FORFATTER(E) S. Hauge, S.O. Johnsen (SINTEF), T. Sivertsen, Ø. Berg (IFE). OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) S. Hauge, S.O. Johnsen (SINTEF), T. Sivertsen, Ø. Berg (IFE). OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd"

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Overvåke og vurdere teknologiutviklingen (Tema 1 innen HMS Petroleum K2: Endring organisasjon teknologi) FORFATTER(E) S. Hauge, S.O. Johnsen (SINTEF), T. Sivertsen, Ø. Berg (IFE). OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A03403 Åpen Prosjektnr /210 HMS Petroleumsforskning: Endring organisasjon - teknologi GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Stein Hauge (sign.) Jan Hovden (sign.) ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, Forskningssjef (sign.) Rapporten beskriver arbeid som er utført i Fase 1 under Tema 1 Overvåke og vurdere teknologiutviklingen i prosjektet HMS petroleum: Endring - organisasjon - teknologi. Formålet med denne aktiviteten er å peke på sentrale utviklingstrekk innenfor petroleumsnæringen, og kort vurdere hvordan en del av disse trendene kan påvirke det framtidige HMS nivået. En viktig del av aktiviteten har vært å beskrive en del sentrale HMS utfordringer og muligheter knyttet til utvalgte trender, og beskrive hvordan kompetanseprosjektet til neste år kan arbeide videre med konkrete problemstillinger knyttet til disse. Det er viktig at sikkerhetsaspekter ved bruk av ny teknologi adresseres på et tidlig stadium i prosjektering av nye anlegg og i forbindelse med ombygginger, slik at en unngår kostbare endringer sent i prosjektfasen som følge av at HMS ikke er tilstrekkelig vurdert. Vi peker i denne rapporten på en del metoder vi mener kan benyttes i forbindelse med analyse av endringer, og foreslår videre arbeid i forbindelse med utvikling av slik metodikk. Det er foreslått to aktuelle prosjektideer for videreføring: 1) Studie av IKT sårbarhet for en spesifikk installasjon, og 2) Integrert ledelse og revisjon av endringer. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Pålitelighet Reliability EGENVALGTE Teknologitrender offshore Technology trends offshore HMS effekter SHE effects Analysemetoder Analysis methods

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag Innledning Formål Innhold Relevante programmer, prosjekter og rapporter Teknologiprogrammer og møteplasser/netteverk Prosjekter / initiativ i regi av OLF (Oljeindustriens Landsforening) Offentlige utredninger og analyser Beskrivelse av trender i petroleumsindustrien Oversikt over trender Diskusjon av enkelttrender HMS utfordringer og muligheter HMS utfordringer og muligheter IKT-systemer og sårbarhet bevisste destruktive handlinger Bruk av funksjonskrav og risikobasert design Fjerndrift Økende kompleksitet Diskusjon av analysemetoder Noen aktuelle analysemetoder Scenarioanalyse CRIOP Barriereanalyse Endringsrevisjoner Bruk av influensdiagram Forslag til videre arbeid Studie av IKT sårbarhet Integrert ledelse og revisjon av endringer Referanser...45 Vedlegg 1 Forkortelser og definisjoner...47 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Endringsrevisjoner og bruk av influensdiagrammer...49 Relevante problemstillinger hentet fra St.m. no. 7 om HMS...55 Vedlegg 4 Beskrivelse av to Cord prosjekter...59 Vedlegg 5 Beskrivelse av relevante EU programmer

4 4

5 0 Sammendrag Norsk petroleumsindustri står ovenfor store utfordringer i tida framover. Verdiskapningen fra norsk olje- og gassindustri vil i økende grad komme fra mindre tilgjengelige og mer marginale felter. Dette vil kreve utvikling av ny teknologi og kunnskap og vil dessuten medføre et enda sterkere fokus på kostnadseffektivisering. Parallelt med dette blir det, blant annet gjennom OD prosjektet Risikonivået på norsk sokkel og Stortingsmelding no. 7 om HMS i petroleumsindustrien, pekt på at risikonivået offshore har vært økende de seinere år opp til 2001, og at dette blant annet kan tilskrives de omfattende endringer som ble gjennomført på 90-tallet. Det er verdt å merke seg at flere av de utviklingstrekk som stortingsmeldingen antyder kan ha påvirket risikonivået i feil retning på slutten av 90 tallet, må antas å bli ytterligere forsterket i tida framover. Dette inkluderer blant annet forhold slik som: økende bruk av IKT og økt automatisering; oppgradering og ombygging av eksisterende innretninger blant annet i forbindelse med tilknytning av nye felter; økt kompleksitet blant annet i forhold til grensesnittet mellom gammel og ny teknologi og mellom mennesker og teknologi; krav til kortere ledetider i forbindelse med leting og utbygging; krav til ytterligere reduksjon av driftskostnader og påfølgende nedbemanninger og tap av kompetanse. En hovedutfordring framover vil derfor være å styre denne utviklingen på en slik måte at sikkerheten på norsk sokkel opprettholdes og helst forbedres. Dette krever verktøy som kan predikere sammenhengene mellom de underliggende utviklingstrekk og deres effekt på risikonivået. Nye styringsverktøy, analysemetoder og tilnærminger må derfor utvikles, og allerede eksisterende metoder må tilpasses og tas i bruk. Det er dessuten viktig at sikkerhetsaspekter ved bruk av ny teknologi adresseres på et tidlig stadium i prosjektering av nye anlegg og i forbindelse med ombygginger, slik at en unngår kostbare endringer sent i prosjektfasen som følge av at HMS ikke er vurdert tilstrekkelig. Vi peker i denne rapporten på en del metoder vi mener kan benyttes i forbindelse med analyse av endringer, og foreslår videre arbeid i forbindelse med utvikling av slik metodikk. Økt bruk av IKT vil kunne lede til større sårbarhet og mulighet for misbruk. Det er derfor viktig at en løpende følger opp sårbarheten som introduseres via bruk av IKT, i tillegg til at en må evaluere muligheter for IKT angrep både fra ansatte, hackere, terrorister og andre som kan få tilgang til teknologien. Vi foreslår i denne rapporten videre arbeid innenfor dette området. I tillegg til de utfordringer som ny teknologi og nye måter å organisere seg på stiller oss ovenfor, er det viktig også å trekke fram de muligheter som ligger i denne utviklingen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir for eksempel nye muligheter i forhold til erfaringsoverføring, informasjonsdeling og tilgang på kompetanse, og åpner dessuten for et mer fleksibelt arbeidsliv ved at prosesser og aktiviteter offshore i stadig økende grad kan fjernstyres fra land. Det er også et poeng at fremtidens utbygginger, i form av undervannsløsninger og fjernstyring, i økende grad vil fjerne personell fra de umiddelbare farekildene. 5

6 6

7 1 Innledning 1.1 Formål Kompetanseprosjektet Endring organisasjon teknologi er delt inn i følgende fire tema: 1. Overvåke og vurdere teknologiutviklingen 2. Feiltoleranse barrierer sårbarhet 3. HMS-aspekter ved endringsprosesser 4. HMS-arbeid under endring. Denne rapporten omhandler tema 1 ovenfor; overvåke og vurdere teknologiutviklingen. Formålet med denne aktiviteten er å peke på sentrale utviklingstrekk innenfor petroleumsnæringen, og kort vurdere hvordan en del av disse trendene enkeltvis eller i sum kan påvirke det framtidige HMS nivået. En viktig del av aktiviteten er å beskrive en del sentrale HMS utfordringer og muligheter knyttet til utvalgte trender, og beskrive hvordan kompetanseprosjektet til neste år kan arbeide videre med konkrete problemstillinger knyttet til disse. Det har blitt pekt på, blant annet i Stortingsmelding no. 7 om HMS i petroleumsindustrien, at risikonivået offshore har vært økende de seinere år opp til og med 2001, og at dette blant annet kan tilskrives de omfattende endringer som ble gjennomført på 90-tallet. Det pekes i stortingsmeldingen på hvilke type endringer, av teknisk så vel som organisatorisk og økonomisk karakter, en tror har påvirket risikobildet (jf. avsnitt 2.3.1). Det er imidlertid en metodisk utfordring å identifisere hvilke sammenhenger som finnes mellom de forskjellige endringene og påfølgende endringer i risikobildet. Denne utfordringen er i OD prosjektet Risikonivået på norsk sokkel uttrykt som følger, sitat: Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har vært, er, og vil fortsatt være i utvikling. Det er en rekke ulike utviklingstrekk som i større eller mindre grad vil påvirke risikobildet. Det er av stor interesse å fange opp slike trekk i utviklingen, både forretningsmessige, økonomiske, teknologiske, organisatoriske, sosiale og politiske, som kan påvirke sikkerheten på norsk sokkel..utfordringen ligger i å framskaffe kunnskap og innsikt i de mekanismer som gir sammenhengene mellom de underliggende utviklingstrekk og deres effekt på risiko. 1.2 Innhold Innholdet i denne rapporten er: en beskrivelse av relevante programmer, prosjekter og rapporter (kapittel 2); en beskrivelse av framtredende teknologiske og til dels organisatoriske trender innenfor norsk petroleumsindustri, samt en diskusjon av mulige HMS effekter av de teknologiske og organisatoriske trendene (kapittel 3 og 4); en diskusjon av relevante analysemetoder for å vurdere effekten av endringer (kapittel 5); forslag til videre arbeid (kapittel 6). Noen eksempler på relevante problemstillinger innenfor tema 1 vil være (fra prosjektforslaget): 7

8 Hvilke føringer gir teknologiutviklingen på organiseringen i bransjen? Dette gjelder både interne og ytre trusler og muligheter. Hvilke trusler og muligheter skapes i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet? Hvilke sårbarhetsproblemer oppstår i tilknytning til nye anvendelser av IKT i petroleumsvirksomheten? Hvilke muligheter gir IKT for reduksjon av sårbarhet? 8

9 2 Relevante programmer, prosjekter og rapporter I dette kapittelet beskrives kort noen utvalgte programmer, prosjekter og rapporter som omhandler ny teknologi og generell utvikling innenfor petroleumsindustrien, og som dermed kan gi nyttig input når en skal gi en samlet oversikt over de mest relevante trendene. 2.1 Teknologiprogrammer og møteplasser/netteverk DEMO 2000 DEMO 2000-programmet er en teknologisatsing som retter seg mot tre hovedmål (fra ): Ny feltutbygging på norsk sokkel gjennom ny og kostnadseffektiv teknologi og nye gjennomføringsmodeller Økt sikkerhet for gjennomføring innenfor budsjett og plan Nye norske industriprodukter for salg i et globalt marked Gjennom DEMO 2000 programmet er det bevilget midler til i alt 65 industriprosjekter, basert på offentlige bevilgninger, egenfinansiering fra de utførende bedrifter, samt støtte fra de oljeselskaper som har stått for pilottesting og implementering. Gjennom pilotprosjekter ønsker en å kvalifisere ny teknologi og dette gjennom et tett samarbeid mellom leverandørbedrifter, forskningsinstitusjoner og oljeselskaper. Aktivitetene / prosjektene innenfor Demo 2000 er knyttet til følgende hovedområder: Undergrunnsteknologi: Videreutvikling og demonstrasjon av systemer for smarte brønner med vekt på pålitelighet, robusthet overfor krevende driftsmiljø og integrasjon i produksjonsprosesser og arbeidsprosesser. Bore- og brønnteknologi: utvikle fartøy, utstyr og oppdragsmengde for kostnadseffektiv undervanns brønnintervensjon. Innovative borekonsept for å bryte fysiske/tekniske og økonomiske barrierer for boring på ultra-dypt vann: Slankhullsboring, ny brønndesign, kunstig havbunn, underbalansert boring, havbunnsbaserte boresystem. Havbunns/nedihullsprosessering og flerfasetransport: deriblant nedihullsseparasjon, havbunnsprosessering og metoder / system for voks- og hydratkontroll ("flow assurance" i flerfaserørledninger). Dypvannsteknologi: Innovative flyterkonsept for ultra-dypt vann og/eller marginale felt. Posisjonering og stigerørsløsninger. Undervannsanlegg. Gassutnyttelse: Teknologi for infrastruktur-uavhengig utbygging av marginale felt med gass el. assosiert gass. Teknologi for regional gassutnyttelse ved ilandføring som kan gi bedret lønnsomhet på felt. Systemintegrasjon: Modellering, beslutningsstøtteverktøy, visualisering ved bruk av ny teknologi. Dataoverføring til land for boring, felt/brønnstyring og reservoarstyring. 9

10 Disse aktivitetene gjenspeiler i stor grad det en ser for seg av fremtidige satsingsområder og dermed også viktige teknologiske trender på norsk sokkel. Per i dag er det omtrent 40 pågående Demo 2000 prosjekter som planlegges avsluttet i løpet av høsten. Det er i årets statsbudsjett foreslått penger til videreføring av Demo 2000 og det ventes derfor en ny runde med prosjektutlysning i begynnelse av CORD CORD (Coordinated operation and maintenance offshore research & development) ble initiert av SINTEF Energiforskning i Etter en entusiastisk start stilnet prosjektet noe av til TBL Offshore i desember 2000 tok initiativ til å revitalisere CORD. Det ble da satt fokus på teknisk drift og vedlikehold, spesielt med tanke på utfordringer og muligheter i forhold til nye måter å organisere dette på. Det er per i dag tre pågående prosjekter innenfor CORD programmet: 1. Optimal drift & styring av offshore installasjoner 2. Teknisk tilstand 3. Sikkerhetskritisk utstyr Det første prosjektet ovenfor har fokus blant annet på fjerndrift av offshoreinstallasjoner og ser spesielt på de arbeidsprosesser / arbeidsoppgaver som utføres i forbindelse med sentralt kontrollrom. Teknisk tilstand prosjektet fokuserer på hvordan å overvåke teknisk tilstand på utstyr ved fjerndrift, blant annet ved å utvikle ny kunnskap om utstyrs degraderingsforløp, samt metoder og informasjonssystemer som kan være til hjelp ved bestemmelse av teknisk tilstand. Det tredje prosjektet, Sikkerhetskritisk utstyr, har som mål å utarbeide felles akseptkriterier for sikkerhetskritisk utstyr samt å utarbeide metoder for å følge opp tilstanden til utstyret og sammenligne denne mot gitte kriterier. Som en ser er de to siste CORD prosjektene nært beslektet, men i prosjekt 3 fokuseres det spesielt på sikkerhetskritiske ventiler. Alle tre prosjektene er inne i en forberedende fase, og få resultater er derfor tilgjengelige. En noe mer utfyllende beskrivelse av de to første prosjektene er gitt i vedlegg 4. Styret for CORD har anbefalt videreføring av de 3 prosjektene også for OG21 På oppdrag fra OED ble det høsten 2000 satt i gang et arbeid med å utarbeide en Nasjonal teknologistrategi for økt verdiskapning og konkurransekraft i olje- og gassnæringen, kalt OG21 (Olje og Gass i det 21. århundre). Formålet med å utarbeide en slik strategi var å legge til rette for en mer helhetlig og fokusert FoU satsing for å møte næringens fremtidsmuligheter og utfordringer. 10

11 Første fase av prosjektet ble utført av en kjernegruppe på basis av føringer og innspill fra et strategipanel, og arbeidet med strategidokumentet ble i første omgang sluttført i februar Dette strategiarbeidet ble bestemt videreført, og dokumentet ble nylig utgitt i oppdatert versjon. Rapporten OG21 skisserer viktige utfordringer for norsk sokkel i de nærmeste årene: Norsk oljeog gassnæring står overfor et tidsskille. Virksomheten kan forbli den viktigste og mest verdiskapende næringen i dette århundre, men dette betinger en erkjennelse av at det finnes en rekke utfordringer og at det må settes inn en samlet innsats for å møte og overvinne disse utfordringene. Et overordnet bilde viser følgende forhold: 1) Delvis moden sokkel 2) Økte miljøutfordringer 3) Mer krevende utbygginger 4) Hvert nytt fat utvunnet blir mer kunnskapsintensivt 5) Strukturendring i næringen 6) Internasjonalisering av industrien Nedenstående figur fra OG21, illustrerer koplingen mellom utfordringer, satsningsområder og teknologimål slik det er beskrevet i OG21. Miljø Økt utvinning Utfordringer Satsingsområder Norsk sokkel Eksport Andre utford. - Leteaktivitet - Ledetid - Ressurser - Gassavsetn. - Miljø - Kostnadsnivå Dypt vann Småfelt Gasskjede Teknologimål Kompetansemål Implementering Gjennomføring - Null skadelig utslipp til sjø - 30% reduksjon av utslipp til luft - Stimulert utvinning - Kostnadseffektiv boring - Sanntid reservoarstyring - Dypvann-plattformteknologi - Transport av brønnstrøm - Prosessering på havbunn/nedihulls - Konkurransekraftig gass Figur 1 Utfordringer og satsingsområder (hentet fra OG21 dokumentet) Dokumentet peker altså på følgende hovedutfordringer for norsk sokkel: behov for raskere og billigere leting; behov for raskere og billigere utbygging; redusere driftskostnader; øke leteaktiviteten og ressurstilveksten, blant annet for å utnytte eksisterende infrastruktur; øke utvinningsgraden, herunder redusere kostnadene i forbindelse med sidestegsboring; behov for å øke gassavsetningen fra norsk sokkel; 11

12 redusere CO 2 utslippene med 30% (Kyoto forpliktelse); utvikle teknologier som løser / reduserer omfanget av produsert vann problematikk ; den økte virksomheten i nye og sårbare områder vil kreve større fokus på miljø; økende fokus på å fjerne utrangerte feltinstallasjoner på en miljøvennlig måte. OG21 (www.og21.org, vil være en viktig arena i forhold til å identifisere områder som krever framtidig FoU innsats, og dermed også et viktig forum for forsknings-norge (som i det sittende styre er representert ved Liv Lunde, IFE) Offshore 2010 Offshore 2010 var en spesialisert satsing i forskningsrådets regi, rettet mot nedihulls- og undervannsprosessering samt flerfasetransport over store avstander, og med et fokus rettet mot SMB-sektoren. Prosjektene ble finansiert ved hjelp av midler fra forskningsrådet samt industrien. Eksempler på prosjekter innenfor rammene av Offshore 2010: metoder for å redusere korrosjonsproblemer i rørledninger (IFE); utvikling av en bore-simulator for å optimalisere boreoperasjoner (Drops Technology A/S); produksjonsoptimalisering og automatisk styring av brønner og rørledninger (ABB/NH/NTNU); termisk isolerte undervannsrør for sikring av brønntransport over lange avstander (Thermotite A/S); ny teknologi for styring av store subsea pumper på havdyp ned mot 4000 meter (Magtech A/S); flerfase strømningsmåler for permanent nedihulls installasjon (Roxar Flow Measurement / Expro North Sea/Conoco/shell); utvikling av undervanns sentrifugalseparator system (Framo / NH). Programmet løp over perioden , og eksisterende prosjektportefølje ble ved programmets avslutning overført til Olje og Gass-programmet (se nedenfor) Innovasjonsprogrammet Olje og Gass - OG OG programmet skal, med basis i overordnete mål for energiforskning, støtte FoU-prosjekter som inkluderer kompetanseoppbygging og bidrar til oppnåelse av følgende mål. Optimal ressursforvaltning, herunder o finne og utvikle flere ressurser o øke utvinningsgraden o øke verdiskapning fra gass o ivareta HMS Bedre internasjonal konkurransekraft i form av økt eksport og internasjonal forretning Utvikle kunnskap og høy kompetanse innenfor programmets prioriterte områder Programmets målgrupper er oljeselskap, leverandørindustri, forskningsinstitusjoner og universitet/høgskoler. Planlagt varighet er 8 år, fra 2002 til Sentrale forskningstema for OG programmet i er: 12

13 nye borekonsepter; smarte brønner; lete- reservoar- og brønnseismikk; integrert produksjonsstyring fra reservoar til marked (e-felt); utvinningsteknologi; havbunns- og nedihullsprosessering; flerfase transport; konvertering av naturgass. HMS i petroleumssektoren er en egen satsing innenfor OG programmet (hvor blant annet prosjektet Endring organisasjon teknologi inngår). Olje og Gass programmet skal samarbeide med OG21 om strategi, tematiske prioriteringer og økte midler til forskning fra staten så vel som fra næringen. 2.2 Prosjekter / initiativ i regi av OLF (Oljeindustriens Landsforening) To sentrale prosjekter i regi av OLF er: Samarbeid for sikkerhet Operasjonell risikoanalyse "Samarbeid for sikkerhet" er et omfattende samarbeidsprosjekt som involverer oljeselskaper og leverandørbedrifter (representert gjennom OLF), Lederne, Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (Nopef), LO Industri og Norges Rederiforbund. Dessuten deltar OD som observatør. Prosjektet arbeider med menneskenes handlinger på installasjoner og om bord i fartøy på sokkelen, og setter søkelys på forhold som påvirker arbeidets karakter og rammebetingelser. Det innebærer blant annet at bedriftskultur, struktur, organisasjon og ledelse blir satt i fokus. I første fase av prosjektet har det vært spesiell fokus på løfteoperasjoner med kraner og andre løfteinnretninger da dette er et område hvor en har opplevd flere dødsulykker de siste årene. I sitt videre arbeid har prosjektet valgt å fokusere spesielt på arbeidstillatelsessystemet. Målsettingen her er å komme opp med en felles beste praksis for hvordan dette systemet skal fungere. I dette arbeidet er også SINTEF tatt med som deltaker. En gjentagende innvending mot de kvantitative risikoanalysene som utføres for offshore installasjoner, er at de har begrenset nytteverdi i drift, og først og fremst er et design- og verifikasjonsverktøy. I OLF prosjektet operasjonell risikoanalyse har en et ønske om å gjøre noe med dette, og det har blitt gjennomført en forprosjektfase (DnV / Scandpower og Acona), hvor det har blitt kartlagt hvilke behov driftsmiljøene har i forhold til resultater fra de kvantitative risikoanalysene. Status per i dag er at en vurderer å sette i gang en videreføring av dette arbeidet relatert til analyse av operasjonelle barrierer. 13

14 2.3 Offentlige utredninger og analyser Stortingsmelding nr. 7 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten I nevnte stortingsmelding, beskrives en del teknologiske, operasjonelle og organisatoriske utviklingstrekk innenfor petroleumsvirksomheten i perioden Blant annet trekkes følgende fram: Utvikling av ny teknologi og kunnskap har muliggjort nye utbygginger og bidratt til forlenget og økt produksjon fra eksisterende felt. En har opplevd økende tekniske problemer og vedlikeholdsproblemer som følge av aldring av eksisterende innretninger. Oppgradering av eksisterende innretninger har medført endringer i risikobildet, både som en følge av de permanente endringene så vel som selve endringsarbeidene. Tilknytting av nye utbyggingsløsninger til eksisterende infrastruktur har dessuten skapt utfordringer i grensesnittet mellom gammel og ny teknologi. Enkelte innretninger, eller aktiviteter på disse, har blitt tilrettelagt for å kunne fjernstyres. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har bidratt til å gjøre det mulig å foreta endringer i oppgavedelingen mellom land- og sokkelorganisasjonene. Samtidig har teknologien bidratt til å forenkle arbeidsprosesser og bedret tilgangen til større kompetansenettverk. Bruk av IKT har også ført til økt kompleksitet og introdusert nye risikomomenter, blant annet som følge av flere og mer komplekse grenseflater mellom teknologi og mennesker. Ambisiøse mål for reduserte kostnader og kortere ledetider har ført til store organisasjons- og bemanningsendringer, noe som blant annet har ført til tap av viktig kompetanse på flere områder. En har også sett at forutsetninger om fremtidig teknologiutvikling har vært vanskelig å innfri, noe som har medført tekniske og operasjonelle problemer i driftsfasen. Mer komplekse og integrerte utbyggingsløsninger har stilt nye krav til styrings- og beslutningsprosesser. Nødvendigheten av å integrere hensynet til helse, miljø og sikkerhet i virksomhetens totale styringssystemer er blitt ytterligere forsterket. Nye samarbeidsmodeller har ført til endringer i oppgavefordeling mellom aktørene og har ført til flere og nye aktører på sokkelen. Samtidig har deler av næringen vært gjennom store fusjoner som har skapt færre men større enheter. De omfattende endringsprosessene har samtidig ført til at næringen på flere områder har hatt et svekket fokus på helse, miljø og sikkerhet. I vedlegg 3 er en del av problemstillingene fra stortingsmeldingen videre belyst, blant annet i form av aktuelle tiltak. Dessuten fokuseres det i kapittel 4 mer på enkelte av områdene nevnt ovenfor Risikonivået på norsk sokkel 2001 I rapporten Utvikling i risikonivå norsk sokkel, Fase 2 rapport 2001, som utgis av OD, beskrives utviklingen i risikonivået på norsk sokkel i I denne rapporten er det lagt vekt på å utnytte et sett indikatorer, DFU er (Definerte Fare og Ulykkessituasjoner), til å framstille et risikobilde for norsk sokkel og til å si noe om utviklingen av risiko over tid. 14

15 Siden frekvensen av slike DFUer er basert på registrerte hendelser i fortid, vil metoden i begrenset grad fange opp effekten av endringer som er introdusert i den senere tid og hvor det tar tid før effekten på sikkerhet viser seg i hyppigheten av DFUer. Det samme vil gjelde for ulike fysiske barrierer, som er en annen indikator en ønsker å registrere/måle i dette prosjektet. En har derfor gjennomført en rekke kvalitative intervjuer med ulikt offshore personell, for på denne måten å kunne måle temperaturen på hvordan risikonivået i bransjen oppleves. Mens en så en markant økning i risikonivået i 1999 og 2000, konkluderer rapporten fra 2001 med at denne utviklingen langt på vei synes å ha stoppet opp i Det er imidlertid grunn til å merke seg at statistikk så langt i år antyder en ny økende trend i risikoen knyttet til lekkasjer for 2002 (jf. foredrag holdt av Torleif Husebø, OD, på IFEAs sikkerhetssystemkonferanse 2002). 15

16 16

17 3 Beskrivelse av trender i petroleumsindustrien I dette kapittelet beskrives en del fremtredende trender innenfor petroleumsindustrien på norsk sokkel. Denne beskrivelsen er blant annet basert på de rapporter og prosjekter som er nevnt i kapittel 2. HMS utfordringer og muligheter knyttet til disse trendene er delvis diskutert i forbindelse med selve trendene, samt i kapittel Oversikt over trender Teknologirelaterte trender Verdiskapningen fra norsk olje- og gassindustri vil i økende grad komme fra mindre tilgjengelige og mer marginale felter. For petroleumsbransjen vil dette være en stor utfordring siden det vil kreve utvikling av ny teknologi og kunnskap. Dessuten vil denne utviklingen medføre en økende fokus på kostnadseffektivisering, siden hver ny enhet petroleum som skal erstatte produserte reserver generelt vil være mer kostnadsintensiv enn før. Fokus på miljø vil bli ytterligere forsterket og strengere krav om utslipp til luft og sjø vil representere store teknologiske utfordringer. Viktige teknologiske trender innenfor dette utviklingsbildet er: Økende bruk av IKT, herunder en generell utvikling mot fjernstyring av utvalgte funksjoner og systemer enten fra land eller andre plattformer Utvikling av teknologi for å øke utvinningsgrad fra eksisterende felt Utbygginger på dypt vann / flytende produksjonsinnretninger / stigerør for store havdyp Mer subsea / subsea- og nedihulls-prosessering / teknologi for flerfase transport over lengre avstander Fjernstyring av plattformer med redusert bemanning eller helt ubemannede plattformer Modifikasjoner av eksisterende installasjoner / tilknytning av satellittfelt / marginale felt Sterkere fokus på HMS innen kontrollromsløsninger Økende bruk av funksjonskrav og risikobasert design Generell aldring av eksisterende installasjoner Økende krav til miljøvennlig teknologi / CO 2 fjerning / produsert vann Utvikling av teknologi for å øke gassavsetningen (gassinjeksjon, gass til væske, osv.) Økende antall utrangerte plattformer og disponering av disse Organisatoriske og operasjonelle trender Hvilke organisatoriske og operasjonelle endringer følger av de tekniske endringene som gjøres, og i hvilken grad er det motsatte tilfellet, nemlig at tekniske endringer tvinges fram som en følge av krav til rasjonalisering og omstruktureringer av organisasjonen. Noen aktuelle organisatoriske, sosiale og operasjonelle trender er: Nye organisasjonsmodeller slik som selvstyrte grupper ( Self managed Teams ) / Flerfaglige team (faste / mobile) Nedbemanninger / omorganiseringer 17

18 Generell aldring av arbeidsstokken økende kompleksitet (teknisk, datateknisk), fremmedgjøring (automatisering, fjerndrift), som fører til nye MTO perspektiver Kontraktører får økende avsvar for prosjektgjennomføringen og dermed også for teknologiutviklingen Kortere gjennomføringstider / ledetider Nye aktører i virksomheten og nye samarbeidsformer, for eksempel i forhold til haleproduksjon Økende grad av områdeberedskap som en følge av samordning av installasjoner og felter Økende omfang av marine operasjoner, blant annet som følge av subsea utbygginger 3.2 Diskusjon av enkelttrender I dette avsnittet diskuteres i litt mer detalj et utvalg av trendene beskrevet ovenfor. Det fokuseres på trender som antas å kunne ha en signifikant innvirkning på risikonivået framover. Noen av disse trendene er dessuten diskutert mer utfyllende i kapittel 4, i forhold til hvilke utfordringer og muligheter de representerer for sikkerhet og arbeidsmiljø Nye bruksområder for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Samfunnet, bedrifter og enkeltindivider blir i stadig økende grad avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette temaet behandles blant annet i Stortingsmelding nr. 7 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, kapittel Her sies det, sitat:.også i petroleumsvirksomheten har bruk av datamaskiner, Internett, mobiltelefoner, satellittkommunikasjon og bredbånd ført til nye tekniske løsninger og til nye arbeidsprosesser. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer, og endringstakten vil sannsynligvis øke. IKT har et betydelig potensial for bedre styring av forhold av betydning for HMS. Utviklingen på dette området introduserer samtidig nye risikomomenter som det er viktig å ha stor fokus på i tiden fremover Noen eksempler på nye bruksområder for IKT er: optimalisering av boreoperasjoner ved å overføre sanntidsinformasjon fra boring via bredbånd til et operativt senter plassert på land (ref. Beacon-prosjektet ); automatisering/fjernkontroll av utvalgte drifts- og vedlikeholdsoperasjoner (bemannet plattform); fjernovervåking og diagnostisering fra land av utvalgt maskineri (særlig tungt roterende utstyr); etablering av flerfelts fjernkontrollrom på land eller annen installasjon; nye IT- tjenester slik som IT vedlikehold / oppgraderinger fra land, videoovervåking av kritiske prosesser/ områder, høykvalitet videokonferanse offshore/land, utnyttelse av bærbare systemer, osv.; utvikling av elektroniske samhandlingsarenaer for olje- og gassnæringen, slik som for eksempel erfaringsoverføring om hendelser, kunnskap om årsak til disse og beste praksis. Sårbarhetsproblematikk er en sentral problemstilling knyttet til økende bruk av IKT. Bevisste destruktive handlinger knyttet til IKT er et økende problem, eksempelvis cyber-terrorisme fra hackere. Tall viser også at bevisste IT sikkerhetsbrudd fra egne ansatte er økende (ref. avsnitt 6.1). 18

19 Petroleumsindustrien understøttes i økende grad av ulike datasystemer for innsamling og overvåkning av data, for eksempel knyttet til boring og styring av enkelte produksjonsprosesser. Innbrudd i slike systemer med det formål å endre og påvirke data som brukes i operasjonelle beslutninger representerer en sikkerhetsrisiko. Slike innbrudd kan være vanskelige å avdekke i tide og fokus må derfor rettes mot forebygging Teknologi for å øke utvinningsgraden For å maksimere sitt utbytte og dessuten utnytte ressursene på en best mulig måte, har oljeselskapene i de senere år raffinert og videreutviklet metoder for å få mest mulig hydrokarboner ut av eksisterende felter. Dette inkluderer metoder slik som horisontal boring, flergrensbrønner, intelligente brønner, seismisk overvåkning, bruk av kjemikalier (skum og gel) sammen med gass- og vanninjeksjon, bruk av satellittbrønner, osv. På denne måten forlenger man eksisterende felts levetid og utnytter ressursene på en bedre måte. Dessuten medfører denne utviklingen at marginale felt som før ikke ble funnet drivverdige nå kan bygges ut. Utvikling av teknologi for økt utvinning anses som sentralt for å kunne oppnå de målsettinger en setter seg, blant annet gjennom OG21, om å opprettholde et høyt produksjonsnivå fra norsk sokkel framover. Stimulert utvinning, kostnadseffektiv boring og reservoarstyring i sann tid vil være prioriterte teknologimål i denne sammenheng (jf. OG21). Med hensyn til sikkerhet og arbeidsmiljø er det vanskelig å se store konsekvenser direkte knyttet til dette, bortsett fra at det i forbindelse med mer kostnadseffektiv boring vil ligge utfordringer i forhold til å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå Dypt vann subsea utbygginger og flytende produksjon Det norske dypvannsmarkedet begrenser seg stort sett til havdyp på om lag 300 meter og er karakterisert ved subsea utbygginger enten knyttet opp mot flytende produksjonsinnretninger eller eksisterende bunnfaste installasjoner (jf. henholdsvis Norne, Åsgard og Gullfaks satellitter). Ormen Lange (1000m, 2007) er det eneste feltet på virkelig dypt vann som er under utbygging og som har store teknologiutfordringer knyttet til seg. Det er imidlertid planlagt boring på flere blokker på dypt vann i de kommende årene, bl.a. i Norskehavet. Innenfor OG21 er tre teknologimål trukket fram som vesentlige innenfor dypt vann: kvalifisere plattformteknologi for store havdyp (dvs ned til meter). Dette innebærer utfordringer knyttet til stabilitet, stigerør, forankring, boreutstyr, prosessutstyr og fjernstyrt produksjon; utvikle teknologi for transport av flerfase eller uprosessert brønnstrøm over lange avstander (dvs > 200 km for olje og > 300 km for gass). Slik teknologi åpner for direkte overføring til land (jf. Snøhvit) eller lange oppkoblinger til eksisterende eller nye plattformer; utvikle og kvalifisere teknologi for avansert prosessering på havbunn og nedihulls, samt kvalifisere undervanns-produksjonsutstyr for store havdyp. I forhold til undervannsprosessering er status per i dag at havbunns-injeksjonspunper og flerfase pumper er i drift, et enkelt undervannsseparasjonssystem er i ferd med å bli kvalifisert (Troll pilot) og flere er under planlegging. Dessuten er havbunns-gasskompressorer og nedihulls separasjon under kvalifisering på land. 19

20 3.2.4 Fjernstyring av plattformer I OG21 pekes det på følgende utviklingstrekk [sitat]: For å bevare lønnsomheten i olje- og gassproduksjonen fra norsk sokkel vil det være viktig å effektivisere utnyttelsen av allerede etablert infrastruktur. Driftskostnadene ved disse installasjonene veier tungt og teknologiutviklingen går derfor mot fjernstyrte anlegg fra land Fjernstyring eller fjerndrift av installasjoner på norsk sokkel foregår i større eller mindre grad allerede. I dag er det stort sett innretninger med lite eller ingen prosessering som fjernstyres. Dette gjelder subsea-anlegg, brønnhodeplattformer og enkle gassplattformer. Komplekse innretninger med olje- og gassproduksjon krever bruk av roterende utstyr som er vedlikeholdskrevende og som dermed gjør det vanskeligere å konvertere til fjernstyring. Eksempel på en fjernstyrt installasjoner på norsk sokkel er Hod (BP) som fjernstyres fra Ula Q. Prosessen på Hod er ganske enkel, med brønnutstyr og testseparator. Hod besøkes én gang per uke. Andre eksempler er Jotun B (Esso) som er en brønnhodeplattform som fjernstyres fra Jotun A, Embla (PPCoN) som også er en brønnhodeplattform uten separasjon som fjernstyres fra Eldfisk 2/7FTP. Et siste eksempel er Huldra (Statoil), som er en normalt ubemannet plattform styrt fra Veslefrikk. Noen erfaringer / konklusjoner en har gjort seg fra fjerndrift så langt er (se blant annet Kaarstad, Førdestrømmen, 2001): Fjerndrift av hele eller deler av prosessen er teknologisk mulig med dagens teknologi. Eksisterende organisasjoner er ofte motvillige til å innføre fjerndrift av ulike årsaker. Det er enklere å få innført fjernstyring for nye utbygginger / felter. Ved å flytte kontrollrommet til en annen plattform eller til land, endres SKR operatørenes arbeidssituasjon. De må fjernkommunisere med feltoperatører og vedlikeholdsstab. Dessuten endres arbeidstillatelsessystemet, som må fjernadministreres fra SKR, dersom SKR fremdeles skal ha ansvar for den funksjonen. Nybygg med fjernstyring planlagt fra første trinn ses på som mer effektivt og aktuelt enn omgjøring av eksisterende anlegg til fjernstyring. Med hensyn til driftsregularitet har en stort sett positive erfaringer Modifikasjoner av eksisterende installasjoner Innfasing mot eksisterende innretninger vil utgjøre et sentralt element i utbyggingen av mindre felter framover. Dette fordi slike felter ofte ikke forsvarer en separat utbygging og dessuten for å utnytte ledig reservekapasitet på innretninger hvor platå produksjonen er passert. I tillegg til tilknytning av nye felter, kan forhold som krav til ekstra prosesseringskapasitet, samkjøring med andre felter eller oppgraderinger p.g.a. miljø- og sikkerhetshensyn også være årsaker til større modifikasjonsarbeider. Avhengig av formålet med modifikasjonen, kan dette for eksempel medføre aktiviteter som: Debottlenecking (utblokking) / ombygging av hovedprosessen og hjelpeprosesser Inntrekking av nye stigerør med tilhørende topside rør-arrangement Ombygginger i kontrollrommet for eksempel i forbindelse med utskiftinger av kontroll og styresystemer (jf. planlagte utskiftinger på Oseberg feltsenter) Installasjon av nytt miljøvennlig utstyr (f.eks. varmegjenvinningsenheter, flere vanninjeksjonspumper, arrangement for automatisk tenning av fakkel, osv.) Installasjon av ny(e) modul(er) (eks: Gullfaks C, Gullfaks A, Snorre Vigdis, osv.) 20

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Fornyelse av HMS-analyser

Fornyelse av HMS-analyser Fornyelse av HMS-analyser Mogendagens HMS-analyser John Monsen Hydro, HMS Drift, Bergen 2006-11-01 Problemstilling I offshorevirksomheten på norsk sokkel blir det stadig færre nye store utbygginger, mens

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003 Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003 Agenda Hva er Human Factors? Hvorfor trenger vi HF-revisjonsmetode? Hva er HF-revisjonsmetode? Hvorfor bruke HF-revisjonsmetode? Hvor finner du

Detaljer

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer «Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer Entreprenørdagen 2013 Kristen Kjeldstad Ledelse og storulykkesrisiko Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere

Detaljer

Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro

Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar 30.09.10 Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro Hovedutfordringer for en langsiktig inntektstrøm fra IOR Begrenset levetid

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling 6 Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri knyttet til petroleumsvirksomheten Sysselsetting i petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Entreprenørsamling 31. oktober 2006 Trepartssamarbeidet Samarbeid for sikkerhet (SfS) Svein Anders Eriksson Fagleder F-logistikk og beredskap Myndighetenes utgangspunkt ved oppretting av SfS St.meld.7

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! Ministry of Petroleum and Energy Olje- og energiminister Thorhild Widvey Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! BRU-seminar Teknologi- og strategi innen petroleum

Detaljer

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Direktør Magne Ognedal Leder Sikkerhetsforum Bedriftsbesøk Kårstø 19.9.07 1 Mandat - Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum skal være den

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

OG21 Forum 2003. Invitasjon. Tid: Onsdag 15. oktober 2003 kl. 09:00-20:00 Sted: Institutt for energiteknikk (IFE), Kjeller www.og21.

OG21 Forum 2003. Invitasjon. Tid: Onsdag 15. oktober 2003 kl. 09:00-20:00 Sted: Institutt for energiteknikk (IFE), Kjeller www.og21. Invitasjon Tid: Onsdag 15. oktober 2003 kl. 09:00-20:00 Sted: Institutt for energiteknikk (IFE), Kjeller www.og21.org OG21 og OG21 Litt om og OG21 Forum 2003 Olje- og energidepartementet etablerte for

Detaljer

Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006

Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006 Utkast samlet MØTEREFERAT 25/10-2006 SAK, FORMÅL Gruppediskusjon Kompetanseutvikling, hvor vil vi gå. HFC - forum for human factors in control TILSTEDE FRAVÆRENDE ORIENTERING Postadresse: 7465 Trondheim

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje 9317 Landanlegg 931701 Løpende oppgaver 992380 Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og B. Tilsynskampanje erfaringsoverføring 931702 Teknisk tilstand 992381

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET. STRATEGIDOKUMENT Sammendrag

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET. STRATEGIDOKUMENT Sammendrag 1 OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET STRATEGIDOKUMENT Sammendrag 2 SAMMENDRAG Vega-feltet. Illustrasjon: Statoil Petroleumssektoren er Norges viktigste næring i form av inntekter til staten, eksport av olje

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006 PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

Petroleumstilsynets prosjekt Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring. Semsudin Leto, sjefingeniør

Petroleumstilsynets prosjekt Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring. Semsudin Leto, sjefingeniør Petroleumstilsynets prosjekt Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Petoro på norsk sokkel Andre Internasjonale oljeselskaper Totalt 52 mrd gjenværende fat oe. Staten eier SDØE og Petoro AS Petoro opptrer utad som eier

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Vedlegg til PETROMAKS programplan. TTA 1 Miljøteknologi for framtiden

Vedlegg til PETROMAKS programplan. TTA 1 Miljøteknologi for framtiden TTA 1 Miljøteknologi for framtiden Norsk sokkel skal bli ledende innen (helse-, sikkerhets- og) miljøløsninger og Norge skal ha en verdensledende kunnskaps- og teknologiklynge innen miljøteknologi som

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss. Kristen Kjeldstad i Klif/Ptil s miljøseminar i Valhall 12. februar 2011. Ptils oppfølging av

Detaljer

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Risikobasert tilnærming Utblåsningen

Detaljer

Hvordan kan ergonomi bidra til bedre sikkerhet? Petroleumstilsynets arbeid med Human Factors.

Hvordan kan ergonomi bidra til bedre sikkerhet? Petroleumstilsynets arbeid med Human Factors. Hvordan kan ergonomi bidra til bedre sikkerhet? Petroleumstilsynets arbeid med Human Factors. Ergonomidagen, NEF 12.03.2009 Hilde Heber, ergonom og sjefingeniør Petroleumstilsynet 1 Ptils tilnærming til

Detaljer

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth OG21 s future TTA1 seminar 22.04.08 AC Gjerdseth OG21 Handlingsplan TTA1 seminar 22.04.08 ACGjerdseth Hovedmål for OG21 Den nasjonale teknologistrategien fokuserer på to hovedmål: 1) Økt produksjon fra

Detaljer

Samarbeid for Sikkerhet Et forum for Beste Praksis. - fra idé til realisering

Samarbeid for Sikkerhet Et forum for Beste Praksis. - fra idé til realisering Samarbeid for Sikkerhet Et forum for Beste Praksis - fra idé til realisering 16.09.2003 Odd Magne Skei UTGANGSPUNKTET Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav tillit

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Verdier for framtiden

Verdier for framtiden Verdier for framtiden Ressursrapport for felt og funn 2017 15. juni 2017 Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift Les rapporten på www.npd.no OLJEDIREKTORATETS ROLLE Størst mulig verdi for samfunnet

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA Nytt barrierenotat Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil Barrierer på 3 minutt 1983 1992 SF 2 Barrierer SF 5 Barrierer Til SF 5 Barrierer HP - Teknisk og operasjonell sikkerhet HP - Tekniske og operasjonelle

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den

Vi ser også at sterke insentiver og økonomiske bonusordninger er knyttet til denne tenkningen i det daglige. Fra enkelte hold blir det pekt på at den Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Bakgrunn Det nye regelverket krever at den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur i virksomheten (rammeforskriften 11). I den nye HMS meldingen

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A

Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A Presentasjon av Ove Tobias Gudmestad og Kjell Arvid Tuen

Detaljer

HF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet

HF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet HF i boring - erfaringer og utfordringer Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet Ptils tilnærming til Human Factors Human Factors er metoder og kunnskap som kan brukes til å vurdere og forbedre

Detaljer

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene Risikonivå i petroleumsvirksomhet Sokkelen og landanleggene 2008 Hovedtrekk i presentasjonen Innledning Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikator for støyeksponering og kjemisk

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE: "KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN"

OPPDRAGSBESKRIVELSE: KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN OPPDRAGSBESKRIVELSE OPPDRAGSBESKRIVELSE: "KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN" 1 BAKGRUNN Strategigruppen OG21 (Olje og gass i det 21.århundre) ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Norsk sokkel skal være verdensledende både innen IO og HMS. Hvordan oppnår vi de gode koblingene mellom begge visjonene?

Norsk sokkel skal være verdensledende både innen IO og HMS. Hvordan oppnår vi de gode koblingene mellom begge visjonene? Norsk sokkel skal være verdensledende både innen IO og HMS. Hvordan oppnår vi de gode koblingene mellom begge visjonene? Knut Thorvaldsen Direktør, HMS og drift, OLF Ptils konferanse om IO og HMS, 19.

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Hva er integrerte operasjoner? Kjært barn har mange navn e-drift, e-fields, smart fields, intelligent

Detaljer

Norskehavskonferansen 2011

Norskehavskonferansen 2011 Norskehavskonferansen 2011 Hva er det FMC ser der ute? Stjørdal, 9/3-2011 Hans Jørgen Lindland Agenda Norskehavet sett fra havbunnen Teknologi for verdensmarkedet Ny vri!! Oppsummering 2 Norskehavet sett

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

SCD kurs. Leksjon 3 SCD konseptet

SCD kurs. Leksjon 3 SCD konseptet SCD kurs Leksjon 3 SCD konseptet SCD konseptet Bakgrunn Fordelene ved SCD er Applikasjoner hvor SCD brukes Bakgrunn Opprinnelse Norsk Hydro slutten av 80 tallet Gap mellom P&ID er og programmeringsunderlag

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

STANDARDER INNEN OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN

STANDARDER INNEN OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN STANDARDER INNEN OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN Hans Petter Rebo Fagsjef olje og gass, Norsk Industri Presentasjon for «Vekst i Europa ved bruk av standarder» Norsk Industri olje og gass Kostnadsreduksjoner

Detaljer

Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA

Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA Pressebriefing Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomhet Indikatorer relatert til hendelser

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med Statoil styring av vedlikehold, tilsyn 001000072 001000072 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.

Detaljer

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.

Detaljer

Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet 18.12.2015 1. Innledning Om ordningen med samtykke til oppstart og videreføring Myndighetene har behov for å følge

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge Møte med Bergens Næringsråd Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge 2011 Et uforglemmelig år Fantastiske leteresultater Johan Sverdrup og Skrugard Statoil med 16 av 22 funn på norsk

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Pressekonferanse 3. kvartal 2016

Pressekonferanse 3. kvartal 2016 Pressekonferanse 3. kvartal 2016 Stavanger 3. november 2016 Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Christian Buch Hansen, kommunikasjonssjef Agenda Innledning Resultater 3.

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Integrert produksjonsstyring; utstyrsbehov og teknologiske nyvinninger

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Integrert produksjonsstyring; utstyrsbehov og teknologiske nyvinninger Integrert produksjonsstyring: Integrert styring fra reservoar til marked (E-Felt) - OG21 beskrivelse: Et viktig grunnlag for optimale beslutninger er å integrere dynamiske reservoar-, utstyr- og forretningsmodeller.

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Entreprenørseminar 10. juni 2010 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Barrierer Begrensninger og muligheter

Barrierer Begrensninger og muligheter Barrierer Begrensninger og muligheter Petroleumtilsynets Fagdag om barrierer Sondre Øie, Senior Engineer 5. mai 2017 1 SAFER, SMARTER, GREENER Om presentasjonen Kort om meg Budskapet Begrensninger Muligheter

Detaljer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Detaljer

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje

Detaljer