Overordnet beredskapsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overordnet beredskapsplan"

Transkript

1 Overordnet beredskapsplan Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret K-29/13, Revidert utgave godkjent administrativt Oppdatert administrativt *

2 1. Iverksett strakstiltak 2 Hurtigprosedyre ved krise Dersom en krise truer eller er oppstått: Iverksett strakstiltak for å hindre skade Skaff hjelp:110 - Brann, Politi, Helse Meld snarest fra til enhetsleder, kommunalsjef eller direkte til kriseledelsen. Kommunale vakttelefoner: Andre aktuelle vaktelefoner: Legevakt KBR: Overbefal på vakt Ingeniørvesenets vakttelefon Politivakta i Kristiansand Eiendomsavdelingens vakttelefon Vakttelefon, Den norske kirke Barnevernsvakta Sivilforsvaret Hjemmetjenesten sone øst Transportsentralen Hjemmetjenesten sone vest TolkSør 2. Varsle kommunens øverste ledelse For å varsle kommunens øverste ledelse: Ring en av følgende personer (i prioritert rekkefølge): 1. Rådmannen eller hans stedfortreder 2. Beredskapskoordinator 3. Kommunalsjefene 4. Ordfører eller varaordfører For telefonnumre, se varslingsliste. 3. Innkalle kriseledelsen Den som blir varslet må avgjøre hvorvidt kriseledelsen skal settes, og fungerer som leder av kriseledelsen inntil rådmannen eller hans stedfortreder har overtatt. Vedkommende har ansvaret for å iverksette innkalling av: - Kriseledelsen - Beredskapssekretariat Varsling gjøres med telefon eller i DSB-CIM. 4. Klargjør lokaler Beredskapssekretariatet klargjør kriseledelsens lokaler. Se tiltakskort T Kartlegg situasjonen Sjekk status for situasjonen hos aktuelle tjenester og virksomheter (feks Fylkesmannen, politi, ingeniørvesen, legevakt, brann mv). Etabler eventuelt liaisonfunksjoner. Gjennomfør første møte, bruk rapporteringsmal i DSB-CIM. Ved svikt i IKT, bruk skjema S Iverksett nødvendig innsats Beredskapskoordinator iverksetter og koordinerer innsats. Se relevante tiltakskort. Etabler drift av kriseledelsen i henhold til tiltakskort T Start loggføring i CIM Beredskapssekretariatet oppretter hendelsen i DSB-CIM, og starter loggføring. Se tiltakskort T02. Ved svikt i IKT-systemer, bruk skjema S01.

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Redningstjenesten i Norge Kommunens ansvar og oppgaver Mål for beredskapsplanleggingen Overordnet beredskapsplan Risiko og sårbarhetsanalyse Den sivile kriseledelsen Ajourhold av planverk Informasjon om planverket til ansatte Plan for kriseledelse Ansvar og oppgaver i kommunens kriseorganisasjon Kommunens kriseledelse Beredskapssekretariat Sektorene Økonomi Skjematisk fremstilling av kommunens kriseorganisasjon Plan for krisekommunikasjon Strategisk krisekommunikasjon Krisekommunikasjon og betydningen av god krisekommunikasjon Anbefalt kommunikasjon under en krise Når krisen rammer Målgrupper Ledelse og organisering Lokaler Ansvar og oppgaver Plan for varsling Varsling av kommunens kriseorganisasjon Varsling av kriseledelsen Varsling eksternt Varsling internt Administrative bestemmelser Planbestemmelser Planens hensikt Gyldighetsområde Utvikling av planen Arbeidsutvalg for beredskapsarbeidet Beredskapsråd...16

4 5.3 Krisehåndtering Målsettinger Uønskede hendelser Eksempler på aktuelle oppgaver i en krisesituasjon Ansvar og oppgaver Planverk Tiltakskort Skjema Varslingsliste Kriseledelsen Beredskapssekretariat Evakuerte og pårørende senter Presse- og informasjonssenter Publikumstjenesten Redningsressurser

5 1 Forord Beredskapsplanen skal sikre at Søgne kommune på en best mulig måte håndterer alvorlige hendelser. 1.1 Redningstjenesten i Norge Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samordnet innsats for å avgrense skadevirkningene. Normalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av politiet eller det kommunale brannvesen, som rykker ut og takler branner, uhell og ulykker. Den sivile redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. For å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under ledelse av politimesteren. Hovedredningssentral en (HRS) for Sør- Norge på Sola Lokal redningssentral (LRS) Ledes av lokal politimester Innsatsleder fra politiet Ved ulykker til havs eller ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler, forkortet HRS. På skadestedet er det innsatsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Innsatsleder kan være lensmannen eller en annen politimann. Kommunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten ved anmodning. Dette er hjemlet i Direktiv for politiets redningstjeneste, pkt. 1.2 og 1.7. Ressursene kan være brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger, lokaliteter, kjøretøyer osv. 1.2 Kommunens ansvar og oppgaver Kommunens ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. For eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på oppgaver som kommunene kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: o o o o o o o o o o o ta hånd om skadde personer omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område innkvartering av skadede eller redningsmannskaper informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler forpleining eller annen forsyningsstøtte sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for miljøet vern om kulturelle verdier 5

6 1.3 Mål for beredskapsplanleggingen Søgne kommune har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. 1.4 Overordnet beredskapsplan Kommunale myndigheter har ansvaret for at det foretas beredskapsforberedelser innen de ulike kommunale virksomhetsområder, samt et generelt ansvar for befolkningens ve og vel i en krisesituasjon. En overordnet beredskapsplan i kommunen er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Revidering av planene skal skje en gang pr. år av ansvarlig for planen og godkjennes av rådmannen. Overordnet Fagberedskapsplaner, som for eks. innen brannvern, helse, oppvekst Beredskapsplan flyktninger, gassutslipp, kjemikalier, osv Risiko og sårbarhetsanalyse I ROS-analysen som ligger til grunn for kommunens overordnede beredskapsplan, har en lagt til grunn risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder (ROS-Agder). En har støttet seg på konsekvensanalyser og sannsynlighetsvurdering gjort i ROS-Agder for større aktuelle hendelser. I kommunens ROS-analyse (ROS 2014) har en forsøkt å danne seg et «kommunalt» risikobilde av uønskede hendelser, hvor ROS-Agder har et fylkesperspektiv. 1.5 Den sivile kriseledelsen Ved store ulykker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under det utpekte lederdepartement via aktuelt fagdirektorat, fylkesmennene og kommunene. Hos Fylkesmannen vil det ved store ulykker eller katastrofer bli etablert en Krisestab direkte under fylkesmannens ledelse som skal operere på døgnbasis. Fylkesmannens krisestab har ingen operative oppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imot, effektuere eller videreformidle anmodninger om eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kontakt med kommunene i fylket og etablere forbindelse. Kommunen skal straks orientere fylkesmannen om situasjonen, utviklingen og ellers om det er tiltak kommunen ønsker iverksatt fra fylkesmannens side. 6

7 Skissen under viser hvordan kriseledelsen på sivil side er organisert i Norge. Lederdepartementet vil for eksempel kunne være Justisdepartementet og fagdirektorat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Men det kan også være andre departementer og direktorater ut fra katastrofen eller hendelsens art. Utpekt lederdepartement Sentral krisestøtteenhet (KSE) Aktuelt fagdirektorat Krisestab i aktuelt fagdirektorat Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannens kriseog samordningsstab Kommunen Kommunens kriseledelse og sekretariat 1.6 Ajourhold av planverk Beredskapskoordinator skal i samarbeid med rådmannen og informasjonsleder følge opp at beredskapsplanene i kommunen blir ajourført. Overordnet ROS-analyse skal revideres minst en gang i kommunestyreperioden eller når det skjer endringer i risikobildet. ROS-analysen og overordnet beredskapsplan skal behandles i kommunestyret minimum hvert fjerde år. Revidering av beredskapsplanene skal skje innen 31.desember hvert år, og oppdatert planverk skal godkjennes av rådmannen og deretter sendes til Fylkesmannen i februar hvert år. Beredskapssekretariatet har ansvar for å koordinere rulleringen, og skal i samarbeid med arbeidsutvalget arbeide med vedlikehold av beredskapsplanen. Arbeidsutvalget består av beredskapssekretariatet samt representanter fra enhetene. Alle kommunale virksomheter har plikt til å bidra med informasjon eller vurderinger innenfor sitt felt eller sin sektor. 1.7 Informasjon om planverket til ansatte Alle ledere i Søgne kommune, fra rådmann til og med avdelingsledere og innehavere av tilsvarende stillinger, har plikt til å gjøre seg kjent med innholdet i beredskapsplanen og ha den tilgjengelig til enhver tid. 7

8 Ved nyansettelser skal nærmeste leder informere og gjennomgå aktuelle deler av beredskapsplanen og aktuell sektorplan med den nyansatte. Alle ledere med personalansvar har ansvar for å ta opp beredskapsplanen i avdelingsog/eller personalmøter minimum en gang i året. Administrasjonsavdelingen har ansvar for at beredskapsplanen er tilgjengelig på intranett. 8

9 2 Plan for kriseledelse 2.1 Ansvar og oppgaver i kommunens kriseorganisasjon Etablering av kommunens kriseorganisasjon er beskrevet i egne tiltakskort i denne planen. Kommunens sektorer skal når det er mulig, løse uønskede hendelser innad i egen sektor. Sektorenes interne organisering ved mindre hendelser berøres ikke av denne planen Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse består av rådmannens ledergruppe, og ledes av rådmannen. Rådmannen kan dimittere kommunalsjefene etter behov. I tillegg møter: Ordfører eller varaordfører, som normalt er kriseledelsens talsperson Beredskapskoordinator eller dennes stedfortreder Andre fagpersoner og samarbeidspartnere etter behov Dersom noen i kriseledelsen er forhindret fra å møte skal det være utpekt en stedfortreder. Normalt vil det være den ordinære stedfortreder til vedkommende sin stilling. Aktuelle oppgaver for kriseledelsen: Lede kommunens totale innsats, og utnytte alle tilgjengelige ressurser. Samordne operative tiltak, herunder tiltak for å hindre skader på person/miljø/materiell. Gi nødvendige strategiske føringer for situasjoner som krever sektorovergripende vurderinger, eller er av vesentlig betydning for kommunens og næringslivets interesser. Være bindeleddet mellom kommune og Fylkesmannen, politiet og andre myndigheter. Innhente opplysninger om situasjonen i kommunen Prioritere ressurser, både personell og materiell Informasjonshåndtering internt og eksternt til egne ansatte, befolkning og media Sikre informasjonsflyt og informasjonskontroll Informere ansatte, befolkning og media om situasjonen. Iverksette aktuelle fag- og sektorberedskapsplaner. Overvåke alle beredskapstiltak. Prioritere kommunens tjenester til publikum. Forberede normalsituasjonen. Ordfører vurderer fortløpende om folkevalgte organ skal innkalles og ta del i krisehåndteringen Beredskapssekretariat Beredskapssekretariatet er ansvarlig for at beredskapsplanen til enhver tid er i tråd med gjeldende krav og retningslinjer, samt at planen er i kontinuerlig utvikling. Beredskapssekretariatet består av: Leder: Organisasjonssjef Beredskapskoordinator, eller den rådmannen utpeker Beredskapssekretær Ved behov: Personell fra administrasjonsavdelingen og fra enhetene Ved uønskede hendelser og kriser må alle medlemmer av beredskapssekretariatet stille seg til disposisjon for å bistå krisehåndteringen. Turnustjeneste med etablering av døgndrift, iverksettes ved behov. 9

10 Aktuelle oppgaver for sekretariatet: Hovedansvarlig for føring av kriselogg i DSB-CIM, og for journalføring i sak/arkivsystemet. Motta inngående post og meldinger til kriseledelsen, registrere og fordele etter kriseledelsens anvisning. Behandle utgående meldinger etter gitte prioriteringer. Bistå kriseledelsen med aktuelt stabsarbeid. Være sekretariat for kriseledelsen og skaffe best mulig oversikt over situasjonen. Føre kart og oversikter som gjør at situasjonen lett og raskt kan leses. Etablere kontakt med Fylkesmannen, utarbeide og formidle statusrapporter til Fylkesmannen. Etablere kontakt med andre instanser og nabokommuner, informere om situasjonen, og forespør om ressurser dersom det er aktuelt. Vurdere behovet for å rekvirere nødvendig utstyr/ materiell. Sørge for mat, forsyninger og materiell til kriseledelsen. Avgjøre/avklare om det er behov for personalressurser fra frivillige organisasjoner. Sikre nødvendig varsling/koordinering til offentlige etater, næringsliv, nabokommuner På vegne av kriseledelsen, koordinere etablering og drift av: o Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) o Publikumstjenesten o Presse- og informasjonssenter o Sekretariatsoppgaver o Bistå linjeledelsen etter behov dersom hendelsen håndteres i en sektor Sektorene Kommunalsjefene er i en krise ansvarlig for å opprettholde ordinær drift i tjenestene, og for iverksetting av beredskapstiltak i egen sektor. Aktuelle oppgaver til sektorene: Opprettholde ordinære tjenester i sektorene med mindre andre føringer er gitt. Iverksette og gjennomføre tiltak i egen sektor som er besluttet av kriseledelsen. Håndtere krisen innad og i egen sektor. Samarbeide med andre sektorer og eksterne aktører. Gi beredskapssekretariatet informasjon fortløpende om all utadrettet virksomhet/samhandling utenfor egen sektor. Informere kriseledelsen fortløpende om situasjonen i den enkelte sektor. Rapportere til kriseledelsen på forespørsel Økonomi Kommunestyret har gitt rådmannen fullmakt til å disponere kr til dekning og forskuttering av kostnader i forbindelse med krisesituasjoner Skjematisk fremstilling av kommunens kriseorganisasjon Rådmannen har det overordnede ansvaret for alt beredskapsarbeidet i Søgne kommune. Kommunens kriseorganisasjon kan illustreres slik: 10

11 Kommunens politiske og administrative ledelse Kommunens beredskapsledelse Beredskaps sekretariat Kommunens samlede administrasjon og enheter 11

12 3 Plan for krisekommunikasjon 3.1 Strategisk krisekommunikasjon Krisekommunikasjon og betydningen av god krisekommunikasjon En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller dens omdømme og/eller troverdighet. I en krise oppstår det ofte også en kommunikasjonskrise og vi vil bli bedømt ut fra hvordan vi kommuniserer i en krisesituasjon. En kommunikasjonskrise oppstår når informasjonen ikke strekker til eller ikke oppfattes som troverdig og dette kan ha alvorlige følger for omdømmet. Noen årsaker til kommunikasjonskriser; Situasjonens alvor undervurderes, krisehåndteringen oppfattes som dårlig og informasjonen tar ikke hensyn til det, informasjonen kommer for sent eller kapasiteten er for liten, informasjonen kommer fra samme avsender men det er ulike budskap. Pågangen fra media vil i noen tilfeller være enorm. I tillegg til å være interessert i selve krisen, er de også interessert i hvordan virksomheten håndterer den Anbefalt kommunikasjon under en krise 1. Begrensning. Begrens problemet øyeblikkelig fysisk og følelsesmessig. 2. Åpenhet. Vær åpen, ærlig og saklig. Tilby rask all tilgjengelig informasjon til alle interessenter, internt og eksternt. 3. Ansvar: Er det virksomhetens feil, innrøm dette. Ikke trivialiser, skyld på andre eller unnvik problemet. 4. Medfølelse: Vis ekte bekymring og medfølelse for menneskene som er involvert i krisesituasjonen. 5. Handling: Reager på krisen med en klar handlingsplan. Deretter må man informere internt og eksternt om hva organisasjonen akter å gjøre. Glem motargumentene Krisen må håndteres selv om det finnes argumenter mot at den faktisk eksisterer. Organisasjonen er best tjent med å akseptere situasjonen, og håndtere den ut fra hvordan omgivelsene oppfatter den. Den opplevde krisen er den virkelige krisen. Aldri si «ingen kommentar». Vær åpen, fleksibel og vis vilje til å akseptere ansvar Innrøm at virksomheten kan gjøre feil. Initier dialog med alle grupper av interessenter. Dette gir virksomheten troverdighet i en kritisk situasjon. Det er omgivelsene og medienes oppfatning av situasjonen som vil avgjøre utfallet for virksomheten. Fortell alltid sannheten Ved å fortelle hele sannheten unngår man å bli drevet fra skanse til skanse og at krisen trekker ut i tid. Når du deler informasjon har du mulighet til å påvirke hvordan denne oppfattes Når krisen rammer Den første timen Den første timen har vi anledning til å legge en strategi som gjør at vi kan styre informasjonen i krisen mest mulig selv. Vurder å produsere sak til alle tilgjengelige kanaler (kommunens hjemmeside, intranett og facebook) umiddelbart med informasjon til media/pårørende om hvor de kan henvende seg, og et kort forhåndsprodusert og handlingsrettet budskap. 12

13 Pårørende senter/telefon bør få et budskap raskt (innen minutter). Det bør komme et budskap til media innen 30 minutter. Første pressekonferanse innen 60 minutter. Oppdatering av budskap etter hvert møte i kriseledelsen. Gi krisen førsteprioritet avsett nok ressurser. Planlegg for «worst-case». Budskapsutforming. Finn kjernebudskap. Repeter kjernebudskapet i alle intervjusvar. Kommuniser at noe blir gjort. Vær åpen, la mediene får tilgang til bakgrunnsinformasjon. Vær tilgjengelig. Bruk medievant/medietrent talsmann. Loggfør alle henvendelser, primært ved bruk av DSB-CIM. Overvåk reaksjoner på krisen. Det kan komme rettslige etterspill. Informer alle viktige målgrupper direkte. Se fremover, forsøk å forutsi neste vending, og vær proaktiv. Samarbeid med medier og myndigheter Målgrupper Internt: Søgne kommune medarbeidere Hovedkanal: Intranett Eksternt: Innbyggere Samarbeidspartnere. Kan variere fra sak til sak. Gjeldene sektor må bidra til å definere hvilke som er relevante i en gitt situasjon. Statlige myndigheter. Blant annet fylkesmann, direktorater og departementer, politi, NAV, Forsvaret, Sivilforsvaret med flere. Hovedkanal: Kommunikasjon ved kriser og ulykker: Bidra til at skadeomfang på mennesker, miljø og materiell begrenses eller forhindres. Gi kommunens ansatte god informasjon og slik også å sette dem i stand til å gi publikum korrekt og relevant informasjon. Sette kommunens ansatte i stand til å gi publikum korrekt og relevant informasjon. Varsle befolkningen om forhold som er av betydning for liv og helse, og å gi dem mulighet til å verne seg selv, sine nærmeste og sin eiendom. Bidra til å unngå rykter, redusere usikkerhet/frykt blant innbyggerne, berørte og ansatte. Bidra til at kommunen fremstår som handlekraftig og bevarer tillit og troverdighet. 3.2 Ledelse og organisering Organisasjonssjefen er presse- og informasjonsansvarlig i en krisesituasjon, og kan innhente personell fra administrasjonsavdelingen og sektorene ved behov. 13

14 3.3 Lokaler Administrasjonsavdelingens lokaler benyttes inntil kriseledelsen etableres et annet sted. Pressekonferanser holdes i servicetorget på Søgne rådhus. Ved behov for eget presse- og informasjonssenter, etableres det vanligvis i rådhuset. 3.4 Ansvar og oppgaver Organisasjonssjefen har under en krise ansvar for blant annet å: Formidle informasjon til berørte, påførende og til øvrig publikum. Formidle informasjon til egne ansatte. Klargjøre og vedlikeholde publikumsinformasjon til sentralbordet. Overvåke mediebildet og sosiale medier. Ta imot henvendelser fra medier og koordinere/sørge for at de blir besvart. Utarbeide pressemeldinger og publisere/distribuere godkjent og frigitt informasjon. Arrangere pressekonferanser. Nærmere instrukser gis i tiltakskort. 14

15 4 Plan for varsling 4.1 Varsling av kommunens kriseorganisasjon Ansatte som observerer situasjoner som er blitt til en krise, eller som kan føre til en krise, skal: Iverksette nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense skader. Så raskt situasjonen tillater det, skal den ansatte melde fra til sin enhetsleder. Dersom ikke enhetsleder kan nås, skal sektorens kommunalsjef varsles. Dette gjelder også utenfor arbeidstid. Om ikke kommunalsjef kan nås, skal kriseledelsen varsles direkte Varsling av kriseledelsen For å varsle kriseledelsen, skal en av følgende personer (i rekkefølge) varsles: 1. Rådmannen eller stedfortreder 2. Beredskapskoordinator 3. Kommunalsjefene 4. Ordfører eller varaordfører Varslingslistene skal alltid være oppdatert på intranett. Den som blir varslet må avgjøre hvorvidt kriseledelsen skal settes, og fungerer som leder av kriseledelsen inntil rådmannen eller hans stedfortreder har overtatt. Vedkommende har ansvaret for å iverksette innkalling av kriseledelsen og beredskapssekretariatet, dersom det er nødvendig. Organisasjonssjefen, eller den rådmannen utpeker, er ansvarlig for å: Innkalle beredskapssekretariatet Varsle informasjonsleder, IT- avdelingen, arkiv og servicetorget Varsle eksterne samarbeidspartnere (politi, fylkesmann, sykehus, andre) Varsling eksternt Ved større hendelser og ulykker kan det i noen tilfeller være nødvendig å få ut informasjon til publikum raskt. Mulighetene er mange, men det kan være svært vanskelig å nå ut til alle berørte parter i befolkningen på kort tid. Hvilke varslingsmetoder som velges avhenger av type situasjon og hvor kritisk hendelsen er. Aktuelle varslingsrutiner skisseres i tiltakskort T18. Målgruppe: Kommunens innbyggere og samarbeidspartnere Hovedkanal: Kommunens hjemmeside, Andre kanaler: Media Informasjonsleder har kontaktliste Tale- eller SMS meldinger til publikum (fasttelefon og mobiltelefon) Dør-til-døraksjon og annen direkte kontakt. Informasjon langs vei og steder der publikum ferdes Varsling internt Målgruppe: Ansatte i kommunen Hovedkanal: 15

16 Intranett Ledere Alle ledere i kommunen skal ha oppdatert kontaktlister i egen avdeling for å kunne kontakte egne ansatte for varsling og å gi informasjon. 5 Administrative bestemmelser 5.1 Planbestemmelser Planens hensikt Denne planen er styrende for all beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser og kriser i Søgne kommune Gyldighetsområde Planen gjelder for hele Søgne kommunes organisasjon og for samtlige tjenester. Planen gjelder også for hendelser i kommunale foretak. 5.2 Utvikling av planen Beredskapsplanen skal være oppdatert til enhver tid, og skal vurderes revidert årlig. Rådmannen godkjenner revisjoner av planen. Beredskapskoordinator godkjenner mindre oppdateringer og tiltakskort som er tilknyttet planen Arbeidsutvalg for beredskapsarbeidet Arbeidsutvalget skal arbeide med vedlikehold av beredskapsplanen, og består av: Organisasjonssjef Beredskapskoordinator Beredskapssekretær Representanter fra helse-, oppvekst- og teknisk sektor Beredskapsråd Beredskapsrådet skal være et organ for samarbeid og utveksling av informasjonen mellom kommunen, statlig virksomheter og frivillige organisasjoner. Beredskapsrådet møtes en gang årlig i forbindelse med rullering av planverket, og består av: Rådmann Ordfører Beredskapskoordinator Beredskapssekretær Representanter fra: o Lensmannen o Kirken o Sivilforsvaret o Heimevernet o Røde Kors 5.3 Krisehåndtering En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller kommunens omdømme og/eller troverdighet. 16

17 Krisehåndtering er summen av tiltak som gjøres for å begrense skader, og få slutt på krisen. Ved håndtering av kriser legges følgende prinsipper til grunn: Ansvarsprinsippet: Den som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise. Likhetsprinsippet: Organisering i krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Kommunen skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører Målsettinger Hovedmålsetting for beredskap er beskrevet i Kommuneplan : «Søgne kommune skal til enhver tid være rustet til å ta hånd om situasjoner som krever ressurser ut over det som kommunens ordinære apparat kan stille til rådighet». Når en krise truer eller er oppstått, skal kommunen lede, koordinere og iverksette nødvendige tiltak i kommunen for å unngå krisen, eller gjøre konsekvensene av den minst mulig. Kommunen skal i en krise kunne samarbeide og samordne innsatsen både på tvers av sektorer og faggrupper, og også med eksterne aktører. 5.4 Uønskede hendelser Kommunen skal ha en overordnet risikovurdering og sårbarhetsanalyse (ROS). Den skal peke på aktuelle hendelser som i ytterste konsekvens kan føre til en krise. Beredskapsplaner og tiltakskort skal baseres på ROS-analysene. I Søgne kommune skilles det på to forskjellige nivåer av krisehåndtering: Håndtering i sektorene: Når kommunen har tilstrekkelig kapasitet innad i egne sektorer til å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Håndtering på overordnet nivå: Kommunen må koordinere, øke, omprioritere eller endre sine tjenester i sektorene for å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Ved slike hendelser kan det være store krav til samarbeid og samordning både internt og med eksterne aktører. På dette nivå kan det være aktuelt å etablere kriseledelsen med stabsfunksjoner. 5.5 Eksempler på aktuelle oppgaver i en krisesituasjon Informere publikum om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler. Gi omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger. Bistå politiet med evakuering eller innkvartering av evakuerte. Forlegning og forpleining av mannskaper eller annen forsyningsstøtte. Opprettholde nødvendige tjenester til publikum på tross av krisesituasjonen. Iverksette regulerings-/rasjoneringstiltak, utbedring av infrastruktur, opprydding mv. Opprensking og annen innsats for å beskytte miljøet. Samarbeide med sykehus, redningsetater mv, og koordinere innsats til frivillig sektor. 17

18 5.6 Ansvar og oppgaver Rådmannen: Rådmannen har det overordnede ansvaret for all krisehåndtering i kommunen. Rådmannen kan beslutte å etablere kommunenes kriseorganisasjon med kriseledelse. Beredskapskoordinator: Beredskapsleder er delegert myndighet av rådmannen i alle beredskapsspørsmål, herunder ansvaret som kommunens sikkerhetsleder. Kriseledelsen: Kriseledelsens hovedansvar er å sørge for at relevante skadebegrensende og skadeforebyggende tiltak iverksettes i en krisesituasjon, eller når en krise truer. Kommunalsjefer og enhetsledere: Kommunalsjefer og enhetsledere har ansvar for å håndtere uønskede hendelser og kriser innenfor sin sektor/enhet. De skal også bistå andre sektorer og enheter ved behov. Kommunalsjefene har ansvaret for det daglige beredskapsarbeidet i egen sektor, herunder utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner i sektoren, og gjennomføring av øvelser. Beredskapssekretariatet: Beredskapssekretariatet har ansvar for å bistå rådmannen i det daglige overordnede beredskapsarbeidet, blant annet ved å: Koordinere arbeidet med å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Utvikle og vedlikeholde overordnede kriseplaner, samt planlegge/gjennomføre øvelser. Bistå sektorene med å følge opp ROS-analyser med nødvendige tiltak. Sørge for at kommunens øverste ledelse har nødvendig kompetanse inne beredskap og samfunnssikkerhet. Motivere ledere og ansatte i hele organisasjonen til kompetanseheving og bevisstgjøring rundt krisehåndtering. Kommunestyret og formannskapet: Kommunestyret trekker opp hovedlinjene for arbeid med beredskapsoppgaver som kommunen har ansvar for. Formannskapet skal føre tilsyn med og samordne kommunens beredskapsarbeid. Beredskapssamarbeid med eksterne aktører: Beredskapsrådet bør bestå av relevante samarbeidsparter som kan være et samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Beredskapsrådet kan være en arena for å: Inngå avtaler om samarbeid Gi råd til kommunen før vedtak Gi gjensidig informasjon Ta initiativ til beredskapsforberedelser Øvrig samarbeid med eksterne aktører i beredskapsspørsmål ivaretas av sektorene. 18

19 5.7 Planverk Beredskapsplaner på sektor og fagnivå skal baseres på overordnet planverk og gjeldende tiltakskort. Sektorene kan også ha egne tiltakskort på bakgrunn av utarbeidede ROSanalyser. Planene skal være oppdatert og publisert på kommunens intranett, samt oppbevares på papir. 6 Tiltakskort 19

20 Utarbeidet av: AEN Dato: Tiltakskort: T01 Revidert av: Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T01 Etablering av kommunens kriseorganisasjon Mål/Hensikt Sørge for at kommunens kriseorganisasjon kommer raskt i gang med krisehåndteringsarbeidet. Ansvar Rådmannen eller dennes stedfortreder kan ved en krise beslutte at kommunens kriseorganisasjon skal etableres. Beredskapssekretariatet sørger for etablering i lokalene. Hvordan Varsling: Varsling skal skje i henhold til varslingsplan i plan for overordnet krisehåndtering. Ved varsling i DSB-CIM eller med SMS skal en ringe til alle en ikke får lesebekreftelse fra. Møtested: Kommunestyresalen på Søgne Rådhus etableres som beredskapsrom for kriseledelsen og beredskapssekretariatet. Møterommet har følgende utstyr - 3 pc, 5 kontaktpunkt - 5 projektorer - 1 flippover - Tilkobling for antenne til VHF, nødnett og satellitt-telefon. - Printer og kopimaskin finnes i administrasjonsavdelingen, vegg i vegg med kommunestyresalen - Nødstrøm (etableres våren 2016) IT-tjenesten skal bistå ved behov. Alternative lokaler til beredskapsrom: Hvis Rådhuset ikke er tilgjengelig, benyttes lokaler ved Søgne omsorgssenter. 20

21 Tiltakskort: T02 Overordnet beredskapsplan for Søgne kommune Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T02 - Etablering av beredskapssekretariat Mål/Hensikt Sørge for at kriseledelsens sekretær- og ekspedisjonstjenester fungerer raskest mulig. Ansvar Organisasjonssjefen leder beredskapssekretariatet, og har ansvar for at alle funksjoner i beredskapssekretariatet er ivaretatt i en krisesituasjon. Hvordan Sammensetning Organisasjonssjefen koordinerer arbeidet. Beredskapssekretariatet består av beredskapssekretær, leder for publikumstjenesten (se tiltakskort T08), leder for presse- og informasjonssenteret (se tiltakskort T09), leder for evakuerte og pårørendesenter (se tiltakskort T03) samt fagleder arkiv. Ved behov innhentes ytterligere personell fra administrasjonsavdelingen. Varsling Beredskapskoordinator varsler personell med oppgaver innen logg/journal/ekspedisjon. Oppgaver: Før kriseloggen i krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Beredskapssekretæren ivaretar dette. Arkiv bistår med loggføringen. Motta innkommende e-post, telefaksmeldinger og telefonmeldinger til kriseledelsen. Journalføre i ephorte og distribuere inngående og utgående meldinger som angitt i dette tiltakskortet, og etter organisasjonssjefens samt kriseledelsens anvisning. Opprette publikumstjenesten (se tiltakskort T08) og presse- og informasjonssenter (se tiltakskort T09). Føre kriselogg: Bruk DSB-CIM for å føre kriseloggen. 1. Logg inn på DSB-CIM på Om ikke allerede gjort; opprett ny hendelse. 2. Send melding til beredskapskoordinator, informasjonsleder, kriseledelsen og eventuelt andre stabsledd om at informasjonsflyt i krisen skal gå via DSB-CIM. 3. Start loggføring. En bør loggføre rapporteringer, endringer i situasjonen, store medieoppslag, beslutninger som er tatt, og oppfølging av dem, viktige meldinger, samt tiltak som er satt i verk, og eventuelt avslutning av tiltak. Ved svikt i strømforsyning og IKT-systemer, før loggen på papir med Skjema S01. Journal/Arkiv: Arkiver innkommende og utgående meldinger og dokumenter i ephorte (har lav prioritet). Ved svikt i IKT-systemer, arkiver alt på papir. Dette gjelder også e-postmeldinger (ta utskrift). Meldingshåndtering: Distribusjon til mottakere: Dersom ikke mottaker tydelig fremgår i en melding, send saken til beredskapskoordinator. Hovedregel for distribusjon er i DSB-CIM eller på papir, eventuelt elektronisk etter avtale. Viktig informasjon bør en få bekreftet som mottatt. Skriftlige meldinger(e-post, brev, faks mv): Ta utskrift, send til mottaker i DSB-CIM eller på papir, og arkiver meldingen. Postmottaket kan arkivere epostmeldinger i ephorte. Hver time: Sjekk ny e-post i postmottak. Muntlige meldinger (beskjeder, telefoner, SMS mv.): Skriv ned på Skjema

22 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: AEN Dato: Tiltakskort: T03 Godkjent av: F. Andersen Dato: T03 Etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Mål/Hensikt Ivareta grunnleggende menneskelige behov under større hendelser og kriser, med blant annet å sørge for husrom, mat og drikke og annen forpleining, medisiner, klær, psykososial støtte, informasjon og annen hjelp som evakuerte eller pårørende måtte ha behov for. Tilrettelegge for politiet i deres arbeid med å kartlegge og følge opp berørte. Ansvar Fagleder Personal, eventuelt i samarbeid med beredskapssekretariatet og berørte tjenester, har ansvar for at EPS opprettes og drives i henhold til oppstått behov. Leder i EPS rapporterer til organisasjonssjefen. Hvordan Politiet vil i de fleste tilfeller være den instans som anmoder kommunen om å opprette EPS. Etablere et pårørendesenter og/eller et evakuerte-senter: Rådmannen, beredskapskoordinator eller kriseledelsen kan iverksette etablering av EPS. Beredskapssekretariatet, samt stabs- og støtteressurser fra alle sektorer, bistår når personellbehovet blir stort. Lokaler til evakuerte- og pårørendesenter: Søgne omsorgssenter. Kapasitet: Inntil 100 personer Nygårdshallen Leder for EPS skal sikre at følgende blir ivaretatt: Ta i mot personer som er evakuert fra et ulykkessted og gi disse omsorg og pleie. Legge forholdene til rette for at pårørende til omkomne, skadde og evakuerte kan samles, få støtte, menneskelig omsorg og informasjon. Skjerme pårørende fra media. Etablere et system for registrering av alle evakuerte i samarbeid med politiet. Samarbeid med publikumstjenesten for å imøtekomme henvendelser fra publikum/pårørende. Se tiltakskort T08. Etablere kontakt med prest og kriseteam ved behov. Sikre enkel forpleining eller utvidet forpleining i samarbeid med kriseledelsen og frivillige organisasjoner. Ordne forlegning etter avtale med kriseledelsen. Notere på egen tavle registrerte informasjonsbehov. Sette opp vaktlister og foreslå bemanning overfor informasjonsleder. Iverksette særlige tiltak ved en smittesituasjon, se smittevernplanen. Utstyr ved EPS: Telefoner med nummer til bruk ved krise, pc, kopimaskin og TV. Prosjektor, flippover, pekestokk mv. Eget PC-kontaktpunkt for tilgang til internett. Sanitær- og bespisningsmuligheter Rom hvor man kan være alene samt rom til prest/kriseteam. Leder for EPS har ansvar for at utstyrskofferten til enhver tid er fullstendig 22

23 Utarbeidet av: Øyvind Harr Dato: Revidert av: AEN Dato: Tiltakskort: T04 Godkjent av: F. Andersen Dato: T04 Stabsteknikk under kriser Mål/Hensikt Kriseorganisasjonen jobber effektivt med rett fokus med krisehåndteringen. Ansvar Alle funksjoner i kriseorganisasjonen. Hvordan Første møte Gjennomfør første møte, bruk rapport mal i DSB-CIM eller skjema S04 som utgangspunkt. Arbeidsprosess: Informasjonstavler: Informasjonstavler brukes i DSB-CIM eller på veggtavler. Rapportering: Beredskapssekretariatet rapporterer til kriseledelsen, Fylkesmannen og andre. Bruk rapporteringsmaler i DSB-CIM eller bruk skjema S04/S05. Vaktskifter: Ved overlevering av situasjon til nytt mannskap, bruk rapport mal i DSB-CIM eller skjema S05 som utgangspunkt. 23

24 Tiltakskort: T05 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T05 Samarbeid med sivilforsvar og forsvar Mål/Hensikt Sivilforsvaret er et forsterkningselement til øvrige rednings- og beredskapsressurser. Kommunen må vite hvordan sivilforsvaret kan kontaktes for iverksetting av aktuell innsats. Forsvaret kan også i noen tilfeller støtte kommunen med innsats under ulykker og kriser. Ansvar Politiet vil ofte være de som først er i kontakt med sivilforsvaret og forsvaret. Men kommunen kan i noen tilfeller også identifisere behov for bistand uten at politiet selv tar et initiativ. Vanligvis vil det være beredskapskoordinator og enhetsledere i aktuell avdeling som har ansvaret for samarbeid med sivilforsvaret og forsvaret under en hendelse. Hvordan Varsling og anmodning om bistand Det er politiet som vanligvis skal anmode om bistand fra heimevernet/forsvaret og sivilforsvaret til sivile oppgaver. Om bistanden ikke omfatter politiets ansvar, kan slik anmodning likevel rettes gjennom politiet (jamfør forskrift om heimevern og forskrift om sivilforsvarets innsats). Iht. Instruks for sivilforsvarets distriktssjefer, kan sivilforsvaret ved behov legge forholdene til rette for at bl.a. kommunen kan bruke sivilforsvarsstyrkene og sivilforsvarets materiell. Kommunen kan kontakte sivilforsvaret direkte dersom det er behov for hjelp. Kommunen må opprette tydelige kommunikasjonslinjer og rapporteringsrutiner med sivilforsvar og forsvar, dersom ikke politiet ivaretar dette. Sivilforsvaret Situasjoner hvor sivilforsvaret kan støtte: Brann/skogbrann Kjemikalieulykke Flom/naturkatastrofe/forurensing Materiellbistand (lys, varme, telt, sperring, vannforsyning) Evakuerte- og pårørendesenter (sanitetsbistand, omsorg) Samband og kommunikasjon Varsling av befolkningen (sireneanlegg, dør til dør mv.) Forsvaret Situasjoner hvor forsvaret kan støtte: Heimevernet kan yte bistand til sivile formål for å avverge eller begrense naturkatastrofer og alvorlige ulykker (jf. heimevernsloven). 24

25 Tiltakskort: T06 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T06 Tilbake til normalsituasjonen Mål/Hensikt Gjenopprette normal drift på en smidig og hensiktsmessig måte. Lære av det som har skjedd i krisen. Ivareta involverte også etter at ordinær drift er gjenopprettet. Ansvar Rådmannen har et overordnet ansvar ved sektorovergripende hendelser. Kommunalsjef og aktuelle enhetsledere har ansvaret ved hendelser i en sektor. Hvordan Når krisen er over: Rådmann/kommunalsjef informerer ansatte og befolkning om hvordan organisasjonen avslutter/ trapper ned innsatsen for å løse hendelsen, og hvordan en skal komme tilbake til det normale (Intranett/hjemmeside). Rådmann/kommunalsjef/ordfører bør berømme den innsats som er gjort, både internt og eksternt. (Intranett/hjemmeside/media). Vurdere behovet for en oppmerksomhet (for eksempel kake) til berørte medarbeidere. Informere ansatte hvordan evaluering av hendelsen skal skje. Overtidsbetaling bør effektueres så raskt som mulig. Ansatte bør få avspasere eller ta ut fri, dersom de har behov for det. Evaluering: Leder i berørt avdeling bør vurdere å samle sine medarbeidere til en uformell gjennomgang av hendelsen så raskt som mulig, f. eks på et morgenmøte, utvidet lunsj eller lignende. I tillegg kan en slik samling med fordel også gjennomføres på et senere tidspunkt. Kommunalsjef/beredskapskoordinator sørger for at hendelsen blir evaluert skriftlig iht. rutiner for kvalitetssystemet for beredskap. Kommunalsjef/beredskapskoordinator vurderer behovet for et sentralt evalueringsmøte, f. eks i kommunestyresalen. Dersom eksterne aktører er aktuelle som deltakere, kan beredskapsrådet brukes som arena. All dokumentasjon etter krisen journalføres i ephorte. Oppfølging av involverte: Bedriftshelsetjenesten og ledere følger opp ansatte som har vært involvert i krisen. Debriefing skal vurderes gjennomført. Helse og sosialtjenesten sørger for oppfølging av involverte i befolkningen. Videre oppfølging vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmann/kommunalsjef/beredskapskoordinator sørger for videre oppfølging mot eksterne samarbeidspartnere, f. eks med oppdatering av endringer i planverk. 25

26 Tiltakskort: 26 T07 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T07 Evakuering Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv evakuering fra et skadeområde eller fra kommunens eiendommer. Ansvar Normalt beslutter politiet akutt evakuering. Kommunen kan bli bedt om å stille ressurser til disposisjon, eller i spesielle tilfeller bli anmodet om å bistå med oppgaver i evakueringen. Beredskapssekretariatet kan bistå med samordning av ressurser/tiltak ved evakuering, og etablere et evakuerings og pårørendesenter(eps). Se tiltakskort T03. Ansvar for evakuering av en kommunal bygning og ansvar for å ha et for planverk for dette, tilligger vanligvis den respektive enhet som bruker eiendommen. Hvordan Hvilke ressurser som skal brukes for å bistå ved evakueringen vil være situasjonsavhengig. Ledelse: Beredskapskoordinator har en overordnet lederfunksjon med å lede og koordinere kommunens innsats. Enhetsleder for evakueringspersonellet vil vanligvis ivareta lederfunksjonene ved evakuering. Evakueringspersonell: Benytt ansvarsprinsippet når det er mulig, ut fra hvilken gruppe som skal evakueres. Eksempel: Skole evakueres av skolens personell, omsorgssenteret evakueres av ansatte på omsorgssenteret. Ingeniørvesenet har erfaring med varsling av boligområder. Forsvaret(heimevernet), sivilforsvaret og frivillige organisasjoner kan bistå ved større evakueringstiltak. Sørg uansett alltid for at politiet er informert om en evakuering. Aktuelle oppgaver beredskapssekretariatet: 1. Avklare grenseflater fortløpende med politi og LRS. 2. Koordinere kommunens innsats i samarbeid med innsatsleder. 3. Skaffe oversikt over situasjonen og evakueringsområdet, politiet skal ha informasjon om det. 4. Skaffe egnede transportmidler hvis nødvendig, eventuelt i samarbeid med politiet. Ved behov kan samferdselssjef Vest-Agder fylkeskommune kontaktes. 5. Tilrettelegge og koordinere gjennomføring tiltak besluttet av kriseledelsen. 6. Koordinere og gjennomføre aktuelle informasjonstiltak. 7. Registrere oversikt over evakuerte 8. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper. 9. Etablere samarbeid med sivilforsvaret og andre offentlige ressurser. Aktuelle oppgaver til kriseledelsen: 1. Sørge for å utpeke stedlig ledelse for gjennomføring av evakuering. 2. Vurdere behov for å etablere EPS i samarbeid med politiet. Se tiltakskort T Vurdere behov for å etablere publikumstelefon og presse- og informasjonssenter. Se tiltakskort T08/T09. Innkvartering og forpleining i kommunen: Dersom evakueringen eller innkvarteringen gjelder et mindre antall personer, og det er behov for overnatting/forpleining, kan hotell i Kristiansand benyttes. Dersom det er en omfattende evakuering og/eller innkvartering, kan et evakuerte- og pårørende senter (EPS) etableres. Se tiltakskort T03. Leder av EPS koordinerer tiltak for å sikre grunnleggende behov som klær og mat.

27 Tiltakskort: T08 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T08 Etablering av publikumstjenesten Mål/Hensikt Etablere nødvendig svarberedskap i sentralbordtjenesten raskt og med nok kapasitet ved kriser og ulykker. Ansvar Fagleder arkiv er ansvarlig for etablering av sentralbordtjenester. Organisasjonssjefen har ansvar for å tilrettelegge informasjonen sentralbordet skal gi til publikum. Hvordan Mottak av telefoni Telefonnummer som benyttes for generelle henvendelser er: Pårørendetelefontjeneste er vanligvis politiets ansvar ved katastrofer og store hendelser. Om kommunen skal opprette slik tjeneste selv, benyttes også Oppskalering av svartjeneste: Sentralbordet på servicetorget har i normal drift 2 stasjoner for å besvare telefoner. Ved behov kan flere telefoner kobles på sentralborddriften. Vanligvis vil en slik tjeneste da besvares av personell på servicetorget som har nødvendig opplæring. Ved døgndrift, og hvis behovet blir stort, kan dette forsterkes med: - Personell fra administrasjonsavdelingen. - Annet personell som gis ad-hoc opplæring. Oppgaver til sentralbordet Ta imot telefoner fra publikum og berørte parter. Videreformidle frigitt informasjon ut til publikum. Organisasjonssjef utarbeider oversikt over frigitt informasjon som vedlikeholdes fortløpende i DSB-CIM. Om ikke en slik oversikt finnes, skal sentralbordpersonellet forholde seg til informasjonen som er publisert på kommuneportalen. Mottatt informasjon fra publikum skal også loggføres i DSB-CIM, eller sendes til loggfører i beredskapssekretariatet. Sette over telefoner til beredskapssekretariatet, fagpersonell eller saksbehandlere som kan gi utdypende svar. Holde kontakt med beredskapssekretariatet, organisasjonssjef og evakuerte- og pårørendesenteret via direkte kontakt, intranett, internett og/eller e-post. 27

28 Tiltakskort: T09 Utarbeidet av: AEN Dato: Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T09 Etablering av presse- og informasjonssenter Mål/Hensikt Behov for informasjon er stort i en krisesituasjon. Etablering av et presse- og informasjonssenter kan være nødvendig for å håndtere media og publikum som har behov for info. Ansvar Fagleder servicetorg- og bibliotek har hovedansvar for tjenesten. Organisasjonssjefen har ansvar for å ta imot journalister og organisere intervjuer, pressekonferanser og informasjonsformidlingen. IT-avdelingen skal bistå med nødvendig IT-utstyr/løsninger. Hvordan Organisasjonssjef: Ansvar for at det blir utarbeidet informasjon og at informasjon blir frigitt. Leder presse- og informasjonssenter: Publisere frigitt informasjon ut til publikum og media. Ta i mot og videreformidle informasjon fra publikum/media til beredskapssekretariatet og kriseledelsen. Overvåke tradisjonelle og sosiale medier. Ta i mot telefonhenvendelser fra media. Loggføre all kontakt med media samt alle pressemeldinger i DSB-CIM. Servicetorget: Tilrettelegge for gjennomføring av pressekonferanser med plass, møbler og teknisk. Bemanning og organisering Leder servicetorg/bibliotek fungerer som leder av presse- og informasjonssenteret. Leder rapporterer til organisasjonssjefen. Det bør pekes ut nok personer til at senteret kan driftes på døgnbasis. Dagens bemanning i servicetorget samt personell fra administrasjonsavdelingen settes opp i turnus. Lokaler Pressekonferanser kan avholdes på hensiktsmessig sted, f. eks 1. etg på Søgne rådhus. Alternativt kan pressekonferanser avholdes i kommunestyresalen. 28

29 Tiltakskort: T10 Utarbeidet av: F.Andersen Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T10 Brann i datarommet Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved brann eller fare for brannutvikling. Oppnå minst mulig skadeomfang. Ansvar Brannvesenet har beredskapsplikt. IKT avdelingen har ansvar for å gjenopprette normalsituasjonen. Hvordan Den som oppdager brann eller tilløp til brann skal umiddelbart ringe 110. IKT avdelingen har ansvar for å: Sikre data som kan reddes. Kritiske systemer prioriteres først. Sette opp midlertidige enbrukersystem for å gjøre data tilgjengelig. Reparere utstyr og skaffe nytt utstyr der dette er nødvendig. Reparere kablingssystemer, reinstallere og konfigurere. Ressurser: InfoCare (hovedpartner sikkerhet/kommunikasjon/serverløsninger) Maskinvareleverandører Ansvarlige for fagsystemer Kablingsleverandører Applikasjonsleverandører IBAS (firma som rekonstruerer tapte data). Tidsaspekt for enbrukerløsning: timer, avhengig av hvilket system det gjelder/blir prioritert. Tidsaspekt for full drift avhenger av tilgjengelige økonomiske ressurser. 29

30 Tiltakskort: T11 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T11 Brann på Langenes bo- og aktivitetssenter Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved brannutvikling. Oppnå minst mulig skade på mennesker og materiell. Ansvar Brannvesenet har beredskapsplikt. Alle medarbeidere ved Langenes bo- og aktivitetssenter har plikt til å gjøre seg kjent med rutiner for brann, og agere umiddelbart ved tilløp til brann eller brannutvikling. Kommunalsjef helse/omsorg varsler rådmannen, som vurderer hvorvidt kriseledelsen skal opprettes. Hvordan Den som oppdager brann eller tilløp til brann skal umiddelbart varsle Akuttmedisinsk redningssentral (AMK) 113. Viser til «Rutine for brann» i Søgne kommune. Kommunalsjef helse/omsorg må snarest mulig skaffe seg oversikt over situasjonen. Dersom offentlig redningstjeneste er involvert, skal all informasjon innhentes fra politiet (LRS). Ved omfattende brann i institusjonen må alle beboere evakueres. Beboere innkvarteres på Langenes Bokollektiv som ligger på nabotomten. Dersom dette ikke er forsvarlig må beboere innkvarteres på Søgne omsorgssenter. Viser til tiltakskort for evakuering, T07. 30

31 Tiltakskort: T12 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T12 Brann i Langenes bokollektiv for demente Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved brannutvikling. Oppnå minst mulig skade på mennesker og materiell. Ansvar Brannvesenet har beredskapsplikt. Alle medarbeidere ved Langenes bokollektiv har plikt til å gjøre seg kjent med rutiner for brann, og agere umiddelbart ved tilløp til brann eller brannutvikling. Kommunalsjef helse/omsorg varsler rådmannen, som vurderer hvorvidt kriseledelsen skal opprettes. Hvordan Den som oppdager brann eller tilløp til brann skal umiddelbart varsle Akuttmedisinsk redningssentral (AMK) 113. Viser til «Rutine for brann» i Søgne kommune. Kommunalsjef helse/omsorg må snarest mulig skaffe seg oversikt over situasjonen. Dersom offentlig redningstjeneste er involvert, skal all informasjon innhentes fra politiet (LRS). Ved omfattende brann i institusjonen må alle beboere evakueres. Beboere innkvarteres på Langenes bo- og aktivitetssenter som ligger på nabotomten. Dersom dette ikke er forsvarlig må beboere innkvarteres på Søgne omsorgssenter. Viser til tiltakskort for evakuering, T07. 31

32 Tiltakskort: T13 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T13 Brann på Søgne omsorgssenter Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved brannutvikling. Oppnå minst mulig skade på mennesker og materiell. Ansvar Brannvesenet har beredskapsplikt. Alle medarbeidere ved Søgne omsorgssenter har plikt til å gjøre seg kjent med rutiner for brann, og agere umiddelbart ved tilløp til brann eller brannutvikling. Kommunalsjef helse/omsorg varsler rådmannen, som vurderer hvorvidt kriseledelsen skal opprettes. Hvordan Den som oppdager brann eller tilløp til brann skal umiddelbart varsle Akuttmedisinsk redningssentral (AMK) 113. Viser til «Rutine for brann» i Søgne kommune. Kommunalsjef helse/omsorg må snarest mulig skaffe seg oversikt over situasjonen. Dersom offentlig redningstjeneste er involvert, skal all informasjon innhentes fra politiet (LRS). Ved omfattende brann i institusjonen må alle beboere evakueres. De mest pleietrengende Beboere innkvarteres på Langenes bo- og aktivitetssenter. Det vil også være nødvendig å rekvirere annet lokale til midlertidig innkvartering. LRS/ sivilforsvaret/ Røde Kors kontaktes for transport og materiell. Kjøkken på Langenes boog aktivitetssenter brukes for å lage mat til innkvarterte der. For beboere som er evakuert til annet tilholdssted må det bestilles middagslevering/ måltider fra Agder Folkehøyskole. Viser til tiltakskort for evakuering, T07. 32

33 Tiltakskort: T14 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T14 Brann i Lundeveien Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved brannutvikling. Oppnå minst mulig skade på mennesker og materiell. Ansvar Brannvesenet har beredskapsplikt. Alle medarbeidere ved Lundeveien har plikt til å gjøre seg kjent med rutiner for brann, og agere umiddelbart ved tilløp til brann eller brannutvikling. Kommunalsjef helse/omsorg varsler rådmannen, som vurderer hvorvidt kriseledelsen skal opprettes. Hvordan Den som oppdager brann eller tilløp til brann skal umiddelbart varsle Akuttmedisinsk redningssentral (AMK) 113. Viser til «Rutine for brann» i Søgne kommune. Kommunalsjef helse/omsorg må snarest mulig skaffe seg oversikt over situasjonen. Dersom offentlig redningstjeneste er involvert, skal all informasjon innhentes fra politiet (LRS). Ved omfattende brann i institusjonen må alle beboere evakueres. Det må skaffes en oversikt over hvem som kan innkvarteres hos familie/privat. De mest hjelpetrengende innkvarteres ved Søgne omsorgssenter. Ved behov kan også Langenes bo- og aktivitetssenter og eventuelt nærliggende skole(r) benyttes til midlertidig innkvartering. LRS/ sivilforsvaret/ Røde Kors kontaktes for transport og materiell. Matforsyning for innkvarterte må skaffes til veie på Søgne omsorgssenter. Her benyttes mottakskjøkken for nødproduksjon. Viser til tiltakskort for evakuering, T07. 33

34 Tiltakskort: T15 Utarbeidet av: Ukjent Dato: Ukjent Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T15 - Pandemi Mål/Hensikt Begrense spredning av smitte ved pandemisk influensa. Ansvar Kommuneoverlege og smittevernlegen har ansvar for at kommunens smitteverntjenester fungerer. Beredskapssekretariatet har sammen med smittevernet ansvar for at tiltakene i planverket gjennomføres. Hvordan Hva er pandemisk influensa? Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Aktuelle dokumenter: Smittevernplan for Søgne Nasjonal pandemiberedskapsplan Kommunens ROS-analyse for epidemi Fremgangsmåte: Ved pandemisk influensa vil mye av informasjonen og direktivene komme fra sentralt hold. Kommunen vil få ansvaret for å sette disse ut i livet i forhold til sentrale direktiver. Pandemiplanen beskriver i større detalj hvilke oppgaver kommunen vil måtte utføre i de forskjellige fasene og alternative forløpene av en pandemi. Ved starten på en pandemi skal beredskapssekretariatet tre sammen og informeres, og deretter skal den videre håndtering av arbeidet koordineres og styres av sekretariatet. Økonomi: En pandemi vil kreve store ressurser for å håndtere. Ressursbehovet vil langt overstige rådmannens myndigheter ift daglig drift, sannsynligvis 8-sifrede beløp. Det bør derfor vurderes om det bør fremmes et forslag til kommunestyret ift dette. Informasjon: Vi forholder oss først og fremst til nasjonale myndigheter om hvilken informasjon som gis ut, dernest ut fra vurderinger internt. Det bør lages en informasjonsstrategi, og ordføreren bør få en klar rolle i denne som talsperson for kommunen. 34

35 Tiltakskort: T16 Utarbeidet av: Øyvind Harr Dato: Revidert av: Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T16 Atomulykke Mål/Hensikt Kommunen skal ha en tilfredsstillende atomulykkes- og strålevernberedskap etter de anvisninger som er gitt fra sentrale myndigheter. Ansvar Kommunens kriseledelse skal forholde seg til de retningslinjer som blir gitt av den beredskapsorganisasjonen som blir etablert på landsbasis ved en atomulykke (regionalt kriseutvalg ved atomulykker). Kriseledelsen har ansvar for at de tiltak kommunen får ansvar for blir gjennomført. Hvordan Kriseledelse: Ved atomulykke skal kommunens kriseorganisasjon etableres, for å kunne iverksette de tiltak det blir gitt pålegg om fra regionalt og sentralt hold. Aktuelle oppgaver for kommunen Kommunen må planlegge handlinger og være forberedt på å kunne gjennomføre eller bistå andre etater i gjennomføringen av en rekke forskjellige oppgaver, ut fra regionalt kriseutvalg ved atomulykker sine anvisninger. Disse kan sammenfattes til å kunne være: Organisering av atomberedskapsarbeidet Sentralt Nivå: - Nasjonalt Kriseråd - Lederdepartement - Kriseutvalg for atomberedskap Regionalt Nivå: - Fylkesmannens krisestab - Atomberedskapsutvalget (ABU) Lokalt Nivå: - Kommunens kriseledelse - Kommunens beredskapsråd Aktuelle dokumenter: 35

36 36 Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, se Atomberedskap sentral og regional organisering, kgl. Res. av Regional atomberedskapsplan (Fylkesmannen i Vest-Agder) Tiltak fra Kriseledelsen: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: 1. Pålegge sikring av - adgangsbegrensn. Kommunen skal videreformidle informasjonen fra kriseledelsen områder som er sterkt - trafikkrestriksjoner om at publikum skal fjerne seg fra et angitt område. Ved behov forurenset (begrensning - sikring av kilde skal denne infoen tilpasses lokalt. Kommunen må forberede seg av tilgang og - fjerning av kilde på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av trafikkrestriksjoner, tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. evakuering, transport, sikring og fjerning av innkvartering, forpleining, avsperre, kunngjøre, info. radioaktive fragmenter). 2. Pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn - trafikkrestriksjoner - adgangsbegrensn. i tilfeller hvor - evakuering utslippskilden (lokal - innkvartering reaktor, havarert fartøy med reaktor, frag-menter fra satellitt) utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt. 3. Pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler (for eksempel å holde husdyr inne, å utsette innhøsting). 4. Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. 5. Gi råd om opphold innendørs for publikum. 6. Gi råd om opphold i tilfluktsrom. - kortsiktige tiltak / restriksjoner i produksjon av næringsmidler - informasjon, retningslinjer - kontrolltiltak - rense forurensede personer Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseledelsen om akutt evakuering av aktuelt område. Kommunen skal, i samarbeide med politiet, eventuelt Sivilforsvaret og Forsvaret, gjennomføre evakuering. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. evakuering, transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøre, informasjon. Kommunen må kunne planlegge eventuelle lokale tilpasninger ved evakuering. Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseledelsen om kortsiktige tiltak/ restriksjoner i produksjon av næringsmidler. Utarbeidede informasjonstiltak, retningslinjer til produsenter og distributører av næringsmidler skal videreformidles. Om nødvendig skal informasjonen tilpasses lokale forhold. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, tiltak for å skaffe fôr til husdyr, transport, kontrolltiltak. Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra Kriseledelsen om rensing av forurensede personer. Kommunen skal, eventuelt i samarbeid med Forsvaret og Sivilforsvaret, iverksette tiltak for å kunne gjennomføre rensing av enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. å stille rensemuligheter til disposisjon (dusjanlegg), forsvarlig håndtering av radioaktivt forurensede artikler / materiale (spesialavfall), transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring, informasjon. Kommunens tiltak: - kriseledelse - informasjon - evakuering - innkvartering - rapportering - kriseledelse - informasjon - evakuering - innkvartering - forpleining - avsperring - rapportering - transport - informasjon - skaffe fôr til husdyr(foring) - transport - kontrolltiltak - rapportering - rensing - avfallshåndt. - avsperring - transport - innkvartering - forpleining - informasjon - rapportering - innendørs opphold Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra - informasjon Kriseledelsen om innendørs opphold. Om nødvendig skal - drifts av egne kommunen, i samarbeid med politimesteren, tilpasse rådene og institusjoner anbefalingene til lokale forhold. Kommunen må forberede seg på - rapportering å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. - drift av egen Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, drift av skoler, virksomhet daginstitusjoner, barnehager, helse- og pleieinstitusjoner, tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i en forurensningssituasjon. - opphold i tilfluktsrom Kommunen skal videreformidle rådene og anbefalingene fra Kriseledelsen om å ta opphold i tilfluktsrom. Om nødvendig skal kommunen, i samarbeid med politiet, Sivilforsvaret og Forsvaret, tilpasse rådene og anbefalingene til lokale forhold. Dette tiltaket vil først og fremst være et tiltak som kan bli iverksatt ved sikkerhetspolitisk krise / krig. Tiltaket innebærer klargjøring av tilfluktsrom for publikum. - informasjon - klargjøring - drift av t-rom - rapportering (tiltaket gjelder primært ved sikkerhetspol. krise og i krig)

37 Tiltak fra Kriseledelsen: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: 7. Bruk av jodtabletter. - distribusjon og Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseledelsen utdeling av om utdeling og distribusjon av jodtabletter. Kommunen skal jodtabletter forestå utdelingen av jodtabletter i aktuelle områder til befolkningen. Tiltaket gjelder for de kommuner som har fått beskjed om det. 8. Gi kostholdsråd (for eksempel råd om å avstå fra konsum av visse kontaminerte næringsmidler). 9. Gi råd om andre dosereduserende tiltak. - gi kostholdsråd - avstå fra konsum av angitte produkter Kommunen skal videreformidle kunngjøringen fra Kriseledelsen om kostholdsråd. Utarbeidete informasjonstiltak, retningslinjer til produsenter og distributører av næringsmidler skal videreformidles. Om nødvendig skal informasjonen tilpasses lokale forhold. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan være bl.a. kunngjøring, informasjon, kontrolltiltak og rapportering. - råd og informasjon Kommunen skal videreformidle informasjonen om andre dosereduserende tiltak fra Kriseledelsen. Rådene og anbefalingene skal om nødvendig tilpasses lokale forhold av kommunen. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av en rekke forhold som er nødvendige å gjennomføre for å sikre liv, helse og økonomiske verdier. Kommunens tiltak: - distribusjon - informasjon - rapportering (tiltaket gjelder nord for salten) - informasjon - forberede kontrolltiltak - rapportering - informasjon - stille ressurser til rådighet - rapportering - praktiske oppgaver 37

38 Tiltakskort: T17 Utarbeidet av: F. Andersen Dato: Revidert av: AEN Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T17 Tankbilvelt Mål/Hensikt Sikre rask og effektiv håndtering ved tankbilvelt der tank(er) inneholder giftig gass eller flytende skadelig/giftig kjemikalier. Type kjemikalie/gasser, ulykkessted samt vindretning og styrke er avgjørende for skadeomfanget. Ansvar AMK er ansvarlig for redningsarbeidet. Kommunens kriseledelse har ansvar for å begrense skadeomfanget. Hvordan Kontakte AMK. Hvilken type gass eller kjemikalier det gjelder må klargjøres. Aktuell vindretning samt værprognose i forhold til vindretning og temperatur innhentes. Skaffe oversikt over hvor mange mennesker som befinner seg innenfor mulig faresone. Befolkningsvarsel. Ingeniørvesenet har erfaring med dette. Se T07 Tiltakskort for evakuering Kontakte transportselskap. Vindretning avgjør om transportselskap i Mandal eller Kristiansand kontaktes. 38

39 Utarbeidet av: AE Nygård Dato: Tiltakskort: T18 Revidert av: Dato: Godkjent av: F. Andersen Dato: T18 Varsling av kommunens befolkning Mål/Hensikt Varsle hele eller deler av kommunens befolkning, når kommunen selv ser behov for det, eller når politiet anmoder kommunen om bistand til dette. Akutt varsling er oftest politiets ansvar. Ansvar Gemini-varsling: Ingeniørvesenet Dør til dør-aksjon: Beredskapssekretariatet /Ingeniørvesenet Brev: Beredskapssekretariatet Hvordan Planlegg varslingen: Befolkningsvarsling er ofte politiets oppgave, hvis mulig skal varsling planlegges sammen med politiet. Sørg uansett alltid for at politiet er informert. Kartlegg: hvem som skal varsles, hvor de befinner seg og hva slags informasjon de trenger. aktuelle metoder for varsling. Hovedkanal for varsling: Kommunens hjemmeside Her skal all informasjon være oppdatert og mulig å henvise til for andre varslingskanaler. Andre varslingskanaler: Medier: Varsle på NRK Radio i direktesending. Ring direkte, eller ved hjelp fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Varsle også de mest brukte nettavisene og lokalradioene. Gemini varsling: Tale- og SMS-varsling til telefonabonnenter innenfor et geografisk område. Slik varsling kan gjennomføres til flere tusen personer av gangen, og kan iverksettes på kort varsel også utenfor arbeidstid. Kontaktpunkt for iverksetting er enhetsleder ingeniørvesen. Ingeniørvesenet har ansvar for å gjennomføre varsling i henhold til kriseledelsens anvisninger. Denne varslingsmetoden bør primært være et supplement til øvrige varslingstiltak. Dør-til-Dør - aksjon: Dersom en må kvalitetssikre at alle husstander blir underrettet om en situasjon, kan det når situasjonen ikke er akutt, gjennomføres varsling med besøk i alle boliger. Dette er svært tidkrevende, og mye personell må engasjeres til en slik oppgave. Ingeniørvesenet vil vanligvis være de som kan planlegge og lede en slik operativ aksjon. Denne varslingsmetoden vil primært være aktuell dersom politiet anmoder om det. Brevpost: Dersom varslingen er av ikke-akutt karakter, kan varsling gjennomføres som brevpost til aktuelle husstander. Eventuelt kan en engasjere eget personell til å bringe brev til postkassene, dersom ikke posten eller andre budfirmaer kan gjøre dette raskt nok. 39

40 7 Skjema 40

41 S01 - Krisejournal Ref. nr. Dato - Kl. Kort beskrivelse av saken og hva som er gjort av oppfølging Saksb. Merknader 41

42 S02 - Meldingsblankett Fra: Dato Klokke (DTG) Prioritet: Normal Hastesak Til: Kopi til: Gradering: Ingen U.off Fortrolig Melding/innhold: Skrevet av: Godkjent av: Fordel til behandling: Fordel til informasjon: Arkiv (logg): 42

43 S03 - Meldingslogg Nr Fordeling Utstedt Inn DTG Ut DTG Meld/ Tlf Sak/innhold Hending: Fra/til: Hending: Fra/til: Hending: Fra/til: Fra/til: Hending: Fra/til: Fra/til: Hending: Fra/til: Hending: Hending: Fra/til: Hending: Fra DTG Til DTG Side Arkiv Status 43

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE Hurtigprosedyre ved krise Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller er oppstått: Iverksett strakstiltak for å hindre skade. Skaff hjelp: 110- Brann,

Detaljer

Revisjon godkjent av Rådmannen 18.05.2011, oppdatert 09.08.2012 1

Revisjon godkjent av Rådmannen 18.05.2011, oppdatert 09.08.2012 1 Revisjon godkjent av Rådmannen 18.05.2011, oppdatert 09.08.2012 1 1. Iverksett strakstiltak! Hurtigprosedyre ved krise! Dersom en krise truer eller er oppstått: Iverksett strakstiltak for å hindre skade

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Plan for kriseledelse

Plan for kriseledelse Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune Revisjon: Sist endret: 26.04.2017 Revisjonsansvarlig: Beredskapskoordinator Utarbeidet Beredskapssekretær: Sigve B. Jacob av: Godkjent av Kommunestyret 27.10.16

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte 27.09.12 Ny revisjon innen 01.08.14 Vennesla, 02.09.13 Svein Skisland, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap Malvik kommune 4. desember 2018 Tilsynsgruppe Dag Otto Skar, fylkesberedskapssjef og tilsynsleder Kaja Kristensen,

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Innledning Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Uavhengig av gren og rittkategori vil det alltid være en risiko

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE STEINKJER KOMMUNE PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan utarbeidet 08.02.2013 Vedtatt av kommunestyret 20.03.2013 Sist revidert av beredskapsansvarlig: 25.11.2014 2 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Vedtatt i KST 11.05.05, sak 35/05 Justert vedtaksdato 23.06.2010 30.04.2012 KL 1. Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Medlemmer... 3 2.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte 27.09.12 Ny revisjon innen 01.08.15 Vennesla, 16.07.14 Svein Skisland, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE MANDAL KOMMUNE PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Mandal bystyre 17.12.2009 Ny revisjon innen 01.04.2011 Erik Hillesund, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST SIDE 1 INNLEDNING 2 1.1 Kommunens rolle i en

Detaljer

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN for Det frivillige Skyttervesen Vedtatt av Norges Skytterstyre Ajourføring ved generalsekretær - sist ajourført:10.10.2011 Plassering av kriseplan: Skytterkontoret INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695 Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap FYLKESMANNEN I SØR TRØNDELAG Beredskapsenheten, Kommunal- og samordningsstaben Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap KLÆBU KOMMUNE 28. oktober 2016

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Overordnet beredskapsplan Averøy kommune. Revidert september 2016

Overordnet beredskapsplan Averøy kommune. Revidert september 2016 Overordnet beredskapsplan Averøy kommune Revidert september 2016 Averøy kommune skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal ha en overordnet beredskapsplan, men utgangspunkt i helhetlig

Detaljer

Overordnet beredskapsplan Rælingen kommune Overordnet beredskapsplan Vedtatt av kommunestyret Side 1 av 10 sider

Overordnet beredskapsplan Rælingen kommune Overordnet beredskapsplan Vedtatt av kommunestyret Side 1 av 10 sider 2011 Overordnet beredskapsplan Vedtatt av kommunestyret 06.09.2017 Side 1 av 10 sider 1 Innledning 1.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid Rælingen kommune skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Innhold Innledning... 3 1 Oppdrag... 4 2 Krisehåndtering... 6 3 Beredskapsarbeidet i Rakkestad kommune... 8 4 Gjennomføring... 10 5 Informasjonsplan... 13 6

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

«Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke Jamoda

«Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke Jamoda «Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke 15.10.2019 Jamoda Mitt fokus i dag Kommunens arbeid med beredskap Selve hendelsen 23 og 24 mars Varsling/mobilisering

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.12.2018 18/24378 18/213183 Saksbehandler: Brita Holmen Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer