Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Trond Hatling Leder

Transkript

1 Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Trond Hatling Leder

2 Hovedpunkter Den åpenbare løsningen De kommunale oppgaver Hva er ulikhetene Om det å planlegge Om det å gjennomføre 2

3 Hvorfor jeg her? Noe nytt å bidra med? Annet enn nye selvfølgeligheter? Ikke jobba i AAT eller kommunene Reitgjerdet på 70- og 80-tallet (sykepleier) Sosiolog og helsetjenesteforskning 90- tallet ->) Men veldig glad i kommunene Kompetanseheving/tydeliggjøring hva skal psykisk helsearbeid være (teori/praksis) Og de man elsker tukter man (litt) 3

4 Den åpenbare løsningen Utgangspunkt (blir utbrodert) Veldig forskjellige Regel De må involveres - konkret langs noen dimensjoner over tid Utfordringer (noen) kommunal begeistring for konsekvensen av statlige føringer? Likeverdige aktører? 4

5 Et eksempel på det motsatte Handlingsplaner for reduksjon av tvang 5

6 Prinsipp for samhandlingen Spes. helsetjenesten skal understøtte ikke ta over Hva betyr det i AAT-sammenheng? Samarbeidet skal være likeverdig Hva innebærer det og hva er vår lokale historie? sannsynligvis ikke en oppfatning 6

7 Flytting av akuttilbudet - utvikling /15? ? Sykehus DPS Kommune Flytting av ressurser Flytting av kompetanse Flytting av forventning Motstand Usikkerhet Utydelige styringssignal 7

8 Hvorfor dette jfr tittel Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Planlegging av AAT må inkludere Hvordan realisere nasjonale styringssignal? Dvs også Hvordan skal kommunen realisere sitt framtidige akutt-/øhjelpansvar? 8

9 De kommunale oppgaver Helse- og omsorgstjenesteloven Ansvar Helsefremmende og forebyggende tjenester, utredning, diagnostisering og behandling, sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering Gjelder alle pas. grupper (inkl psykisk sykdom, rusproblemer) Ø-hjelp blir gradvis en tydeligere kommunal oppgave (også døgn) på sikt også for psykisk helse/rus 9

10 (Noen) Mål med å etablere AAT Redusere sykehusinnleggelse Redusere tvangsbruk Målene må Operasjonalisere Måles Følges opp m målrettet innsats (BAT) Kommunene nøkkel for begge målene 10

11 Men hvem er kommunen et mangfold? Psykisk helsearbeidsenhet Eller er den integrert i de ordinære tjenester? Fastlegen(e) NAV-kontor(ene) Etc Kasuistikk fastlege I essens oppgaver for det kommunale psykiske helsearbeidet men krever responstid a la øhjelp Og at en som tjeneste har en adresse 11

12 AAT som alternativ til kommunal utydelighet? AAT NAV-kontorene Fastlege Psykisk helsearbeidenhet Pleie- og omsorg - Psyk helsearbeidere på sektorer 12

13 Hva er de kommunale ulikhetene? Varierer langs alle interessante og uinteressante dimensjoner Noen av de viktigste Kompetanse, kapasitet, kultur, organisering, geografi Hvorfor påpeke/identifisere? innsats der den trengs mest Ulike virkemidler overfor ulike kommuner men hvilke overfor hvilke? 13

14 14 Kompetanse «Status» - Kommunal lært hjelpeløshet Det er spes helsetjenesten som kan Kan det som er viktig (diagnose/metode) Trengs det? - Jfr Viktor om barna Er det den viktige kompetansen? Jfr brukertilbakemeldinger Sektorforskjeller Kommune: 55% ansatte høgskole/universitet (71% i phv voksne) Kun et fåtall kommuner har psykolog/ingen har psykiater

15 Kompetanse forts. Kommunal kompetanseplan Hvilken kompetanse har vi? Hvilken kompetanse trenger vi nå og i framtiden? Hvordan få den? Finansiering typer tilbud mv Finnes plankompetansen? Internt eksternt? 15

16 Kommunal kompetanse Samhandlingsreformens oppgaver omfattende Mye bra kompetanse men for lite Kommunene trenger bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk og kompetansestrategi Mye gjenstår før alle er der Dette er et faglig, adm. og pol. lederansvar De faglige krav i samhandlingsreformen erkjent på rådmanns-/ordførernivå? 16

17 Kapasitet/ressurser Etter Opptrappingsplanen Betydelig større press på kommunalt psykisk helsearbeid stor variasjon mellom kommuner Viktigste forklaring på hva en ikke får gjort Bør komme etter en analyse av hva en bør gjøre annerledes m dagens ressurser 17

18 Kultur Behandling Et kommunalt ansvar? Psykiatritjeneste Eller psykisk helsearbeid Vedtaksbasert Eller behovsbasert? Men også politisk/administrativ kultur Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for øhjelp/behandling 18

19 Organisering Psykisk helsearbeid som egen tjeneste eller ikke Intern kommunal samhandling Hvilke mekanismer utviklet? Hvordan drive organisasjonsutvikling? Lære av hverandre noen andre har også gjort smarte ting Skjema De gode eksemplene 19

20 Dagens praksis AAT varierer (Rype et al. 2012) 60% av henvendelsene blir ikke pasienter 42% av henvendelsene fra off virksomhet Hver tredje av de som får pasientstatus Dvs stort behov for et utadrettet team faglig støtte til andre deler av tjenestene og kun fåtall vil ha bistand til innleggelse 20

21 Om det å planlegge Hva er situasjonen? Hva får vi til? Hva er utfordringene lokalt? Hvilket ambisjonsnivå skal en ha? Hva kan løses uten ekstra ressurser? 21

22 Kommunens «undring» i forkant Hva gjør vi og har lyst til å gjøre? Hvilke tjenester ser vi for oss? Hva trenger våre brukere nå og i framtida? Hva trenger vi av støtte? Hvem gjør hva hvordan og hvorfor? (mellomlaga) 22

23 De tre aktørgruppene i planleggingen - på hodet Brukerne Kommunen Spesialisthelsetjenesten Ikke nødvendigvis enige Mange undergrupper Dvs tar tid og må ledes klokt! 23

24 Rått parti bør kompenseres Kommunene Ofte små miljøer mindre formalkompetanse DPS «Kjempediger og kompetent» - når møte enkeltvis Sør-Trøndelag Kommunegrupper (5) møter RHF/HF Samordner og styrker kommunale fagmiljøer Bidrar til reell likeverdighet Samling av fagkompetanse => kunnskapsdeling/kompetanseutvikling 24

25 Rått parti - brukere Hvordan involvere reelt Bruker spør bruker Heller enn enkeltrepresentanter 25

26 Vanlig mostandsmekanisme mot endring B O H I C A Bend Over Here It Comes Again 26

27 Om det å gjennomføre AAT i praksis NAPHAs holdning til henvisning til AAT at det skal komme en henvisning, og ikke at pasienter/pårørende skal kunne henvende seg direkte. Når henvisningsrutiner gjøres ubyråkratiske - og eventuelle problemer løses raskt - klarer vi ikke å se at dette medfører særlige utfordringer 27

28 Hvorfor ikke bruker/pårørendehenvendelser en sikringsmekanisme førstelinjetjenesten orientert om det arbeidet som skal gå i gang - og gjort en vurdering av behovet og egne muligheter en sikringsmekanisme mot at AAT tar over det som burde vært førstelinjeoppgaver - særlig overfor brukere de er kjent med bidrar til å bevisstgjøre både brukere og pårørende i at den primære kanalen for bistand - også akutt - er via førstelinjetjenesten bidrar til å tydeliggjøre at et fungerende akuttilbud ikke er kommunen uvedkommende - særlig viktig med tanke på perspektivene i framtidig kommunerolle - jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 28

29 Bruk av teknologi Hvordan distribuere ut Kompetanse Kapasitet Dette er et pratende felt Anvend hyllevareteknologi som understøtter dette Smarttelefoner nettbrett m kamera 29

30 Om å gjennomføre - LÆR Hvilke mål hadde vi? Operasjonaliser i målbare indikatorer Som det samles inn data på - rutinemessig Evalueringsplan Etter ½ år, 1 år 2 år M. involverte planparter Gjør nødvendige endringer Basert på systematisk evaluering ikke tro 30

31 Sitte igjen med - begrensa - Braut Øhjelp/akutthjelp Blir et gradvis tyngre kommunalt ansvar Som ikke fjerner spes helsetjenestens ditto Videre planlegging av tjenestene inkludere dette Involver kommunene i planlegging og gjennomføring av AAT Om de vil eller ikke Fortrinnsvis gruppevis Lær systematisk - underveis 31

32 Husk og bruk: napha.no psykiskhelsearbeid.no Takk for meg 32