For mye eller for lite lån? f

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For mye eller for lite lån? f"

Transkript

1 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat ved NHH og forsker i SNF, og arbeider nå med transaksjonsrådgivning for Ernst & Young i Stavanger. Aksel Mjøs har dr.oceon.-graden fra NHH og er postdoktor ved Institutt for Foretaksøkonomi ved NHH. Forskningsfokus er bedrifters gjeldsfinansiering og bankrelasjoner. Mjøs har tidligere bl.a. vært administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning og vice president i Morgan Stanley Investment Banking, London. Bakgrunn Ban ker spil ler en sen tral rol le i å frem me øko no misk vekst ved å kanalisere oppspart kapital til gode investeringsprosjekter. Som følge av dette har ofte begrenset til gang på bank lån fått skyl den for mang len de vekst og ut vik ling i næ rings li vet. Sli ke syn har også vært hev det etter den siste finanskrisen. Finanskrisen traff Norge et ter fle re år med både høy øko no misk vekst og ekstremt høy vekst i kre ditt til be drif ter og hus hold nin ger. Høsten 2008 fikk imidlertid bankene problemer med å skaffe finansiering fra det internasjonale finansmarkedet, og opp fat nin gen er at de gjen nom det te fikk re dusert ka pa si tet til å yte kre ditt til sine nor ske kun der. Utviklingen stiller flere interessante spørsmål: Hvorfor var veks ten i ut lån så mye høy ere enn den øko nomis ke veks ten før 2008? Var ut låns veks ten «for høy»? Innebar krisen at pendelen gikk fra den ene ytterkanten til den and re ved at be drif ter ble stru pet for kre ditt? El ler var re du sert til gang på kre ditt et re sul tat av at kri sen fak tisk had de for ver ret be drif te nes fremtidsutsikter, og at de der for ble mind re at trak ti ve kun der for bankene? Dette er noen av de krevende spørsmålene forskere i fi nans stil ler seg i kjøl van net av kri sen. Ta for eksem pel spørs må let om hvor vidt ut låns veks ten er «for høy» hva in ne bæ rer det? Som nevnt inn led nings vis bi drar bank lån til øko no misk vekst gjen nom å ka nali se re le dig ka pi tal til for ut set nings vis op ti mal bruk. Høy ere ut låns vekst skul le da til si at mer ka pi tal blir satt i produktivt arbeid. På den annen side viste finanskrisen at når til gan gen på kre ditt blir for god, øker ri si ko en for at flere dårlige låntakere får lån. Stadig flere klarer derfor ikke å til ba ke be ta le sine lån, for eks em pel for di de prosjektene de investerte i, likevel ikke var lønnsomme. Konsekvensen kan bli finansiell ustabilitet på sikt, med store samfunnsøkonomiske kostnader. For å kunne besvare disse spørsmålene mer eksakt trengs det mer de tal jert kunn skap om ban kers adferd ut over de umid del ba re ob ser va sjo ne ne av at sam let kreditt øker i oppgangstider og faller i nedgangstider. Historisk har mangel på gode datasett begrenset forskeres muligheter til å besvare disse spørsmålene. Ved å bruke detaljerte datasett med norske bedrifter har vi mu lig he ten til å bi dra til å kom me noen skritt nær me re

2 MAGMA 0612 fagartikler 53 en bed re for stå el se for bank mar ke det. Det gjør vi i denne ar tik ke len, hvor vi først gjen nom går den sen tra le litteraturen om banker og kredittformidling. Dernest bru ker vi nor ske mik ro da ta til å be ly se spørs må let om hva bankrelasjoner betyr for bedrifters tilgang på kre ditt: Er det for skjel ler i låneadferd mel lom ban ker som kjenner bedriften, og utenforstående banker uten kjenn skap til be drif ten? Til sist ser vi mer di rek te på finansieringsbegrensninger som fulgte av finanskrisen for nor ske be drif ter: Var det de be drif ter som i nor ma le mar ke der an tas å ha størst finansieringsbegrensninger, som også måtte redusere investeringene mest som følge av redusert kredittilgang i finanskrisen? Sammendrag Be tyd nin gen av ban ke nes rol le som for mid ler av kre ditt til næ rings li vet fikk spe si elt fo kus i fi nanskrisen. Fra et forskningsperspektiv gir virkningene av kri sen også en nyt tig mu lig het til å ana ly se re bankers rolle og deres relasjon til bedriftene. Denne artikkelen gjennomgår noen perspektiver fra finansforskningen om hvor dan vi kan for stå ban kers rol le, samt ho ved re sul ta te ne fra bank forsk nin gen in nen forskningsprogrammet «Krise, omstilling og vekst» (KOV). Vi har spe si elt sett på om ban ke nes låneadferd overfor nye kunder varierer mellom oppgangstider og mer normale perioder, samt på betydningen av kredittilgang for bedriftenes investeringer. Banker og kredittformidling holdepunkter fra litteraturen Bankers grunnleggende rolle i økonomien er, utover å forenkle betalingstransaksjoner, å kanalisere kapital fra innskytere til låntakere. Denne mellommannsrollen innebærer å konvertere kortere innskudd til mer langsik ti ge lån, men også at de er en effek tiv in for ma sjonsprodusent og overvåker av låntakere, Diamond (1984). Kjernevirksomheten er derfor å kompensere for problemene med informasjonsasymmetri i kapitalmarkedet gjennom kredittanalyser samt å virke disiplinerende på låntakere under lånets løpetid. Gjennom godt bankhånd verk blir det der for bil li ge re for en mind re be drift å hen te lå ne ka pi tal via en bank enn ved å gå di rek te i ka pitalmarkedet. Betydningen av banklån indikeres ved at i Norge i 2010 gikk under 1 prosent av selskapene direkte i kapitalmarkedet for låneopptak, mens over halvparten hadde banklån. Nesten ingen små og mellomstore bedrifter benyttet direkte markedsfinansiering, mens det be tyr langt mer for sto re virk som he ter. Kapitaltilgang generelt og kredittilgang spesielt har i mange sammenhenger blitt beskrevet som en begrensen de fak tor for ut vik lin gen av små og mel lom sto re be drif ter. I Nor ge har det te for eks em pel blitt kob let til svak utvikling i distriktene og motivert en rekke offentli ge til tak for å let te ka pi tal til gan gen. Å for stå be tydningen av kapitaltilgang for utviklingen i næringslivet er et interessant forskningsspørsmål, samtidig som det kan gi veiledning til utvikling av effektive virkemidler fra myndighetenes side. Vi kal ler ofte be grens nin ger i be drif ters til gang på finansiering for finansieringsbegrensninger. I velfungerende («effektive») markeder uten informasjonsproblemer eller transaksjonskostnader vil alle verdiskapende prosjekter bli finansiert. Slike velfungerende markeder fin nes stort sett kun i teo ri ver den. I den vir ke li ge verden opp står gjer ne finansieringsbegrensninger når det foreligger vesentlige informasjonsasymmetrier mellom aktørene i finansmarkedene. En vik tig egen skap ved all lån giv ning er at lån gi ver sit ter med en be gren set opp si de på sine ut lån, men har po ten si elt en stor ned si de ved at lån ta ke ren kan gå konkurs og alle pengene går tapt. Tilsvarende har låntakere store gevinstmuligheter dersom et prosjekt viser seg å være vel lyk ket, da de kun har krav om å til ba ke be ta le lå net og ikke tren ger å dele over sky ten de ge vinst med banken. Målsetningene mellom partene er derfor bare delvis sammenfallende. Banken som långiver frykter at bedrifter som sitter på risikofylte prosjekter, vil ønske å låne mye for å ta ge vins ten der som ting går bra, og la ban ken sit te igjen med ta pet hvis det går dår lig og det hele en der med kon kurs. Pro ble met er at en be drift of test har bed re kunn skap om sin virk som het enn det ban ken har, og det er der for van ske lig for ban ken å skil le mel lom be drif ter med høy og lav ri si ko. For å unn gå at be drif te ne skal ta for stor ri si ko og gamb le med lån te pen ger, kre ver der for banke ne at lån ta ke re stil ler med en viss egen ka pi tal, slik at det er lån ta ker nes egne pen ger som først går tapt hvis ting går galt. På den ne må ten blir det stør re sam svar mel lom ban kens og lån ta ker nes mål set tin ger. Finan

3 54 fagartikler MAGMA 0612 sieringsbegrensninger kan da opp stå der som be drif ter med lønn som me in ves te rings pro sjek ter ikke får lån fordi de ikke kan stille med tilstrekkelig egenkapital. Sli ke finansieringsbegrensninger med fø rer samfunnsøkonomiske kostnader. Gode prosjekter blir ikke gjen nom ført selv om de kun ne bi dratt til økt vel ferd og vekst. Ba sert på det te blir det ar gu men tert med at myndig he te ne må gri pe inn og øke til gan gen på kre ditt til bedrifter i bransjer eller regioner med høye kostnader knyttet til asymmetrisk informasjon. Samtidig kan det tenkes at ulønnsomme bedrifter prøver å bruke denne argumentasjonen for å tilordne seg subsidiert finansiering. Det er dess uten tvil somt om pro ble mer knyt tet til asymmetrisk informasjon bortfaller dersom myndighetene går inn med offentlige finansieringsløsninger. Det sentrale er derfor å redusere omfanget av asymmetriske informasjonsproblemer i kredittmarkedet, noe som er et sen tralt tema for forsk ning in nen det te fel tet. En stor del av forskningslitteraturen om bankers rolle fo ku se rer på at ban kers pro duk sjon av in for ma sjon som del av en kre ditt vur de ring for en en kelt be drift, også set ter dem i en sær stil ling i for hold til and re ban ker som ikke kjen ner be drif ten. I små og mel lomsto re be drif ter, spe si elt re la tivt ny star te de og de med lite pant ba re ei en de ler, er in for ma sjons asym me tri en mel lom be drif ten og mu li ge til by de re av ka pi tal stor. Sel ska pe ne mang ler til strek ke lig re le vant do ku menta sjon av virk som he ten, virk som he ten er ny ska pen de og ukjent for de fles te, og eks em pel vis sy stem- el ler kon sept ut vik ling er ka pi tal kre ven de, men re sul te rer sjel den i ei en de ler som lett eg ner seg for pant set tel se. Til gjen ge lig in for ma sjon om virk som he ten er også ty pisk «myk» og van ske lig for en lån gi ver både å skaffe seg og å ve ri fi se re. En bank kan li ke vel bru ke res sur ser på å for stå kredittverdigheten og betalingsevnen til slike bedrifter og på det grunn la get kun ne yte lån. Sli ke lå ne opp tak kan bli star ten på en lang sik tig re la sjon mel lom be drift og bank. Ban ken blir på den ne må ten en «inn si der» sammen lik net med and re mu li ge ka pi tal kil der, og det kan ha uli ke effek ter. De ler av lit te ra tu ren, Boot og Thakor (2000), Pe ter sen og Ra jan (1994) vi ser at sli ke re lasjo ner er ver di ska pen de både for lån ta ker og lån gi ver siden det gir økt tillit og fleksibilitet i relasjonen. Andre ar gu men te rer for at lå ne re la sjo nen med fø rer in ne låsing av be drif ten si den den gir ban ken et in for ma sjonsmo no pol, Shar pe (1990). Mer pre sist opp står det te for di en bank som har in ves tert i å for stå en be drifts kre ditt ver dig het, får en in for ma sjons for del vis-à-vis and re ban ker, og det te gjør at de and re ban ke ne blir skep tis ke. Dis se uin for mer te ban ke ne for ven ter at når en be drift som al le re de er kun de av en bank, li kevel vel ger å søke lån eks ternt, så må det bety at den er av vist av den ban ken som kjen ner den, og der for har lav kva li tet. Utsidebanker vil der for til by sli ke lå ne sø ke re vil kår som om de er av lav kva li tet si den de reg ner med å få ut val get mot seg. Effek ten av informasjonsmonopolet er at kun de ne blir «in ne låst» hos sin ek si ste ren de bank, og den ne kan ut nyt te mo no pol makt til å ta ut høy ere lønn som het fra gode kun der. Be drif ter som had de for del av at en bank inn led nings vis in ves ter te i å for stå dem, vil over tid øns ke å re du se re in for ma sjons asym me tri en mot om ver den for å øke sine finansieringsalternativer. Et an net eks em pel på ban kers in for ma sjons fordel er stu die ne som fin ner po si tiv mer av kast ning for aksjene til selskaper som får fornyet kreditten fra sin ek si ste ren de bank, Lun ner og Mc Con nell (1989). En innsidebank har en in for ma sjons for del og gir med forny et kre ditt et tro ver dig sig nal til ak sje mar ke det om låntakerens kvalitet. Litteraturen fokuserer på lånerela sjo nen mel lom bank og be drift, men i til legg til byr de fleste banker en rekke andre finansielle tjenester som både har nyt te for kun den og gir lønn som het for banken. Slike tilleggstjenester vil trolig påvirke styrken i bankrelasjonen utover det rene låneforholdet. Den klassiske utfordringen i denne forskningen er å på vi se år sak virk nings sam men hen ger mel lom kredittil gang og investeringsadferd. Det te er en ut ford ring som går igjen på man ge om rå der in nen øko no mi. År saken er at man vanligvis ikke spesifikt observerer tilbud (til gang på kre ditt) el ler et ter spør sel (be hov for kreditt), men kun fak tisk lå ne be løp og -vil kår. Der som en be drift re du se rer sine bank lån, kan en ikke uten vi de re si hvor vidt det te skyl des at ban ken ikke vil gi lån, el ler at be drif ten ikke øns ker lån. Kre ditt mar ke de ne er imid ler tid mer kom pli ser te enn som så. Øko no mer er opp tatt av at fi nan sie ring gis til prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Der som for eks em pel en kri se fø rer til at en be drifts pro sjekt ikke len ger blir lønn somt, vil ban ken være mind re vil lig til å gi lån. Det te er også sam funns økono misk for nuf tig, for di fi nan sie ring av ulønn som me pro sjek ter in ne bæ rer at ka pi tal ikke ka na li se res dit

4 MAGMA 0612 fagartikler 55 den kas ter mest av seg. Der som en fi nans kri se med fører at færre prosjekter blir realøkonomisk lønnsømme, kan det være samfunnsøkonomisk ønskelig at banker finansierer færre prosjekter som følge av krisen. På den andre siden, dersom finanskrisen medfører at banker ikke får tak i pen ger, el ler at kost na der knyt tet til asymmetrisk informasjon øker og bankene dermed mister ev nen til å gi lån til be drif ter med lønn som me pro sjekter, er dette negativt. Til gjen ge li ge regn skaps da ta vi ser gjen nom før te in ves te rin ger, men det te gir lite in for ma sjon for å for stå even tu el le lø pen de finansieringsbegrensninger for be drif te ne. In gen or di næ re da ta kil der in ne hol der dy na misk in for ma sjon om be drif te nes in ves te ringsmu lig he ter og am bi sjo ner. Be drif ter har ulik til gang til nye vekst mu lig he ter og uli ke øns ker om å rea li se re dis se uav hen gig av even tu el le finansieringsutfordringer. Regn skaps da ta vi ser kun hvil ke pro sjek ter som fak tisk har blitt fi nan si ert, og der for rea li sert, men har in gen in for ma sjon om even tu el le gode pro sjek ter som ble stop pet på grunn av mang len de fi nan sie ring. En ana ly se av sam men hen ge ne mel lom fi nan sie ring og in ves te ring må der for ana ly tisk an gri pe det te på en in di rek te måte. Hvor dan fun ge rer banklånemarkedet når konjunkturene svinger? Kredittveksten svinger mer enn veks ten i øko no mi en sam let, og selv i Nor ge har vi hatt store variasjoner i samlet kreditt bare det siste tiåret. Bankrelasjoner er viktige for kredittilgangen til bedrifter, men hvor dan va rie rer det te gjen nom kon junk ture ne? Et re la tert spørs mål er om kre dittil gan gen for bedrifter med lav kredittverdighet også varierer med kon junk tu re ne. Lit te ra tu ren på det te om rå det har mot stri den de teo ri er som vi i vår forsk ning tes ter mot hver and re. To ar tik ler, Ruckes (2004) og Dell Ariccia og Mar quez (2003), ut vik ler teo ri er der ban ker gir mer lån til nye kun der i ekspansjonsperioder og der for opplever redusert gjennomsnittlig kredittkvalitet i porteføl jen. For kla rin gen er at i sli ke pe rio der er det fle re kredittverdige bedrifter og derfor rasjonelt å forenkle kredittprosessene og gi flere lån, siden tapene likevel blir moderate. Dersom dette er tilfellet, forventer vi at gjennomsnittlig kvalitet på bedrifter som får lån uten forutgående bankrelasjon, faller i gode tider. En alternativ teori presenteres av Rajan (1994), hvor bedrifter med lav kre ditt kva li tet får let te re til gang til re fi nansie ring hos sin ek si ste ren de lån gi ver i opp gangs ti der. Ban ker vil unn gå å vise kre dittap i gode ti der si den det vil opp le ves som et sterkt sig nal om at de har tatt dårlige kredittbeslutninger. Banken foretrekker derfor å for len ge dår li ge en ga sje men ter selv om lån ta ker har problemer, og vil heller realisere tap i nedgangstider når de fles te ban ker gjør det, slik at den «dår li ge» ban ken ikke skiller seg ut. Disse teoriene gir motsatte forklaringer på hvor for ban kers utlånsadferd vir ker pro syk lisk i økonomien. Betydningen av bankrelasjoner for bedrifters tilgang på kreditt I forsk nin gen på dis se spørs må le ne har vi til gang til så kal te populasjonsdata, det vil si data for alle norske be drif ter. Det te gir oss bed re mu lig he ter enn i de fles te and re land, der man har be gren se de data for små og mel lom sto re sel ska per (selv om data for børs sel ska pe ne kan være svært gode). Eks em pel vis er forsk nin gen i USA på fi nan sie ring og ka pi tal struktur i små og mel lom sto re be drif ter stort sett ba sert på na sjo na le spør re un der sø kel ser som gjen nom fø res hvert tred je til fem te år. I Nor ge har vi både hatt allmenn re vi sjons plikt, noe som er vik tig for regnskapskvaliteten, og et na sjo nalt regn skaps re gis ter som gir oss regn skaps da ta for alle sel ska per som har le vert regn ska per si den I til legg til rene regn skaps tall in ne hol der det også opp lys nin ger om be drif tens bransje ko der, sel skaps form, ei er for hold, lo ka li se ring og en rek ke and re foretakskjennetegn. Nor ge har dess uten et na sjo nalt kon kurs re gis ter fra 1993 som er vik tig for å kjen ne kon kurs hyp pig het i po pu la sjo nen og for å be reg ne kon kurs sann syn lig he ter. Skat te eta tens innsam ling av bankkontoinformasjon for alle be drif ter in ne hol der sal do er per hvert år samt på løp te el ler opp tjen te ren ter for hen holds vis låne- og innskudds kon ti. Det te gjør at vi kan stu de re be tyd nin gen av bank lån, re la sjo ne ne mel lom be drift og bank samt hvil ke ren ter be drif te ne be ta ler på lån og mot tar på inn skudd. Alle dis se re gist re ne in ne hol der be drif te nes og ban ke nes or ga ni sa sjons num mer som gjør det mu lig å kob le dem sam men for ana ly se for mål. Bank da ta ene er svært sen si ti ve, og til gan gen kre ver at fors ker ne har per son lig til la tel se fra Fi nans de par te men tet. De lar seg dess uten kop le med sur vey da ta, slik det også gjø res med spør re un der sø kel sen om be drif ters opp level se av fi nans kri sen i forsk nings pro gram met «Kri se, om stil ling og vekst».

5 56 fagartikler MAGMA 0612 Fi gur 1 Norske bedrifters samlede utlån. NOK milliarder Kil de: Bank da ta ba sen / Mjøs og Phan 2011 Fi gur 2 Vekst i sam let kre ditt (K2) til nor ske ikke-fi nan si el le fore tak samt no mi nell BNP-vekst for Fast lands-nor ge. Prosent 25 K2 bedrifter 1. kvartil 3. kvartil 20 Gj.snittlig K2 Gj.snittlig nom. BNP-vekst Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1 viser at samlede banklån til norske bedrifter had de en dra ma tisk vekst på 2000-tal let, om enn noe tilbakegang fra Fi gur 2 vi ser at sam let kre dittil gang til ikke-fi nansi el le sel ska per (K2) svin ger mye gjen nom pe ri oden og gir grunn lag for å stu de re va ria sjo ner i bankadferd gjennom konjunkturene. Et spørs mål som kan stil les, er om det er for skjel ler i låneadferd mel lom ban ker som kjen ner be drif ten, og uten for stå en de ban ker uten kjenn skap til be drif ten.

6 MAGMA 0612 fagartikler 57 Ta Bell 1 Framtidig utvikling for ulike låntakertyper. Etabl. firma og gammel konto Etabl. firma og ny konto Etabl. firma og ny bank ToTalavkastning Drifts - margin Kon kurs? Un Derskudd? Eiendelsvekst Salgsvekst 0,034*** 0.028*** 0,052*** 0,007*** 0,003 0,012*** 0,002 0,005** 0,009** 0,005*** 0,007 0,006 0,018*** 0,010*** 0,033*** 0,003 0,028*** 0,003 Nytt firma 0,058*** 0,064*** 0,101*** 0,042*** 0,054 0,081*** Etabl. firma og konto i krise Etabl. firma og ny konto i krise Etabl. firma og ny bank i krise 0,009*** 0,009*** 0,009 0,002 0,001 0,006 0,001 0,001 0,005 0,003* 0,006 0,006 0,016*** 0,011* 0,027*** 0,010** 0,021 0,018 Nytt firma i krise 0,024 0,040* 0,028 0,037* 0,072 0,003 Antall Forklaringsgrad (R2) 0,334 0,362 0,425 0,056 0,228 0,130 Alle regresjonene kontrollerer for selskapskjennetegn, bransje, geografi og kalenderår. Stjernene indikerer: * p<0,05, ** p<0,01, *** p<0,001. Minste kvadraters metode (OLS) med indikatorvariabler for låntakertyper der koe f isientene viser forskjellene mot etablerte bedrifter som ikke øker sine banklån. Krise er definert som år der kredittveksten er lavere enn første kvartil for årene Det te er be lyst i vår ar tik kel «Who Bor rows? Firm Perfor man ce Predictability of Bank Len ding Decisions to Small Firms», som finnes i doktorgradsavhandlingen til Ove Rein Het land, Het land (2012). Ana ly sen er gjort på aksjeselskaper med gjennomsnittlig sum eiendeler på mel lom 1 mil li on og 1 mil li ard kro ner, som er i ak tiv drift, og som har minst kr i bank lån. Sel ska per som er i kon sern el ler i bran sjer som an tas å dri ve uten fo kus på lønn som het, er ikke tatt med. Spørs må let ana ly se res ved å se om det er noen sammen heng mel lom om en be drift lå ner fra en bank som kjen ner den, el ler fra en ny bank for bin del se, og den økonomiske utviklingen i bedriften de neste tre årene. Ana ly sen gjø res ved bruk av re gre sjon, og det bru kes flere ulike mål på bedriftens økonomiske utvikling, som gjen nom snitt lig to tal av kast ning, drifts mar gin, hvorvidt bedriften går med underskudd, konkurshyppighet og vekst i ei en de ler og salg. I ana ly sen kon trol le rer vi for selskapskjennetegn, bransjekode, geografi og år. Re sul ta te ne i ta bell 1 vi ser at effek ten av å låne i bank på fram ti dig ut vik ling i mål tal le ne av hen ger av hvorvidt be drif ten lå ner fra sin nå væ ren de bank el ler fra en ny, utenforstående bank. De fire første linjene viser at be drif ter som lå ner mer fra sin kjen te bank gjen nom en eksisterende konto, har en negativ utvikling, eksempelvis reduseres gjennomsnittlig årlig totalavkastning med 3,4 pro sent de nes te tre åre ne. Hvis man får mer lån hos sin ek si ste ren de bank ved at det opp ret tes en ny lånekonto hvor det trolig gjøres en fornyet kredittvurde ring, så er effek te ne små el ler svakt po si ti ve. Lå ner en etab lert be drift i en ny bank, er det et sig ni fi kant ne gativt sig nal på de fles te mål tall. Be drif ter som byt ter bank, gjør det alt så klart dår li ge re frem over sam men lig net med bedrifter som låner fra sin eksisterende bankforbindelse på en ny konto. Nyetablerte bedrifter har også sterkt negativ utvikling. Disse resultatene gir støtte til teo ri er om at ban ker opp le ver en informasjonsulempe når de konkurrerer om nye lånekunder som tidligere har lånt i en an nen bank. De fire siste linjene i tabellen viser hvordan denne effekten varierer med konjunkturene eller tilstanden i kre ditt mar ke de ne. Lin je ne vi ser ko e f isi en te ne for de samme låntakerkategoriene, men da gjeldende for åre ne med la vest kre ditt vekst i pe ri oden (2001, 2003 og 2004). I et leng re per spek tiv er nok veks ten i dis se åre ne rundt gjen nom snit tet, og de øv ri ge åre ne kan derfor kategoriseres som ekspansjonsperioder. Effektene i lavvekstårene beregnes som summen av koe f isientene

7 58 fagartikler MAGMA 0612 Ta Bell 2 Undersøkelse: Hvordan ble din bedrift påvirket av krisen? Kredittilgang. Svar Fre kvens An Del Ag gre gert an Del 3 (re DU sert) 65 5,6 % ,0 % ,5 % 23,1 % ,3 % ,4 % ,6 % 3 (økt) 24 2,1 % 60,5 % Ikke re le vant ,5 % 16,5 % Kilde: Bedriftsundersøkelsen KOV/NHH i ta bel len. Eks em pel vis er ko e f isi en ten for etab ler te be drif ter som ut vi der lån på ek si ste ren de kon ti, noe bed re på både to tal av kast ning ( 0, ,009 = 0,025) og drifts mar gin ( 0, ,009 = 0,019). Hvis man lå ner hos kjent bank, men på ny kon to, er ko e f isi en te ne ikke sig ni fi kant for skjel li ge mel lom de to pe ri ode ne. Det mest in ter es san te re sul ta tet er at be drif ter som lå ner fra nye ban ker i pe rio der med lav kre ditt vekst, ikke har signifikant avvikende framtidig utvikling (referan se grup pen er be drif ter som ikke tar opp nye lån). Det te vi ses i ta bel len ved at ko e f isi en te ne stort sett kan sel le rer hver and re. Dis se re sul ta te ne er ro bus te for al ter na ti ve ana ly ser og støt ter Ruckes (2004) og Dell Ariccia og Mar quez (2006) sine teo ri er om at kredittvurderingene er mindre strenge i oppgangstider enn i andre perioder Resultatene tyder på at eksterne banker i normale kredittmarkeder unngår å låne til svake låntakere som allerede er kunder i andre banker, mens de i ekspansjonsår får ut val get mot seg for di de lå ner til flere bedrifter. Dette bidrar også til å forklare hvorfor ban kers ut låns virk som het er pro syk lisk ved at det er let te re for be drif ter å få lån i ekspansjonsperioder enn i pe rio der med lav vekst. Finanskrisen og finansieringsbegrensninger Et an net vik tig spørs mål i lys av den sis te fi nans kri sen er om og i tilfelle hvilke bedrifter som måtte redusere sine investeringer som følge av redusert kredittilgang. Vi analyserer dette nærmere i vår artikkel «Financing Constraints in the Financial Crisis», som fin nes i Ove Rein Hetlands doktorgradsavhandling (Hetland, 2012). Ana ly sen er ba sert på et da ta sett som kopler be drifts un der sø kel sen i forsk nings pro gram met «Kri se, om stil ling og vekst», som Las se Lien og Ei rik Sjå holm Knud sen har hatt an svar for, med nor ske regnskapsdata. Våre regnskapsdata ble brukt til å definere et representativt utvalg av bedrifter, og disse dataene ble i sin tur brukt for å for sik re seg om at be drif te ne som ble spurt, og an de len på cir ka 25 pro sent (1 248 be drif ter) som svar te, var re pre sen ta ti ve for nor ske bedrifter. Spørreundersøkelsen fokuserte på hvordan bedriftene opplevde krisen, hvilke effekter den hadde, og hvil ke til tak som ble iverk satt for å møte ut ford ringe ne. Vi be nyt ter svar på spørs mål knyt tet til kre dittilgang, investeringsadferd og et ter spør sel, kom bi nert med regn skaps- og bank da ta. Spørs må le ne ble stilt til topplederne i bedriftene, og siden undersøkelsen var kon fi den si ell, har vi til lit til at sva re ne er pre si se og relevante. Ved å spørre lederne direkte om endringer i kredittilgang har vi langt bedre informasjon om denne va ria be len enn ved å av le se regn skap i et ter kant, og det samme gjelder informasjon om endringer i etterspørsel og in ves te rin ger. Ta bell 2 vi ser sva re ne på om de fikk redusert kredittilgang. Tabell 3 viser om bedriftene fikk endret etterspørsel og/eller priser. I un der kant av én av fire be drif ter opp lev de re dusert kre dittil gang som føl ge av fi nans kri sen, og vi vet at fi nans kri sen her i Nor ge langt på vei var «im por tert» via norske bankers reduserte tilgang til internasjonal finansiering. Men etterspørselen etter norske varer og

8 MAGMA 0612 fagartikler 59 Ta Bell 3 Undersøkelse: Hvordan ble din bedrift påvirket av krisen? Etterspørsel og priser. et Ter spør sel Pri ser Svar Fre kvens An Del Fre kvens An Del 3 (re DU sert) ,9 % 72 6,2 % ,8 % ,3 % ,9 % ,7 % ,4 % ,8 % ,6 % 36 3,1 % ,3 % 43 3,7 % 3 (økt) 33 6,3 % 9 0,8 % Ikke re le vant 74 6,3 % 97 8,4 % Kilde: Bedriftsundersøkelsen KOV/NHH Ta Bell 4 Bedriftsinvesteringer og kredittilgang. Re DU ser Te in ves Te rin ger i: An legg/ma ski ner/ut styr Byg nin ger (1) (2) (3) (1) (2) (3) Re DU sert: kre Dittil gang 0,203*** 0,119** 0,130*** 0,076** et Ter spør sel 0,249*** 0,245*** 0,122*** 0,118*** pri ser 0,102*** 0,080** 0,070*** 0,055** eksportetterspørsel 0,089* 0,079** 0,057* 0,050 EnD ret kon TanT strøm i kri se åre ne 0,176** 0,161*** 0,048 0,039 An Tall Alle regresjonene kontrollerer for selskapskjennetegn, bransje, geografi og kalenderår. Stjernene indikerer: * p<0,10, ** p< 0,05, *** p<0,01. Logit-modell der variablene er satt til 1 dersom svaret i undersøkelsen er enten 3, 2, eller 1, ellers 0. Koe f isientene viser marginale e f ekter. Observasjoner på selskapsnivå. tje nes ter fra ut lan det ble på vir ket, ved at en langt høyere andel av bedriftene fikk egne problemer uavhengig av forstyrrelsene i norsk finanssektor. Vår analysestrategi er derfor å bruke svarene i spørreundersøkelsen til å finne ut om redusert kredittilgang medførte reduserte investeringer, hensyntatt endringene i etterspørsel, priser og kontantstrømmer i perioden. De tre sis te kon troll va ri ab le ne fan ger opp om reduksjonen i investeringer skyldes redusert inntjening og vekstmuligheter, og er derfor en indikasjon på endringer i kredittverdighet. Koe f isienten som viser kredittilgangens betydning for investeringer, kan derfor tolkes isolert som virkningen av kredittmarkedet, slik at vi slip per unna pro ble me ne med å skil le lån gi ver- og låntakerforhold i analysen. Ta bell 4 vi ser at re du sert kre dittil gang har en sta tistisk sig ni fi kant effekt, og at den ne er størst for in ves terin ger i ma ski ner og ut styr, mens den er noe sva ke re for in ves te rin ger i byg nin ger. Det sist nevn te skyl des kan skje at byg nin ger kan be nyt tes som pant og all tid er let te re å fi nan si ere også i kri ser. I for len gel sen av det te ser vi nær me re på om be tydningen av kredittilgang på investeringer varierer mellom ulike typer bedrifter. Bedriftene kategoriseres etter forhold som typisk definerer finansieringsbegrensninger i litteraturen: størrelse målt etter verdien av bedrif

9 60 fagartikler MAGMA 0612 f Ta Bell 5 E ekt av kredittilgang etter grad av finansielle begrensninger. Pa nel A: Be Drif Ter sor Tert et Ter ba lan se stør rel se minst til størst Investeringer i anlegg/maskiner/utstyr 0,056 0,104 0,007 0,290*** Investeringer i bygninger 0,109 0,010 0,049 0,216*** Pa nel B: Be Drif Ter sor Tert et Ter Whited og Wu-in Dek sen (2006) fra minst til mest be gren se De Investeringer i anlegg/maskiner/utstyr 0,236*** 0,191** 0,049 0,073 Investeringer i bygninger 0,177*** 0,117 0,034 0,018 Pa nel C: Be Drif Ter sor Tert et Ter om de be Tal Te UT ByT Te året før kri sen Ingen utbytte Utbytte Investeringer i anlegg/maskiner/utstyr 0,082 0,155** Investeringer i bygninger 0,014 0,141*** Pa nel D: Be Drif Ter sor Tert et Ter an Del an leggs mid ler i ba lan sen fra la vest til høy est an Del Investeringer i anlegg/maskiner/utstyr 0,003 0,100 0,110 0,274*** Investeringer i bygninger 0,026 0,079 0,094 0,078 Stjernene indikerer: * p<0,10, ** p< 0,05, *** p<0,01. tens eiendeler (balansen), hvorvidt bedriften betaler ut byt te, an de len an leggs mid ler på ba lan sen samt en in deks ut vik let i USA for å in di ke re be drif ters finansieringsbegrensninger, Whited og Wu (2006). Vi øns ket å se om be drif ter som i nor ma le mar ke der an tas å ha for eks em pel sto re finansieringsbegrensninger, også var de som måtte redusere investeringene sine mest som følge av redusert kredittilgang i finanskrisen. Resultatene er helt mot sat te, som vist i ta bell 5. Ta bell 5 vi ser ko e f isi en te ne for kre dittil gang på investeringer for henholdsvis maskiner og bygninger. Vi ser at det er de stør ste, de som van lig vis an tas å ha minst finansieringsbegrensninger, og de som be ta ler utbytte, som viser vesentlige og statistisk signifikante effekter. Disse mye brukte indikatorene på finansielle be grens nin ger gir alle sam me re sul tat at det er de som ty pisk an tas å ikke ha fi nan si el le be grens nin ger, som reduserer investeringene mest som følge av redusert kredittilgang. Dette virker intuitivt overraskende og i motstrid til typiske resultat i litteraturen. Vår tolking, il lust rert med en teorimodell i ar tik ke len, er at re sulta te ne kan for kla res med sik rings ak ti vi tet (hed ging). Be drif ter som nor malt har sto re finansieringsbegrensninger, for eks em pel små be drif ter, vet at de lett kan få pro ble mer med fi nan sie ring av plan lag te in ves te ringer i fram ti den. De vil der for gjen nom fø re til tak for å sik re seg nok ka pi tal i for kant, en ten ved lang sik ti ge lån, trekkrettigheter, store kontantbeholdninger eller an nen sik ring. I fi nans kri sen had de de der for til gjengelige midler til å gjennomføre sine investeringer, og vi får der for in gen sig ni fi kan te sam men hen ger i våre ana ly ser. Mot satt er det for stør re be drif ter som normalt har lett til gang til ka pi tal og der for ikke vil sik re seg. Dis se be drif te ne vil kun ne få pro ble mer med sine marginale investeringer i en finanskrise dersom kapitaltilgangen tørker inn. Oppsummering I finansdelen av forskningsprogrammet «Krise, omstilling og vekst» analyserer vi betydningen av bankenes kredittadferd på be drif te ne og prø ver å kon kre ti se re be tyd nin gen av bank re la sjo ner og kre dittil gang på investeringer i ulike konjunkturfaser. Ved bruk av data for alle nor ske be drif ter ser vi at ban ke ne let te re gir lån til bedrifter med dårligere framtidsutsikter i vekstperioder, mens alle banker er tilbakeholdne i mer normale

10 MAGMA 0612 fagartikler 61 kon junk tur fa ser. Vi fin ner også at re du sert kre dittilgang, hensyntatt bedriftenes investeringsmuligheter, re du ser te in ves te rin ge ne for de be drif te ne man vanlig vis an tar har let test til gang til kre ditt. Be drif ter som van lig vis mø ter fi nan si el le be grens nin ger, er vant til utfordringer med å skaffe finansiering, og deres investeringer er derfor mindre sårbare for redusert tilgang på kreditt. m Re fe ran Ser Boot, A. og A. Thakor (2000). Can relationship ban king survive competition?. Jour nal of Finance, 55: Dell Ariccia, G. og R. Mar quez (2006). Len ding booms and lending standards. Jour nal of Finance, Vol. 61: Dia mond, D. (1984). Financial intermediation and delegated monitoring. The Re view of Economics Stu dies, Vol. 51: Het land, O. (2012). Es says on Financial Intermediation Ph.D. Thesis. Bergen: Norwegian School of Economics. Lun ner, S. og J. Mc Con nell (1989). Further evidence on the bank len ding process and the ca pi tal-mar ket response to bank loan agreements. Jour nal of Financial Economics, Vol. 25: Mjøs, A. og J. Phan (2011). Den nor ske bedriftsbankboka. SNF Rapport 04/11. Samfunns og Næringslivsforskning AS, Bergen. Pe ter sen, M. og R. Ra jan (1994). The Benefits of Len ding Relationships: Evidence from Small Bu si ness Data. Journal of Finance, 49: Ra jan, R. (1994). Why bank cre dit policies fluctuate: A theory of some evidence. Quarterly Jour nal of Economics, Vol. 109: Ruckes, M. (2004). Bank competition and cre dit stan dards. Review of Financial Stu dies, Vol. 17: Shar pe, S. (1990). Asymmetric in for ma tion, bank len ding and relationship banking. Jour nal of Finance, Vol. 45: Whited, T. og G. Wu (2006). Financial constraints risk. Review of Financial Stu dies, Vol. 19: Steinar Bjartveit, Kjetil Eikeset og Trond Kjærstad ROMA VICTRIX Roma Victrix er en praktbok om ledelse i Romas storhetstid. Forfatterne viser gjennom tekst og bilder hvordan meningsdannelse, kultur og historiefortelling ikke bare preget Roma, men også er en viktig del av moderne lederskap og organisering. Boken kombinerer klassiske perspektiver på ledelse med det nyeste innen ledelsesforskning og moderne psykologi. Fokus settes på narrativer og individets og fellesskapets utvikling. Romerske ledere var ekstremt gode på å bygge identitet og verdier, på å motivere til handling og på å fremvise resultater gjennom å fortelle historier. Derfor er dette en bok om lederskap, fortalt gjennom Romerrikets utvikling, med historiske personer i hovedrollene. Roma Victrix er en annerledes bok, som vi håper vil inspirere både ledere og medarbeidere til å bruke sin egen historie i lederrollen eller i utøvelsen av jobben. ISBN Pris kr 698,

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING?

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? MAGMA 0511 FAGARTIKLER 63 MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? F ROY MERSLAND er postdoktor ved Universitetet i Agder, Institutt for økonomi hvor han har ansvar for Ph.D.-programmet i International Management.

Detaljer

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag MAGMA 0112 fagartikler 23 Kunnskapsbaserte tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Ragnhild Kvålshaugen er Dr.oecon og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

Kvinner, kontekst og konkurranse: F

Kvinner, kontekst og konkurranse: F 52 fagartikler MAGMA 0512 Kvinner, kontekst og konkurranse: F Funn fra et labeksperiment i Uganda Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, med utviklingsøkonomi som spesialområde.

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer

Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer 22 0113 Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer Trond-Arne Borgersen er Førstelektor ved Avdeling for økonomi og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold. Bjørnar Karlsen Kivedal

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Ledelsesidealer i Forsvaret

Ledelsesidealer i Forsvaret 42 Ledelsesidealer i Forsvaret Åge John sen er DH-kan di dat i o fent lig ad mi nist ra sjon, si vil øko nom og dr.oecon. Han er for ti den pro fes sor i o fent lig po li tikk ved Høg sko len i Oslo. John

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer