Å R S R A P P O R T. Kreftregisteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å R S R A P P O R T. Kreftregisteret"

Transkript

1 Årsrapport Å R S R A P P O R T Kreftregisteret

2 2 Årsrapport 2014

3 Årsrapport Forord fra direktøren Forord fra styreleder ved Kreftregisteret Om Kreftregisteret - organisering Måloppnåelse for året Primær forebygging. Mål: Å forhindre at kreft oppstår Sekundær forebygging. Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft Tertiær forebygging. Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige utredning, behandling og oppfølging Strategiske mål for sentrale funksjoner Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet fokus på noen høydepunkter Helgenomisk profilering av mirna i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank - for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/ Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder Systematisert opplæring av scopører- scopørskole Pilotprosjekt for tarmkreftscreening (Bowel Cancer Screening in Norway, BCSN) a pilot study Åtte årsrapporter med kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunn Referanser Kreftregisteret i tall Regnskap Noter Vitenskapelige publikasjoner Publikasjonsliste

4 4 Årsrapport 2014 Forord fra direktøren I 2014 rapporterte Kreftregisteret tall etter 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor begivenhet som ga mange presseoppslag. Viktig var også årsrapporter for hele åtte kvalitetsregistre. Et hovedfokus fremover blir å få økt den elektroniske kliniske innrapporteringen og å få synliggjort viktigheten av kvalitetsregistrene. Finansieringen av registrene og fi nanisering av forskning på registrene må også sikres anses for å være det første året med komplette kreftregistertall. I 2014 kunne vi derfor publisere resultater i Cancer in Norway fra , med 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor begivenhet hvor resultatene fikk mye oppmerksomhet i media. Utgivelsen skjedde i mai, hvilket betyr at vi igjen tok inn noe av etterslepet i kreftregistrering. Litt tas inn hvert år, i hovedsak fordi vi har opplært flere kodere, men også på grunn av de tekniske fremskritt som gjør at flere og flere kliniske meldinger kommer elektronisk. Det er likevel langt igjen til alt er elektronisk, særlig på patologifronten. En annen stor registerbegivenhet i 2014 var høstens utgivelse av årsrapporter for åtte kvalitetsregistre. Før utgivelsen var resultatene diskutert nøye i hver referansegruppe hvor de ulike kliniske spesialitetene er representert. Ved å gi ut resultater på sykehusnivå er håpet at det som er av diagnostiske og behandlingsmessige forskjeller mellom sykehus skal jevnes ut. I etterkant av årsrapportene året før ble det klart at det er ulikheter i diagnostikk, for eksempel ved at definisjonen av fri reseksjonsrand varierer mellom sykehus. Det er viktig at slike forskjeller kommer frem og at man blir enig om en felles definisjon. Vi ønsker jo at diagnostikk og behandling skal være like god over hele landet. Forskningsmessig har 2014 vært et bra år. Vi teller totalt 149 publiserte artikler, hvorav 64 er fra store samarbeidsprosjekter med over 30 forfattere

5 Årsrapport Helse- og omsorgsministeren beæret oss med et besøk i høst, og viste stor interesse for arbeidet som utføres ved Kreftregisteret. Vi håper vi fikk frem hva Kreftregisteret bidrar med, og hvordan vi kan bidra enda mer. På registerinformatikk har vi gjort store fremskritt i år blant annet med KNEIP prosjektet, Kreftregisterets nye IKT plattform. Samtidig er en ny versjon av Kreftregisterets elektroniske innmeldingstjeneste, KREMT 2 blitt utviklet gjennom hele 2014, og vil tas i bruk tidlig i Målet er at denne versjonen skal bidra til å øke den elektroniske innmeldingsgraden ytterligere. Fra 1. januar 2014 ble alle IKT-systemer i Mammografiprogrammet overtatt av registerinformatikkavdelingen, etter at de i mer enn ti år har vært outsourced. Prosessen gikk uten problemer og IKT-systemene i Mammografiprogrammet kan nå moderniseres og driftes adskillig mer (kostnads)effektivt. Forskningsmessig har 2014 vært et bra år. Vi teller totalt 149 publiserte artikler, hvorav 64 er fra store samarbeidsprosjekter med over 30 forfattere. Totalt sett var Kreftregisterets forskere førsteforfatter på 18 og sisteforfatter på 23 artikler. Samtidig har vi fått god uttelling på prosjektsøknader. Vi fikk 10 millioner fra Kreftforeningen og har fått penger fra både Norges forskningsråd og andre kilder. Denne iherdige innsatsen for å skaffe midler har resultert i at antall ansatte har økt, og som en konsekvens av dette vil vi ha plassutfordringer i I screeningprogrammene har det igjen vært et år med mye aktivitet. HPV-testing i primærscreening skal innføres gradvis i fire fylker i 2015, og planleggingen har pågått lenge. Livmorhalsprogrammet arbeider samtidig med en rekke andre tiltak for å øke oppmøtet i programmet. Sensitiviteten av celleprøver er riktignok ikke så høy som vi skulle ønske, men sannsynligheten for at en kreftdiagnose blir oversett når man går regelmessig, er forsvinnende liten. Selv om det var mye negativt om celleprøvetesting ved et av landets nordligste sykehus i 2014, er dette altså en effektiv metode - men kun for kvinner som faktisk møter. I Mammografiprogrammet pågår en rekke kvalitetssikringsprosjekter som vil være viktig for å gjøre programmet enda bedre. Vi venter spent på Norges forskningsråds evaluering. Vi har et godt grep om effekten i det norske programmet, og er aktivt med i det som skjer innenfor mammografiscreening internasjonalt. Tarmkreftprosjektet er kommet inn i en stabil fase, og prosjektet begynner å gi interessante resultater. Takk til alle som bidro i 2014! Oslo, april Giske Ursin, Direktør

6 6 Årsrapport 2014 Forord fra styreleder ved Kreftregisteret Kreftregistreringen går fortere for hvert år som går, men den elektroniske innrapporteringen kan bli betraktelig bedre. I 2014 rapporterte Kreftregisteret resultater på hele åtte kvalitetsregistre innenfor kreftområdet. På forskningsfronten er det stor aktivitet med både molekylære, tradisjonelle kreftepidemiologiske og kliniske prosjekter. Utfordringen framover blir å sikre forskningsmidler til å videreføre en slik bredde i forskningen var et aktivt år for Kreftregisteret Cancer in Norway tallene for 2012 ble publisert i mai 2014, dette var hele fire måneder tidligere enn året før. Målet er ytterligere redusert tid fra innhenting til publisering. Elektronisk innsending av data vil lette arbeidet for Kreftregisteret og gjøre det mulig å komme med tall raskere. Styret merker seg at elektronisk innrapportering øker, selv om det er et godt stykke igjen. Når det gjelder patologi, er innrapporteringen fremdeles i hovedsak per papir, og der filene overføres elektronisk er dette som bildefiler. Det er viktig at fagmiljøene er positive til å ta i bruk de elektroniske innrapporteringssystemene. Videre må helseforetakene støtte opp om IKT endringer lokalt for at de elektroniske løsningene skal fungere. Resultater fra åtte kvalitetsregistrene ble publisert på sykehusnivå i Slik rapportering er viktig. Den gir sykehusene tilbakemeldinger om hvordan deres resultater er sammenliknet med andre og den gir pasientene informasjon som bør være kjent når pasienter som ønsker det, skal gjøre bruk av retten til fritt sykehusvalg. Men det er helt nødvendig at disse registrene har en forutsigbar finansiering, og at dette er på plass før hvert årsskifte. I tillegg er det viktig at finansieringen dekker faktiske kostnader ved registrene. I dag har Kreftregisteret beregnet at de bruker betraktelig mer ressurser på kvalitetsregistrene enn det som finansieres over Helse Sør-Øst RHF. Selv om de store kreftområdene er dekket av kvalitetsregistre, gjenstår flere vanlige kreftformer. Kreftregisteret har to søknader som nå har ligget klare til behandling hos besluttende myndigheter siden Det er viktig at også disse kvalitetsregistrene får nasjonal status.

7 Årsrapport Kreftregisterets arbeid for å utvikle ny IKT løsning for å håndtere kreftmeldinger internt går stadig fremover. Dette er et viktig arbeid for at kodingen skal skje så strømlinjeformet som mulig. For styret er det tilfredsstillende å registrere at de første resultatene nå er implementert i daglig drift og at prosjektet ligger godt under de opprinnelige kostnadsanslagene. Styret har merket seg med stor tilfredshet at overtagelsen av invitasjonssystemet for mammografiscreening fra 1. januar 2014 har gått smertefritt. Dette var en stor oppgave for avdeling for registerinformatikk ved Kreftregisteret, og det er betryggende for styret å vite at disse viktige oppgavene nå ivaretas internt. Kreftregisterets forskere fikk solid uttelling for sine søknader i 2014 fra Kreftforeningen. Dette er gledelig, og styret merker seg at prosjektene dreier seg om alt fra screening og etiologi til kreftbehandling. En omfattende satsing på forskning er og må være - viktig i en institusjon som Kreftregisteret. Styret arbeider derfor for å øke mulighetene for finansiering av klinisk forskning. Dette vil styret arbeide videre med i samarbeid med de fire regionale helseforetakene. Kreftregisteret har gitt uttrykk for at de gjerne bidrar med i kvalitetssikring av prøver i Livmorhalsprogrammet. Årets hendelser har vist at sentral kvalitetssikring bør vurderes. Positivt er det at det blir en gradvis implementering av HPV-screening primært i dette programmet. Den gradvise implementeringen vil gjøre det mulig å evaluere alle trinn, og sørge for at programmet fortløpende justeres slik at det hele tiden bygger på best mulig oppdatert kunnskap. Styret takker de ansatte ved Kreftregisteret for nok et år med stor satsing både innen forskning, utvikling av nye registere, utvikling av IKT og det stadige forbedringsarbeidet som skjer innen screeningprogram, rapportering og øvrig drift! Oslo, april Tove Strand, Styreleder

8 8 Årsrapport 2014 Om Kreftregisteret Kreftregisterets formål Kreftregisteret skal etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom ved å: samle inn og behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser drive, fremme og gi grunnlag for forskning om kreftsykdommer gi råd, veiledning og informasjon om helsehjelp mot kreftsykdommer og om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Kreftregisteret ansvaret for å drive de nasjonale screeningprogrammene mot kreft. I tillegg er Kreftregisteret ansvarlig for Janus serumbank. Kreftregisterets målgrupper er befolkningen, helsevesenet, forskningsmiljøer og beslutningstakere. Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning og å spre kunnskap om kreftsykdom. Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som en selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF, med eget styre. Staben i Kreftregisteret består av cirka 180 personer (146 årsverk) og er organisert i tre fagavdelinger, tre seksjoner og en avdeling for stab- og støttefunksjoner. EIER: Kreftregisterets styre Direktør Administrasjonsavdelingen Registerinformatikkavdelingen Registeravdelingen Forskningsavdelingen Seksjon for livmorhalsscreening Seksjon for mammografiscreening Seksjon for colorectalcancerscreening Norvaksprosjektet

9 Årsrapport Årsrapport 2014 Kort beskrivelse av måloppnåelse for året 2014 Kreftregisterets virksomhetsstrategi - rapportering på mål 2014 Primær forebygging Mål: Å forhindre at kreft oppstår 1. Kreftregisteret skal ha data av høy kvalitet på kreftforekomst. Kreftregisteret gjorde en kontinuerlig innsats for å sikre høy validitet og komparabilitet både på tvers av kreftformer og innenfor spesifikke kreftdiagnoser. Kreftregisteret nådde opp mot 100 % kompletthet for kreftforekomst. Dette høye nivået har vært opprettholdt i flere år. Det pågår arbeid for å øke komplettheten for innrapportering av klinisk informasjon. Høy datakvalitet på kvalitetsregisterdata inngikk som en integrert del av arbeidet som sikrer høy datakvalitet på kreftforekomst. Kreftregisteret forbedret timeliness/aktualitet ved at Cancer in Norway med krefttall for 2012 ble ferdigkodet april 2014, to måneder tidligere enn krefttallene for Kreftregisteret arbeidet med patologirapport med detaljert informasjon for hver enkelt patologiavdeling. Alle meldeskjemaene for kreft foreligger nå i elektronisk form, hvilket bidrar til høyere validitet og kompletthet av dataene. 2. Kreftregisteret skal drive deskriptiv kreftepidemiologisk forskning på høyt internasjonalt nivå. 3. Kreftregisteret skal ha forskning på årsaker til kreft på høyt internasjonalt nivå. Det ble fullført doktorgradsarbeid som blant annet undersøkte fertilitet etter behandling av kreftsykdom. Forskere har publisert artikler på trender av forekomst av malignt melanom, risikofaktorer for utvikling av kreft ved for eksempel tumor i hodet og utvikling av tykk- og endetarmskreft. Kreftregisterets forskere var første-, siste-, eller medforfattere på 149 publikasjoner i Antall publikasjoner i 2012 var 133 og i artikler. Registeravdelingen publiserte artikler bl.a. om risikofaktorer for utvikling av kreft i distal og proximal tykktarm samt endetarm, risiko for kreft hos kvinner etter fertilitetsbehandling. Forskningsavdelingen publiserte bl.a. artikler om med tema innen: yrke og kreft, herunder kreftrisiko for norske offshorearbeidere, og blant norsk militærpersonell i FNs fredsbevarende styrker livsstilsfaktorer, herunder røyking og brystkreft mortalitet, fysisk aktivitet og risiko for postmenopausal brystkreft, overdreven soling og solariumsbruk og hudkreft, forekomst og trender for bruk av solkrem og solbrenthet og inntak av kaffe, te og koffein og livmorkreft familiær risiko, herunder risiko for familiært malignt melanom prognose etter kreftsykdom, herunder dødelighet av kreft i livmorlegemet i EU land og risiko for ny kreft etter hudkreft Etter publisert artikkel om brannmenn og kreft, har forskningsavdelingen i Kreftregisteret startet prosjekt om emnet med midler fra Kreftforeningen.

10 10 Årsrapport Kreftregisteret skal øke forskningsaktiviteten basert på biologisk materiale. 5. Kreftregisteret skal fortsette forskningen på effekten av HPV-vaksine og bidra til den offentlige overvåkningen av HPV-vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet. Forskningsavdelingen i Kreftregisteret har startet prosjektet «Immunologisk mimotop variansanalyse: kartlegging av endring i immunresponsen til en humant papillomavirus-infeksjon over tid» med prøver fra Janus serumbank. Mimotop variansanalye (MVA) er en ny metode som kan identifisere immunforsvarets aktivitet fra humant serum. Ved hjelp av MVA forsøker vi å identifisere aktiviteten til de forskjellige antistoffene i det humorale immunforsvaret. Vi vil se om MVA gir en bedre forståelse for den humorale immunresponsen mot humant papillomavirus (HPV). Ved å undersøke serumprøver fra individer som har hatt en HPV-infeksjon, ønsker vi å studere hvilken betydning immunforsvarets aktivitet har for utvikling av kreft i livmorhalsen. Det pågår et stort prosjekt finansiert av Norges forskningsråd om mirna som tidlig markør for kreft i materiale fra Janus serumbank. Det er publisert artikkel på stabiliteten til utvalgte hormoner og lipider i serum etter langtidslagring i Janus serumbank. Det er publisert artikler på sammenheng mellom genetiske varianter og mammografisk tetthet fra en studie basert på spyttprøver innhentet fra kvinner i Mammografiprogrammet. Kreftregisteret inngikk avtale med MSD-Norge/Inven2 om ny LTFU-studie for den 2. generasjons HPV-vaksinen Gardasil9, der instituttet også har nordisk koordinatorrolle. Studien er planlagt å gå fram til 2025, og er fullfinansiert. Langtidsovervåkning av HPV-vaksinen Gardasil med hensyn til effekt, immunogenitet og sikkerhet pågår fram til Kreftregisterert avsluttet i 2014 studien «Vaccine Impact in Population», som kartla HPV-vaksinens effekt på populasjonsnivå. Studien var et samarbeid med MSD Norge, MerckResearch laboratories, Kræftens Bekæmpelse (Danmark), Karolinska Institutet (Sverige) og det islandske kreftregister. I studien inngikk HPV prevalens i screeningpopulasjon og kvinner med påvist forstadie eller livmorhalskreft; kartlegging av forekomst av medfødte misdannelser hos barn født av vaksineeksponerte; spørreskjemaundersøkelse om kvinners livsstil samt sammenstilling av registerdata. Sluttrapport er sendt til Food and Drug Administration (FDA) i USA.

11 Årsrapport Sekundær forebygging Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft 6. Kreftregisteret skal styrke sin posisjon som nasjonalt senter for kreftscreening. Mammografiprogrammet startet arbeidet med å oppdatere programmets nettsider. Mammografiprogrammet la ut nyhetsbulletin på Mammonett hver uke. Livmorhalsprogrammet organiserte tverrfaglig fagdag om screening mot livmorhalskreft våren Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og Kreftregisterets direktør deltok aktivt med kronikker i ulike medier, om fordeler og ulemper ved screening. Livmorhalsprogrammet oppdaterte sine nettsider. Screeningprogrammene lanserte en ny facebook-side, Kreftsjekken, som informasjonskanal mot målgruppene for programmene. Kreftregisterets direktør deltok i en gruppe nedsatt av Helsedirektoratet for å foreslå en nasjonal styringsstruktur for nåværende og kommende screeningprogram. 7. Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreutvikling av etablerte programmer. Livmorhalsprogrammet oppdaterte nasjonal algoritme for utredning av positive funn i screening gjeldende fra Livmorhalsprogrammet forberedte innføring av en ny screeningstrategi med HPV i primærscreening i fire fylker fra Livmorhalsprogrammet gjennomførte pilotprosjekt for å øke oppmøte til screening ved å bruke invitasjoner med gitt tid og sted. Livmorhalsprogrammet satte i gang prosjekt «Celleprøve til alle - hva hindrer kvinner å delta i LP?» og prosjekt «Livmorhalskreftscreening uten legebesøk: er prøven tatt av kvinnen selv like bra som prøven tatt av lege?» Kreftregisteret fullførte pilotprosjektet «Bruk av hjemmetest i Livmorhalskreftprogrammet». Mammografiprogrammet gjennomfører kontinuerlig overvåking av screeningprogrammet og rapporterer til de brystdiagnostiske sentrene. Mammografiprogrammet startet arbeidet med å etablere nye systemer for rapportering av mammografiske funn samt prosedyrer for purring og kvalitetskontroll av tilliggende skjemaer. Mammografiprogrammet arbeidet med å evaluere resultatene av tomosyntesestudien som ble utført i Oslo. I tillegg ble det satt i gang en kvalitetsforbedringsstudie hvor kvinner i ett fylke screenes med tomosyntese, mens to andre fylker utgjør kontrollgruppen. Mammografiprogrammet har planlagt installasjon av automatisk registrering av mammografisk tetthet og tekniske parametre på noen brystdiagnostiske sentre. Mammografiprogrammet etablerte egne faggrupper for radiologi og patologi og disse vil ha sine første arbeidsmøter i januar 2015.

12 12 Årsrapport Kreftregisteret skal forvalte screeningopplysninger på en måte som sikrer høy datakvalitet. 9. Kreftregisteret skal modernisere dagens IKT-løsninger for screeningprogrammene. 10. Kreftregisteret skal bruke data fra screeningprogrammene til forskning på forebygging. 11. Kreftregisteret skal etablere og gjennomføre prøveprosjektet for nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft. Livmorhalsprogrammet utga Årsrapport for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft i Data knyttet til radiologiske funn i Mammografiprogrammet er nå en del av kvalitetsregisteret for brystkreft. Livmorhalsprogrammet: Oppdatert IKT-system og elektronisk versjon CIN-skjema på KREMT. Livmorhalsprogrammets IKT-løsning baserer seg nå på krypterte personopplysninger for drift og kvalitetssikring. Kreftregisteret tok fra 1.januar 2014 over IT-systemene for Mammografiprogrammet fra en ekstern leverandør. Mammografiprogrammet startet arbeidet med en omlegging av IT systemet i programmet. Forskere i Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og tarmkreftscreeningprosjektet var første-, siste-, eller medforfattere på 21 publikasjoner i Prøveprosjektet samarbeider med Oslo universitetssykehus med opprettelse av en endoskopiskole. Det første året ble færre deltagere enn planlagt invitert. Derfor planlegges en prosjektforlengelse på to år. Prosjektet er styrket med én forsker, én statistiker og to PhD kandidater i Pilotprosjektets ansatte har vært forfattere på seks publikasjoner i 2014.

13 Årsrapport Tertiær forebygging Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige utredning, behandling og oppfølging 12. Kreftregisteret skal registrere kvalitetsregisterdata av høy kvalitet. 13. Kreftregisteret skal ha etablert nye kvalitetsregistre med nasjonal status. 14. Kreftregisteret skal rapportere kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunnet. 15. Kreftregisteret skal drive metodeutvikling for sammenligning av kvaliteten av helsetjenester ved ulike sykehus. 16. Kreftregisteret skal styrke bidraget til forskning på effekten av utredning, behandling, oppfølging og videre sykdomsforløp. I alle de åtte kvalitetsregistrene med nasjonal status, registreres en rekke kliniske og patologiske variabler. Det er ikke full dekningsgrad av kliniske meldinger, og det jobbes for å øke dekningsgraden. Kreftregisteret arrangerte, med støtte fra Kreftforeningen, kurs for innmeldere til Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Det er utviklet en ny versjon av Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste (KREMT). Denne inneholder funksjonalitet for å vise løpende enkel statistikk over det som hvert sykehus har rapportert inn, og vil trolig bidra til en økning i innmelding av kliniske meldinger. Kreftregisteret avholdt et møte med representanter fra alle landets patologiavdelinger, de to private patologilaboratoriene og representanter for leverandører av patologisystemer. Hovedtema for møtet var innrapportering av patologiinformasjon til de ulike delene av Kreftregisterets virksomhet. Kreftregisteret utformet, i samarbeid med Den norske patologforening, en rapport med patologivariabler for hvert patologilaboratorium, som dokumenterer datakvaliteten for sentrale patologivariabler for fire kreftformer. Kreftregisteret har åtte kvalitetsregistre med nasjonal status hvorav seks ble tildelt nasjonal status i april Kreftregisteret søkte om nasjonal status for fem kvalitetsregistre; sarkom, testikkelkreft, hematologisk kreft, spiserørs- og magesekkreft samt svulster i det sentrale nervesystemet i Avventer fremdeles svar fra Helse Sør-Øst RHF. Kreftregisteret er i gang med å utarbeide søknad om nasjonal status for kvalitetsregister for blærekreft, nyrekreft, og hode- og halskreft. Kreftregisteret publiserte årsrapporter fra åtte nasjonale kvalitetsregistre med sammenligninger av resultater på institusjonsnivå. Kreftregisteret sendte bearbeidede utdrag for alle kvalitetsregistrene til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre sin nasjonale resultattjeneste. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft har sendt rapport til alle patologilaboratorier med statistikk om screening og diagnostikk av livmorhalskreft og forstadier. Det pågår én doktorgrad i Kreftregisteret som ser på regionale forskjeller i overlevelse mellom ulike helseforetak. Det pågikk doktorgradsarbeider i Kreftregisteret for å se på prognostiske faktorer for lungekreft i Kreftregisteret laget rapport som viser overlevelse etter magesekkreft, fordelt på behandlende sykehus og bosted på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Etablering av flere kvalitetsregistre og styrket finansiering til de eksisterende registrene, er de viktigste kriteriene for å kunne forske på effekten av utredning, behandling og oppfølging av kreft. Slik forskning krever tilgang til detaljerte data fra pasientens møte med helsetjenesten i sykdomsforløpet, og et tett samarbeid mellom Kreftregisteret og fagmiljøene i helsevesenet. I 2013 har Kreftregisteret opprettet retningslinjer for samarbeidet med fagmiljøene og hatt fokus på opprettelse av referansegrupper til alle kvalitetsregistre med nasjonal status. Det pågikk doktorgradsarbeider i registeravdelingen for å se på behandling av brystkreft, behandling av eggstokkreft, og strålebehandling i Kreftregisteret hadde ikke tilgang til å søke om forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF i Det arbeides med å sikre finansiering for klinisk forskning.

14 14 Årsrapport 2014 Strategiske mål for sentrale funksjoner 17. Kreftregisteret skal modernisere og effektivisere IKTløsningene. 18. Kreftregisteret skal være premissleverandør av IKT-løsninger for nasjonale helseregistre og screeningprogrammer. 19. Kreftregisteret skal øke tilgjengeligheten av kreftdata. Kreftregisteret har utviklet og satt i drift ny elektronisk løsning for CiN registeret i Det er utviklet IT-plattform for Kreftregisterets registre for prosjektperioden Videreutvikling av IT-systemer til pilotprosjekt tarmkreftscreening pågår kontinuerlig. Registerinformatikkavdelingen har deltatt i Nasjonalt IKT-prosjekt «Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring» som handler om strukturert dokumentasjon som beskrivelse og representasjon av kunnskapsbasert helsehjelp, om pasientjournalsystemer og helseregistre som destinasjon for slike opplysninger samt om de mange ulike anvendelser av strukturert dokumentasjon, så kalt primær og sekundær bruk av helseopplysninger. Registerinformatikkavdelingen har veiledet MasterThesis for en MSc student ved IFI, UiO, med tittel: Protecting Sensitive Data from System Administrators Registerinformatikkavdelingen har i samarbeid med SIMULA Research Laboratory fått innvilget et tre-årig post doc prosjekt med tittel Cost-Effective Model-Based Testing of the Automated Cancer Registry System som har som mål å øke kvalitet og effektivitet av kreftkoding. Post doc kandidaten starter arbeider fra 1. januar Registerinformatikkavdelingen har i 2014 deltatt i prosjektet Sikker digital post i regi av DIFI, og vil som en av de tre første offentige institusjoner ta i bruk muligheten til å sende elektronisk post til screeningdeltagere i løpet av Kreftregisteret er med som partner i det nyopprettede Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) - Big Insight hvor vi i sammen med bl. a. NAV og Telenor vil samarbeide med Norsk regnesentral om å utvikle nye tjenester for privat og offentlig sektor, basert på den enorme mengden digitale data tilgjengelig (big data). Registerinformatikkavdelingen har deltatt i prosjekter i regi av Nasjonalt helseregisterprosjekt for å utvikle felles IT-tjenester for helseregistre i Norge, inkludert løsning for utveksling av data mellom helseregistre («NHN filsender») og et pilotprosjekt for tilgjengeliggjøring av kvinners screeninghistorikk på helsenorge. no. Kreftregisterets datautleveringsenhet hadde 259 utleveringer i Foreløpig er det ikke utviklet en dynamisk løsning for å hente ut kreftstatistikk fra kreftregisteret.no, men datautleveringsenheten ønsker å ha dette som målsetting for Dette må gjøres i samarbeid med registerinformatikkavdelingen. Datautleveringsenheten i Kreftregisteret hadde i siste strategiperiode fokus på samarbeid med saksbehandlere i andre sentrale helseregistre. Samarbeidet resulterte i samkjøring av rutiner og forhåpentligvis blir det nå ytt bedre service til den enkelte søker ved kobling av data fra sentrale helseregistre.

15 Årsrapport Kreftregisteret skal formidle forskningsresultater på flere arenaer. 21. Kreftregisteret skal styrke forskerstaben. 22. Kreftregisteret skal videreutvikle det internasjonale samarbeidet. 23. Kreftregisteret skal styrke kompetansen innen prioriterte områder. Kreftregisteret presenterte sin virksomhet for helse- og omsorgsminister Bent Høie ved hans besøk Kreftregisteret ble omtalt 1054 ganger i media, og hadde 149 henvendelser fra journalister i Det ble publisert 57 forsidesaker på kreftregisteret.no i brukere gjennomførte økter med sidevisninger på kreftregisteret.no Kreftregisteret hadde stand på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen på onkologisk forum. Screeningprogrammene i Kreftregisteret lanserte «Kreftsjekken» - en egen facebookside i oktober Pr hadde siden 1194 følgere. Mammografiprogrammet hadde godt samarbeid med Kreftforeningen under Rosa Sløyfe aksjonen. Kreftforeningen innvilget 10,4 millioner kroner til forskningsprosjekter i Kreftregisteret i Kreftforeningen innvilget midler til fire nye post doc stillinger i Kreftregisteret fra Kreftregisteret har også mottatt representanter for utenlandske forskningsinstitutter dels som ledd i prosjektsamarbeid, dels i utvikling av screeningprogrammer og kreftregistrering. Flere av Kreftregisterets forskere og stipendiater deltok på det årlige møtet i Association of Nordic Cancer Registries (ANCR). Livmorhalsprogrammet har avholdt et møte om livmorhalskreftscreening med deltakere fra de nordiske land. Med bakgrunn i dette møtet forberedes nordiske kvalitetsindikatorer for screening i NORDCAN. Livmorhalsprogrammet er partner i utvikling av en europeisk kreftstrategi, som også omfatter organisering av nasjonale screeningprogram (Joint Action in Comprehensive Cancer Control - CANCON). Det er tilsatt fem nye databehandlere til registeravdelingen, forskningsavdelingen og mammografiprogrammet. Det er tilsatt fire nye IKT-medarbeidere i Det er tilsatt to nye statistikere i Alle Kreftregisterets ledere har deltatt på dagseminar om den vanskelige samtalen, og det er i tillegg gjennomført tiltak for å bedre samhandling og samarbeid i ledergruppen.

16 16 Årsrapport 2014 Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet fokus på noen høydepunkter Helgenomisk profilering av mirna i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank - for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling Hilde Langseth Forsker Formålet med studien er å undersøke mirna som tidlig markør for tykk- og endetarmskreft, og lungekreft. mirna er små ikke-kodende RNA med størrelse på nukleotider. Vi skal ved hjelp av prediagnostiske serumprøver fra Janus serumbank studere betydningen av mirna som tidlig markør, og hvor lenge før diagnoseendringer i mirna signaturer kan observeres. Vi skal gjennomføre en storskala sekvenseringsanalyse i 1900 prøver fra over 1000 pasienter med tykk/ endetarms- og lungekreftpasienter samt fra en kontrollgruppe på 450 personer. Janus serumbank inneholder pre-diagnostiske serumprøver fra omlag nordmenn hvorav mer enn har utviklet en kreftdiagnose senere i livet. Det at prøvene er tatt før diagnose og integreringen av biobanken i Kreftregisteret, gjør at vi har en unik mulighet til å undersøke endringer i biomarkører årene før en kreftdiagnose. Omlag nordmenn får kreft hvert år, og kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i landet. Tykk- og endetarmskreft er blant de oftest forekommende kreftformer både hos menn og kvinner. Norge har høyest forekomst i Norden, noe vi ikke vet årsaken til. Forekomsten av lungekreft har økt jevnt de siste 30 år, og i de siste årene har økningen vært høyest blant kvinner. Sykdommen oppdages ofte i et langtkommet stadium og overlevelsen av lungekreft er da dårlig. Disse to kreftformene utgjør et stort helseproblem i Norge, og tidlig diagnostikk og bedret behandling vil ha stor betydning for å bedre overlevelsen. Dette er den første storskala sekvenseringsanalyse som gjennomføres på Janusmaterialet og det har derfor vært viktig for oss å vise at vi har prøver av god nok kvalitet til å gjennomføre denne type analyser. I 2014 har vi derfor hatt et tett samarbeid med Norsk sekvenseringssenter i et pilotprosjekt hvor vi har vist at det er tilstrekkelig kvalitet og mengde RNA i vårt prøvemateriale til å gjennomføre prosjektet. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråds program Humane biobanker og helsedata BIOBANK som har som formål å optimalisere bruken av norske biobanker og helseregistre ved at flere forskere skal kunne få enklere tilgang til biologisk materiale og tilhørende data. Vi vil produsere kvalitetssikrede mirna profiler fra rådataene. Vi vil selv bruke disse dataene i forskning, men vil også organisere tilgangen til data for andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper. Det er viktig å påpeke at vi ikke bare skal produsere data, men også utvikle nye måter å presentere kvalitetssikrede data på. Prosjektet er initiert av Kreftregisteret og gjennomføres i samarbeid med Norsk sekvenseringssenter OUS/UiO, Institutt for informatikk UiO og en rekke nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer innen mirna og kreft.

17 Årsrapport Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet Mari Nygård Overlege Humant papillomavirus (HPV) smitter seksuelt, og er en nødvendig årsak til livmorhalskreft. Årlig påvises rundt 300 nye tilfeller i Norge. HPV-infeksjon kan også føre til annen anogenital og oesopharyngial kreft, og kjønnsvorter. Det er per i dag to vaksiner mot HPV, Cervarix som beskytter mot to av de vanligste kreftfremkallende HPV-typene (HPV 16 og 18), og Gardasil som i tillegg beskytter mot kjønnsvorter (HPV 6 og 11). I Norge har man siden 2009 vaksinert jenter i 7. klasse med Gardasil. Langtidsoppfølging av kvinner som fi kk Gardasil under legemiddelutprøving I utprøvingen av HPV-vaksinen Gardasil, blant cirka kvinner over hele verden, ble det vist at vaksinen var trygg. Det kan likevel innvendes at kliniske studier ikke fanger opp sjeldne sykdommer og sykdommer som kan oppstå senere som følge av vaksineringen. Som en forutsetning for å få markedsgodkjent Gardasil fra Food and Drug Administration (FDA) inngikk vaksineprodusenten Merck/ MSD et samarbeid med Kreftregisteret, sammen med kreftregistrene i Sverige, Danmark og Island. Hensikten var blant annet å gjennomføre studier av vaksinens sikkerhet. Nordiske land ble valgt fordi vi har personidentifiserbare helseregistre av høy kvalitet som muliggjør individuell, passiv oppfølging over tid. I studien overvåkes de cirka nordiske kvinnene (hvorav cirka norske) som fikk Gardasil under legemiddelutprøvingen i , med hensyn til sykdommer som kan ha sammenheng med vaksinen. Overvåkningen begynte i 2007 og skal pågå fram til I Norge inngår data om dødsårsaker og diagnoser fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. I løpet av de seks første årene med registeroppfølging, har i overkant av 65 % av kvinnene hatt minst én ny medisinsk hendelse registrert i de respektive nasjonale helseregistrene. 53 % av hendelsene var relatert til svangerskap og fødsler. Overvåkningen har ikke vist et mønster der enkeltdiagnoser forekommer hyppigere blant vaksinerte enn i befolkningen for øvrig. Kartlegging av sammenheng mellom HPV-vaksinen og medfødte misdannelser En annen studie med nevnte samarbeidspartnere, kartla medfødte misdannelser hos barn som utilsiktet ble eksponert for HPV-vaksinen Gardasil under eller tett opptil (opptil 30 dager før) svangerskapet. Alle mødre eksponert for HPV-vaksine mens de var gravide i perioden ble identifisert via SYSVAK og Medisinsk fødselsregister. Forekomst av medfødte misdannelser blant deres barn og i populasjonen for øvrig ble innhentet fra Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. For tilfeller av medfødte misdannelser blant barn eksponert for HPV-vaksine i fosterlivet ble i tillegg medisinsk journal for mor og barn innhentet for detaljert vurdering av et teratologisk ekspertpanel, bestående av en teratolog/pediater fra hvert deltagerland. Å vaksinere gravide frarådes, likevel ble i underkant av 500 gravide utilsiktet eksponert for vaksinen i studieperioden i Norge, Sverige og Danmark. I disse landene varierte forekomsten av alvorlige medfødte misdannelser blant vaksineekponerte barn mellom 2,9 % og 5,9 %. Dette var ikke høyere enn i befolkningen for øvrig. Ekspertpanelet undersøkte mønstre av misdannelser blant alle identifiserte tilfeller, og evaluerte i tillegg journalene til mor og barn hos fire av tilfellene. Medisinske journaler ble kun innhentet i Norge og Sverige, da man i Danmark var forhindret av restriksjoner i personvernlovgivningen. Ekspertpanelet avdekket ikke et mønster av misdannelser, eller et tidsvindu for eksponering under graviditet der misdannelsene oppsto hyppigere. Etter en samlet vurdering konkluderte ekspertpanelet med at det ikke er noen årsakssammenheng mellom eksponering for vaksinen og medfødte misdannelser.

18 18 Årsrapport 2014 Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/1998 Kreftregisteret skal styrke bidraget til forskning på effekten av utredning, behandling, oppfølging og videre sykdomsforløp Linn M. Åsli, Phd-stipendiat, registeravdelingen Stråleterapi er, ved siden av kirurgi og cellegift, en av de tre hjørnesteinene i moderne kreftbehandling. Store økonomiske investeringer for å fordoble stråleterapikapasiteten i Norge innen 2003 var et av hovedtiltakene i Nasjonal kreftplan fra 1997/1998. Bakgrunnen var stor fylkesvis variasjon og underforbruk av stråleterapi i samtlige fylker sammenlignet med nasjonale anbefalinger. Resultater fra en studie som beskriver endringer i bruken av stråleterapi i Norge ( ) viser at stråleterapiforbruket fortsatt synes å være for lavt både når man sammenligner med målene man satte seg i Nasjonal kreftplan og med estimater av optimale stråleterapirater publisert i nyere internasjonal litteratur. Studien er basert på data fra Kreftregisteret og ble publisert i International Journal of Radiation Oncology *Biology* Physics i november Populasjonsbasert dokumentasjon av en nasjons faktiske stråleterapiforbruk og sammenligning med optimale nivåer er nødvendig for å estimere fremtidig kapasitet av stråleterapitilbudet. Få land er imidlertid i stand til å dokumentere det totale forbruk av stråleterapi på befolkningsnivå ved bruk av individbaserte data. Kreftregisteret i Norge inneholder stråleterapidata for hvert enkelt krefttilfelle, med kontinuerlig registrering av all behandling mottatt fra og med Dette gir en unik mulighet til nøyaktig, populasjonsbasert registrering av det totale stråleterapiforbruket i landet. Epidemiologi- og evidensbaserte estimater (EBEST) av optimale rater for andelen nye krefttilfeller som bør motta stråleterapi minst en gang i sitt sykdomsforløp er kun publisert internasjonalt av forskningsgrupper i Australia og Canada. Den optimale raten for alle kreft former samlet var estimert til 52 % i 2003, nedjustert til 48 % i I Nasjonal kreftplan mente man at antall strålebehandlinger per antall nye krefttilfeller årlig burde ligge på 54 %. etter at mesteparten av antall nye stråleterapimaskiner var etablerte i Den norske 5-års raten for andelen strålebehandlede kreft pasienter er vesentlig lavere enn for Nederland hvor andelen strålebehandlede kreft tilfeller lå på 42 % i 2010, og vår studie tyder på at stråleterapi fortsatt er underbenyttet hos norske kreftpasienter. En kraftigere økning i insidens enn den predikerte insidensstigningen man baserte seg på i Nasjonal kreftplans beregninger er sannsynligvis hovedforklaringen på dette. Videre studier på hvilke andre faktorer som påvirker bruken av stråleterapi er i gang, og både pasientrelaterte faktorer og helsesystemrelaterte faktorer vil bli undersøkt nærmere. I vår studie estimerte vi faktiske stråleterapirater i Norge for perioden og sammenlignet disse med både australske og kanadiske EBEST-estimater for optimale stråleterapirater samt Nasjonal kreftplans anbefalinger av optimale nivåer. Hovedresultatene (alle kreftformer samlet) viste en signifikant stigning i andelen nye krefttilfeller som fikk stråleterapi innen fem år fra diagnose, men per 2005 lå denne andelen fortsatt så lavt som 28,7 % (95 % KI, 28,1 %-29.3 %). Prediksjoner av livstids sannsynlighet for stråleterapi hos pasienter diagnostisert steg til kun 30 % og det tilsvarer at kun 60 % av det estimerte medisinske behovet (EBEST) ville være dekket. Antall behandlingsserier per nye krefttilfeller (TCI, se figur ) nådde heller ikke opp til Nasjonal kreftplans anbefalinger, og også disse stråleterapiratene viste signifikant lavere økning

19 Årsrapport Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening Stefan Lønnberg Seksjonsleder Forekomsten av livmorhalskreft er i dag halvert siden midten av 1970-tallet. Dette skyldes cytologisk screening for forstadier som ble utbredt i Norge fra 1970-tallet og organisert som et populasjonsbasert nasjonalt screeningprogram i En studie publisert sommeren 2014, estimerer at bakgrunnsrisikoen for livmorhalskreft har økt i Norge over tid og at den virkelige effekten av screening i Norge er klart høyere enn 50 %. Likevel har cytologi en begrenset sensitivitet, spesielt for forstadier til adenocarcinomer, og vi har nå et solid vitenskapelig grunnlag for at screening basert på HPV-testing har et potensiale for mer effektiv forebygging av livmorhalskreft. En metaanalyse av fire europeiske randomiserte studier, konkluderte i 2013 med at HPV-basert screening kan tilby en klart høyere beskyttelse mot utvikling av livmorhalskreft og spesielt adenocarcinomer, sammenlignet med cytologibasert screening. Dette er et resultat av en høy sensitivitet og den høye negative prediktive verdien av en negativ HPV-test. Imidlertid vil en korrekt organisert oppfølging av HPV-positive kvinner være viktig for en god balanse mellom fordeler og ulemper, ettersom en høyere andel av kvinner forventes å ha unormale testresultater. Helsedirektoratet har, med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, besluttet at HPV-test i primærscreening skal innføres som et implementeringsprosjekt til kvinner i alderen år i fylkene Rogaland, Hordaland, Nord og Sør-Trøndelag fra Helsedirektoratet overførte prosjektet til Kreftregisteret den 1. februar Omleggingen av screeningprogrammet vil medføre at cytologi byttes ut med HPV som primærscreeningtest. Samtidig kan det anbefalte screeningintervallet forlenges fra tre til fem år med en reduksjon av antall screeningprøver fra 14 til 10 i livsforløpet. Implementeringen skjer med individrandomisering, gradvis, og under systematisk kontroll og overvåking. Dette vil kunne avdekke utfordringer ved implementering i rutinehelsetjenesten som kliniske randomiserte studier ikke har fanget opp. En gradvis overgang gir mulighet til å adaptere nye metoder slik at effekten av screening sikres under omleggingsprosessen. Som eiere av prosjektet har Kreftregisteret i løpet av 2014 forberedt implementering av HPV-test i primærscreening i fire fylker. Prosjektets faglige innhold er forankret i en faglig prosjektgruppe, som ble nedsatt i starten av 2014 og som har bistått prosjektet og dets faglige innhold. Det er også blitt nedsatt en praksisforberedende gruppe som har bistått forberedelsene som er gjort i forkant av implementeringen. Prosjektledelsen ved Kreftregisteret har organisert og forberedt en mediekampanje og informasjonsmateriale for å sikre at kvinner, befolkning, leger, gynekologer, annet helsepersonell, laboratorier og helseforetak får tilgang til god informasjon om implementeringen. Videre har det forberedende året blitt brukt til å utarbeide logistikkplaner for test-, og informasjonsflyt, rapportering, kvalitetssikring, evaluering, og organisering av nødvendig infrastruktur. Etter en vellykket forberedende fase, ser vi nå med spenning fram mot den praktiske implementeringen med start i Trondheim, og i Bergen og Stavanger. Vi forventer at HPV-basert screening sammenliknet med cytologibasert screening vil vise seg være et mer effektivt helsetilbud med økt sikkerhet for den enkelte kvinne.

20 20 Årsrapport 2014 Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft Høyt oppmøte er en forutsetning for den forebyggende effekten av screening. Livmorhalsprogrammet har som målsetting en dekningsgrad på 80 %, mens statistikken fra 2013 viser at 67 % av kvinnene i screeningalderen var registrert med prøve i de siste 3,5 årene og 74 % i de siste 5 årene. Oppmøte er derfor fortsatt et prioritert satsningsområde for programmet. Lavere terskel for oppmøte I 2014 ble det gjennomført en randomisert pilotstudie - «Oppmøteprosjektet». Studien var rettet mot tre potensielle barrierer for oppmøte. Kvinner uten registrerte prøver etter den første påminnelse fra livmorhalsprogrammet, fikk tilsendt personlige invitasjoner med angitt tid og sted i Oslo, Drammen og Fredrikstad. I Oslo og Drammen var prøvetakerne kvinnelige jordmødre. I Drammen var prøvetakingen på helsestasjonen og var dessuten gratis. Piloten resulterte i gode tilbakemeldinger fra kvinner som møtte opp; evalueringen av en eventuell effekt på oppmøte vil sammenstilles etter seks måneders oppfølging. Informasjon og påminnelser Som ledd i styrkingen av informasjonsformidling er livmorhalsprogrammets nettside oppdatert og designet endret i løpet av Målet med endringene er at kvinnene lett skal finne fram til aktuell informasjon om programmet. Informasjon om HPV-test som primærscreening er godt synlig på forsiden. Denne siden benyttes også som landingsside for mediekampanjer i forbindelse med innføring av HPV test i primærscreening. For å nå flest mulig av kvinnene i livmorhalsprogrammets målgruppe er henvisning til nettsiden lagt inn i alle påminnelser og ligger også i signaturen til ansatte i seksjonen som har kontakt med kvinnene på e-post. Det vises også til nettsiden på vår facebookside «Kreftsjekken». Vår facebookside «Kreftsjekken» ble lansert 1. oktober 2014, for å være én av flere informasjonskanaler mellom Kreftregisteret og screeningprogrammenes målgrupper. Vi har benyttet siden til generell informasjon om programmet. Det er også benyttet annonsering i forbindelse med «Oppmøteprosjektet» og innføring av «HPV-test i primærscreening». Ved å betale for annonsering har vi nådd store grupper i Fredrikstad i forbindelse med oppmøteprosjektet og i Trøndelag i forbindelse med oppstart av HPV-test i primærscreening. I begge annonseringene har vi fått mange nye følgere til facebooksiden. Ved å videreutvikle og vedlikeholde «Kreftsjekken» slik at mange følger siden, vil vi - når det er spesielle behov - kunne nå ut til mange med viktig informasjon. Tidspunktet for utsendelse av påminnelser er blitt endret i Tidligere ble det sendt påminnelser til kvinner tre år og en måned etter siste prøve. Nå får kvinner påminnelsen to måneder før det er gått tre år siden siste prøve. I 2014 er antall prøver økt med åtte % og den årlige dekningsgraden blant kvinner i målgruppen fra 25 % til 27 %.

2012-2015. Strategi for Kreftregisteret

2012-2015. Strategi for Kreftregisteret 2012-2015 Strategi for Kreftregisteret 1 Innhold Forord 3 Kreftregisterets virksomhet 5 Kreftregisterets formål 5 Primær, sekundær og tertiær forebygging 5 Fordelen med en samlet virksomhet 5 Samarbeidspartnere

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no

Detaljer

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Status og utfordringer i dagens screeningprogram Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

737 Kreftregisteret ble omtalt i mediene. 37 Forskere på Kreftregisteret per 2015 R S R A P P O R T

737 Kreftregisteret ble omtalt i mediene. 37 Forskere på Kreftregisteret per 2015 R S R A P P O R T 171 Publikasjoner av Kreftregisterets forskere 737 Kreftregisteret ble omtalt i mediene 37 Forskere på Kreftregisteret per 2015 Å R S R A P P O R T 2015 2 Årsrapport 2015 Årsrapport fra Kreftregisterets

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200900661/MAL Vår ref.: 02/30/BM Dato: 27.03.2009 Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Befolkningsutvikling 2012-2060 100 80 60 Kilde: SSB Kreftregisteret

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Oktober 2013 Side 1 av 15 Postadresse Kontoradresse Telefon: 22 45 13 00 E-post: kreftregisteret@kreftregisteret.no Org. nr.: 974707160

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Bilder: S.20 Gustav Vigeland: Mann og kvinne, 1917 Vigeland-museet / BONO 2013 Foto: Gunther Zerener

Bilder: S.20 Gustav Vigeland: Mann og kvinne, 1917 Vigeland-museet / BONO 2013 Foto: Gunther Zerener Årsrapport 2012 Bilder: Forside: Gustav Vigeland: Monolitten, 1939-1949 Vigeland-museet / BONO 2013 Foto: Gunther Zerener S.14 Gustav Vigeland: Mann omfavner kvinne bakfra, 1930 Vigeland-museet / BONO

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

Journaldato: 11.02.2013-24.02.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 11.02.2013-24.02.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.02.2013-24.02.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 08.03.2013 Opphoping av krefttilfeller

Detaljer

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

Journaldato: 22.9.2010-30.9.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 22.9.2010-30.9.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 22.9.2010-30.9.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A Datautlevering 2010/7-88 1808/2010 21.09.2010

Detaljer

Journaldato: 16.02.2015-28.02.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 16.02.2015-28.02.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.02.2015-28.02.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 13.03.2015 Søknad om datautlevering Forekomst

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 7. september 2009 Dato møte: 10. september 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Brev 3.9.2009 fra Helse Sør-Øst RHF Brev 28.8.2009 fra Helse-

Detaljer

Journaldato: 16.12.2013-31.12.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 16.12.2013-31.12.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 31.12.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 15.01.2014 Avtale om Keyreplikator-DCOM-KeyWatch

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Pakkeforløp for kreft - hvordan går det? Eva K. Håndlykken, NPR

Pakkeforløp for kreft - hvordan går det? Eva K. Håndlykken, NPR Pakkeforløp for kreft - hvordan går det? Eva K. Håndlykken, NPR Tema Hva er pakkeforløp? Måloppnåelse for per september 2015 (foreløpige tall) Videre arbeid Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Journaldato: 17.03.2014-31.03.2014, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 17.03.2014-31.03.2014, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.03.2014-31.03.2014, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 15.04.2014 Bekreftelse på mottatt oppsigelse

Detaljer

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.01.2011 Søknad om bruk av data Hvordan

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Janus kreftbiobank og mirna forskning

Janus kreftbiobank og mirna forskning Janus kreftbiobank og mirna forskning Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7. mai 2015 Hilde Langseth, Forsker PhD, leder Janus Serumbank Kreftregisteret Institutt

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Journaldato: 12.10.2009-19.10.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 12.10.2009-19.10.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.10.2009 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A tsendelse av samtykkebrev HPV vaksine / FTRE studien

Detaljer

Årsrapport 2013 1. Å r s r a p p o r t. Kreftregisteret

Årsrapport 2013 1. Å r s r a p p o r t. Kreftregisteret Årsrapport 2013 1 Å r s r a p p o r t 2 0 1 3 Kreftregisteret 2 Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 3 Forord fra direktøren 4 Forord fra styreleder ved Kreftregisteret 6 Om Kreftregisteret - organisering 8

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet

Detaljer

Journaldato: 01.05.2013-15.05.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 01.05.2013-15.05.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 01.05.2013-15.05.2013, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 06.06.2013 Reservasjon og registrering

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Strategi for Kreftregisteret 2008-2009

Strategi for Kreftregisteret 2008-2009 Strategi for Kreftregisteret 2008-2009 Innhold Bidrag til den nasjonale kreftstrategien Bakgrunn Kreftregisterets overordnede mål Kreftregisterets organisering Kreftregisterets fortrinn Kreftregisterets

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Disposisjon Livmorhalskreft epidemiologi Screening Litt historikk Østfold-undersøkelsen Prøveprosjektet

Detaljer

Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser. 27.01.2014 Alexander Walnum

Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser. 27.01.2014 Alexander Walnum g Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser g 27.01.2014 Alexander Walnum Oversikt Bakgrunn Nasjonalt system Analyseprosess Resultateksempler Andre analyser Status 2014 Servicemiljøets

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Journaldato: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 29.03.2011 Søknad om sommerjobb Forespørsel

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Cancer in Norway 2014

Cancer in Norway 2014 Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Journaldato: 1.4.2011-8.4.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 31.03.

Journaldato: 1.4.2011-8.4.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 31.03. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.4.2011-8.4.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 13.04.2011 Kontroll ved Kreftregisteret - varsel

Detaljer

Journaldato: 16.06.2015-30.06.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 16.06.2015-30.06.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 30.06.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 06.07.2015 Søknad om utlevering av data Folkehelseinstituttets

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Journaldato: 15.08.2015-31.08.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 15.08.2015-31.08.2015, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 15.08.2015 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 26.10.2015 Leie av parkeringsplasser Avtale om leie

Detaljer