Brukes det mye helsetjenester i Norge?
|
|
- Brynjulf Petersen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonomiske analyser 6/2012 Erling Holmøy og Hans Henrik Scheel* Artikkelen gir følgende svar på tre presiseringer av spørsmålet i tittelen: 1) Andelen av landets disponible inntekt som prioriteres til helseutgifter er omtrent den samme i Norge som i mange andre vesteuropeiske land. 2) Svært usikre anslag på den reelle bruken av helsetjenester per innbygger viser samme bilde, og at veksten på dette området har vært noe sterkere i vestlige EU-land enn i Norge. 3) Helseutgiften per innbygger koster mer i form av avkall på andre varer og tjenester i Norge enn i alle andre land, unntatt USA. Artikkelens hensikt Ulike varianter av spørsmålet i tittelen stilles ofte. Forsøk på svar leder raskt til statistikkene i SSB, Eurostat, OECD eller WHO. De mest brukte tallene for helseutgifter hentes fra nasjonale helseregnskap som er basert på felles retningslinjer beskrevet i OECD, Eurostat og WHO (2011). Hernæs og Brathaug (2012) beskriver sentrale tall og prinsipper i helseregnskapet. OECD presenterer sammenlignbare tall for helseutgifter og andre helserelaterte størrelser i «Health at a Glance». 1 Melberg (2009, 2011, 2012a, 2012b) diskuterer internasjonale sammenligninger av helseutgifter. 2 Den som beveger seg inn i jungelen av helserelaterte tall, kan imidlertid lett ende opp som mer forvirret enn opplyst. Faren er stor for at man kommer tilbake med tall som brukes i sammenhenger hvor de er irrelevante og/eller misvisende. For eksempel hevder Møinichen- Berstad (2012) at regjeringen og andre miljøer har brukt tall fra OECD og SSB til å skape et inntrykk av at Norge bruker langt mer på helse enn det som faktisk er tilfelle. Spesielt argumenterer han for at volumet av helsetjenester per innbygger ligger lavere i Norge enn i «sammenlignbare land», og at dette volumet har vokst betydelig mindre enn det Statistisk sentralbyrå (2011) hevdet. Et klikk på artikler/2012/april/ gir et innblikk i debatten som fulgte. Ambisjonen i denne artikkelen er å etablere noen veivisere i jungelen av tall om helseutgifter. Vi gjør dette ved å gi tre alternative presiseringer av tittelspørsmålet * Takk til Ann Lisbeth Brathaug, Kjersti Helene Hernæs, Torbjørn Hægeland, Julie Kjelvik og Lars Svennebye for kommentarer. 1 Den ferskeste «Health at a Glance» kom i november 2012 og kan leses på 2 Se også Gerdtham og Jönsson (1991, 1994, 2000) og Häkkinen og Journard (2007). Erling Holmøy er forsker ved Gruppe for offentlig økonomi (erling.holmoy.ssb.no). Hans Henrik Scheel er Administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (hans.scheel.ssb.no) som vi mener er interessante og/eller gjengangere i den offentlige debatten. Vi forklarer hvilke tall som er relevante når de tre presiserte spørsmålene skal besvares, og vi besvarer dem med tall, så langt det er mulig. En lignende hensikt har Hans Olav Melberg i flere arbeider. Blant annet viser Melberg (2012) at Norge bruker henholdsvis to prosent mindre og dobbelt så mye som andre land på helse ved å veksle mellom to ulike mål. Han konkluderer med at målene, og dermed svarene, må bestemmes av spørsmålene. Hva er så de viktigste spørsmålene? Her er vi mer eksplisitte enn Melberg, og på noen spørsmål gir vi andre svar enn ham. De spørsmålene vi stiller, og den måten vi besvarer dem på, mener vi har relevans også når man skal belyse hvor mye Norge bruker på andre formål, spesielt der offentlig forvaltning har et stort ansvar for produksjon og finansiering. Det gjelder for eksempel omsorg for barn og eldre, utdanning og infrastruktur. Presiseringer av «bruk», «mye» og «helsetjenester» Ulike presiseringer av disse tre ordene i tittelspørsmålet gir vidt forskjellige svar. Vi lar mye (lite) bety større (mindre) enn noe annet. Vi konsentrerer oss om de to vanligste sammenligningene, nemlig mellom år og mellom land. Presiseringene av «helsetjenester» og bruk krever mer plass. Hva inkluderes i «helsetjenester» og helseutgifter? I det internasjonale systemet for helseregnskapet deles helsetjenester inn i de seks hovedkategorier som er vist i tabell 1, uavhengig av om de er produsert i offentlig eller privat sektor. Dessuten skiller utgiftstallene ut investeringer til helseformål. Det er lite uenighet om hva som er kjernetjenester, og det meste av ressursene i helsesektoren går med her, se tabell 1 som viser helseutgiftenes fordeling på tjenestekategorier i Norge i I helsesektorens gråsone finner vi administrasjon, forskning, forebygging, helsetjenester som utføres av familien, samt tjenester som ikke er direkte sykepleie, men som folk med dårlig helse ikke klarer selv, eksempelvis rengjøring. Hvilke av disse tjenestene inngår i helseutgiftene? Statistisk sentralbyrå 33
2 Økonomiske analyser 6/2012 Tabell 1. Prosentvis fordeling av helseutgifter i Norge i 2011 på hovedkategorier av tjenester 1. Medisinsk behandling (utført på sykehus, av allmennlege, 48,5 spesialist, tannlege, fysioterapeut, kiropraktor) og rehabilitering 2. Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie 28,0 3. Støttetjenester (røntgen- og laboratorietjenester, 6,4 ambulanse og pasienttransport) 4. Medisinske produkter (legemidler og sykepleieartikler for 10,4 pasienter som ikke er innlagt) 5. Forebyggende og helsefremmende arbeid 2,4 6. Helseadministrasjon 0,9 7. Investeringer 3,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/helsesat/tab html) I de norske tallene i tabell 1 omfatter Forebyggende og helsefremmende arbeid driftsutgiftene til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, skolehelsetjeneste, helsestasjoner, helserelatert forsk nings- og utredningsvirksomhet, Nasjonalt kunnskaps senter for helsetjenesten, og annen forebygging. Helseadministrasjon omfatter driftsutgiftene i Helse- og omsorgsdepartementet, Bioteknologinemnda, Statens strålevern, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Statens legemiddelverk, Apotekvesenet, legemiddelfaglige tiltak, stimuleringstiltak for psykisk helse, samt noen andre mindre poster. Ulønnede helsetjenester utført av familie/venner er utelatt i Helseregnskapet på grunn av åpenbare måleproblemer. Det svekker statistikkens informasjonsverdi når man vil sammenligne den samlede bruken av helsetjenester i ulike år, og i ulike land. Problemet må antas å øke desto «enklere» helsetjenester man ser på, spesielt pleie og omsorg. De nordiske landene har gått lenger enn de fleste andre land i å flytte enkle tjenester fra husholdningene til den formelle økonomien. Jo mer av tjenesteytingen som formaliseres på denne måten, desto mer av den synes i statistikken. Sannsynligvis undervurderer derfor statistikken omfanget av enkle helsetjenester og pleie og omsorg i tidligere tider og i land med relativt lav kvinnelig yrkesdeltakelse. Ifølge OECD, Eurostat, WHO (2011) skal landenes helseregnskap fremover inkludere personlige tjenester (hjelp til blant daglige gjøremål og personlig hygiene) når de tilbys sammen med sykepleie som en «tjenestepakke». De norske tallene for pleie og omsorg har allerede inkludert slike personlige tjenester, mens andre land, for eksempel Sverige, hittil har utelatt dem. 3 Norske pleie- og omsorgsutgifter tallfestes på grunnlag av regnskapsdata fra kommunene (KOSTRA 4 ). Fra disse må man trekke ut et anslag på den andelen av 3 Den avgrensningen Sverige har valgt førte til at de helserelaterte pleie- og omsorgsutgiftene andel av samlede svenske helseutgifter var kun 7 prosent i 2009, mens den tilsvarende andelen i Norge var 27,3 prosent. Foreløpige beregninger for Sverige indikerer at denne andelen vil stige til ca. 20 prosent for Sverige når samme avgrensning blir lagt til grunn. 4 KOSTRA er en forkortelse for kommune-stat-rapportering, se personlige tjenester som er helserelatert. For institusjonsbaserte tjenester settes denne lik den andelen sykehjemsplasser utgjør av alle plassene i syke- og aldershjem. For hjemmetjenestene anslås den på grunnlag av tall for hjemmesykepleie. 5 «Bruken av tjenester» Vi presiserer bruk på tre måter. Det gir like mange presiseringer av tittelspørsmålet: 1. Hvor mye utgjør helseutgiftene av landets samlede inntekter? Svaret på dette uttrykker hvor høyt helsetjenester prioriteres i forhold til andre goder. 2. Hvor mye helsetjenester forbruker gjennomsnittspersonen? Spørsmålet er prinsipielt sett av samme type som en etterlysning av hvor mye mat gjennomsnittspersonen spiser. Her blir det avgjørende å finne adekvate kvantumsmål for det som brukes av ulike helsetjenester, samt å veie dette sammen til ett samlemål. Dette er det eneste av våre tre spørsmål hvor det er relevant å finne ut hvor mye «helse får vi per krone» i ulike land og år. 3. Hvor mye kan kjøpes av andre varer og tjenester for helseutgiften per innbygger? Svaret gir en såkalt alternativverdi knyttet til gjennomsnittsbruken av helsetjenester. Hvor mye utgjør helseutgiftene av landets samlede inntekter? Hvis man vil vite hvor høyt husholdninger prioriterer for eksempel ferie, vil man ønske tall for ferieutgiftenes andel av husholdningens disponible inntekt. Tilsvarende kan et lands prioritering av helsetjenester belyses med tall for de samlede offentlige og private helseutgiftenes andel av den landets disponible inntekt (DI). Begge størrelser skal måles i løpende priser. DI defineres som brutto nasjonalprodukt (BNP) minus kapitalslit, tillagt nordmenns inntekter opptjent i utlandet og fratrukket utlendingers inntekt opptjent i Norge, netto skattebetalinger og stønader til utlandet. Norges DI utgjorde 86,6 prosent av BNP i Tilsvarende forholdstall for EURO-området (17 land) og USA var henholdsvis 83,2 og 88,1 prosent. For de fleste land utgjør kapitalslitet den største forskjellen mellom DI og BNP. Figur 1 viser prioriteringen av helseformål målt på denne måten i årene i en del OECD-land som har mange fellestrekk med Norge materielt og kulturelt. Norge prioriterer helsetjenester omtrent like høyt som Italia, Sverige, Storbritannia og Finland. I disse landene lå helseutgiftsandelen av DI rundt 11 prosent i Den norske andelen har variert mellom 10 og 11 prosent på 2000-tallet. USA er i en klasse for seg i å prioritere helsetjenester høyt. Her økte helseandelen av DI fra 18 til 20 prosent fra 2004 til Prioriteringen 5 Tallgrunnlaget her er Institusjonsbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS), se 34 Statistisk sentralbyrå
3 Økonomiske analyser 6/2012 Figur 1. Andelen av disponibel netto nasjonalinntekt brukt på helseutgifter i utvalgte land. Løpende priser. Prosent Prosent USA Storbritannia Sverige Norge Nederland Italia Tyskland Frankrike Finland Danmark Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter og disponibel inntekt. av helsetjenester i Nederland, Tyskland, Danmark og Frankrike er lavere enn i USA, men høyere enn i Norge. Figur 2. Helseutgiftenes andel av disponibel netto nasjonalinntekt (DI) og BNP i utvalgte land. Løpende priser og Prosent Prosent Danmark Finland 2004 DI-andel 2004 BNP-andel 2010 DI-andel 2010 BNP-andel Frankrike Tyskland Italia Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter, BNP og disponibel nasjonalinntekt. Nederland Norge Sverige Storbritannia USA DI-begrepet brukes imidlertid sjelden. Det vanlige er å se på andeler av BNP når man sammenligninger utgifter til helse eller andre formål mellom land. Det skyldes delvis at anslagene på kapitalslit kan være sjablongmessige og upresise. Men det kan også skyldes ubetenksomhet og «gammel vane». Innholdsmessig bør DI være et begrep som er lettere å forstå enn BNP, fordi det er analogt med det tilsvarende husholdningsbegrepet og ligger nærmere inntektsbegrep man legger til grunn i mange andre økonomiske resonnementer. 6 Hvis det ikke hadde vært for problemer med å måle komponenter i DI som man i mindre grad har ved måling av BNP, er det gode grunner til å belyse prioriteringen av helse med DI-andeler fremfor BNP-andeler. Spesielt vil et lands sparing og utgifter til helse og andre formål summere seg til landets disponible inntekt, men ikke til BNP. Så lenge kapitalslitet utgjør en relativt konstant hovedforskjell mellom DI og BNP, kan det synes som pedantisk å insistere på at prioritering av helse eller andre formål bør måles med DI-andeler fremfor BNP-andeler; begge mål vil gi tilnærmet det samme bildet av prioriteringen. Men i en stadig mer globalisert verdensøkonomi kan nasjonalproduktet (både brutto og netto) komme til å gi et stadig mer misvisende mål på DI. Økt internasjonal mobilitet av arbeidskraft og kapital kan øke strømmene mellom land av kapitalinntekter, lønn, skatter, trygder og private overføringer. Et ekstremt eksempel er Luxembourg, hvor halve arbeidsstyrken bor utenfor landet. 6 For OECD-landene er det liten forskjell mellom den disponible inntekten og nasjonalinntekten. Forskjellen består i hovedsak av overføringer, herunder U-hjelp og penger innvandrere sender til sine familier i andre land. For Norge som høster forbigående inntekter fra utvinning av ikke-fornybare naturressurser (grunnrente), vil heller ikke DI være et perfekt inntektsbegrep. I likhet med nasjonalproduktet, vil også DI inkludere ren omplassering fra ressursformue til finansformue. Men når inntektene fra salg av naturressursene spares, vil DI etter hvert gi et bedre bilde av landets inntekter enn BNP. Gradvis bortfall av løpende petroleumsinntekter, etter hvert som reservene tømmes, vil isolert sett redusere både nasjonalproduktet og DI, men DI vil i motsetning til nasjonalproduktet også inkludere økende avkastning fra oljefondet. Under en slik utvikling ville uforandret prioritering av ulike formål i form av konstante utgiftsandeler av DI, innebære økende utgiftsandeler av BNP for alle formål. Figur 2 viser at helseutgiftenes andeler av henholdsvis BNP og DI gir tilnærmet samme bilde av prioriteringen av helse når vi sammenligner mellom land og mellom årene 2004 og (2004 er første år med helseregnskap basert på felles retningslinjer.) Figur 1 viser at utviklingen mellom 2004 og 2010 er relativt jevn for landene i figur 2. For Norge vil helseutgiftenes andel av DI ligge 1-2 prosentpoeng høyere enn BNP-andelen. I Norge har mellom 9 og 10 prosent av BNP gått til helseformål i de senere år. Dette er omtrent som i de andre nordiske landene og svært nær gjennomsnittet for hele OECD-området. I 2009 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,9 prosent av BNP og 10,5 prosent av disponibel nasjonalinntekt. Hvor mye helsetjenester forbruker gjennomsnittspersonen? Gitt at vi har tall for alle helseutgiftene i de landene eller årene vi vil sammenligne, krever svaret på dette spørsmålet en enkel og en vanskelig beregning. Det Statistisk sentralbyrå 35
4 Økonomiske analyser 6/2012 enkle er å dividere disse nasjonale utgiftstallene, omregnet til felles valuta, på antall innbyggere. Det vanskelige er å måle hvor mye helsetjenester som leveres til gjennomsnittspersonen. Det siste krever at en veier sammen antall hofteoperasjoner, fødsler, medisiner, fastlegebesøk og svært mange andre ulike varer og tjenester som produseres i løpet av et gitt år til ett totaltall. Her må det lages en volumindeks. Normalt avledes volumindekser fra nominelle verditall ved at korrigerer bort den delen av verdiveksten som skyldes endringer i prisene på de enkelte tjenestene. Problemet med å lage en volumindeks for helsetjenester er i praksis enda vanskeligere enn å sammenligne epler og pærer, blant annet fordi man mangler markedspriser for de aller fleste, og særlig de mest brukte, helsetjenestene. Dessuten skal man ikke kun måle volumendringene over tid i hvert enkelt land, men også volumforskjellene mellom land i gitte år. I det norske helseregnskapet måles volumutviklingen for helsetjenester over tid både via deflatering av nominelle verditall og ved direkte anslag på volumutviklingen. Blant annet anslås volumutviklingen for sykehustjenester og helserelatert pleie og omsorg direkte på grunnlag av utviklingen i DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper) fra Norsk pasientregister, se Hernæs og Brathaug (2012). DRG-poeng er et produktivitetsmål. De måler ressursbruken per tjenesteenhet, for eksempel per hofteoperasjon. For helserelatert pleie og omsorg i institusjoner måles volumutviklingen ved endringer i antall sykehjemsplasser. For kollektive helsetjenester beregnes volumutviklingen ved å deflatere nominelle utgiftstall med relevante kostnadsindekser. For blant annet tannhelsetjenester og legemidler brukes delindekser fra konsumprisindeksen til å deflatere de relevante utgiftstallene. Normalt vil ingen av disse målene på volumutviklingen fange opp eventuelle forbedringer av tjenestenes kvalitet. Sannsynligvis har kvaliteten på de fleste helsetjenestene bedret seg, og den målte volumveksten blir dermed for lav. Figur 3. Volumutvikling for enkelte helsetjenester i Norge, alle helsetjenester totalt og per innbygger. 2005= Medisinsk behandling og rehabilitering Totale helseutgifter per innbygger Medisinske produkter Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie Totale helseutgifter Kilde: Statistisk sentralbyrå (basert på Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=helsesat) Det gjør imidlertid Møinichen-Berstad (2012). Han finner da følgende: Det reelle gjennomsnittsforbruket av helsetjenester per innbygger vokste saktere i Norge enn i de vestlige EU-landene fra 1999 til I 1999 lå den norske gjennomsnittsbruken ca. 5 prosent over snittet for de vestlige EU-landene og ca. 13 prosent høyere enn i Sverige. I 2009 lå den norske gjennomsnittsbruken på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. På samme nivå lå også Sverige, Danmark og Østerrike. Det individuelle gjennomsnittsforbruket av helsetjenester var høyest i Nederland og Sveits, hvor det lå tilnærmet 20 prosent over det norske nivået. Også i Tyskland og Frankrike lå dette gjennomsnittsforbruket høyere enn i Norge. Blant vesteuropeiske land lå gjennomsnittsforbruket omkring 15 prosent lavere enn det norske i Belgia, Spania, Island og Finland i Også det danske gjennomsnittsforbruket var lavere enn det norske. Polakker og ungarere hadde omtrent halvparten av nordmenns helseforbruk. Figur 3 viser volumet av de samlede helsetjenestene i Norge per innbygger økte med i alt 37,6 prosent fra 1997 til 2011, dvs. en årlig realvekst på tilnærmet 2 prosent, etter utflating i 2010 og Her må det tas forbehold, fordi tallene for 2010 og 2011 er foreløpige. Veksten per innbygger har vært noe svakere enn den samlede realveksten. Volumet av helsetjenestene per innbygger har falt etter 2008 til omtrent samme nivå som i Hvordan er så gjennomsnittsnordmannens forbruk av helsetjenester sammenlignet med tilsvarende forbruk i andre land? For å svare må man korrigerer helseutgiftene per innbygger, regnet i felles valuta, for at prisene de ulike helsetjenestene, for eksempel hofteoperasjoner og lungekreftbehandling, varierer mellom land. Dette krever kjøpekraftspariteter som er spesifikk for helsetjenester. Eurostat og OECD samarbeider om å lage slike, men de har foreløpig svakheter som gjør at OECD ikke bruker dem. Hvorfor vil ikke OECD bruke de spesifikke kjøpekraftsparitetene for helse? For det første fordi det ikke finnes markedspriser for flertallet av tjenestene - de omsettes jo ikke i markeder. Selv for markedsomsatte legemidler er det vanskelig å måle genuine prisforskjeller på grunn av blant annet ulike reguleringer, styrke og pakningsstørrelser. I tillegg er landenes helseutgifter ulikt fordelt på de enkelte helsetjenestene, slik at betydningen av hver enkelt pris for samlet helseutgift varierer fra land til land. Disse problemene har ført til at OECD/Eurostat i stor grad bruker prisene på innsatsfaktorene i helsesektoren til å anslå priser på helsetjenester. Lønn vil dominere helsekostnadene i alle land. Man har imidlertid ikke systematisk informasjon om produktivitetsforskjellene i helsesektoren mellom ulike land, og man gjør heller ikke noe forsøk på å anslå disse. Det vi ønsker svar på er: Hvor mange kurver med et gitt innhold av ulike helsetjenester får vi for gjennomsnittsnordmannens 36 Statistisk sentralbyrå
5 Økonomiske analyser 6/2012 helseutgift i ulike land (etter omveksling til gangbar valuta)? Det svaret man faktisk får, ligger nær tallet på timeverk fra helsepersonell som kan lønnes med dette beløpet. Selvsagt får vi færre timeverk der helsearbeidskraften har høy timelønn enn lav. Norge har høyere lønnsnivå for de fleste yrkesgrupper, også helsepersonell, enn de aller fleste andre land. Dernest er produktiviteten helt avgjørende for hvor mange helsekurver timeverkene i ulike land produserer i gitte år. Uten anslag på forskjeller i produktivitet og kvalitet mellom land, får man ikke det man satte seg fore å beregne. Vet vi noe om hvordan helsesektorens produktivitet er i Norge i forhold til andre land? Spesialstudier Kittelsen, 2009; Medin, 2011; Miika, 2010) viser at produktiviteten innen ulike former for sykehusbehandling varierer rundt det samme nivået i Norge, Sverige og Danmark, mens den er klart høyere i Finland. Melberg (2012) hevder at 25 prosent av forskjellen mellom sykehusutgiftene per innbygger i Norge og Finland skyldes at norske sykehus har flere ansatte. Lønnsforskjeller forklarer ca. 38 prosent av forskjellen, hvorav det aller meste - 36 prosentpoeng skyldes en generell lønnsforskjell mellom Norge og Finland. Bare to prosentpoeng skyldes at lønnsforskjellen mellom helsearbeidere og andre grupper er større i Norge enn i andre land. Diskusjonen over viser at det ikke kan gis noe klart svar på spørsmålet i avsnittets tittel. Møinichen-Berstad (2012) følger riktige prinsipper for å besvare det. Men kvaliteten på de prisindeksene han og andre er overlatt til å bruke, har ikke den informasjonsverdien som prinsippene fordrer. De reflekterer i hovedsak forskjeller i enhetskostnader, og da særlig timelønnskostnader, mellom henholdsvis år og land. Når tall for tilsvarende forskjeller i produktivitet og kvalitet ikke finnes, sitter man igjen med et bilde av lønnsforskjeller og forskjeller i ressursbruk i helsesektoren per innbygger. Med unntak av de siste 2-3 årene har denne ressursbruken per innbygger fulgt en voksende trend i Norge. Den korresponderende gjennomsnittsveksten i de vestlige EU-landene har etter 1999 vært sterkere. I 2009 var den norske ressursbruken per innbygger tilnærmet lik gjennomsnittet for disse landene. Hvis man antar at produktiviteten i helsesektoren er den samme i Norge som i denne landgruppen, gjelder samme konklusjon for bruken av helsetjenester per innbygger. Denne antagelsen har man imidlertid svakt belegg for. Men det gjelder også andre antagelser. Hvor mye kan kjøpes av andre varer og tjenester for helseutgiften per innbygger? Forsøket i foregående avsnitt på å besvare spørsmålet knyttet til bruk av helsetjenester per innbygger, ledet langt på vei til en tallfesting av bruken av ressurser per innbygger på helse. En annen måte å belyse kostnader knyttet til produksjon av helsetjenester på, er å beregne den såkalte alternativkostnaden: Hvor mye kan et lands Figur 4. Totale helseutgifter per innbygger i utvalgte OECDland, regnet i USD og justert for forskjeller i prisnivå ved PPP for BNP og 2010 Nederland Danmark Frankrike Storbritannia Kilde: OECD Health Data: Health expenditure and financing: OECD Health Statistics (doi: /hlthxp-cap-table en) innbyggere i gjennomsnitt kjøpe av andre varer og tjenester for den utgiften som brukes på helse? Alternativkostnaden får man ved å dele helseutgiftene, målt per innbygger og i felles valuta, på prisindekser som fanger opp generelle prisnivåforskjeller mellom land. Typisk brukes kjøpekraftspariteter (PPP), som viser hva en varekurv med samme sammensetning som BNP koster i ulike land. Disse regnes som sikrere og er mye mer brukt enn kjøpekraftsparitetene som kun gjelder helsetjenester. Blant annet brukes PPP for BNP i OECDs internasjonale sammenligninger av bruke av helsetjenester per innbygger. I prinsippet burde PPPberegningene fanget opp prisforskjellene på innenlandsk sluttanvendelse, dvs. konsum og investering, som er det et lands innbyggere faktisk kjøper. Ingen land som handler med utlandet kjøper sitt eget BNP. 7 Men gevinsten av en slik justering av PPP-beregningene er trolig liten i forhold til kostnadene. Det viktige er at uansett hvordan PPP beregnes, er helseutgifter delt på PPP-indekser irrelevante for andre spørsmål enn det vi svarer på i dette avsnittet. Spesielt bør de ikke brukes til å besvare det spørsmålet vi stilte i forrige avsnitt. Figur 4 er basert på tall fra OECD. De viser at innbyggerne i USA i gjennomsnitt ga avkall på varer og tjenester tilsvarende USD ved å bruke så mye på helse som de gjorde i Dette er klart mer enn i andre OECD-land. I denne sammenligningen kommer Norge som nummer to, men gjennomsnittsnordmannen ga i 2010 avkall på kun 2/3 av den mengden varer og tjenester som gjennomsnittsamerikaneren gjorde som følge av sin bruk av helsetjenester. Derimot lå det norske nivået ca. 20 og 43 prosent over tilsvarende nivå i henholdsvis Danmark og Sverige, og klart over snittet for vestlige EU-land. 7 BNP er et mål på verdien av produksjonen innenfor et lands territorium. Det er lik innenlandsk sluttanvendelse + eksport import. Et lands innbyggere kjøper import, men ikke eksport det er det utlendinger som gjør. Statistisk sentralbyrå 37 USA Norge Tyskland Sverige Finland
6 Økonomiske analyser 6/2012 Oppsummering Vi har i denne artikkelen gitt tre presiseringer av spørsmålet:. I alle svar presiseres helsetjenester på samme måte som i det internasjonale systemet for helseregnskap. Vi relativiserer «mye» ved å sammenligne ulike år og ulike land. Svarene kan oppsummeres som følger: 1. Målt ved helseutgiftenes andel av landenes disponible inntekt, prioriterer Norge helsetjenester på linje med mange andre vesteuropeiske land. 2. Forsøk på å anslå den reelle bruken av helsetjenester per innbygger viser samme bilde, og at veksten på dette området har vært noe sterkere i vestlige EUland enn i Norge. Men disse anslagene må betegnes som meget lite kvalifiserte. Generelt er arbeidskraft og mange andre ressurser dyrere i Norge enn i mange andre land, først og fremst som følge av høyere lønnsnivå, men vi vet lite om i hvilken grad dette motsvares av høyere produktivitet. 3. Også målt med alternativkostnaden blir helsetjenester relativt dyre i Norge. Helseutgiften per innbygger representerer en større mengde andre varer og tjenester i Norge enn i alle andre land, unntatt USA. Vår presisering av spørsmålet om hvor mye helsetjenester Norge bruker, og våre svar på disse, inneholder prinsipielle vurderinger som bør kunne overføres til spørsmål om bruken av andre varer og tjenester, spesielt der hvor det offentlige spiller en viktig rolle på produksjons- og/eller finansieringssiden. På hvert sektorområde må imidlertid våre prinsipielle syn kombineres med relevant informasjon om sektorspesifikke forhold. Referanser Gerdtham, U. G., og B. Jönsson (1991): Price and quantity in international comparisons of health care expenditure, Applied Economics 23 (9), Gerdtham, U. G., og B. Jönsson (1994): Health care expenditures in the Nordic countries, Health Policy 26 (3), Kittelsen, S. A. C., K. S. Anthun, B. Kalseth, J. Kalseth, V. Halsteinli og J. Magnussen (2009): En komparativ analyse av spesialisthelsetjenesten i Finland, Sverige, Danmark og norge: Aktivitet, ressursbruk og produktivitet , SINTEF-rapport A, Medin, E., K. S. Anthun, U. Häkkinen, S. A. C. Kittelsen, M. Linna, J. Magnussen, K. Olsen and C. Rehnberg (2011): Cost efficiency of university hospitals in the Nordic countries: a cross-country analysis, European Journal of Health Economics, 12(6), Melberg, H. O. (2009): Why is there such a gap between health expenditures and outcomes in Norway compared to Finland? Working Paper 2009/10, Institute of Health Management and Health Economics, University of Oslo. Melberg, H. O. (2009): Some problems with international comparisons of health spending and suggestions about how to quantify the size of the problems, Working Paper 2011/04, Institute of Health Management and Health Economics, University of Oslo. Melberg, H. O. (2012b): «Bruker Norge mye eller lite på helsetjenester, og er mer penger løsningen?», i H. O. Melberg og L. E. Kjekshus (red.): Fremtidens Helse- Norge, Fagbokforlaget, Oslo, Melberg, H. O. (2012b): Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? Perspektiv 03/12, Stortingets utredningsseksjon. OECD, Eurostat, WHO (2011): A System of Health Accounts, OECD Publishing. Statistisk sentralbyrå (2011): Helseregnskap, Helseutgiftene fortsetter å øke. Nasjonalregnskap, helseregnskap Tilgjengelig: Gerdtham, U. G., og B. Jönsson (2000): «International comparison of health care expenditure», i A. J. Culyer og J. P. Newhouse (red.): Handbook of Health Economics, Amsterdam: North-Holland/Elsevier, Häkkinen, U. and I. Joumard (2007): Cross-country analysis of efficiency in OECD health care sectors: Options for research, OECD Economic Department Working Papers no Hernæs, K. H. og A. L. Brathaug (2012): Helseregnskapet et internasjonalt system, Økonomiske analyser 2/2012, Statistisk sentralbyrå. Häkkinen, U. og I. Journard (2007): Cross-country analysis of efficiency in OECD health care sectors: Options for research. OECD Economics Department Working Papers, no OECD Publishing. 38 Statistisk sentralbyrå
Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?
1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer
Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom
1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).
Helseregnskapet et internasjonalt system
Økonomiske analyser 2/2012 Kjersti Helene Hernæs og Ann Lisbet Brathaug Totale helseutgifter i Norge beløp seg til nærmere 250 milliarder kroner i 2011. Det tilsvarer 50 000 kroner per innbygger. De fleste
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
Bakgrunn for helseutgifter (1)
«Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
Utfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
Utgifter til helseformål
Ann Lisbet Brathaug Fordi helse angår folks hverdag og dermed har en sentral plass i folks bevissthet, blir temaet også gjenstand for debatt. Vi registrerer at helsespørsmål får en mer og mer dominerende
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
Statsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk
Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015
Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000
Eksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009
9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den
Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover. Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy
Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover Samfunnsøkonomene, 14.6.217 Erling Holmøy 1 Isolert virkning av migrasjon fremover Sammenligner to scenarier med like forutsetninger,
Økonomiske perspektiver
Økonomiske perspektiver Figurer med kommentarer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 7 1 Figur 1 BNP Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent
Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
Perspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
Hovedstyremøte 22. september 2004
Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent
OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret
OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens
Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015
Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015 Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring Temanotat 1/2015
Hovedstyremøte 29. oktober 2003
Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen
9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
Europakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
Ressurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
Nordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs
NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter
LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015
LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE
Sammenligninger av BNP mellom land
Knut Ø. Sørensen I de siste årene har det blitt stadig viktigere for nasjonalregnskapet å lage tall som er sammenlignbare mellom land. En vil sammenligne ikke bare veksten i BNP (bruttonasjonalproduktet)
Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?
1 Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? Produktivitetskommisjonen 21.09.2015 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Innhold Langsiktige virkninger av gitte endringer
Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
Offentlig konsum en komparativ analyse av Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia
Ole Magnus Jakobsen en komparativ analyse av,, og, og bruker noe mer penger enn på offentlig konsum per innbygger. har hatt den sterkeste veksten i perioden 1994-26. Prioriteringen av ulike formål er relativt
Er det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning
Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
Kapittel 1 Internasjonal økonomi
Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP - vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før Storbritannia Japan, 8 Handelspartnere ),,, -, -, - ). kvartal = handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv
Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det
Arbeidsmarkedet nå - februar 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
Arbeidsmarkedet nå oktober 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå ober 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
Bakgrunn for helseutgifter (1)
«Norsk helsevesen i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Riga onsdag 3. desember 2014 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter
71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006
Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er
Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue
s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
Kapittel 1 Internasjonal økonomi
Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009
Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
USA
Hovedstyremøte. desember BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert.. kv. -. kv., USA,, UK, -, Japan Euroområdet -, - - Kilder: EcoWin, Statistics Japan, National Statistics (UK), EUR-OP/Eurostat,
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
Innvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005
15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar
Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk
Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest
Private og offentlige tannhelsetjenester Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest Private tannhelsetjenester har blitt mer dominerende de siste 2 årene. I 1984 ble 62 prosent av alle tannhelsetjenester
Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon
BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015
KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst