Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesprognoser 2014, Rogaland"

Transkript

1 Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214

2 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland

3 Innhold: Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3 Befolkningsutvikling 3. Prognoser 3.1 Befolkningsprognoser 3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder 3.3 Boligbehov og husholdninger Sauda Vindafjord Utsira Haugesund Tysvær Haugalandet Karmøy Bokn Finnøy Ryfylke Hjelmeland Suldal Kvitsøy Rennesøy Strand Randaberg Stavanger Sola Klepp Sandnes Jæren Time Gjesdal Forsand Hå Bjerkreim Dalane Lund Eigersund Sokndal Utgittt av KAS, Rogaland fylkesommune Ansvarlig: Kari Jøsendal - Torbjørn Rathe Fylkesprognoser 214, Rogaland 3

4 1. Sammendrag Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23 utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet. Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike antagelser. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig. Sammendrag Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Forhold og forutsetninger for prognosene for perioden samsvarer mye med fylkesprognosene som ble utarbeidet i fjor. Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. Det forventes en liten oppgang i arbeidsledigheten i fylket innen enkelte næringsgrupper, særlig blant østeuropeisk arbeidskraft i bygg og anleggssektoren. På grunn av høy aktivitet i næringslivet ellers antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå også framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Prognosene baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år, for å så gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene, selv om stigningen ikke har vært like bratt den siste tiden. Høye boligpriser kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper. Prognosene viser at Rogaland vil ha 566 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 115 personer fra 213 til 23. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 67 år vil øke fra 5 til over 8, det vil si med mer enn 3 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale veksten. Mot fremtiden Foto: Ørjan B. Iversen / Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for over 5 nye boliger innen Fylkesprognoser 214, Rogaland

5 2. Forutsetninger Kapittel 2 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 23. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting. 2.1 Sysselsetting Utviklingen på arbeidsmarkedet avhenger blant annet av endringer i bedriftenes tilpasninger til endrede markedsforhold. I følge SSB 1 ble det registrert større etterspørsel og stigende priser på eksportmarkedet i 4. kvartal 213. Veksten i industriens ordrebeholdning tiltok mot slutten av 213, og høyere ordretilgang i eksportmarkedet var årsaken til dette. Bedret konkurranseevne som en følge av svakere kronekurs samt et mer positivt konjunkturbilde hos viktige handelspartnere forklarer denne bedringen. SSB sier videre at svekkelsen av kronen også har hatt positiv innvirkning på eksportprisene som styrket seg i andre halvår etter en lengre periode med nedgang. Oppgangen i etterspørselen fra eksportmarkedet var sterkest for produsenter av innsatsvarer - og da særlig kjemiske råvarer. Andre næringer med kraftig bedring i markedsforholdene var dataindustri, elektrisk utstyrsindustri samt annen verkstedindustri. DnB Markets 2 venter at de neste tre årene byr på lavere vekst fordi ringvirkningene fra oljesektoren snur fra å være kraftig positive til å bli svakt negative. Videre sier DnB Markets at høyere eksportvekst og ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å begrense lavkonjunkturen. Arbeidsledigheten i Norge ventes å stige videre frem til slutten av 215. Det antas at boligprisene avtar videre frem til slutten av 215. Fra neste år og frem til og med 217 venter DnB Markets at oljeinvesteringsnivået avtar med til sammen 8 prosent jan Økonomiske analyser 27. januar Sysselsatte etter næringsgrupper Rogaland 2, 211 og 212 Figur 2.1: Sysselsatte etter næringsgrupper, 2, 211 og 212 Kilde: Panda/SSB fordi investeringene har nådd et veksttak, og fordi oljeprisen gradvis vil avta til 8 dollar fatet fram mot 22. Det vil redusere lønnsomheten i investeringsprosjektene på sokkelen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i fremskrevet norsk økonomi fram til 24. Forutsetninger som ligger til grunn for framskrivingene er økonomiske omgivelser, først og fremst utviklingen i utlandet; befolkningsutviklingen og størrelser knyttet il økonomisk politikk. Tabell 2.1 viser referansebanen i framskrivingene. SSB uttrykker at referansebanen viser en utvikling i norsk økonomi som er realistisk. I rapporten til SSB antas det at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil vokse noen år, mens utvinningen antas å holde seg stabil i om lag ti år. Om cirka fem år ventes at en moderat trendmessig nedgang i etterspørselen fra petroleumsnæringen vil starte. Fra rundt 22 forventes at utvinningen vil falle, og fallet vil fortsette fram mot 24. Den økonomiske utviklingen tilsier at norsk økonomi vil Fylkesprognoser 214, Rogaland 5

6 Tabell 2.1 Makroøkonomiske hovedstørrelser i referansebanen. Gjennomsnittlig årlig vekst i prosent. Norge Brutto investeringer i alt 5,3,3 1,3,2,9,8 Bruttoinvesteringer Utvinning og rørtransport Arbeidsledighetsrate Prosentpoeng 8,3-1,9-2, -2,7-4,2-2,8 3,5 3,7 3,7 3,5 3,3 3,1 Kilde: Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. SSB, 59/ Olje- og gassvirksomhet, investeringer Påløpte investeringer (mill. kroner) Figur 2.2: Investeringer i olje- og gassvirksomhet Kilde: SSB Påløpte investeringer Tall for 213 og 214 er antatte investeringer (fra november 213) holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Ser vi imidlertid på Rogaland viser bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret 3 at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i 214. Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3 45 personer, tilsvarende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 213 til 4. kvartal 214. Etter NAV sine prognoser vil antall sysselsatte i 214 utgjøre personer. 3 Samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, NAV, Innovasjon Norge, LO, NHO og Greater Stavanger. 2.2 Arbeidsledighet I følge NAV Rogaland var det i desember registrert 5 5 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2, prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember 212. Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge er på 3,3 prosent. NAV Rogaland melder videre at det i Rogaland har vært en økning i arbeidsledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Om lag 4 prosent av de helt ledige innen bygg- og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middelaldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. I følge NAV Rogaland medfører dette ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige. NAV Rogaland antar at antall helt ledige i 214 fortsatt vil ligge godt under gjennomsnittet for landet. Det forventes imidlertid en liten oppgang i arbeidsledigheten for byggog anleggssektoren, og NAV antar at det er østeuropeisk arbeidskraft som primært blir rammet. Det estimeres en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet. NAV Rogaland estimerer i 214 et årsgjennomsnitt med helt ledige på 5 1 personer Januar 6 Juni 6 Januar 7 Juni 7 Helt arbeidsledige, Rogaland Januar 8 Juni 8 Januar 9 Juni 9 Januar 1 Figur 2.3: Helt arbeidsledige i Rogaland, Kilde: NAV Juni 1 Januar 11 Juni 11 Januar 12 Juni 12 Januar 13 Juni 13 Desember 13 Kvinner Menn 6 Fylkesprognoser 214, Rogaland

7 2.3 Befolkningsutvikling I befolkningsprognosen tas det stilling til variablene fruktbarhet, levealder og nettoflytting. Fruktbarhetstall for Rogaland har i flere år holdt seg relativt stabilt på litt over to barn per kvinne, noe som er litt over landsgjennomsnittet. Levealderen går derimot stadig oppover. Forventet levealder for barn som blir født i dag er 83,5 år for kvinner og 79 år for menn. Befolkningsmodellen i Panda bruker historiske fødselsog dødsrater som en del av bergningsgrunnlaget for prognosene. På lang sikt kan variasjoner i disse gi store utslag i befolkningsutviklingen, men i relativt korte tidshorisonter, som i vår prognose frem til 23, er det inn- og utflytting til fylket som har størst betydning. I prognosen for befolkningsvekst i Rogaland fram til 23 gjøres det vurderinger med hensyn til flytting. Fødselsoverskuddet beregnes automatisk i modellen. Figur 2.4 viser befolkningsendringene i Rogaland siden 22. Det årlige fødselsoverskuddet i fylket har vært relativt stabilt på om lag 3 i hele perioden frem til i dag. Men figuren viser også at netto innflytting til fylket har økt sterkt, og spesielt fra 26. Aksen til høyre viser arbeidsledighet i fylket i perioden 22 til 212. Figur 2.4 viser at i perioder med nedgang i arbeidsledigheten er det økende netto tiflytting. Figuren viser også at nettoflyttingen til fylket i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 25 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. 1 8 Befolkningsvekst og arbeidsledighet Rogaland, Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd Arbeidsledige Figur 2.4: Befolkningsutvikling og arbeidsledihet, Kilde: Panda/SSB 2 Samlet flytting til Rogaland etter alder i perioden Netto innenlands flytting Nettoinnvandring Sum nettoflytting KILDE: SSB/PANDA år 5 år 1 år 15 år 2 år 25 år 3 år 35 år 4 år 45 år 5 år 55 år 6 år Alder Figur 2.5: Samlet nettoflytting til Rogaland fordelt på alder, Kilde: Panda/SSB Fylkesprognoser 214, Rogaland 7

8 Figur 2.5 viser total nettoflytting til og fra Rogaland siden 26 fordelt på alder. Spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år er det sterk netto innvandring fra utlandet. Dette kan forklares med at det i hovedsak er mennesker som kommer til fylket på grunn av arbeid. Tallene for aldersgruppen mellom ett og tre år viser i hovedsakelig familiegjenforening. Den store gruppen av unge innvandrere bidrar til at den relative andelen eldre i befolkningen blir mindre. Innenlands flytting gir ikke store utslag på befolkningsutviklingen. Tendensen er at ungdom i 2 års alderen flytter ut og at tilsvarende antall flytter tilbake i 3 årsalderen. Dette kan skyldes at mange i 2-årene reiser fra hjemstedet for å studere, og etter endt utdannelse vender tilbake til hjemstedet for å etablere seg. Figur 2.6 viser flytting til og fra Rogaland og resten av landet. Det har vært en jevn utflytting fra fylket til Oslo/ østlandsområdet og en tilsvarende flytting fra andre deler av landet. Men totalt utgjør innenlands flytting en relativ liten andel av befolkningsveksten sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd. Sammenligner vi nettoinnflyttingen til Rogaland med Oslo, hele landet og andre land i Europa i forhold til regionens totale befolkning, så har nettoflyttingen vært svært høy de siste årene (Figur 2.7). Høy innvandring over lang tid betyr nye utfordringer vedrørende blant annet integrering, boligpolitikk og velferdstjenester. Det er i dag nesten 6 innvandrere bosatt i Rogaland. Økningen siden 26 har hovedsakelig bestått av arbeidsinnvandrere fra Øst Europa, der Polen i dag utgjør den største gruppen med over 17 prosent totalt. Mange av innvandrerne er etablerte med familier og har blitt integrert i det norske samfunnet. Vi kan anta at majoriteten av denne gruppen innvandrere blir boende i Rogaland selv om selv om det kommer en periode med et mer usikkert arbeidsmarked. Imidlertid er en stor andel innvandrere i Rogaland primært for å jobbe og er bosatt i fylket uten familie. Hvordan denne gruppen vil forholde seg til en eventuell innstramming på arbeidsmarkedet er usikkert. Det knytter seg også usikkerhet til om innvandringen fra Øst Europa blir like høy hvis arbeidsutsiktene ikke er fullt så gode. Det forutsettes i vår prognose at innvandringen til Rogaland blir noe lavere enn det vi har sett de siste årene. Boligpriser SSB har justert sine prognoser for boligprisutviklingen de neste årene. Det forventer en liten nedgang i boligprisene i 214 før de igjen stabiliserer seg. Det antas imidlertid at boligprisene vil holde seg på et høyt i Rogaland i forhold til andre deler av landet. For enkelte yrkesgrupper kan dette bidra til å dempe tilflyttingen til fylket Innenlands nettoflytting Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 2.6: Innenlands nettoflytting mellom Rogaland og andre deler av Norge Kilde: Panda/SSB 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 2.7: Forholdet mellom nettoinnvandring til en region og regionens befolkning. (per 1 innbygere) Et høyt tall viser at nettoflyttingen er høyt i forhold til regionens innbyggertall Kilde: Eurostat/SSB Forhold mellom nettoinnflytting og befolkning per 1 innbyggere (crude rate of net migration) Innvandrere Rogaland KILDE: SSB/PANDA Rogaland Oslo Norge Danmark Sverige UK Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Figur 2.8: Innvandrere i Rogaland Kilde: SSB 8 Fylkesprognoser 214, Rogaland

9 3. Prognoser 3.1 Befolkningsprognoser Det legges fram to utviklingsbaner for endringer i befolkningen i Rogaland fra 214 til 23. Det legges til grunn for begge utviklingsbanene at norsk økonomi vil holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Folketall Befolkningsprognose, Rogaland Alternativ 1 Alternativ 2 Statistikk Det antas i prognosealternativ 1 at nettoinnvandringen, og derav arbeidsinnvandringen, vil holde seg på et høyt nivå fram til år 22. Fra 22 forutsettes det en gradvis nedtrapping av nettoflyttingen i årene etter 22 til nivået vi hadde før den sterke befolkningsveksten startet i 26. I prognosealternativ 2 antas det at reduksjonen i arbeidsinnvandring starter i 216. Figur 3.1 viser at befolkningsutviklingen i Rogaland i to alternative baner. I alternativ 1 vil folketallet øke fra 452 innbyggere (1. januar 213) til om lag 566 innbyggere innen utgangen av 23. Dette innebærer en økning på nesten 115 innbyggere. I alternativ 2 vil folketallet i 23 være på 557, en økning på 15 innbyggere. Da innvandrerandelen til fylket i gjennomsnitt er yngre enn den eksisterende befolkning vil de to alternativene gi litt forskjellige utslag når det gjelder befolkningsvekst fordelt på alder og boligbehov og husholdningstyper. Utslagene vil være små da prognosetiden er relativt kort og forskjellene i nettoinnflytting er små. Alle beregninger i de neste kapitlene er basert på alternativ Figur 3.1: Befolkningsprognose frem til 23 Kilde: Panda/RFK Tabell 3.1 Befolkningsprognosen på regionnivå Befolkningsvekst Økning i prosent Dalane ,3 Jæren ,2 Ryfylke ,9 Haugalandet ,9 Rogaland ,2 Kilde: Panda/RFK Tabellen 3.1 viser at den antatte befolkningsøkningen fordeler seg ganske ulikt. Jær-regionen får en befolkningsvekst på om lag 9, mens Dalane får en økning på mindre enn 2 5 innbyggere. Befolkningsvekst fordelt på regionene. Alle prognoser inneholder usikkerhetsmomenter. Det gjelder på fylkesnivå og i enda større grad på regionog kommunenivå. På kommunenivå betyr arealtilgang, arealknapphet og boligbyggeprogrammer mye for befolkningsutviklingen. På grunn av den store usikkerheten vedrørende befolkningsutvikling på kommunenivå begrenses prognosen til kun å gjelde region- og fylkesnivå.det gjenstår også å se hvordan Ryfast og Rogfast vil påvirke flytting og pendling. På grunn av denne usikkerheten er utbygging av Ryfast og Rogfast ikke tatt hensyn til i prognosene. Men prognosen gir allikevel et bilde på befolkningsutviklingen i regionene hvis utviklingen fra de seneste årene fortsetter. Fylkesprognoser 214, Rogaland 9

10 3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder Figur 3.2 viser befolkningen i Rogaland i 213 og 23 fordelt på seks aldersgrupper. Aldersgruppene er ikke fordelt etter den mest brukte inndelingen, men fordelt etter livsfaser. Det er sammenheng mellom personer i ulike livsfaser, hvilken husholdningstype de tilhører og hvilke boligbehov de har. For eksempel forventes det at flesteparten av befolkningen i aldersgruppen -19 år fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine, og da tilhører husholdninger med barn. Prognosen viser at befolkningsøkningen blir størst i aldersgruppene 4 66 år og år Befolkningsprognose for Rogaland fordelt på aldersgrupper Folketall, Rogaland fordelt på aldersgrupper 8+ 4 % % % Figur 3.2: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK % % % Tabell 3.2: Befolkningsprognose Rogaland, fordelt på aldersgrupper år år år år år år år Figur 3.3: Dagens befolkning fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/SSB Andel av befolkningsvekst Rogaland, fra 213 til 23 Rogaland Kilde: Panda/RFK Figur 3.3 viser den prosentvise fordelingen mellom aldersgruppene i dagens befolkning og figur 3.4 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale veksten. Til sammen utgjør de tre eldste aldersgruppene 68 prosent av den totale veksten fra , mens de tre yngste aldersgruppene utgjør 32 prosent av veksten. Dette viser at andelen eldre i befolkningen kommer til å øke kraftig i denne perioden % 8+ 1 % % % % % Figur 3.4: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK 1 Fylkesprognoser 214, Rogaland

11 3.3 Boligbehov og husholdninger En befolkningsvekst på 115 innbyggere innebærer et boligbehov på over 5 nye boliger innen 23. Boligstruktur Rogaland 212 Per 1. januar 213 var det om lag 179 husholdninger i Rogaland. Av disse er 36 prosent aleneboende, 32 prosent husholdninger med barn og 32 prosent annen type husholdning. Frem mot 23 vil aleneboende og annen type husholdning ha det høyeste behovet for nye boliger i Rogaland med til sammen 81 prosent. 1 % 11 % 4 % Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Figur 3.5 viser boligstrukturen i Rogaland per 1. januar 213. Eneboliger utgjør 61 prosent mens boligblokker utgjør 11 prosent av boligstrukturen 14 % 61 % Boligblokk Bofellesskap Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 %, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og andre typer husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen annen type husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne barn og flerfamiliehusholdninger (dette kan for eksempel være husholdninger med to eller flere familier eller et kollektiv med studenter) uten barn. Figur 3.6 og 3.7 viser boliger fordelt på husholdningstyper og behovet for nye boliger frem mot 23 fordelt på husholdningene. Husholdninger med barn bor i 32 prosent av boligene, aleneboende i 36 prosent av boligene og andre typer husholdninger bor i 32 prosent av boligene. Når man ser på boligbehovet fram mot 23 utgjør gruppen husholdninger med barn kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger til sammen utgjør 81 prosent. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppene aleneboende og annen type husholdning vil være den sterkt økende andelen eldre i befolkningen. En annen årsak til økning i behovet hos annen type husholdning kan være økende antall flerfamiliehusholdninger, for eksempel som følge av høy arbeidsinnvandring til fylket. Hvilken type boliger har så de forskjellige husholdningstypene behov for? Man skulle forvente at husholdninger med barn og flerfamiliehusholdninger har behov for større boliger enn aleneboende. En stor andel av disse boligene er imidlertid ofte ikke tilgjengelig for dem. Statistikk for 213 fra Stavanger kommune viser for eksempel at over halvparten av 4-, 5- og 6-romsboligene i kommunen bebos av husholdninger med kun 1-2 personer 1. Tabell 3.3 Boligbehov, husholdninger i Rogaland, 213 og 23 Husholdningstype Behov nye boliger Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning Totalt boligbehov Kilde: Panda/SSB Figur 3.5: Dagens boligstruktur i Rogaland Kilde: Panda/SSB Boliger fordelt på husholdningstyper Rogaland % 41 % 32 % 19 % 36 % Behov nye boliger frem til 23 fordelt på husholdningstyper 4 % Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning Figur 3.6: Boliger fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning 1 Stavanger kommune, 214 Figur 3.7: Boligbehov fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB Fylkesprognoser 214, Rogaland 11

12 12 Fylkesprognoser 214, Rogaland

13 Fylkesprognoser 214, Rogaland 13

14 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Regionalutviklingsavdelingen Regionalplanseksjonen Postboks 13, 41 Stavanger Telefon Fax:

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Regionale utviklingstrekk

Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Rogaland 214 Rogaland fylkeskommune 18 mars 214 Innhold side 4 side 6 side 12 side 22 side 32 side 36 side 4 side 44 Innledning 1 Demografi 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Her finner du oss Innbyggere Greater Oslo: 1 097 000 Greater Bergen: 353 000

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PAND Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Ryfast og så vidare Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Hvor er vi sånn globalt sett? Viktigste næringer i Storregionen (sysselsatte i parantes) Regionintegreringen i tall

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Reisen til Rogalands framtid

Reisen til Rogalands framtid Reisen til Rogalands framtid November 2014 Alice kom til et veikryss hvor det satt en katt i et tre. Hun stanset og spurte: - Hvilken vei skal jeg ta? - Hvor ønsker du å gå da? spurte katten. - Jeg vet

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Scenarieanalyse 2010-2020

Scenarieanalyse 2010-2020 Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),

Detaljer