken om eventuelle utvidelser av antall TT-turer når sak vedr innføring av bestillingstransport i distriktene kommer opp til behandling. Dette må sees i sammenheng, for å gi et best mulig tilbud til brukere.

14 85/13 Ny takstmodell buss SAMFERDSELSKOMITEENS INNSTILLING: Fylkestinget gir tilslutning til at de prinsipper for endring av takstmodellen som framlegges av takstprosjektet legges til grunn for endelig fastlegging av nytt takstsystem i Sør-Trøndelag. Forslag nr. 8: Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H Tillegg til innstillingen: Fylkestinget ber om at ulike rabattordninger og økonomiske konsekvenser av disse, blir diskutert i det videre arbeidet med saken om ny takstmodell. Forslag nr. 11: Forslag fremmet av Magni Svarstad (Rødt) på vegne av Rødt: Rødt ønsker å gå for utvalgets forslag som ny takstmodell for buss Forslag nr.17: Forslag fremmet av Per Olav Skurdal Hopsø (A) på vegne av A, SV, Krf og Sp: Fylkestinget støtter utvalgets prosess med å få redusert antall takstsoner. Det må i det videre arbeidet gjennomføres en workshop med fokus på erfaring fra andre regioner og land. Nye betalingsplattformer og teknologiske løsninger er viktige elementer. Flere muligheter innen elektronisk billettering kan bidra til at mulige fremtidige endringer i soner, pris eller rabattstruktur implementeres raskt.

15 86/13 Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag SAMFERDSELSKOMITEENS INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar den fremlagte trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag og mener at den gir et godt grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i Sør-Trøndelag i perioden Fylkeskommunen har en pådriver og samordningsrolle i folkehelsearbeidet. Derfor er det viktig at det brede folkehelsearbeidet blir ivaretatt i det videre arbeid med trafikksikkerhetsplan for Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere muligheten for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Forslag nr.13: Forslag fremmet av Karin B. Bjørkhaug (KrF) på vegne av KrF: Endringsforslag: Side 3: i blå rute: Dele målsettingen med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei : «Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal halveres innen 2024 i forhold til gjennomsnittet fra ». Side 4: under Langsiktige mål, andre kulepunkt: Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal halveres innen 2024 i forhold til gjennomsnittstall for perioden Side 7: Side 10: Side 21: ATL = Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Overskriften endres til Fra reparasjon til forebygging og helsefremming. Trafikksikkerhetsprisen: FTU vurderer og beslutter hvilken kandidat som mottar prisen.

16 87/13 Handlingsprogram samferdsel med forslag til anvendelse av budsjett 2014 SAMFERDSELSKOMITEENS INNSTILLING: Fylkestinget er tilfreds med tenkning og hovedprinsipper som det å produsere et samlet handlingsprogram for samferdsel bygger på. Handlingsprogrammet innebærer en endring fra tidligere fylkesveiplan når det gjelder å splitte planlegging og investering. Fylkestinget ser at dette er et viktig steg i riktig retning, men ser også at det kan være behov for å jobbe videre med innretningen. Det er avgjørende at intensjonene og oppnådde resultat i forbedringsprosjektet «Bedre veier» ivaretas og videreføres. Det er av særlig stor betydning i det videre arbeidet at planen er godt implementert i egen veiadministrasjon og i Statens Vegvesen. I utviklingen av transportplan og handlingsprogram vil dialog med kommunene være svært viktig. Utfordringsdatabasen vil være et dynamisk og viktig utgangspunkt for denne dialogen. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak til samferdselskomiteen og fylkestinget i desember 13/februar 14 som beskriver organiseringen av investeringsbeslutningene. Fylkestinget forutsetter at det er tilstrekkelig planleggingskapasitet for prosjekter som prioriteres i handlingsprogrammet. I tilfelle ikke, må fylkesrådmannen komme tilbake med saken til Fylkestinget, slik at det kan gjøres nye prioriteringer eller at det kjøpes planleggingskapasitet av andre aktører enn SVV. Investeringsbeslutninger gjøres etter innstilling fra Samferdselskomiteen og vedtak i Fylkestinget. Viktige prosjekter og arbeidsområder ST Transport Pkt 03 Arbeide for økte ressurser og raskest mulig gjennomføring av nasjonale prosjekter. Følgende endres til: - Ørland lufthavn må vurderes for det regionale kortbanenettet fra neste anbudsutlysning i Økte vedlikeholdsmidler til fylkeskommunene forutsettes lagt inn med full virkning fra Rassikringsmidler må økes fra Det må foretas en ny risikovurdering av rasutsatte strekninger i Sør-Trøndelag med sikte om at flere av prosjektene i Sør- Trøndelag vil bli prioritert etter gitte kriterier for rassikring. Sør-Trøndelag må sikres at viktige strekninger for tømmertransport blir kartlagt mht. flaskehalser for effektiv tømmertransport, og det vises til midler bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

17 Handlingsprogram FK Veg Fylkestinget viser til forfallsrapport fra SVV av februar 2014, og finner det svært viktig at forfallet på fylkesvegnettet blir synliggjort. Dette for å kunne synliggjøre behov for økte vedlikeholdsmidler fra staten. Vi ber om at rådmannen sikrer seg at pakke 3 i Fosenvegene er finansiert og innlemmes i oversikten over bompengeprosjekter. Samtidig er det av stor betydning at Laksevegen er i kontinuerlig utbygging, uten opphold, og ber også om at rådmannen sikrer dette. Fylkestinget slutter seg ellers til innholdet i fylkesrådmannens forslag til Handlingsprogram Samferdsel Følgende prosjekt ønskes planlagt med tanke på snarest mulig realisering: Lund bru Roan, forbered. beredskapsferjeleie Stigamælan FV 802 FV 531, Galåen Røros TS styrkes med kr ,- Sekkeposter TS tilbakeføres med kr. 3, ,- Vestråttkrysset FV 716 Flatval FV 710 Ingdal Orkdal FV 65 Planlegging Rassikringsprosjekt: Fylkestinget ber om at det utarbeides planer for prioriterte rassikringsprosjekt som ved FV 30, FV 710, FV 723, FV 14 og eventuelt andre prosjekter som blir prioritert i ny rassikringsplan. Planlegging av gang og sykkelvei på Fillan, Hitra Fylkeskommunen må innlede et tettere samarbeid med kommunene for å få planlagt, etablert nye og eventuelt utvidet eksisterende Park & Ride-plasser, der dette vil bidra positivt for å øke andelen av kollektivreisende. I Trondheimsregionen vil det være viktig at Miljøpakken er tett knyttet opp i dette arbeidet. Investeringsramme Investeringsprogrammet vedtas med de justeringer fremmet i endringer til Handlingsprogrammet. Ufordelt ramme fra 2014 overføres til avsetningspott til gjennomføring av prosjekter i For perioden satser trafikksikkerhetsplanen spesielt på risikoutsatte unge menn gjennom prosjektet RPM. Prosjektet ble startet opp med en pilot i forrige planperiode. Det er utviklet i et tett samarbeid med SINTEF og gjennomføres i et bredt partnerskap innenfor trafikksikkerhetsområdets. Evaluering viser positive resultater og FTU anbefaler å satse tungt på videreføring av prosjektet. Prosjektet tar sikte på å utvikle deltakerne som bilførere, med hovedvekt på risikoforståelse og risikoreduserende adferd. Øvrige hovedsatsingsområder for perioden : Myke trafikanter

18 Økt behov for investering i fysiske- og trafikantrettede tiltak som bidrar til større aktsomhet og bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper. Trafikksikker kommune FTU vil være en motivator for kommuner som vil jobbe systematisk med trafikksikkerhet. Anbefalt verktøy er

19 Forslag nr. 7: Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H: Tillegg til innstillingen: 1. Følgende prioriteringer endres i Handlingsprogrammet: a) 4.2 Viktige prosjekter og arbeidsområder ST Transport Pkt 03 - Arbeide for økte ressurser og raskest mulig gjennomføring av nasjonale prosjekter. Følgende endres til: - Tunnelutbygging E 6 Øst må fremskyndes og ferdigstilles i løpet av planperioden. I forbindelse med utbedring av tunneler må det planlegges og bygges ut for sammenhengende firefelts veg mellom Trondheim og Stjørdal. b) 6.2 Investeringer FK Veg Fosenvegene Fylkestinget slår fast at evt. refusjoner til Fjord 1 for reduserte trafikktall, ikke skal belastes bomprosjektet. 2. Kriterier for «godt nok». Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen kommer tilbake med kriterier for hva som defineres med «godt nok», og viser til punkt 2.1 i Handlingsprogrammet Dette da Fylkestinget ser at det vil være behov for å vedta endringer fra standarder og SVV sine Håndbøker, og for å kunne ha et grunnlag både planlegging og investeringsbeslutninger. 3. Særskilt fornyingsprogram Fylkestinget ber om at det skisseres en oversikt over hvordan en kan ta igjen vedlikeholdsetterslepet innenfor er rimelig tidsperiode, og at det i tillegg skisseres tiltak for å få rettet opp manglende vegstandard for vegstrekninger som har karakter av å være viktige transportruter for næringstrafikken, herunder landbruk og skogbruk. Ved vurdering av posten «mindre investeringer» vil disse moment være viktige for prioriteringslisten. 4. Rapportering fylkesveger Fylkestinget ber om at det fremmes egen halvårsrapport for tiltak på fylkesvegnettet. Rapporten skal, i tillegg til en oversikt over disponible rammer, forbruk og prognose for året, inneholde avviksforklaring og en vurdering av konsekvenser og eventuelle tiltak. Rapporten må også beskrive status for etterslep på vegnettet. Dette for å kunne få en oversikt over resultat av styrket innsats av vegvedlikehold. 5. Prioriteringsliste fylkesveger Fylkestinget ber om at Handlingsprogrammet må vise en oversikt over prioriteringsliste over tiltak som vil bli vurdert for planleggings- og investeringsbeslutninger. Dette vil også være viktig for kommuner som ønsker å forskuttere tiltak på fylkesvegnettet, jf. retningslinjer for forskottering.

20 Forslag nr.14: Forslag fremmet av Karin B. Bjørkhaug (KrF) på vegne av KrF, A, og Sp: Fylkestinget er tilfreds med tenkning og hovedprinsipper som det å produsere et samlet handlingsprogram for samferdsel bygger på. Handlingsprogrammet innebærer en endring fra tidligere fylkesveiplan når det gjelder å splitte planlegging og investering. Fylkestinget ser at dette er et viktig steg i riktig retning, men ser også at det kan være behov for å jobbe videre med innretningen. Det er avgjørende at intensjonene og oppnådde resultat i forbedringsprosjektet «Bedre veieier» ivaretas og videreføres. I utviklingen av transportplan og handlingsprogram vil dialog med kommunene være svært viktig. Utfordringsdatabasen vil være et dynamisk og viktig utgangspunkt for denne dialogen. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak til samferdselskomiteen og fylkestinget i desember 13/februar 14 som beskriver organiseringen av investeringsbeslutningene. Fylkestinget forutsetter at det er tilstrekkelig planleggingskapasitet for prosjekter som prioriteres i handlingsprogrammet. I tilfelle ikke, må fylkesrådmannen komme tilbake med sak til Fylkestinget, slik at det kan gjøres nye prioriteringer eller kjøpes planleggingskapasitet av andre aktører enn SVV. Investeringsbeslutninger gjøres etter innstilling fra samferdselskomiteen og vedtak i Fylkestinget. Viktig prosjekt og arbeidsområder ST Transport Arbeide for økte ressurser og raskest mulig gjennomføring av nasjonale prosjekter. Følgende endres til: Ørland lufthavn må vurderes for det regionale kortbanenettet fra neste anbudsutlysning i Økte vedlikeholdsmidler til fylkeskommunene forutsettes lagt inn med full virkning fra Rassikringsmidler må økes fra Det må foretas en ny risikovurdering av rasutsatte strekninger i Sør-Trøndelag med sikte på at flere prosjekter i Sør-Trøndelag vil blir prioritert etter gitte kriterier for rassikring. Sør-Trøndelag må sikres at viktige strekninger for tømmertransport blir kartlagt mht. flaskehalser for effektiv tømmertransport og det vises til midler bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

21 Handlingsprogram FK Veg Fylkestinget viser til forfallsrapport fra SVV (februar 2013) og finner det svært viktig at forfallet på fylkesveinettet blir synliggjort. Detter for å kunne synliggjøre behov for økte vedlikeholdsmidler fra staten. Vi ber om at rådmannen sikrer seg at pakke 3 i Fosenvegene er finansiert i perioden og innlemmes i oversikten over bompengeprosjekter. Samtidig er det av stor betydning at Laksevegen er i kontinuerlig utbygging, uten opphold, og ber også om at rådmannen sikrer dette. Følgende prosjekt planlegges og startes opp/ferdigstillelse i Prosjekt Planlegging Lund bru 2,1 Roan, forb. beredskapsferjeleie 0,2 Stigamelen 1 Vestråttkrysset 0,2 3,5 Disse prosjektene skal planlegges i hht Statens vegvesen s håndbøker, samtidig som kostnadsbesparende elementer skal synliggjøres. Det må også synliggjøres om og i tilfelle hvilke konsekvenser innsparingen vil få for sikkerhet, framkommelighet og framtidige drift- og vedlikeholdskostnader. Evt. vedtak om fravik fra håndbøker gjøres av fylkestinget. Bygging av disse 4 prosjektene iverksettes i 2014, umiddelbart etter at planlegging er sluttført og investeringen er vedtatt i fylkestinget. FV 705 Ås Stuggudal er i Fylkestingsvedtak 90/12 av tatt ut av planen. Vedtaket fastholdes. Planlegging av Knarrlagsundet bru reduseres til 1 mill for å avklare hvilke behov som foreligger etter at lakseslakteriet flytter. Fylkeskommunen kan oppnå en betydelig besparelse på å gjennomføre investeringen Vikansvingen i sammenheng med bygging av Dolmsundet bru. Når vurdering av utbedringsbehovet på Knarrlagsundet bru foreligger, må Vikansvingen vurderes tatt inn i handlingsprogrammet. Fylkestinget ber om å få en sak som vurderer disse to prosjektene i fylkestinget i april Trafikksikkerhet, oppfølging av tiltaksplanen styrkes med ,- FK Veg, drift reduseres tilsvarende.

22 Bufferfond på 6,7 mill fordeles på 3,4 mill til trafikksikkerhetstiltak på vei og 3,3 mill til bufferfond investeringer på veg. Det settes av midler til planlegging av delprosjekt på FV 65. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen oppdaterer Skredsikringsplanen Region Midt fra 2011 og at FV 30 blir vurdert tatt med i denne planen. Mer nedbør gir større risiko for ras, flom og skred. Et fuktigere klima gir nye og store utfordringer i forhold til ras flom og skred. Dette resulterer i hendelser på steder som ikke har vært rasutsatt tidligere. Det er avgjørende at beredskapsplaner oppdateres og at utsatte områder kan overvåkes slik at ulykker og isolasjon kan forebygges. Oppdatere beredskapsplaner og oversikter over rasutsatte strekninger i fylket Utarbeide handlingsplan for håndtering av ras flom og skred Følgende prosjekt planlegges i 2014: FV 802 FV 531, Galåen Røros FV 710 Ingdal Orkdal FV 52 i Åfjord Dette er utfordrende i forhold til fylkeskommunens investeringsramme for Vi må derfor ta forbehold om at det finnes rom i investeringsbudsjettet til å gjennomføre tiltak som er nevnt i denne planen. Ramme investering. Investeringsprogrammet vedtas med de justeringer som er fremmet i endring til Handlingsprogrammet. Disse endringene finansieres med reduksjon i udisponerte midler, rest udisponerte midler overføres til Fylkestinget slutter seg ellers til innholdet i fylkesrådmannens forslag til Handlingsprogram Samferdsel

23 Forslag nr.15: Forslag fremmet av Lill Harriet Sandaune (FrP) på vegne av FrP: Tilleggsforslag: Handlingsprogram samferdsel må skje uten bruk av bompengefinansiering. For å få en rask opptrapping av arbeidet med drifts- og vedlikeholdsetterslepet må de nye fylkesvegene tilbakeføres til staten. Følgende setning tas ut: Vi ber om at rådmannen sikrer seg at pakke 3 i Fosenvegene er finansiert og innlemmes i oversikten over bompengeprosjekter.

24 88/13 Oppnevning av nytt medlem fra organisasjonene i Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: 1. Med bakgrunn i søknad datert fra Anne Britt Wilhelmsen innvilges fritak fra vervet som medlem av Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør- Trøndelag i henhold til Retningslinjer for Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag punkt 5 og kommunelovens 15. nr Som nytt medlem fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon velges: Magne Skjetne Som nytt varamedlem fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon velges: Lise M. Connelly

25 89/13 Søknad om fritak fra fylkeskommunale verv - Karianne O Tung (A) FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: Søknad fra Karianne O Tung om fritak fra fylkeskommunale verv innvilges. I medhold av kommuneloven 16.2 trer Eivind Stende (A) inn som ny fast representant i fylkestinget for Arbeiderpartiet. Forslag nr.2 Valgutvalgets innstilling: Fylkestinget oppnevner følgende personer til verv i stedet for Karianne O Tung: Medlem i fylkesutvalget: Kirsti Leirtrø, A. Varamedlemmene nr 4-6 for medlemmene 1-4 rykker opp i den rekkefølge de er valgt. Som ny vara nr 6 velges Renate Tårnes, A Medlem i fylkesvalgstyret: Hanne Moe Bjørnbet, A med personlig vara Kirsti Leirtrø, A. Nestleder i UFFA-utvalget: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem av Fosen regionråd: Kirsti Leirtrø, A Medlem av Yrkesopplæringsnemnda: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem i styringsgruppe for Skolebruksplan 4: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem i styret for Orme Fagskole: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem i styret for Trondheim Fagskole: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem i styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag: Hanne Moe Bjørnbet, A Medlem og leder av NRK Trøndelags Distriktsprogramråd: Kirsti Leirtrø, A Medlem av styret for Vitensenteret: Hanne Moe Bjørnbet, A Observatør i styret for Kristen Videregående skole Trøndelag: Hanne Moe Bjørnbet, A Varamedlem i Regional Rovviltnemnd: Kirsti Leirtrø, A Representant i generalforsamling i Sparebankstiftelsen: Hanne Moe Bjørnbet, A Representant til generalforsamlingen i Midt-Norsk Opplæring: Hanne Moe Bjørnbet, A Delegat til KS fylkesmøte: Kirsti Leirtrø, A Hanne Moe Bjørnbet, A, gis fritak for følgende verv: o Vannregionutvalget, leder. Som nytt medlem og leder velges Kirsti Leirtrø, A o Medlem Vannregion Glomma. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A o Verdensarvrådet, Røros Bergstad og Circumferensen: Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A o Rådet for Stiftelsen Halten. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A. Leirtrø fritas som vara for Stig Klomsten, A i styret for Stiftelsen Halten. Som ny vara for Stig Klomsten, A velges Renate Tårnes, A. o Rådgivende utvalg for samiske spørsmål. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A

26 o o o o Styringsgruppe Ajeege språk og kompetansesenter. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A Tannhelsetjenestens kompetansesenter-representantskapet. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A Rådet for norsk kulturarv. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A Stiftelsen Trøndelag musikkonservatorium. Som nytt medlem velges Kirsti Leirtrø, A

27 90/13 Søknad om fritak fra fylkeskommunale verv - Sivert Haugen Bjørnstad (FrP) FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: Søknad fra Sivert Haugen Bjørnstad om fritak fra fylkeskommunale verv innvilges. I medhold av kommuneloven 16.2 trer Anita Gilde (FrP) inn som ny fast representant i fylkestinget for Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3: Valgutvalgets innstilling: Fylkestinget oppnevner følgende personer til verv i stedet for Sivert Haugen Bjørnstad: Medlem i Regional utviklingskomité: Anita Gilde Varamedlem i Fylkesutvalget: Anita Gilde Varamedlem i Fylkeskommunens klagenemnd: Elin Marie Andreassen Nestleder i Klagenemnd for opplæringssektoren: Roy Angelvik Varamedlem i Regionalt forbrukerpolitisk utvalg for Møre & Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag: Anita Gilde Varamedlem i Samarbeidslyst strategigruppe: Anita Gilde Varamedlem i Midt-Nordenkomitèen: Anita Gilde Varamedlem i KS Fylkesmøte: Anita Gilde Varamedlem i KS Landstinget: Anita Gilde Varamedlem i Skoleutvalg - Trondheim katedralskole: Halvor Valderaune Bueng Varamedlem i Interreg-Regionalt prioriterende partnerskap: Anita Gilde Varamedlem i Interreg-styringskomité: Anita Gilde Varamedlem i Representantskapet i Sparebank 1 Midt-Norge: Elin Marie Andreassen

28 91/13 Søknad om fritak fra fylkeskommunale verv - Frank Jenssen (H) FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: Søknad fra Frank Jenssen om fritak fra fylkeskommunale verv innvilges. Fylkestinget oppnevner følgende personer til verv i stedet for Frank Jenssen: 1. vara til Regional utviklingskomité: 1. vara til Samferdselskomitéen: Forslag nr. 4: Valgutvalgets innstilling: Oppnevning til verv som varamedlem til Regional utviklingskomite og varamedlem til Samferdselskomiteen i stedet for Frank Jenssen (H) skjer i sak 92/13 Omorganisering av fylkestingskomiteene.

29 92/13 Omorganisering av fylkestingskomiteene Forslag nr. 5 Valgutvalgets innstilling: Opplæringskomiteen: Medlemmer: 1. Hanne Moe Bjørnbet, A - leder 2. Gunn Elin Flakne, A 3. Henny Belsvik Lund, A 4. Audun Otterstad, A 5. Aleksander Rønningen, Sp 6. Ronny Kjeldsberg, Rødt 7. Henrik Kierulf, H nestleder 8. Brit R. Aune, H 9. Morten Ellefsen, FrP Vara for medlem 1-4: 1. Bente Estenstad, A 2. Ismail Salad Elmi, A 3. Hanne Husvik Lein, A 4. Lisa M. Husby, A 5. Anne Grethe Bech Andersen, A 6. Frode Reppe, A Vara for medlem 5: 1. Oddbjørn Rømma, Sp 2. Johannes L. Håvik, Sp 3. Astrid Jakobsen, Sp Vara for medlem 6: 1. Magni Svarstad, Rødt 2. Thomas Bakken, SV 3. Terje Fagereng, Rødt Vara for medlem 7-8: 1. Ole Brønmo, H 2. Sindre Nilsskog, H 3. Gunhild B. Reinskou, H 4. Kristin Kulseth, H Vara for medlem 9: 1. Halvor Valderaune Bueng, FrP 2. Elin Marie Andreassen, FrP 3. Roar Ileby, FrP

30 Kultur- velferd- og miljøkomiteen: Medlemmer: 1. Kirsti Leirtrø, A leder 2. Renate Tårnes, A 3. Sivert Berg, A 4. Geir Jarle Sirås, SV 5. Elisabeth Paulsen, V nestleder 6. Guro A. Gimse, H 7. Rune Schei, H Vara for medlem 1-3: 1. Heidi Tevik, A 2. Trygve Gjermstad, KrF 3. Kristin Sæther, A 4. Tom Arne Tranvik, A 5. Anne Grethe Bech Andersen, A Vara for medlem 4: 1. Kristin Fredheim, SV 2. Efia Marie Damba, SV 3. Sverre Fjellheim, SV Vara for medlem 5: 1. Terje Norddal, V 2. Randi Rognes, V 3. Anne Jorid Gullbrekken, V Vara for medlem 6-7: 1. Ole A. Brønmo, H 2. Sindre Nilsskog, H 3. Gunhild B. Reinskou, H 4. Kristin Kulseth, H Samferdselskomiteen Medlemmer: 1. Karin Bjørkhaug, KrF leder 2. Olav Huseby, A 3. Per Olav Skurdal Hopsø, A 4. Arnfinn Brechan, A 5. Eldbjørg Broholm, A 6. Torhild Aarbergsbotten, H nestleder 7. Egil Hestnes, H 8. Odd Skavern, H 9. Lill H. Sandaune, FrP Vara for medlem 1:

31 1. Trygve Gjermstad, KrF 2. Eldar N. Almli, KrF 3. Signhild Lund, KrF Vara for medlem 2-5: 1. Arne Hage, A 2. Birgit Frengstad, A 3. Svein Hovin, A 4. Laila Selven, A 5. Frode Reppe, A 6. Aud Kvalvik, SV Vara for medlem 6-8: 1. Lilly Gården, H 2. Nina Wikan, H 3. Oddvar Råen, H Vara for medlem 9: 1. Elin Marie Andreassen, FrP 2. Roy Angelvik, FrP 3. Halvor Valderaune Bueng, FrP Regional utviklingskomite: Medlemmer: 1. Randi Reese, SV - leder 2. Stig Klomsten, A - nestleder 3. Anne Sophie Hunstad, A 4. Hans Wendelbo, A 5. Gunn Iversen Stokke, Sp 6. Lars Tvete, H 7. Anita Gilde, Frp 8. Christian Bonvik, V Vara for medlem 1: 1. Sverre Fjellheim, SV 2. Terje Fagereng, Rødt 3. Aud Herbjørg Kvalvik, SV Vara for medlem Anne Grete Bech Andersen, A 2. Ole Marius Holden, A 3. Lisa Ofstad, A 4. Dag Knutsen, A 5. Heidi Tevik, A Vara for medlem 5:

32 1. Oddbjørn Rømma, Sp 2. Anne Haave, Sp 3. Heidi Greni, Sp Vara for medlem 6: 1. Lilly Gården, H 2. Nina Wikan, H 3. Oddvar Råen, H Vara for medlem 7: 1. Roy Angelvik, FrP 2. Halvor Valderaune Bueng, FrP 3. Elin Marie Andreassen, FrP Vara for medlem 8: 1. Anne Jorid Gullbrekken, V 2. Terje Norddal, V 3. Randi Rognes, V

33 93/13 Strategiplan med budsjett 2014 FYLKESUTVALGETS INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for Forslaget består av: - Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. - Budsjett 2014 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for Fylkestinget vedtar budsjett 2014 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Lån(innlån, avdrag, bruk, omkostninger) Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Ytterligere spesifisering av budsjett 2014 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2014 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2014: - Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. - Omdisponering av investeringsvedtak slik de er spesifisert i kap. 12 i

34 strategiplanen og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2014 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Forslag budsjett 2015 Forslag budsjett 2016 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill i budsjettermin Innspill/vedtak i de respektive fylkestingskomiteer vedlegges saken til fylkestinget.

35 Forslag nr.1: Forslag fremmet av Morten Ellefsen (FrP) på vegne av FrP: Alternativt til innstillingen: Innledning Sør-Trøndelag FrP presenterer med dette sitt alternative forslag til strategiplan for , med budsjett 2014, for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dokumentet bygger på Sør-Trøndelag FrPs prioriteringer og Sør-Trøndelag fylkeskommunes utfordringer. Forslaget tar utgangspunkt i rådmannens forslag og fylkesutvalgets innstilling. Vi registrerer at rådmannen i sitt budsjettforslag har lagt inn tilsvarende prisjusteringer for kollektivtransporten som vi i FrP foreslo i vårt alternative budsjettforslag for Men i og med at dette ikke ble vedtatt i fjor er utfordringene vesentlig større i år og det er derfor behov for større prisjusteringer, kraftigere kutt i produksjonen og større andel belønningsmidler. Omprioriteringer De viktigste prioriteringene i vårt forslag er at midler omprioriteres fra kollektivtransport, regional utvikling, kulturtilbud for voksne samt administrasjon og byråkrati. Disse midlene benyttes til å styrke opplæringssektoren, ved at det kompenseres for økte pensjonsutgifter, kvaliteten i skolen gis et betydelig løft, tiltak mot frafall styrkes, og vi satser mer på kompetanseutvikling for lærere. Innenfor samferdsel legges det inn en opptrapping av vedlikehold, og tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det er videre uaktuelt å benytte bompenger til å kompensere for inntektsbortfall på ferjetrafikken. Sum Reduksjoner - driftsbudsjettet Kollektivtransport - Takstøkning, ruteendringer og økte belønning Regional utvikling Kulturinstitusjoner Sentraleenheter Sum innsparing Sum Økninger - driftsbudsjettet Kompensasjon for økte pensjonsutgifter Skole Kvalitet i skolen Tiltak mot frafall - tilpasset oppl. / praksisretting Kompetanseutvikling (etter- og videreutdanning) Sum opplæring Sum Økninger - driftsbudsjettet Samferdsel: inntektstap ikke med bompenger Vedlikeholdetterslep veg / veginvestering Sum samferdsel

36 Økonomisk handlingsrom og prioritering Gjeldssituasjonen Fra 2004 til 2013 har lånegjelden økt fra 1,5 milliarder til 4,1 milliarder. Rådmannen legger opp til at gjelden skal økes ytterligere, til 5,2 milliarder i løpet av strategiplanperioden. Renter og avdrag beregnes til 435 millioner i Det vil si at nærmere 13 % av de forventede inntektene i 2017 går med til å betale renter og avdrag. Rød linje viser grense for gjeldsgrad på 100 % Det er angitt en gjeldsgrad på 100 % i forhold til inntekter, for hvor mye det er forsvarlig å låne for fylkeskommunen. Denne ble passert i Dersom investeringene og lånefinansiering blir som foreslått i rådmannens budsjettforslag, vil gjeldsgraden passere 150 % i Det er ikke forsvarlig med så stor grad av lånefinansiering, og større deler av investeringene må finansieres via bidrag fra driftsbudsjettet. Finansiell strategi For å sikre mer robusthet med tanke på en kommende renteøkning, benyttes en kalkulert rente på til 6 % og avdrag tilsvarende serielån på maksimum 20 år. Differansen mellom beregnet rente og faktisk rente benyttes til ekstraordinære avdrag eller egenkapital ved investeringer. Fylkeskommunens styringssystem BMS og styringskortene er ikke et velegnet styringsverktøy for overordnet politisk nivå. Fylkestinget ber rådmannen legge opp til en prosess for utvikling av styringssystemene på overordnet politisk nivå med mer tydelig målstyring. Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltningen organiseres for å sikre trygg og forutsigbar forvaltning av fylkeskommunens realverdier (bygninger).

37 Det skal sikres et tilstrekkelig skille mellom eiendomsforvaltning og primærvirksomhet, for å gi bedre ressursbruk og forvaltning av eiendomsmassen. Alle bygninger overføres til et fylkeskommunalt foretak. Foretaket skal sørge for forsvarlig vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen. Alle enheter betaler husleie beregnet ut i fra areal og standard. Revidering av tildelingsmodell for skolenes driftsressurser I dag tildeles skolene sine driftsressurser etter antall kvadratmeter, med vekting for elevtetthet. Modellen bør revideres, slik at den i større grad baseres på antall elever. Dette som et ekstra insitament for arealeffektivisering. Administrasjon og støttetjenester Reduksjon i administrasjon og sentrale enheter De siste årene har det vært en betydelig vekst i det fylkeskommunale byråkratiet, mens veksten innen skole er tilnærmet null. I forslaget er det lagt inn en liten reduksjon i sentrale enheter / byråkrati. Sum Reduksjoner - driftsbudsjettet Sentraleenheter

38 Opplæring Sum Økninger - driftsbudsjettet Kompensasjon for økte pensjonsutgifter Skole Kvalitet i skolen Tiltak mot frafall - tilpasset oppl. / praksisretting Kompetanseutvikling (etter- og videreutdanning) Sum opplæring Opplæringsområdet styrkes med omlag 150 millioner. Kompensasjon for økte pensjonsutgifter Rammeøkningen til fylkeskommunen fra staten begrunnes blant annet med økte pensjonsutgifter. Rådmannen foreslår i stedet å benytte hele rammeøkningen til å dekke opp utfordringene innen kollektivtransport. Fremskrittspartiet mener at opplæringsområdet ikke bør belastes med flere innsparinger nå, heller tvert imot. Vi foreslår at økte pensjonsutgifter skal kompenseres, og legger inn 20 millioner hvert år i perioden. Kvalitet i skolen Bevisst satsing på skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling skal gi bedre kvalitet, bedre læringsresultater og et godt læringsmiljø. Vi vil ha: Åpenhet: Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, utviklingsstrategier og resultater på alle nivå. System og data: Systematisk bruk av data for å forbedre skolene. Høye ambisjoner: Vektlegging av resultater og høye ambisjoner på elevenes vegne i hele organisasjonen, også blant lærere og skoleledere. Ledelse av lærernes læring: Skoleledelsen styrker elevenes faglige og sosiale læring gjennom styrking av lærernes læring på arbeidsplassen. Praksis i forskning: Praksis må være forskningsbasert. Følgende tiltak prioriteres: Skolebasert kompetanseheving Kompetanseheving for skoleledere Sentral ressurs for veiledning og skoleutvikling Lærerløft, etter- og videreutdanning for lærere Den nye Høyre / FrP regjeringen har signalisert en økt innsats på etter- og videreutdanning for lærere. Dette følger vi opp med en økning i rammen. Videreutdanning med statlig frikjøp prioriteres. Tiltak mot frafall Det innføres en belønningsordning for skolene for å bidra til at flest mulig elever får lærlingplass, og en ordning som belønner skolene ved fullført og bestått utdanningsløp.

39 I en slik modell må det tas hensyn til elevenes opptakskarakterer. Det skal være vesentlig bedre belønning for å lykkes med elever med svake karakterer, enn elever med toppkarakterer fra ungdomsskolen. Evaluering av lærere Det innføres en ordning med mer systematisk evaluering av lærere. Det er ikke snakk om at elever skal gi lærerne karakterer, men lage evalueringer som gir tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som ikke fungerer i skolen. Kunnskapen skal brukes til å gjøre undervisningen bedre. Anonym retting av prøver Man kan ikke utelukke at lærers sympatier/antipatier påvirker elevenes resultater, både i positiv og negativ grad. En masteroppgave fra studenter ved Universitet i Stavanger viste at elevens navn kan påvirke karakteren. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede hvordan et prøveprosjekt kan gjennomføres med start fra skoleåret 2014/2015. Økt satsing på Tekniske og allmenne fag (TAF) FrP ønsker en økt satsing på utdanningsløp som kombinerer yrkesutdanning og studiekompetanse. Tilbudet bør etableres på alle de store skolene med sterke fagmiljøer. Fritt skolevalg Det innføres fritt skolevalg i hele fylket fra skoleåret 2014/2015. Økt praksis- og yrkesretting Arbeidet med yrkesretting av teorifagene skal gis økt prioritet. Det å gjøre fellesfagene mer yrkesrettet vil være et viktig bidrag i arbeidet mot frafall, og det vil derfor være uheldig å slå sammen klasser fra forskjellige programområder i fellesfagene. Av samme grunn bør man også unngå for stor bredde på små skoler. Praksisbrevordningen Det er et mål å kunne gi tilbudet om praksisbrevordning til langt flere elever enn i dag. Kultur, velferd og miljø Kulturinstitusjoner og kulturtiltak Sør-Trøndelag fylkeskommune kan ikke prioritere profesjonelle kulturinstitusjoner med så omfattende bevilgninger som det Rådmannen foreslår. Sum Reduksjoner - driftsbudsjettet Kulturinstitusjoner Regional utvikling Budsjettrammer Regional utvikling reduseres med 16 millioner i 2014 og økes til 20 millioner resten av perioden. Dette i hovedsak ved at konsesjonskraftmidler og leieinntekter ikke øremerkes regional utvikling, det samme gjelder renteinntekter på statlige overføringer.

40 Sum Reduksjoner - driftsbudsjettet Regional utvikling Budsjett og regnskapsoppstilling Konsesjonskraft og Utleie av lokaler og tomter er frie inntekter og skal føres på budsjettet og regnskapets inntektsside. Renteinntekter på regionale utviklingsmidler føres som renteinntekter, og er ikke øremerket regional utvikling. En fremtidsrettet utvikling Det er ikke et mål for det regionale utviklingsarbeidet å motvirke en naturlig og fremtidsrettet utvikling av bosettingsmønster i Sør-Trøndelag. Det må legges til rette for utvikling av sterkere regionssentra, fremfor å forsøke å opprettholde dagens bosettingsmønster. Arealbruk I avveiningen mellom utbyggingsbehov og jordvern skal utbyggingsbehov gis større prioritet. For å sikre modernisering av bosettingsmønsteret og etablering av større og sterkere sentra må jordvern vike i slike saker. Det kommunale selvstyret i arealplanlegging må tillegges stor vekt. Utnytte handlingsrommet Det er i statlige retningslinjer gitt mulighet for differensiert forvaltning av strandsonen, og det samme kan en tenke seg når det gjelder jordvern. Det er viktig å benytte dette handlingsrommet til å utvikle en JA-holdning i utbyggingssaker. Helhetlig tilnærming til klima og miljø Målsettingen om 30 % kutt av CO2-utslipp fra Sør-Trøndelag mangler globalt perspektiv, og er lite hensiktsmessig. Fylkestinget vil derfor erstatte denne målsettingen med et mål om at alle konsekvenser for utslipp, forurensing og miljø vurderes, når klimatiltak planlegges. Det er viktig å prioritere de tiltak som har betydelige effekter utover rene klimatiltak. I enkelte tilfeller vil det være riktig å øke industriproduksjon, som også fører til økte CO2- utslipp, dersom dette gir vesentlig lavere utslipp av CO2 andre steder i verden. Kampen for lokalisering av ny kampflybase på Ørland er et eksempel som med all tydelighet viser at målsettingen om 30 % kutt av CO2- utslipp fra Sør-Trøndelag mangler troverdighet. Forsvarets nye kampflybase blir en av forsvarets desidert største utslippskilder for CO2. Sammen med den aktivitetsøkningen og tilflyttingen denne etableringen skaper, vil dette føre til betydelige CO2-utslipp. Skulle en ha fulgt målsettingen om 30 % kutt i utslipp fra Sør-Trøndelag, burde kampen vært rettet mot å forhindre en lokalisering på Ørland.

41 Utnytte vannkraftpotensialet Det er fremdeles et betydelig utbyggbart vannkraftpotensial i Trøndelag. For å kunne realisere dette er det behov for en omfattende revisjon av vassdragsvernet, verneplaner og vernebestemmelser, med tanke på en revurdering av ny vannkraftproduksjon, basert på ny kunnskap og ny teknologi. Fortsatt ønske om kraftforedlende industri Det er ikke aktuelt å stille spørsmål ved om vi fortsatt ønsker kraftforedlende industri i Trøndelag. Det er fortsatt ønskelig med kraftforedlende industri. Kraftunderskuddet skal løses gjennom økt kraftutbygging og tilstrekkelig linjekapasitet, ikke ved å avvikle industrien. Ny kraftproduksjon Det må være de markedsøkonomiske prinsipper som avgjør hvilke former for ny kraftproduksjon som skal utbygges først; de billigste og enkleste prosjektene. Ny vannkraftutbygging må ikke begrenses til småskala energiproduksjon. Samferdsel Sum Økninger - driftsbudsjettet Samferdsel: inntektstap ikke med bompenger Vedlikeholdetterslep veg / veginvestering Sum samferdsel Samferdselsområdet styrkes med til sammen 260 millioner. Kompensasjon for inntektstap ferje Det er uaktuelt å benytte bompenger til å kompensere for inntektsbortfall på ferjetrafikken. Fylkesvei Det legges inn en opptrapping av vedlikehold, og tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det er ikke bærekraftig og lånefinansiere løpende investeringer over tid. Det er derfor et mål å øke driftsfinansieringen av veginvesteringer. Veginvesteringer - historikk Bidrag fra driftsbudsjettet (mill.) 127,2 105,7 93,2 50,0 0 Hvert år har disse midlene blitt erstattet med lånemidler, og dermed økt lånebehovet. I budsjettforslaget for er bidrag fra driftsbudsjettet reduser til kr 0. Det vil si 100 % lånefinansiering av veginvesteringer og bompenger. Bompenger - Miljøpakken Sør-Trøndelag fylkeskommune mener bompengeinnkrevingen i Miljøpakke Trondheim ikke er ønskelig. Særlig innbyggerne i Trondheims randkommuner blir uforholdsmessig rammet.

42 Fylkestinget vil understreke at riksveginvesteringer er et statlig ansvar. Fylkestinget vil presisere at det er uaktuelt med nye bompengeprosjekter eller annen form for brukerfinansiering i Sør-Trøndelag. Fylkestinget ber rådmannen legge frem forslag til revidert fylkesvegplan uten bruk av bompenger. Tilbakeføring av nye fylkesveger til staten Sør-Trøndelag fylkesting konstaterer at fylkeskommunen overhode ikke har økonomiske forutsetninger for å drifte eller utbedre standarden på fylkesvegene, spesielt etter at øvrige riksveger ble overført fra staten. Konsekvensen er en dramatisk økning i antall bompengeprosjekter, og økte låneopptak i Sør-Trøndelag. Fylkestinget i Sør-Trøndelag presiserer at det er uaktuelt med nye bompengeprosjekter i Sør-Trøndelag, og mener det er statens ansvar og sørge for et godt riksvegnett i Norge. Det er staten som tar inn bilavgiftene og de bilrelaterte avgiftene, og følgelig må det være statens ansvar å stå for utbygging og drift av vegene. Fylkestinget i Sør-Trøndelag ber om en reversering av forvaltningsreformen, gjennom en tilbakeføring av tidligere øvrige riksveger til staten. Arbeide for skattefritak på kollektivkort betalt av arbeidsgiver Sør-Trøndelag fylkeskommune må arbeide aktivt for at det innføres en ordning med skattefritt arbeidsgiverbetalt månedskort for kollektivtrafikk. Skattefrie månedskort vil gjøre det langt mer attraktivt å reise kollektivt.

43 Kollektivtransport Sum Reduksjoner - driftsbudsjettet Kollektivtransport - Takstøkning, ruteendringer og økte belønning Vi mener det ikke er riktig å benytte så stor andel av de fylkeskommunale midlene på kollektivtransport. Det foreslås derfor å øke kollektivsatsene, og redusere ruteproduksjonen noe. I tillegg forventes det at staten bidrar med betydelig mer midler til kollektivtransport i Sør-Trøndelag. Reduksjonen er i forhold til bruk av fylkeskommunale midler. Det er et klart krav til staten om at differansen mellom takstøkning og det totale reduksjonsbeløpet dekkes gjennom økte statlige tilskudd til kollektivtransport i Sør-Trøndelag. Det legges opp til en takstøkning på 20 % på de rimeligste takstene (i Trondheim) og en gradvis mindre takstøkning, slik at de dyreste strekningene kun øker med 10 % (som foreslått av rådmannen). Dette beregnes til om lag 30 millioner i 2014 utover det som rådmannen har foreslått. Resterende må dekkes gjennom økt statlig tilskudd og om nødvendig ytterligere rutereduksjon?? Et periodekort i Trondheim koster i dag 620 kr for 30 dager. En takstøkning på 20 % vil da gi en pris på 744 kr for 30 dager, men ved kjøp av 90 dagers periode blir prisen pr. måned kun kr 658. Ved kjøp av 180 dagers periode blir prisen pr. måned 610 kr. Enkeltbillett med Mobilett-konto vil med en økning på 20 % koste kr. 30,60. ATB Kostnadsutviklingen for administrasjonsselskapet ATB har vært eksplosiv, fra etableringen og frem til i dag. I Strategiplan for var det lagt til grunn at kostnadene med et administrasjonsselskap ikke skulle være høyere enn 30 millioner. Ved behandlingen av Strategiplan for ble budsjettet økt til 40 millioner og for økte det ytterligere til 58 millioner. I foreliggende forslag er budsjettet på 63 millioner. Det er behov for er grundig gjennomgang av premissene og utviklingen for ATB frem til i dag, samt en vurdering av fremtidig organisering av administrasjonsselskapet. Det bør blant annet vurderes om et fylkeskommunalt foretak kan være mer formålstjenlig.

44 Forslag nr. 12: Forslag fremmet av Magni Svarstad (Rødt) på vegne av Rødt: Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for 2014 med følgende endringer og tillegg: HOVEDUTFORDRINGER OG ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERINGER Endring 1: Forslaget består av flere deler som sees i sammenheng og frigjør midler for å dekke opp for de økte pensjonsutgiftene i skolesektoren. De frigjorte midlene på 20 millioner settes på post Opplæring. 1a) Stryke siste avsnitt i kapittel 1 - Hovedutfordringer. 1b) På side 18 i budsjettskjema 1A økes posten om skatt på inntekt og formue med 10 millioner 1c) Budsjettskjema 1B reduseres posten Politisk styring og kontrollorganer med 10 millioner. Dette gjøres ved å kutte lønnen til politikere og mindre effektiviseringstiltak Endring 2: Endringen består av flere deler som sees i sammenheng og frigjør midler for å unngå å øke bussprisene. Kuttene i 2a, 2b, 2c og 2d vil bli til sammen 18,4 millioner og settes i posten 73 Kollektivtransport. Resten av rammeutfordringen på 38,197 millioner vil dekkes gjennom bruk av ubundne avsetninger. 2a) Kutte post Administrasjon og intern service med 2,4 millioner, nærmere bestemt budsjettet til kommunikasjonsavdelingen. Denne posten økes hvert år for å drive egenreklame for fylkeskommunen, Rødt ønsker heller billigere buss enn mer egenreklame. Budsjettendringen skal ikke føre til oppsigelser. 2b) Kutte post Nærings- og bostedsutvikling med 1 million ved å slutte å subsidiere olje og annen miljøfiendtlig virksomhet. 2c) Øke medfinansieringen fra Miljøpakken med 15 millioner mot 5 millioner som er fylkesrådmannens forslag. Jmf. S. 152 i Strategiplanen 2d) Drifte AtB som en enhet under fylkeskommunen istedenfor som et eget AS. Vil gi en besparelse på minst 5 millioner. 2) Stoppe pakke 3 av Fosenvegprosjektet og ombygging av Fylkestingssalen og sette de til sammen 129 millioner på posten for ubundne avsetninger. OPPLÆRING Endring 3: Erstatte siste setning i kulepunkt 3, s. 49 med: Dette for å skape et mest mulig mangfoldig tilbud i alle regionene i fylket. Endring 4: Tillegg s. 53, kulepunkt 5, punktet blir da: Utvikle en tilbudsstruktur som avspeiler den ønskede demografiske utviklingen og de næringspolitiske satsningene i regionene.

45 Endring 5: Kravet om lederutdanning for rektorer erstattes av et krav om pedagogisk erfaring og kompetanse. (jf. s. 95 og 97) NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Endring 6: Stryke tredje avsnitt under Leverandørindustri. SAMFERDSEL Endring 7: Endre 5 millioner til 15 millioner under tiltak medfinansiering fra Miljøpakken Endring 8: Erstatte de to første kulepunktene s. 152 med et nytt kulepunkt: Be AtB iverksette en takstøkning som følger konsumprisindeksen. Endring 9: Nytt kulepunkt s. 152: - bedre forholdene for bussjåførene som har fått redusert stilling, mer delte skift eller andre forverringer i arbeidsforholdene som en følge av anbudsutsettingen.

46 Forslag nr.16: Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H og V: Alternativ til pkt. 2. i innstillingen: Fylkestinget vedtar budsjett 2013 på netto tjenestegruppe-nivå i flg. budsjettskjema 1 B, med følgende endringer: INNLEDNING: Fylkeskommunen sin hovedoppgave er å legge til rette for vekst og utvikling i fylket vårt. Gode og trygge veier sammen med et godt kollektivtilbud er de viktigste tiltak for å utvide og styrke bo- og arbeidsregionene i Sør-Trøndelag. Derfor er det svært beklagelig at det foreslås å redusere investeringer på fylkesvegnettet med 50 millioner for 2014 og resten av planperioden. I tillegg kommer behovet for å øke vedlikeholdet for å kunne nå den nasjonale målsetting om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet med minst 30 % på 10 år. Fylkestinget er svært bekymret for at en stadig større andel av veginvesteringer føres over på bilistene i form av bompenger, og den belastningen det medfører for både privatbilister og ikke minst næringslivet. Fylkeskommunen skal være en tilrettelegger og koordinator for både større utviklingsoppgaver og de lokale initiativ erkjennelse av at livet leves lokalt og troen på og tilliten til enkeltmennesket skal være bærende i fylkeskommunens virke. Derfor mener Fylkestinget at økt samarbeid med kommuner og andre aktører, ikke minst frivilligheten, vil bidra til at oppgavene kan løses på en bedre måte for innbyggerne i fylket. Det er helt nødvendig at virkemiddelapparatet spisses og målrettes mot utadrettet virksomhet. Administrasjon og byråkrati må reduseres. De videregående skolene er svært viktige for at næringslivet, og det offentlige skal ha tilgang på nødvendig kompetent arbeidskraft. En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Fylkestinget erkjenner at opplæringssektoren vil ha behov for en styrking av rammen i løpet av perioden. Dessverre har frafallet i den videregående skolen økt i Sør-Trøndelag de siste årene, samtidig som den har gått ned på nasjonalt nivå. Særlig innenfor yrkesfagene er det nødvendig med et større løft for at flere av disse elever fullfører og består videregående opplæring. Redusert frafall og omvalg gir også mer midler til å styrke skolen generelt. Strategiplanen for med budsjett for 2014 viser med tydelighet at fylkeskommunen sitt økonomiske handlingsrom har blitt svært innskrenket i løpet av de siste årene, og med store utfordringer planperioden. Dette skyldes i særdeleshet den eksplosive veksten i utgifter til kollektivtrafikk, økte finanskostnader, nedgang i elevtall, økte pensjonskostnader, samt økte kostnader på drift og vedlikehold innenfor samferdsel og bygningsmasse. Dette betinger en svært stram økonomistyring skal fylkeskommunen klare å opprettholde dagens tjenestetilbud. Det vil derfor være helt nødvendig at det i løpet av 2014 gjennomføres flere tiltak som reduserer kostnadsnivået - særlig innenfor kollektivtrafikken. Fylkestinget har også en stor forventning om økte statlige midler både til vei og kollektivtrafikk.

47 Endringer mellom tjenesteområdene: Tjenester - Netto Politiske styringsorganer - 1,5-1,5-1,5-1, Administrasjon og intern service - 3,5-4,5-4,5-4, Opplæring yrkesfagløft 5,0 5,0 5,0 5, Nærings- og bostedsutvikling Fylkesveger/samferdsel/TS Kollektivtrafikk, redusert prisøkning 73 Kollektivtrafikk, økt tilskudd fra Miljøpakken Infrastruktur er fundamentet for regional utvikling Gode kommunikasjoner i tillegg til tilgang på kompetent arbeidskraft er de viktigste tiltak for å få flere og tryggere arbeidsplasser både i by og ute i distriktene. Derfor finner vi det riktig å redusere posten til regional utvikling med 16 millioner i 2014, og med 20 millioner for resten av planperioden. Det er særlig viktig for veinettet i distriktet med en styrking av vedlikeholdet av fylkesveiene samt å kunne foreta investeringer uten å måtte sette i gang bompengeprosjekter. For økt trafikksikkerhet er det et skrikende behov for flere gang- og sykkelveier, og en økt satsing på forebyggende arbeid. Disse tiltak er også viktige mht. folkehelsearbeidet. 2. Et fortsatt godt kollektivtilbud med lave priser For å utvide bo- og arbeidsregionene er det viktig med et godt kollektivtilbud med lave priser på de faste reiser. Fylkestinget mener at en prisøkning på 10 %, som fylkesrådmannen foreslår, ikke er i tråd med tidligere vedtatte målsettinger, og vil bidra til redusert vekst og i verste fall reduksjon i antall kollektivreiser. Den nye regjeringen er tydelig på at tildeling av belønningsmidler skal baseres på objektive kriterier og dokumenterbare resultater. Da er det viktig for Sør-Trøndelag og Trondheim å legge til rette for en fortsatt vekst i kollektivtrafikken, utover den vi allerede har hatt. Det er stor konkurranse om belønningsmidlene, og da må Trondheimsregionen vise at våre tiltak virker. Fylkestinget forutsetter derfor at Miljøpakken bidrar med økning i driftsmidler slik at takstene fortsatt holdes lave for periodereiser, og ser behov for økte overføringer på minst 20 millioner. I tilfelle at økte overføringer fra Miljøpakken og ellers en optimalisering av drift og takstsystem ikke klarer å dekke opp kostnadssprekken i kollektivtrafikken, ser Fylkestinget at en takstøkning på inntil 2,5 % utover ordinær prisvekst for 2014 kan være et alternativ, men presiserer at takstøkning utover ordinær prisvekst må være et engangstilfelle. Arbeidet med å få kontroll på utgiftsvekst i kollektivtrafikken må ha høyeste prioritet i For båtruter foreslås ingen økning utover ordinær økning for prisvekst. Dette dekkes innenfor rammen, og det vises til interne omdisponeringer innenfor samferdselsområdet.

48 Fylkestinget skal også ta stilling til nytt takstsystem i fylkestinget i desember. Da vil også statsbudsjettet foreligge. Fylkesrådmannen bes om at det tas kontakt med Trondheim kommune for avklaringer angående økte overføringer fra Miljøpakken til drift av kollektivtrafikken. Det bes derfor om at fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak for revidering av budsjettet i Fylkestinget i desember. 3. Redusert administrasjon i sin helhet Det må være et mål for fylkeskommunen å bruke mest mulig av midlene til direkte utadrettede tjenester og minst mulig på administrasjon. Fylkestinget ber om at rådmannen kommer tilbake med en sak der det skisseres en oppgavefordeling som tar hensyn til at det ikke skal utføres dobbeltarbeid mellom de ulike etater (f. eks Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsfond), og innenfor fylkeskommunens virkemiddelapparat, og med forslag til stillingsreduksjoner. 2. UTVIKLINGSSTRATEGIER Spisset virkemiddelbruk og bedre samordning Tilrettelegging for god infrastruktur og kompetanse er de viktigste fylkeskommunale virkemidler for å øke bo- og næringsattraktiviteten i distriktene. Den øvrige fylkeskommunale virkemiddelbruken må spisses og målrettes, og ha større grad av målbarhet. Fylkeskommunens kompetanse er en viktig ressurs for de kommunale fagmiljøer, og særlig gjennom den lovpålagte oppgave som planfaglig veileder. Handlingsprogrammer for de ulike fylkeskommunale planer må bedre samordnes og en må ha større fokus på resultater. Særlig innenfor folkehelsearbeidet må en i mye større grad slippe alle gode krefter til og trekke større veksler på det frivillige arbeidet i lag og organisasjoner. 2.2 Lovpålagte oppgaver må prioriteres. Fylkestinget ber også om en oversikt over ikke-lovpålagte oppgaver som blir utført av fylkeskommunen. Kostnader, innsparingsmuligheter og evt. konsekvenser av nedleggelse må fremkomme i saken fra fylkesrådmannen til Fylkestinget. 2.3 Miljø og klimautfordringer Å møte klimautfordringene og ta vare på miljøet er noen av de viktigste oppgaver vi har. Det vil være svært viktig å få utredet effekten på utslippsreduksjoner av de enkelte tiltak slik at vi oppnår de tilsiktede effekter av tiltakene. 2.4 Tilpassede kompetansetilbud Tilrettelegging for et godt system for desentralisert og fleksibel utdanning for å sikre nok og relevant kompetanse i arbeidsmarkedet, er svært viktig for økt verdiskaping og samfunnsutvikling. Fylkeskommunen må i samarbeid med næringsliv og utdanningsinstitusjoner arbeide for at det legges enda bedre til rette for godt regionalt tilpassede utdanningstilbud, noe som også vil bidra til økt etter- og videreutdanning i små og mellomstore bedrifter.

49 3. ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERINGER 3.1 Staten må ta et større ansvar for utfordringer innenfor samferdselssektoren Regjeringens signaler om en forsterket satsing på kollektivtrafikk i storbyene må gi muligheter for økte statlige bidrag til drift og investeringer for kollektivtrafikk. Miljøpakken bør da kunne bidra med en større andel av driftsutgifter innenfor kollektivtrafikken, slik at en fortsatt kan opprettholde målsettingen om lave priser og et godt rutetilbud for å redusere biltrafikken. En evt. økning av statlige midler til fylkesveier må prioriteres brukt for å ta igjen vedlikeholdsetterslep samt økning av investeringsrammen. 3.2 Styrking av vedlikehold Fylkestinget finner at evt. overskudd utover minimumsnivået på driftsfond på 3 % driftsinntekter, må brukes til styrking av vedlikehold av fylkesveier og bygninger. Avvikling av etterslep og opprustning til akseptabel standard fases over på driftsfinansiering. 3.3 Konsesjonskraftmidler er frie inntekter Konsesjonskraftmidlene er frie inntekter, og skal også kunne disponeres til offentlige infrastrukturtiltak som f. eks fylkesveger. 3.4 Nedbetalingstid på lån Nedbetalingstiden bør være så kort som mulig, og nye lån til bygg bør ikke overstige 20 år. 3.5 Økning i pensjonskostnader Fylkestinget henstiller om at økning i pensjonskostnader i større grad tas hensyn til i rammeoverføringer til fylkeskommunen. Det vises til at staten i større grad har kompensert for disse utgifter innenfor egen virksomhet, som f. eks i Helseforetakene. 4. POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER 4.1 Skille politikk administrasjon Fylkeskommunen har de siste årene bygget opp en større kommunikasjonsavdeling og rådgiverkorps for fylkesordfører. Fylkestinget ber om at rådmannen vurderer om det kan være mer hensiktsmessig og ryddig med å gjøre om disse stillinger som politiske rådgivere for Fylkesordfører. Dette også mht. effektivisering av administrasjonen. 4.2 Redusert ramme politikk Komiteene har i løpet av det siste året gjennomført sine studieturer, og Fylkestinget finner derfor å kunne redusere rammen med 1,5 millioner i planperioden. 5. ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER 5.1 Effektivisering av administrasjon Brutto driftsutgifter for administrasjon og styring har økt vesentlig mer i Sør-Trøndelag sammenlignet med resten av landet de siste årene. Fylkestinget gir fullmakt til å fordele foreslått reduksjon på alle administrasjoner. Tiltak innenfor kommunikasjonsavdelingen gjennomføres innenfor tidligere ramme og ramme for politiske organer

50 7. OPPLÆRING 7.1 Fritt skolevalg Fylkestinget presiserer at den desentraliserte skolestrukturen ligger fast. Målet må være å kunne gi elevene i fylket et godt tilpasset opplæringstilbud av høy kvalitet, og der skolene får utvikle sin egen profil i samarbeid med næringsliv og lokalsamfunnet. Fylkestinget erkjenner at frafallet har økt etter at nærskoleprinsippet ble innført fra skoleåret 2005/2006, og vil innføre fritt skolevalg for hele fylket. Det vises til modellen som benyttes i Akershus. 7.2 Vi trenger et Yrkesfagløft Fylkestinget ser svært alvorlig på at gjennomføringsgraden i våre videregående skoler går ned, til tross for at den er økende på nasjonalt nivå. Med en gjennomføringsgrad på 69 % ligger vi langt under den nye regjerningens overordnede målsetting om at 90 % av elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring i løpet av 5 år. Det er også urovekkende at frafallet er særlig høyt i Trondheim. Vi vil derfor foreslå følgende tiltak for å styrke yrkesfagene og øke gjennomføringsgraden i den videregående skolen. a) Yrkesretting av fellesfag For mange elever oppleves fellesfagene som for teoretiske og lite relevante. For å få flere til å fullføre og bestå yrkesfaglig opplæring, vil det være viktig at en i større grad yrkesretter teorifag. Fylkestinget vil arbeide for å redusere gruppestørrelsen i disse fag der det er nødvendig, og bevilger ekstra ressurser for 2014, med mål om en økning i planperioden. I tillegg velger en å innføre full leseplikt for nyutdannede lærere, og omfordele disse ressurser til å styrke tiltaket. b) Flere læreplasser særlig i offentlig sektor Det offentlige må ta et større ansvar for at det etableres flere læreplasser innenfor sine mange virksomheter, i tillegg til at fylkeskommunen selv tar mål av seg å ha minst en lærling pr 1000 innbygger. Fylkeskommunen må også gå i dialog med Helse Midt-Norge for at de skal ta inn flere lærlinger. c) Opplæringstilbudet må bedre tilpasses læreplasser Fylkeskommunen må i større grad tilpasse opplæringstilbudet etter tilgang på læreplasser og behovene som næringslivet etterspør. Det innføres derfor årlige samordningsmøter mellom Yrkesopplæringsnemnda og Fylkeskommunen der tilgang på læreplasser og næringslivets behov for arbeidskraft er tema. d) Fleksible opplæringsløp Både Stortingsmelding 20/2013 og den nye regjeringen foreslår at praksisbrevtilbudet må gjøres obligatorisk. Det må derfor utarbeides forpliktende avtaler med næringslivet for å utvikle ordningen. I tillegg bør det legges til rette for alternative opplæringsløp, som for eksempel praksisnære opplæringsprogrammer i bedrift. Vekstbedrifter kan være et godt alternativ for å kunne ivareta elever som trenger ekstra oppfølging og et bedre tilrettelagt skoleløp. e) Yrkesfag bør fullføres med fagbrev Det er et økende behov for arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning. Samtidig viser statistikker at strykprosenten for yrkesfaglige elever som tar allmennfaglig påbygning er urovekkende høy. Det må være et mål at flest mulig som velger yrkesfaglige studieretninger gjennomfører med fagbrev. Elevene må få god rådgivning; det vil bidra til at elever som har mål om studiekompetanse oppnår denne gjennom studieforberedende linjetilbud. I tillegg må

51 lærlingene følges opp tettere slik at en reduserer frafallet fra læreplasser til langt under dagens 15 %, og at andelen omvalg blir betraktelig redusert. 7.3 Tiltak for å redusere frafallet I tillegg til en ekstraordinær satsing på yrkesfagene må det også iverksettes tiltak for å flere elever til å fullføre og bestå den videregående skolen a) Samarbeid mellom grunnskole og videregående Et tettere samarbeid mellom grunnskole/kommune og videregående skole om hospiteringsordninger, informasjonsflyt, rådgivning og skolehelsetjenesten, vil være nødvendig for å styrke det helhetlige skoleløpet. Fylkeskommunen må i enda større grad følge opp kommuner som har lave grunnskolepoeng og/eller der elever har dårlige grunnleggende ferdigheter. Fylkeskommunen må bidra til at rådgivningstjenesten i grunnskolen styrkes. b) Bedre tilrettelagt kroppsøving. Altfor mange elever får ikke fullført videregående Forsøket med styrket og tilrettelagt kroppsøving ved Charlottenlund vgs. utvides, med mål om at tiltaket vil gjelde for alle våre skoler. Særlig innenfor yrkesfagene er det viktig med god fysisk helse for å kunne stå i yrket gjennom et langt arbeidsliv. c) Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, men fylkeskommunen må være i tett dialog med kommunene for å sikre et best mulig helsetilbud ved de videregående skolene. Psykiske problem og lidelser blant unge er et økende problem, og skolehelsetjenesten er viktig mht. forebyggende helsearbeid. Fylkestinget ber om at rådmannen kommer tilbake med en sak til Opplæringskomiteen om hvordan skolehelsetjenesten kan styrkes og kvaliteten sikres for alle våre videregående skoler. d) Mobbing Fylkeskommunen skal ha nulltoleranse mot mobbing, og de vedtatte planer mot mobbing og trakassering må følges opp og sees i sammenheng. Mobbing av elever reduserer trivselen og senker terskelen for at elever slutter i den videregående skolen. e) Kontinuasjonseksamen før skolestart Fylkestinget viser til de gode resultater med sommerskole med påfølgende kontinuasjonseksamen før nytt skoleår, og ber om at fylkesrådmannen søker å motivere enda flere elever til å gjennomføre dette tilbudet. Dette for at elevene skal unngå å tape et helt skoleår på grunn av stryk i et eller flere fag. Det bes derfor om at det søkes UDir om dispensasjon fra gjeldende regelverk, slik at kontinuasjonseksamen kan gjennomføres før skolestart. f) Komprimert undervisning Fylkestinget vil oppfordre skoler til å vurdere å ta i bruk mer komprimert undervisning i fag med lokalgitt eksamen. Fylkestinget viser til de gode erfaringer fra sommerskolen i 2013 med intensiv undervisning i forkant av eksamen.

52 7.4 Sommerskole Det må i løpet av sommeren 2014 gjennomføres et prøveprosjekt med sommerskole i Sør- Trøndelag for alle elever som ønsker dette tilbudet. Skjetlein videregående skole er med sine fasiliteter en god lokalisering for et slikt tilbud 7.5 Entreprenørskap både som metode og fag Særlig ute i distriktene vil nye arbeidsplasser være avhengig av at den enkelte skaper sin egen bedrift. Derfor må de videregående skolene bygge opp om entreprenørskap og grundervirksomhet som metode og fag. 7.6 Økt satsing på realfag. Med landets fremste teknologi og realfagsmiljøer i vår region, har vi mulighet til å utvikle en særlig satsing på realfagsutdanning. Fylkestinget har som mål at en eller flere av våre videregående skoler skal satse spesielt på realfag, i samarbeid med våre høyere utdanningsinstitusjoner og gjennom det etablere et «spisset realfagstilbud» som alle elever i fylket kan søke seg til. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak med hensikt om å få etablert et slikt tilbud fra skoleåret 2014/2015. Flere skoler bør stimuleres til å etablere programfaget teknologi og forskningslære samt entreprenørskapslinje, slik at fordypning innenfor realfag kan skje i hele fylket. Tilbud innenfor fordypning i realfag skal være søkbare for alle uavhengig av bosted. 7.7 Tiltak for å styrke språkfagene Det er urovekkende at svært få elever i den videregående skole velger fordypning innenfor språkfagene. Det har blitt gjennomført en vellykket realfagsatsing, og Fylkestinget ber om at det iverksettes lignende tiltak for å få flere til å velge språkfag. 7.8 Undervisningen må tilpasses den enkelte For at elever skal få undervisning tilpasset sitt ferdighetsnivå, vil det være viktig at undervisningen differensieres. Fylkestinget viser til de gode erfaringer fra «Strindamodellen». I tillegg må det legges bedre til rette for at flere av elever kan ta fag på høyere nivå, samt at elver i grunnskolen kan få ta fag i våre videregående skoler. 7.9 Elevmedvirkning Elevmedvirkning i skolehverdagen er viktig for samhold, medansvar og respekt. Tilstandsrapporten for videregående opplæring viser at det er potensial for å øke elevers medbestemmelse. Fylkesrådmannen må legge til rette for at elever får medvirke i evaluering og utvikling av undervisningsopplegg i skolen Våre elever fortjener de beste lærerne a) Kompetanseløft Læreren er den viktigste faktoren for at elever skal tilegne seg kunnskap i skolen. Sør- Trøndelag skal ha som mål å ha de beste og mest engasjerende lærerne i landet. En økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere vil også kunne bidra til økt rekruttering til læreryrket og bidra til at flere lærere står lengst mulig i jobben sin. Fylkestinget omprioriterer midler fra grunntilskudd til regional utvikling samt midler til å redusere antall

53 undervisningstimer for nytilsatte lærere til økt satsing på kompetanseutvikling. I tillegg må hospiteringsordninger i næringslivet brukes i større grad. b) «Lærersertifisering» STFK ønsker å opprettholde og videreutvikle lærernes faglige og pedagogiske kompetanse ved å tilby oppdateringskurs hvert femte år. Kurset skal inneholde viktige elementer fra minst ett av lærernes undervisningsfag. Målet er en faglig/ pedagogisk oppdatering. Fylkesrådmannen setter ned en arbeidsgruppe som anbefaler omfang og vurderer kostanden med en sertifiseringsordning. c) Mer tid til læring Fylkeskommunen må legge til rette for at lærerne få frigjort mer tid til undervisning og elevkontakt, framfor å bruke tid på byråkratiske oppgaver Voksenopplæringen. a) Språkopplæring er grunnleggende for integrering Det ligger en stor utfordring i at et flertall av voksne er minoritetsspråklige elever som krever ekstra opplæring både når det gjelder språk og opplæring i norsk samfunnskunnskap. Et samarbeid med kommunene (eks Evo i Trondheim) vil være av stor betydning for gode resultater. Dette vil også være et svært viktig tiltak for å øke integreringen av innvandrere i vårt samfunn. b) Voksenopplæringen viktig for å få flere inn igjen i arbeidslivet For at flere skal kunne komme tilbake i arbeidslivet, vil det være viktig med en økt satsing på tiltak rettet mot voksne med svak lesekompetanse og mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Kartlegging av grunnleggende ferdigheter hos voksne bør innføres som en generell rett. Fylkeskommunen må legge til rette for, og ta høyde for en økt satsing på voksenopplæring når statlig satsing kommer på plass Fagskolen Det vil være viktig å få avklart finansieringen av fagskolene og legge strategier for utvikling av fagtilbudet utfra etterspørsel fra næringslivet. Det er viktig å kunne få lagt en tilbudsstruktur som både er forutsigbar og som gir rom for å utvikle nye tilbud når behov melder seg. De private fagskolene må sees på som en ressurs, særlig innenfor helse- og sosialfag. 8. KULTUR, VELFERD OG MILJØ 8.1 Styrking av frivillig sektor Frivillig sektor er viktig for bolyst, inkludering, identitetsskaping, næringsutvikling og i folkehelsearbeidet. Fylkestinget ber rådmannen komme tilbake med forslag om hvordan fylkeskommunen kan utvikle og styrke samarbeidet med frivillig sektor. I regional plan for folkehelse må samarbeidet med frivillig sektor være et sentralt tema. 8.2 Tilrettelegging for flere nærmiljøanlegg og fri hall og baneleie Fylkeskommunen må bidra til at det legges til rette for flere nærmiljøanlegg. Disse er viktige bidrag til bedre folkehelse og brukes til tiltak rettet mot de som i dag er minst aktive. I tillegg bør fylkeskommunens idrettshaller være gratis for barn og unge i hele fylket.

54 8.3 Bevaring av kulturminner må også være et nasjonalt ansvar. Den regionale plan for bevaring av kulturminner viser at det er et stort behov for økte midler for at vi skal kunne klare å ta vare på kulturminner på en god måte, noe som også må være et viktig nasjonalt anliggende. Det må legges til rette for at kulturminner brukes i større grad både i næringsøyemed og i folkehelsearbeidet. 8.4 Bibliotekene et viktig møte- og kunnskapssted Biblioteket er et av de viktigste virkemidlene for å sikre lik tilgang til kunnskap for alle. Bibliotekene er et viktig møtested og en integreringsarena. Et godt bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og bemannet med kvalifisert personale. Det er viktig at både folkebibliotekene og skolebibliotekene holder en høy standard. 9. TANNHELSE 9.1 Oppfølging av behandlingsintervall og brukervalg Fylkestinget ber om at det skisseres tiltak innenfor tannhelsetjenesten som sikrer at de som har rett på behandling får denne innenfor de intervaller som er satt av Fylkestinget. Fylkeskommunen må kunne inngå avtaler med private tannleger for å kunne stille garanti for at behandlingsintervall følges opp. 9.2 Trondheim må få sin tannpleierutdanning Fylkeskommunen må øve påtrykk overfor nasjonale myndigheter med sikte på at studietilbudet igangsettes fra REGIONAL UTVIKLING 10.1 Helsebygg og andre statlige virksomheter til Trondheimsområdet Fylkeskommunen må sammen med andre aktører arbeide for at administrasjonen av flere statlige virksomheter blir lagt til Trondheimsområdet. Den nye regjeringen har signalisert at den vil opprette et eget selskap for bygging av drift av helsebygg. I Trondheim er det bygget en betydelig kompetanse på dette gjennom organisasjonen bak utbyggingen av det nye sykehuset på Øya. Denne kompetansen må være sentral i oppbyggingen av et slikt selskap som regjeringen nå skal etablere. Også innenfor andre områder har Trøndelag viktig kompetanse og erfaring, og regionen må bli flinkere til å samarbeide for å få presentert våre fortrinn og få etablert flere statlige selskaper og andre viktige miljøer i Trøndelag Koordinering og spissing av virkemiddelbruken Det må være et mål å redusere antall virksomheter og partnerskap som fylkeskommunen deltar i. En må søke å etablere en mest mulig effektiv forvaltning av virkemidlene, samt sikre en best mulig målrettet og direkte bruk av midlene. Fylkestinget viser til tidligere utarbeidet ROU, og ber om at rådmannen kommer tilbake med en sak der disse tema vurderes. Fylkestinget legger også til grunn nye nasjonale retningslinjer for bruk av de regionale utviklingsmidler FoU-fortrinnet må utvikles Våre forsknings- og kunnskapsmiljø er regionens store fortrinn. Fortsatt klarer vi ikke å utnytte denne ressursen godt nok, og fylkeskommunen må i større grad bidra til FoU og

55 næringsliv/offentlig sektor kan trekke gjensidig synergieffekter av samarbeidet. Fylkeskommunen skal ta initiativet til å koordinere, evt. etablere arenaer hvor forretningsideer fra FOU miljøet i fylket, eksisterende næringsliv, investorer og det offentlige virkemiddelapparatet møtes for å skape og utvikle nye bedrifter. Fylkeskommunen må utpeke egen FoU-kontakt med mål om å utvikle STFK som bestiller og tilrettelegger for mer FoU internt og i regionen Regionale utviklingsfond De regionale programmene er vedtatt avviklet. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen legger frem en sak for komité og Fylkesting med mål om at det opprettes regionale fond der fylkeskommunen i samarbeid med næringsliv og andre aktører bidrar til såkorn - /etableringskapital for på den måten bidra til at det etableres flere arbeidsplasser ute i distriktene. Fondene må styres etter et tydelig mandat, og Fylkestinget bør vurdere om det utarbeides en regional næringsplan som vil gi tydelige føringer for bruk av fondene Øke ringvirkningene av olje- og gass- og produksjonen i regionen Arbeidet for størst mulig ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten må intensiveres. Fylkeskommunen må vurdere sine partnerskap og strategier for å sikre best mulig effekt av sitt engasjement. Beslutningen om utvidelse av gassforedlingsvirksomheten på Tjeldbergodden og etablering av et gassbasert jernverk (Ironman) går inn i en avgjørende fase, og vil være av stor betydning for Midt-Norge. Dette arbeidet må få fullt fokus fra et tverrpolitisk samlet Midt-Norge Økt utbygging av fornybar energi Fylkeskommunen må være en pådriver for at ordningen med grønne sertifikater kommer regionen til nytte gjennom økt utbygging av fornybar energi Miljøfond og bruk av miljøvennlige drivstoff Fylkeskommunen skal være en pådriver for tilrettelegging for mer miljøvennlig transport gjennom utbygging av flere ladestasjoner for elbiler og fyllestasjoner for biodrivstoff. Fylkestinget ber om at det tas initiativ til å etablere et miljøfond der fylkeskommune, kommuner, Transnova, kraftselskap og andre næringsaktører går inn med midler for finansiering av disse tiltak. Fylkeskommunen sin andel i fondet finansieres av regionale utviklingsmidler Blått kompetansesenter viktig for havbruket, øyregionen og Norge Fylkeskommunen må være en pådriver for økt forskning innenfor havbruk og oppdrett med mål om en mer bærekraftig næring. Det må søkes etablert et nasjonalt kompetansesenter for havbruk i øyregionen. Et tett samarbeid mellom næringen, videregående skole og forsknings- og kunnskapsmiljøer vil være viktig for å lykkes Reiseliv Fylkestinget ber om at rådmannen skisserer muligheter for hvordan kompetanse, erfaring og nettverk kan utnyttes bedre for å få vekst i reiselivet i hele fylket. Som et eksempel bør Oppdal kunne bli en mye større destinasjon både sommer og vinter enn hva tilfellet er i dag. Fylkeskommunen må sørge for dialog med staten i forhold til satsning og samordning rundt pilegrimsleden.

56 10.10 Skogbruk For å øke avvirkningen og med styrke skognæringen i Trøndelag, må fylkeskommunen bidra til at det blir bygd flere skogsbilveier raskest mulig, i tillegg til at FoU-arbeidet intensiveres innenfor sektoren. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen legger frem en «Tiltakspakke skog» der følgende blir belyst: - Bidra til raskere planlegging av skogsbilveier - Plan for utbedring av strekninger på fylkesveinettet som er flaskehalser for effektiv tømmertransport, jf. Statlige tilskuddsmidler til dette arbeidet - Øke satsing på FoU innenfor skognæringen 11. SAMFERDSEL 11.1 Styrking av drift og vedlikehold av fylkesvegnettet Fylkestinget forholder seg til rapport fra SVV om vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet, som viser at Sør-Trøndelag har et totalt etterslep på ca 2,4 mrd. Det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i tillegg til galopperende utgifter til drift, vil fortsatt kreve en styrking i planperioden. Fylkestinget finner likevel at et kutt i investeringsrammen på 50 millioner ikke kan aksepteres. Økte statlige overføringer må derfor gå til styrking av investeringsrammen. Fylkestinget kommer med et tydelig signal om at det samlede nivå på bompengeinnkrevingen i fylket snarlig kan nå «tålegrensen» for innbyggere og næringsliv. Ulike kontraktsformer må vurderes for å søke å holde kostnadsnivået nede, og bruk av livsløpskontrakter må vurderes ved de større utbyggingsprosjekter Planleggingskapasiteten må styrkes Fylkestinget beklager sterkt at manglende planleggingskapasitet i SVV har ført til at investeringer har blitt utsatt. Fylkeskommunen må kunne kjøpe planleggings- og prosjekteringskapasitet direkte fra private aktører istedenfor gjennom SVV To ferjer Brekstad Valset Oppbygging av kampflybase i Ørland samt økt aktivitet i næringsliv og samfunn som ringvirkninger av dette, betinger økt press på ferjestrekningen Brekstad Valset. Fylkestinget viser til signaler fra forsvaret om at aktiviteten ved Ørland Hovedflystasjon vil øke allerede fra 2014, samt at det pekes på statistikker som viser en stor trafikkvekst og et større antall gjenstående biler ved ferjestrekningen Brekstad Valset. Det må derfor søkes muligheter for å utvide kapasiteten før ny anbudsperiode med mål om to ferjer og halvtimes avganger i Dette tiltaket vil kunne vurderes som et regionalt utviklingsprosjekt, eller ved sparte utgifter til AtB Kompensasjon til Fjord 1 Fylkestinget ber om at rådmannen tar kontakt med Vegdirektoratet for ny vurdering om ansvarsforhold og elementer i avtalen som er inngått mellom Fjord 1 og Vegdirektoratet da ferjestrekningen Flakk Rørvik var statlig ansvar. Fylkestinget kan ikke akseptere at evt. kompensasjon skal belastes bompengeprosjektet Fosenvegene. Fylkestinget viser også til at

57 kollektivtilbudet mellom Fosen og Trondheim har blitt sterkt forbedret i løpet av denne perioden. I tillegg er en svært stor andel av personbilenhetene ved ferjestrekningen elbiler som har fri overfart med ferje. I tilfelle rettslig avgjørelse om at fylkeskommunen må betale kompensasjon, må dette dekkes som et eget prosjekt Ferje Aure - Hitra For å legge til rette for økt utvikling av kystregionen vil det være viktig å styrket kommunikasjonene mellom Nordmøre og Øyregionen. Fylkeskommunen må intensivere samarbeidet med Møre og Romsdal fylkeskommune med sikte på å få reetablert fergesamband mellom Nordmøre og Øyregionen (Aure - Hitra) Staten må ta et større ansvar for kollektivtrafikken Fylkestinget forutsetter at Staten tar et større ansvar for drift og investeringer av kollektivtrafikken, og viser til regjeringens forslag om økning i belønningsmidler basert på dokumenterte resultater, og statlige investeringstilskudd. Derfor foreslår Fylkestinget at en større andel av dagens belønningsmidler kan brukes til å holde priser på periodekort lave i Trondheim og rand-kommuner («Stor-Trondheim»). Særlig vil dette være et viktig kompenserende tiltak sett opp mot en ytterligere utvidelse av bompengeinnkrevingen i Trondheim Kollektivtrafikken og takstsystem Det må fortsatt være en målsetting at prisene holdes lavere på periodekortene for alle kollektive reisemidler. Fylkestinget forutsetter at Miljøpakken bidrar i enda større grad til at priser på periodekort holdes lave, for på den måten fortsatt sikre økt trafikk og redusert bilbruk i byområdene. Dette for å kunne dokumentere effekt for å få enda mer av de statlige midler til drift og investeringer i kollektivtrafikken. Rutetilbudet må hele tiden optimaliseres og i størst mulig grad tilpasses de reisendes behov. Det bør vurderes om materiell for ekstraruter kan utføres av dieselbusser av akseptabel kvalitetsstandard. Fylkestinget legger til grunn nytt takstsystem der hver kommune utgjør en takstsone. Fylkestinget ber også om at rabattordninger vurderes etter modell fra Rogaland. Periodekortene må også gjelde for nattbussene Park & Ride må på plass For at enda flere skal velge kollektivt fremfor bil vil det være viktig at det legges til rette for å få etablert flere Park & Ride-plasser i og utenfor Trondheim. Det må søkes å hente midler fra Miljøpakken til tiltaket. Fylkestinget mener at Park & Ride-parkering bør være gratis Dyre og dårlige anbud på ferjer og hurtigbåter. Fylkestinget ser svært alvorlig på den svært store kostnadsøkningen med de nye anbud på ferjer og hurtigbåter. Dette til tross for at rutetilbud og kvalitet på materiell på ingen måte kan sies å svare til de forventninger som ble uttrykt i forbindelse med kampflybaseprosjektet. Hurtigbåtene har sterkt redusert motorkapasitet (37 %), og med dårligere kvalitet for passasjerene enn dagens Kystekspress. Fylkestinget bemerker at krav om baugporter fører til store ekstra kostnader ved ombygging av nye kaianlegg. For ferjeanbudet registrerer Fylkestinget at ruteforslaget for Brekstad Valset er langt dårligere enn nasjonale «standarder» iht. årsdøgntrafikk. Fylkestinget ber om at rådmannen kommer tilbake med en sak for å belyse kostandsdrivere, og eventuelle forslag om rutejusteringer i tilfelle større endringer av positiv eller negativ passasjertilgang.

58 11.10 AtB Driftstilpasninger Fylkestinget ser det som svært positivt at kollektivtrafikken på sjø og på land er ferdig anbudsutsatt, noe som har gitt en mer forutsigbar driftssituasjon for kollektivtrafikken. Derfor finner Fylkestinget å kunne redusere utgifter til adm. av AtB med 5 mill. Midlene omdisponeres til å redusere foreslått prisvekst på kollektivtrafikk og en styrking av andre samferdselstilbud Evaluering av avtaleverk i anbud Fylkestinget ber om at anbudsgrunnlagene og avtaleverket mellom AtB og operatørene evalueres av uhildede. Det kan synes som at kostnadsveksten ved økt ruteproduksjon og økning i antall passasjerer er urimelig høy. Kostnadsdrivere må bedre kartlegges og legges frem for Fylkestinget som bestiller av tjenester Trafikksikkerhet Gang og sykkelveger må være et prioritert område innenfor trafikksikkerhetstiltak, og med et særlig fokus på tryggere skoleveg. Programområdet må styrkes i transportplanen. Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid hos ungdom må ha høy prioritet, og Fylkestinget slutter seg til prioriteringer gitt i revidert Trafikksikkerhetsplan. Dette må følges opp gjennom handlingsplaner. Samarbeidet med sosiale entreprenører må videreutvikles. 12. INVESTERINGER Fortsatt bruk av rentefrie lån til veibygging Den nye regjering har signalisert at ordningen med rentefrie lån til investeringer av fylkesveier videreføres. Fylkestinget ber om at låneordningen utnyttes fullt ut, og at lån som er tenkt erstattet for disse omgjøres til rentefrie lån. Reduserte rentekostnader brukes til økte investeringer.

59 Forslag nr. 18 Forslag fremmet av Olav Huseby (A) på vegne av A, SV, Krf og Sp: Forslag til vedtak: Fylkestinget gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til strategiplan , med budsjett 2014 med etterfølgende merknader/korrigeringer/endringer: Forslaget består av: 1. Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. Budsjett 2014 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for Fylkestinget vedtar budsjett 2014 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1 B (korrigert for nedenstående endringer) Ytterligere spesifisering av budsjett 2014 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2014 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2014: - Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. - Omdisponering av investeringsvedtak slik de er spesifisert i kap. 12 i strategiplanen og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2014 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer oppstilt i Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet (korrigert for nedenstående endringer). 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill. kr. i budsjettermin 2014.

60 Merknader/kommentarer/endringer/tillegg til fylkesrådmannens framlegg: Generelt: Regionen utfordres av klimakrisa, befolkningsendring, sentralisering, økende internasjonal konkurranse for vårt næringsliv og Universitet samtidig som kravene til kunnskap øker for å sikre befolkningen jobb, uansett yrke i framtiden. De neste 20 årene vil andelen eldre i Sør-Trøndelag øke. Samtidig er hovedtrenden at folketallet i og rundt Trondheim vil vokse med mennesker, mens den stagnerer med en eldre befolkning i distriktene hvor mye av verdiskapingen rundt land-, skog- og havbruk drives. Verdens natur- og ressursgrunnlag er i fare. Den globale luftforurensningen med store utslipp av co2 og oppvarming av atmosfæren vil kunne føre til dramatiske endringer. Klimakrisa vil kanskje påvirke Trøndelag mer enn noen annen region i Norge. Villere, varmere og våtere vær er utfordrende for en region med store områder hvilende på leire, samt en region hvor mye av bosettingen og sysselsettingen er basert på landbruket. Varmere vær kan bety lengre vekstsesonger, men også flere svartelistede arter som utfordrer grøde og landbruksproduksjon. Trøndelag må også ta sin del av ansvaret i den globale klimadugnaden. Skal vi følge Stortingets mål om utslippskutt, må Trøndelag slippe ut 1 millioner tonn mindre CO2 i Kunnskaps- og teknologimiljøene i Trondheim skaper også mange nye virksomheter, og trekker til seg tunge internasjonale selskaper på jakt etter kompetansen og talentene som klekkes ut ved NTNU, Sintef og HIST. Samtidig ser vi at opplevelsesnæringene gror godt. Både når det gjelder reiseliv langs kysten, i innlandet, langs dalene eller på Oppdal og på Røros, langs elvene våre eller i byen, hvor også kultur som næringsvei øker kraftig. Bevisstheten om merkevaren trøndersk mat øker sakte men sikkert, og gir muligheter for flere å satse på nisjeproduksjon av matvarer. Trøndelags rike naturressurser gir regionen mange arbeidsplasser og stor verdiskaping. Samtidig er det et skjebnefellesskap mellom spredt bosetting og våre råvareressurser. Både innen land-, skog- og havbruk foregår verdiskapingen og ressursuttaket i våre distriktskommuner langs kysten, i innlandet og i fjellbygdene. Det skapes milliardverdier i hele fylket i verdikjeden knyttet til oppdrett av laks, skogbruket og landbruket. Uten at det bor folk i nærheten av råvarene og industriarbeidsplassene, blir det også tilnærmet umulig i framtiden å sikre verdiskapingen og ressursuttaket. Norge, Europa og verden vil fortsatt etterspørre fisk, trevare og mat i store mengder fra Trøndelag i årene framover, men skal vi kunne levere dette, er vi avhengige av å sikre bosetting og tilgang til arbeidskraft for disse næringene.

61 Hovedutfordringer Gjennom strategiplan m/budsjett 2014 legges grunnlag for å sikre en god styring av fylkeskommunen og dens aktiviteter. Fylkeskommunen har hatt en stabil økonomisk utvikling de siste åra, noe som har lagt grunnlaget for at våre virksomheter på alle områder har hatt forutsigbare rammer for sin virksomhet. Det har vært og vil forhåpentligvis bli et lavt rentenivå i planperioden. Dette er imidlertid ikke forhold som fylkeskommunen har innflytelse på. På dette feltet er vi avhengig av at det føres en nasjonal finanspolitikk som sikrer at vi ikke får for sterkt press i norsk økonomi. Norges bank forventer en viss økning i rentenivået i planperioden, og det er derfor viktig at det legges opp til en budsjettpolitikk som sikrer tilstrekkelig buffer for å kunne møte dette. Øker Regjeringen bruken av oljepenger ut over det nivå en ligger på i dag vil dette kunne medføre en vesentlig sterkere prisvekst enn det vi har hatt de siste årene. For å kunne møte en slik utvikling bør vi styrke fylkeskommunens reserver slik at vi unngår dramatiske kutt i våre tjenester. Pensjonskostnadene har vist en økende tendens, og da spesielt grunnet relativ sterk lønnsvekst og en økende levealder. Dette har det ikke blitt gitt kompensasjon for gjennom de statlige overføringene, og vi må derfor selv sette av tilstrekkelige midler til å møte denne utfordringen. Fylkeskommunen har de siste årene hatt en høy investeringsaktivitet, og spesielt har satsingen på oppgradering/nybygg/rehabilitering av skolebygg medført store investeringer. Av de store investeringene på skolesektoren gjenstår nå bare Thora Storm og Heimdal vgs, og vi vil da ved de fleste skoleanleggene ha en høy standard. De gjenstår da bare mindre oppgraderinger og en viss styrking av det generelle vedlikeholdet før vi vil ha tilfredsstillende kvalitet på våre skoleanlegg. Det har siden fylkeskommunen overtok ansvaret for «øvrige riksveger», dvs. de nye fylkesvegene vært en enorm økning i ressursbruken, både for å styrke vedlikeholdet og for å øke investeringsaktiviteten på fylkesvegene. Det økte vedlikeholdsbehovet har medført at det har vært nødvendig å styrke vedlikeholdsbudsjettet, dette har vært en vesentlig styrking som har medført at en for å øke investeringene til veg har benyttet fullt ut de muligheter staten har åpnet for ved å innføre rentestøtteordning for lån, en ordning som blir avviklet i På vegsektoren har vi en historisk høy investeringsaktivitet. Her kan nevnes Fosenvegene (Fv 715 m.fl.), en omfattende forskuttering av Laksevegen (fv. 714) både av selve bompengeprosjektet og av statlige rassikringsmidler, forskuttering av delstrekninger på E39. Miljøpakke Trondheim, osv. I 2009 lå de statlige investeringer på øvrige riksveger (de nye fylkevegene) på ca. 120 mill. kroner. I 2014 vil fylkeskommunens totale investeringer i fylkesvegene utgjøre litt i underkant av 700 millioner kroner. Fylkeskommunen har en økonomi under kontroll, noe som bl.a. skyldes god budsjettdisiplin på de fleste budsjettområder. Den store utfordringen ligger på samferdselsområdet, der sterk kostnadsvekst både på investerings- og driftssiden har medført store utfordringer. Det samme gjelder den sterke etterspørselen etter kollektivtjenester, og da spesielt kollektivtilbudet for buss. Sektorenes utgiftsvekst har vært under kontroll, med unntak for samferdselssektoren. Her har vi både hatt en særlig kostnadsvekst pga tidligere lave lønninger i sektoren (bussbransjeavtalen), men også sterke ambisjoner om styrking av tilbudet. I Trondheimsregionen har dette særlig kommet til uttrykk gjennom miljøpakke Trondheim, som har hatt som mål å øke kollektivtrafikkandelen i bytrafikken vesentlig. Dette er skjedd både gjennom lavere takster, flere og hyppigere avganger og bedre materiell.

62 En vesentlig oppgave i 2014 vil være å få en bedre kontroll og forutsigbarhet når det gjelder kollektivtrafikken. Samtidig vil det være viktig at vi får styrket våre reserver slik at vi kan sikre forutsigbare rammer for våre tjenesteområder i tiden som kommer. ØKONOMISTYRING: Det budsjetteres med en rentesats på 5 % ved bruk av lånemidler fra lånefondet. Det skal avsettes nødvendige reserver for å kunne møte uforutsette kostnadsøkninger og/eller reduserte inntekter for fylkeskommunen. Dette skjer gjennom avsetting til eget bufferfond for renter, Rentefondet. Det settes et tak på rentefondets størrelse på 4 % av lånegjelden til enhver tid Det skal videre avsettes midler til et eget disposisjonsfond til fri anvendelse for å møte uventede kostnadsøkninger gjennom budsjettåret eller evt. dekking av uforutsette kostnader i forbindelse med ras, flom, ulykker osv., fondets størrelse bør ligge på ca. 100 mill. kr. til enhver tid. ARBEIDSGIVERPOLITIKK: Lønnspolitikk Likelønn er et viktig prinsipp, og det er viktig å ha gode rutiner som sikrer dette både i ansettelsespolitikken og ved lønnsfastsettelse. Det har i de senere år vært en trend at det har vært avsatt til dels store deler av de sentrale lønnsoppgjørene til lokal fordeling. Både ved fordeling av disse midlene samt i stillinger med lokal lønnsdannelse, er det viktig å ha sterkt fokus på likelønn. Inkluderende arbeidsliv Vi skal ha et sterkt fokus på sykefraværet i hele organisasjonen. Gjennom en god arbeidsgiverpolitikk og gode prosesser sammen med de ansatte vil vi redusere sykefraværet. I yrkesgrupper med særlig høyt fravær må det jobbes med tiltak, der det gjennom et samarbeid med den enkelte ansatte kan finne gode løsninger. Vi vil gjennom vår arbeidsgiverpolitikk tilstrebe at befolkningens kulturelle og funksjonelle mangfold på en best mulig måte gjenspeiles i arbeidstakergruppa. Alle ansatte i fylkeskommunen skal ha arbeidsavtale. Vi vil arbeide for at heltid blir en rettighet og deltid en mulighet gjennom et aktivt samarbeid med ansatte og deres organisasjoner. Ansatte i fylkeskommunen må gis rettigheter til reell stillingsandel.

63 OPPLÆRING: Hovedoppgaven for kommende budsjettår blir å gjennomføre de tiltak/satsinger vi allerede har vedtatt i gjeldende strategiplan. Det må legges vesentlig vekt på gjennomføring. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom sin samhandlingsplan for bedre gjennomføring listet opp en rekke strategier og tiltak for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Det er viktig å huske at disse strategiene og tiltakene ikke var iverksatt for de ungdommer som er en del av dagens statistikk. Dagens tiltak gjennom blant annet NY GIV og samhandlingsplanen for bedre gjennomføring vil først gi utslag på elevkullene fra 2010 og utover (altså fra 2015 og utover). Det er derfor særdeles viktig at fylkesrådmannen i sitt arbeid med bedre gjennomføring holder stø kurs i de strategier og tiltak som er valgt, og at den helhetlige tenkningen rundt bedre gjennomføring får anledning til å bli skikkelig implementert i alle av opplæringsfeltets ledd fra skoleeier, skoleleder, lærere, opplæringskontor og bedrifter. En av de største utfordringene når det kommer til gjennomføring er muligheten hver enkelt elev har til å få læreplass. Foreløpige tall viser at en rekke av læreplassene er besatt av ungdommer/voksne uten rett. Fylkestinget vil understreke at det er viktig med kvalifisert utdanning til alle, men det aller viktigste for fylkeskommunens egen virksomhet og ansvarsområdet er at elever med fullføringsrett kommer først i køen. For å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring ber Fylkestinget fylkesrådmannen i den grad det er mulig å benytte følgende prioriteringer når lærekontrakter skal inngås: 5. Fullføringsrett 6. Ungdomsrett 7. Voksenrett 8. Andre uten rett. Det er enda store utfordringer mellom kommune- og fylkeskommunenivå når det gjelder gjennomføring. Dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å styrke elevers muligheter i overgangen mellom skoleslagene. En god og gjensidig informasjon mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet basert på tilbakemeldinger og fellesutvikling til det beste for elevene. Vi vil: - ha en bedre skole for alle gjennom satsing på skolebygg og skolehverdagens helhetlige kvalitet og innhold - at den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklede arbeidsplassen i hele skole-norge. Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Veien til bedre elevprestasjoner går gjennom læreren. Vi vil arbeide for god lærertetthet og reelle muligheter for etter- og videreutdanning for lærere. - beholde den desentraliserte skolestrukturen for å sikre elevenes valgmuligheter nært der de bor - beholde nærskoleprinsippet gjennom en evaluering som sikrer en forbedring av inntakssystemet for alle elever i Sør-Trøndelag basert på rettferdighet og likebehandling. - ha en bred dekning av VG1 tilbud i de ulike opplæringsregionene.

64 - anerkjenne dagens etablerte privatskoler i Sør-Trøndelag som aktive samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Si nei til oppstart av kommersielle privatskoler. - ha nulltoleranse mot mobbing gjennom arbeid med bl.a. seksuell trakassering og digital mobbing. - fortsette med å utvikle den videregående skolen i Sør-Trøndelag som ledende i kampen mot frafall, og med de beste prestasjonene innen skole og fagopplæring. Dette skal blant annet skje gjennom: o Styrking og statusheving av yrkesfagene med spesielt fokus på vg3 yrkesfag og etablering av flere lærlingeplasser i offentlig og privat regi. o å innføre obligatoriske elevsamtaler for rådgivertjenesten o å øke samhandlingen mellom rådgivertjenesten i fylkeskommunen og de ulike kommunene - gi elevene mulighet til mer praksisnær undervisning gjennom lokale tilpasninger til læreplaner - styrke partnerskapet mellom videregående skole og arbeidsliv for å gi bedre sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen og videreutvikle entreprenørskap som læringsmetode i skolen - gi elever mulighet til å gjennomføre undervisning i smale fag gjennom økt bruk av fjernundervisning - legge til rette for at kjøreopplæringen gjøres i tett samarbeid med de videregående skolene slik at en hindrer unødvendig fravær - videreutvikle Skjetlein Grønt Kompetansesenter for opplæring og utvikling i landbruket gjennom et samspill mellom fylkeskommunen, høyskoler/universitet og næringenes organisasjoner. Videre må det legges økt vekt på økologisk ansvar i hele den videregående opplæringen. - få flere ungdommer til å velge realfag, samt flere ungdommer til å velge realfaglig fordypning. Sør-Trøndelag skal bli beste fylke i matematikk og realfag på alle nivåer. Vi skal være flest i bredden og best i toppen. - forsterke realfagssatsingen gjennom et samarbeid mellom ulike fagmiljøer, institusjoner og næringslivet. Som et ledd i realfagsatsingen skal alle våre videregående skoler ha tilgang til gode og oppdaterte realfagsrom. - Fylkestinget ber fylkesrådmannen tilrettelegg for at elevene i den videregående skolen skal kunne ta realfag på et høyere nivå enn det de selv er elev på(høyskole/ universitetsnivå). Fylkestinget ser på dette som et viktig tiltak for at alle elver skal oppleve å få faglige utfordringer i på sitt nivå. - videreutvikle de videregående skolene som regionale utviklingsaktører blant annet gjennom ressurssentrene - legge til rette for tverrfaglige opplæringskontor der det er nødvendig - ivareta ansvaret for opplæring innfor sør-samiske området. - frigi mer tid til læreren til undervisning og mindre tid til rapportering 7.4 Utvalgte nøkkeltall: Fylkeskommunen vil: kulepkt. 3 endres til:

65 Vurdere å innføre planenheter hvor tilbudet i en region planlegges under ett. Dette for å redusere antallet «parallelle tilbud» og for å sikre at kompetansebehovene hos næringsliv og offentlig sektor ivaretas. Fortsatt skal fylkeskommunen ha en desentral skolestruktur og tilbudsstruktur. Kulepkt 4 endres til: Ha en god dialog med kommuner, næringsliv, grunnskoler og videregående skoler om definering av planenheter, innholdet i planenheter og endringer i opplæringstilbudet ut fra endringer i elevtallet. Jfr. FT-sak 43/12. Arbeidet skal inngå i skolebruksplan Opplæringstilbudet: Skolebruksplan 4: Fylkets kommuner vil i tiden fremover møte mindre og større utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. For fylkestingets del er dette aller mest synlig gjennom elevtallsutviklingen for åringer i årene fremover. Noen kommuner vil oppleve en vekst, noen en nedgang og noen vil stå på stedet hvil. Arbeidet med skolebruksplan 4 er ment å imøtekomme disse utfordringene. Det er viktig i prosessen med skolebruksplan 4 at de videregående skolene som selvstendige arbeidssteder er aktivt med på alle nivå, at kommuner og arbeidsliv får anledning til å delta bredt i diskusjonen om hvordan fremtidens videregående skole skal se ut i de kommuner de holder hus. En av målsetningene med skolebruksplan 4, spesielt i distriktet, må være å tilfredsstille det behovet regionalt arbeidsliv har. Det bør i arbeidet med skolebruksplanen vurderes hvordan en sett i en regionalpolitisk sammenheng kan sikre utdanningstilbud som er nødvendig for å sikre og/eller skape videreutvikling i næringslivet i den aktuelle region. Dette slik at ikke årlige svingninger i søkning til disse tilbud medfører at tilbudene blir avviklet. Spissa toppidrett: Det er viktig at de elever som ønsker å hevde seg i sin idrett får anledning til dette, og at de også får anledning til å hevde seg i skolesammenheng. Tilbudet om spissa toppidrett er et stjerneeksempel på hvordan toppidrett og utdanning kan kombineres. Fylkestinget vil videreføre dette tilbudet i nært samarbeid med idrettens organisasjoner. Kvaliteten på tilbudene innen spissa toppidrett må derfor videreutvikles og gjennomgås med tanke på antall idretter og hvilke idretter ordningen skal omfatte. Oppdal videregående skole har et spissa toppidrettstilbud innenfor alpint. Tilbudet er i dag av flere årsaker underfinansiert. Fylkestinget mener det er viktig å se på muligheten for å igangsette et prosjekt for å videreutvikle tilbudet og få opp finansiering og deltakelse fra andre aktuelle aktører. Fylkeskommunen vil, 5. kulepkt endres slik: Utvikle en tilbudsstruktur som avspeiler den demografiske utviklingen, de næringspolitiske satsingene i regionene og offentlige arbeidsplasser i regionen. Kommuner og arbeidsliv må gis anledning til å delta bredt i diskusjonen om hvordan fremtidens videregående skole skal se ut. Dette slik at ikke årlige svingninger i søkning til disse tilbudene medfører at tilbudene blir avviklet.

66 7.9 Styringsperspektiv: Elever Nytt kulepunkt: Fylkestinget ber om en egen sak til komite og fylkesting hvor ulike praktiske grep for å bryte den kjønnsmessig svært skjeve rekrutteringen vi ser ved noen av studieretningene i videregående opplæring i Sør-Trøndelag Overgang skole bedrift. Fylkeskommunen vil: Kulepkt. 1 endres slik: Ytterligere styrke oppfølgingen av skolenes arbeid knyttet til karriereveiledning, prosjekt til fordypning, formidling til læreplass og samarbeid med næringslivet og offentlig sektor Helsefremmende læringsmiljø Samarbeidsprosjekt «Doping som et samfunnsproblem» Fylkeskommunens prosjekt sammen med Antidoping Norge om doping som et samfunnsproblem har det siste året blitt særlig aktuell og etterspurt på bakgrunn av myndighetens innsats og arbeid på feltet, blant annet gjennom operasjon Gilde. Prosjektet har vist seg å være et viktig prosjekt med konkrete resultater. Fylkestinget vil derfor videreføre prosjektet i en noe utvidet form, men med hovedfokus innenfor opplæring og nettverksarbeid. Dette er spesielt viktig sett med bakgrunn i de avsløringer om bruk, produksjon og distribusjon av anabole steroider med utgangspunkt i vårt fylke. Det bes fremmet egen sak om dette for Opplæringskomite/fylkesting Digital utvikling Digital infrastruktur: Det er viktig å sikre at den digitale infrastrukturen ved skolene har nødvendig kapasitet for å utnytte, bruke og videreutvikle de digitale læringsressursene. Omvendt undervisning: Fylkestinget vil understreke betydningen av at de tiltak fylkesrådmannen skisserer i sitt fremlegg blir gjennomført. Det er etter fylkestingets vurdering viktig at stadig flere lærere kan ta i bruk såkalt «omvendt undervisning», hvor man bruker ny teknologi til å flytte deler av tavleundervisningen hjem til elevene som lekse, og hvor den tradisjonelle øvingen og hjemmearbeidet flyttes til skolen, under veiledning av læreren. Nytt kulepkt. under Fylkeskommunen vil: Det legges til rette for at elevene i større grad får tilgang til nødvendig programvare for det aktuelle fagområdet.

67 KULTUR, VELFERD OG MILJØ: Kulturpolitikken er en viktig del av infrastrukturen for demokratiet, og den betydning den har for å sikre rettferdighet i kulturlivet gjennom kulturelt medlemskap for alle, samt ansvar for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle omfatter også i betydelig grad ressurser til utvikling av ulike former for kultur- og idrettsutvikling. I sum handler dette om å bidra til å skape bolyst der folk lever sine liv lokalt. En betydelig andel av fylkeskommunens økonomiske virkemidler på kultur og idrettsfeltet, er statlige overføringer til spillemidler for idrettsanlegg og kulturbygg, til den kulturelle skolesekken, samt bidrag til samfinansiering av de profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket. Fylkestinget vil understreke betydningen av at det legges til rette for satsing på barn og unge, dette som en viktig del av kultursatsingen i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bidrar av egne driftsmidler og av regionale utviklingsmidler til å stimulere ulike kulturaktiviteter og kulturnæring. Fylkeskommunen har fått og tatt en tydeligere rolle i å bistå kommunene i arbeidet med forebygging og folkehelse ett område mange av kommunene selv har gitt prioritet i sine kommuneplanstrategier i årene framover. Fylkestingets vedtak om Regional plan for kulturminner vil legge føringer for prioriteringene på kulturminnefeltet framover. Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av at innbyggerne tar medansvar for samfunnets utvikling, og ikke overlater det til det offentlige eller det kommersielle marked. De frivillige organisasjonene spiller en svært viktig rolle i å omskape dette engasjementet, slik at det både blir godt og nyttig for den som bidrar og for samfunnet. Vi vil: - satse på den viktige kulturbyggingen ute i lokalmiljøene og ivareta den samiske kulturens plass i fylket. - forsterke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner. - fortsette satsingen på film med senter, fond og kommisjon for å øke den trønderske andelen i spillefilmer og TV-produksjoner. - forsterke innsatsen for Pilegrimsleden med skjøtsel, merking, infrastruktur, informasjonstavler og overnattingstilbud. - videreutvikle Nidaros pilegrimsgård og jobbe for at denne kan fylle rollen som regionalt pilegrimssenter. - følge opp vedtatt museumsplan og jobbe for å etablere en ordning med regionale konservatorer i samarbeid med kommunene/bygdemuseene. - styrke kulturminnevernet - bidra til å øke ungdoms interesse og forståelse for kultur gjennom å videreutvikle kulturkortet Plænti. - videreføre ordningen med den kulturelle skolesekken som grunnlag for opplæring, økt kulturforståelse og flere kulturarbeidsplasser. Det søkes etablert en ordning med produksjonsstøtte for nye produksjoner. - følge opp våre regionale forpliktelser knyttet til de store institusjonene som MIST, Trøndelag Teater, Symfoniorkesteret, Olavsfestdagene, Trondheim Jazzorkester og Kammermusikkfestivalen. - bidra til å utvikle lokale festivaler og spel

68 - samarbeide med idretten for et nytt og mer forpliktende idrettspolitisk manifest for Trøndelag. - videreutvikle ordningen med Mesterskapsagenten - videreføre satsingen for gratis hall- og baneleie for barn og unge i samarbeid med kommunene. - bygge flere idrettshaller - og arenaer ved å bygge nye videregående skoler og å samarbeide med kommuner og idretten. - sammen med partnere utarbeide et eget manifest for satsingen på jakt, fiske og friluftsliv i nært samarbeid med aktørene på områdene. - gjøre Trøndelag til et helsefremmende samfunn, og bidra til at de sosiale ulikhetene i helse reduserer. - styrke folkehelsearbeidet gjennom lavterskeltilbud ved å jobbe for gode og tilrettelagte lokalsamfunn, også for funksjonshemmede, ved utbygging av gang og sykkelveier, turstier og tilgang til friluftsområder. - bruke Bokbussen aktivt som en del av den regionale utviklingen - holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO2-ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. - være en pådriver for at andelen fornybar energi i den totale energiproduksjonen i fylket økes - kartlegge mulige nye områder for fornybar energiproduksjon i Midt-Norge inkludert bioenergi, vindkraft, småkraft og andre fornybare energikilder. Gjeldende planverk rulleres i løpet av perioden. - sammen med FoU-miljøene arbeide for at regionen blir ledende innen fornybar energi, miljøteknologi og miljøforvaltning - avvikle all bruk av oljefyringsanlegg i egen organisasjon - at fylkeskommunen som bedrift miljøsertifiseres - sikre en fortsatt grønn og rettferdig innkjøpspolitikk for fylkeskommunen, hvor det totale utslippet av klimagasser knyttet til ordren, inngår som en del av innkjøpsvilkårene - arbeide for å ruste opp og ta i bruk ny teknologi for å få mer utnytting av eksisterende energiproduksjon (ENØK-tiltak). 8.2 Jubileumsmarkeringer og større arrangementer: 3. kulepkt under 8.2 Fylkeskommunen vil: side 95 endres slik: Prioritere å bidra økonomisk til egne og regionale tiltak i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, og til 100-årsmarkeringen for samenes første landsmøte i Det avsettes ,- kroner i kulturbudsjetter til dette arbeidet i Rammen for kulturtilskudd i budsjett 2014 økes med kr ,- mot en tilsvarende reduksjon i avsetning til fond. 8.7 Finansiering av kulturinstitusjoner fra 2014: Nytt kulepkt. under Fylkeskommunen vil: Fylkeskommunen vil bidra til utviklingen av et Litteraturhus lokalisert i Trondheim med et regionalt perspektiv på aktivitetene.

69 8.9 Folkehelse: Nytt kulepunkt under fylkeskommunen vil: Stimulere til mer forskning på trafikksikkerhet og folkehelse. 8.11Profesjonelle kulturinstitusjoner: Forslaget til statsbudsjett legger opp til en økning på kulturområdet. Midlene er øremerket til kulturtiltak, der fylkeskommunen er forpliktet til å stille opp med en prosentvis økt egenandel på kr ,-. Rammen for tilskudd til profesjonelle kulturinstitusjoner økes med kr ,- mot en tilsvarende reduksjon i avsetning til fond. TANNHELSE: Fylkestinget vil peke på den gode utvikling driften av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har hatt de siste år, dette til tross for stramme budsjettrammer for sektoren. Den satsing det nå legges opp til for å videreutvikle kompetansen i tannhelsetjenesten gjennom en ytterligere satsing på det regionale odontologiske kompetansesenteret vil sikre tilgang på og videreutvikling av kompetansen innenfor fagfeltet. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING: Fylkestinget vil understreke betydningen av at man legger til rette for at en kan se den samfunnsmessige tilrettelegging i sammenheng med den næringsmessige tilretteleggingen slik at vi kan få et godt grunnlag for gode lokalsamfunn i hele fylket. Vi vil: - videreutvikle det trønderske skog- og landbruket for å sikre bosetting, opprettholde volumet på produksjonen og skape nye næringer knyttet til bioenergi og mat. - opprettholde trygg matproduksjon i hele fylket - ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal sikre fremtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon - føre en rovdyrpolitikk i tråd med Stortingets rovdyrforlik slik at vi kan sikre en framtidig matproduksjon basert på våre utmarksressurser, samt opprettholde artsmangfoldet. - realisere marin strategiplan for Trøndelag for å sikre en bærekraftig vekst og utvikling innen havbruksnæringen, samtidig som vi tar vare på villaksen - arbeide for å få innført en arealavgift eller en ressursskatt for kommunene på sjøbaserte anlegg for oppdrettsnæringen - løse konflikten mellom havbruk, sjø- og elvefiske - bygge merkevaren Trøndersk MAT, forankret i Trøndersk Matmanifest i samspill med næringene - utvikle reiseliv og satsing på mat i et tett samspill - legge til rette for fortsatt vekst og utvikling innen onshore/offshore-virksomheten, knyttet til kunnskapsmiljøene i Trondheim, industrimiljøene i Verdal og på Orkanger,

70 driftsmiljøet på Stjørdal, ilandføringsanlegget på Tjeldbergodden og basen i Kristiansund. - gå i front for nye næringer med basis i forsknings- og kunnskapsmiljøene i Trondheim - arbeide for sterke kapitalmiljøer innen såkorn og venture - flagge inn internasjonale bedrifter som passer inn i våre nærings- og kunnskapsklynger - skape bedre samspill mellom kunnskapsmiljøene i Trondheim og arbeidslivet og bedriftene i hele Trøndelag - at det skal arbeides aktivt for å legge forholdene til rette for ett forsyningsområde for energi i Norge. - at dagens kraftverkseiere skal oppmuntres til å renovere sine kraftverk for å øke produksjonen av fornybar elektrisk kraft - at det skal arbeides aktivt for utbygging av mer lokal kraft og bygging av lokal infrastruktur for transport av kraft - at dagens kraftverkseiere må oppmuntres til å etablere såkalte pumpekraftverk - bruke mulighetene som ligger i grønn teknologi til å skape nye næringer og nye arbeidsplasser - olje- og gassressursene utenfor Trøndelagskysten må utnyttes til økt verdiskaping og ny industri i regionen Internasjonal aktivitet - Bidra til å realisere ambisjonene og mulighetene som ligger i statusen European Cultural Route lokalt, regionalt og nasjonalt, og arbeide for å etablere et europeisk nettverk av pilegrimsregioner sammen med pilegrimspartnerskapet i Trøndelag. - Avsette inntil 1 million kroner i året av de regionale utviklingsmidlene i en treårs periode for å følge opp ambisjonene ift Kina-satsingen. - Styrke samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere og internt med andre utviklingsprosjekter/program for å bidra til større effekter av Interreg-satsingen. - Arbeide for større strategiske prosjekter over grensen, ikke bare innenfor Nordens Grønne Belte, men i hele programgeografien for interreg Lokalisering av statlige virksomheter nytt kulepunkt: Fylkeskommunen vil arbeide aktivt for å få nyetablering eller flytting av statlig virksomhet lokalisert til Sør-Trøndelag Jakt, fiske og friluftsliv. Kulepunkt 2 endres slik: Se arbeidet med strategien i sammenheng med regional for folkehelse og anleggsstrategi, idrett, folkehelse og jakt, fiske og friluftsliv Prioriteringer. Kulepunkt 4 endres til: Fylkeskommunen tar initiativ til å etablere et 5 årig prosjekt i Rørosregionen for å styrke samhandlingen mellom næringsliv, virkemiddelapparat, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører, herunder Røros og Holtålen kommuner og videregående skole. Fylkeskommunen har ansvar for å få opprettet en aktiv og drivende

71 fasilitatorfunksjon i prosjektet. Prosjektet bør bl.a. ha fokus mot utvikling av lokal kvalitetsmat og reiseliv. Kulepunkt 6 endres til: Ta en førende rolle i arbeidet med å forsterke og samordne interkommunalt digitalt tjenestesamarbeid. Kulepunkt 10 utgår, jfr. kulepunkt 6. Kulepunkt 14 endres slik: I samarbeid med kompetansemiljø og næringslivet arbeidet med å mobilisere for energieffektive produksjonsprosesser. Kulepunkt 19 endres slik: Etablering av et regionalt næringspolitisk utvalg som skal legge til rette for økt verdiskaping i reindriften i tråd med det nasjonale Reinprogrammet i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Kulepunkt 22 endres slik: Etablering av et forprosjekt for utredning av blått kompetansesenter. Nytt kulepunkt: Fylkeskommunen støtter det pågående arbeidet med mathus for regionen. Nytt kulepunkt: Fylkeskommunen vil ta en førende og koordinerende posisjon i Mineralprosjektet. Nytt kulepunkt: Fylkestinget ber fylkesrådmannen fremme sak om Regionale tyngdepunkt i Sør- Trøndelag, jfr. NIBR-utredningen. Nytt kulepunkt: Fylkesrådmannen bes legge fram sak for fylkestinget om et Regionalt politisk nivå i Midt-Norge til erstatning for dagens fylkeskommuner. Prioritering av regionale utviklingsmidler for 2014 delegeres til fylkesutvalget etter forutgående behandling i Regional utviklingskomite i desember-13/januar-14. SAMFERDSEL: Vi vil ha gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen samferdsel for å bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og redusere CO2-utslipp i hele fylket. Gode digitale løsninger og å sikre nødvendig infrastruktur uansett bosted er viktig for å sikre vårt desentrale bosettingsmønster.

72 Veger: Ras, flom og skred Mer nedbør gir større risiko for ras, flom og skred. Et fuktigere klima gir nye og store utfordringer i forhold til ras, flom og skred. Dette resulterer i hendelser på steder som ikke har vært utsatt for ras eller flom tidligere. Det er avgjørende at beredskapsplaner oppdateres og at utsatte områder kan overvåkes slik at ulykker og isolasjon kan forebygges. Vi vil: oppdatere beredskapsplaner og oversikter over rasutsatte strekninger i fylket. utarbeide handlingsplan for håndtering av ras, flom og skred. bygge Laksevegen til Hitra/Frøya. bygge Ei tim te byn over Fosen. starte arbeidet med Stigamelen på Fv 705 til Selbu/Tydal. starte arbeidet med Fv 704 til Klæbu. starte arbeidet med å ruste opp Fv 30 til Røros. forskuttere strekningen Harangen Høgkjølen på E39. satse på trafikksikkerhetstiltak, herunder bygge flere sykkelveger. prioritere rassikringstiltak ved investering i veinettet. øke andelen av fylkesveinettet som tåler 10 tonns akseltrykk. følge opp ansvaret iflg Vegtrafikklovens paragraf 40a for å samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. arbeide for å samordne TT gruppe 1 og Hjem for en 50-lapp med bestillingstransport. Følge opp trafikksikkerhetsplanen med vekt på o risikoutsatt ungdom gjennom prosjektet RPM (rett på målgruppen) o myke trafikanter gjennom fysiske og trafikantrettede tiltak. o trafikksikkerhet som folkehelsetiltak gjennom ordningen Trafikksikker kommune. Kollektivtrafikk Kostnadsutviklingen for kollektivtrafikken er bekymringsfull, noe av dette skyldes økte driftskostnader knyttet til standardhevinger, økte ruteproduksjon grunnet sterk vekst i antall reisende, og ikke minst at distriktsanbudet ikke ga den forventede kostnadsreduksjon. Imidlertid er den forholdsmessige største kostnadsveksten knyttet til de vesentlige forbedringer i hurtigbåt-tilbudet som kommer fra Fra og med vedtas følgende endringer i kollektivsatsene: % opp på enhetstakst (buss/trikk) 2. 5 % opp på periodekort (buss/trikk) 3. Prisjustert vekst på båtbilletter

73 4. Kontantbillett settes lik prisen i Oslo for å få flere til å velge forhåndskjøpt billett og redusere kontantbeholdning ombord hos sjåførene 5. Fylkesrådmannen bes gi AtB i oppdrag å gå igjennom marginale ruter i hele fylket for å finne mer optimale rutetilbud med innsparingspotensiale. 6. Dette gir følgende utvikling i ressursinnsats i Trondheimsregionen: 7. Det er behov for en ytterligere styrking av kapasiteten på særlig trafikkerte ruter for å unngå frakjøring. Dette må finansieres gjennom Miljøpakken.. I forbindelse med utbyggingen av Fosenvegene har det oppstått et vesentlig tap av billettinntekter for fergeoperatøren, dette er kostnader som kan tilskrives utbyggingsprosjektet. Fylkestinget mener at disse økte kostnader, som for Fosenvegene AS må anses som investeringskostnader, ikke kan belastes brukerne. Fylkestinget vedtar et fra fylkeskommunen ensidig økt årlig investeringstilskudd for perioden til Fosenvegene AS på kr ,- til dekning av disse merkostnadene for Fosenvegene AS. Nye anbud på regionruter, hurtigbåt og ferjer med overgang fra brutto til nettokontrakter gir oss muligheter, men også noen utfordringer. Takster, soner, ruteplaner og billettering skal være enkle, tilgjengelige og samordnet. I Handlings-program samferdsel pkt 5.3 vises det spesielt til satsningsområder for utviklings- og effektiviseringsområder, våre tiltak er definert i 11 pkt. Disse er avgjørende for å lykkes i vår satsning. Vi vil: følge opp miljøpakken i Trondheim med økt satsing på gang/sykkel og kollektivtrafikk i hele Trondheimsregionen. arbeide for at det i samarbeid med Miljøpakken legges opp til økt satsing på superbuss og trikk. beholde AtB som et heleid fylkeskommunalt selskap. forbedre og videreutvikle ferge- og hurtigbåtforbindelsene i fylket. fullføre pilotprosjekt for bestillingstransport og implementere det suksessivt over hele fylket.

Oppnevninger til styrer, råd og utvalg - vedtatt i Fylkestinget 20.10.2011

Oppnevninger til styrer, råd og utvalg - vedtatt i Fylkestinget 20.10.2011 Oppnevninger til styrer, råd og utvalg - vedtatt i Fylkestinget 20.10.2011 Flere oppnevninger til andre styrer, råd og utvalg foretas i kommende fylkesting Innhold: Egne/interne organer s 1 Interkommunale

Detaljer

FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING 30.-31.10.13

FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING 30.-31.10.13 Sist oppdatert 29.10.13 kl. 22:00 FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTING 30.-31.10.13 Forslag som er sendt inn til sekretariatet før kl. 21.30 tirsdag 29. oktober er med i forslagsheftet. Forslag fremmet etter den

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Politisk representasjon 2011-2015

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Politisk representasjon 2011-2015 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Politisk representasjon 2011-2015 Sist oppdatert 03.01.2014 Innhold: Del 1 Egne politiske organer 3 Del 2 STFK s politisk oppnevnte representanter i styrer, utvalg og råd 7

Detaljer

FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTINGET 26.02.2014

FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTINGET 26.02.2014 Sist oppdatert: 26.02.2014 kl. 12:06 FORSLAGSDOKUMENT FYLKESTINGET 26.02.2014 Forslag som er sendt inn til sekretariatet før kl. 11:30 onsdag 26.02.14 er med i forslagsheftet. Forslag fremmet etter den

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Fellesliste Ap, Sp,

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Terje Larsen Investeringsbudsjett: Fylkestinget vedtar rådmannens forslag

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 03.10.2013 kl. 11:00 15:05 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Statens hus, møterom

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Lisbeth Sandtrøen, AP varamedlem kunne ikke møte Ronny Wilhelmsen, AP varamedlem kunne ikke møte

Lisbeth Sandtrøen, AP varamedlem kunne ikke møte Ronny Wilhelmsen, AP varamedlem kunne ikke møte MØTEPROTOKOLL Møte: Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget Møtested: Rica Hotell Karasjok Møtetid: 8. 9. mars 2010 Sekretariat: Politisk avdeling Møteleder: Tilstede: Forfall Fra administrasjonen møtte:

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

A lternativt budsjett 2011,

A lternativt budsjett 2011, A lternativt budsjett 2011, økonomiplan 2011 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrP presenterer med dette sitt alternative forslag til budsjett

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen BUDSJETTFORSLAG 2015 Uavhengig, Terje Larsen Felles budsjettforslag 2015 og Økonomiplan 2015-2018 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig Terje Larsen Rogaland

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen 2011-2015 04.12.2013 67/13 2 Fylkestinget 2011-2015 18.12.2013 126/13

SAKSPROTOKOLL. Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen 2011-2015 04.12.2013 67/13 2 Fylkestinget 2011-2015 18.12.2013 126/13 SAKSPROTOKOLL Samlet uttalelse til handlingsprogram for veg og bane og oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2017 Arkivsak-dok. 201326743 Saksbehandler Erik van der Veer Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdselskomiteen

Detaljer

Bilde:Regjeringen.no

Bilde:Regjeringen.no Bilde:Regjeringen.no Medlemmer For valgperioden 2011-2015 består Rådet av følgende medlemmer: Folkevalgte medlemmer: 1. Geir Jarle Sirås (SV), leder 2. Gunn Iversen Stokke (SP), nestleder 3. Brit Aune

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Forfall meldes snarest til servicekontoret 40440500 eller til sentralbord@nesseby.kommune.no. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes snarest til servicekontoret 40440500 eller til sentralbord@nesseby.kommune.no. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteinnkalling Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet - Ekstraordinært Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 30.01.2012 Tid: 17:30 Forfall meldes snarest til servicekontoret

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 28.10.2009 Fra kl. 09.00 Møtested: Budsjettseminar Fra saknr.: 126/09 Til saknr.: 132/09 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2012 Tid: 09:00 09:25 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 13.10.2009 kl. 10:00 15:30 Møtested: Fylkeshuset Saknr: 42/2009, 44/2009-53/2009 Arkivsak: 339-2009 Møteleder Hanne Dyveke Søttar (Fremskrittspartiet)

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010

Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 Alternativt forslag Budsjett 2007 for Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt revidert økonomiplan 2007-2010 - 1 - INNLEDNING Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette sitt alternative forslag

Detaljer

ÅM 03 Årsmelding og regnskap

ÅM 03 Årsmelding og regnskap ÅM 03 Årsmelding og regnskap 03.03 Årsmelding Akershus Venstres fylkestingsgruppe Årsmelding Akershus Venstres fylkestingsgruppe for 2014 Gjelder som årsmelding fra fylkesutvalget, hovedutvalgene, administrasjonsutvalget

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00 Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00 MØTEPROTOKOLL Teknikk- og naturutvalget Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Nestleder Wenche Aaser Torp Ann Kristin

Detaljer

Forfall: Aasa Gjestvang, Maren Halberg, Jon Nordsteien, Petter Koren

Forfall: Aasa Gjestvang, Maren Halberg, Jon Nordsteien, Petter Koren Side1 Referat verdensarvrådet 07.12.2015 Tid: 1130-1530 Sted: Tolga, Malmplassen gjestegård Rådsmedlemmer til stede Ragnhild Aashaug, Hans Vintervold, Jan Håvard Refsethås, Runa Finborud, Lars Erik Hyllvang,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 20.12.2012 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Svein Borkhus Medlem Vigdis Vestby Medlem Mari Kveberg

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: 1615 Vegår, Fylkeshuset Dato: 06.09.2011 Tid: 10:30. Faste medlemmer som møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: 1615 Vegår, Fylkeshuset Dato: 06.09.2011 Tid: 10:30. Faste medlemmer som møtte: Møteprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: 1615 Vegår, Fylkeshuset Dato: 06.09.2011 Tid: 10:30 Faste medlemmer som møtte: Laila Øygarden Fylkesordfører AP Oddvar Skaiaa Fylkesvaraordfører KRF Tellef

Detaljer

Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes.

Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. Protokoll fra rådet for funksjonshemmedes møte 13.05.13 godkjennes. EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede 11.06.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Åsgård 3, Hegin 3 Møtedato: 10.06.2013 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Anne

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem Leka kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.06.2015 Tidspunkt: 10:45 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Helge Johansen Leder Trond C.

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 18.05.2015 kl. 11:30 15:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Trondheim katedralskole

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.04.2014 Tid: 14:00 14:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:30 11:30 Medlemmer Navn Til stede

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Side 1 av 10 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 12/5998 Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Utvalg Møtedato

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 SONGDALEN: 14/11-2011 106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 KS-106/11 VEDTAK: A.Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2012 2015 vedtas iht. budsjettdokumentet med følgende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2016

BUDSJETTFORSLAG 2016 BUDSJETTFORSLAG 2016 Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Budsjettforslaget fra Rogaland Fremskrittsparti bygger på tidligere års prioriteringer. Rådmannen sitt forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Administrasjonsutvalget

Alta kommune. Møteprotokoll. Administrasjonsutvalget Alta kommune Møteprotokoll Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.11.2014 Tid: 10:00 12:10 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall KYST Nestleder Johansen Bengt S H Medlem Pedersen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 15.12.2014 Tid: Kl.17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Innherred Samkommune Møteprotokoll

Innherred Samkommune Møteprotokoll Innherred Samkommune Møteprotokoll Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Møterom "Låven", Holmen gård Dato: 28.02.2008 Tid: 10:00 11:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Iversen

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 16. april 2007 kl. 12.30 15.20. Møtested: Hotell Rica Nidelven Saknr: 13/2007-19/2007 Arkivsaknr.: 200700033 Møteleder Kjetil Reinskou

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Møtested: Esval Miljøpark, Deponiveien 112, 2160 Vormsund Møtedato: 04.06.2014 Tid: 14:00 15:40 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR Møtedato: 03.09.2013 Fra saksnr.: 31/13 Fra/til kl. 17.00/19.30 Til saksnr.: 37/13 Møtested: Formannskapssalen kl 17.00 Utvalgets medlemmer:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 09/24 Orientering om styrkingstiltak i pleie- og omsorgstjenestene 2009-8 nye plasser på Brasen fra 01.09.2009 PS 09/25

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Åse Eikeland på sak 29-30 (H)

Åse Eikeland på sak 29-30 (H) VENNESLA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Plan- og økonomiutvalget Dato: 12.05.2015 kl. 9:30 14:00 Sted: Ordførerens kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 24.3.2014 Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder)

Detaljer

Fra administrasjonen; Rådmann Svein Skisland, Kommunalsjefene Heidi Engestøl, Gerd Signe Vigebo, Kristin E. Robstad, Ragnhild Bendiksen, Aslak Wegge

Fra administrasjonen; Rådmann Svein Skisland, Kommunalsjefene Heidi Engestøl, Gerd Signe Vigebo, Kristin E. Robstad, Ragnhild Bendiksen, Aslak Wegge VENNESLA KOMMUNE Kommunestyret Dato: 24.05.2012 kl. 18:00 21:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Torhild Bransdal

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 13.04.2010 kl. 10:00 15:15 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Saknr: 21/2010-27/2010 Arkivsak: 201000409 / 130-2010 Møteleder

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Dag Willmann MEDL H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Dag Willmann MEDL H Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 09:00 13:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer