Kvartal 98 Bodø. Energiutredning Vurdering av energiforsyning til område under planlegging. Bodø Sentrum AS Januar Utredningen er utført av:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartal 98 Bodø. Energiutredning Vurdering av energiforsyning til område under planlegging. Bodø Sentrum AS Januar 2010. Utredningen er utført av:"

Transkript

1 Kvartal 98 Bodø Energiutredning Vurdering av energiforsyning til område under planlegging Bodø Sentrum AS Januar 21 Utredningen er utført av: Postboks 74 Stormyra NO-888 Bodø Norway Telefon

2 1. KVARTAL 98 - EN KORT BESKRIVELSE 3 2. ENERGI- OG EFFEKTBEREGNINGER, KVARTAL GRUNNLAGSDATA AREALBEREGNINGER AREALFORDELING ENERGI- OG EFFEKTBEHOV TIL OPPVARMING ENERGI- OG EFFEKTBEHOV TIL KJØLING VARME- OG KJØLEBEHOV, SAMMENSTILLING 9 3. FORSYNINGSSTRATEGIER FJERNVARME OG LOKALE KJØLEANLEGG BODØ FJERNVARME LOKALE KJØLEANLEGG SAMMENFATNING FJERNVARME + LOKALE KJØLEANLEGG NÆRVARMEANLEGG MED FELLES VARMESENTRAL NÆRVARMENETT LEDNINGSNETT FJERNKJØLING SENTRAL VARMEPUMPE TIL OPPVARMING OG KJØLING BIOBRENSELBASERT NÆRVARMEANLEGG TIL OPPVARMING NÆRVARME MED ELEKTRO-/ GASSBASERT LØSNING SAMMENFATNING ALTERNATIVE NÆRVARMEANLEGG + KJØLELØSNINGER LOKALE ENERGIANLEGG SJØVANNSBASERTE VARMEPUMPER TIL OPPVARMING OG KJØLING ELEKTROKJEL SAMT LUFTKJØLT ISVANNSANLEGG GASSKJEL OG LUFTKJØLTE ISVANNSANLEGG SAMMENFATNING ALTERNATIVE LOKALE VARME + KJØLELØSNINGER SOLFANGERANLEGG ØKONOMISK SAMMENSTILLING - KONKLUSJON OG ANBEFALING OM FORSYNINGSSTRATEGIER EIERSKAP OG FINANSIERINGSMODELLER FOR ENERGIANLEGGENE HOVEDMODELL FOR EIERSKAP AV GÅRDEIENDOMMENE HOVEDMODELL FOR EIERSKAP TIL ENERGIANLEGGENE FINANSIERINGSMODELL 3 5. EKSTERNE REFERANSER 31 2

3 1. Kvartal 98 - en kort beskrivelse Kvartal 98 er en større byeiendom beliggende i Bodø sentrum, og ligger i sin helhet innenfor den vedtatte Reguleringsplan for Nerbyen. Området eies og disponeres av eiendomsselskapet Bodø Sentrum AS, som igjen er eid av Gunvald Johansen Holding AS og Moloveien Brygge AS. Det er utarbeidet arealplan for eiendommen, hvor hovedtrekket er at eksisterende bygningsmasse skal saneres og erstattes av ny. Planene omfatter 1 nye bygg med et samlet areal på om lag 3. m 2. Reguleringsbestemmelsene for Nerbyen pålegger utbyggeren av Kvartal 98 å tilrettelegge bygningsmassen for tilknytting til fjernvarmeforsyning. Dette oppfattes som et pålegg om at bygningene skal tilrettelegges for vannbåren varme. Denne utredningen viser hvilke realistiske alternativer som finnes for varmeforsyning under disse rammebetingelsene. Ved utgangen av 29 er to søknader om fjernvarmekonsesjon inne til behandling hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Det er ventet at konsesjonsvedtak vil foreligge i starten av 21, og at utbygging da vil starte. Det forventes at det fra Bodø Kommunes side da vil bli vedtatt tilknyttingsplikt til fjernvarmeforsyningen i henhold til Plan- og bygningsloven. 3

4 2. Energi- og effektberegninger, Kvartal Grunnlagsdata Energiutredning av kvartal 98 har sine klare utfordringer som følge av at utbygging av området fremdeles er i en relativt tidlig planfase. Beregning av energi og effektbehov til oppvarming av både næringsarealer og boligarealer, samt kjølebehov i næringsarealene baserer seg derfor på et begrenset grunnlagsmateriale. I beregningen av energi- og effektbehovet er de planlagte bygningene nummerert slik som vist i figur 2.1, videre er arealtall hentet fra planene som allerede foreligger for utbygging av bygg nr. 1, samt totalt tillatt utbygningsareal fra planbeskrivelsen. Videre beregning baserer seg på et totalt utbygd areal til boligformål på 25 1 m 2 fordelt på ca. 3 leiligheter. I tillegg kommer næringsareal i 1. etasje på bygg som vender mot Moloveien og Konrad Klausens vei. Størrelsen på næringsarealene er stipulert. Figur 2.1. Nummerering av planlagte bygg Arealberegninger Beregning av areal til boligformål er gjort ut fra arkitekttegninger som foreligger av bygg nr.1, og er i de videre beregningene summen av leiligheter og fellesarealer. Etter at samtlige bygg er grovt oppmålt ihht. tegning vist i figur 2.1. Etasjeantall for de ulike byggene er også funnet av den samme tegningen. Etasjehøyde er 3 m. I etterkant av at samtlige arealer er oppmålt er det totale areal for hvert enkelt bygg justert prosentvis slik at summen kommer ut med ca m 2 slik som gitt i planbeskrivelsen. Alle leilighetene har i den videre beregningen lik størrelse, men denne forenklingen vil ikke ha vesentlig innvirkning på sluttresultatet. Beregning av areal til næringsformål er gjort ut fra en antakelse av egnethet til dette formålet. Spesielt er det vurdert areal i forhold til størrelse på fasaden som vender mot Moloveien og Konrad Klausens vei (utstillingsvinduer). Denne beregningen har betydelig usikkerhet både som følge av at arealene er 4

5 ukjente, og ikke minst som følge av at type næring i de ulike bygningene heller ikke er kjent. For disse arealene er det spesielt kjølebehovet som vies oppmerksomhet, og i de videre beregningene er det lagt til grunn en belysningseffekt på 3 W/m 2, som tilsvarer normal/god belysning i eksempelvis klesbutikker, hvor man har en standard grunnbelysning i tillegg til betydelige effekter til spesialbelysning Arealfordeling Utregning av arealene til de ulike formål er gjort ut fra skisse som finnes i planbeskrivelsen. Her er det også mulig å lese kotehøydene på tak, noe som dermed gir en pekepinn på antall etasjer som er planlagt. Arealfordelingen antas å være rimelig i samsvar med foreliggende planer, men spesielt arealfordelingen til næringsformål er usikker. Tabell 2.1 viser oversikt over de arealer som er benyttet i de videre energiog effektberegninger. Tabell 2.1. Bygningsspesifikk arealfordeling Planlagt utbygd areal, stipulert Leiligheter, stipulert arealfordeling Forretningsarealer, stipulert arealfordeling Areal inkl. felles, eks. parkering Areal inkl. felles, eks. parkering Totalt areal Totalt oppvarmet areal Totalt areal leiligheter Ant. leiligheter Totalt næringsareal Ant. etableringer Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Bygg nr Figur 2.2. Modell av planlagte utbygging i kvartal 98. 5

6 2.2. Energi- og effektbehov til oppvarming Basert på arealberegningene er energi- og effektbehovet til oppvarming og kjøling beregnet. Beregningene er gjort med grunnlag i de energikravene som stilles gjennom tekniske forskrifter til planog bygningsloven (TEK) fra 27. I beregningene som er gjennomført er de ulike byggene beregnet hver for seg, oppsplittet i areal for boligformål, og areal til næringsformål. Totalt areal Totalt oppvarmet areal : Totalt areal, inklusive parkering i en full etasje under bakkenivå. : Den delen av det totale arealet som tilføres energi til oppvarming eller kjøling. I praksis totalt areal garasje. Totalt areal leiligheter : Basert på arealdata fra arkitekt for leilighetsstørrelse i bygg nr. 1, samt måling på skisse. Resultatet er deretter korrigert prosentvis slik at totalt boligareal harmonerer med opplysninger fra planbeskrivelsen. Antall leiligheter Energi- og effektbehov Korreksjonsfaktor Graddagstall : Gjennomsnitt ca. 8 m 2 pr. leilighet inkl. fellesareal. Basert på antatt totalt ca. 3 leiligheter holdt opp mot totalt utbygd areal til boligformål. : Energitall hentet fra energikrav fra teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK), revidert 27. Effekttall simulert i SIMIEN ihht. TEK7. : Tall fra TEK7 baserer seg på Osloklima. Korreksjonsfaktor benyttes for å regne om disse til Bødø-klima. Korreksjonsfaktoren fremkommer ved å samholde graddagstall for Oslo og Bodø. Siden dette kun gjelder den delen av forbruket som går til oppvarming korrigeres alt med faktor 1,1. : Meteorologiske data for et år sammenlignes med tilsvarende data som er middeltall for en bestemt periode. Dette utligner årlige variasjoner og gjør det mulig å sammenligne forholdene i forskjellige geografiske områder. Akkumulert oppvarmingsbehov : Totalt klimakorrigert energi- og effektbehov pr. bygning. Bygningsspesifikt energi- og effektbehov er vist i tabell 2.2 og tabell

7 Tabell 2.2. Beregning av totalt energi- og effektbehov til boligformål for de planlagte bygninger. Planlagt utbygd areal, stipulert Leiligheter, stipulert arealfordeling og energi/effektbehov Areal inkl. felles, eks. parkering Energi- og effektbehov Korr. Faktor Klimakorrigert Akkumuleret oppv.behov Totalt areal Totalt oppvarmet areal Totalt areal leiligheter Ant. leiligheter kwh/m2 W/m2 Bodø Energi (kwh/m2) Effekt (W/m2) Energi (kwh/år) Effekt (kw) Bygg nr ,1 7, ,8 57 Bygg nr ,1 7, , Bygg nr ,1 7, ,22 67 Bygg nr ,1 7, ,3 97 Bygg nr ,1 7, ,8 31 Bygg nr ,1 7, Bygg nr ,1 7, ,35 18 Bygg nr ,1 7, ,12 18 Bygg nr ,1 7, ,1 5 Bygg nr ,1 7, , Tabell 2.3. Beregning av totalt energi- og effektbehov til næringsformål for de planlagte bygninger. Planlagt utbygd areal, stipulert Forretningsarealer, stipulert arealfordeling og energi/effektbehov Areal inkl. felles, eks. parkering Oppvarming Korr. Faktor Klimakorrigert oppvarming Akkumuleret oppv. Totalt areal Totalt oppvarmet areal Totalt næringsareal Ant. etableringer kwh/m2 W/m2 Bodø Energi (kwh/m2) Effekt (W/m2) Energi (kwh/år) Effekt (kw) Bygg nr ,1 96, Bygg nr ,1 96, Bygg nr ,1 96,9 65 Bygg nr ,1 96, Bygg nr ,1 96,9 65 Bygg nr ,1 96, Bygg nr ,1 96, Bygg nr ,1 96,9 65 Bygg nr ,1 96,9 65 Bygg nr ,1 96, Totalt energibehov til oppvarmingsformål : Ca. 2 kwh/år (2 GWh) Totalt akkumulert effektbehov til oppvarming : Ca. 9 kw (,9 MW) 7

8 2.3. Energi- og effektbehov til kjøling Nye moderne bygninger er godt isolert med store vindusflater og store interne varmebelastninger fra lys, datamaskiner osv. Dette kan gi stort varmeoverskudd i sommerhalvåret. I arealer beregnet til næringsformål vil det derfor være krav om kjøling av ventilasjonsluft eller romkjøling i tilknytning til klimaanleggene. Det er stor variasjon blant næringsbygg mht kjølebehov. Det henger nært sammen med bruken av bygget. Kjølebehovet øker med andel teknisk utstyr i bygget, og er særlig stort i sykehus og kontor som også har mye teknisk utstyr, samt butikkarealer med store effekter til spesialbelysning. I beregningen av det totale kjølebehovet er det ikke beregnet kjølebehov i leilighetene, men kun i de areaene som er tiltenkt næringsdrift. Beregningen av kjølebehovet er heftet med usikkerhet både som følge av at det totale næringsarealet er ukjent, samt at type næring heller ikke er avklart. Ulike virksomheter her ulikt kjølebehov som følge av ulik internlast. Stipulert næringsareal er vurdert og spesifisert i tabell 2.3. Kjølebehovet genereres for en stor del av en betydelig installert belysningseffekt. Denne er i beregningene satt til 3 W/m 2. Bygningsspesifikt kjølebehov er vist i figur 2.3. Effektbehov kjøling Bygg nr. 1 Bygg nr. 2 Bygg nr. 3 Bygg nr. 4 Bygg nr. 5 Bygg nr. 6 Bygg nr. 7 Bygg nr. 8 Bygg nr. 9 Bygg nr. 1 Effektbehov kjøling Figur 2.3. Stipulert kjølebehov for de enkelte bygg. Total kjøleeffekt er beregnet til ca. 13 kw 8

9 2.4. Varme- og kjølebehov, sammenstilling Tabellen nedenfor viser en sammenstilling arealer, dimensjonerende effektbehov og årlig energibehov for aktuelle bygninger. Figur 2 viser effekt- varighetskurve av et fjernvarmeanlegg for hele Kvartal 98. Tabell 2.4. Arealer, varmebehov og kjølebehov for aktuelle bygninger Bygg Areal Varmebehov Nr (m 2 ) Dim. effekt (kw) Årlig energi (kwh/år) Dim. effekt (kw) Kjølebehov Årlig energi (kwh/år) Effekt (kw) Effekt-varighetskurve Graddagskurve Utetemperatur ( C) Varighet (døgn) Figur 2.4. Effekt-varighetskurve for fjernvarmeanlegget 9

10 3. Forsyningsstrategier En vesentlig del av oppgaven som skal løses i denne utredningen er å vurdere tekniske data og investering i alternative varme og kjøleanlegg for Kvartal 98. Figur 3.1 viser kartutsnitt fra Kvartal 98 med forslag til varmesentral og nærvarmenett inntegnet. 2 1 A B 7 C 8 9 D m Figur 3.1. Kart over Kvartal 98 med nærvarmetrasé avmerket. Tenkt plassering av nærvarmesentral er i posisjon 1. Til å dekke varme- og kjølebehovene vurderes følgende energiløsninger: 1. Fjernvarme og lokale kjøleanlegg 2. Nærvarme og nærkjøling, eventuelt nærvarme og lokale kjøleanlegg 3. Lokale varme- og kjøleanlegg Kjøleløsningene tas med for å vise den samlede gevinsten der den tekniske løsningen inneholder løsninger med kombinerte varme- og kjølevarmepumper. 1

11 3.1. Fjernvarme og lokale kjøleanlegg Bodø Fjernvarme er under planlegging, og det er flere aktører som har søkt fjernvarmekonsesjon for Bodø. Kvartal 98 inngår i konsesjonsområdet til det fremtidige fjernvarmeanlegget. Nye bygninger som blir bygget innenfor det omsøkte konsesjonsområdet vil sannsynligvis bli pålagt å kople seg til fjernvarmeanlegget. Reguleringsbestemmelsene for området setter også krav til at bygningene skal være tilrettelagt for slik tilkopling. De konsesjonssøkte planene omfatter kun varmeforsyning. Kjølebehov må derfor dekkes av intern kuldeproduksjon i hvert enkelt bygg eller innenfor feltet Bodø Fjernvarme Den som får fjernvarmekonsesjon vil sannsynligvis bli utbygger av fjernvarmeanlegget. Avfall vil bli primær energikilde for fjernvarmeanlegget, og for tiden konsekvensutredes fire forskjellige lokaliseringer av avfallsforbrenningsanlegget. Foreløpige signaler peker mot en lokalisering av forbrenningsanlegget til Burøya. Kvartal 98 ligger innenfor de geografiske konsesjonsgrensene i de konsesjonssøknadene som er til behandling, og det er derfor overveiende sannsynlig at fjernvarme blir tilgjengelig i området. Stipulert trasé for fjernvarmenett Figur 3.2: Nettskisse for deler av konsesjonssøkt fjernvarmenett (Kilde: Bodø Energi) Endelig beslutning om realisering av avfallsforbrenningsanlegget og tilhørende fjernvarmenett vil bli tatt første halvår 21, og foreløpige planer tilsier at fjernvarmeforsyningen kan være operativ fra 214. Investering Her forutsettes at fjernvarmeselskapet benytter en vanlig forretningsmodell hvor leverandøren dekker investeringer i fjernvarmeledninger fram til bygning, samt undersentral inne i bygget. Byggeieren bekoster det lokale varmeanlegget inne i bygget. Det lokale varmeanlegget (sekundæranlegget internt i bygget) vil bli likt for alle alternative anleggstyper, slik at sammenlignbar investering i fjernvarmeanlegget vil bli (null). 11

12 I dette ligger at det forventes at framtidig fjernvarmeutbygger skaffer midlertidig varmeforsyning for perioden fra de første byggene i 'Kvartal 98 står ferdig, og til fjernvarmeanlegget er leveringsklart. Dette er et tema som ikke automatisk ligger i en leveranseavtale, og som må diskuteres spesielt med den framtidige varmeutbyggeren. Energipris Energiloven sier at prisen på fjernvarme skal være lik eller lavere enn prisen på elektrisitet. De fleste fjernvarmeselskaper har i sin pris en rabatt i forhold til elektrisitetsprisen. Her forutsettes en fjernvarmepris som er 1% lavere enn prisen på elektrisitet. Forutsatt en elektrisitetspris på 75 øre/kwh, vil fjernvarmeprisen bli 67,5 øre/kwh Lokale kjøleanlegg For lokale kjøleinstallasjoner er det forutsatt kjølemaskin i teknisk rom med tørrkjøler på tak. Figur 3.3 viser prinsipielt rørskjema av kjøleinstallasjonen. Dersom det er kjølebehov om vinteren, f. eks. til datarom og butikklokaler, kan dette kjølebehovet dekkes ved frikjøling. Dersom kjøleanlegget ikke bygges for frikjøling, kan kjøleanlegget utstyres med varmebatterier for varmegjenvinning. Tørrkjøler Kjølebatterier Isvannskrets Frikjølingsvarmeveksler Buffertank Isvannsmaskin Figur 3.3. Prinsippskjema for kjøleanlegg med mulighet for frikjøling og varmegjenvinning Investering Spesifikk pris for små isvannsmaskiner med tørrkjøler på taket og nødvendige rørtilkoplinger er satt til 5 kr/kw kuldeytelse. Plassbehovet for kjølemaskinene i teknisk rom er satt til 1 m² per kjølemaskin, og arealprisen er 15 kr/m². Videre er elektrisk montasje av kjølesystemene samt styring/automatikk satt til kr. 1,- per bygg/anlegg. Investering: I = 128 kw 5 kr/kw + 6 m² 15 kr/m² + kr 1 6 = kr 64,- + kr 9,- + kr 6,- = kr. 2 14,-. 12

13 Energibruk Årskuldefaktoren for de lokale luftkjølte isvannsanleggene settes til ε = 3,. Bodø Sentrum AS: Energiutredning Kvartal 98 - Bodø Hvis vi regner med minimal frikjøling om vinteren, blir elektrisitetsforbruket til kjølemaskinene i Kvartal 98: E = 9 kwh/år / 3 = 3 kwh/år Sammenfatning Fjernvarme + lokale kjøleanlegg Tabell 3.1 viser samlet investering og energibruk for fjernvarme og lokale kjøleanlegg for Kvartal 98, samt årskostnader for denne energiløsningen. Kapitalkostnader er beregnet ut fra en gjennomsnittlig økonomisk levetid på 2 år og 7% p.a. Service/vedlikeholdskostnader er satt til ca. 3% av investering i mekanisk utstyr i energisentral per år, og elprisen er satt til 75 øre/kwh, men prisen på fjernvarme er satt til 67,5 øre/kwh. Tabell 3.1 (fire deltabeller). Investering og energibruk for fjernvarme og lokale kjøleanlegg INVESTERING Fjernvarme {kr} Lokale kjøleanlegg {kr} SUM INVESTERING {kr} ENERGIBRUK Elektrisitet {kwh/år} 3. Fjernvarme {kwh/ år} SUM ENERGIBRUK ÅRSKOSTNADER Kapitalkostnader (2år,7%) 22.2 Service/ vedlikehold 64.2 Elektrisitet (75 øre/kwh) 22.5 Fjernvarme (67,5 øre/kwh) SUM ÅRSKOSTNADER RESULTATER Spesifikk investering Spesifikk årskostnad {kr/kw} 1,6 {kr/kwh} {kr/år},82 {kr/kwh} 13

14 3.2. Nærvarmeanlegg med felles varmesentral Det vurderes felles nærvarmenett med sentralt varmeanlegg i eller ved bygning nr. 1. Det vurderes følgende energikilder i varmesentralen: - Sjøvannsbasert varmepumpe - Biobrenselanlegg - Elektrokjeler - Gasskjeler En energisentral med varmepumpe, elektrokjel eller gasskjel kan plasseres i parkeringskjeller inne i bygget, mens en biobrenselbasert energisentral med flis eller pelletssilo må plasseres utenfor bygningen Nærvarmenett Energisentralen lokaliseres i bygning nr. 1, og nærvarmenettet kan anlegges i trasé som vist på figur 1. Dimensjonering og investering i nærvarmenettet er gitt i tabell 3.2. Dimensjonerende vannmengder i fjernvarmenettet er beregnet ut fra at temperaturdifferansen mellom tur- og returledning i ved dimensjonerende varmeeffekt er 2 C. Rørdimensjoner er bestemt ut fra at maksimalt trykktap ikke skal overstige 1 Pa/m. Ut fra erfaringstall for spesifikke kostnader for tur- og returledning ferdig lagt i grøft er investering i fjernvarmenettet beregnet. Tabell3.2. Dimensjonering / investering i fjernvarmeanlegg Trasé Trasélengde (m) Effekt (kw) Vannm. (kg/s) Rørdim. (DN) Pris (kr/m) Pris (kr) Varmesentral 1 Avgrening til 1 1 A Avgrening til 2 Avgrening til 3 A 4 Avgrening til 4 4 B Avgrening til 5 Avgrening til 6 B 7 Avgrening til 7 7 C Avgrening til 8 C 9 Avgrening til 9 Avgrening til ,8 9,8 2,6,8 6,4 1,3 5,1,4,9 3,8 1,5 2,3,2 2,1,6 1,5 DN4 DN1 DN65 DN4 DN1 DN5 DN8 DN4 DN5 DN8 DN5 DN65 DN25 DN65 DN4 DN Sum I tillegg til rørkostnader, ferdig lagt og montert, kommer grøftekostnader og kostnader til kryssing av veier, kabler i bakken osv. Disse kostnadene settes til gjennomsnittlig 1 kr/meter. Investering i nærvarmenett blir således: 14

15 Rørkostnader: kr ,- Gravekostnader, kryssing av gater og kabler i bakken osv.: 1 kr/m 7 m = kr. 7,- Sum investering i nærvarmenett: kr ,- Bodø Sentrum AS: Energiutredning Kvartal 98 - Bodø Ledningsnett fjernkjøling På samme måte som varmebehovet dekkes fra et sentralt varmeanlegg med nærvarmenett, kan også kjølebehovet dekkes på tilsvarende måte. Dimensjonerende vannmengder i fjernkjølenettet er beregnet ut fra at temperaturdifferansen mellom turog returledning i ved dimensjonerende kjøleeeffekt er 6 C. Rørdimensjoner er bestemt ut fra at maksimalt trykktap ikke skal overstige 1 Pa/m. Ut fra erfaringstall for spesifikke kostnader for tur- og returledning ferdig lagt i grøft er investering i fjernkjølenettet beregnet. Tabell 3.3: Dimensjonering / investering i fjernkjøleanlegg Trasé Trasélengde (m) Effekt (kw) Vannm. (kg/s) Rørdim. (Ø Y ) mm Pris (kr/m) Pris (kr) Energisentral 1 Avgrening til 1 1 A Avgrening til 2 A 4 Avgrening til 4 4 B Avgrening til 6 B 7 Avgrening til ,4 4,7 1,3 3,4,5 3, 1, 2,,6 1, Sum I tillegg til rørkostnader, ferdig lagt og montert, kommer grøftekostnader og kostnader til kryssing av veier, kabler i bakken osv. Disse kostnadene settes til gjennomsnittlig 1 kr/meter. Investering i fjernvarmenett blir således: Rørkostnader: kr ,- Gravekostnader, kryssing av gater og kabler i bakken osv.: 1 kr/m 49 m = kr. 49,- Sum investering i fjernvarmenett: kr. 713, Sentral varmepumpe til oppvarming og kjøling Første byggetrinn i Kvartal 98 er bygg nr. 1, og en eventuell sentral varmepumpe kan lokaliseres i kjelleren i dette bygget. Bygg nr. 1 i Kvartal 98 ligger nær sjøkanten, og forholdene skulle derfor ligge godt til rette for en sjøvannsbasert varmepumpe. Varmepumper kan produsere både varme og kulde, og er således svært konkurransedyktig mot bioenergi dersom bygningsmassen har kjølebehov i tillegg til varmebehov. 15

16 Sjøvannssystem Figur 3.4 viser kartutsnitt fra Bodø med Kvartal 98. På figuren er også vist lokalisering av varmepumpesentralen og trasé for en sjøvannsledning med sjøvanns-inntak på 25-3 m dybde m Figur 3.4. Kartutsnitt fra Kvartal 98 med energisentral og trasé for sjøvannsledning Sjøvann pumpes fram til varmepumpen, der sjøvannet blir avkjølt ved at varmen tas opp av varmepumpen. Figur 3.5 viser maksimum, middels- og minimumtemperaturer fra 25 m dybde i Skrova. (1). Denne dataserien benyttes fordi gode sjøvannstemperaturer for Bodø er vanskelig tilgjengelige. 14 Temperatur (oc) Maksimaltemperatur Middel Minimaltemperatur 2 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 3.5. Sjøtemperaturer på 25 m dybde ved Skrova. 16

17 Av figur3. 5 fremgår at midlere sjøvannstemperatur er under 4ºC i februar, mars og april, og minimumstemperaturen kan komme helt ned på 2ºC. Dette forutsetter at varmepumpen utstyres med frostsikker fordamperløsning. Sjøvannsledningens lengde er ca. 9 m. Investeringsbehov for sjøvannsledning fram til energisentralen og returledning tilbake til sjøen er ca. 1,3 mill. kr. Sjøvannspumpen er en tørroppstilt pumpe som plasseres på nivå med laveste vannstand (fjære sjø) i en pumpekum ved sjøkanten, eventuelt i maskinrommet. Varmepumpesystem Her forutsettes et varmepumpeanlegg med R 134a som arbeidsmedium. Med sjøvann som varmekilde kan denne varmepumpen varme vann til 55ºC ut av kondensatoren. Varmeopptaket fra sjøvann skjer via en platevarmeveksler i titan, og en lukket glykolvannkrets transporterer sjøvarmen til varmepumpen. Denne glykolvannledningen er også tilknyttet kjølevannsnettet for kjøling av de bygningene i Kvartal 98 som har kjølebehov. På våren og forsommeren er sjøtemperaturene så lave at kjølebehovet kan dekkes ved frikjøling fra sjøvann. På ettersommeren og høsten er sjøtemperaturene så høye at varmepumpen må dekke deler av kjølebehovet. Kjølekrets Fjernvarme Varmepumpe Glykolvannkrets + Varmekrets Sjøvannsvarmeveksler Dumpevameveksler Sjøvann Figur 3.6. Prinsippielt rørskjema av varmepumpeanlegget Styring og regulering Fjernvarmesystemets styrestrategi er en kombinasjon av temperatur- og mengderegulering. Når det er kaldt ute styres turvannstemperaturen etter utetemperaturen for å kunne oppnå lavest mulig temperatur av hensyn til varmepumpen. Over en viss utetemperatur holdes turvannstemperaturen konstant for å ha en viss grad av forvarming av tappevarmtvann fra varmepumpeanlegget, og sirkulasjonspumpene mengdereguleres for å ha tilstrekkelig temperaturdifferanse mellom tur- og returtemperatur til å oppnå akseptabel nøyaktighet på energimålerene. 17

18 Figur 3.7 viser reguleringskurven for anlegget som er lagt til grunn for energiberegningene. Temperatur ( C) Turtemperatur etter kjelanlegg etter VP 4 Returtemperatur Utetemperatur ( C) Figur 3.7. Reguleringskurve for nærvarmeanlegg med varmepumpe Tilsatsvarme Et fyringsanlegg bestående av gasskjeler og elektrokjeler brukes som tilsatsvarmekilde og reserve varmeanlegg. Varmepumpen plasseres i returledningen foran fyringsanlegget. Når varmepumpen ikke greier dekke hele behovet alene skal returvannet først forvarmes fra varmepumpen, deretter blir vannet ettervarmet av fyringsanlegget før det ledes ut til forbrukerne. Varmepumpens energisparing Figur3. 8 viser effekt-varighetsdiagram med varmepumpens effektkarakteristikk inntegnet. Effektene er inntegnet for full utbygging av nærvarmeanlegget til Kvartal 98 med ca. 1 MW dimensjonerende effektbehov. Tabell 3.4 viser varmeproduksjon og kraftforbruk for et R-134a varmepumpeanlegg som kan arbeide opp til 55ºC som høyeste utgående vanntemperatur ut av kondensator. Tabellen gjelder for full utbygging av Kvartal 98 med et årlig varmebehov på 1,99 GWh/år. Som tilsatsvarme til varmepumpen er det i tabellen forutsatt elektrokjeler med virkningsgrad η = 97%. 18

19 Effekt (MW) Tilsatsvarme dekket av kjelsentral VP-effekt Varmebehov Utetemperatur ( C) 2 1 Varmebehov dekket av varmepumpeanlegg Tilsatsvarme fra el.beredere Varighet (døgn) 15 Figur 3.8. Effekt-varighetskurve for nærvarmeanlegg med varmepumpe Tabell 3.4(fire deltabeller). Energiproduksjon og energisparing med VP. Dim. temp. 7/5ºC Varme- og kjøleproduksjon Varmepumpe Elektrisk tilsatsvarme Sum varmeproduksjon {MWh/år} 5 {MWh/år} {MWh/år} Kjøleproduksjon Frikjøling fra sjøvann Varmepumpe Sum kjøleproduksjon 45 {MWh/år} 45 {MWh/år} 9 {MWh/år} Kraftforbruk Varmepumpe, varmedrift Varmepumpe, kjøledrift Pumper Elektrisk tilsatsvarme (η =,88) Sum kraftforbruk 625 {MWh/år} 15 {MWh/år} 4 {MWh/år} 625 {MWh/år} 135 {MWh/år} 19

20 RESULTATER Energisparing Årsvarmefaktor VPkompressorer Bodø Sentrum AS: Energiutredning Kvartal 98 - Bodø 771 {MWh/år} 3, Årsvarmefaktor, VP-system 1,6 Det er forutsatt 1% varmetap i varmekulverter. Dette er det tatt hensyn til ved at primærenergiforbruket er plusset på 1% til både varmepumper og tilsatsvarmekjeler. Varmepumpen har en årsvarmefaktor på 3,, men i tabell 3.4 er det derfor regnet med 2,7. Elektrokjelen har en virkningsgrad på 97%, men i tabell 3.4 er regnet med 88% for å inkludere alle tapene. Investering Varmepumpe: kr 8,- Gasskjel 1 MW: kr 7,- Elektrokjel 6 kw: kr 3,- Sjøvannsledning og returledning: kr 1 3,- Pumpekum med sjøvannspumper: kr 4,- Maskinrom i kjeller: kr 1,- Rør og el.montasje pluss automatikk: kr 1,- Sum investering: kr 5 5,- Prosjektering og uforutsette kostnader: kr 1 1,- Sum: kr 6 6, Biobrenselbasert nærvarmeanlegg til oppvarming Som alternativ til varmepumpe vurderes biobrenselanlegg som primær energianlegg til oppvarming. Lokalisering og oppbygging av biobrenselanlegg Det er egentlig ingen egnet lokalisering til biobrenselanlegget inne på tomteområdet til Kvartal 98, men for disse vurderingene forutsettes biobrenselanlegget og brenselssilo plassert utenfor bygning nr. 1. Vi forutsetter her pellets brukt som brensel. Figur 3.9 viser prinsipiell oppbygging av et pelletsanlegg bestående av silo, transportskrue, brenner, kjel, renseanlegg og skorsten. 2

21 Skorsten Silo Varmt vann Renseanlegg syklon Kjel Transportskrue Figur 3.9. Pelletskjelanlegg Brenner Biobrenselanleggets energisparing Pelletskjelen dimensjoneres for en varmeeffekt på 5 kw. Den vil da få en ekvivalent driftstid på i underkant av 4 timer/år. Pelletsanlegget antas dekke 85% av det årlige varmebehovet til nærvarmeanlegget. Det er forutsatt 1% varmetap i nærvarmenettet, og dette er regnet inn ved å plusse på primærenergibruken som vist i tabell 3.5. Tabell3.5 (To deltabeller). Energiproduksjon og energisparing med biobrenselanlegg.dim. temp. 8/6ºC Varmeproduksjon Biobrenselanlegg {MWh/år} Elektrisk tilsatsvarme 298 {MWh/år} SUM VARMEPRODUKSJON {MWh/år} Kraftforbruk Biobrensel 219 {MWh/år} Pumper 25 {MWh/år} El. tilsatsvarme (η =,97) 37 {MWh/år} SUM KRAFTFORBRUK {MWh/år} Energisparing {MWh/år} 21

22 Det bemerkes at biobrensel ikke regnes som primærenergi, og varmeproduksjonen fra biobrenselanlegget blir i sin helhet regnet som energisparing. Investering - Prefabrikert energisentral med pelletskjel med doseringsskrue for pelletsmating, gnistfanger, brenner, askeutmating, syklon og pipe samt pelletssilo: kr. 2 5,- - Gasskjel: 7,- - Elektrokjel: 3,- - Rør- og elmontasjer samt automatikk: 5,- - Prosjektering og uforutsatte kostnader: kr. 8,- Sum investering: kr. 4 8,- Energipris Pris på pellets til anlegget er ca. 1 9 kr/tonn. Med en brennverdi på 4 8 kwh/kg blir energiprisen for pellets 4 øre/kwh referert brennverdi. Elpris til elektrokjeler for tilsatsvarme og for alternativ oppvarming er satt til 75 øre/kwh Nærvarme med elektro-/ gassbasert løsning Som sammenligningsgrunnlag for fornybare energikilder i nærvarmeanlegget vurderes her en energisentral med en gasskjel på ca. 1 MW, og to elektrokjeler på henholdsvis 4 og 6 kw. Investering - Gasskjel: kr 7,- - Elektrokjeler: kr 6,- - Rør- og elmontasjer samt automatikk: kr 7,- - Prosjektering og uforutsatte kostnader: kr. 4,- Sum investering: kr. 2 4,- Energibruk og energipriser Elprisen settes til 75 øre/kwh, og gassprisen settes til 7,7 kr/kg, og med brennverdi 12,8 kwh/kg tilsvarer det en energipris på 6 øre/kwh. Det forutsettes virkningsgrader på η = 97% for elektrokjel og η = 85% for gasskjel, og energiprisen på varmen levert fra kjelene blir da 77 øre/kwh fra elkjelene og 71 øre/kwh fra gasskjelen Sammenfatning Alternative nærvarmeanlegg + kjøleløsninger Tabell 3.7 viser samlet investering og energibruk for alternative nærvarmeanlegg med enten nærkjøling eller lokale kjøleanlegg for Kvartal 98. Nederst på tabellen er årskostnadene satt opp. Det er regnet med 1% varmetap i nærvarmenettet, og dette er inkludert ved å plusse på energibruken i energisentralen 1%. Elkjeler er brukt som tilsatsvarme til VP og biobrenselanlegg fordi gass er fossilt brensel. 22

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger. siv. ing. Vidar Havellen

Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger. siv. ing. Vidar Havellen Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger siv. ing. Vidar Havellen Status i dag Dagens fjernvarmetariffer - stive regler, lite fleksible Fjernvarmeselskapene vil ha strømlinjeformet kundemasse,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Langtids erfaring med varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg

Langtids erfaring med varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Langtids erfaring med varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Claus Heen 05.11.2010 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet og varme Omsetning ca 48 milliarder kr/år Ansatte

Detaljer

Fjernkjøling tekniske aspekter

Fjernkjøling tekniske aspekter Fjernkjøling tekniske aspekter Geir Eggen, COWI AS Innhold Litt historie og status for fjernkjøling Kjølekilder frikjøling/kunstig kjøling Noen eksempler på fjernkjøleanlegg i Norden Utviklingsmuligheter

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel 2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Fjernkjøling. j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS

Fjernkjøling. j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS Fjernkjøling j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS Om Norconsult Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering Selskapet

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan

Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan Presentasjon av forprosjekt - Kunstisbane på Rognan Innhold Lokale forutsetninger Dimensjonering og oppbygging av kuldeanlegg for kunstisbane Varmegjenvinning fra kuldeanlegg Tekniske data Økonomi Konklusjon

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Det vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette.

Det vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette. ANSKAFFELSE AV TERMISK ENERGI TIL NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK OG NYTT MUNCH-MUSEUM I foreliggende dokument følger spørsmål og svar nr. 2-10 pr. 16.08.2016. Dessuten følger det informasjon om ytterligere

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Varmepumpe eller bioenergi? Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.aug 2012 Kriterier for valg, erfaringer frå konkrete prosjekt. Berekning av totalpris for varme Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri E

Sluttrapport for Gartneri E PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri E Innledning om gartneriet (NGF) Veksthusanlegget er ca 3700 m2. Veksthus,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Varmeplan for IKEA Vestby

Varmeplan for IKEA Vestby Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund, Side 1 av 10 HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A Ålesund, 22.08.2013 Side 2 av 10 SAMMENDRAG Oppdrag Etter avtale med Statsbygg

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Fjernvarmedagene 2012

Fjernvarmedagene 2012 Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter. Av siv.ing. Vidar Havellen

Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter. Av siv.ing. Vidar Havellen 1 Varmegjenvinning fra kunstisbaner prinsipper og muligheter Av siv.ing. Vidar Havellen 2 Innhold Bakgrunn og potensialet Prinsipper for varmegjenvinning Tariffer/avgifter for drift av anlegg Muligheter

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Oppsummering 1. Prosjektet kan ved å stille krav til U-verdier og optimalisere bygningskropp ligge under kravene i TEK10 og får et årlig normert

Detaljer

1 Sammendrag/anbefaling

1 Sammendrag/anbefaling Oppdrag Tema Notat nr. 1120543 Høyskolen i Lillehammer Utfasing av HFKF (R22) 2 - Varmegjenvinning Til Selskap Navn E-post Statsbygg Oddbjørn Evensen Oddbjorn.evensen@statsbygg.no Fra Rambøll VVS Bjørn

Detaljer

Nye ideer / gamle produkter

Nye ideer / gamle produkter Nye ideer / gamle produkter Grunnvann Dalførene i Norge har store grunnvannsforekomster Grunnvannet egner seg også til kjøling sommerstid Jordvarme 40 mm plastrør legges på ca. 1 meters dyp og en senteravstand

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 39 kwh 97,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 4049 kwh 9,8 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer