ny regjering mer OPS med Mot Trenger vi en egen IT-minister? Radon en utleiers mareritt Hvem eier «slakken»? Ny dom beskytter digital overvåking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ny regjering mer OPS med Mot Trenger vi en egen IT-minister? Radon en utleiers mareritt Hvem eier «slakken»? Ny dom beskytter digital overvåking"

Transkript

1 Nytt fra FØYEN Nr Mot mer OPS med ny regjering Side 18 Trenger vi en egen IT-minister? Side 14 Radon en utleiers mareritt Side 10 Ny dom beskytter arbeidstaker mot digital overvåking Side 34 Hvem eier «slakken»? Side 8 Nytt fra FØYEN / Nr / 1

2 Giverholt Arvesen Marthinussen NS 8407 Heikki Giverholt Hans-Jørgen Arvesen Karl Marthinussen NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer med kommentarer Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer Boken kan bestilles på tlf eller på FØYEN ADVOKATFIRMA DA / Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun /

3 Innhold 04 Ærlig talt Sammen med Rotary, Global Dignity Day og NIF fylte FØYEN salen på Grand Hotel for noen timer med ærlighet. 08 Hvem eier «slakken»? Dersom kontrakten svikter hvem kan påberope seg retten på buffer dagene i fremdriftsplanen? 09 Norsk arbeidsrett overrasker utenlandske aktører Den nye boken Labour Law in Norway setter søkelys på særregler innen norsk arbeidsrett. 10 Radon en utleiers mareritt Leier du ut bolig? Fra 1. januar 2014 må du ha sørget for at radonnivået i utleieboligen din ikke er for høyt. 12 Trenger vi et eget IT-departement? En samlet IT-næring etterlyser en sterkere samordning av regjeringens politikk for digitalisering i offentlig sektor. 14 Trenger vi en egen IT-minister? Kald front mellom Statens Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS. 15 Hvordan hindre tapping av nøkkelpersonell 16 Fikk ikke si opp spillegal ansatt 18 Mot mer OPS med ny regjering De borgerlige partienes er mer positive til offentlig-privat samarbeid. 20 Åtte enkle regler for å en juridisk god avtale Hvor vanskelig er det egentlig å inngå en god avtale? 22 Nytt fra retten 24 Fikk ikke fast ansettelse hos Statoil En person som driftet Statoils bedriftsinterne postkontor, hadde ikke krav på fast ansettelse, ifølge Høyesterett. 26 Innstramming av konkurranseklausuler Har arbeidsgivers behov for konkurransebeskyttelse gått for langt? 28 Hele Norges nye kildevann Tross mange forespørsler om eksport, lages Isklar fortsatt eksklusivt for det norske markedet. 30 På entreprenørens risiko Slurv i kontrakten kan medføre store konsekvenser for entreprenøren. 32 Mer ansvar for utleier Utleier kan bli sittende igjen med ansvaret for leietakers feil. 33 Endringer i Aksjeloven 34 Beskytter arbeidstaker mot digital overvåking 36 Bruk av personprofiler krever samtykke 37 Ta kontroll over cookies! 38 Inspirerende opphold hos svenske kolleger Nytt fra FØYEN Nr FØYEN ADVOKATFIRMA DA C. J. Hambros Plass 2 D, N-0164 Oslo P.O. Box 7086 St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Telefon: Fax: Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie, Kommunikasjonssjef Adressseforandring Produksjon Medier og Ledelse Nytt fra FØYEN / Nr / 3

4 Ærlig talt Salen på Grand Hotel er fylt av unge yrkesaktive. Det er duket for noen timer med ærlighet når FØYEN, sammen med Rotary, Global Dignity Day og NIF, har invitert til seminaret «Ærlig talt». 4 Nytt fra FØYEN / Nr /

5 Nytt fra FØYEN / Nr / 5

6 Med sitatet «Næringsvirksomhet er en evig balansegang på fengselsmurens topp» sender Oslos ordfører Fabian Stang en hilsen til seminarets deltagere. Fremtidens ledere humrer fra salen. Ærlig talt. Slik er det vel ikke? Konferansen tar mål av seg til å bidra positivt til verdidebatten i samfunnet og å øke kunnskapen om verdien av de unges samfunnsmessige betydning. Det er FØYEN ADVOKATFIRMA som står for den praktiske/tekniske gjennomføringen av seminaret. Etter å ha deltatt sammen med Kronprinsen på et par Dignity Days på videregående skoler i våres, slo det meg hvorfor ikke gjøre et verdiseminar for yngre yrkesutøvere og her er vi med Ærlig talt! Det er kommunikasjonssjef i FØYEN, Marianne Smith Magelie, som i år også er Distriktsguvernør i Rotary, som har entret talerstolen. Som årets Rotaryguvernør forteller Magelie at hun besluttet å inngå en langsiktig avtale med Global Dignity der Kronprins Haakon er en av tre internasjonale initiativtakere. Vi har utfordret foredragsholderne til å være ærlige og gripende og bringe inn deres erfaring fra virkelighet. Vårt mål er at fortellingene kan bidra til deltagernes egenutvikling og til det å være eller bli en god leder i næringslivet. Det handler om å ha mot til å ta de riktige valg og ha mot til å søke råd om noe ikke kjennes riktig, sier hun. Dermed er det duket for en strøm av spennende historier. Kompass Etiske dilemmaer har alltid har vært en utfordring, både i næringslivet og privat. HKH Kronprins Haakon står i spissen for Global Dignity Day. Sammen med daglig leder Thomas Horne engasjerer de seg blant unge for å snakke om verdighet. De mener det er avgjørende å nå fremtidens ledere og arbeidstakere i ung alder og hjelpe dem med å stake ut en kurs. Når man skal finne et kompass for veivalg, er verdighet et godt utgangspunkt, sier kronprinsen. Fair play Men det er ikke et etikkseminar uten at idretten må på banen. Kan vi ha fair play i fotballen?, spør Kjetil Siem, generalsekretær i Norges Fotballforbund. Hans resonnement ender i at det ligger i spillets natur å lure motstanderen, late som du skal gå til en side, men velge den andre. Sikte i et hjørne, sette ballen i det motsatte. Men det betyr ikke at man ikke behandler motstanderen med respekt og verdighet. Vi i Norges Fotballforbund har en egen etisk komité og fokus på kapteinens rolle, sier Kjetil Siem. Han forteller at Norges Fotballforbund samarbeider med Nobels Fredssenter om Handshake for Peace som omhandler ulike tiltak som skal skape holdningsendringer i fotballen og fremme fredsbudskap i samfunnet. Etter at vi innførte dette håndtrykket etter kampene har dommerne meldt om at det er bedre stemning på banen. Etikkrådgivere Selv om Norges fotballforbund har fokus på etikk, er det ikke mange andre næringsvirksomheter som har et slikt fokus. I alle fall ikke ifølge statsadvokat Morten Eriksen i Økokrim. Han mener de fleste ledere bør ha et mer bevisst forhold til etikk. Hvorfor finnes det ikke flere etikkrådgivere? De fleste virksomheter renner over av pr-rådgivere, mens etikkrådgiverne glimrer med sitt fravær, sier Eriksen. 6 Nytt fra FØYEN / Nr /

7 Økokrim møter ofte de menneskene som ikke har tatt de etiske vurderingene de burde, eller der de etiske vurderingene er helt fraværende. Det er ikke greit når man påfører andre tap, smerte eller lidelser. Næringslivet er avhengig av tillit, men det frister også til misbruk, sier han. Sykehjemsskandalen Anders Øwre-Johnsen er mannen som stod ved roret da sykehjemsskandalen i Adecco begynte å rulle i Han gikk fra helt til monster på rekordtid og fikk føle på kroppen hvordan det var å gå fra å ha stolte ansatte til å ha medarbeidere som var skamfulle over hvor de jobbet. Til tross for at mange av våre medarbeidere pekte på at «alle andre» gjør det slik var ikke det godt nok for oss. Når det var i strid med norsk lov var det viktig for meg å ta ansvar og rydde opp. Og sørge for at det aldri skjer igjen, sier Øwre-Johnsen. Han peker på at alle kan ta feil, men at det som betyr noe er hva du gjør med de feilene og hvordan man rydder opp etter seg. Det umulige blir mulig Birgit Skarstein har, som de fleste av oss kjenner fra TV, en fengslende historie. Allikevel er det ikke det som er mest fasinerende når hun entrer podiet. Hun forteller historier om hvordan folk behandler henne fordi hun sitter i rullestol. De færreste i salen vil si at hun blir behandlet med verdighet. Her har morgendagens ledere en jobb å gjøre når det kommer til holdninger og fordommer. For meg handler det om å definere, realisere og å forutse. Du må ta høyde for det verst tenkelige alternativet, sier hun. Et filleryeeventyr Den siste damen til å innta talerstolen på Grand denne ettermiddagen er Laila Bokhari. Hun skal dele historien om sin farsarv. Hennes far var en høyt utdannet pakistaner, bosatt i Lillehammer. Pappa startet et filleryeeventyr, sier Bokhari. Og det er denne bedriften hun nå har arvet. Men det er ikke bare en bedrift, med en fabrikk i Pakistan. Det er et helt samfunn. Far er den største feministen jeg noen gang har møtt, sier hun, og forteller om den søndagen hennes far spurte familien om hvordan den kunne få varene mer «happy». Profitt alene var ikke nok. Fornøyde arbeidere lager bedre produkter var hans motto. Og svaret vokste frem; fabrikkarbeidernes barn måtte få skolegang. Også døtrene. Ved siden av fabrikken i Pakistan er det i dag både skole og bibliotek. Og alle blir hørt. Et demokrati. En selvfølge for oss, en verden full av nye muligheter for dem. Se i oss selv Avslutningsvis avrunder advokat Ottar F. Egset i FØYEN med en oppsummering av dagens innspill. Etiske dilemmaer kan være så mangt. Det handler til syvende og sist om verdighet for deg selv og andre, sier han. Denne dagen er det mange unge yrkesaktive som forlater Grand med mye å fordøye. Det blir en kveld til mye ettertanke. Hva nå?, spør Marianne Smith Magelie. Som arrangør og ansvarlig for gjennomføring ønsker hun at alle som forlater Grand denne ettermiddagen sitter igjen med følgende: Dette har jeg lyst til å gjøre noe med i morgen! Dette tar jeg på alvor og oppfatter seminaret som et viktig verktøy for meg ift mine veivalg. Jeg vil bli med som veileder på Global Dignity Day 16. oktober! Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 7

8 Hvem eier «slakken»? I de fleste byggeprosjekter er det gjerne lagt inn et antall bufferdager i fremdriftsplanen, også kjent som «slakk», som partene kan benytte seg av dersom det oppstår hindringer de selv er ansvarlig for. Dersom kontrakten ikke eksplisitt regulerer hvem som kan påberope seg slakken ved forsinkelser i prosjektet, oppstår spørsmålet: hvem eier slakken? AV ADVOKATFULLMEKTIG Maria Therese Halvorsen OG ADVOKAT Hans-Jørgen Arvesen I bygg - og anleggskontrakter blir det som den klare hovedregel avtalt en dagmulktsbelagt ferdigstillelsesfrist. Denne fristen er styrende for hvordan entreprenøren planlegger produksjonen. I forhandlingene om den dagmulktsbelagte fristen vil han vanligvis ta høyde for at han kan bli forsinket underveis, og at han trenger en «slakk». Dersom det foreligger slakk i fremdriftsplanen og det oppstår en forsinkelse, blir spørsmålet om byggherren kan påberope seg slakken, eller om denne er forbeholdt entreprenøren. I Norge vil kontraktene sjelden regulere hvilken part som har rett til å kreve disse ekstra dagene. Problemstillingen er heller ikke regulert i norsk standard for bygg og anlegg. Vi står imidlertid ikke overfor et rettstomt rom, for spørsmålet er til en viss grad avklart gjennom nyere rettspraksis og juridisk litteratur. En må altså søke i bakgrunnsretten etter svar. Forsinkelser på byggherrens side Problemstillingen blir i hovedsak aktualisert når spørsmålet om forlenget tidsfrist oppstår på grunn av hindringer som skyldes byggherrens forhold. Kan entreprenøren i slike tilfeller kreve fristforlengelse, selv om det er ledig slakk i tidsskjemaet? Svaret er ja. Hindringer som vil ha en innvirkning på fremdriften, og som skyldes byggherrens forhold, gir entreprenøren rett til fristforlengelse. Motsatt vil byggherren kunne ha rett til forlengelse hvis det oppstår forsinkelse som entreprenøren har risikoen for. Dette fremgår av blant annet NS 8405 pkt og Kriteriene for sistnevnte er om entreprenøren faktisk har brutt sine plikter, ikke om byggherren er i stand til å nå den opprinnelig avtalte overleveringsdato for byggherrens ytelser. Dermed er den juridiske konsensus at entreprenøren har full rett til å benytte seg av slakk innlagt i sine fremdriftsplaner. Entreprenøren har også rett til å bruke slakken for å overvinne hindringer som han selv er ansvarlig for. Hensynet som begrunner dette er entreprenørens rett til å organisere anleggsvirksomheten i den opprinnelig avtalte byggeperioden. Følgelig vil byggherren kun være i stand til å gjøre bruk av slakken gjennom pålagt, eller bestilt forsering, med de konsekvenser det medfølger. Ovennevnte synspunkter ble fastslått av Høyesterett i Rt s. 788, i en sak som omhandlet ansvar for ekstrautgifter på grunn av uforutsette løsmasser. I saken fremhevet retten entreprenørens rett til å fullføre de aktuelle arbeidene tidligere enn de fastsatte milepæler og fastslo dermed at slakk i fremdriftsplanen tilhørte entreprenøren. Når årsaken til ekstrautgiftene klart kunne tilføres byggherrens forhold, fant retten at entreprenøren hadde krav på erstatning. Slakk som følge av byggherrens beslutninger Spørsmålet blir imidlertid om nevnte utgangspunkt må modifiseres når slakken oppstår grunnet byggherrens forhold. Byggherren kansellerer eksempelvis deler av prosjektet, som jo vil ha betydning for fremdriften. Er det i slike tilfeller rimelig å konkludere med at slakken tilfaller byggherren? Spørsmålet er ikke endelig avklart, men rimelighetshensyn kan tale for en slik løsning. Imidlertid bør byggherrens eventuelle rett i så fall være betinget av at entreprenøren ikke påføres ulemper utover den vederlagsfrie samordningsretten etter NS 8405 pkt Dette kan for eksempel være endringer i den faktiske fremdrift som påfører entreprenøren ekstra kostnader og så videre. I slike tilfeller har entreprenøren i utgangspunktet rett til å kreve kompensasjon, og byggherrens rett til å bruke slakken vil dermed kun aktualiseres dersom dette er avtalt. Etter vår oppfatning følger dette som en naturlig forlengelse av entreprenørens rett til å organisere anleggsvirksomheten i den opprinnelig avtalte byggeperioden. Slakk grunnet uforutsette omstendigheter Dersom det oppstår slakk på grunn av ledige «dårlig-vær-dager», eksempelvis hvis vinteren har vært spesielt mild, vil byggherren mest sannsynlig ha rett til å påberope seg disse dagene, hvis dette ikke medfører ulemper som nevnt over. Dersom bruken medfører slike ulemper, kan entreprenøren nekte å godta byggherrens foreslåtte bruk av slakken og heller kreve kompensasjon. Råd og tips Selv om spørsmålet om hvem som eier slakken til en viss grad er avklart i bakgrunnsretten, er det tilrådelig å regulere dette spørsmålet uttrykkelig i kontrakten. Dette gjelder spesielt byggherrens rett til å bruke slakk for å nøytralisere egne forsinkelser. Som vist vil byggherrens potensielle rett ofte måtte vike for entreprenørens rett til å kreve kompensasjon, så fremt ikke annet er avtalt mellom partene. Ø 8 Nytt fra FØYEN / Nr /

9 Norsk arbeidsrett overrasker utenlandske aktører Den nylig utgitte boken Labour Law in Norway setter søkelys på særregler innen norsk arbeidsrett. Møtet med Norge byr ofte på store overraskelser for utenlandske aktører. AV ADVOKAT Mårten Brandsnes Faret Professor emeritus Henning Jakhelln (Universitetet i Oslo) står sammen med advokat Kristine Fremstad Moen (DLA Piper Norway DA) og advokat Mårten Brandsnes Faret (FØYEN ADVOKAT- FIRMA DA) bak den nylig utgitte boken Labour Law in Norway. Boken er det norske bidraget i en stor, internasjonal bokserie kalt «International Encyclopedia of Laws, Labour Law and Industrial Relations», utgitt av forlaget Wolters Kluwer. Hvorfor er denne boken aktuell? Det finnes allerede en del litteratur om dette på engelsk, men denne boken tar for seg de aller fleste temaer innen norsk arbeidsrett. Hovedvekten er lagt på en systematisk gjennomgåelse av regelverket og praktisk rettede problemstillinger fra både den individuelle og kollektive arbeidsretten. Den vil derfor kunne være et nyttig verktøy for jurister, advokater og næringslivet generelt i utlandet som har interesser i Norge. Samtidig vil den også kunne være en god hjelp for norske aktører som arbeider med, eller opp mot, internasjonale selskaper og lignende. Det er ingen hemmelighet at arbeidslivet er og stadig blir mer internasjonalt. Ikke bare gjelder dette arbeidsinnvandrere fra andre europeiske land til Norge, men utenlandske selskaper som oppretter egne avdelinger og selskaper i Norge, eller ønsker på annen måte å implementere sin virksomhet i landet. Dette gjør at det er, og fortsatt vil være, behov for kunnskap om det norske arbeidsmarkedet utenfor landets grenser. Hva er de største forskjellene? Svaret på dette spørsmålet er avhengig av hvor i verden disse utenlandske aktørene kommer fra. I europeisk sammenheng skiller ikke nødvendigvis norsk arbeidsrett seg så mye fra andre lands arbeidsrett på grunn av EU-unionen som mange land er en del av. Sentrale deler av norsk arbeidsrett er innført og vedtatt som norsk lov, som følge av EU-direktiver. Likevel kan det være både små og store forskjeller landene imellom, avhengig av hvordan direktivene har blitt implementert i nasjonal rett. For andre aktører, fra mer fjerne deler av verden, kan det være en stor overraskelse hvor god beskyttelse arbeidstakere i Norge har. Dette gjelder for eksempel diskriminerings- og oppsigelsesvernet, den strenge reguleringen av arbeidstiden, arbeidstakernes medbestemmelsesrett i forhold som angår arbeidsmiljøet, streng regulering av helse-, miljø- og sikkerhetsforhold på norske arbeidsplasser, et godt utbygd velferdssystem mv. Et annet fenomen i Norge er lov om allmenngjøring av tariffavtaler, som er ukjent for mange. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønnsog arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området tariffavtalen gjelder for. Selv om Norge ikke har noen lovbestemmelse om minstelønn, vil derimot en allmenngjort tariffavtale som inneholder bestemmelser om minstelønn, få den konsekvens at arbeidstakeren har krav på dette. Dette er forhold som det er viktig å være klar over. Dette er bare noen eksempler på hvilke arbeidsrettsregler i Norge som kan skille seg fra andre lands regulering av arbeidslivet, og som er gitt en grundig fremstilling i boken. Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 9

10 Radon en utleiers mareritt Leier du ut bolig? Fra 1. januar 2014 må du ha sørget for at radonnivået i utleieboligen din ikke er for høyt. AV ADVOKAT Synne Offenberg Bye Radonnivået skal ikke overstige 200 Bq/ m3, jf. strålevernforskriften 6. Hvis radonnivået er høyere enn 100 Bq/m3, skal utleier iverksette radonreduserende tiltak. Har utleier gjennomført slike tiltak, og radonnivået ligger mellom 100 og 200 Bq/m3, har utleier oppfylt sin plikt etter 6. Det er likevel et mål at radonstrålingen holdes så lav som det er praktisk mulig. Kan radonstrålingen reduseres ytterligere uten vesentlige ulemper, skal dette gjøres, jf. strålevernforskriften 5. Utleiere som ikke innretter seg etter kravene, risikerer pålegg og bøter. Leietaker kan ha rett til å gå fra leieavtalen og kreve erstatning. Reglene gjelder ikke næringslokaler. Hvilke utleieboliger gjelder kravene for? Både private og offentlige utleieboliger omfattes. Ved utleie av en selvstendig utleieenhet, et enkelt rom eller en hybelleilighet i tilknytning til egen bolig, gjelder kravene til maks radonnivå for utleiearealene, men derimot ikke de arealene utleier selv benytter som bolig. Kravene gjelder også for leieforhold som allerede er inngått. Hvordan avdekke radonnivået? Ved en enkel måling finner en ut hva radonnivået ligger på. Statens strålevern anbefaler at det måles med sporfilm i to oppholdsrom over et par måneder i vinterhalvåret. Det er kun nødvendig å måle i de tre nederste etasjene. Radonnivået kan variere mellom boliger på en og samme eiendom. I prinsippet må alle boliger derfor måles. Kostnaden ved en måling er lav. Hvordan redusere radonnivået? Hva som skal til for å få redusert radoneksponeringen, avhenger av hvor radonstrålingen trenger inn i bygget. Dette må undersøkes nærmere, eventuelt ved fagkyndig bistand. Lekkasjer i bygget, eller feil ved/for dårlig ventilasjon kan føre til for høye radonnivåer. Tiltak kan være tetting av grunnen, tetting av bygningen, eller rundt rør som fører inn i bygget. Ved behov for økt ventilasjon i boligen, eller ved større lekkasjer inn til bygget, kan det bli snakk om mer omfattende og kostbare tilpasninger. Tiltakene skal være utført før 1. januar 2014, jf. strålevernforskriften 57. Hva kan utleier risikere? Tilsynsmyndigheten, Statens strålevern, kan gi utleier pålegg om å dokumentere radonnivået, iverksette tiltak for å redusere radonstrålingen og dokumentere de tiltak som er iverksatt, jf. strålevernloven 18. Statens strålevern har også hjemmel til å foreta egne målinger og undersøkelser i utleieobjektet. Utleier risikerer pålegg om stansing av utleievirksomheten og tvangsmulkt, jf. strålevernloven 19 og 21. Normalt vil det være en mangel at utleieobjektet ikke er i samsvar med offentligrettslige krav, jf. husleieloven (husl.) I rettspraksis er det lagt til grunn at utleier har risikoen for at leieobjektet kan brukes i samsvar med avtalt bruk, «Utleier har risikoen for at leieobjektet kan brukes i samsvar med avtalt bruk» med mindre annet er avtalt. Dette gjelder likevel ikke hvis leietakeren kjente, eller måtte kjenne til mangelen, jf. husl Påvises det at radonverdiene er høyere enn 100 Bq/m3, kan leietaker kreve retting hvis det kan skje uten en urimelig kostnad eller ulempe for utleieren, jf. husl Er det målt radon som så vidt overstiger 100 Bq/ m3, og det er på det rene at enklere tiltak ikke vil ha noen effekt, kan leietaker neppe kreve at utleier utbedrer. Leietaker kan kreve avslag i leien inntil utbedring er foretatt til et lovlig nivå, jf. husl Det vil i praksis si under 200 Bq/m3. Leietaker har dessuten rett til å holde tilbake så mye av leien at det sikrer de krav leietaker har mot utleieren som følge av mangelen, jf. husl Er radonkonsentrasjonen i boligen vesentlig høyere enn tillatt (noen steder er det påvist radonnivåer på 4000 Bq/m3), kan det anses som vesentlig mislighold. Leietaker har da rett til å heve leieavtalen, jf. husl. 2-12, med mindre utleier foretar utbedring. Leietaker vil også kunne heve leieavtalen dersom Statens strålevern har gitt pålegg om stansing av utleievirksomheten, slik at leieobjektet ikke lovlig kan benyttes av leietaker. Leietaker vil ikke ha krav på erstatningsbolig, men kan kreve erstattet tap som følge av mangelen, jf. husl Leie av annen bolig og flyttekostnader er eksempler på kostnader leietaker kan kreve dekket av utleier. Ø 10 Nytt fra FØYEN / Nr /

11 Nytt fra FØYEN / Nr / 11

12 Trenger vi et eget IT-departement? En samlet IT-næring etterlyser en sterkere samordning av regjeringens politikk for og digitalisering i offentlig sektor. Spørsmålet om et eget IT-departement blir aktualisert på ny, etter valget. AV ADVOKAT Arve Føyen IKT-Norges konferanse NEO april 2013, ble avsluttet med en politikerdebatt. Her var det full enighet blant de deltagende politikerne: Næringsminister Trond Giske (AP), Siv Jensen (FrP), Lars Myraune (H), Trine Skei Grande (V), Per Olaf Lundteigen (SP), Øyvind Håbrekke (KrF) og Torgeir Fylkesnes (SV) ga alle uttrykk for at IKT nå må løftes opp som et nasjonalt hovedsatsingsområde. For at dette skal bli en realitet, må det gjøres en formidabel innsats for å tilrettelegge rammebetingelser for IKT-bransjen. Ansvaret for rammebetingelser er i dag spredd på en rekke departementer. I Stortingsmelding 23 ( ) Digital Agenda for Norge heter det i kapittel 12 at: «Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne IKT-politikken. Denne rollen omfatter et pådriveransvar for viktige områder knyttet til informasjonssamfunnet, et ansvar for å identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål, og et ansvar for å initiere og koordinere tverrgående tiltak. Dette omfatter blant annet å utarbeide oversikter og strategier for den samlede IKT-politikken.» Det er imidlertid en rekke departementer involvert. Dette gjelder for eksempel Samferdselsdepartementet med hensyn til rammebetingelser for elektronisk kommunikasjon, Kommunaldepartementet med hensyn til graveforskriften, Nærings- og Handelsdepartementet med hensyn til næringspolitiske virkemidler, Kulturdepartementet med hensyn til kultur- og mediefeltet, og ikke minst Helse- og sosialdepartementet med hensyn til IKT i helseog omsorgssektoren, og Justisdepartementet med hensyn til politi og domstoler, samt personvernlovgivningen. Og over det hele svever Finansdepartementet og svinger øksen over sektorielle budsjettforslag. Stortingsmeldingen konstaterer lakonisk at fagdepartementene har ansvar for IKT innenfor hvert sitt område. Etter å ha fulgt utviklingen av IT-satsningen i forvaltningen (både stat og kommuner) på nært hold siden jeg begynt min yrkeskarriere i Statens Rasjonaliseringsdirektorat i 1974, er jeg lite imponert over evnen til å samordne på tvers av sektorgrensene (siloene) i staten og verre blir det i kommunene. Allerede i 1973 ble det publisert en utredning i regi av Statens Rasjonaliseringsdirektorat (nå DIFI) om Planlegging av databehandlingen i forvaltingen (NOU 1973:43) der det bl.a. fremgår at det er et behov for bedre samordning av arbeidet med planlegging og utvikling av edb-systemer. Videre foreslås etablering av en felles begreps- og systemstruktur og et «planleggings-system». I den påfølgende St. meld no 37 ( ) nedsables forslaget av Forbruker- og Administrasjonsdepartementet bl.a. med følgende formulering: «ansvaret for administrativt utviklingsarbeid påligger primært den enkelte institusjon. Det bør derfor ikke gjennomføres sentrale, overordnede ordninger når det gjelder organisering av databehandlingen som medfører vesentlige endringer i dette forhold. Databehandlingsfunksjonene må vurderes som hjelpefunksjoner som det ikke kan være naturlig å ha en for sterkt sentralisert planlegging for.» 12 Nytt fra FØYEN / Nr /

13 FOTO: IKT-NORGE Siden har det vært gjort en rekke utredninger, som har konkludert med behovet for en sterkere styring av IKT-utviklingen i stat og kommune, men hver gang har det synet som bl. a. kom til uttrykk i Stortingsmelding 37 ( ) vunnet frem på regjeringsnivå. Slik er det fortsatt. Under konferansen Telecruise som gikk av stabelen samme uke som NEO-konferansen til IKT- Norge fikk statssekretær Geir Pollestad overrakt 9 «krav» til en bedre ikt-politisk håndtering fra en samlet telebransje. Ett av kravene var opprettelse av en egen ikt-minister. Pollestad polemiserte mot dette fra talerstolen og vendte på vegne av den sittende regjeringen tommelen ned. Pollestad uttalte videre at Digitutvalgets (NOU 2013: 2, pkt 7.5) forslag om en digitaliseringsdirektør for sterkere samordning av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor. Pollestad ga uttrykk for at «Det er en dårlig ide som ikke vil bli fulgt opp, fordi en slik direktør ikke vil få makt.» Makt til en digitaliseringsdirektør må tildeles på bekostning av siloene den kommer ikke av seg selv. Dette er mer enn noe et spørsmål om vilje til å gi makt. En digitaliseringsdirektør for forvaltningen, med forankring hos en egen IKT-minister, som har ansvar både for rammebetingelser for IKTbransjen og for digitaliseringen og samordningen på tvers av siloene i offentlig forvaltning, kunne kanskje oppnå en noe bedre tilrettelegging og samordning enn vi har i dag? Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 13

14 Trenger vi en egen IT-minister? Kald front mellom Statens Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS AV ADVOKAT Arve Føyen I Computerworld stiller valgfor- IComputerworld stiller valgfor- sker Frank H Aarebrot spørsmålet om norsk IT-bransje er en «gjeng med inkompetente tullinger». I samme artikkel tar Jon Oluf Brodersen (IT-direktør i Nokas og formann i Dataforeningens IT-politiske råd) til orde for sterkere styring av det of- fentliges IT-satsninger, blant annet gjennom etablering av en egen IT-minister. Som medlem av IT-politisk råd i Dataforeningen er jeg helt enig med Jan Oluf Brodersen. Etter å ha fulgt utviklingen av IT-satsningen i forvaltningen, både i stat og kommuner, på nært hold siden jeg begynte min yrkeskarriere i Statens Rasjonaliseringsdirektorat i 1974, er jeg lite imponert over evnen til å samordne på tvers av sektorgrensene (siloene) i staten. Og verre blir det i kommunene. I Computerworld kunne vi for ek- sempel lese at Statens Kartverk (SK) kan ta i bruk en nesten ferdig løsning for digital tinglysning utviklet av Norsk Eiendomsinformasjon AS men at de ikke vil. De vil sitte på gjerdet til de får bevilget noen hundre millioner kroner til et eget prosjekt som er mer omfattende, «Kanskje vi trenger en IT-minister med en viss myndighet til å samordne og skjære igjennom?» og som ifølge kartverksdirektøren skal bli mer avansert, og hvor man skal kunne vurdere helheten i arbeidsproses- sene. Nok et gigaprosjekt i det blå? Hvorfor ikke bruke noen få millioner nå og vinne erfaring pa- rallelt med at det søkes om midler til superpro- sjektet? Da kan man kan- skje få både i pose og sekk, og til sist en mer helhetlig løsning som bygger på erfaringsmateriale vunnet på kort sikt? Det hører med til historien at Norsk Eiendomsinformasjon AS er heleid av staten v/nhd, og at for ikke lenge siden har vunnet en rettssak mot Staten Kartverks eier, Miljøverndepartementet, om fastsettelse av betaling for tinglysningsoppdrag de gjorde for Statens Kartverk i 2011 og Dommen klargjør at Staten ikke hadde anledning til å vedta (ensidig forvaltnings- vedtak) størrelsen på de vederlagene Norsk Eiendomsinformasjon AS er av- krevet for grunnboks- og matrikkeldata (offentlige data, som etter offentleglova skal stilles til rådighet mot et rimelig vederlag for fremstilling av rådataene). Domstolen har lagt til grunn at veder- lagenes størrelse skulle fremforhandles i avtale mellom partene. Vedtakene om at Norsk Eiendomsinformasjon skulle be- tale totalt 111,5 millioner kroner til Statens Kartverk for data for disse to årene, er kjent ugyldige gjennom dommen. Det er grunn til å tro at det generelle for- handlingsklimaet mellom Statens Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS foreløpig ikke er av de beste. Statens Kartverk er underlagt Miljøverndepartementet og Norsk Eiendoms- informasjon AS er et aksjeselskap heleid av Næ- rings- og handelsdepartementet. Miljøverndepartementet vil ikke forhandle de har nå bedt domstolen å fastsette den prisen Norsk Eiendomsinformasjon AS skal betale. Det bør bli langt under 111,5 millioner kroner. Mens gresset gror, dør kua og IT-bransjen får skylden. Kanskje vi trenger en IT-minister med en viss myn- dighet til å samordne og skjære igjennom? Ø 14 Nytt fra FØYEN / Nr /

15 Hvordan hindre tapping av nøkkelpersonell Vi opplever stadig oftere at klienter ber om råd i forhold til hvordan man effektivt skal sette en stopper for massiv og tilsynelatende målrettet tapping av nøkkelpersonell. Det er vanskelig å hindre ansatte i å gå til en konkurrent. En måte er å avtalefeste et rekrutteringsforbud i ansettelseskontrakter. AV ADVOKAT Anniken Astrup Konkurransen om arbeidskraft er i utgangspunktet fri. Hovedregelen er at rekruttering er tillatt. Det finnes likevel visse skranker i lov for hva man lovlig kan tillate seg av rekrutteringshandlinger, og det kan også være avtalefestet rekrutteringsforbud. Dersom det ikke er avtalefestet et rekrutteringsforbud, gjelder det to regelsett ved fastsettingen av grensene for lovlige rekrutteringsfremstøt: markedsføringslovens generalklausul om god forretningsskikk næringsdrivende imellom, og den ulovfestede lojalitets- og troskapsplikten som gjelder i ethvert ansettelsesforhold. I utgangspunktet vil det være akseptabelt å aktivt rekruttere ansatte fra konkurrenter. Dette gjelder både headhunting av nøkkelpersonell og en bredere rekruttering av øvrige ansatte. Det er kun dersom rekrutteringen er gjort på en kritikkverdig måte at rekrutteringshandlingen kan være i strid med god forretningsskikkstandard i markedsføringslovens (mfl) 25. Som eksempel kan bruk av tidligere ansatte hos en konkurrent for å forsøke å verve ytterligere medarbeidere hos nevnte konkurrent, etter forholdene være i strid med god forretningsskikk etter mfl. 25. Spesielt gjelder dette dersom den tidligere ansatte hadde en ledende stilling overordnet dem som blir forsøkt rekruttert, og hvor vedkommende brukes som kontaktpunkt for den nye og konkurrerende virksomheten. I en dom fra Asker og Bærum tingrett av , ble tidligere anleggsdirektør, tunnelsjef og konsulent frifunnet for erstatningskrav reist av deres tidligere arbeidsgiver Mesta AS, etter at alle mer eller mindre samtidig hadde Råd: Dersom arbeidstakeren har et avtalefestet rekrutteringsforbud i ansettelsesavtalen, vil man lettere kunne stanse rekrutteringen. Dette fordi forbudet vil være direkte i strid med arbeidstakerens kontraktsforpliktelser. Dersom arbeidstakerne i tillegg er bundet av en konkurranseklausul, vil ansettelsen hos konkurrent være et direkte brudd i konkurranseklausulen, i tillegg til at konkurrentens gått over til tilsvarende stillinger i Hæhre AS. Tingretten la i sin vurdering vekt på om det hadde funnet sted en planmessig, samtidig rekruttering av flere ansatte. Det ble vist til at Hæhre AS var en attraktiv arbeidsplass, og at det ikke var unaturlig eller illojalt at det fant sted en overgang av ressurser fra en mindre lønnsom til en mer lønnsom aktør i markedet. Retten kom til at ingen av de tidligere Mesta-ansatte hadde utøvet utilbørlig påvirkning overfor de øvrige som sluttet i Mesta. Dommen er anket. Ø medvirkning til at denne forpliktelsen brytes, kan rammes av markedsføringslovens bestemmelser om god forretningsskikk næringsdrivende i mellom. Vårt råd er derfor å vurdere å avtalefeste et rekrutteringsforbud i alle ansettelseskontrakter. I tillegg bør man vurdere å avtalefeste et konkurranseforbud for nøkkelpersonell og ledende personell. Nytt fra FØYEN / Nr / 15

16 Gamblet bort kommunens penger Fikk ikke si opp spillegal ansatt En ny dom fra lagmannsretten understreker at spilleavhengighet og bruk av arbeidsgiverens telefon for å finansiere nettspill, ikke er nok til en oppsigelse. AV ADVOKAT Tina Storsletten Nordstrøm Mulighetene for arbeidsgivere til å gå til oppsigelse av problematiske arbeidstakere bli stadig færre. Man kan begynne å stille spørsmål om når egentlig en arbeidsgiver lovlig kan si opp en arbeidstaker. Spilleavhengighet er sykdom I saken for lagmannsretten var arbeidstakeren spilleavhengig. Han brukte kommunens telefon for å spille på nettet, og ved å betale telefonregningen finansierte kommunen uvitende arbeidstakerens spillegalskap. Kommunen sa opp arbeidstakeren, men lagmannsretten kom til at arbeidstakeren ikke kunne sies opp grunnet spilleavhengighetens sykdomspreg. Enda en skranke er satt for arbeidsgiveres oppsigelsesmuligheter. Terskel for oppsigelse er høy En arbeidsgiver kan bare si opp en arbeidstaker hvis det er saklig begrunnelse for det, jf arbeidsmiljølovens Retten må ta utgangspunkt i oppsigelsesgrunnlaget og arbeidsavtalen. Deretter må det foretas en konkret skjønnsmessig avveiing av virksomhetens og arbeidstakerens interesser i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er om det etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet opphører. Terskelen for å «Arbeidsgiveren har derfor et ansvar for arbeidstakerens helse og livssituasjon» si opp arbeidstakeren er høy, og arbeidsgiveren må kunne vise til gode grunner. I denne saken hadde arbeidstakeren benyttet seg av arbeidsgiverens telefon for å finansiere spillingen. Retten uttalte at forholdene normalt ville vært tilstrekkelig for en saklig oppsigelse, men resultatet ble annerledes fordi arbeidstakeren var spilleavhengig. Spilleavhengigheten ble sett på som en sykdom på lik linje med rus- og alkoholmisbruk. Forpliktet av AKAN-opplegg Arbeidsgiveren hadde inngått avtaler om AKAN-tjenester for alle ansatte. AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har som formål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv. Et individuelt AKAN-opplegg er i de aller fleste tilfeller et alternativ til ordinær personal/ disiplinærsak. Men hva skal til for at arbeidsgiveren er for- pliktet til å følge AKAN-opplegget? Og må de følge dette opplegget fremfor å treffe andre tiltak som for eksempel oppsigelse? Tidligere høyesterettspraksis sier at dersom arbeidsgiveren har vist til AKAN-retningslinjer i ansettelses- og arbeidsreglement, vil de som et utgangspunkt bli ansett bundet av dette som et alternativ til oppsigelse. Det er mer uklart hva som gjelder, dersom arbeidsgiveren ikke har innarbeidet AKANretningslinjene i sine intern-reglementer. I denne saken ble arbeidsgiveren ikke ansett bundet av AKANs retningslinjer. Likevel fant lagmannsretten at de ikke kunne benytte seg av oppsigelse. Må tilpasse seg arbeidstakerens livssituasjon Lagmannsretten kom til at spilleavhengigheten måtte behandles, mens arbeidstakeren var ansatt. Kommunen kunne derfor ikke gå til oppsigelse. Begrunnelsen for dette ble funnet i ett av arbeidsmiljølovens formål å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. Lagmannsretten uttalte at kommunen måtte legge vekt på spilleavhengigheten som en sykdom i vurderingen av om oppsigelsen var saklig. Arbeidsmiljøloven 1-1 pålegger også arbeidsgiveren en plikt til å ta hensyn til sykdomsog avhengighetstilstander, og at de skal legge arbeidet til rette også for arbeidstakere med slike eller tilsvarende belastninger. Det ble lagt til grunn at spilleavhengighet på samme måte som rusproblemer lar seg behandle og kurere. 16 Nytt fra FØYEN / Nr /

17 Arbeidsgiveren har derfor et ansvar for arbeidstakerens helse og livssituasjon. Spilleavhengighet og negative konsekvenser av denne type avhengighet gir således ikke grunnlag for en saklig oppsigelse. Tilfellene hvor arbeidsgiveren har mulighet til å si opp arbeidstakere med saklig grunn blir stadig færre. Fikk sparken hos Norsk Tipping I sommer kom det en ny dom om spilleavhengighet og oppsigelse. Denne gangen var det en operatør ved driftssenteret i Norsk Tipping som ble sagt opp. Retten kom til at arbeidsgiveren kunne si opp arbeidstakeren. Hovedforskjellen på sakene var muligheten for å tilrettelegge arbeidstakerens stilling slik at vedkommende ikke fikk tilgang på spill. Retten fant at det ikke var praktisk mulig å begrense arbeidstakerens tilgang til spillsystemer i driftssenteret, dersom han skulle uføre arbeidet som operatør på en adekvat og fullgod måte. Norsk Tipping var bundet av AKAN, og retten mente at en slik virksomhet måtte være ekstra påpasselig med mulig spillegalskap hos sine ansatte. Dette var likevel ikke tilstrekkelig for å redde arbeidstakeren fra en oppsigelse. Arbeidsforholdet må tilrettelegges Disse to dommene viser at det er avgjørende er om arbeidsgiveren kan tilrettelegge arbeidsforholdene, slik at arbeidstakeren kan fortsette å arbeide uten å være i befatning med spill. Dersom spillegalskap oppdages, må det følges opp, og arbeidssituasjonen må tilrettelegges. Går ikke dette: Ja; da kan man gå til oppsigelse. Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 17

18 Mot mer OPS med ny regjering De borgerlige partienes positive holdning til offentlig-privat samarbeid (OPS), gir håp om et bedre samarbeid mellom stat og kommune og mer forutsigbar utbygging av ny infrastruktur. AV ADVOKAT Erlend Balsvik Den avtroppende regjeringen er generelt skeptisk til private løsninger. OPS, offentlig-privat samarbeid for å realisere bygg og infrastruktur, ble ansett som en del av dette bildet. Et av argumentene som ble gjentatt fra rødgrønn side i valgkampen, var at OPS i praksis innebærer å låne penger til høyere rentemarginer når det offentlige selv har mer enn nok penger på bok. Høyres omfavnelse av OPS er, ifølge de rødgrønne, motivert av større fleksibilitet i forhold til handlingsregelen. Hensikten med OPS-anskaffelser bør imidlertid ikke være å fremskaffe kreditt eller å foreta kreativ budsjettering. Hensikten bør være å fremskaffe en totalleveranse, der prosjektering, entreprise, samt fremtidig drift og vedlikehold ses i en helhetlig sammenheng. Det er nemlig slik at den entreprenør som har ansvaret for drift og vedlikehold av en bygningsmasse i 30 år, vil ha kostnadene ved dette i tankene allerede ved prosjekteringen. Dette medfører at man legger større vekt på å finne frem til kostnadseffektive løsninger, og at det fremkalles en faktor av innovasjon. For eksempel har OPS-selskapet Orkdalsvegen AS som første i Norge tatt i bruk led-belysning i tunnel, og sparer både strøm- og vedlikeholdsutgifter. Samfunnsmessig verdiskapning Ved bruk av OPS-anskaffelser kan den offentlige anbudsinnbyderen få levert en tjeneste bestående av en totalpakke som sikrer god standard på offentlig infrastruktur over lang tid. Baksiden av medaljen er at man binder opp offentlige budsjetter for lang tid fremover. De rødgrønne mente derfor at dette var like uklokt som å kjøpe bil på avbetaling. Sistnevnte beror imidlertid på hvilket perspektiv man legger til grunn. For det første må man forutsette at de fremskyndte investeringer i infrastruktur har en positiv økonomisk effekt. Dette krever at man prioriterer de OPS-prosjektene som gir størst samfunnsmessig verdiskapning. For det andre er slitasjen på nødvendige bygg og infrastrukturprosjekter til stede uansett. Skoler må man ha, og slitasje oppstår. Kostnadene blir bare mer synlige når de må tas år for år fremfor at man skyver et vedlikeholdsbehov foran seg. Det er sistnevnte som i realiteten er å sende regninger inn i fremtiden. «Erfaringen viser at stat og kommune ikke alltid utviser den samme omsorg for sitt arvesølv» Herre i eget hus En annen kritikk mot OPS synes å være grunnet i frykten for at stat og kommune «selger arvesølvet». Poenget er imidlertid at OPS-modellen fungerer best dersom et OPS selskap er den økonomiske eier av bygningen eller infrastrukturen. For det første har den private aktøren behov for tilgang til den pantesikkerhet eiendommen utgjør. Et privat OPS-selskap har dessuten en egeninteresse i å opprettholde vedlikeholdsnivået på egne eiendeler. Erfaringen viser at stat og kommune ikke alltid utviser den samme omsorg for sitt arvesølv. Trylleformel? OPS er neppe noen trylleformel som vil fremkalle en høyrebølge av nye infrastrukturprosjekter, slik noen synes å håpe. Imidlertid kan OPS være en måte å rasjonalisere prosjektene på, og vil redusere de byråkratiske omveier som kjennetegner norsk infrastrukturutvikling, som at det tar 20 år å 18 Nytt fra FØYEN / Nr /

19 Føyen på nett Nytt foyen.no Besøk oss på nye Nettstedet passer like godt for mobil og nettbrett som for en vanlig pc. Føyens årsrapport for 2012 bygge 40 km motorvei gjennom Vestfold. Det er altså ikke slik at OPS som anskaffelsesform enten er god eller dårlig. Derimot er det slik at en OPS-anskaffelse kan gjøres på en mer eller mindre god måte. Det handler blant annet om riktig anvendelse av formen, godt avtaleverk og et fungerende marked av tilbydere. Noe av utfordringen hittil har vært at det er få aktører som er i stand til å påta seg den type forpliktelser et OPS-prosjekt innebærer. Med en ny regjering bør det være håp om at stat og kommune trekker i samme retning, slik at aktørene får et mer forutsigbart og stabilt marked å forholde seg til og tilbydersiden blir skalert deretter. Det er altså mange argumenter som taler for økt bruk av OPS i tiden som kommer selv uten at forholdet til handlingsregelen tillegges vekt. Ø Du finner den på foyen.no Nytt fra FØYEN / Nr / 19

20 8Enkle regler for å oppnå en juridisk god avtale Hvor vanskelig er det egentlig å inngå en god avtale? Med «god avtale» sikter vi ikke her til om avtalen er økonomisk gunstig for den ene eller andre, men om avtalens parter på et senere tidspunkt slipper å møtes i retten. AV ADVOKAT Finn Eirik Winther Advokater kan, for å sette det på spissen, sies å leve av blant annet andres uklokheter når sistnevnte inngår avtaler. Riktignok kan selv ikke den dyktigste advokat hindre at avtaler blir uklare eller mangle regulering av den situasjon som oppstår i kontraktsforholdet, men det er mulig å forebygge uenighet i atskillig grad. Også avtaleparten selv kan med enkle midler forebygge uenighet om hva avtalen går ut på. Her følger åtte regler for en juridisk god avtale. Ø Skriftlighet Selv blant de høyst profesjonelle parter mangler det ikke sjelden skriftlighet når klausuler i avtalen blir endret på etter signering av hovedavtalen, eller når man blir enige om at en situasjon som ikke er regulert av avtalen skal løses på en bestemt måte. Partene har kanskje stor tiltro til hverandre etter flere års samarbeid og synes ikke de behøver å ha detaljer nedfelt i en skriftlig avtale. Det er heller ikke nødvendig, men sørg for å sende en mail om hva dere har blitt enige om. Taushet fra den andre siden tolkes som bekreftelse, og mailen er verdifull ved en senere uenighet. Det er bare innen shipping det en gang var tøft å inngå avtalen muntlig, eller høyst i tre punkter på en serviett fra middagen. Effektivitet og forsvarlighet Det gjelder å handle raskt for å komme i posisjon. Effektiviteten kan gå ut over forsvarligheten. Vær generelt klar over at jo lengre tid du benytter til å tenke igjennom en sak, og i denne sammenheng avtalens innhold, jo flere viktige forhold vil du komme på. Disse vil du ikke få med i avtalen dersom du handler for fort. Tydelighet og klar tale Vær tydelig i avtalens formuleringer. Forstår du hva punktene innebærer? Om ikke, spør avtaleparten: Hva har du ment her? Når du har fått det forklart og forstått det, foreslå at ordlyden endres slik at både du og andre kan forstå avtalebestemmelsen. Ikke la advokater få deg til å tro at du ikke trenger å bry deg om hva som står i avtalen. Det er du og din avtalepart som skal tolke og forstå avtalen. Ikke la deg lure av fine, men akk så intetsigende og luftige formuleringer. Det er du som blir holdt ansvarlig for det som står der, når du har signert avtalen. Det er du som blir spurt om hva du la i bestemmelsen, da avtalen ble inngått. Entydige bestemmelser Tvetydighet er det verste som finnes. Ett sted står det at leverandøren skal levere, når kunden har bestilt. Et annet sted står det at leverandøren først skal levere etter at han har bekreftet kundens bestilling. Skal det sendes ordrebekreftelse eller ikke? Nytt fra FØYEN / Nr /

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD Vedlegg 04 KONTRAKTBESTEMMELSER 1. KONTRAKTSBESTEMMELSER Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (i det følgende "NS 8407"), samt de presiseringer

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1 2 Disposisjon Mitt oppdrag Lederskapet i møte med de ansatte En tilnærming til begrepet Styringsrett Grenseoppgang: innenfor og utenfor styringsretten

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen 1 AGENDA 1. Når skal lokalene tilbakeleveres? 2. Når er lokalene tilbakelevert? 3. Konsekvenser

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Forord Denne kontrakten er utarbeidet av NHO Service tilsluttet NHO, i samarbeid med bemanningsbransjen i Norge.

Forord Denne kontrakten er utarbeidet av NHO Service tilsluttet NHO, i samarbeid med bemanningsbransjen i Norge. Alminnelige kontraktsbestemmelser om leie av arbeidskraft Forord Denne kontrakten er utarbeidet av NHO Service tilsluttet NHO, i samarbeid med bemanningsbransjen i Norge. Denne kontrakten regulerer de

Detaljer

KONSULENTAVTALE H140. mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr:

KONSULENTAVTALE H140. mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: 1 AV 6 KONSULENTAVTALE H140 mellom STATSBYGG som oppdragsgiver og (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: som konsulent som skal inngå i Statsbyggs organisasjon 2 AV 6 ALMINNELIGE KONTRAKTSVILKÅR

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Manuskriptet er utarbeidet av Arbeids- og

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 4 26. januar 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Blandede kontrakter er regulert i regelverket. Men det er en slik kontrakttype som byr på hodebry. Det er om det er byggeog

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

Høring om regulering av konkurranse, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler

Høring om regulering av konkurranse, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler Arbeidsdepartementet Pb. 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200903028 Vår ref.: 3.02/10/MF Dato: 1. november 2010 postmottak@ad.dep.no Høring om regulering av konkurranse, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Arbeidsreglement. Reglement. - Gjeldende for alle ansatte i Eigersund kommune - Vedtatt av: Rådmannen

Arbeidsreglement. Reglement. - Gjeldende for alle ansatte i Eigersund kommune - Vedtatt av: Rådmannen Reglement Arbeidsreglement - Gjeldende for alle ansatte i Eigersund kommune - Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Personalseksjonen Revisjonsintervall:

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis IA-rådgiver/Jurist Richard Vatten Avdelingsleder Arnfinn Bjørshol Juridiske forhold ved sykefravær

Detaljer

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Arbeidsrett Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Hvorfor arbeidsrett i GILA? Kjennskap om grunnleggende arbeidsrett nødvendig for enhver leder Arbeidsrett er en

Detaljer

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til JORDLEIEAVTALE Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. er inngått slik avtale: 1. Omfang.(heretter kalt eier) leier til..(heretter kalt leier) jordbruksarealet på eiendommen g nr. b

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Praktisk husleierett for næringseiendom

Praktisk husleierett for næringseiendom Praktisk husleierett for næringseiendom Utleie av nybygg/rehabiliterte lokaler Advokat Ottar F. Egset ottar.f.egset@foyen.no Problemstilling 2 Utleiers og leietakers rettigheter og forpliktelser i bygge/rehabiliteringsfasen

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Alminnelige kontraktsbestemmelser om leie av arbeidskraft

Alminnelige kontraktsbestemmelser om leie av arbeidskraft Alminnelige kontraktsbestemmelser om leie av arbeidskraft Forord Denne kontrakten er utarbeidet av Servicebedriftenes Landsforening tilsluttet NHO, i samarbeid med bemanningsbransjen i Norge. Denne kontrakten

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret Historisk utvikling 1892: 1894: 1935: 1936: 1936: 1956: 1958: 1977: Lov om tilsyn i fabrikker (Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer) Lov om ulykkesforsikring

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer