BLAD- GRØNT. En lokalavis for Ytterøy

Transkript

1 BLAD- Mars 2002 Utgave 1 - Årgang 16 GRØNT En lokalavis for Ytterøy Innholdsfortegnelse Leder - Barn og ungdoms oppvekstmiljø Ytterøy samfunnshus... 5 Født siden sist... 5 Påskelammet... 6 Thailandtur desember... 7 RAMPA - året som gikk og framtida Hva skjer med bassenget? Vår fantastiske reise til Colombia...11 Årsmelding for Nasjonalforeningen Lesevake på skolen Innbrudd ved Hokstad samvirkelag Hva skal du gjøre i påska? Nattkøpp og Fjelltur Påskesalg Påskenøtter Teaternytt! OL på Vesterhus Verdens bokdag tirsdag 23. april Åpningstider - nyttige opplysninger Blad-grønt nr. 1/2002

2 Barn og ungdoms oppvekstmiljø - Barn og ungdoms oppvekstmiljø - oppdragerutfordringer. I midten av februar var jeg deltaker på et seminar med rus og ungdom som tema. Interessante foredragsholdere med forskjellig ståsted og derfor også forskjellig tilnærming til utfordringen, var engasjert. En psykiater med mange års erfaring fra arbeidet med ungdom med psykiske problemer relatert deriblant til rus, overrasket forsamlingen med å utvide temaet til også å gjelde ungdom med langt utviklet spillebesettelse og unge jenter utsatt for seksuelt press med tidlig debut som resultat. Denne psykiateren mente at hans to påplussinger til hovedtemaet også var problemer som var typisk for tiden. Et resultat av samfunnsendringer som ga slike utfordringer at det var behov for å rette oppmerksomheten mot det han oppfattet som problemområder på linje med de utfordringer økt rusmisbruk blant barn og ungdom gir oss. Spillebesettelse eller spillegalskap som det også populært heter, er mer utbrett enn vi hverdagsmennesker vet. Fenomenet er nytt i vårt samfunn. Spilleautomater er kjernen i problemet. Det er et paradoks at disse spilleautomatene med mulighet for forholdsvis store gevinster, både gir nødvendige inntekter til veldedige formål og bringer mennesker inn i store livskriser. I vårt samfunn har vi alltid sett på spillehaller og spillecasinoer som et uvesen. Slikt skulle vi ikke ha hos oss. I dag finner vi spillecasinoenes enarmede banditter i de fleste butikker, bensinstasjoner og befordringsmiddel. Vi har etter hvert fått 18 års aldersgrense for spill på alle slags automater med pengegevinster. Innehaver av de etablissementene som har automatene plassert hos seg, er pålagt å overvåke og kontrollere at aldersgrensa blir overholdt. Alt tyder på at kontrolloppgaven ikke blir tatt på alvor. Mange av oss er overrasket over at svært unge jenter i løpet av de siste åra er utsatt får et økt press mot tidlig debut i et sexliv som hører voksenlivet til. Erfaringen viser at dette ikke bare er et press fra jevnaldrende gutter og unge menn, men også et press som et resultat av en utviklet jentekultur hvor det oppstår ubevisste forventninger om hva som skal til for at jentene skal oppleve seg som vellykket. Seminarets foredragsholder ga ikke noen forklaring på hvorfor slikt press på unge jenter er blitt et tidstypisk samfunnsproblem, utover å peke på den påvirkning våre ungdommer utsettes for gjennom alle slags media. Jeg skal ikke underslå at vi også i vår etat har flere slike straffesaker enn før og at vi over år spesielt har merket denne uheldige ungdomskulturen knyttet til ungdomsbilkulturen. Fortsettelse neste side Blad-grønt nr. 1/2002 2

3 Barn og ungdoms oppvekstmiljø - forts. Rus og spesielt misbruk av narkotika som ungdomsproblem, er ikke noe nytt fenomen. Det nye i vår lille del av verden, er at vi på Innherred har fått en voldsom økning av tunge misbrukere. Fokus er særlig satt på Verdal som den bygda som er hardest rammet. Vi som arbeider med den kriminaliteten som følger av rusmisbruket og opplever den menneskelige tragedie som rusavhengighet er, ser på det forebyggende arbeidet som den viktigste del av vår jobb. Jobb nr. 1 er å hindre at nye ungdomsgrupper havner i narkotikamisbruk. I en leder i Bladgrønt vil jeg nøye meg med å peke på at løsningen er like enkel som den er vanskelig. Det dreier seg om å ta avstand fra uvesenet. En holdning som ungdommen selv må være eiere av om det skal virke. Foreldrenes oppgave blir å bidra til at våre ungdommer utvikler slike holdninger. Kan vi som bor på det vi til tider oppfatter som en idylliske og fredelig øy, i et forholdsvis tett sosialt miljø med et tilsynelatende godt og trygt oppvekstmiljø, regne med at vi av den grunn unngår slike tidstypiske samfunnsproblemer? Beskytter vårt oppvekstmiljø våre ungdommer fra uheldig påvirkning på en slik måte at de unngår problemer? Neppe. Vi foreldre har ikke i samme grad som for bare få år siden, kontroll med hva ungdommer påvirkes av. Jeg tror vi skal innse at til og med vi voksne umerkelig endrer våre egne holdninger i retning av den kulturen vi blir presentert gjennom reklame, aviser og alle mulig slags programmer i tilgjengelige TV-kanaler som alle presenteres oss for hva som kjennetegner livet til de vellykkede og interessante menneskene enten de er voksne eller barn. Den individualiserte verden hvor min lykke går foran fellesskapets interesser. For noen en fremmed verden med verdier vi hittil helst har rynket på nesen til. Jeg tror vi som bor og lever på Ytterøya kan være spesielt sårbare i noen sammenhenger. Nettopp på grunn av at vi mener oss beskyttet av vårt eget miljø og derfor ikke har naturlig beredskap mot en uheldig utvikling. Vi kan ikke forhindre at vi og våre barn påvirkes i dette informasjonssamfunnet vi lever i. Påvirkningen kan ikke stoppes gjennom forbud og kontroll. Informasjonsstrømmen har for mange veier å gå. Den eneste mulige løsning vi som foreldre og oppdragere har, er å sette våre barn og ungdommer i stand til å møte den massive påvirkningen på en slik måte at de selv får en naturlig evne til å sile ut negativ påvirkning. Forskere snakker om at barn må vaksineres mot uheldig påvirkning. Hva skulle nå en slik vaksine bestå av? Fortsettelse neste side 3 Blad-grønt nr. 1/2002

4 Barn og ungdoms oppvekstmiljø - forts. Vaksinen består i det alt vesentlige av holdninger. Holdninger som ikke bare gir veiledning i forhold til hva som er galt, men også sier noe om hva som er bra. Våre holdninger er delvis arv fra våre forfedre - en del av vår kultur. Tidligere var denne arven av stor betydning for våre egne oppfatninger om rett og galt. I dag utvikles våre egne og våre barns holdninger i større grad av de inntrykk vi til daglig får i våre omgivelser. Det er en utfordring for oppdrageren at barn og ungdom i stor grad preges av inntrykk uten foreldres kontroll og påvirkning. Det blir viktig at vi voksne tar tak i barnas liv. Vi må være tilstede. Være tydelige på våre egne holdninger. Skape diskusjoner i hjemmene. Være tydelige på hvilke grenser som gjelder. Holde fast ved aldersgrenser. Barn og ungdom skal vite at noe hører til i de voksnes liv. Det betyr mye at vi voksne har felles holdninger til hvor grensene for ungdommene går. I et så tett samfunn som det vi her på øya lever i, har vi gode forutsetninger for å skape en enighet om hvordan vi vil ha det her hos oss. Et felles sett av verdier. Mange mener at når det i Verdal i dag har fått utvikle seg et rusmisbruksmiljø blant ungdommen, så er det et resultat av at dette bygdesamfunnet ikke tidsnok har innsett behovet for at voksne involverer seg i ungdomskulturen på en annen måte enn før. Verdal er ikke noe enestående tilfelle. Bygdesamfunn etter bygdesamfunn som mente seg beskyttet av et godt og tett miljø, har våknet og oppdaget at det vi tidligere trodde bare var et storbyproblem, også er blitt en virkelighet for bygder og grender. Jeg tror vi på Ytterøya har de beste forutsetning for å møte framtidas utfordringer og fortsatt kunne tilby den oppvoksende slekt et godt oppvekstmiljø. Et godt oppvekstmiljø er etter hvert etterspurt av familier på leit etter et sted å etablere seg. GOD PÅSKE Takk for oppmerkosomheten i anledning min 80-årsdag. Ola Norum Blad-grønt nr. 1/2002 4

5 Ytterøy samfunnshus Situasjonsrapport fra Ytterøy samfunnshus Styret i samfunnshuset har etter det ekstraordinære årsmøtet foretatt innkreving av andelskapitalen og vil i den sammenheng takke alle andelstegnere som har betalt inn avtalt pengebeløp. Vi har passert kroner, men har fremdeles plass til mer på konto nummer Når det gjelder utbyggingsplanene har disse blitt godkjent og gitt prioritet i Levanger kommune. Utbyggingen ble plassert i gruppen «Rehabilitering av idrettsanlegg» da det skulle gi større sjanse for midler i forhold til om vi hadde blitt plassert inn under gruppen «Kulturbygg». Levanger kommune har oversendt planen til fylkeskommunen som sendte oss brev med noen anmerkninger. Styret har gitt svar på dette. Prioriteringen fra fylkeskommunen vil bli gitt i mai. Dersom planen blir godkjent, vil det bli midler i år eller neste år, i følge fylkesidrettskonsulenten. Det kommer an på hvor mye midler fylkeskommunen får til fordeling. Utbyggingsstart vil bli vurdert i løpet av våren og avhenger av hvilken behandling planen får i fylkeskommunen. Årsmøtet i Ytterøy samfunnshus blir 3. april på samfunnshuset. Innkalling kommer senere. For styret Ingvar Nøst Født siden sist Geir Tore og Marte Nordahl fikk ei datter 10. januar. Hun har fått navnet Kine. Helga Mathea og Øystein Nøst fikk ei datter 16. mars. Hun har fått navnet Gunhild. 5 Blad-grønt nr. 1/2002

6 Påskelammet Til påskehøytiden er det knyttet mange symboler og skikker som alle på sitt vis er en henvisning til at Gud har seiret over døden, da Jesus Kristus stod opp fra de døde. De mest kjente symboler for oss er påskeegg og påskehare. Egget var et gammelt symbol på livskraft og fruktbarhet slikt ble det et symbol på oppstandelsen og livets gjenkomst. Påskeharen ble til et symbol på oppstandelsen fordi man mente at den aldri sover på grunn av hans manglende øyelokk. Et av de eldste symboler på oppstandelsen er bildet med det triumferende påskelammet med fanen. Dette bildet dukker opp allerede 150 e. Kr. i Roma. For å kunne forstå dette bildet må en gå tilbake til jødenes påske-feiring. Påske er en gammel jødisk fest som ble feiret til minne om at Gud hadde ført folket Israel ut av fangenskapet i Egypt. Med til denne historien hører at Gud sendte før utvandringen 10 plager til Egypterne for å påvirke dem. De ville nemlig ikke la Israeliterne reise hjem. Gjennom plagene skulle de ombestemme seg. Noe som de selvfølgelig ikke gjorde. Ved den tiende plage fikk Israeliterne beskjed om at de skulle slakte et lamm og stryke lammets blod på sine dørstolper. Da ville de unngå å dele skjebne med Egypterne som skulle miste den førstefødte i familien under denne plagen. Derimot ble Israeliterne forskånet på grunn av lammets blod. I kristendommen ble Jesus tolket som dette lammet som gav livet sitt for at menneskene skulle få leve. Akkurat som profeten Jesaja sier mente man hadde det vært med Jesus: «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre mis-gjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes.» (Jes 53,5+7a) Om Jesus som lammet, blir vi minnet om på langfredag. Nå består det omtalte bildet ikke bare av lammet, men også av en fane. Fanen er et seiersymbol som representerer lammets seier over døden. Med dette forener bildet på en fin måte både langfredag og påske, både Jesu død og hans seier over døden. Noe av dette bildet finner vi igjen i Ytterøy kirke. Øverst på alteret er den oppstandne Jesus Kristus avbildet med en fane i hånda. Eckhard Graune Blad-grønt nr. 1/2002 6

7 Thailandtur desember Vi var 11 stk. som dro til Thailand den 4. desember. Egentlig skulle turen gå til Sharm el sheik i Egypt på en dykketur gjennom Levanger dykkerklubb, men p.g.a. at flyselskapet vi skulle reise med la ned valgte vi å dra til Thailand isteden. Flyet gikk fra Gardermoen kl og skulle frakte oss til Sharja i de Forente Arabiske Emirater der vi skulle mellom lande i en times tid og spise frokost. Flyturen var lang og vi landet ikke i Thailand, nærmere bestemt Phuket flyplass, før kl 20.15, thailandsk tid, 5. desember. Da vi kom ut av flyplassen ble vi møtt av mange nye inntrykk. Varmen, luktene, lydene og folkene. Alt var helt annerledes. Vi hadde bestilt hotell for to netter og ble fraktet dit med en privat taxi som vi hadde bestilt i forveien. Turen til hotellet var en litt skremmende opplevelse. Sjåføren kjørte i 110 km/t og på feilside av det vi er vant til i Norge. Vi fant fort ut at scootere er velbrukte i Thailand. De kjørte alt fra en til fire personer på en scooter. Uten hjelm og med små barn i en korg frampå sykkelen. Den eneste regelen som gjaldt var at sjåføren på scooteren hadde på seg hjelm. Vi fikk vite at det er 49 dødsulykker i trafikken i Thailand hver dag. Hotellet var kjempe fint og det var veldig god service der. Synd det var for dyrt til at vi kunne bo der hele tiden.. Jeg våknet i 7-tiden neste morgen og utsikten som møtte meg var enestående. Hvite strender, knall blått vann, sky fri himmel og temperaturen var på over 30 grader. Den første dagen tilbrakte vi ved bassenget. Vi solet oss og badet og noen fikk seg en god thai-masasje. På kvelden gikk vi ut og spiste og kikket i gatene. Thailand er kjent for sin thai silke og mange benyttet sjansen til å få sydd seg silkeklær for en billig penge. Mange av selgerne i silke butikkene kunne mye norsk og svensk. En sa til og med hade på bade din gamle sjokolade. Det var boder i massevis og i vinduene i butikkene kunne vi ofte se bilder av vår egen kongefamilie. I Thailand setter de sin egen kongefamilie veldig høyt og den dagen vi ankom feiret kongen sin 22 årsdag. De to søskenbarnene mine fikk fort sansen for pruting..! Da vi la oss denne kvelden merket de fleste at vi var nokså solbrente etter første dag i solen Den andre dagen i Thailand brukte vi på flytting av hotell, bading, spising og shopping. Dette passet veldig bra siden vi var så solbrente..! Kl neste dag ble vi hentet av vår faste taxi sjåfør, Virot. Han skulle ta oss med på sightseeing rundt om på Phuket. Denne dagen var fire av oss på dykking, så det var bare jeg, mamma, pappa, tante, onkel, Tomas og Richard som dro. Første stopp var et utkiks- Fortsettelse neste side 7 Blad-grønt nr. 1/2002

8 Thailandtur - forts. punkt. Der så vi utover de tre berømte strendene på Phuket; Kata noi beach, kata beach og karon beach. Deretter dro vi til en elefanttracking. Det var skikkelig spennende. En ordentlig jungelsafari på elefant ryggen. På vår rundtur var vi også innom en slange farm der vi fikk holde en pytonslange, fikk omvisning og såg på et kobra show. Vi var også innom et tempel, et stort og billig kjøpesenter og the worlds largest julery store. Der var det mange fristelser.! På vår runde fikk vi et lite innblikk i hvordan folk i Thailand bor. De er ikke interessert i hvordan husene ser ut. Mange bodde i små blikkhus og søppelet kastet de rundt seg. Samtidig var de veldig opptatt av personlig hygiene og mange hadde flotte biler. De neste dagene brukte vi på julegave shopping. Vi tok flere turer inn til Phuket by og til det store kjøpesentre. Tirsdag 11. desember dro vi på båttur. Først kjørte vi to timer med buss inn til fastlandet og i retning James Bond Island. Vårt første stopp på turen ble i et apetempel. Der fikk vi kjøpe peanøtter som vi kunne gi til apene som løp rundt på alle kanter samtidig som vi fikk se inni tempelet som var i en grotte. Turen gikk så videre med longtail båt til en muslimsk fiskelandsby. Byen kaltes triangelbyen og var bygd på påler. Dette ble et veldig spennende øyeblikk for oss alle. Her fikk vi virkelig se hvordan mennesker lever under enkle kår. Tilslutt dro vi til James Bond Island. Øya fikk dette navnet etter at James Bond filmen The man with the golden gun ble innspilt der. Den 14. desember var mennene på dykking mens jeg, mamma, tante, Tomas og Richard var på et kjempe show; Fanta sea. Showet foregikk i et enormt palass der vi fikk se elefanter, turnere, thai dans og mye mer sammensatt til et enestående teaterstykke. Neste dag dro vi med speedbåt ut til Phi Phi Island. Vi hadde flere stopp i noen paradis bukter der vi fikk bade, snorkle og sole oss. Vi spiste lunsj på Phi Phi Island, men etter hvert blåste det opp til storm og vi måtte dra videre. På tilbaketuren begynte det å regne og vi fikk en svært humpete og fuktig tur. De neste dagene brukte vi til soling, bading, shopping og til å gå i gatene å kikke. Noen var på en båttur med dykking, men jeg og mamma var på hotellet og solet oss. De voksne var også og fikk seg en ordentlig thaimasasje. Den siste kvelden dro hele gjengen til Patong beach der vi spiste vårt siste måltid på en norsk restaurant. Stemningen var litt trist denne kvelden. Den 19. desember var det klart for hjemreise. Flyet gikk i tiden. Også denne gangen mellom landet vi i Sharja der vi spiste lunsj. Vi var framme på Gardermoen i 7-8 tiden, Fortsettelse side 10 Blad-grønt nr. 1/2002 8

9 RAMPA - året som gikk og framtida... Nå er påska like om hjørnet, og det er ett år siden 7610 RAMPA åpnet. Det har vært ett spennende, lærerikt og travelt år for oss som jobber med og på Rampa. Det er soleklart at Rampa har sin plass i bygda, og at det er behov for den, sier Dagrun Myhr, som driver stedet. Både kafeèn og kiosken har blitt godt mottatt av så vel sambygdinger, hyttefolk og andre tilreisende. Vi tilfredsstiller nåbehovet for enkelte varer (som brød, melk pålegg og lignende) i kiosken, samtidig som vi tilbyr kaffe, middag eller det bare er et lite 5 minutt over kaffekoppen. Rampa kan tilby ferdig tilberedt mat hjem til kundene også, sier Dagrun, og dette har kundene tydelig satt pris på. De har levert mat til mange forskjellige anledninger som konfirmasjoner, begravelser, bursdagsselskaper og juleselskaper. Om du trenger hjelp til arrangement og servering, kan Rampa ordne dette, sier Dagrun. For oss er det viktig at Rampa blir oppfattet som en kafé og kiosk, og at det er denne kombinasjonen som er bra. Vi har fått mye bra respons fra busselskapene om turopplegget vi kan tilby på Ytterøya. Dette er et samarbeid mellom flere aktører på øya, sånn som Bygdetunet, lokale håndverkere, guider og kirka, forteller Dagrun. I året som gikk hadde de over 20 busser med turister her, og selskapene ga inntrykk av at minst like mange kommer i år. Alt i alt er vi veldig godt fornøyd med at Rampa ser ut til å funnet sin form, sier Dagrun. Det må i den anledning nevnes at Rampa håper på at et tilbygg med plass til blant annet lager og kjølerom snart skal bli en realitet. For å gi plass til et større kjøkken, vil kiosken bli flyttet over i den nye delen, da det er mer hensiktsmessig å ha kjøkkenet midt i huset. Dagrun har et ønske om at de på sikt kan få til et loft i 2 etasje hvor blant annet ungdommene kan være litt for seg selv med musikk, biljard, TV spill og andre aktiviteter. Vi har i dag Internett, TV og Tv spill i kafeen, som blir benyttet av de unge, sier Dagrun. For andre aldersgrupper har Rampa vært vertskap for Ytterøy viseklubb s gladsang ved flere anledninger, Idrettslaget s bingokomite har ønsket velkommen til bingo, og det har vært både blomsterkurs og hår/ moteshow der. Lag og foreninger har benyttet seg av tilbudet om å holde mindre møter på Rampa i tillegg til at en del private selskaper er arrangert der. Vi kan ordne det meste, og håper at dere vil komme hit ved behov, sier Dagrun, det er vårt ønske at vi skal være til for dere. Til slutt har Dagrun lyst til å si at 7610 Rampa har fått en grei beliggenhet, selv om mange kanskje kunne ønske at den lå ved sjøen, på Dragåsen, ved ferjeleiet eller i Småbåthavna. Nå er den der Fortsettelse neste side 9 Blad-grønt nr. 1/2002

10 Hva skjer med bassenget? Siden nyttår har bassenget på skolen vært stengt for badelystne Ytterøyninger. Mange savner den ukentlige turen til bassenget, og håper på en snarlig gjenåpning. Men vi må nok belage oss på en lang ventetid. Levanger kommune, bygg og eiendom, stengte bassenget for å redusere driftskostnadene (disse er på ca ,- i året). I tillegg er det blitt kjent at en del forholdt ved bassenget ikke er i henhold til forskriften om drift av basseng fra 13. juni Bygg og Eiendom vet ennå ikke helt omfanget av manglene og har engasjert Noteby as, et rådgivende firma innen byggeteknikk, for nøyaktig å få avdekket alle mangler. Til nå er det funnet en del mangler/feil i forhold til rensing og utskiftning av vannmassene. Bassengforskriften sier at det skal være en utskifting av vannmasser på 2 kubikk p.r. badende. Med den utskiftningen som er i dag ville det ikke være rom for mer enn 10 badende om gangen. I tillegg brukes det diatomittfilter til filtrering av vannmassene. Disse filtrene stilles i dag i samme klasse som asbest og kan være kreftfremkallende. Selve badevannet blir renset med en blanding av klor og syre, en blanding som utvikler klorgass som kan skade indre organer. Bygg og eiendom vet ennå ikke hvor mye utbedringene vil koste og har bedt Noteby as om et kostnadsoverslag. Det er kommunen som har ansvaret for utbedringen og for å skaffe midler. Kommunen har ingen midler akkurat nå og resultatenhetsleder for Bygg- Eiendom, Håkon Lorås, kan ikke si noe om når vi kan ta i bruk bassenget igjen. Det blir i hvert fall ikke før 2. halvår Red. Thailandtur - forts. norsk tid, torsdag 20. desember. Her skilte vi lag med noen før vi reiste videre med fly til Værnes. Turen var helt fantastisk. Det var 30 gr eller mer hver dag både på land og i sjøen. Folket i Thailand var de snilleste jeg noen gang har møtt. De var vennlige, hjelpsomme, flørtende og hadde bestandig et smil på lur. Jeg anbefaler virkelig at neste sydentur går til Thailand!!! Jannike Grande RAMPA -... den er, nært til skolen, helsetunet og halvveis langs hovedveien rundt Ytterøya. Ypperlig egnet for en rast hvis du er på rundtur. Det er Rampa sitt ønske at de også framover skal være til for hele bygda, både store og små! Vær velkommen, vi treffes på Rampa!, sier Dagrun, samtidig som hun ønsker GOD PÅSKE! Synnøve Blad-grønt nr. 1/

11 Vår fantastiske reise til Colombia En kald og tåkete januardag la vi ut på denne fantastiske reisen til Bogotà i Colombia. Vi skulle endelig få reise og hente hjem Laura (2 år) og Camilo (4 år), så det var en meget lykkelig trio som reiste fra Norge 14. januar Colombia hadde vært mye i nyhetene p.g.a. uroligheter den siste tiden, så vi var litt spente på hvordan det skulle bli å komme dit. Heldigvis viste det seg at det ikke var så ille. Vi bodde i en del av Bogotà som var forholdsvis trygg, så når vi fulgte de råd vi fikk gikk det bra. Vi ble tatt godt vare på av de vi bodde hos og de som skulle bistå oss med adopsjonsprosessen. Vi sitter igjen med mange gode minner om et fantastisk land og et flott og gjestfritt folk. Selvsagt merket vi at det var store forskjeller mellom rik og fattig. Colombia er i utgangspunktet et land med mange ressurser som med en mer rettferdig fordeling kunne ha hatt mindre fattigdom. Vi landet på Værnes tirsdag 12. februar litt slitne, men veldig glade for å være hjemme igjen. Når dette skrives har vi vært hjemme i ca fire uker og alt har gått veldig bra. Laura og Camilo har funnet seg godt til rette i vinternorge. Akebrettene er i flittig bruk og ski har de også prøvd på hytta til mormor. Det kommer nye norske ord hver dag så det ser ut til at de vil lære språket fort. Jorid, Johan Camilo og Laura på tur til San Andres. Det er ei øy i Karibien, der vi hadde det helt topp i 10 dager Laura, Betty Castello (hun vi bodde hos) og Johan Camilo Fortsettelse side Blad-grønt nr. 1/2002

12 Årsmelding for Nasjonalforeningen 2001 Styret har bestått av: Gerd Stavrum Ashild Gilberg Ivar Brattaker Mari L. Møen Betsy Sand leder nestleder kasserer styremedlem sekretær Styret har hatt 4 møter og det er behandlet 17 saker. De viktigste sakene har vært: Lagets 90-årsjubileum, aktivitetssamlinger på Helsetunet, håndarbeidsbingo, julesalget, demens-aksjonen, røykrus prosjektet, og salg av hjertelodd. Nasjonalforeningen på Ytterøy 90 års jubileum. Dette ble feiret i kirkestuen 30.mars med en festlig tilstelning. Leder i fylkesstyret Ellen Lindvaag var til stede med gratulasjoner, det ble skrevet en jubileumsberetning, det var pianomusikk, visesang og blomsterhilsner fra Ytterøy Helsetun og Ytterøy Bondekvinnelag. Medlemsmøter. Det er holdt et medlemsmøte. Temaet her var Bruk av STAVER ved fysioterapeut Inger Helene Johansen. Dette ble vellykket og mange kjøpte seg staver, disse brukes ved trim ute i skog, mark og etter vei. Nasjonalforeningens uke. Årets tema har vært: Lagets arbeide og opplysninger om dette. Nasjonalforeningens uke ble i år avviklet fra September. Laget deltok i denne forbindelse med Bøsse aksjon for demente i forbindelse med Alzheimer dagen som var den 21. Sept. Den 22. August invitert laget sanitetsdamene på Levanger for å hjelpe oss med Demensaksjonen. Sanitetsdamene var svært opptatte med Sanitetsforeningens uke som nå dessverre var på samme tid som Nasjonalforeningens uke. Tross stor travelhet hjalp lederen på Nesset oss med å samle inn kr , på Ytterøy kom det inn kr , til sammen ble dette kr Laget skal søke på midler til hjelp for demente, eks. støtte til samtalegrupper og veiledning. Den internasjonale hjertedagen den 29.sept. Motto for dagen: Helse for livet. Denne dagen ble markert med egen stand på Samvirkelaget, det ble servert frukt, jus, kaffe og the, frukt og jusen ble sponset av Mega og Hokstad, det ble delt ut Nasjonalforeningens opplysningsmateriell om hjerte og masse hjertelodd ble solgt. Fortsettelse neste side Blad-grønt nr. 1/

13 Årsmelding for Nasjonalforeningen forts. Aktivitetssamlinger på Helsetunet. Høsten 98 ble aktivitetsettermiddager opp startet på Helsetunet,dette med bakgrunn i sosialt samvær for beboerne og lage salgsvarer til julesalget og nå de tre siste år også varer til håndarbeidsbingo. Tilbakemeldingen på disse treffene har vært svært positive og styret satser på å fortsette med disse ettermiddagene. Dette er i tråd med Nasjonalforeningens sentrale målsetting for eldre, der et samarbeide med kommunen som skaffer gratis husrom og Nasjonalforeningen setter igang frivillige aktiviteter som gir trivsel og slik gir en bedre helse. Det har vært en flott oppslutning av medlemmene på disse samlingene, en stor takk til leder Gerd m/flere som organiserer disse samlingene. Tobakk og rus. Blant våre ungdomsskole-elever ble det også i år holdt informasjon om tobakk og rus, og det inngås frivillige kontrakter fra 8.klasse,dette prosjektet er et samarbeidet mellom Nasjonalforeningen, Kreftforeningen og Tobakksskaderådet. Laget betaler nå kr. 600 til hver elev som holder seg bort fra tobakk og rus i 3 år. Fotpleie. Det refunderes kr. 90 av fotpleie utgifter til lagets medlemmer som er pensjonister og uføre. Helsebading. Der har vært 18 ganger med helsebading, og det har gjennomsnittlig vært 8 stk. på hvert oppmøte. Hilde Grande har i mange år vært vår badevakt, hun har dette året deltatt på 1.hjelps kurs for badevakter,dessverre ble vårt basseng stengt fra nyttår grunnet kommunens dårlige økonomi. Laget hadde på årets 1. styremøte etter oppfordring fra Ytterøy I.L gitt støtte for å åpne bassenget i kortere periode, vi bevilget kr hvis bassenget åpnes for bygdas befolkning i 3 mnd. Håndarbeids-Bingo. Denne form for sommertreff ble for 3. gang arrangert på Ytterøy samfunnshus, dette viste seg også i år å få stor oppslutning. Gevinstene var varer fra ettermiddagstreffene på Helsetunet og lagets medlemmer. Leder Gerd orientert om : 1 Lagets arbeidsoppgaver og arbeide. 2 Demens aksjonen: som skulle foregå med hjelp fra alle landets lokale lag i Nasjonalforeningen i forbindelse med Nasjonalforeningens uke. Fortsettelse neste side 13 Blad-grønt nr. 1/2002

14 Årsmelding for Nasjonalforeningen forts. Utenom bingo var det underholdning ved viseklubben, salg av hjertelodd, salg av 21 og servering med salat, kaffe og the. Julesalget. Dette har også i år vært avviklet med stort engasjement fra lagets medlemmer og godt oppmøte, Lusia og viseklubben hjalp til med underholdning, inntektene ble årenes beste resultat på ca. kr Hjertelodd Laget har i år solgt 500 lodd. Andre aktiviteter. Spedbarnskontroll: Her ble det spandert kaffe før jul. Skolefrokost: Her ble det spandert matpakke på skolens elever og ansatte. Helsetunet: Kveldsmat ble servert på det nye år. Juletrefest for barn. Denne ble holdt 13.januar i kirkestua. Festen hadde stor oppslutning. Finansiell støtte fra vårt lag. Rådet for tuberkulose kr Ytterøy Samfunnshus kr i andeler Kvinners Frivillige Beredskap. Arnbjørg Tvete er vår representant Mari L. Møen er nyvalgt for fylkesstyret. Fylkesstyret Ivar Brattaker er nyvalgt kasserer for 4 år. Betsy Sand er leder for hjertekomiteen og helserepresentant i Landsstyret i 2 år. Samarbeidsutvalget i Ytterøy pleieomsorgsdistrikt. Harald Skjørstad er vår representant og han er leder for utvalget, som har som mål å arbeide med velferdstiltak for brukere av tjenester fra Ytterøy pleie - omsorgsdistrikt. Stor Takk til Dere som støtter lagets aktiviteter! Årsmøte i Nasjonalforeningen 2002 Årsmøtet ble avholdt i kirkestua den 21. Februar Det nye styret har den samme sammensetningen som styret i Av viktige saker så ble det innvilget Forstøver-apparat og BT-apparat (Blodtrykkapparat) til Ytterøy helsetun. Prisen til sammen på kr. 5208,-. BTapparatet kr. 1618,- og Forstøver på kr. 3590,-. Blad-grønt nr. 1/

15 Ytterøyportalen Siden Ytterøyportalen startet opp har vi hatt besøk. For de 3 siste månedene har vi ca. 15 besøk pr. døgn i snitt. Det største antallet for ett døgn ligger på 39 besøk og det minste antalle på 1 besøk, så her går det opp og ned. Det er tydelig at portalen er interessant for de besøkende, så her er det bare å stå på for å gjøre den ennå mere attraktiv. Jeg har etablert en grafisk teller som gir mye mere informasjon om de som besøker Ytterøyportalen. Den ble installert 11.desember Besøkene kommer bl.a fra følgende land: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, USA, Colombia, Kina, Spania, Belgia, Australia, Sveits og Syd-Korea for å nevne noen. De fleste operativsystemer er benyttet ved besøkene, også Mac Os. De fleste versjoner av Internet Explorer, Netscape 4.x og Opera er også benyttet. Oppdateringer: Når det gjelder oppdatering av hjemmesider, må den enkelte eier av hjemmesiden passe på selv når det er nødvendig. Pr. i dag er det noen hjemmesider som burde vært oppdatert. Jeg hjelper gjerne til med denne oppgaven. Aktivitetskalender: Har nå lagt inn en aktivitetskalender for noen aktører på hovedsiden. Denne aktivitetskalenderen er noe omfattende i dag, men vil etter hvert bli mere tilpasset aktiviteter som berører allmennheten. Jeg venter fortsatt på innspill i fra flere aktører (lag og foreninger) for å komplettere kalenderen mest mulig. Fjerning av sider: Diskusjonsforum og Ytterøy Chatén er 2 sider som nesten ikke har vært i bruk, kun i startfasen. Mulig at miljøet er for lite her på Ytterøy. Vil vurdere å fjerne disse to sidene og erstatte dem med en side for Aktivitetskalender og en side for BladGrønt. Fritz Nordberg 15 Blad-grønt nr. 1/2002

16 Lesevake på skolen For 5. året på rad var det 7. mars duket for årets lesevake ved Ytterøy skole. Spente elever ved barnetrinnet (1. 7. klasse) troppet opp på skolen med sovepose og pysjamas for å tilbringe natten sammen med lærere og medelever Logoped og spesial pedagog Carl Thomas Carlsten tok med seg lesevakeidéen fra USA der en rektor ønsket å lage et lesestimulerende opplegg som kunne få elevene til å bli gode og glade lesere. Opplegget går i korthet ut på at elevene skal overnatte på skolen og bruke tiden til å lese bøker/se i bøker sammen med klassevennene sine. Men det er rom for litt lek og moro denne kvelden også, forteller lærer Trude Langeland Støre. Kvelden begynner med at hele barnetrinnet samles for å se film og spise pizza. Etterpå går klassene hver til sitt for å lese bøker. Elevene får selv velge hvilke bøker de vil lese, og de aller yngste elvene blir lest for av læreren. For mange er lesevaka et av årets store høydepunkt. Vi får ha med oss godteri og så får vi være oppe til klokka tolv! forteller de glade leserne. Red. 1. og 2. klasse ved Ytterøy skole; spente og forventningsfulle foran årets lesevake Blad-grønt nr. 1/

17 Innbrudd ved Hokstad samvirkelag Natt til torsdag 7. mars hadde samvirkelaget på Hokstad besøk av noen ubudne gjester. I en stjålet båt fra Levanger tok de seg over fjorden og til Hokstad. Her knuste de ei rute, kutta hovedstrømmen og knuste alarmen på kontoret. Jens Harald og Bjørg Holmen fikk likevel alarm hjemme hos seg i 04- tiden. De kjørte ned til butikken, men kunne ikke se noe mistenkelig. Da de kom tilbake til butikken igjen i 07-tida oppdaget de den knuste ruta og den ødelagte alarmen. Tyvene fikk med seg 100 enkeltpakker med tobakk og 25 kartonger med sigaretter. Likevel er det ikke tyvegodset som utgjør de største utgiftene for samvirkelaget. De materielle skadene blir nok mer kostbare. På vei tilbake til Levanger har tyvene hatt problemer med å få ut båten. Dermed brøt de seg inn i et naust ved Hokstad og tok med seg en ny båt derifra. Saken er politianmeldt, og politiet har funnet flere fingeravtrykk inne i butikken. Vi håper på en rask avklaring og at de skyldige snart blir tatt. Red. Vår fantastiske reise til Colombia - forts. Vi føler oss trygge på at Laura og Camilo vil få det godt i sitt nye hjemland. Det viser all den omtanke vi alle har fått i denne tiden, både før og nå når vi har kommet hjem. Vi er veldig takknemlig for dette. Vennlig hilsen Anne Kristin og Olav Jorid, Laura og Johan Camilo Johan Camilo, Anne Kristin og Laura i San Andres 17 Blad-grønt nr. 1/2002

18 Hva skal du gjøre i påska? Vi står foran ei høytid mange forbinder med hytteturer, langstrakte hvite vidder og ski. Vi spurte et lite knippe Ytterøyninger om hva de skal bruke fridagene til. Det viser seg at ikke alle pakker skiene og drar til fjells. Vegard Forberg (10) I palmehelga reiser vi til Kvitfjell i Gudbrandsdalen for å besøke noen gode venner. Vegard gleder seg veldig for her skal han stå slalom. Han har kjørt slalom både på Oppdal og Grong før og syns det er kjempegøy. I resten av påska blir det vel noen dagsturer til hytta i Verdal. Regine Steinvik I påska skal vi kose oss hjemme, gå i fjæra og grille hvis det blir finvær. På langfredag er det tradisjon å gå over til Vandsvikholmen (langfredagsfjæra). Kanskje blir det noen skiturer her på øya hvis snøen holder. Tara Marie Norum (10) Vi skal til Skage i Namdalen for å kjøre snowboard. Vi har slektninger der som vi skal besøke. Jeg har prøvd sowboard litt før og det er gøy. Kanskje blir det tid til litt bowling på kveldene også. Kristin Naalsund (6) Jeg skal reise til Ålesund og besøke farmor og farfar. Farmor blir 60 år i påska. Vi skal ta med ski, så hvis det blir finvær blir det kanskje noen turer til Ørskogfjellet. Og så drar vi vel en tur til Atlanterhavsparken. Blad-grønt nr. 1/

19 Nattkøpp og Fjelltur 4H-klubben er aktiv, vi har 24 medlemmer. 14. og 15. Februar var 13 juniorer og seniorer på årets Nattkøpp i Mærehallen. Vi tok toget til Mære og møtte 250 andre som vi spilte kamper mot hele natta. Alle gjorde stor innsats og til slutt ble vi nr. 25 av i alt 36 lag. Om morgenen måtte vi reise hjem med toget igjen og uten søvn ble det en livat tur. Helga 9. og 10. Mars dro 16 4-Here og 2 rådgivere på fjelltur til Staupshytta ved Tomtvatnet. Det var mye snø og langt å gå, men alle kom fram. Vi måtte måke oss inn til hytta, men det ble mye hopping i djupsnøen fra taket. Vi bygde 2 store hopp som ble brukt til all slags sprell. Noe hadde med snøbrett og mange hadde fine magaplask. Opptørking etter snøbasking Eline Vandsvik, Åge W. Brustad og Marius W. Brustad Etter en lang skitur i solskinn på ettermiddagen, ble det klestørk og matkos i hytta, samt kortspill og gøy til langt på natt. Søndag snødde det, men vi var ute likevel. Noen prøvde isfiske mens andre kjørte ski i bratta. Fisken overlevde. Det gjorde vi også. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Grav deg ned i tide Arnhild Laugsand og Kathrine Nøst Vi kommer igjen neste år. PR-sjef Åge W. Brustad 19 Blad-grønt nr. 1/2002

20 VANDSVIK M E K. V E R K S T E D 7629 Ytterøy Vi utfører periodisk kjøretøy-kontroll (EØS kontroll) GODKJ ENT AV Statens vegvesen Ønsker du deg NOE NYTTIG til påske? Noen eksempel: Hurtigkjetting i eske 240,- Sportsøks 158,- Sikkerhetssele traktor, fra 420,- Leketraktor m/henger Viking 480,- Motorsag Stihl ,- Hørselvern KID 80,- Defa kupevifte og lader m/kabler, fra 2400,- Vernestøvler, fra 390,- Lommelykt m/batteri, fra 50,- Eller et gavekort B N ORG E S F Alle priser tillegges mva DIL B R A N S JE F O R B U NN B Besøk gjerne vår hjemmeside og se på tilbudene som ligger under den klikkbare bannerteksten øverst på siden. NYHET! Med nyinnkjøpt utstyr kan vi nå utføre service og reparasjon av aircondition (AC) på bil, traktor, last og buss etc. I tillegg har vi utstyr for firehjulskontroll/justering av bil. Vi ønsker alle kunder og forbindelser God påske! Vandsvik Mek. Verksted 7629 Ytterøy Telefon: Mobil: Fax: E-post: kvandsvi@online.no Internet: Blad-grønt nr. 1/