Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.)"

Transkript

1 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Ellen Skaansar (red.) R A P P O R T

2

3 Rapport nr. 8 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat Ellen Skaansar Anton Jayanand Eliston, Thomas Væringstad, Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Ingrid Magnussen, Mats Øivind Willumsen, Martin Andreas Vik, Kristian Rasmussen, Finn Erik Ljåstad Pettersen, David Edward Weir, Kjell Thorsen, Benedicte Langseth og Seming Haakon Skau. Trykk: Opplag: 2 Forsidefoto: NVE sitt hustrykkeri ISBN: ISSN: Samandrag: Emneord: I fjerde kvartal var tilsiget 2,4 TWh, 2,8 TWh mindre enn normalt og 11,3 TWh mindre enn same kvartal i 211. Samstundes var vêret noko kaldare enn normalt, noko som medverka til høg produksjon og normalisering av magasinfyllinga. Ved utgangen av kvartalet var magasinfyllinga,8 prosenteiningar under det normale for årstida, medan den var 4,5 prosenteiningar over ved inngangen til kvartalet. Ved utgangen av 212 var fyllinga 9,9 prosenteiningar lågare enn til same tid i 211. Noreg hadde eit kraftforbruk på 37,2 TWh i fjerde kvartal, ein auke på 9 prosent frå i fjor. I 212 var forbruket 13, TWh, ein auke på kring 5 TWh frå 211. Kraftproduksjonen i Noreg var 39,2 TWh i fjerde kvartal - ein auke på 2,4 prosent frå i fjor. I 212 var produksjonen 147,9 TWh, mot 128,1 TWh i 211. Produksjonsauken har samanheng med høg magasinfylling ved inngangen til 212, samt meir tilsig enn normalt. Dette ga høg eksport til utlandet. I kvartalet hadde Noreg ein nettoeksport på 2 TWh elektrisk kraft og den var på 17,9 TWh i 212. Det er det høgaste sidan år 2. Den gode ressurssituasjonen gav eit relativt lågt prisnivå i engrosmarknaden for kraft. Den gjennomsnittlege spotprisen i dei norske elspotområda var kr/mwh i fjerde kvartal. I 212 var prisen kr/mwh. elektrisk kraft, kraftproduksjon, kraftmarknad, tilsig, magasinfylling, krafthandel, kraftforbruk, straumprisar Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstua 31 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: 1

4 Innhald Forord... 3 Samandrag Kraftmarknaden i fjerde kvartal Ressursgrunnlaget Tilsig i Noreg Tilsig i Sverige Temperatur Nedbør Snø Grunn- og markvatn Magasinutviklinga Noreg: Frå rekordhøg til normal magasinfylling i Magasinutviklinga i Sverige og Finland Produksjon Noreg rekordhøg produksjon Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa Forbruk Noreg auke i kraftforbruket Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Andre energiberarar i Noreg Kraftutveksling...38 Andre nordiske land Kraftprisar i engrosmarknaden Spotmarknaden Terminmarknaden fallande karbonprisar Sluttbrukarmarknaden Hushaldsmarknaden Næringsmarknaden Utsikter for framtidig kraftproduksjon Vedlegg

5

6 Samandrag Ved inngangen til fjerde kvartal var magasinfyllinga 4,5 prosenteiningar over normalt. Kaldt ver i årets siste månad og høg produksjon førte til ein normalisering av magasinfyllinga på slutten av året. Ved utgangen av 212 var fyllingsgraden 7,4 prosent, eller,8 prosenteiningar under det normale for årstida. Fyllinga ved utgangen av 212 var 9,9 prosenteiningar lågare enn til same tid i 211. Det svarar til ei energimengde på 8,3 TWh. I fjerde kvartal 212 var tilsiget til dei norske kraftmagasina 2,4 TWh. Det er 2,8 TWh mindre enn normalt og 11,3 TWh mindre enn i fjerde kvartal 211. I 212 har tilsiget vore 133,6 TWh. Det er 5,1 TWh meir enn normalt, men 15,6 TWh mindre enn i 211. I fjerde kvartal kom det totalt om lag 35 TWh nedbørenergi. Det er omlag 2 TWh under normalt. Totalt for 212 har det kome 129 TWh, eller kring normalt. I fjerde kvartal hadde Noreg eit samla kraftforbruk på 37,2 TWh, ein auke på 9 prosent frå i fjor. Auken heng saman med at siste kvartal var mykje kaldare enn same kvartal i fjor. I alminneleg forsyning auka bruttoforbruket med 12 prosent frå fjerde kvartal, medan det temperaturkorrigerte forbruket auka med 3,1 prosent. Forbruket i kraftintensiv industri auka med 1,7 prosent, medan forbruket til elkjelar auka med 26,1 prosent. I 212 var det norske kraftforbruket 13, TWh. Det er ein auke på kring 5 TWh, eller 4 prosent, samanlikna med 211. Auken heng saman med at 212 var mykje kaldare enn året før. I fjerde kvartal vart det produsert 39,2 TWh elektrisk kraft i Noreg. Det er ein auke på 2,4 prosent frå i fjor. Produksjonen i fjerde kvartal er den høgaste som er registrert i dette kvartalet. I 212 var den totale produksjonen 147,9 TWh mot 128,1 i 211. Det er ein auke på 15,4 prosent. Produksjonen i 212 er den høgaste som nokon gong er registret for eit kalenderår, 5 TWh høgare enn den førre rekorden frå 2, og vel 8 TWh over gjennomsnittleg produksjonsevne for det norske kraftsystemet (ref ). Det var først og fremst høg magasinfylling som førte til auken i kraftproduksjonen. Noreg hadde ein nettoeksport på 2 TWh i fjerde kvartal. Det er den nest høgaste som har vore i dette kvartalet. I 212 hadde Norden ein rekordhøg nettoeksport på 15,2 TWh. Den norske var 17,9 TWh, som er ein auke på 14,9 TWh frå 211 og den høgaste eksporten sidan år 2. I Aust- og Vest-Noreg var den gjennomsnittlege kraftprisen 273 kr/mwh, medan den var 268 kr/mwh i Sørvest-Noreg. I Nord- og Midt-Noreg var prisen 275 og 277 kr/mwh. Det er om lag det same som i fjerde kvartal i 211 og prosent høgare enn tredje kvartal. I 212 var den gjennomsnittlege kraftprisen kr/mwh i dei nordiske elspotområda. Det er ein nedgang på 6-45 prosent samanlikna med prisane i 211. Nedgangen har samanheng med høg magasinfylling det meste av året. Siste handelsdag i fjerde kvartal vart terminkontraktar med levering i første og andre kvartal 213 handla for 297,5 og 261,4 kr/mwh. Det er ein nedgang på 2,4 prosent for førstekvartalskontrakten, men ein oppgang på 3,6 prosent for andrekvartalskontrakten. Tilsvarande kontraktar ved den tyske kraftbørsen EEX vart handla for 347 og 3 kr/mwh, ein nedgang på 4,9 og 7,5 prosent. Nedgangen har mellom anna samanheng med reduserte brenselsprisar, samt auka produksjon av vind- og solkraft. Slik som i spot- og terminmarknaden var det òg prisauke i sluttbrukarmarknaden i fjerde kvartal. I snitt kosta ein spotpriskontrakt 29,5-37,2 øre/kwh i dei norske elspotområda. Det er ein auke på 11,4-18,7 øre/kwh frå tredje kvartal. Den gjennomsnittlege prisen på ein standardvariabelkontrakt var 31,3 øre/kwh, ein auke på 6,6 øre/kwh frå førre kvartal. Snittprisen på eitt- og treårige fastpriskontraktar var 4,4 og 43,8 øre/kwh. Det er ein auke på,8 og,3 øre/kwh frå førre kvartal 4

7 1 Kraftmarknaden i fjerde kvartal 212 Noko mindre tilsig enn normalt i kvartalet Noko kaldare enn normalt Noko mindre nedbør enn normalt i fjerde kvartal Normalt med snø Normalisering av magasinfyllinga I fjerde kvartal 212 var tilsiget til dei norske kraftmagasina 2,4 TWh. Det er 2,8 TWh mindre enn normalt og 11,3 TWh mindre enn i fjerde kvartal 211. Dette skuldast at det i kvartalet var noko kaldare og at det kom noko mindre nedbør enn normalt. I 212 har tilsiget vore 133,6 TWh. Det er 5,1 TWh meir enn normalt, men 15,6 TWh mindre enn i 211. For landet under eitt var middeltemperaturen litt under normalt i oktober, litt over normalt i november og for desember mykje under normalt. Samstundes var det store lokale skilnader mellom landsdelane. Kvartalet under eitt var noko kaldare enn normalt. I oktober og november kom det i kring normalt med nedbør i Noreg. I desember kom det om lag 7 prosent av normale nedbørmengder, men det var store lokale skilnader. I fjerde kvartal kom det totalt om lag 35 TWh nedbørenergi. Det er omlag 2 TWh under normalt. Totalt for 212 har det kome 129 TWh, eller kring normalt. I store trekk er det meir snø enn normalt i fjellet i Sør-Noreg. Mildt vêr i november og lite nedbør i desember gjorde at det kom lite snø på kysten av Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Noreg. I høve til våre berekningar var det ved utgangen av kvartalet om lag normalt med snø. Ved inngangen til 212 var fyllingsgraden den høgaste på fleire tiår. Ein forholdsvis mild vinter med høge tilsig førte til noko mindre nedtapping av magasina enn normalt fram mot våren. Ein sein vår ga mindre auke i magasinfyllinga fram mot sommaren, men høgare tilsig enn normalt seinare på sommaren og hausten. Ved utgangen av tredje kvartal var magasinfyllinga 4,5 prosenteiningar over normalt. Kaldt ver i årets siste månad og høg produksjon førte til ein normalisering av magasinfyllinga på slutten av året. Ved utgangen av 212 var fyllingsgraden 7,4 prosent, eller,8 prosenteiningar under det normale for årstida. Fyllinga ved utgangen av 212 var 9,9 prosenteiningar lågare enn til same tid i 211. Det svarar til ei energimengde på 8,3 TWh. Høgare nordisk kraftforbruk Rekordhøg nordisk kraftproduksjon Det samla nordiske kraftforbruket var 17,1 TWh i fjerde kvartal 212. Det er 6,7 TWh høgare enn i same kvartal året før. I 212 var det nordiske forbruket 385,7 TWh. Det er 5,8 TWh høgare enn i 211. Auken har samanheng med at fjerde kvartal 212 var kaldare enn same kvartal året før. I fjerde kvartal vart det produsert 19,1 TWh elektrisk kraft i Norden. Det er 6,3 TWh meir enn i fjerde kvartal 211, og kraftproduksjonen har aldri før vore så høg i fjerde kvartal. Auken har hovudsakeleg samanheng med høgare kjernekraftproduksjon, men òg med høgare vasskraftproduksjon grunna høgare etterspurnad og betra hydrologisk situasjon ved inngangen til kvartalet. I 212 vart det produsert 4,9 TWh kraft i Norden. Det er ein auke på 26,1 TWh frå 211. Auken har særleg samanheng med betra 5

8 Auka norsk kraftforbruk Rekordhøg kraftproduksjon Høg nordisk nettoeksport Høg norsk nettoeksport Lågare prisar i 212 enn i 211 Små endringar i terminkontraktane hydrologisk situasjon. Det norske kraftforbruket var 37,2 TWh i fjerde kvartal, mot 34,1 TWh i same kvartal i 211. Det er ein auke på 9 prosent. Forbruket var det nest høgaste nokon gang. Auken heng saman med at kvartalet var mykje kaldare enn same kvartal i fjor. I alminneleg forsyning auka bruttoforbruket med 12 prosent frå fjerde kvartal, medan det temperaturkorrigerte forbruket auka med 3,1 prosent. Forbruket i kraftintensiv industri auka med 1,7 prosent, medan forbruket til elkjelar auka med 26,1 prosent. I 212 var det norske kraftforbruket 13, TWh. Det er ein auke på kring 5 TWh, eller 4 prosent, samanlikna med 211. Auken heng saman med at 212 var mykje kaldare enn året før. Kraftproduksjonen i Noreg var 39,2 TWh i fjerde kvartal 212. Det er ein auke på 2,4 prosent frå same periode i fjor. Produksjonen i fjerde kvartal er den høgaste som er registrert i dette kvartalet, litt høgare enn den førre rekorden frå 29. Auken i produksjon heng mellom anna saman med høg magasinfylling. I 212 var den totale produksjonen 147,9 TWh mot 128,1 i 211. Det er ein auke på 15,4 prosent. Av produksjonen i 212 var 142,9 TWh vasskraft, 3,5 TWh varmekraft og 1,5 TWh vindkraft. Produksjonen i 212 er den høgaste som nokon gong er registret for eit kalenderår, 5 TWh høgare enn den førre rekorden frå 2, og vel 8 TWh over gjennomsnittleg produksjonsevne for det norske kraftsystemet, som er berekna til om lag 139,5 TWh ved utgangen av 212. Det var først og fremst høg magasinfylling som førte auken i kraftproduksjonen. Norden hadde ein nettoeksport på 2 TWh i fjerde kvartal, noko redusert frå same kvartal i fjor. Likevel er det den nest høgaste nettoeksporten som har vore i dette kvartalet. I 212 hadde Norden ein rekordhøg nettoeksport på 15,2 TWh. Til samanlikning var det 4,9 TWh i 211. Auken har samanheng med høg vass- og kjernekraftproduksjon, samt med redusert import frå Russland. Den norske nettoeksporten var 2 TWh i fjerde kvartal, mot 4,2 TWh i same kvartal i fjor. I 212 hadde Noreg ein nettoeksport på 17,9 TWh. Det er ein auke på 14,9 TWh frå 211, og er den høgaste nettoeksporten sidan år 2. I Aust- og Vest-Noreg var den gjennomsnittlege kraftprisen 273 kr/mwh, medan den var 268 kr/mwh i Sørvest-Noreg. I Nord- og Midt-Noreg var prisen 275 og 277 kr/mwh. Det er om lag det same som i fjerde kvartal i 211 og prosent høgare enn tredje kvartal. I dei andre nordiske elspotområda vart spotprisen mellom 273 og 32 kr/mwh i fjerde kvartal. I 212 var den gjennomsnittlege kraftprisen mellom 217 og 282 kr/mwh i dei nordiske elspotområda. Det er ein nedgang på mellom 6 og 45 prosent samanlikna med prisane i 211. Nedgangen har samanheng med høg magasinfylling det meste av året. Siste handelsdag i fjerde kvartal vart ein terminkontrakt med levering i første og andre kvartal 213 handla for 297,5 og 261,4 kr/mwh. Det er ein nedgang på 2,4 prosent for førstekvartalskontrakten, men ein oppgang på 3,6 prosent for andrekvartalskontrakten. Tilsvarande kontraktar ved 6

9 den tyske kraftbørsen EEX vart handla for 347 og 3 kr/mwh, ein nedgang på 4,9 og 7,5 prosent. Nedgangen har mellom anna samanheng med reduserte brenselsprisar, samt auka produksjon av vind- og solkraft. Prisauke i sluttbrukarmarknaden Slik som i engrosmarknaden var det òg prisauke i sluttbrukarmarknaden i fjerde kvartal. Den gjennomsnittlege prisen på spotpriskontraktane i dei ulike prisområda auka med 11,4-18,7 øre/kwh frå tredje kvartal. I snitt kosta ein spotpriskontrakt 36,7; 36,1 og 37,2 øre/kwh i Aust-, Sørvestog Vest-Noreg. I Midt- og Nord-Noreg kosta tilsvarande kontraktar 37,2 og 29,5 øre/kwh. Den gjennomsnittlege prisen på ein standardvariabelkontrakt var 31,3 øre/kwh, ein auke på 6,6 øre/kwh frå førre kvartal. Snittprisen på eitt- og treårige fastpriskontraktar var 4,4 og 43,8 øre/kwh. Det er ein auke på,8 og,3 øre/kwh frå førre kvartal. 7

10 1.1 Ressursgrunnlaget Tilsig i Noreg I fjerde kvartal 212 var tilsiget til dei norske kraftmagasina 2,4 TWh, eller 2,8 TWh lågare enn normalt og 11,3 TWh mindre enn i fjerde kvartal 211. I 212 har tilsiget vore 133,6 TWh. Det er 5,1 TWh meir enn normalt, men 15,6 TWh mindre enn i 211. Dei siste to åra har tilsiget vore 283 TWh eller 26 TWh høgare enn normalt. Resurstilgang TWh. 212 Avvik frå normalt Fordelinga av tilsiget gjennom året er vist i figur I fjerde kvartal har tilsiget stort sett vore under normalt. Det skuldast at det har vore noko kaldare, samstundes som det har vore mindre nedbør enn normalt. Figur Tilsig i Noreg i 21, 211 og 212. GWh/veke. Kjelde: NVE og Nord Pool Spot Siste 12 månader Avvik frå normalt Tilsig Noreg 2,4-2,8 133,6 + 5,1 Nedbør Noreg 35,3-2,3 129,2 +,7 Tilsig Sverige 13,1 + 2,4 76,5 + 13,9 Snø Noreg Utgangen av 212 om lag som normalt Utgangen av 211 om lag som normalt GWh/ veke Maks Gjennomsnitt Min vekenr 8

11 1.1.2 Tilsig i Sverige Tilsiget av vatn til svenske kraftmagasin var 13,1 TWh i fjerde kvartal 212. Det er 2,4 TWh meir enn normalt og 3, TWh mindre enn i same periode i 211. I 212 har tilsiget vore 76,5 TWh. Det er nesten 14 TWh meir enn normalt, og 4,8 TWh mindre enn i 211. Dei siste to åra ( ) har tilsiget vore om lag 158 TWh. Det er 32,5 TWh meir enn normalt. Figur Tilsig i Sverige i 21, 211 og 212. GWh/veke. Kjelde: Svensk energi 9 Median e k e /v h W G Veke nr. 9

12 1.1.3 Temperatur For landet under eitt var månadsmiddeltemperaturen for oktober litt under normalt, for november over normalt og for desember mykje under normalt, men med lokale skilnader. Desember er den 11. kaldaste sidan 19. Figur Temperatur, avvik i ºC frå normalt (1971-2) for oktober, november og desember 212. Kjelde: NVE og met.no. 1

13 1.1.4 Nedbør I oktober og november kom det i kring normalt med nedbør i Noreg. I desember kom det om lag 7 prosent av normale nedbørmengder, men det var store lokale skilnader. Mellom anna var det jamt over mindre nedbør enn normalt frå Møre og Romsdal og nordover til Troms, medan Aust- og Sørlandet fekk noko meir enn normalt. Fleire målestasjonar i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms fekk rekordlite nedbør denne månaden. Figur Nedbør, avvik i prosent frå normalt (1971-2) for oktober, november og desember 212. Kjelde: NVE og met.no 11

14 I fjerde kvartal kom det om lag 35 TWh nedbørenergi. Det er omlag 2 TWh under normalt. Totalt for 212 har det kome 129 TWh, eller kring normalt. Figur Berekna nedbørenergi i 21, 211 og 212. GWh/ veke. Kjelde: NVE GWh/ veke Gj.sn Vekenr. 12

15 1.1.5 Snø Snøtilhøva ved utgangen av 212 er vist i figur I store trekk er det meir snø enn normalt i fjellet i Sør-Noreg, medan mildt vêr i november og lite nedbør i desember gjer at det er lite snø på kysten av Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Noreg. Utviklinga av snømagasinet, målt som energi i prosent av median kulminasjon for dei tre siste åra, er vist i figur I høve til våre berekningar var det ved utgangen av kvartalet om lag normalt med snø. Figur Snømengde 31. desember 212 i prosent av median for perioden Kjelde NVE og met.no 13

16 Figur Utviklinga av snømagasinet vintrane 21/11, 211/12 og 212/13 i prosent av median for perioden Kjelde: NVE 15 % Maksimum Median % Minimum /211 1 % 211/ / % 5 % 25 % % 1.sep 1.des 1.mar 1.jun 1.sep 14

17 1.1.6 Grunn- og markvatn Grunnvasstand i høve til normalt ved utgangen av tredje og fjerde kvartal 212 er vist i figur Mykje nedbør i dei austlege delane av Sør-Noreg i haust bidrog til at grunnvasstanden i desse områda var over normalt også ved utgangen av fjerde kvartal. I fjellet i Sør-Noreg er det meir normale tilhøve. I mange område i Nord-Noreg er berekna grunnvassnivå lågare enn normalt. I sum for områda til kraftmagasina er grunn- og markvatn om lag som normalt ved utgangen av fjerde kvartal. Figur Grunnvasstand 1. oktober (venstre) og 31. desember 212 (høgre) som avvik i høve til normalt for perioden Sirklane representerer målt grunnvassnivå dei aktuelle datoane. Kjelde: NVE 15

18 1.2 Magasinutviklinga Noreg: Frå rekordhøg til normal magasinfylling i 212 Året starta med den høgaste fyllingsgrad som er registrert på denne tida sidan Ein forholdsvis mild vinter med høge tilsig førte til noko mindre nedtapping av magasina enn normalt fram mot våren, til tross for høg vasskraftproduksjon og høg eksport. Ein sein vår, med relativt kaldt vêr, førte til at årets lågaste fyllingsgrad først fant stad i midten av mai (utgangen av veke 19) med 41,2 prosent eller 3,7 prosenteiningar over normalt 1. Framleis kaldt vêr, med lite tilsig i resten av mai og juni, førte til mindre auke i magasinfyllinga enn normalt fram mot sommaren. Ein sommar med sein snøsmelting og høgt tilsig førte til større auke i magasinfyllinga enn normalt utover sommaren og hausten. I slutten av september (veke 38) nådde fyllingsgraden sitt høgaste nivå med 92 prosent og ved utgangen av tredje kvartal var magasinfyllinga 4,5 prosenteiningar over normalt for årstida. Kaldt vêr i årets siste månad og høg produksjon førte til ein normalisering av magasinfyllinga på slutten av året. Ved utgangen av 212 var fyllingsgraden 7,4 prosent, eller,8 prosenteiningar under det normale for årstida. Fyllinga ved utgangen av 212 var 9,9 prosenteiningar lågare enn til same tid i 211. Det svarar til ei energimengde på 8,3 TWh. Figur Fyllingsgrad for norske magasiner (1 prosent = 84,3 TWh) i 21, 211 og 212, prosent. Kjelde: NVE 1 Fyllingsgrad ved utgangen av 4. kvartal (prosent) Median Magasinfylling Magasinkapasitet TWh Noreg 7,4 8,3 71,2 84,3 Sverige 67,3 77,1 66,2 33,8 Finland 72,3 62,6 63,5 5, t n e s 5 r o P 4 3 Median Veke nr. 1 Median for perioden

19 1.2.2 Magasinutviklinga i Sverige og Finland Ved utgangen av 211 var fyllingsgraden for svenske magasin 77,1 prosent. Det er 1,9 prosenteiningar over medianverdien 1 til same tid. Årets lågaste fyllingsgrad fant stad i slutten av april (veke 17) med 32,1 prosent, medan fyllingsgraden nådde sitt høgaste nivå med 89,4 prosent i midten av oktober (veke 41). Ved utgangen av 212 var magasinfyllinga 67,3 prosent, eller 1,1 prosenteiningar over normalt. Fyllinga ved utgangen av 212 var 9,8 prosenteiningar lågare enn til same tid i 211. Det svarar til ein energimengde på 3,3 TWh. Figur Fyllingsgrad for svenske magasin (1 prosent = 33,8 TWh) i 21, 211 og 212, prosent. Kjelde: Svensk Energi t n e s 5 ro P Median Veke nr. Ved utgangen av 211 var fyllingsgraden for finske magasin 62,6 prosent. Det er,9 prosenteiningar under medianverdien til same tid for perioden Årets lågaste fyllingsgrad fant stad i midten av april (veke 15) med 3,7 prosent, mens fyllingsgraden nådde sitt høgaste nivå med 82,5 prosent i midten av august (veke 32). Ved utgangen av 212 var magasinfyllinga 72,3 prosent, eller 8,8 prosenteiningar over medianverdien på same tidspunkt. Fyllinga ved utgangen av 212 var 9,7 prosenteiningar høgare enn til same tid i 211. Det svarar til ei energimengde på,5 TWh. 1 Middelverdier for perioden

20 Figur Fyllingsgrad for finske magasin (1 prosent = 5,5 TWh) i 21, 211 og 212 prosent. Kjelde: Nord Pool Spot t n e s 5 ro P Median Veke nr. I sum er det dermed lagra 2,8 TWh mindre energi i svenske og finske magasin enn ved utgangen av 211. Den lagra vassmengda i Norden ved utgangen av 212 var 86,1 TWh, eller 11,1 TWh mindre enn til same tid i 211 og,2 TWh meir enn normalt. Total magasinkapasitet for norske, svenske og finske vassmagasin er 123,6 TWh. 18

21 1.3 Produksjon I fjerde kvartal 212 vart det produsert 19,1 TWh elektrisk energi i Norden. Det er 6,3 TWh meir enn i fjerde kvartal 211. Kraftproduksjonen har aldri før vore så høg i fjerde kvartal. I 212, som òg hadde eit kaldt fjerde kvartal, var den 17, TWh. TWh. 212 Endring frå. 211 Danmark 8,5-2,7 % 28,5-15,3 % Auken sidan fjerde kvartal 211 har Norden 19,1 6,1 % 4,9 7, % hovudsakleg samanheng med høgare kjernekraftproduksjon i fjerde kvartal 212. Kjernekraftproduksjonen var 4,4 TWh høgare i fjerde kvartal i 212 enn året før. Det var òg høgare vasskraftproduksjon i fjerde kvartal 212. Høgare etterspurnad og ein betre hydrologisk situasjon ved inngangen til kvartalet enn eitt år tidlegare medverka til det. Vasskraftproduksjonen var 1,6 TWh høgare i fjerde kvartal i fjor enn året før. I 212 vart det produsert 4,9 TWh kraft i Norden. Det er ein auke på 26,1 TWh sidan 211. Det er første gangen årsproduksjonen i Norden er høgare enn 4 TWh. Vasskraftproduksjonen auka med 37,6 TWh frå 211. Det har samanheng med langt meir vatn i magasina ved inngangen til 212 enn i 211. Ved starten av 212 var magasinfyllinga i Noreg historisk høg. Eitt år tidlegare var den rekordlåg. 212 Endring frå 211 Noreg 39,2 2,4 % 147,9 15,4 % Sverige 43,3 11,9 % 159,2 9,7 % Finland 18,1 6, % 65,2-3,9 % Figur Samla nordisk kraftproduksjon, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Figur viser nordisk kraftproduksjon i sum for dei siste 52 vekene fordelt på teknologiar. Her kjem det tydeleg frem at vasskraftproduksjonen var høgare i 212 enn i 211. I 212 var vasskraftproduksjonen 235,2 TWh. Det er meir enn i noko tidlegare år. Det har hovudsakleg samanheng med sterkare hydrologisk balanse ved inngangen til året, samt høge tilsig gjennom året. Kurven viser vidare at vasskraftproduksjonen var noko høgare i fjerde kvartal i fjor enn året før. 19

22 Det vart produsert 82,6 TWh kjernekraft i Norden i 212. Det er 2,7 TWh meir enn i 211. I fjerde kvartal 212 var kjernekraftproduksjonen 23,3 TWh, mot 18,8 TWh i fjerde kvartal 211. Anna kraftproduksjon, beståande av vind- og termisk kraftproduksjon, var vesentleg lågare i 212 enn i 211. I denne kategorien var produksjonen 81,2 TWh i 212. Det er 12,9 TWh mindre enn i 211. Dei høge kraftprisane i første halvår 211 medverka til god lønsemd for termisk kraftproduksjon. I fjerde kvartal 211 fall produksjonen i denne kategorien, etter å ha stige meir eller mindre sidan starten av 29. Det skuldast mellom anna høgare vasskraftproduksjon og lågare kraftetterspurnad, som resulterte i lågare kraftprisar og dermed dårlegare lønsemd for termisk kraftproduksjon. I første halvdel av 212 heldt denne trenden fram, medan den flata ut i tredje kvartal. I fjerde kvartal i fjor utgjorde anna kraftproduksjon 23,9 TWh. Det er,7 TWh høgare enn i fjerde kvartal 211. Betre lønsemd for termisk produksjon mot slutten av fjoråret medverka til det. Vasskraftproduksjonen utgjorde 59 prosent av den samla kraftproduksjonen i Norden i 212, medan kjernekraft- og anna kraftproduksjon sto for høvesvis 21 og 2 prosent. Figur Nordisk kraftproduksjon fordelt på teknologi, , sum for dei siste 52 vekene, TWh. Kjelde: Nord Pool Spot TWh 1 5 Vasskraft Kjernekraft Anna kraft Figur viser kraftproduksjonen i sum for dei siste 52 vekene fordelt på land. Produksjonen i Noreg er dominert av vasskraft, og endringane i den norske kraftproduksjonen følgjer såleis i stor grad endringane i vasskraftproduksjonen i figur Produksjonen i Noreg hadde ein negativ trend i 29 og 21, men eit lite oppsving mot slutten av 21. Den kalde perioden i november og desember 21 medverka til at vasskraftprodusentane tappa magasina meir enn i same periode året før. I første kvartal 211 medverka den låge magasinfyllinga til at vasskraftproduksjonen var monaleg lågare enn i første kvartal 21. Tidleg snøsmelting våren 211 og mykje nedbør sommar og haust medverka til høgare vasskraftproduksjon, og kurva for Noreg snur bratt opp. I 212 har kurva fortsett å stige. God ressurssituasjon, høge tilsig og høg etterspurnad etter kraft på Kontinentet har medverka til det. 2

23 I Sverige utgjer vass- og kjernekraft mesteparten av kraftproduksjonen. Høgare svensk kjernekraftproduksjon i store deler av 21 medverka til at den stipla svenske kurva i figur stig utover dette året. Mindre vasskraftproduksjon trakk i motsatt retning i starten av 211. I 212 medverka auka vasskraftproduksjon, i tillegg til høgare kjernekraftproduksjon i fjerde kvartal, til at kurva stig gjennom året. I Danmark og Finland, der termisk kraftproduksjon er dominerande, er produksjonen meir stabil over tid. Kraftprisane vil typisk falle i periodar med høg vass- og kjernekraftproduksjon. I slike tilfelle fell gjerne anna termisk kraftproduksjon. I figur ser ein at kraftproduksjonen fall noko i Danmark og Finland i 28 og starten av 29, då det var høg produksjon i Noreg og Sverige. Låg etterspurnad medverka til at produksjonen i alle landa fall i 29. I kalde og tørre 21 auka den termiske produksjonen igjen, noko som ein ser på den finske kurva som stig jamt gjennom heile 21. For 211 er derimot situasjonen ein annen, med ei fallande finsk kurve for heile året. Det har samanheng med lågare vasskraftproduksjon. Hovudårsaka til at produksjonen i både Danmark og Finland fall i fjerde kvartal 211, var lågare termisk kraftproduksjon. Denne trenden haldt fram i første halvår 212. I siste halvdel av 212 aukar den finske kurva igjen. Det skuldast høgare vasskraftproduksjon. Figur Nordisk kraftproduksjon fordelt på land, , sum for dei siste 52 vekene, dei nordiske landa (venstre akse) og samla for Norden (høgre akse). TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Noreg Sverige Finland Danmark NORDEN Noreg rekordhøg produksjon Elektrisitetsproduksjonen i Noreg var 39,2 TWh i fjerde kvartal 212. Det er ein auke på 2,4 prosent frå same periode i året før. Produksjonen i fjerde kvartal er den høgaste som er registrert i dette kvartalet, litt høgare enn den førre rekorden frå 29. Auken i produksjonen heng mellom anna saman med høg magasinfylling. 21

24 Figur Kraftproduksjon i fjerde kvartal for perioden , TWh. Kjelde: NVE TWh År I 212 var den totale produksjonen 147,9 TWh mot 128,1 i 211. Det er ein auke på 15,4 prosent. Av produksjonen i 212 var 142,9 TWh vasskraft, 3,5 TWh varmekraft og 1,5 TWh vindkraft. Produksjonen i 212 er den høgaste som nokon gong er registret for eit kalenderår, 5 TWh høgare enn den førre rekorden frå 2, og vel 8 TWh over gjennomsnittleg produksjonsevne for det norske kraftsystemet (vass-, varme- og vindkraft) som er berekna til om lag 139,5 TWh ved utgangen av 212. Det var først og fremst høg magasinfylling som førte auken i kraftproduksjonen. Figur Kraftproduksjon i Noreg, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE T W h Den norske kraftproduksjonen varierar med tilsiget. Tørrvêrsperiodane i 1996 og 22 resulterte i låg produksjon, mens våtåra 2 og 25 ga høg produksjon. Tilsigssvikten hausten 22 var så kraftig at den fikk følgjer for produksjonen heilt fram til utgangen av 24. På same måte har lite snø vinteren 25/26 og den tørre sommaren og hausten 26 ført til låg produksjon, og høgt tilsig i 28 til høg produksjonen. Lågt tilsig i 21, som følgje av svært lite snø vinteren 29/21, førte til låg produksjon, medan høgt tilsig i 211 og byrjinga av 212 førte til høg produksjon. 22

25 1.3.2 Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa I 212 vart det produsert 159,2 TWh i Sverige. I følgje tall frå Nord Pool har aldri årsproduksjonen vore så høg i Sverige. I 211 var produksjonen 14,1 TWh lågare. Vasskraftproduksjonen var 11,4 TWh høgare i fjor enn året før. Kjernekraftproduksjonen auka med 3, TWh, og anna kraftproduksjon var om lag uendra. Medan vasskraftproduksjonen utgjorde 48 prosent av den samla kraftproduksjonen i Sverige i fjor, stod kjerne- og anna kraftproduksjon for høvesvis 38 og 13 prosent. I fjerde kvartal vart det produsert 43,3 TWh elektrisk kraft i Sverige. Det er 4,6 TWh meir enn i same kvartal 211, og meir enn noko fjerde kvartal tidlegare. Kjernekraftproduksjonen utgjorde heile auken på 4,6 TWh. Vass- og anna kraftproduksjon var altså på same nivå i fjerde kvartal i fjor som året før. Figur Svensk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Figur viser produksjonen frå svenske kjernekraftverk kvar veke dei siste fire åra. Kapasiteten er normalt sett høg ved inngangen til sommarmånadene. Kapasiteten går så noko ned om sommaren på grunn av vedlikehaldsarbeid, for så å auke igjen utover hausten når kraftverka kjem tilbake i drift. Tekniske problem og forsinka oppstart etter revisjon førte til at produksjonen var låg etter sommaren 29 og fram til våren 21. For å bruke opp brenselsladningane kom derfor det årlege vedlikehaldet av kjernekraftverka i gang noko seinare enn vanleg i 21. Dette førte til at produksjonen sommaren 21 var høgare enn normalt for årstida. Sommaren 211 starta vedlikehaldsarbeidet ved svenske kjernekraftverk opp meir som normalt, og monaleg tidlegare enn året før. I 212 har den svenske kjernekraftproduksjonen vore høgare i kvart kvartal enn i dei tre føregåande åra. I andre halvdel av 212 har kjernekraftproduksjonen vore 31,1 TWh. Ikkje sidan 25 har den svenske kjernekraftproduksjonen vore så høg i andre halvår. 23

26 Figur Svensk kjernekraftproduksjon , GWh/veke. Kjelde: Svensk Energi GWh Veke I 212 vart det produsert 65,2 TWh kraft i Finland, ein nedgang på 2,7 TWh frå 211. Kategorien anna kraftproduksjon, som hovudsakleg består av termisk kraftproduksjon, hadde ein nedgang på 6,7 TWh. Vasskraftproduksjonen auka med 4,3 TWh, medan kjernekraftproduksjonen var om lag uendra. Vasskraft utgjorde 24 prosent av den samla kraftproduksjonen i Finland i 212. Kjerne- og anna kraftproduksjon stod for høvesvis 34 og 42 prosent. I fjerde kvartal 212 vart det produsert 18,1 TWh elektrisk kraft i Finland, ein auke på 1,1 TWh frå fjerde kvartal i 211. Vasskraftproduksjonen auka med,5 TWh, medan kjernekraftproduksjonen gjekk ned med,2 TWh. Anna kraftproduksjon auka med,7 TWh. Figur Finsk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 24

27 Det var produsert 28,5 TWh elektrisk kraft i Danmark i 212. Det er 5,1 TWh mindre enn året før. Høg vasskraftproduksjon i Norden dempa etterspurnaden etter dansk termisk kraftproduksjon i fjor. Det vart produsert 1,1 TWh vindkraft i Danmark i fjor, ein auke på,4 TWh frå 211. I fjerde kvartal 212 vart det produsert 8,5 TWh elektrisk kraft i Danmark, noko som tilsvarer ein nedgang på,3 TWh frå tredje kvartal i 212. Det vart produsert 2,7 TWh vindkraft, mot 3, TWh i same kvartal i 211. Vindkraft utgjorde med andre ord heile nedgangen i Danmark. Figur Dansk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 25

28 1.4 Forbruk Det samla nordiske kraftforbruket var 17.1 TWh i fjerde kvartal 212. Det er 6,7 TWh høgare enn i same kvartal året før. Mot slutten av 212 var det monaleg kaldare enn på same tid i 211. Det medverka til auken. TWh. 212 Endring frå. 211 Finland 22,3 7,6 % 82,4,9 % I 212 var forbruket i Norden 385,7 Danmark 9,, % 33,6-3,6 % TWh. Det er 5,8 TWh høgare enn i dei Norden 17,1 6,7 % 385,7 1,5 % føregåande 52 vekene. Medan forbruket var om lagt like høgt i dei tre første kvartala av 212 som på same tid i 211, trakk det kalde vêret i fjerde kvartal 212 i retning av høgare forbruk enn i Figur Samla nordisk kraftforbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Endring frå 211 Noreg 37,2 9, % 13, 4, % Sverige 38,6 5,7 % 139,8 1, % GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Figur viser det nordiske kraftforbruket i sum for dei siste 52 vekene, fordelt på land. Lågare kraftetterspurnad som følgje av finanskrisa visast på figuren som fallande forbruk i Norden frå fjerde kvartal 28. Denne trenden snudde omkring årsskiftet 29/21. Det kalde vêret medverka til det. I 211 fell kurva igjen, særleg mot slutten av fjerde kvartal. Det har samanheng med mildare vêr enn i 21, særleg mot slutten av året. I fjerde kvartal 212 snur kurva opp igjen. I Danmark brukast mykje fjernvarme, og berre ein liten del av kraftforbruket går til oppvarming. Det danske forbruket er difor mindre temperaturavhengig enn forbruket i dei andre nordiske landa. 26

29 Figur Nordisk kraftforbruk fordelt på land, 2 212, sum for dei siste 52 vekene, dei nordiske landa (venstre akse) og samla for Norden (høgre akse), TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Sverige Noreg Finland Danmark Norden TWh TWh Noreg auke i kraftforbruket Det norske elektrisitetsforbruket var i fjerde kvartal 37,2 TWh mot 34,1 TWh i same kvartal i 211. Det er ein auke på 9, prosent. Forbruket i dette kvartalet er det nest høgaste nokon gang. Vi må tilbake til 21 for å finne høgare forbruk. Auken heng mellom anna saman med at siste kvartal var mykje kaldare enn same kvartal i 211. Figur Innanlandsk forbruk av elektrisk kraft i fjerde kvartal for perioden , TWh. Kjelde: NVE TWh År I 212 var det norske elektrisitetsforbruket 13, TWh. Det er ein auke på kring 5 TWh eller 4, prosent samanlikna med 211. I underkant av 1 TWh skuldast auka forbruk i næringa for olje- og gassutvinning. Forbruket i 212 er det nest høgaste som nokon gong er registret for eit kalenderår, om lag 2 TWh mindre enn rekorden frå 21, og 9,5 TWh under gjennomsnittleg produksjonsevne (ref ). Auken i forbruket heng mellom anna saman med at 212 var mykje kaldare enn året før. 27

30 Figur Innanlandsk elektrisitetsforbruk, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Frå april 26 falt forbruket i 12 månader. Frå mai 27 hadde vi ein samanhengjande vekstperiode som flata ut sommaren 28. Deretter fall forbruket fram til desember 29. Hovudårsaka til utflatinga og nedgangen i forbruket er sterkt redusert økonomisk aktivitet grunna fallet i økonomien i verda. I 21 ser vi igjen vekst i forbruket, noko som heng saman med auka forbruk for kraftintensiv industri og dei kalde vintrane 29/21 og 21/211. I 211 ser vi ein nedgang i forbruket, noko som mellom anna skuldast den varme hausten og vinteren 211/212. I 212 ser vi igjen auke i forbruket. Bruttoforbruket i alminneleg forsyning var 27,8 TWh i fjerde kvartal 212, mot 24,8 TWh i same kvartal i 211. Det er ein auke på 12, prosent. Fjerde kvartal var mykje kaldare enn same kvartal 211, og også noko kaldare enn normalt. Korrigert til normale temperaturforhold vart det alminnelege forbruket 27,5 TWh i fjerde kvartal 212 mot 26,7 TWh i tilsvarande kvartal i 211. Det er ein auke på 3,1 prosent. Figur Bruttoforbruk i alminneleg forsyning, temperaturkorrigert, fjerde kvartal , TWh. Kjelde: NVE TWh År 28

31 Det temperaturkorrigerte forbruket i alminneleg forsyning i fjerde kvartal har stort sett auka jamt i perioden I 211 ser vi ein nedgang og i 212 igjen ein auke i dette forbruket. Auken i 212 heng først og fremst saman med lågare kraftprisar i dei fleste vekene i 212 enn i 211. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminneleg forsyning i fjerde kvartal 212 er det nest høgaste som har vore registrert i dette kvartalet. Vi må tilbake til 21 for å finne høgare forbruk. Forbruket i alminneleg forsyning er i 212 berekna til 93, TWh referert kraftstasjon. Der er ein auke på 4,7 prosent samanlikna med 211. Korrigert til normale temperaturforhold vart forbruket 94,7 TWh i 212. Det er ein auke på 2,1 prosent. Det temperaturkorrigerte forbruket i 212 er det nest høgaste som nokon gang er registrert for eit kalenderår. Berre 21 hadde høgare forbruk. For perioden har det vore ein gjennomsnittleg årleg vekst på 1, prosent for det alminnelege forbruket og 1,1 prosent for det temperaturkorrigerte. Figur Forbruk i alminneleg forsyning, med og utan temperaturkorrigering, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Alminneleg forsyning Alminneleg forsyning, temperaturkorrigert Figuren viser at det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning dei siste 12 månadene er i ferd med å auke etter å ha minka frå desember 21 til desember 211. Forbruket i kraftintensiv industri var i fjerde kvartal 7,7 TWh. Det er 1,7 prosent høgare enn i same periode i 211, kor forbruket var på 7,6 TWh. I første, andre og tredje kvartal 212 var dette forbruket høvesvis 7,6 TWh, 7,3 TWh og 7,5 TWh. I 212 var forbruket i kraftintensiv industri 3,1 TWh referert kraftstasjon. Det er ein auke på,2 prosent frå året før og det høgaste forbruket i denne sektoren for eit kalenderår sidan

32 Figur Forbruk i kraftintensiv industri, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE 4 35 TWh Kraftforbruket i kraftintensiv industri har sidan hausten 25 minka grunna mellom anna redusert aktivitet og nedleggingar for delar av industrien. Årsaka til dette er høge kraftprisar og låge produktprisar. Frå hausten 27 er det auke i denne forbrukssektoren, medan vi i 29 ser ein sterk nedgang. Ein viktig forklaring på nedgangen finn vi i låge produktprisar grunna det kraftige fallet i økonomien i verda. Frå 21 ser vi igjen auke i forbruket grunna høgare aktivitet for denne sektoren og frå sommaren 211 ei utflating. Forbruket av kraft til elektrokjelar var i fjerde kvartal 26,1 prosent høgare jamført med tilsvarande kvartal i 211. I 212 var forbruket 3,6 TWh, som er 12,2 prosent høgare enn året før. Forbruket i 212 er om lag 6 prosent av kva det var i 1995 og 2. I begge desse åra kom forbruket opp i ca 6 TWh. Frå hausten 28 falt oljeprisen kraftig, og etter dette låg den på eit lågt nivå fram til sommaren 29. Kraftprisane falt også i denne perioden, men relativt sett ikkje så mykje som oljeprisen. Dette antar vi er hovudårsaka til nedgangen i kraftforbruket til elektrokjelar i denne perioden. Den siste tida har oljeprisen logge på eit forholdsvis høgt nivå, medan kraftprisane har vore relativt låge. Dette har ført til at dette forbruket frå slutten av 211 har auka noko. Figur Forbruk av kraft til elektrokjelar, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE 8 6 TWh Ut frå figuren ser vi at variasjonsområdet for kraft til elektrokjelar i perioden er frå rundt 2,5 TWh til vel 6 TWh. Om lag 2,5 TWh av dette forbruket ser derfor ut til å krevje ein høgare pris for å kople ut enn det som er observert i same periode. 3

33 1.4.2 Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Det svenske kraftforbruket var 38,6 TWh i fjerde kvartal 212. Det er 2,1 TWh meir enn i same kvartal i 211. I følgje tal frå Svensk Energi var det temperaturkorrigerte forbruket 38,9 og 38,6 TWh for fjerde kvartal i høvesvis 211 og 212 ein nedgang på,3 TWh. Det tyder på at auken i faktisk forbruk har samanheng med lågare temperaturar. I 212 var kraftforbruket i Sverige 139,8 TWh. Det er 1,6 TWh meir enn i 211. Det temperaturkorrigerte forbruket var i følgje Svensk Energi 142,7 TWh i 212, 1 TWh meir enn året før. Begge åra var altså mildare enn normalt. Figur Svensk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 I fjerde kvartal 212 var det finske kraftforbruket 22,3 TWh. Det er 1,6 TWh meir enn i same periode i 211. I 212 var kraftforbruket i Finland 82,4 TWh ein auka på,8 TWh frå

34 Figur Finsk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Danmark hadde eit kraftforbruk på 9, TWh i fjerde kvartal i 212, som er på same nivå som i tilsvarande periode året før. Forbruket på Jylland var 5,4 TWh, medan det på Sjælland var 3,6 TWh. I 212 var kraftforbruket i Danmark 33,6 TWh. Det er ein nedgang på 1,3 TWh frå 211. Reduksjonen var størst på Sjælland. Figur Dansk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 32

35 1.5 Andre energiberarar i Noreg I tillegg til elektrisitet er biobrensel, fjernvarme, olje, parafin, gass viktige energiberarar i stasjonær sluttbruk. For andre energiberarar enn elektrisitet finst ikkje offisiell statistikk for kvartalsvis forbruk. Salstal for petroleumsprodukt kan nyttast som ein indikator på sluttbruk av petroleumsprodukt. For dei andre energiberarane tar vi med tal avhengig av når dei vert publisert av interesseorganisasjonar eller SSB. Figur viser korleis middeltemperaturen i Noreg har vore de siste åra i forhold til normaltemperaturen. Her kjem det tydelig fram at 21 var eit særskild kaldt år, med to kalde periodar. 211 var eit mildare år, medan 212 var eit relativt normalt år dersom ein ser på året under eitt. Dei avvikande temperaturane i 21 og 211 påverkar mykje av statistikken som presenterast i dette kapitlet. Figur Temperatur Noreg , avvik frå normalen. Kjelde MET 8 6 Avvik fra normaltemperatur, Noreg [grader Fyringsoljar Til oppvarming i stasjonær sektor vert det i hovudsak nytta petroleumsprodukta fyringsparafin og lett fyringsolje. Fyringsparafin vert stort sett brukt i hushald. Lett fyringsolje vert nytta i fleire sektorar, men vi fokuserer her på stasjonære formål innan industri, bergverk og kraftforsyning, hushald, næringsbygg m. v. og offentlig verksemd. Bruken av petroleumsprodukt til oppvarming avhenger i stor grad av prisforholdet mellom olje og elektrisitet, fordi mange sluttbrukarar har utstyr som tillet veksling til den til ein kvar tid rimelegaste energiberaren. I tillegg spelar temperatur ein viktig rolle. Prisen på lett fyringsolje har vore stigande frå 26, og ligg nå om lag 5 prosent over 26-talla. Gjennomsnittsprisen 1 for lett fyringsolje fall i løpet av fjerde kvartal 212 under prisen for same 1 Prisane er berekna frå SSBs sin konsumprisindeks. Det er pris for fyringsolje med standard kvalitet med levering til fem ulike stadar i Noreg som samlast inn. Prisane er medrekna dropptillegg, kjøretillegg og gjennomsnittleg rabatt ved leveranse på 2 liter. På grunnlag av desse prisane reknast eit vege gjennomsnitt. 33

36 periode i 211. Grafen under viser at prisen heldt seg relativt stabilt i 211, med ein stigning i årsskiftet , eit fall på sommaren, ei stigning i august september og så eit nytt fall mot slutten av året. Prisen på lett fyringsolje har auka kraftig det siste året i forhold til spotprisen på el, men det siste kvartal 212 har spotprisen på el stege med godt over 5 prosent, medan prisen på lett fyringsolje som nemnt har falle noko. Figur Pris på lett fyringsolje, øre per liter inkl. mva. Kjelde SSB Øre per liter inkl mva Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Månad Figuren under viser at det i fjerde kvartal 212 blei selt 88 millionar liter lett fyringsolje til dei aktuelle sektorane (industri, bergverk og kraftforsyning, bustadar, næringsbygg m.v., og offentleg verksemd). Det er ein oppgang på 12 prosent frå fjerde kvartal 211, men ein nedgang på 44 prosent frå fjerde kvartal 21. Oppgangen i fjerde kvartal 212 kan ha samanheng med temperaturar lågare enn normalt i oktober og desember. Vi har sett over tid en monaleg nedgang i sal av fyringsoljer. 21 var eit unntak grunna kalde temperaturar, medan den fallande trenden fortsette i 211 og

37 Figur Kvartalsvis sal av lett fyringsolje for kjøpegruppene industri, bergverk og kraftforsyning, bustadar, næringsbygg m. v., og offentlege verksemder, Millionar liter. Kjelde: SSB, Norsk Petroleumsinstitutt Mill liter kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal I fjerde kvartal 212 blei det selt 13 millionar liter fyringsparafin, om lag det same som i fjerde kvartal 211. Dei seinaste åra har bruken av fyringsparafin blitt redusert jamt, med unntak av det kalde året 21. Denne trenden hald fram i 212. Figur Kvartalsvis sal av fyringsparafin for kjøpegruppene industri, bergverk og kraftforsyning, bustader, næringsbygg m. v., og offentlig verksamd, Millionar liter. Kjelde: SSB, Norsk Petroleumsinstitutt Mill liter Ved Sjå NVEs kvartalsrapport 2/212 for informasjon om ved. Anna bioenergi 35

38 Sjå NVEs kvartalsrapport 2/212 for informasjon om bioenergi. Varmepumper Sjå NVEs kvartalsrapport 2/212 for informasjon om bioenergi. Fjernvarme Forbruket av fjernvarme var på 3,7 TWh i 211, ei nedgang på,6 TWh sidan 21. Nedgangen i bruken av fjernvarme skyldes forskjellar i temperaturen i de to årene. 21 var eit svært kaldt år, med kuldeperiodar både i begynninga og slutten av året, noe som førte til større varmebehov enn normalt. I 211 var temperaturen høgare, og varmebehovet ble mindre. Hushalda reduserte forbruket sitt med heile 26 prosent frå 21 til 211, tenesteyting reduserte forbruket med 15 prosent og industrien med 8 prosent, medan forbruket i jordbruk og fiske vert dobla. Om ein derimot samanliknar med forbruket i 29, ser ein at hushalda auka forbruket med 9 prosent, tenesteyting med 1 prosent og industri og bergverk med 15 prosent, medan forbruket i jordbruk og fiske vart redusert med 2 prosent. Tenesteyting er den største brukaren av fjernvarme, med eit forbruk på 2571 GWh i 211. Hushalda brukte 754 GWh, industri og bergverk 41 GWh og jordbruk og fiske 4 GWh. Bruken av fjernvarme er sterkt aukande i Noreg, og figuren under viser at forbruket i 211 var som ein kunne forvente i forhold til ei langsiktig utvikling. Figur Utvikling i bruk av fjernvarme, Kjelde: SSB GWh Jordbruk og fiske Tenesteyting Industri og bergverk Hushald Bruttoproduksjonen av fjernvarme var i 211 på om lag 5,3 TWh. Av dette blei om lag,3 TWh brukt til kraftproduksjon medan,8 TWh var avkjølt mot luft. Nettoproduksjonen var på om lag 4,2 TWh og nettapet utgjorde om lag,5 TWh av dette. 36

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 43 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 43 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 25 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 25 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 3 211 Desember November Oktober R A P P O R T Rapport nr. 3 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 24 211 R A P P O R T Rapport nr. 24 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 6 212 R A P P O R T Rapport nr. 6 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2012 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 17 2012 januar februar mars R A P P O R T Rapport nr. 17 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 21 Tor Arnt Johnsen (red.) 16 21 R A P P O R T Rapport nr. 16 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 14 21 APRIL R A P P O R T MAI JUNI Rapport nr. 14 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Tor Arnt johnsen (red.) 7 211 Januar Februar Mars R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 71 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Gudmund Bartnes (red.) 36 214 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 214

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 58 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Gudmund Bartnes (red.) 1 214 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Norges vassdrags- og energidirektorat 214 Kvartalsrapport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer