magasinet Jaget fra sine hjem PAKISTAN:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Jaget fra sine hjem PAKISTAN:"

Transkript

1 NR 2/ ÅRGANG Vi ønsker våre medlemmer en god sommer! magasinet MARRTI AHTISAARI: Nøytral er ikke det samme som passiv JUBILEUM: 150 år siden Røde Kors ble stiftet FLYKTNINGGUIDE: Frivillige har i 10 år hjulpet flyktninger PAKISTAN: Jaget fra sine hjem Over to millioner mennesker er drevet på flukt nordvest i Pakistan. Røde Kors er i flyktningleirene og bistår de som tar i mot fordrevne i egne hjem. PORTRETTET OLE JØRGEN KROHN-NYDAL: Jeg var og er jo mannen for pausene

2 Seks av ti overlever kreft. Kontakt oss om du vil snakke om kreft. INNHOLD 2/2009 Bli Røde Kors-fadder: Send sms med kodeord «fadder» til RØDE KORS BLE TIL: 150 år siden slaget ved Solferino Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative Vil du snakke om kreft? Ring oss på Kreftlinjen Kreftlinjen er et tilbud fra Kreftforeningen til alle som trenger å rådspørre seg om kreft. På Kreftlinjen møter du sykepleiere som har taushetsplikt. Den er åpen for alle, og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Du kan også kontakte oss på: > edialog 24 på > e-post: > sms til 1980 merket Kreftlinjen Vi holder åpent i hele sommer; mandag fredag kl n Innspill Et slagkraftig Røde Kors 5 n Aktuelt PAKISTAN: Åpner hjemmene sine 6 MIDT-ØSTEN: Forbereder seg på det verste igjen 8 World Disasters Report 10 n TEMA: Nøytralitet i 150 år På ofrenes side 12 Fra Gaza til gata 14 Our world. Your move mai-konkurransen 17 Marrti Ahtisaari: Vi må handle nå 18 Ungdommen klemte til 20 n Integrering Flyktningguide: En varmere velkomst 22 Hva mener de politiske partiene 24 Gjestekommentaren: Sylvi Listhaug 25 Vi vil til topps 26 Felles engasjement mot vold mot barn 27 n Portrettet Ole Jørgen Krohn-Nydal 28 n Nettverk På utsiden av muren ikke samfunnet 32 Trener på hverdagen 35 n Barnas Røde Kors Det spirer og gror i Vang 36 n Ildsjelen 38 n Småstoff 40 n Delegatbrevet Sri Lanka: Utfordringer i kø 45 n Kryssord 46 n Tankekors 47 FOTO: OLAV A. SALTTBONES FOTO: OLAV A. SALTTBONES PAUSEMANNEN: Ole Jørgen Krohn-Nydal har vært generalsekretær fire ganger Røde Kors Nettverksarbeid: Hjelper tidligere innsatte til å leve et normalt liv barnas røde kors: Gøy å være med, synes barna på Vang i Hedmark RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Utgiver: Norges Røde Kors President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Børge Brende Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Jon Martin Larsen Magasinredaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Cathrine Elnan, Astrid Arnslett Forsidefoto: Ulrik Norup Jørgensen, Dansk Røde Kors Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresse-forandring eller annet, meld fra til medlems-service på telefon eller send en e-post til Besøk oss gjerne på FOTO: OLAV A. SALTTBONES

3 Børge Brende generalsekretær i Røde Kors INNSPILL Et slagkraftig Røde Kors Jeg ser på det som et stort privilegium å kunne få jobbe for en så handlingsorientert organisasjon. ILLUSTRASJON: ANNA FISKE Behovet for et sterkt og slagkraftig Røde Kors er større enn noen gang. Med en finanskrise som rammer hardt, ser vi at flere og flere faller utenfor. Samtidig står vi overfor en klar økning i antallet humanitære katastrofer som følge av klima- og miljøendringer. Ni av ti humanitære katastrofer er nå på en eller annen måte klimarelatert. Vi vil særlig se mer flom, tørke og ekstremvær i årene som kommer. Sammen med naturkatastrofer er det de væpnede konfliktene som skaper mest lidelse og nød. Røde Kors i Norge har en stolt historie å se tilbake på som en av de virkelig sterke nasjonalforeningene i verdens største frivillige humanitære organisasjon med mer enn 100 millioner medlemmer i 186 land. Det er en historie som forplikter det er vår oppgave å videreføre denne stolte arven. Og det er nok av oppgaver som venter og til det trenger vi enda flere medlemmer og frivillige. Denne sommeren vil Røde Kors trå til her hjemme. Aldri har så mange barn fått en opplevelse for livet gjennom «Ferie for alle» og aldri har så mange vært med i Røde Kors nettverksarbeid for psykisk syke, tidligere rusbrukere og tidligere innsatte. Røde Kors har en unik bredde i det humanitære engasjementet: Vi driver redning, og vi driver omsorg. I år fyller Besøkstjenesten vårt fremste våpen mot ensomhet og isolasjon 60 år. Tenk bare hva vår mest utbredte virksomhet med 6500 frivillige, lokalt forankret betyr for de mest ensomme i vårt samfunn! Vi har så mye å bygge på Hjelpekorpset rykker ut på flere og flere søk og redningsoperasjoner, Røde Kors arbeid med blod, vitnestøtte, leksehjelp, Røde Kors telefonen for barn og unge og ikke minst Røde Kors Ungdom som har en imponerende medlemsvekst og som med blant annet rollespillet «På flukt» setter søkelyset på et av vår samtids største problemer: internt fordrevne og flyktningers livssituasjon. Å beskytte sivile mot vold og overgrep er blitt en viktigere del av en humanitær innsats. Krigførende parters manglende respekt for humanitær rett er en foruroligende tendens. Når Tamiltigrene nå har lidt nederlag må Sri Lankas regjering umiddelbart gi full tilgang til internasjonale hjelpeorganisasjoner og strekke ut hånden og invitere til en reell nasjonal forsoningsprosess. Situasjonen i Pakistan er om ennå mer dramatisk med mer enn én million nye flyktninger etter de siste ukenes kamper mellom myndighetene og Taliban. Det er nå avgjørende at Røde Kors får ressurser og tilgang slik at vi kan hjelpe disse internt fordrevne. Overbygningen for alt Røde Kors driver med er vårt verdigrunnlag og folkeretten. Jeg ser på det som et stort privilegium å kunne få jobbe for en så handlingsorientert organisasjon. Røde Kors er preget av mangfold og variasjon fra lokalsamfunn til lokalsamfunn og fra land til land, men har samtidig en basis i felles prinsipper på tvers av skillelinjer som i dag ofte er konfliktlinjer: etniske grenser, religionsgrenser eller landegrenser. RØDE KORS-MAGASINET

4 AKTUELT Sivile drept i luftangrep i Afghanistan Opptrappingen av konflikten i Afghanistan rammer sivile hardt. Røde Kors bekrefter at et angrep som ble ledet av internasjonale styrker tok livet av dusinvis av mennesker, inkludert kvinner og barn. Dusinvis av mennesker ble drept i et luftangrep mot landsbyer i Farah-provinsen kvelden 4. mai. Flere av de drepte er kvinner og barn. Lidelsene ikke over på Sri Lanka Den væpnete konflikten på Sri Lanka har tatt slutt, men sivilbefolkningens lidelser er ikke over. De rundt menneskene som måtte flykte fra sine hjem de siste månedene møter nå en usikker fremtid i tettpakkete mottaksleire kontrollert av myndighetene. Sivilbefolkningen var den siste tiden av konflikten avsperret inne på en liten kyststripe nord i landet, hvor de var svært utsatt for de intense kampene mellom den srilankiske hæren og Tamiltigrene (LTTE). De var tvunget til å søke tilflukt i grøfter og annen midlertidig dekning i frykt for å bli direkte rammet av kampene. Mange sivile ble skadet og led av andre sykdommer, som følge av lang tids mangel på mat og medisiner og konstant psykisk press. PAKISTAN: Åpner hjemmene sine Mølleren Sajad Khan begynte med å hjelpe et par familier som hadde rømt ut av Swat-dalen i Pakistan. Nå har han 800 mennesker boende på sin fabrikk. TEKST: JON MARTIN LARSEN OG ULRIK NORUP JØRGENSEN FOTO: ULRIK NORUP JØRGENSEN, DANSK RØDE KORS Det var en tidlig morgen, omtrent i midten av mai. Sajad Khan var på vei til arbeidet til fots. Plutselig fikk han øye på en gruppe mennesker som satt der og krøp sammen under en lastebil. Det regnet voldsomt. Jeg gikk bort og snakket med dem. Fant ut at de hadde flyktet fra krigen. Jeg holdt ikke ut at de bare satt der, så jeg tok dem med til fabrikken min, forteller Khan. Der i fabrikken hvor han til daglig maler mel, fant han litt gulvplass. Tre uker senere var den lille gruppen blitt til 800 mennesker. Først tenkte jeg at det kunne bo mennesker her i fabrikken, men de fortsetter å strømme hit til byen og banker deretter på døren min. Jeg er nødt til å hjelpe. Hvor skulle de ellers tatt veien? Skittent og varmt Hver morgen etter morgenbønnen Jeg håper at mine naboer ville gjort det samme for meg er han på plass i fabrikken. Her blir han stadig avbrutt. Det mangler såpe, en ny familie ankommer, barna mangler melk og mygg og insekter irriterer om natten. Han slår et lerret til side og viser vei innover i fabrikken. Familier sover på tynne tepper, og eiendelene deres står i poser på gulvet. Det er mørkt, skittent og voldsomt varmt. Gamle sekker blir brukt som vegger for å gi familiene litt privatliv. Det er plass til flere mennesker i fabrikken, men utover ettermiddagen blir det meget, meget varmt, så jeg hadde ønsket meg flere vifter i taket, sier han og peker opp mot loftet. Han forteller at det kommer nye familier hver eneste dag. Noen bor der oppe på taket, i lagerhallene, DEN GODE HJEL- PER: Sajad Khan har velvillig åpnet sitt hjem for flyktningene fra Swat-dalen. på gårdsplassen. 87 mennesker sover allerede på kontoret hans. Flere familier har gått dag og natt for å komme i sikkerhet. De har flyktet med kun de klærne de hadde på seg. De fleste av dem er barn. Men hva gjør han om det kommer altfor, altfor mange? Da må vi gå fra dør til dør i byen og finne et sted til dem. Vi er nødt til å hjelpe alle, mener han. Khan er også glad for at det ikke er så mye arbeid ved fabrikken mellom mai og september. Vanligvis pleier Khan å leie bort lokalene til annen virksomhet. Men ikke i år. I stedet for å tjene penger, bruker Khan mange penger på å hjelpe de hundrevis av flyktninger som har søkt tilflukt her hos ham. Stående på gårdsplassen kommer en familie bort til ham for å takke ham. Sajad Khan smiler forlegent. Å kunne hjelpe gir meg en tilfredsstillelse som jeg ikke finner andre steder. Det er mye mer enn hva jeg kunne kjøpt for penger. Selv om jeg noen ganger bare har sovet to eller tre timer så har jeg aldri følt meg mer levende eller frisk før. Samtidig håper jeg, at om jeg noen gang kommer i samme situasjon, så håper jeg at mine naboer vil gjør det samme for meg, sier han. Mobilen hans ringer, mer hjelp er på vei fra byen. Det fantastiske er at alle hjelper til her. Alle kommer forbi med hjelp. Noen har også sendt rør til toalettene, naboer kommer med mat og klær. Røde Kors kommer også med mat. Jeg har ikke på noe tidspunkt selv spurt etter hjelp, men den kommer, sier han. Umenneskelig Røde Kors driver både arbeid rettet mot private hjem og i flyktningleire, og har så langt utrykt et håp om å nå ut til en halv million mennesker av de opp mot tre millionene som er jaget på flukt i det nordvestlige Pakistan. Det anslås at det bor rundt mennesker i flyktningleirene. De fleste forsøker å finne husly i private hjem for å unngå flyktningleirene, sier Anders Ladekarl, general sekretær i Røde Kors i Danmark. Ladekarl besøkte området i mai. Leirene er det siste stedet de fordrevne vil være. Det er ulidelig varmt, og selv om vi forsøker så godt vi kan å hjelpe, så er det stadig mangel på det meste. De menneskene som bor i leirene er de aller dårligste stilte. De som ikke har andre muligheter. De er jo gått fra hus og hjem, uten noen eiendeler, sier Ladekarl. Den danske generalsekretæren beskriver rett ut forholdene i leirene som umenneskelige. Men vi har ikke noe annet alternativ til dem. Hele familier er stuet sammen i teltene. Det er veldig hardt å være vitne til, sier Ladekarl. n Røde Kors nye generalsekretær Børge Brende skal i følge planen gjøre sin første utenlandsreise som generalsekretær til Pakistan i midten av juli. Følg hans reise på Norsk støtte til Pakistan Røde Kors i Norge bidro nylig med 2 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Nordvest-Pakistan, samtidig som norske myndigheter har bevilget 18 millioner kroner i støtte til Den internasjonale Røde Korskomiteens (ICRC) innsats i landet, opplyser nødhjelpskoordinator Jan Egil Mosand. Vi følger situasjonen tett fra Norge, og vurderer fortløpende hvordan vi kan bidra ytterligere, i det som er den verste humanitære krisen Pakistan har opplevd i nyere tid, sier Mosand videre. Magne Barth var nestleder for ICRC i Pakistan fram til april. Han forteller at hjelpearbeidet som nå er i gang er meget komplisert, spesielt Pakistan Det meldes om at minst 2 millioner internflyktninger for tiden befinner seg i leire og hos vertsfamilier, etter at kamphandlingene tiltok i nordvestlige Pakistan. Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) og Pakistan Røde Halvmåne utvider sine operasjoner for å hjelpe opp mot internflyktninger i nordvestlige Pakistan. ICRC og Pakistan Røde Halvmåne tar også sikte på å utvide arbeidet for å gjenopprette kontakt mellom familiemedlemmer som har blitt separert i forbindelse med konflikten. Røde Kors i Norge bidro nylig med 2 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Nordvest-Pakistan, samtidig som norske myndigheter har bevilget 18 millioner kroner i støtte til ICRCs innsats i landet. SNART ETT ÅR PÅ FLUKT: Benizer Camp i Risalpur er en flyktningleir for internt fordrevne fra Bajaur Agency, som ble sendt på flukt i august i fjor. Det kommer stadig nye flyktninger til leiren. med tanke på at kun rundt 10 prosent av flyktningene er samlet i leire. Sammen med Pakistan Røde Halvmåne tar ICRC og Røde Kors og Røde Halvmåne-fobundet (IFRC) sikte på å hjelpe omkring av internflyktningene. Alle flyktningene trenger mat, rent vann og helsetjenester. De trenger også utstyr til matlaging og husly i form av telt for dem som er i leirene, sier Barth. Han legger til at intense kamphandlinger opp mot den afghanske grensen begrenser omfanget av hjelpen som når dette området. Så snart det blir tilstrekkelig avbrekk i kampene rykker vårt mannskap inn i områdene med medisinsk kjenner forholdene: Magne Barth har i to år vært nestleder for ICRC i Pakistan. hjelp og andre forsyninger, slik de har gjort flere ganger den siste tiden. Det er svært viktig å for oss å få tilgang til befolkningen som er igjen der kampene pågår. De er avskåret fra forsyninger og lever i en akutt situasjon med konstant frykt for selv å bli direkte rammet av kampene, sier Barth. n FAKTA 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 AKTUELT Forbereder seg på det verste igjen Seks måneder er gått siden våpenhvilen mellom israelerne og palestinerne i Gaza. For Palestinsk Røde Halvmåne har tiden nærmest stått stille. TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: OLAV A. SALTBONES RAMALLAH/JERUSALEM: Presidenten i Palestina Røde Halvmåne, Younis Al-Khatib, trekker et dypt sukk der han sitter bak skrivebordet sitt i hovedkontoret i Ramallah på Vestbredden. Jeg har ikke nyheter til dere fra Gaza. Situasjonen er den samme, sier han åpent og ser ut av vinduet. Det er ikke mange kilometer til Jerusalem og den israelske søsterforeningen Magen David Adom (MDA) Jeg setter voldsomt stor pris på den personlige støtten til MDAs president Noam Yifrach. Sammen håper vi at vi er representanter for håp, sier Al-Khatib. Sammen har de to organisasjonene en overenskomst om å forsøke å samarbeide så godt de klarer under de rådende forholdene. Yifrach på sin side roser Palestina Røde Halvmåne (PRCS). Younis og jeg er partnere. PRCS sin innsats er stor og betydningsfull. Når PRCS eller det palestinske folk mener de trenger oss, så skal vi være der og prøve å gjøre vårt beste, sier Yifrach. I NORGE: President i Palestina Røde Halvmåne Younis Al-Khatib og president i den israelelske søsterforeningen Magen David Adom (MDA) møttes i Oslo. Jeg har ikke nyheter til dere fra Gaza. Situasjonen er den samme. Mangler tilgang Men begge presidenter vedgår at det er svært tungt å yte noe som helst når den israelske regjeringen stenger Gaza. Majed Abdul Fattah som leder PRCS sitt kommunikasjons og planleggingsarbeid utdyper: Gaza er en meget spesiell operasjon. Vi møter store hindringer hele tiden, både fysiske og psykiske. Vi gjør det vi har mulighet til å gjøre, det vi har tilgang til å gjøre, sier han og lister opp den dårlige kapasiteten på sykehusene når det gjelder medisinsk utstyr, alvorlig syke pasienter som ikke får komme ut av Gaza til nødvendig behandling, manglende reparasjoner og ekstrautstyr ved sykehusene sykehuset Al Quds i Gaza by ble bombet og PRCS sitt lager brant ned. Det er ikke gjort mye. Vi får ikke inn bygningsmaterialer. I andre deler av Gaza graver folk i restene av bombede bygninger for å finne materialer til å reparere sine egne boliger, fortsetter han. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) forhandler daglig om å få inn nødhjelp, bygningsmateriale og hjelpearbeidere. Våre leger og ambulansesjåfører har ikke fått hvile i Gaza. Vi får ikke inn folk for å fungere for dem, sier Abdul Fattah som roser PRCS sine tusenvis av frivillige. To dager etter våpenhvilen var mange av dem blant annet på plass i skolene for å hjelpe barna å bearbeide traumene, sier han. Samordner ambulanser Noen internasjonale Røde Kors-de- legater er imidlertid sluppet inn. En av dem er helsedelegaten Hans Bucht fra Røde Kors i Sverige. I ett år skal han være i de palestinske områdene for å utvikle ambulansetjenesten som også i stor grad blir støttet av Røde Kors i Norge. Etter krigen i Gaza for seks måneder siden bidro norske og svenske Røde Kors blant annet til å erstatte ambulanser som ble skutt i stykker. FORBEREDT: Ved hovedkontoret til Palestina Røde Halvmåne forbereder de seg på nok en gang å rykke ut for Gaza. Palestinerne har fått nye ambulanser, men de tør ikke kvitte seg med de gamle og nesten ubrukelige. De frykter at det kommer til å bli bruk for alt de måtte ha igjen snart, sier Hans Bucht til Røde Kors Magasinet. Han mener PRCS sine ambulanser på Vestbredden langt på vei er like godt utrustet og holder like god standard som i den israelske søsterforeningen Magen David Adom (MDA). Men i Gaza er det langt fra slik. Vi jobber intenst med å få på plass for eksempel hjerte og lungemaskiner i ambulansene, og forsøker så godt vi kan å kurse ambulansepersonellet bedre. Nå er et slik at man må gjøre ting litt på sin egen måte, blant annet fordi man ikke har samme utstyr i ambulansene. Man trenger også å utdanne flere ledere i ambulansestasjonene for å drive disse mer effektivt, sier han og røper at han også er i møter med blant annet PRCS og ICRC for å samle erfaringer om hvordan man kan evakuere pasienter bedre under nye kamphandlinger. I gjennomsnitt tok det hele 23 timer å evakuere en pasient under krigen, sier Bucht. Her skal det legges til at Gazastripen er førti kilometer lang og ti kilometer bred. Kronisk syke Ambulansene til Palestina Røde Halvmåne spilte en helt avgjørende rolle under krigen. Det er PRCS sine ambulanser som står for evakueringen av sårede og syke. Resten av ambulansene, de private og offentlige fra helsedepartementet transporterer mellom sykehus og annen pasienttransport, forteller Bucht. Disse hadde sin fulle hyre med å finne plass til også de kronisk syke under Gaza-krisen. At vi ikke strakk til når det gjaldt å ta vare på de kronisk syke under krigen er blant de triste erfaringene vi har gjort oss, sier Majed Abdul Fattah. Kapasiteten på Gazas sykehus var sprengt under krigen med sårede som måte ha behandling, overarbeidede ansatte og frivillige og mangel på alt. Nå arbeider PRCS med muligheten for at Al Quds-sykehuset skal ha et spesielt ansvar for kronisk syke om det oppstår en lignende situasjon som krigen. Vi går vel ikke rundt og tenker om det kommer til å skje igjen, sier AbdulFattah. Mer enn noe annet forbereder vi oss på at det faktisk skal skje igjen. Vi forbereder oss på det verste. Det er også jobben vår, sier han. n Harde kamper i Tsjad I midten av mai trappet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) opp behandlingen av sårede etter harde kamper i den østlige delen av Tsjad. Både sivile og militære ofre har fått behandling av helsepersonell og kirurger fra ICRC etter voldelige sammenstøt mellom regjeringshæren og motstandsbevegelsen UFR i byene Dam, Goz Beida, Abéché og N Djamena. ICRC har siden 9.mai undersøkt forholdene og behandlingen til de rundt hundre menneskene som har blitt tatt til fange i konflikten. ICRC har vært tilstede i Tsjad siden I dag arbeider de med ofre av konflikten, som enten er krigsskadd, tatt til fange eller fordrevne i den østlige deles av landet. ICRC har 315 ansatte, derav 57 internasjonale ansatte. Tomme matlagre i Nord-Korea Vinterlagrene med mat er brukt opp, og den første nye avlingen kan ikke ventes før i midten av juli. I tillegg til den prekære matvaremangelen hersker det mangel på medisiner og medisinsk utstyr. Sykehusene er derfor helt avhengige av leveransene fra Røde Kors, som forsyner rundt 8 av landets 24 millioner innbyggere med medisiner og utstyr. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 WORLD DISASTERS REPORT Katastrofeberedskap redder liv Hvert år jobber frivillige på spreng for å lindre nød etter at en katastrofe har inntruffet. World Disasters Report, som er Røde Kors og Røde Halvmåneforbundets (IFRC) årlige rapport, understreker nødvendigheten av forebygging og tilpasning til katastrofer, slik at økende klimaforandringer ikke får katastrofale menneskelige og økonomiske følger i framtiden. World Disasters Report n Sammenfatter de siste trender, fakta og analyser av dagens kriser enten «naturlige» eller menneskeskapte. n Drøfter framtidens utfordringer og potensielle løsninger. n Årets utgave heter «Tidlig varsling, tidlig respons», og handler om livreddende katastrofeog kriseberedskap som er langt billigere enn omfattende nødhjelpsoperasjoner. n Rapporten har blitt publisert årlig siden I september 2008 ble mange liv reddet på Cuba på grunn av varsling og evakuering av hele 2,6 millioner mennesker. Cuba Røde Kors mobiliserte raskt 8000 frivillige som var sentrale i evakueringen. 10 prosent av verdens befolkning lever nær en av de over 1500 aktive vulkanene som er kjent i verden i dag. Italienske Etna er en av de mest aktive. Malariaepidemier er i hovedsak relatert til klimatiske forhold som regn, temperatur og fuktighet. I Afrika, som står for 90 prosent av alle tilfeller av malaria på verdensbasis, har systemer for tidlig varsling av malariaepidemier blitt innført i en rekke land. Kun 12,5 prosent av det anbefalte antallet værstasjoner i Afrika sør for Sahara, er i dag operative. På mindre enn et tiår har antall mennesker som dør i flommer og stormer som regelmessig rammer der sørafrikanske landet Mozambik nesten blitt redusert til 0, takket være nøye planlagte og gjennomøvede evakueringsrutiner og bedre systemer for tidlig varsling. Av IFRCs bidrag til verdens kriser og katastrofer, gikk 60 prosent av bevilgningene fra katastrofefondet til klimarelaterte hendelser som flommer, stormer, hetebølger og tørker mennesker ble rammet av katastrofer i De største katastrofene var syklonen Nargis i Myanmar og jordskjelvet i Kina, som krevde omkring menneskeliv i mai Titusener av frivillige i Myanmar og Kina Røde Kors stod på fra dag én for å dele ut mat, vann, såpe, medisiner, og bygget nødly til de overlevende. Hjelpearbeidet pågår fortsatt. Mer enn 80 prosent av befolkingen i Kambodsja lever nær Mekong-elven, og står overfor stadig hyppigere og mer uforutsigbare flommer på grunn av blant annet klimaforandringer. Rundt 75 prosent av alle tsunami-varslinger i Stillehavet er falsk alarm. Dette viser vanskeligheten av å gi pålitelig varsling. Vil du vite mer? Les et sammendrag eller last ned hele World Disasters Report på Kilder: IFRCs World DisasterS Report, CRED, Oxfam 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 TEMA NØYTRALITET I 150 ÅR Andre verdenskrig: Kamper i Stalingrad, Det er i år 150 år siden ideen om retten til et humanitært initiativ ble født på slagmarken i Solferino, og dette ble markert gjennom årets 8.mai kampanje. Merkesaken for årets kampanje var nøytralitet et tema som kan forklares globalt og lokalt gjennom aktivitetene våre og som har vært et prinsipp som har fulgt Røde Kors i vårt virke fra Solferino og fram til i dag. Nøytraliteten er vårt helt unike fortrinn. Vi hjelper alle mennesker, uavhengig av rase, kjønn, religion eller politiske overbevisning. Ingen andre har en slik tilgang til ofrene og mennesker i sårbare livssituasjoner som Røde Kors har, gjennom nettopp denne nøytraliteten. (Foto: Ria Novosti/ICRC) På ofrenes side i 150 år Nøytralitet = Respekt og tillit Nøytralitet er et av Røde Kors viktigste prinsipper. Ved å ikke ta side i konflikter, bevarer vi lettere alles tillit. Og denne tilliten er helt avgjørende for at vi skal få tilgang til sivilbefolkningen som virkelig trenger vår hjelp. Som en humanitær organisasjon som rykker inn i land ved krig og katastrofer, er vi helt avhengige av at ulike regimer gir oss tilgang til ofrene. Og nettopp fordi vi er nøytrale, får vi nesten alltid denne tilgangen. Et av de beste eksemplene på dette er konflikten mellom Israel og Hizbolla i Libanon, 2006, da Røde Kors var den eneste organisasjonen, som hadde fått tillatelse til å kunne operere fritt i landet. Selv ikke FN fikk den gang lov til å være der. I 2008, da syklonvinden herjet Myanmar, var Røde Kors, straks dialogen var opprettet, den første organisasjonen som fikk tilgang på de kriserammede områdene i Myanmar. I begge tilfellene fikk vi tilgang fordi myndighetene hadde tillit til oss, og viste oss den respekten en nøytral organisasjon er verdig. Det blir stadig vanskeligere å strekke til i slike områder, og det er nøytraliteten vår som skal ha mye av takken for at vi fortsatt befinner oss i land som Afghanistan, Sudan og Zimbabwe. n Røde Kors i 150 år 1859: Forretningsmannen Henry Dunant kommer over slagmarken i italienske Solferino og setter i gang hjelpearbeid for å redde soldater. 1863: Røde Kors-komitèen opprettes i Sveits og Røde Kors stiftes. 1864: Den første Genève-konvensjonen vedtas; Om forbedring av de såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten. 1865: Røde Kors blir grunnlagt i Norge av statsminister Frederik Stang, som en av de første nasjonalforsamlingene i Røde Kors-bevegelsen. 1895: Norges Røde Kors begynner offisielt med utdanning av sykepleiere gjennom Frk. Bornemanns hjem for Røde Kors-sykepleiersker. 1901: Jean Henry Dunant, grunnleggeren av Røde Kors og initiativtakeren til Genèvekonvensjonene, og Frederic Passy, grunnleggeren av det første franske fredsforbund mottar Nobels Fredspris. 1907: Den andre Genèvekonvensjonen vedtas; Om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs : Første verdenskrig. 1917: Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) mottar Nobels Fredspris for innsatsen under første verdenskrig. 1919: Det internasjonale forbundet av Røde Korsog Røde Halvmåneforeninger (IFRC) opprettes. 1929: Den tredje Genèvekonvensjonen vedtas; Om behandling av krigsfanger. 1932: Fredrikstad lokallag oppretter det første hjelpekorpset i Norge. 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 TEMA NØYTRALITET I 150 ÅR Fra Gaza til gata Faizan har ikke alltid vært et englebarn. I dag er han gatemegler i Røde Kors, og hjelper andre til ikke å ødelegge for seg selv. Tekst: Astrid Arnslett Foto: Lin Stensrud Gaza januar 2009: Krigen raser over det lille landområdet, ingen internasjonale medier har tilgang, journalistene rapporterer live fra grensen. På en landevei kjører en ambulanse med en Rød Halvmåne på siden i stor fart, ved grenseovergangen til Israel er det full stopp. Hit, men ikke lenger har den mulighet til å kjøre. Historien kunne endt der, uvisst med hvilket utfall for pasienten om bord, men på det andre siden av grensen står det en ny ambulanse, denne gangen merket med Israelsk Røde Davidstjerne symbol. Denne ambulansen frakter pasienten videre til tryggheten på et sykehus. Må være nøytrale I et område i full krig klarte Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) flere ganger å fremforhandle trygge arbeidsforhold til ambulansene merket med Røde Halvmåne, slik at de kunne frakte pasienter i trygghet, og skaffe forsyninger til sivilbefolkning og sykehus. Røde Kors/Røde Halvmåne har de to hovedprinsippene upartiskhet og humanitet, og nøytralitet er et av virkemidlene for å oppnå dette. Det er nøytraliteten til Røde Kors som sikrer tilgang til konfliktområder, og gjør at de kan komme inn i områder, der andre sliter. Nøytraliteten er også det virkemidlet som oftest blir kritisert når det gjelder Røde Kors. Mange undrer seg om hvorfor Røde Kors ikke har en høyere og tydeligere stemme i mange konflikter. Er det fordi de ikke bryr seg, eller ikke tør å ta konflikten med de ulike myndighetene? Vanskelig Krigen i Gaza var et eksempel på hvor vanskelig det kan være å respektere nøytraliteten til Røde Kors/Røde Halvmåne. Mot slutten av krigen måtte ICRC sin internasjonale tyngde som nøytral aktør til å garantere for sikkerheten til de lokale ambulansene til Palestinsk Røde Halvmåne. Over hele verden engasjerte folk seg i konflikten, og det ble skrevet side opp og side ned i mediene om hvem som hadde skylden for hva, og hvem som hadde rett og galt. Midt oppe i denne stormen stod det menn og kvinner med davidstjerner og halvmåner på ryggen, og forsøkte å gjøre en jobb for å redde ofre på begge sider av konflikten. Oslo april 2009: Leder for Gatemeglingen i Oslo, Thomas Dorg sitter på sitt kontor i et bygg i sentrum. Tanken på at hendelsene i Midtøsten skal ha noe å si for hans arbeid på gateplan i Oslo kan virke langt unna, men Thomas forteller at nøytraliteten til Røde Kors i Midtøsten er viktig for det arbeidet gatemeglerne gjør: Hadde vi tråkket feil i Midtøsten under krigen i Gaza, og tatt parti, hadde vi i Gatemeglinga hatt et stort problem i forhold til mange ungdom i Oslo. De ville ikke hatt tillit til oss som en nøytral aktør hvis vi ikke holder den linja i alt arbeidet vi gjør, både her i Norge og internasjonalt, forteller han. Gir verktøy Røde Kors har drevet gatemegling i Oslo siden 2004 og i 2008 hadde konfliktverkstedene 960 besøkende. Hovedfokuset i gatemeglingen er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en bedre måte, gjennom lek, øvelser og rollespill. Dette er den forebyggende delen av Gatemeglingen, i tillegg går gatemeglerene inn i konkrete konflikter for å hjelpe til å finne en løsning. Gatemeglingen startet på ressurssentrene til Røde Kors i Oslo, og har vokst til et samarbeid med 6 bydeler. -Vi er helt avhengige av nøytralitet og upartiskhet for å overleve som gatemeglere, det handler om å ha tillit og troverdighet hos alle parter som er involvert. Her kommer nøytraliteten Røde Kors har i alle internasjonale konflikter til syne igjen, det er viktig for Røde Kors at ungdom uansett bakgrunn har et godt inntrykk av oss, sier Dorg. Krigen i Gaza kunne fått store konsekvenser for gatemeglerne i Oslo. Samme type megling Konflikthåndteringen på gateplan er den samme man bruker i konflikthåndteringen i Midtøsten, og Thomas Drog har vært med på begge deler. Før han startet jobben om leder for Gatemeglingen i Oslo var han fasilitator for en langsiktig forsoningsprosess i Midtøsten, og har tatt med seg mange erfaringer fra det arbeidet. Vi har en fantastisk gruppe frivillige i Gatemeglingen som er høyt kvalifiserte med bred praktisk og faglig bakgrunn, så det blir feil å fokusere bare på hvilken bakgrunn jeg har, smiler Thomas. Vi er en sammensatt gruppe med varierende kulturell, religiøs, faglig og sosial bakgrunn. Det er en historie som sitter ekstra igjen i hos meg. Like før jul traff jeg tilfeldigvis en av partene fra en megling jeg og en frivillig kollega holdt i; en alvorlig konflikt med relasjon til «gjeng» miljøer i Oslo. Det var første gangen jeg opplevde at vedkommende ikke var ruset. Han kunne bekrefte at konflikten var tilbakelagt og at han prøvde å komme seg videre i livet. Møtet ble HJELPER ANDRE: Det at jeg kjenner mange er en fordel, men også noe man skal tenke på når man megler, Faizan Afzal. følelsesladet og vi ønsket hverandre «God jul». Året mitt ble på en måte oppsummert med denne gutten. Ekstra spesielt ble det fordi den andre parten i konflikten hadde ringt tre dager tidligere for å ønske oss «God Jul». Han bekreftet på samme måte at konflikten var tilbakelagt. Det gir en fornyet tro på at det nytter å få folk i konflikt sammen slik at de selv kan løse konfliktene. Røde Kors skal være der som den nøytrale parten som legger til rette. Både her på gata i Oslo, og i de store internasjonale konfliktene, avlutter Dorg. n Røde Kors Gatemegling Røde Kors Gatemegling har ti enheter i Oslo. Hovedsamarbeidspartnere er SaLTo, politiet, Bydel Østensjø, Bydel Alna, Bydel Vestre Aker, Bydel Nordstrand, Bydel Frogner, Minhaj Konfliktråd, Sogn vgs, Newpage og Islamic Cultural Centre. I 2008 gjennomførte Gatemeglingen blant annet 24 serier med Gatemeglingsverksteder, 2 instruktørkurs for voksne, 1 erfaringsseminar, sommerskole i Gatemegling, videoverksted og designverksted. FAKTA : Andre verdenskrig : Norges Røde Kors behandler skadde på begge sider av fronten, besøker fanger, formidler kontakt med pårørende og deler ut mat og klær til sivile. 1945: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) mottar Nobels Fredspris i 1944 for innsatsen under andre verdenskrig. 1949: Den fjerde Genèvekonvensjonen vedtas: Om beskyttelse av sivile i krigstid. 1956: Ungarnhjelpen: Etter Sovjetunionens invasjon i Ungarn ble det satt i gang storstilte innsamlingsaksjoner for å hjelpe det nødlidende ungarske folk. 1963: Nobels Fredspris blir delt mellom Den internasjonale Røde Kors-komitèen (ICRC) og Røde Kors-ligaen (senere IFRC). 1984: Barn og unges kontakttelefon opprettes. 1995: Stopp Volden-logoen blir lansert av Dagbladet i forbindelse med en artikkelserie om vold. Etter artikkelserien var avsluttet ble logoen gitt til Norges Røde Kors, som bruker den i sitt arbeid mot vold. 1999: Den første flyktningguiden opprettes i Bærum kommune. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 TEMA NØYTRALITET I 150 ÅR Our world. Your move. Vår verden ditt valg «Alle kan på en eller annen måte, uansett hindringer og begrensninger, bidra til at det viktige arbeider fortsetter framover.» Henry Dunant, minner fra Solferino Disse ordene er like relevante i dag som da de ble skrevet av Henry Dunant i Det er i år 150 år siden Dunant tok affære på slagmarkene i Solferino, hvor han raskt organiserte nødhjelp til titusener av sårede soldater. Det var slik Dunant fikk inspirasjon til å skape Den Internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen. En organisasjon som til syvende og sist har blitt verdens største humanitære organisasjon, med nesten 100 millioner medarbeidere og frivillige. I 2009 markerer den internasjonale Røde Kors-kampanjen «Our world. Your move.» at det er 150 år siden ideen om et humanitært initiativ ble skapt. Den globale kampanjen skal vise hvordan hver enkelt kan utgjøre en forskjell ved å engasjere seg. «Our world. Your move.» er også en oppfordring til å ta tak i de humanitære utfordringene som finnes rundt oss, både lokalt og globalt. Vi må alle strekke ut en hånd og gjøre noe for å skape en bedre verden. For er det noe historien om Solferino og Henry Dunant har lært oss, er det at hvert eneste enkeltmenneske kan gjøre en stor forskjell. 1999: Det sendes feltsykehus til jordskjelvofrene i Tyrkia. 2004: Tsunamien i Sør-Asia frivillige gjennom 401 nasjonale foreninger bidrar. Den største Røde Kors-aksjonen noensinne. Our world is in a mess, it s time to make your move. ourworld- yourmove.org Verden kan utvilsomt være et forvirrende sted. Hver dag må vi forholde oss til konflikter, flyktningbølger, naturkatastrofer, klimaforandringer og en global økonomisk krise. «Our world. Your move.»-kampanjen ser ikke bort fra verdens problemer, men vil også formidle et budskap om håp. Vi kan alle bidra for å vinne kampen mot disse utfordringene. I «Our world. Your move» setter Den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fokus på åtte land, som anses som «dagens Solferinos». Målet er å få fram de overhengende humanitære oppgavene i landene, slik som flyktninghjelp, nødhjelp, familiegjenforening og hindring av sivile tap. De åtte landene er Afghanistan, Colombia, Kongo, Georgia, Haiti, Libanon, Liberia og Filippinene. I 2009 ønsker vi å snakke med én stemme. Hver enkelt av oss har makt til å gjøre verden til et bedre sted, og hvis vi jobber sammen kan vi «hjelpe det viktige arbeidet framover», akkurat slik som Dunant gjorde for 150 år siden. Les mer: 2008: Syklonen i Burma. Røde Kors jobbet etter syklonen, der rundt mennesker døde og 2-3 millioner ble hjemløse, med å dele ut rent drikkevann, mat, telt og presenninger, kokesett, myggnett. 2009: Røde Kors feirer sitt 150-årsjubileum. Skriveglød på Facebook I forbindelse med markeringen av den internasjonale Røde Kors-dagen, 8. mai, arrangerte Røde Kors en skrivekonkurranse på Facebook. Ved fristens utløp var hele 23 bidrag kommet inn. Tema for konkurransen var «På ofrenes side», og dette ble tolket svært forskjellig fra tekst til tekst. Etter nøye lesning kåret juryen en vinner. Vi vil gratulere Elin Hatlelid Olsen, 25 år, som vinner av et Canon 1000D speilreflekskamera for hennes tekst «Velkommen medmenneske». Vi vil også takke alle andre som kom med bidrag i konkurransen! Juryens begrunnelse: Rytmisk, poetisk, og svært presist! En kort tekst som viser at less is more. Gjennom stadige gjentakelser, med små skift i språklige nyanser, åpnes vårt blikk mot fordommer og problemer i møte med mennesker fra andre kulturer. Mennesker med andre behov. Vi blir tydelig satt inn i problemene ved vår materialistiske tankegang, da vi kan tilby alt av vestlig komfort, uten å se de virkelige behov, og enkeltmennesket i den aktuelle situasjon. Forfatteren behersker den korte formen på en utmerket måte, og er en svært verdig vinner av Røde Kors skrivekonkurranse. Velkommen medmenneske, er en tekst som uten tvil er på ofrenes side! Juryformann Johan Mjønes Velkommen medmenneske De gav henne en ny, varm dynejakke da hun kom men de så ikke at hun hadde hull i begge skoene. De gav henne nøkkelen til åtte kvadratmeter som skulle være bare hennes. Så dro de. De skjønte ikke at hun sa at hun var redd for å være alene. De gav henne penger, og viste henne skap og frysebokser fylt med deilige middagsretter. De glemte å vise henne hvordan hun skulle bruke komfyren, og så ikke at hun spiste all maten kald. De gav henne et fjernsynsapparat, slik at hun skulle ha noe å gjøre. Men de så ikke bildene fra krigssoner som rullet over tv-skjermen og gav henne vonde mareritt hver eneste natt. De smilte til henne, gav henne en telefon og ba henne om å ringe hvis hun trengte noe. De glemte at hun ikke kunne språket. De gav henne alt dette; klær, mat, et sted å bo, telefon og fjernsyn. Men de så henne ikke. Hørte ikke stemmen hennes. Og glemte henne i det de lukket døren igjen bak seg. Hun ble et tall på papiret; enda en flyktning som Norge forbarmet seg over. De visste ikke det, at alt hun trengte var en venn. 8.MAI-KONKURRANSEN 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 TEMA NØYTRALITET I 150 ÅR Vi må handle Fredsprisvinner Marrti Ahtisaari oppfordrer både deg og verdenssamfunnet til en fellesdugnad for fred. Venter vi særlig lenger vil det være for sent. TEKST: IDA HÅVIK FOTO: OLAV A. SALTBONES I forbindelse med 150-årsjubileumet 8. mai arrangerte Røde Kors i Norge en internasjonal konferanse i hovedkvarteret i Oslo. Temaet lå tett opp til en av organisasjonens kjerneverdier: Nøytralitet i humanitært arbeid. Øverst på talerlisten stod Marrti Ahtisaari, vinner av Nobels Fredspris i 2008 og tidligere president i Finland. Foran et fullstappet publikum roste han Røde Kors for sin humanitære innsats, men manet også til umiddelbar handling for å få slutt på verdens kriger og konflikter. Det er mulig at jeg har blitt mer utålmodig med årene, men det er på høy tid at verdenssamfunnet skjerper seg, forteller han etter konferansen. Selv om han snakker svensk flytende foregår samtalen på engelsk; jobbspråket. Hvis vi ikke handler nå vil de frosne konfliktene, som i Gaza og på Sri Lanka, bli til stein. Mens fredsprosessene pågår i evighet uten resultater er det mennesker som dør. Han lener seg tilbake i stolen med en oppgitt mine. Han har over tretti år med tålmodig fredsarbeid bak seg det er ikke rart at han er lei av å vente. nå! Røde Kors kan være svært fornøyd med jobben de gjør, og bør fortsette å holde seg til det de kan best. UTSTILLING: Marrti Ahtisaari besøkte Røde Kors sin fotoutstilling i Nobel Fredsenter i Oslo og ble vist rundt av president Sven Mollekleiv. Nøytralitet? «Nøytral» er ikke et ord som umiddelbart beskriver Ahtisaari. Han er en ruvende mann; bestemt og kraftfull i sine uttalelser, og han har et nærvær som etterlater liten tvil om hans brennende engasjement. Samtidig er han berømt for sin upartiskhet og kløktige forhandlingsteknikker. Hvordan balanserer han engasjement og nøytralitet når han opptrer som meglende tredjepart i betente fredsprosesser? Misforstå meg rett nøytralitet er viktig, men å være nøytral er ikke det samme som å være passiv eller snill. Er man snill gjør man både seg selv og partene en bjørnetjeneste. Absolutt nøytralitet er helt meningsløst i en fredsprosess, fastslår han. Og ikke bare der, men også i arbeidet til en humanitær organisasjon som Røde Kors. Ja, Røde Kors opptrer nøytralt i forhold til de krigende partene, men det er på ingen måte nøytralt i forhold til sine egne verdier disse opprettholdes uansett. Og slik må det også være for at Røde Kors skal kunne utføre sitt arbeid, sier han. Et sted må man begynne Ahtisaaris brede erfaring og suksess med fredsarbeid tilfører et snev av selvfølgelighet til konklusjonene hans. Men for uinnvidde er det ikke lett å få grep om hvordan fredsarbeidet foregår i praksis. Hvordan tar man fatt i de store, blodige og fastlåste konfliktene? Uansett må man jo begynne et sted. Det første jeg gjør er å identifisere hvilke aktører som har ressursene og viljen til å påvirke situasjonen. Norge har flere ganger vært en slik aktør. Først med hjelp fra disse kan jeg begynne å skape et stødig rammeverk for forhandlingene det er lite jeg som person kan gjøre, forklarer han. Det er de krigende partene som selv identifiserer de problematiske temaene, og det er viktig at de møtes ved forhandlingsbordet som likeverdige. Men der stopper også selvstyreretten. I sin tale under Røde Kors-konferansen sa Ahtisaari dette: Jeg husker at jeg sa til frihetsbevegelsen i Aceh: «hvis dere ikke følger prinsippene som jeg legger til grunn, så kan dere fryse i den finske vinteren». Fredsmegling i nærmiljøet Ahtisaari er klar på at det ikke er nødvendig å ha en Nobelspris i baklomma for å drive aktivt fredsarbeid. Og det trenger ikke være så komplisert heller. Konflikter opptrer ikke bare som væpnede kriger; de kan like gjerne være konflikter mellom sosiale lag og ideologiske grupper, eller elevgjenger på en ungdomsskole. I et samfunn der fremmedfrykt og fiendtlighet gjør seg stadig mer gjeldende må fredsforhandlingene starte allerede i nærmiljøet. Det viktigste enkeltmennesker kan gjøre er å slutte fred med naboen og la være å mobbe klassekameraten. Fredsprosessen må begynne i det små, sier han. Målet er ikke at alle skal bli perlevenner, men å etablere en menneskelig kontakt, en felles forståelse oss mennesker imellom. Få de stridende til å tenke at «jaha, han var ikke så dum som jeg trodde», filosoferer han med et lurt smil. Fremtiden Med et konfliktbilde i verden som stadig er i forandring, tror ikke Ahtisaari fredsarbeidet vil bli mindre komplisert i fremtiden. Men han er innstendig når han understreker viktigheten av at Røde Kors fortsetter å holde på sin rolle som uavhengig hjelpeorganisasjon. Røde Kors kan være svært fornøyd med jobben de gjør, og bør fortsette å holde seg til det de kan best. Samtidig finnes det også andre organisasjoner som drar i samme retning, og som kan vise seg å være nyttige samarbeidspartnere i framtiden, sier han. Røde Kors i Norge har også en god samarbeidspartner i den norske stat, som i følge Ahtisaari er en av de ledende, hvis ikke den ledende nasjonen i verden når det gjelder fredsarbeid. Mitt håp er at Norge vil fortsette å støtte det viktige arbeidet til Røde Kors og organisasjoner som min egen også i fremtiden, konkluderer han. n Marrti Ahtisaari Født: 23. juni 1937 i Viborg i Finland Høydepunkt i Ahtisaaris karriere: Spilte en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i Ledet forhandlingene som i august 2005 førte til fred i provinsen Aceh på Sumatra i Indonesia. Var Finlands president fra 1994 til Ble tildelt Nobels fredspris 10. oktober 2008 for å ha bidratt til å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over tretti år. FAKTA 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 ap apeland.no ap TEMA NØYTRALITET I 150 ÅR ages Foto: Getty Im Ungdommen klemte til 8. MAI: Free Hugs-kampanjen i Narvik gikk til himmels! Målet var å få 500 klemmer i løpet av dagen, men det ble 600 klemmer og mange smil på en og en halv time :: Små Små bøssebærere bøssebærere samlerr 1916: inn penger til Røde Kors.. bodø: Røde Kors Ungdom fikk mye oppmerksomhet 2009: I januar overrakte Olav v Thon (t.h.), initiativtakeren bak pantelotteriet, den første millionen til president Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors. PANT, STØTT OG VINN! OSLO: På Rådhusplassen var det satt opp telt hvor forbipassende kunne få innblikk i ulike aktiviteter som blant annet Visitortjenesten, Oppsporing og Kvinnekafé. IHR-gruppen i Oslo Røde Kors hadde et informasjonstelt om bakgrunnen og arbeidet til Røde Kors. Kunstneren Fadlabi (under) hjelper en gutt til å sette sine håndavtrykk på bildet som etter hvert skal forestille Henry Dunant. Foto : Mona Henriksen Visste du at overskuddet fra pantelotteriet går til Norges Røde Kors, og har blitt en av organisasjonens viktigste inntektskilder? Trykker du på lotteriknappen* neste gang du panter, kan du vinne fra 50 kroner til hele 2 millioner kroner, samtidig som du støtter Norges Røde Kors. Da blir vi mange vinnere! Støtt Røde Kors spill pantelotteriet Panto! NARVIK: Røde Kors Ungdom satset på klemming boksen 1 Legg eller flasken i panteautomaten på knappen 2 Trykk med Røde Korssymbolet 3 Sjekk kvitteringen for gevinster *Pantelotteriet finnes på 627 panteautomater over hele landet. Du finner lotteriet i alle Rema 1000-butikker, samt i utvalgte Rimi- og ICA-butikker. Se eller for komplett oversikt. 20 RØDE KORS-MAGASINET 02.09

12 INTEGRERING FlyktningguideN Søkte guide med en gang Etter at Hafizullah fikk innvilget asyl i 2007, begynte han på det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger. Introduksjonsprogrammet ga Hafizullah rett til å søke om en flyktningguide hos Røde Kors. Jeg gledet meg veldig til å få en flyktningguide, og søkte om en guide så snart jeg fikk vite om tilbudet. Men de sa at det kunne være vanskelig, for det var flest kvinnelige guider, og som regel foretrakk både flyktningene og guidene en av samme kjønn. Jeg sa at jeg ikke brydde meg om det var en mann eller dame. Heldigvis hadde Anne-Grethe sagt akkurat det samme, sier Hafizullah og smiler. Mange spørsmål Siden nyttår har Anne-Grethe og Hafizullah møttes ukentlig. Han har mange spørsmål og Anne-Grethe svarer så godt hun kan. Det er mange kompliserte regler og skjemaer å fylle ut, og det er lett å gjøre feil. Derfor er det godt å ha noen å spørre, forteller han. Og Anne-Grethe er glad for å kunne være til hjelp. Her om dagen ringte Hafizullah meg for å spørre om oppsigelsesfristen i leiekontrakten på hybelen hans. Jeg syns det var veldig hyggelig at han tenkte på å spørre meg. Og det var ekstra hyggelig da jeg visste svaret på spørsmålet hans, sier Anne-Grethe og ler. De har også gått på turer, øvelseskjørt og vært på visninger sammen. Anne-Grethe har vært til stor hjelp når jeg har vært på leilighetsjakt. Det er ikke så lett å få tak i en leilighet, og Kommunen ga oss mulighet til å jobbe med frivillighet i arbeidstiden. når jeg forteller at jeg er flyktning er det kanskje noen som blir litt skeptiske. Men Anne-Grethe har gitt meg veldig gode referanser, og det hjelper veldig, forteller han. Mange planer for framtiden Hafizullah er en opptatt mann, men det er ikke noe han klager over tvert i mot. Bortsett fra å gå på obligatorisk voksenopplæring og norskkurs fem dager i uka, vikarierer han som hjelpelærer i matematikk på Sandvika Videregående, studerer engelsk på Folkeuniversitetet, skriver artikler for menneskerettighetsorganisasjoner og jobber som leksehjelper for Røde Kors. Han har også lagt planer for framtiden. Jeg håper jeg kan fortsette å arbeide med menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Det er mye jeg kan utrette på det området. Dessuten vil jeg jobbe for en bedre integrering av afghanske og iranske flyktninger. Og så har jeg veldig lyst til å videreutdanne meg og fullføre masteren i matematikk, sier Hafizullah. Nye perspektiver Anne-Grethe er imponert over hvor målrettet Hafizullah er. Det at han prater nærmest flytende norsk, etter mindre enn et år med norskundervisning, sier jo ganske mye. Man lærer ikke et fremmed språk så fort uten å måtte jobbe hardt for det, sier hun. Selv har hun lært mye av å være guiden til Hafizullah. Lærdom er jo å få andre perspektiver på ting, og det har jeg fått etter jeg ble kjent med Hafizullah. Jeg har lært at verden er urettferdig, og at det er mange ting som burde vært annerledes. Men hvis alle som kan, gjør noen bittesmå ting, så hjelper det kanskje litt? Jeg har i alle fall fått tro på at alle monner drar. n En varmere velkomst I år feirer flyktningguiden ti år. Da prosjektet ble startet i Bærum kommune i 1999 var det for å gi flyktninger en mulighet til å treffe mennesker med like interesser og til å danne et sosialt nettverk. I dag har flyktningguiden 1714 brukere. Hafizullah Areti (30) er en av dem. Tekst: Cathrine Elnan Foto: Nevruz Ebru Aksu Herat, Afghanistan, 2002: Hafizullah tar en pause fra masterstudiene i matematikk, og drar til Afghanistan med 30 medstudenter. De jobber aktivt med menneskerettigheter og kvinners rettigheter for å bedre forholdene i Afghanistan. Arbeidet blir hardt slått ned på av de lokale Taliban-myndighetene, og Hafizullah blir arrestert. Etter flere måneder i fengsel, klarer han å kjøpe seg ut av fengslet. Men myndighetene fortsetter å lete etter ham, og etter flere år med forfølgelse bestemmer han seg for å flykte til Norge. En høstdag i september 2004 kommer han til et asylmottak på Østlandet. Bærum, Norge, 2009: Anne-Grethe Skeie hadde hatt mailadressen til Røde Kors frivillighetssentral hengende over jobbpulten i over ett år. Du vet hvordan vi nordmenn er, vi somler litt med å komme i gang. Jeg tenkte ofte på å melde meg som frivillig, men det ble hele tiden utsatt, forteller Anne-Grethe. Det var et tilbud fra Bærum kommune som fikk Anne-Grethe i gang. Kommunen ga oss mulighet til å jobbe med frivillighet i arbeidstiden. Da tenkte jeg at det skulle bli slutt på alle utsettelsene, og jeg kom meg endelig på informasjonsmøtet. Jeg bruker ikke arbeidstiden min på det frivillige arbeidet, slik vi fikk tilbud om, men jeg er veldig glad for at jeg dro på det møtet, forteller hun. FAKTA Flyktningguiden Flyktningguiden ble startet av Bærum Kommune i De så at nyankomne flyktninger ikke hadde et tilbud etter kl 16, og at dette førte til isolasjon for mange. Derfor ønsket de en ordning som kunne gi flyktningene et tilbud på fritiden. Guideperioden varierer fra 9 12 måneder. Flyktningguiden skal hjelpe nyankomne flyktninger med å danne et sosialt nettverk i sitt nye lokalsamfunn og gir nordmenn en mulighet til å bli kjent med en anne kultur. Røde Kors registrerer guider og flyktninger gjennom et standardintervju og gir informasjon om rammene for prosjektet. Røde Kors kobler guide og flyktning ut fra interesser og familiesituasjon. Guide og flyktning møtes på egenhånd. Flyktningguiden finnes nå i 110 kommuner, og brukes av 1714 personer. Flyktningguiden har 1482 guider. En guide kan være guide for et par, en hel familie eller for eksempel en ungdomsgruppe. ØVELSESKJØRER SAMMEN: Vi gjør gjerne noe som er nyttig for Hafizullah, slik som å øvelseskjøre. Det er jo bra med så mye øving som mulig før man skal kjøre opp, sier Anne-Grethe Skeie. 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 INTEGRERING I hvert nummer inviterer Røde Kors-magasinet en gjest til å kommentere aktuelle saker I september er det stortingsvalg. Hva mener de politiske partiene om flyktningguide-prosjektet? Høyre mener: Høyre har blant annet vært med på møtekvelder hos Røde Kors sin flyktningguide i Stavanger, og mener at det er et fantastisk prosjekt som bidrar til økt integrering og inkludering for flyktninger som kommer til landet. Derfor ønsker vi at den frivillige sektoren i større grad skal mobiliseres i integreringsarbeidet. Kjerneverdien i flyktningguiden er at det er mennesker som møter mennesker, ikke det offentlige som møter mennesker. Derfor er ikke Høyre for at staten skal organisere et lignende prosjekt som Røde Kors sin flyktningguide. Hvis staten hadde tatt over ville kjerneverdien forsvinne, og det ønsker vi ikke. Vi mener staten burde bevilge mer penger til frivillige organisasjoner, og prioritere finansieringen lokalt, slik at flere kommuner kan opprette tilbud som Røde Kors sin flyktningguide. KrF mener: Rundt påsketider kom KrF med et forslag om at staten skulle ta et større ansvar for å finansiere ordninger hvor enkeltmennesker hjelper flyktninger med å bli integrert i sitt nye hjemland. KrF ønsker ikke at staten skal ta over arbeidet til de frivillige organisasjonene, men at det legges til rette for at de frivillige organisasjonene får de ressursene og det spillerommet de trenger for å utvide sitt arbeid. Det finnes frivillige som står klar til å være flyktningguide, men i enkelte kommuner må planer om et flyktningguideprosjekt skrinlegges på grunn av manglende finansiering. De frivillige når mye lengre ut til folk, og kan skape mellommenneskelige relasjoner som statlige eller kommunale kontor ikke har mulighet til. Derfor mener KrF at staten må bidra til å finansiere ordningen, slik at den kan bli tilgjengelig for alle som ønsker det. Venstre mener: For mange flyktninger har staten vært en fiende og noe de forbinder med noe negativt. Vi tror det er lettere å skape tillit og lojalitetsbånd mellom flyktninger og mennesker de møter gjennom frivillige organisasjoner, enn mennesker som arbeider for det offentlige. Derfor vil vi ikke at staten skal overta oppgavene som de frivillige organisasjonene utfører i dag. Et bedre alternativ vil være å gi økt støtte til de frivillige organisasjonene, slik at de kan utvide det arbeidet de gjør i dag. Integrering handler om mer enn kun det staten bidrar med. Frivillige organisasjoner er også en viktig del av integreringsarbeidet. Venstre mener ordningen med flyktningguiden fungerer veldig bra, og at tilbudet bør utvides. Derfor er en viktig del av Venstres integreringspolitikk å øke finansieringen til frivillige organisasjoner. Rødt mener: Rødt støtter flyktningguiden og andre frivillige prosjekter som bidrar til at flyktninger kommer i kontakt med norsk kultur og det norske samfunn. Rødt mener at dagens flyktningpolitikk er altfor lite raus og åpen, og vi ønsker å ta i mot flyktninger og asylsøkere på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Det er altfor mange som blir glemt, og som ikke får den oppfølgingen de bør få. Vi er veldig positive til tiltak som flyktningguideprosjektet, og støtter KrFs forslag om at staten burde ta et større ansvar for finansieringen. Det kunne vært fordeler med at ordninger som flyktningguiden ble tatt over av staten. Da hadde prosjektet vært sikret finansiering og andre ressurser, men Rødt har heller ingenting i mot at arbeidet som blir utført av frivillige organisasjoner. Det viktigste er at arbeidet blir gjort. Fremskrittpartiet mener: Fremskrittpartiet(FrP) er svært positive til integrering som skjer gjennom frivillig arbeid. I land som USA, hvor de har lykkes bedre med integreringen enn det Norge har, ser man at det frivillige engasjementet har hatt en stor betydning i integreringsarbeidet. Når folk står på av egen vilje, og virkelig brenner for en sak, blir resultatene ofte bedre enn om man bare har det som jobb. Derfor syns FrP at frivillige lag og foreninger bør løftes opp. De er i utgangspunktet positiv til at staten skal bidra med økt støtte til frivillige organisasjoner som driver integreringsarbeid, men kan ikke love noe før behandlingen av statsbudsjettet kommer opp. Arbeiderpartiet mener: Det er med glede Ap kan konstatere at det er flyktningguider i 110 kommuner over hele landet. Det er det beste beviset på at ordningen virker. Integrering skjer i dagliglivet mellom mennesker i lokalsamfunnet og ikke mellom innvandrere og byråkrater på offentlige kontorer. Men staten skal være med på å legge til rette for møteplasser og for frivillig virksomhet i lokalmiljøer. I tillegg til integreringstilskuddet som går til kommuner hvor det bor flyktninger som fikk sin tillatelse for mindre enn fem år siden, har departementet tilskuddsordninger til frivillig arbeid. I 2009 er dette til sammen 45,7 millioner kroner. Ap vil vurdere forslaget fra KrF som de vurderer alle nye forslag, og vil se på hvilken ordning som er mest hensiktsmessig når det gjelder tildeling og organisering av flyktningguiden i fremtiden. Sosialistisk Venstreparti mener: Sosialistisk Venstreparti (SV) er positive til ideen om å bruke de frivillige organisasjonene i større grad til integreringsarbeid. Gjennom å øke det kommunale tilskuddet, kan vi også sørge for at de frivillige får muligheten til å nå ut til flere. Men SV ønsker ikke å bruke frivillighetsarbeidet i USA som et ideal. USA og Norge er veldig forskjellig når det gjelder det offentliges ansvar, og ønsker ikke at det skal bli slik som i USA, hvor frivillige organisasjoner gjør oppgaver som staten tar seg av her i Norge. Frivillige integreringsprosjekter er en enorm ressurs, og spiller en viktig rolle når det gjelder den sosiale integreringen. SV ønsker at det skal fortsette slik, og vil styrke den kommunale innsatsen slik at de frivillige organisasjonene kan fortsette arbeidet sitt. Senterpartiet mener: Senterpartiet (Sp) mener at frivillige organisasjoner og engasjerte frivilliges innsats er helt avgjørende for at samfunnet skal lykkes med en bedre integrering. Virkelig integrering skjer lokalt der folk bor, arbeider, går på skole eller i barnehage, og der folk møtes i organiserte eller uformelle sammenhenger. Mange nyankomne flyktninger vil ha nytte av ekstra bistand både for å få hjelp til å orientere seg i samfunnet, for å få kontakt med flere nordmenn og å bygge opp et sosialt kontaktnett. Røde Kors arbeid med flyktningguider er en god modell for hvordan slikt arbeid kan foregå. Senterpartiet ønsker å stimulere til slik innsats og mener det offentlige har et medansvar for å bidra til at frivillige organisasjoner er i stand til å gjøre det. Sammen for integreringen Av Sylvi Listhaug (FrP) Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo kommune Å tilpasse seg en ny virkelighet i et nytt land kan være en tung prosess. Det å bli kjent med hvordan det nye landet fungerer, lære språket, hva man må gjøre for å søke jobb, finne en bolig, hvordan man får en fastlege, hva man må gjøre for å få barna i skole er store og små eksempler på hva som skal læres. Dette og mye annet forventes av den enkelte som har kommet til Norge. Hovedpoenget er at den enkelte tilpasser seg lover, regler og små og store forventninger sitt nye hjemland. Samfunnet må bidra i integreringsprosessen. Det offentlige Norge står for myndighetsutøvelsen overfor den enkelte slik at denne får det han eller hun har krav på. Oslo har, som landets største kommune, et omfattende tilbud innen norskopplæring, arbeidstrening, boligtilbud og oppfølging av nyankomne flyktninger. Men for at integreringsjobben skal lykkes, er det viktig at også frivillige og ideelle organisasjoner trår til med sin kunnskap og menneskelige ressurser for å hjelpe til med integreringen av en ny nabo fra et annet land. Oslo kommune har i mange år samarbeidet med en rekke frivillige organisasjoner som har lagt forholdene til rette for at nyankomne flyktninger og asylsøkere har fått et holdepunkt i hverdagen. Den enkelte frivillige har derfor gjort en uvurderlig del av integreringsjobben med å introdusere enkeltmennesker fra andre land til det norske samfunnet. Det er mye en skal gjennom før integreringen til et land som er så lovregulert og åpent som Norge skal lykkes. Og vi må lykkes. Mange av de nyankomne har et anstrengt forhold til offentlige myndigheter på grunn av situasjonen i opprinnelseslandet. Det vi Det vi i Norge tar som en selvfølge, er en utfordring for mange i Norge tar som en selvfølge demokrati, ytringsfrihet, eiendomsrett, næringsfrihet, religionsfrihet og generell åpenhet -, er en utfordring for mange. Norge er et land som fremstår ulikt for ulike individer, og er et land av muligheter og utfordringer. Flyktningguiden er derfor en viktig person som kan hjelpe til med å tegne et veikart for den enkelte til å klare overgangen til det norske systemet og den norske kulturen. Norge er for mange fremmedartet og komplisert, men å ha veiledning, kan være viktig for å klare seg. En flyktningguide er en viktig ressursperson som kan peke ut retningen, gi positiv oppmuntring og tilrettelegging. Mitt ønske er at overgangen for den enkelte skal gå så bra som mulig. Tjenesteapparatet i Oslo kommune utfører en rekke tjenester overfor nyankomne innvandrere hver eneste dag, og kunnskapen om dette tilbudet er viktig å formidle. Hva man må gjøre når utfordringer oppstår, for eksempel knyttet til skolegang, språk, allmennhelse/fastlege og så videre- dette gir kommunen mye informasjon om på mange forskjellige språk. Kunnskapen om tilbudene fordrer også at de som trenger den, får innsikt i hvordan man går frem. Et medmenneske, ombud eller flyktningguide gir trygghet for at man får hjelpen når man trenger det. Det er derfor mitt håp at samarbeidet mellom Oslo kommune, Røde Kors og andre frivillige/ideelle organisasjoner gjør at vi alle lykkes i integreringsarbeidet. Dette arbeidet medfører et stort ansvar for alle parter, men det største ansvaret har den som har kommet til Norge for å bo her. Rett og plikt hører nøye sammen i Norge. Derfor håper jeg at fremtidens flyktningguide, den enkelte innvandrer og offentlige instanser har en felles forståelse for hva dette innebærer. Hvis ikke havner enkeltmennesker på utsiden, og integreringsarbeidet mislykkes. Mitt håp er at Røde Kors og andre organisasjoner kommunen samarbeider med, fortsetter det gode arbeidet. Til slutt vil jeg gratulere flyktningguidene med 10-årsjubileet og jeg ser frem til å videre samarbeide med dere i fremtiden. n gjestekommentar 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 INTEGRERING FELLESSKAP: På Kolsåstoppen får deltakerne en velfortjent pause med mat og drikke. Turleder Derek Tobin informerer også om turen de har foran seg, om hva slags utstyr de må ha og andre praktiske detaljer. Felles engasjement mot vold mot barn Vi vil til topps! Selv om jeg er fra Nepal og bor i nærheten av Himalaya, har jeg aldri vært så høyt som til Galdhøpiggen, sier Durga og legger i vei på treningsturen til Kolsåstoppen i nærheten av Oslo. Tekst: Marianne Wellén Foto: Nevruz Ebru Aksu KOLSÅSTOPPEN: Gruppen fra Bærum Røde Kors møtes sammen med en gruppe fra Asker Røde Kors en ettermiddag i mai for å trene til den store styrkeprøven, nemlig å bestige Galdhøpiggen i juni. Rundt 15 ivrige turgåere fra fem-seks land legger i vei oppover den bratte stien mot Kolsåstoppen som er deres lokale «galdhøpiggen». De har rundt en måned på å forberede seg til å nå til topps. Første gang i 2007 De skal være med på noe av det norskeste av det norske: Fjelltur. For nordmenn noe av det kjæreste og tradisjonsrike vi har. Dette må da være en ypperlig integreringsarena, fant Røde Kors og IMDi ut og arrangerte den første turen til Galdhøpiggen i august Da hadde rundt halvparten av de rundt 1000 påmeldte med innvandrerbakgrunn. En spørreundersøkelse i etterkant viste at hele 93 prosent var fornøyd med «sommerens sprekeste integreringsprosjekt», og 71 prosent mente de hadde fått nye venner som en følge av Til Topps-deltakelsen. Opptil 57 prosent har planer om videre kontakt, ulike former for trening og sosialt samvær. Populært I år arrangeres turen i midten av juni og tar sikte på å få enda flere deltakere enn i Deltakerne har meldt seg på gjennom asylmottak, organisasjoner og arbeidsplasser. Også flere vennegjenger og enkeltpersoner slutter opp om arrangementet. Jeg meldte meg på fordi jeg liker å være i fjellet, forteller Hamiz (29) fra Afghanistan. Han er vokst opp i Iran og derfra er han vant til å klatre i fjellene og betydeligere høyere enn Galdhøpiggen. Jeg gleder meg til turen, til fellesskapet sammen med Bærum Røde Kors, og til å komme til Galdhøpiggen for første gang, sier han. Les mer om Til Topps-turen 12. og 13. juni på www. rodekors.no SAMMEN TIL FJELLS: Både Abdi Mamat Hussein fra Somalia og Sigrid Bradley fra Norge gleder seg til å bli med på integreringsprosjektet Til Topps. Statssekretær i Arbeids- og Inklu deringsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, og somaliske Abdi Guleed møttes første gang på Røde Kors-konferansen «Stemmer verdt å høre». Nå har de startet et samarbeid for å sette fokus på vold mot barn i innvandrerfamilier. Tekst OG FOTO: Ida HåviK Statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) og Abdirahman Guleed innledet forrige uke sitt uformelle samarbeid mot vold mot barn i innvandrerfamilier. Første post var et besøk i en somalisk samfunnsfagklasse på Oslo Voksenopplæring Skullerud. Klassen består av 13 somaliske menn og kvinner som er i ferd med å gjennomføre et kurs i norsk samfunnsfag. Forelesningens tema var «barn og familie». Både jeg og Abdi er opptatt av å sette fokus på vold mot barn i innvandrerfamilier, og vi følte at dette var riktig tid og sted å møtes på. Det er spennende å komme hit og observere undervisningen det er jo her mange innvandrere får sitt første møte med norsk kultur, lover og regler, sier Rieber-Mohn. I følge Guleed er derimot en innføring i regelverket langt fra tilstrekkelig for å hindre vold i nære relasjoner. I dette kurset lærer de om hvilke lover og regler som gjelder i Norge, men det mangler en dypere innføring i hvorfor disse reglene er til. Det er et stort behov for fokus på vold mot barn, men også Det er spennende å komme hit og observere undervisningen hvordan foreldre kan hindre at barna havner i dårlige miljøer, sier han. Starten på et samarbeid De to møtte hverandre første gang under Røde Kors-arrangementet «Stemmer verdt å høre», der Guleed var en av ungdommene som fikk fortelle sin historie til en gruppe myndighetspersoner, deriblant Rieber-Mohn. De oppdaget at de deler et ønske om å sette fokus på vold mot barn som lever i familier med innvandrerbakgrunn. Engasjementet har ennå ikke resultert i en konkret handlingsplan, men Rieber-Mohn ser svært positivt på et videre samarbeid. Hvis Abdi vil stille opp som rådgiver, altså, ler hun. n FOKUS: Statssekretær i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, og somaliske Abdi Guleed, vil hindre vold mot barn i innvandrerfamiler. 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 portrettet Hvem sa at 60-åringen Ole Jørgen Krohn-Nydal er redd for å kaste brannfakler. I løpet av dette intervjuet legger han ned noen distrikter og det 90 år gamle internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger. Gutten i røyken TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: OLAV A. SALTBONES Kjære alle sammen, sa generalsekretær Ole Jørgen Krohn-Nydal. Lyden av stemmen kunne fått enhver til å gråte. Ikke bare fordi stundens alvor preget situasjonen, men stemmen til Ole Jørgen er sånn at han på en måte alltid snakker til sin bestevenn. Kan minne litt om Thorvalds, men om Ole Jørgens stemme blir det også sagt at «han har en så elskverdig form at om han skulle finne på å be et menneske dra til helvete, ville en glede seg til reisen». Kilden til dette oppgis ikke her, men den er vennligsinnet. Om ikke det var å reise til helvete, det var snakk om, så var det i alle fall snakk om å forlate Røde Kors. Det var 27. april 2009, litt over klokken 13. Om det var vårlig sol den dagen, er det få som husker. De aller fleste, om ikke alle, så sorte skyer henge tungt over 17 av våre kolleger. I løpet av allmøtet i Henry Dunant-salen hos Røde Kors i Hausmannsgate, der generalsekretæren sto og snakket til hovedkontorets ansatte, til Røde Kors i Oslo og til distriktene gjennom telefonforbindelse, skulle man snart også få vite at ytterligere 16 kolleger sto i fare for å miste jobben på grunn av utredninger. Disse utredningene er Ole Jørgen bekymret for. Slik drar omstillingsprosessen ut i tid. Lengre enn det Ole Jørgen ønsket med tanke på de ansatte. Jeg har følelser rundt det som alle andre. En av de viktigste tingene jeg har lært er at det er en forskjell på privatpersonen Ole Jørgen og generalsekretæren Ole Jørgen, sier Ole Jørgen og vedgår at den hardeste balansen har vært å skulle vise omsorg for de som må gå, og samtidig motivere de som skal jobbe videre. Tøft, men nødvendig Å kutte, nedbemanne og omstille er en øvelse ledelsen i Røde Kors i Norge har vært forskånet for, så godt som. Ja visst, krevde nedleggelsen av spillautomatene at rundt hundre mennesker måtte finne seg andre jobber og den nasjonale organisasjonsavdelingen har måtte tåle omstillinger før. Men i vårt Røde Kors har man snarere vært vant til å øke staben med 550 på kort tid, slik som i 1985 og -86 da Røde Kors på få måneder åpnet 55 asylmottak over hele landet. Men det er lenge siden 1986 nå. Det var den gang dagens president Sven Mollekleiv var generalsekretær. Etter det har Ole Jørgen steppet inn som generalsekretær fire ganger. Denne siste gangen ble utløst av en telefon fra presidenten mens Ole Jørgen satt i bilen sin på vei hjem fra landsmøtet i Tønsberg. Sven forsikret meg om at jeg hadde presidentens og landstyrets fulle tillit. Jeg visste hva jeg måtte gjøre når jeg kom i posisjon til å handle. I mange år har vi visst at utgiftene våre var for høye for å drive bærekraftig. Inntektsarbeidet vårt hadde ikke slått til. Vi brukte mer enn vi kunne bruke i løpet av et år. Innsparingene kom til å bli tøft, men nødvendig, sier generalsekretæren. Likevel opplever jeg at hele organisasjonen er unison på at dette var riktig. Diskusjonene har gått på hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, ikke om vi skal gjøre det, sier han. En folkebevegelse Ole Jørgen har de siste årene vært daglig leder for de daglige lederne i distriktene. En oppgave han fikk av forrige generalsekretær Trygve G. Nordby. Ole Jørgen har alltid vært opptatt av distriktene eller kanskje riktigere skrevet: Ole Jørgen har alltid vært opptatt av at de som skal gjøre jobben, de som skal avdekke, hindre og lindre, at det er nærmest de som skal lindres. Derfor er jeg ikke glad for eller stolt av at vi nå må bruke så mye tid på interne prosesser, sier Ole Jørgen. Denne organisasjonen er og skal være en folkebevegelse! Vi har et ganske kompleks styringssystem, vi skal være en enhet, men har generalsekretariat, 19 distrikter, 402 lokalforeninger og en rekke råd som skal lyttes til. Hvordan får man noe så komplekst til å drive sammen framover som en enhet? Når det gjelder distriktene, så er forholdet mellom daglige ledere og distriktslederne avgjørende. Det har vi mange gode eksempler på. Jeg legger vekt på Hvordan hadde vi reagert om Forbundet hadde hatt kontorer på Karl Johan? klare arbeidsrammer og klare arbeidsvilkår, samtidig må man øve på det arbeidsforholdet nesten hver eneste dag. Man må snakke sammen mer enn nødvendig, sier Ole Jørgen og flagger første del av ingressens hovedpoeng: Nedleggelse, eller snarere sammenslåing av distrikter: Hvordan kan sekretariatet og distriktene bli et entydig serviceorgan for det vi skal drive med? I fremtiden kan vi ikke ha 19 distrikter om Norge har fem regioner. Vi må tilpasse oss dette. Bergen gikk inn i Hordaland i 1970, Røde Kors i Bergen gikk inn i Hordaland i 2004, sier mannen som en gang ivret for å slå sammen Aust-Agder og Vest-Agder... Tidlig krøket For Ole Jørgen har vært i krigen før. Allerede som 13-åring tok han krigsfanger i skauen i Bærum og prøvde å stelle pent med dem. Tre år tidligere, som ti-åring hadde han startet sin første gruppe av Ungdommens Røde Kors. Til tross for at Ole Jørgen var flasket opp på Røde Kors gjennom en oppvekst i en aktiv Røde Kors-familie, betyr etableringen av den lokale URK-gruppen at Ole Jørgen i år kan feire sitt 50-års jubileum som aktiv Røde Korser. Med hjemmelagede flanelografer evaluerte vi hvordan vi hadde oppført oss mot fangene. Vi lærte Røde Kors-verdiene og Genèvekonvensjonene gjennom å gjøre det selv. Du var altså opptatt av Genèvekonvensjonene som... barn? Jada. 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 Romantisk fyr En svermer for alt som hadde med Røde Kors å gjøre på dagtid, og sjarmør på kveldstid. Det er mange i Røde Kors som snakker om hvordan Ole Jørgen sjarmerte sin hustru Unni, men få som har fått med seg nøyaktig hvordan det skjedde. Vi så hverandre på Hjortneskaien i 1965 da vi begge skulle ta Kiel-fergen til URK-leir i Tyskland. Jeg var fra Bærum og hun fra Gjøvik... Men det ble ikke dere der og da? Det var vel litt til og fra, gikk litt sånn opp og ned, for det var flere jenter på sånne Røde Kors-leire, ja, det var spennende det, humrer Ole Jørgen. Men helt nøyaktig ti år senere, der på Hjortneskaien i 1975, forlovet Unni og Ole Jørgen seg. Det var ikke på en 8. mai? Nei, det var en eller annen dag i juni. Akkurat på samme dagen som dere så hverandre første gang... Ja. Det var fint. Det var bra det, skjønner du, sier Ole Jørgen. Smiler og ser litt bort. Litt ned. Rødmer faktisk. Og dere hyllet Røde Kors ved å gifte dere 8. mai da? Tja, det ble bare sånn, det var en lørdag og det passet for begge, sier Ole Jørgen. Det ble nok en festlig begivenhet det også. For det er Ole Jørgen som kveldsaktivitetenes mann det brede lag i organisasjonen trekker fram når det virkelig skal snakkes om Ole Jørgen. Mannen har festet mye, og inkludert det meste av Røde Kors-bevegelsen landet over. Folk trives i lag med Ole Jørgen. Hva danser du helst til? Det må vær en av de sangene de spilte på Kielfergen det da, ler Ole Jørgen. På de svakes parti Det er i forbindelse med mange av URK-leirene i Ole Jørgens oppvekst at han også markerte seg som en uredd forkjemper for menneskeverdet. Kanskje særlig menneskeverdet for fysisk og psykisk utviklingshemmede. Mange på den tiden trodde jo virkelig at alle mennesker som satt i rullestol var tilbakestående. Å oppleve at de faktisk ikke var det, var en god lærdom for meg. Det var også mye institusjonalisering av rullestolbrukere fordi samfunnet ikke var tilrettelagt for dem. Vi ville vise at det gikk an. På leirene kunne vi ta dem med ut på aktiviteter. Og vi kurset ungdommene våre ved å la dem sitte i rullestol en hel dag. Jeg mener nok at psykisk utviklingshemmede er en av de mest utsatte gruppene over store deler av verden i dag, sier Ole Jørgen. som kan sies å ha gjort en stor innsats for denne gruppen i Norge. Liker ikke rampelyset Noen har undret seg over at Ole Jørgen ikke har stått opp for Røde Kors i offentligheten siden han tok over i oktober i fjor. Jeg har aldri likt offentligheten, nei, det har jeg ikke hatt sansen for. Men om jeg hadde visst at jeg skulle være generalsekretær så lenge denne gangen, så hadde jeg valgt annerledes, sier Ole Jørgen, men medgir også at sin egen lave profil har gjort det mindre utfordrende å samarbeide med presidenten. Sven er god på media, og det er naturlig og bra for en organisasjon at man ikke identifiseres med mange personer. Hvilke saker ville du profilert i media? Omsorg i Norge og internasjonale saker, kommer det raskt. Nødhjelp, og ikke minst bistand. Røde Kors sin bistand over lang tid og oppbyggingen av andre nasjonalforeninger. Her er Røde Kors en unik organisasjon, og på dette området bør Røde Kors i Norge markere seg, mener Ole Jørgen. Sterke nasjonalforeninger Og her er vi ved nok en kjerne. Ole Jørgen har snakket mye om dette i bisetninger gjennom hele intervjuet; viktigheten av å bygge opp sterke nasjonalforeninger i andre land, kanskje spesielt i Afrika der Ole Jørgen gjorde en innsats i Kenya. Røde Kors i Kenya er et godt eksempel på en nasjonalforening som klarer å skape inntekter og Jeg var og er jo mannen for pausene. Det har jeg ikke noe imot. drive de aktivitetene de selv vil. Røde Kors i Kenya tar beslutningene selv. De har mye å lære andre, og vi har mye å lære andre, sier Ole Jørgen. Han vet det kanskje ikke selv, men den norske CVen hans slutter med at han overtok som generalsekretær etter Jan Egeland i Mens den engelske er helt oppdatert. Er du på vei ut i verden, Ole Jørgen? Om jeg med mine mange år og bakgrunn i Røde Kors kan bidra, så vil det ikke være i en jobb i det internasjonale Forbundet, men en jobb for å styrke nasjonalforeningene innenfra ved å jobbe for dem, svarer Ole Jørgen og markerer tydelig at han mener det er tull å ha kontorer for Forbundet i land med egne nasjonalforeninger. Hvordan hadde vi reagert om Forbundet hadde kontorer på Karl Johan?spør Ole Jørgen. Vil du legge ned hele Forbundet? Ja... Det går ganske nøyaktig fire sekunder. Nei, det kan vi ikke, for Forbundet har en viktig rolle i blant annet katastrofer, selv om Forbundet ikke er det opprinnelige Røde Kors. Det var mye politikk i etableringen av Forbundet i 1919 fordi amerikanske Røde Kors mente at sveitserne fikk for mye makt, sier Ole Jørgen og gir oss innsyn i hans lange organisasjonshukommelse, men for å la ham konkludere på sak: Jeg mener det må være Den internasjonale Røde Kors-komiteen og nasjonalforeningene. Det må være nasjonalforeningene som styrer sin forening i sitt land, og vi andre kan støtte ved å låne ut stab, hjelpe økonomisk... Pausemannen Nå har Ole Jørgen lånt seg selv til generalsekretærposisjonen fire ganger. Hvordan blir det neste gang? Det blir ingen neste gang, svarer Ole Jørgen fort, men skynder seg å forklare: Nå må vi prøve å holde på at generalsekretæren ansettes for et åremål på seks år. Og om seks år, da er ikke jeg her. En journalist i en finansavis kalte Ole Jørgen «Pausemannen» en gang da han på ny tok på seg jobben som generalsekretær. Mange i organisasjonen har humret godt av denne karakteristikken, men mener Ole Jørgen har gjort seg fortjent til noe bedre. Jeg var og er jo mannen for pausene. Det har jeg ikke noe i mot. Det er til og med sant, og sannere har det blitt! Hva om jeg prøver meg på «Forvalteren«? Det er sikkert riktig om man tolker det som en som tar vare på arven, men det er vel litt kjedelig også. Forvalteren kan også bety en som er på stedet hvil, og det vil jeg ikke være. Jeg er opptatt av at vi hele tiden skal vurdere hva det er behov for, at vi skal gjøre og iverksette dette, og eventuelt kutte det gamle. Hva med «Ryddegutten«? Jeg har da ikke ryddet så mye... har kanskje vært mer brannmann, og rykket ut ved kriser. Hvem var det vanskeligst å rykke ut etter og overta for? Jeg har ikke overtatt, men vært pausemann. Om man har vært ansatt i en stilling så kan man gjøre noe mer ut av det. Når man er pausemann så gjør man den jobben som må gjøres der og da, sier Ole Jørgen. Som en brannmann. Som vet hva han må gjøre. Som kjenner sitt oppdrag og sitt lokalsamfunn. Som tør å gå inn i ild, og som holder ut i tett røyk. En som alltid er beredt. Som Røde Kors, er det ikke? n Ole Jørgens pausemenn om Ole Jørgen Jan Egeland direktør av Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), generalsekretær fra : For meg var det å overta etter Ole Jørgen som å overta fra en broder. Vi har faktisk kalt hverandre «brother» siden vi reiste sammen til Kenya og fikk denne tiltalen av vår gode Røde Kors-broder Andrew Okoth som siden dessverre døde av AIDS. Det største problemet er å komme videre til neste møte for det er så hyggelig å prate med «Brother OJ». Det er ingen som har doktorgraden innen Røde Kors kunnskap slik som Ole Jørgen. Jonas Gahr Støre Norges utenriksminister, generalsekretær fra : Ole Jørgen er sikkerheten selv, han kan Røde Kors ut og inn, kjenner hver del av organisasjonen og de som jobber der, og har et unikt nettverk blant de frivillige. Da jeg overtok var jo Ole Jørgen med som min nærmeste medarbeider og stedfortreder. For en organisasjon i utvikling, med nye krav og utfordringer er det en styrke at det finnes ankerfester som minner om hvor organisasjonen kommer fra. Jeg tror det beste kompliment han kan få og som han fortjener er at han er inkarnasjonen på en Røde Korser tro mot verdiene og lojal til bevegelsen. Trygve G. Nordby assisterende generalsekretær i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger, generalsekretær fra : Ole Jørgen representerer en uvurderlig institusjonell hukommelse. Jeg satte særlig pris på hans sterke engasjement og klare visjon når det gjelder betydningen av å bygge en sterk, selvstendig ungdomsorganisasjon. OMSORGSFULL: Internasjonal kontaktleir på Haraldvangen var juli LEKEN: På Haraldvangen fant Ole Jørgen blant annet ut hvor mye tannpasta det var i en tube. SJARMØR: Ole Jørgen og Unni danser under åpningen av Merket i LEDER: Fire ganger har Ole Jørgen vært pausemann mellom nye generalsekretærer. TROFAST: Ole Jørgen har jobbet i Røde Kors hele sitt voksne liv. 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 nettverk På utsiden av muren ikke samfunnet Her har jeg ikke vært på lenge, sier Erlend (34). Han står i regnet og skuler opp mot den slitte muren foran Oslo Fengsel. Ikke har han tenkt seg tilbake heller. Ikke aleine: - Det er godt å slippe følelsen av å være aleine, å kunne ha noen som Helge å ringe, sier Erlend. FAKTA Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones Hele 6 av 10 innsatte i norske fengsler har sittet inne tidligere. Mange av de som slipper ut opplever at den verste soningen starter idet man går ut fengselsporten at det vanskeligste ikke er å slutte med narkotika eller kriminalitet, men å lære seg å leve et nytt liv i et nytt miljø. En av de som har klart det er 34 år gamle Erlend B. Jenssen. Gikk alt bra med glattkjøringen?, spør frivillig nettverksarbeider Helge Skaven Seierstad (29). Nettverk etter soning I stedet for en ny start, opplever mange mennesker som løslates fra fengsel ensomhet og isolasjon. Målsettingen med arbeidet er å bistå mennesker som ønsker hjelp til å etablere nye sosiale nettverk etter soning i fengsel Arbeidet skal bidra til inkludering av mennesker som har havnet på utsiden av samfunnet, gjennom frivillig innsats og aktiviteter der deltagere trener sosiale ferdigheter. I Oslo benytter rundt 140 tidligere straffedømte seg av dette prosjektet. Det gikk bra! Nå har jeg bare oppkjøring i juni, sier Erlend. Røde Kors Magasinet er med kompisene på spasertur i regnet langs murene rundt Oslo Fengsel, en bygning Erlend kjenner altfor godt. Fra dagen han fikk sin frihet for snart to år siden, har han jobbet hardt for å komme på rett vei. Og da er dreier det seg om mer enn et nytt førerkort. Jeg ønsker å leve slik vanlige nordmenn skal leve: Å jobbe, ha familie, kjøpe hus, få meg et lån jeg betaler ned på disse tinga er viktig for meg nå. Jeg vil være så normal som det bare går an å være, samtidig som jeg er jeg meg selv. Vennene stopper et stykke nedenfor de tykke betongmurene og kikker opp mot bygningen der Erlend satt innesperret ti måneder av sitt liv. Det var her de møttes for første gang, tre måneder før Erlend slapp fri. Innenfor fikk vi et tilbud om en ukes seiltur langs Helgelandskysten med Oslo Røde Kors. Det var dette som gjorde at jeg ble med i Nettverksarbeidet, minnes Erlend. Senere fikk han informasjon om mulighet til å knytte kontakt med en frivillig fra utsiden. Det var ikke akkurat som om noen av de gamle vennene mine besøkte meg i fengselet, forteller han. Venner: - Jeg ser ikke på dette lenger som i regi av Røde Kors. Det er vel noe av poenget, sier Helge. Jeg vil være så normal som det bare går an å være. Helge (34) Da Helge som nybakt frivillig skulle besøke Erlends på cellen for første gang, var han meget nervøs. Men jeg forstod raskt at vi hadde mye til felles. Vi snakket om alt mulig, og blei fort kjent. Det var det som var poenget: At forholdet ikke skulle bli kunstig på utsiden. Gjensidig læring Og det ble det heller ikke. I dag ser de to på hverandre som venner, og hevder at de ikke lenger tenker på relasjonen som i regi av Røde Kors. Det er godt å slippe følelsen av å være aleine, å kunne ha noen som Helge å ringe. Han er en streit fyr som 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 nettverk jeg ikke trenger å tøffe meg for, slik som når jeg treffer gamle kompiser. Jeg er jo blitt nykter nå, og det er det sjeldent de gamle vennene mine er. Jeg føler ikke at de har noe å gi meg, fastslår Erlend, som sier han har mer til felles med Helge. Hva vil du si er forskjellen på hverdagen før og etter du satt inne? Han trekker litt på det før han ser opp og svarer bestemt: Jeg har det mye bedre nå. Før levde jeg i et vakuum. Jeg opplevde bare glimt av virkeligheten. Jeg kunne jeg sove i flere dager i strekk, våkne til 100 ubesvarte anrop og si: «Jøss, er vi kommet så langt i året?». I dag når jeg våkner opp vet jeg hvilken dag det er. Mange kan noen ganger føle seg aleine. Det er godt å slippe denne følelsen, å kunne ha noen som Helge å ringe. Optimist Vennene har lenge snakket om å dra på fisketur i marka i løpet av sommeren. Derfor har Erlend, som vokste opp i Nord-Norge, forsøkt å lære Helge hvordan man kaster med fluestang i parken. Jeg husker fra da jeg var yngre, før jeg sklei ut, at jeg var mye ute og fiska. Jeg kunne stå aleine og kaste snøret i elva hele natta gjennom. Det er slike ting jeg har lyst til å begynne med nå. Mens vi søker ly for regnet på en kafé nedenfor Oslo Fengsel, forteller Erlend at han egentlig ikke liker å gå i sentrumsområdet. Ikke fordi han er redd, men fordi han forsøker å holde seg borte fra det kriminelle rusmiljøet. Når jeg gikk av toget på Oslo S etter glattkjøringen i dag og ser disse menneskene... Han sukker. Da tenker jeg bare at det er bra jeg ikke er der lenger. Du har bestemt deg nå det vet jeg, smiler Helge. 34-åringen har flere gode grunner til å holde seg borte fra sitt gamle miljø. De tre viktigste er sønnen som straks fyller to, kjæresten og barnet de venter om knappe fire uker. Jeg håper at jeg får til dette livet. Det er opp til meg selv. Noen prøver å være «liksom-streite», men jeg må kjøre linja helt ut. Hver morgen jeg kan stå opp og gå på jobb som en vanlig borger bli jeg glad. Jeg ser lyst på framtida. n Drømmen om et «vanlig» liv Synes du hverdagen din er preget av rutiner og lite spenning? Noen misunner deg. Mens «ideal-nordmannen» lever et spennende og unikt liv, har det «vanlige» hverdagslige livet mannen i gata nærmest blitt et skjellsord, sier Stig Søderstrøm, leder for Røde Kors Nettverksarbeid. Han tror mange ikke er klar over at hundrevis av mennesker som på en eller annen måte har falt på utsiden av samfunnet årlig henvender seg til Røde Kors for å få hjelp til å leve et «vanlig» liv og til å etablere et nytt sosialt nettverk. Tiltakene som Røde Kors bistår med kan være individbaserte, ved å knytte kontakt mellom deltakeren og en frivillig som blir en samtalepartner, en man kan gå på kino med, en som kan bistå i å finne fram i jungelen av offentlige tilbud og kontorer eller en som vet hvordan man bestiller en time hos tannlegen. Nettverkstiltakene kan også rette seg mot større grupper gjennom å etablere møtesteder, nettverksgrupper og sosiale arrangementer, forteller Søderstrøm. Han understreker at aktivitetene i stor grad skal være styrt av deltakerne, og deres behov. Kort sagt handler det om å gi disse menneskene en vegg de kan lene seg på i et samfunn de ellers opplever at det er vanskelig å komme inn i, sier han. Røde Kors Nettverksarbeid startet som et pilotprosjekt i 2003, og baserer seg på flere rapporter, brukerundersøkelser og behovskartlegginger fra forskningsmiljøet. For Røde Kors Nettverksarbeid Røde Kors Nettverkarbeid startet i 2003 som et prosjekt rettet mot tre målgrupper: Tidligere straffedømte, rusmisbrukere og psykisk syke som vil reintegreres i samfunnet. I dag er aktivitetene til for alle som faller utenfor samfunnet og som opplever ensomhet eller sosial ekskludering. I møte med frivillige skal deltakere få økt sin sosiale kompetanse Leder: Stig Søderstrøm håper nettverkarbeidet vil bre seg til hele Norge. eksempel fastslår evalueringen som Synovate gjorde av vårt arbeid for tidligere innsatte i Oslo i fjor, at Røde Kors er et nødvendig supplement til det offentlige, opplyser Søderstrøm. Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen har lang erfaring fra forskning på sosial ekskludering og er spesielt opptatt av problematikken med tidligere innsatte sitt møte verden på utsiden av murene. Hun er enig med Søderstrøm i at frivillig innsats supplerer det offentlige. Det sosiale sikkerhetsnettet er et offentlig ansvar, men det frivillige kan spille en viktig rolle i sosial kontakt og sosial inkludering for individet. Ofte er det også slik at frivillige organisasjoner fanger opp personer som det offentlige ikke når, eller bidrar til å støtte den enkelte i møte med hjelpeapparatet. n slik at de enklere selv kan bygge nye sosiale nettverk. Røde Kors samarbeider både med offentlige myndigheter, private aktører og andre frivillige organisasjoner. Røde Kors trenger flere nettverksarbeidere. Kontakt ditt lokale Røde Kors-kontor eller se FAKTA Trener på hverdagen Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones Angsten styrte livet mitt. Nå har jeg har oppdaget at jeg må stole mer på folk, sier Bjørn (39). Om et år reiser han til Lanzarote sammen med deltakere og frivillige i nettverksgruppa til Skien Røde Kors. Er det muligheter for å fiske sverdfisk på øya?, utbryter Harald (45) øyeblikkelig etter at deltakerne i Skien Røde Kors sin nettverksgruppe har satt seg. Vi befinner oss på det første av en lang rekke planleggingsmøter før avreise til ferieøya Lanzarote sommeren Turen er en del av pro- sjektet Reisen til reisen, der deltakere fra nettverksgrupper i Grenland reiser på ferie til Casas Heddy på Lanzarote. Harald gleder seg stort, selv om han synes det er tøft å være sammen med så mange mennesker. I en snau time diskuterer han sammen med et titalls tilsynelatende helt alminnelige kvinner og menn hva som må gjøres klart før avreise, ulike aktiviteter på øya og hvordan de sammen kan finansiere turen. Omsider beslutter gruppa å treffes igjen neste måned for å fortsette planleggingen. Når lederen for nettverksgruppa i Skien Røde Kors, Line Wright Lia, kommer bort til oss etter møtet, smiler hun fra øre til øre. Lia forteller at vi nettopp har vært vitne til barrierer som ble knust. For mange av disse menneskene er bare det å møte opp og planlegge ting sammen med andre et stort skritt. Enkelte har sittet hjemme i flere år og slitt med psykiske plager og angst. Noen torde ikke engang å gå ut. Det er fantastisk å se utviklingen i gruppa. Vi er en gal gjeng. På en positiv måte. Bjørn (39) Det som nettopp skjedde i møterommet sier så vanvittig mye. Det ligger mye trening og krefter bak. Sosial trening Et knippe papirlapper med nedskrevne tanker som nettverkslederen ba deltakerne levere inn under feriemøtet, tydeliggjør hennes poeng. Under tittelen «Redd for» på en av lappene står det skrevet: «Være sammen med andre. Spise sammen med noen». På en annen er listet opp punktvis: «sliter med angst», «vil ikke gå alene» og «må ha følge til spisesalen». Et par linjer under har vedkommende lagt til hva hun gleder seg til: «sol og varme» og «å trene på å være sosial». I følge Lia er det nettopp dette som nettverksarbeidet handler om sosial trening og sosial kompetanse. De fleste deltakerne ønsker ikke noen støttekontakt. Tiltaket fungerer mer som en stor vennegjeng, sier Lia. Hun opplyser at i tillegg til å planlegge ferietur til Lanzarote, treffes deltakerne hver tirsdag til sosiale kvelder med mat, prat og spill på Loftsstua i Skien. KOMMER SEG UT: For meg handler nettverksgruppa om å ikke sitte aleine hjemme. Vi prater om alt og ingenting, sier Lilli Ann (43). Det hjelper å være blant andre, sier Bjørn (39). En gal gjeng Bjørn (39) er en av deltakerne som var med på en tilsvarende ferietur i Jeg husker jeg grua meg voldsomt. Vi reiste til Gardermoen for å tørrtrene dagen før avreise. Men jeg vokste på det, fastslår 39-åringen. Etter mye trening, blant annet i Røde Kors nettverksarbeid, har han blitt flinkere til å komme i kontakt med andre. Bare det at jeg tør å sitte her og prate nå... Det er det største, sier han og ser på Lilli Ann, en annen deltaker i nettverksgruppa. Jeg sliter med folk rundt meg. Jeg tør ikke ta buss, tør ikke hverdagslige ting. Jeg vil lære å være mer åpen. Lilli Ann er glad for muligheten til å møte andre på en trygg arena. I nettverksgruppa til Røde Kors kommer du som du er. Det er fint. Bjørn nikker. Vi er en gal gjeng. På en positiv måte. Bedre enn anti-depressiver På gaten utenfor Røde Kors-huset i Skien sentrum, møter vi igjen Harald som ønsket å fiske sverdfisk. Han meldte seg nettopp på Lanzarote-turen, og deltar i nettverksgruppa for første gang. Tilbudet er bedre enn anti-depressiver, det kan jeg love deg. Vi lærer å tørre, sier Harald, som ikke har vært på ferie på over åtte år. En av deltakerne kommer bort og lurer på om han vil være med å spise på Si Senor, rett over gaten sammen med de andre. På restaurant?, spør Harald og lar blikket falle mot asfalten. Han venter med å svare noen sekunder, før han bestemmer seg, smiler og ser opp: Ja, selvfølgelig skal jeg være med på det! n Stort behov: Det er behov for flere nettverksgrupper i mange flere kommuner i Norge. Bare her i Skien kunne vi utvidet aktiviteten, sier Line Wright Lia. 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 barnas RØDE KORS Det spirer Har du med deg et helt sykehus, eller? Bruker vi samme maske når vi skal ta munn-til-munn-metoden? Hvorfor er det hjelm inni ambulansen? Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones og gror i Vang Barna flokker seg rundt Amund Velten fra Løten Røde Kors Hjelpekorps og ambulansen han viser fram. Det er spennende å se på alt utstyret og Amund svarer så godt han kan. Neida, vi bytter maske hver gang det er ny pasient. Åh, heldigvis, jeg begynte å lure, svarer en av ungene. Hjelmene har vi med i tilfelle det skjer en ulykke på en byggeplass eller andre steder det kan være fare for å få noe i hodet, fortsetter Amund, og denne bobleplasten her bruker vi hvis noen er blitt kjempekalde og pakker pasienten inn i det, forteller han. Det er så hyggelig å ha besøk av hjelpekorpset og at de viser fram ambulansen for ungene, sier leder og besøksvenn i Vang Røde Kors Grethe Bakken. Og Amund har et ekstra godt tak på det siden han jobber i barnehagen, forteller hun. Samtidig uler sirenene og ungene hyler. Gjør det en gang til, maser de. Stor pågang Det var i høst at Vang Røde Kors ønsket å starte opp en BARK-gruppe og markedsførte seg på to av fem skoler (1.-7. klasse) i distriktet. Vi tenkte at melder det seg blir vi kjempeglade, forteller Grethe Bakken. Men før påmeldingsfristen var gått ut, hadde det meldt seg på 50 unger og ingen har sluttet, forteller Bakken. Vi ble overveldet, men alle var selvsagt velkomne, sier hun. Annenhver tirsdag møtes BARK-gruppen til forskjellige aktiviteter. De lærer blant annet om Røde SPENNENDE: Det var spennende å se inni en ekte ambulanse. Og litt skummelt da sirene ble satt på! Kors-prinsippene, om barnekonvensjonene og førstehjelp. Vi har arrangert natursti og ungene har lært litt om barnearbeid i Lesotho og vi har planer om å besøke den lokale politi og brannstasjonen her. Eller det kommer noen til oss, slik som ambulansen i dag, sier hun. Jeg tror denne pågangen kan skyldes at her i Barnas Røde Kors er det ikke noe krav til prestasjoner eller forpliktelser. Det er ingen speidergruppe i nærmiljøet, så det har nok litt å si. Jeg tror mange av ungene også synes våre aktiviteter er spennende, det er variert og ikke for krevende. Det er ikke alle som vil spille fotball eller være med i korpset, sier Bakken. Foreldre vil bli frivillige Denne ettermiddagen fikk de eldste ungene (fra ni år og oppover) tilbud om gratis leiropphold en langhelg på forsommeren. Mange meldte seg på med en gang. Det er også artig at mange av foreldrene ønsker å være ledere i BARK, sier Bakken. Vi ønsker både flere frivillige ledere og flere unger. Vi er i dag åtte ledere, den yngste er 19 år, og det er stor variasjon i alder og yrkesbakgrunn. Til høsten kommer vi til å dele gruppen i to, slik at vi ikke får så stor aldersspredning. Det er gøy når det er så positiv respons og stor pågang og vi ser ikke bort fra at en del av diss «barkerne» etter hvert blir med i Hjelpekorpset eller vi starter opp en Røde Kors Ungdom-gruppe, sier Grethe Bakken optimistisk. n på lag med barna: Vi ønsker både flere frivillige og flere unger, sier leder i Vang Røde Kors Grethe Bakken. Barnas Røde Kors (BARK) er et gratis tilbud for alle barn fra klasse. Barnas Røde Kors inkluderer alle og er en møteplass for etnisk norske barn og barn fra minoriteter. Innholdet i gruppene hviler på fire hovedaktiviteter: Førstehjelp, Røde Kors verdier, internasjonal forståelse og friluftsliv/fysisk aktivitet. Barnegruppene ledes av frivillige over 18 år, som får opplæring og veledning i regi av Røde Kors. Les mer på: eller ta kontakt med Røde Kors der du bor. TEGNER: Lilliane (8 år) har tegnet bie, menneske, kjærlighet, liten og rød gutt. Bakgrunn for dette er at de har hørt om barnearbeid i Lesotho i dag og oppgaven var hva de vil bli når de blir store. Mange tegnet popstjerner, politi, sykepleier og bonde. FAKTA Røde Kors er gøy! Ferske medlemmer i BARK ville mer enn gjerne få testet sine Røde Kors-kunnskaper. Disse svarene fikk vi på våre 5 spørsmål: 1 Hva gjør Røde Kors? 2 Hva er nøytralitet? 3 Hva er humanitet? 4 Hvorfor er du med i Røde Kors? 5 Vil du fortsette i Røde Kors? Haakon Amundsen (12 år) 1 De driver med førstehjelp gratis for barn og voksne og lærer røde kors til alle klassinger. 2 Husker ikke helt, men nøytral farge er helt hvit, man holder med en ting. 3 Det kan være menneskerettigheter. 4 For at det er mer enn bare musikk på fritiden. Det er fint å kunne førstehjelp i nødhjelpstilfeller. 5 Ja, jeg tror jeg vil fortsette i Røde Kors. Anders Søberg (11 år) 1 De hjelper andre folk som trenger hjelp. 2 Det er et Røde Kors-prinsipp. Skal hjelpe alle uansett hvilket lag man er på. 3 Et annet Røde Kors-prinsipp, men husker ikke helt hva det betyr. 4 Fordi jeg fikk brosjyren og syntes det var greit å bli med i. 5 Ja, det tror jeg. Jenny Strøm Galaasen (8 år) 1 Vi hjelper andre. 2 Det er kongedømme nei ikke det akkurat. 3 Husker ikke. 4 Fordi det hørtes gøy ut. 5 Det tror jeg. 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 ILDSJELEN Navn: Tommy Søvik Alder: 19 år bosted: Bærum Aktuell: Ble leder for Bærum Røde Kors Ungdom for tre uker siden Tips oss! Send mms/sms til 2221eller send e-post til Jobber for å hjelpe andre Tommy Søvik (19) var det aller første medlemmet i Bærum Røde Kors Ungdom som startet opp første gang etter nyttår. Nå er han leder for den samme gruppen, som allerede har rukket å bli den største Røde Kors Ungdom-gruppen i Akershus. tekst: cathrine elnan. foto: nevruz ebru aksu n Hvordan ble du engasjert i Røde Kors? Det begynte da jeg ble med på et førstehjelpskurs. Der ble jeg invitert med på en helgetur av en annen ungdomsgruppe. Jeg takket ja til å bli med på turen, og det var kjempegøy selv om jeg ikke kjente noen av de andre eller hadde vært på Røde Kors-møter tidligere. Etter turen bestemte jeg meg for å bli mer engasjert i Røde Kors, og det var sånn jeg ble involvert i den nyoppstartede ungdomsgruppen til Bærum Røde Kors. n Hva mener du selv du kan bidra med? Jeg er ganske flink til å dra ting i gang. Det er viktig for meg å få folk med og prøve å få andre mer engasjert. Når jeg først har bestemt meg for å starte opp et prosjekt, følger jeg det opp til det er gjort. n Hvorfor ville du bli leder for Bærums Røde Kors Ungdom? Jeg liker å ha ansvar. Det verste jeg vet er å se at ting står stille, da tar jeg heller grep selv, slik at ting blir gjort. I Bærum Røde Kors Ungdom bestemmer vi det meste sammen, men som leder får jeg et ekstra ansvar og er i tillegg en talsperson for ungdomsgruppen. Det syns jeg er veldig spennende. Jeg er også med styret i Bærum Røde Kors, der får jeg muligheten til å være med og bestemme i andre saker enn de som vanligvis angår Røde Kors Ungdom og det syns jeg er interessant. n Hva har arbeidet i Røde Kors Ungdom betydd for deg? Det var gjennom førstehjelpskurset til Røde Kors at jeg fant ut hva jeg skulle bli senere i livet. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle studere, men etter det kurset, som ble ledet av ambulansepersonell, visste jeg at det var ambulansesjåfør jeg ville bli. På den måten kan man jo si at Røde Kors allerede har betydd mye for meg, selv om jeg bare har vært medlem siden nyttår. n Hva har vært den største utfordringen hittil? Den største utfordringen har vært å få folk med. I oppstarten var det veldig mange ringerunder, og det var vanskelig å få samlet gruppen. Men da vi først fikk noen få medlemmer, fortsatte det å strømme flere til. Og arbeidet i begynnelsen lønte seg, nå har vi jo den største ungdomsgruppen i Akershus. n Hva har du gjort så langt i Røde Kors Ungdom? Vi bestemte oss tidlig for å inngå et samarbeid med Hvalstad Asylmottak, hvor det bor enslige mindreårige som søker om asyl. Asylsøkerne har ikke mange fritidstilbud de kan benytte seg av, og det ønsket vi å gjøre noe med. I løpet av de siste månedene har vi blant annet grillet, vært på stranden, spilt fotball og vært på tur i skogen, og det er veldig hyggelig å se at de koser seg. Når de har det morsomt sammen med klarer de å glemme noe av det fæle de har opplevd. Det syns jeg er veldig fint. I tillegg til arbeidet med Hvalstad Asylmottak har vi drevet med aktiv valg-kampanjer for konfirmanter og hatt stands rundt om i nærmiljøet som forteller om reglene i krig. n Hva gleder du deg til som leder for Røde Kors Bærum? Jeg gleder meg veldig til «Til Topps»-turen til Galdhøpiggen som skal arrangeres 12. og 13. juni. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Røde Kors, hvor innvandrere og nordmenn sammen skal nå toppen av Galdhøpiggen, og vi blir vel rundt 2000 til sammen. Det tror jeg blir veldig gøy. Og så gleder jeg meg til å arbeide videre med seksualopplysning for ungdom, migrasjon og informasjonsarbeidet rundt regler i krig. 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet?

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Sven Mollekleiv President Norges Røde Kors 12.06.13 Det personlige humanitære initiativ 1 Frivillighetens avgjørende rolle

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer