Foreldrepermisjon og fruktbarhet En kvantitativ studie av sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og videre barnefødsler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldrepermisjon og fruktbarhet En kvantitativ studie av sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og videre barnefødsler"

Transkript

1 Foreldrepermisjon og fruktbarhet En kvantitativ studie av sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og videre barnefødsler Anne Berit Dalgard Masteroppgave i Sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) UNIVERSITETET I OSLO 30. juni 2015

2 2

3 Anne Berit Dalgard 2015 Foreldrepermisjon og fruktbarhet: En kvantitativ studie av sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og videre barnefødsler Anne Berit Dalgard Trykk: Statistisk sentralbyrå

4 4

5 Sammendrag Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom foreldrepars bruk av foreldrepermisjon og videre barnefødsler. I tidligere forskning har en redusert mulighet for mødre å kombinere rollene som omsorgsperson og arbeidstaker ofte blitt brukt som forklaring på hvorfor mange får færre barn eller hvorfor noen velger bort det å få barn (Brewster og Rindfuss, 2000; Esping-Andersen, 2009; McDonald, 2000). Et av foreldrepermisjonsordningens formål er å utfordre og forandre delingen av omsorgsarbeid i familien for at både kvinner og menn skal ha likere muligheter til å kombinere familieliv og lønnet arbeid (Barne- og familiedepartementet, 1995). De fleste foreldre har rett på foreldrepermisjon, men det er stor valgfrihet i hvordan den kan brukes som gjør at det hverken en selvfølge når eller hvordan dette gjøres (Smeby, 2013). Jeg vil derfor belyse bruk av foreldrepermisjon på flere måter i denne oppgaven: etter hvorvidt foreldrene tar permisjon, hvorvidt begge foreldrene tar permisjon og tre ulike dimensjoner bruk av permisjonen blant foreldrepar hvor begge tar permisjon: deling i forhold til fedrekvoten, foreldres oppdeling av permisjonen i perioder, og barnets alder når far begynner permisjonen. For å undersøke hvordan videre barnefødsler varierer etter bruk av foreldrepermisjon har jeg gjennomført analyser med diskret tids forløpsanalyse på registerdata med informasjon om foreldrepar som fikk sitt første eller andre barn etter innføringen av fedrekvoten, 1. april 1993, til og med 31. desember Analysene i oppgaven viser at foreldre som tar permisjon har høyere sannsynlighet for å få sitt andre barn, men lavere for å få sitt tredje når foreldrene som ikke tar permisjon er sammenligningsgruppe. Blant foreldrene som tar permisjon viser analysen at foreldrepar hvor begge foreldre tar permisjon har en høyere sannsynlighet for å få sitt andre barn sammenliknet med foreldrene hvor kun mor tar permisjon. Ingen forskjell ble funnet mellom disse gruppene for tredje barn. Blant foreldrepar hvor begge tar permisjon viser analysen at foreldrene hvor far tar mer enn fedrekvoten har den høyeste sannsynligheten både for å få sitt andre og tredje barn, men etter kontroll for relevante variabler har denne gruppen den laveste sannsynligheten for å få sitt andre barn, mens det ikke er noen forskjell på tobarnsforeldrene hvor far tar mer enn og innenfor fedrekvoten. Videre viser analysen at foreldre som deler opp permisjonen i fire eller flere permisjonsperioder har høyest sannsynlighet for å få et nytt barn. Foreldrepar der far begynner permisjonen før barnets 30. leveuke har også en lavere sannsynlighet for å få sitt andre barn, og høyere for å få sitt tredje, sammenliknet med foreldrepar der far begynner etter barnets 40. leveuke. 5

6 6

7 Forord Jeg har hatt et utfordrende, men utrolig artig, år med skriving av masteroppgaven. Det er mange som fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg igjennom denne prosessen. Først og fremst vil jeg takke mine veiledere, Trude Lappegård og Anne Lise Ellingsæter, for å ha ledet meg gjennom prosjektet fra start til slutt. Trude har gitt utrolig mye av seg selv, sin kunnskap og sin tid. Hun har hatt klokketro på meg og prosjektet under hele prosessen, og har dyttet meg videre hver gang jeg har stått fast. Anne Lise har kommet med mange kloke innspill og virkelig hatt tro på at jeg skulle få dette til. Jeg vil også takke Synøve Nygaard Andersen for å ha stilt seg til disposisjon til veiledning, gjennomlesninger gjennom hele året og for å ha fått meg til å tenke klart når alt har virket litt «blurry» og jeg har spent bein på meg selv. Oppgaven ble skrevet som en del av prosjektet Nordic Family Policy and Demographic Consequences 1 ved gruppe for demografi- og levekår på Statistisk Sentralbyrå. Jeg vil også takke Trude Lappegård, som gruppeleder, for å ha tilbudt meg kontorplass, og alle de andre på SSB for å ha tatt meg så godt i mot. Takk til Anniken, Miriam og Lise for å ha gjort året på studentkontoret så bra. Dere har vært en enorm støtte og gitt meg svar på utallige dumme spørsmål jeg ikke ville turt å spørre utenfor kontorveggene. Spesielt vil jeg takke Anniken, som har skrevet oppgave på samme prosjekt som meg, og har vært til stor hjelp i til idemyldring og diskusjoner. Takk til Marius, Lasse, Kine, Oddrun, Randi, Ingeborg og Anniken for å ha lest og opponert på utkast av oppgaven. Takk til Sara som har tatt språkvasken av hele oppgaven på strak arm. Helt til slutt vil jeg takke min kjæreste Gaute for utrolig støtte igjennom denne prosessen, og venner og familie for å ha taklet mitt til tider svingende humør. Alle feil og mangler ved oppgaven er selvsagt mine egne. 1 Prosjektet ledes av Trude Lappegård ved Statistisk Sentralbyrå, og er finansiert av Forskningsrådet (prosjekt nummer ). 7

8 Innhold 1 Innledning Forskningsspørsmål Data og metode Oppgavens teoretiske forankring Begrepsavklaring Gangen i oppgaven Bakgrunn Foreldrepermisjon i Norge Fruktbarhetsutvikling i Norge Oppsummering Tidligere forskning Familiepolitikk og fruktbarhet Norsk familiepolitikk og fruktbarhet Bruk av foreldrepermisjon og fruktbarhet Foreldrepermisjon eller ikke Bruk av foreldrepermisjonen for begge foreldre Fedre i permisjon Fleksibel bruk av permisjon Når tar far permisjon Oppsummering Teoretiske perspektiver Nytte og kostnad Kjønnsspesialiseringsmekanismen Ressurssammenslåingsmekanismen Individualisering Selvrealiseringsmekanismen Hypoteser Permisjon eller ikke permisjon Begge foreldre eller kun mor Ulike dimensjoner av bruk av permisjon

9 5 Data og metode Data Fordeler og ulemper med registerdata Utvalg Datasett Målinger og operasjonalisering av variabler Utfallsvariabelen Forklaringsvariabler Kontrollvariabler Deskriptiv fordeling på variabler i utvalget Utfallsvariabelen Forklaringsvariabler Kontrollvariabler Metode Resultater Sammenhengen mellom hvorvidt foreldreparene tar permisjon og deres videre barnefødsler Sammenhengen mellom foreldreparenes deling av permisjonen og deres videre barnefødsler Sammenhengen mellom ulike dimensjoner av foreldreparenes bruk av permisjon og deres videre barnefødsler Foreldreparenes deling av permisjon i forhold til fedrekvoten Foreldreparenes oppdeling av permisjonen i perioder Barnets alder når far begynner permisjonen Oppsummering Diskusjon og konklusjon Permisjon eller ikke permisjon Begge foreldre eller kun mor Ulike typer bruk av permisjonen Mer eller mindre enn fedrekvoten Flere eller færre permisjonsperioder Barnets alder når far begynner permisjonen Konklusjon Veien videre Referanser Vedlegg

10 Tabeller Tabell 2.1 Utviklingen i komponentene av foreldrepermisjonen fra Tabell 5.1 Fordelingen på utfallsvariabelen for foreldreparenes forløp Tabell 5.2 Deskriptiv fordeling over utvalget på forklaringsvariabler brukt i analysen Tabell 5.3 Deskriptiv fordeling over utvalget på kontrollvariabler brukt i analysen Tabell 6.1 Relative odds for andre fødsel og tredje fødsel etter hvorvidt foreldreparene tar permisjon Tabell 6.2 Relative odds for andre fødsel og tredje fødsel etter foreldreparenes deling av permisjonen Tabell 6.3 Relative odds for andre fødsel og tredje fødsel etter fars bruk av permisjon relativt til fedrekvotelengden Tabell 6.4 Relative odds for andre fødsel og tredje fødsel etter foreldreparenes oppdeling av permisjonen i perioder Tabell 6.5 Relative odds for andre fødsel og tredje fødsel etter barnets alder når far begynner permisjonen Tabell 6.6 Resultat av hypotesetesting for sammenhengen mellom foreldreparenes bruk av permisjon og deres videre barnefødsler

11 Figurer Figur 2.1 Samlet fruktbarhetstall for kvinner og menn i Norge fra sammenliknet med samlet fruktbarhetstall i Tyskland og Italia Figur 2.2 Andrefødsels- og tredjefødselsrater etter yngste barns alder Figur 5.1 Oversikt over de tre utvalgene, inkl. N foreldrepar Figur 5.2 Oversikt over de tre utvalgene, inkl. N parmåneder Figur 6.1 Predikerte betingede andeler som får sitt andre og tredje barn en gitt måned etter om foreldreparene tar permisjon Figur 6.2 Predikerte betingede andeler som får sitt andre og tredje barn en gitt måned etter foreldreparenes deling av permisjonen Figur 6.3 Predikerte betingede andeler som får et nytt barn en gitt måned etter foreldreparenes deling av permisjonen i forhold til fedrekvoten Figur 6.4 Predikerte betingede andeler som får sitt andre barn en gitt måned etter foreldreparenes oppdeling av permisjonen i perioder Figur 6.5 Predikerte betingede andeler som får sitt tredje barn en gitt måned etter foreldreparenes oppdeling av permisjonen i perioder Figur 6.6 Predikerte betingede andeler som får sitt andre barn en gitt måned etter når far begynner permisjonen Figur 6.7 Predikerte betingede andeler som får sitt tredje barn en gitt måned etter når far begynner permisjonen

12 12

13 1 Innledning Målet med denne oppgaven er å utvide nåværende kunnskapsstatus om sammenhengen mellom foreldres bruk av foreldrepermisjon og videre barnefødsler i Norge. En synkende fruktbarhet gjennom de siste tiårene, og en nå svært lav fruktbarhet særlig sør i Europa, får både forskere, politikere og andre til å stille spørsmål om hva som gjør at noen får flere barn enn andre (Sleebos, 2003). En redusert mulighet for mødre å kombinere rollene som omsorgsperson og arbeidstaker blir i denne sammenhengen ofte brukt som forklaring på hvorfor mange får færre barn eller noen velger det helt bort (se for eksempel: Brewster og Rindfuss, 2000; Esping-Andersen, 2009; McDonald, 2000). I internasjonal sammenheng blir ofte nordisk familiepolitikk brukt som eksempel på en likestillingsorientert familiepolitikk (Gornick og Meyers, 2008), og våre høye fruktbarhetsrater, relativt til mange andre europeiske land, blir ofte satt i sammenheng med ulike familiepolitiske ordninger som muliggjør en kombinasjon av arbeid og familie for både mor og far (Brewster og Rindfuss, 2000; Lappegård, 2007). Den norske foreldrepermisjonsordningen er et godt eksempel på en familiepolitisk ordning hvor et av målene er å endre arbeidsfordelingen av omsorgsarbeid. Ved å innføre en fedrekvote som en del av foreldrepermisjonen bidrar ordningen både til kvinners yrkesaktivitet og menns innsats på hjemmebane (Holter, 2013), selv om foreldrene har stor frihet til å bruke permisjonen slik de ønsker. Foreldrepermisjonsordningen kan settes i sammenheng med fruktbarhet ved at foreldre kan muliggjøre en kombinasjon av yrkesaktivitet og familieliv for hverandre. For de fleste yrkesaktive foreldre har det blitt en selvfølge at både mor og far skal ta permisjon. Når og hvordan denne permisjonen tas ut er imidlertid mer varierende (Smeby, 2013). I tidligere kvantitative studier av foreldres bruk av permisjon og fruktbarhet har fokuset vært rettet mot hvorvidt og hvor lang permisjon mor og far tar i forhold til hverandre, og i forhold til lengden på den øremerkede fedrekvoten (se for eksempel: Duvander, Lappegård, og Andersson, 2010; Lappegård, 2010). Kvalitative studier av Brandth og Kvande (2013), Smeby (2013) finner at bruk av foreldrepermisjonen som innebærer en fleksibel oppdeling av permisjonen mellom mor og far ofte kan ha en negativ betydning for det likestilte ansvaret i omsorgsarbeidet. Med utgangspunkt i dette er det grunn til å tro at også andre dimensjoner ved bruken av foreldrepermisjonen kan ha sammenheng med 13

14 foreldreparenes videre barnefødsler, fordi bruken av permisjon kan ha betydning for foreldrenes mulighet til å kombinere arbeid og familie. I denne oppgaven vil jeg undersøke sammenhengen mellom foreldrepars bruk av foreldrepermisjonen og videre barnefødsler. Fordi ikke alle foreldre har rett på foreldrepermisjon vil jeg først undersøke forskjeller i fruktbarheten mellom foreldre som tar og ikke tar permisjon. Deretter vil jeg undersøke forskjellene mellom foreldrepar hvor begge foreldre tar permisjon og hvor kun mor tar permisjon. Foreldrepar hvor kun far tar permisjon vil ikke bli viet spesiell oppmerksomhet i denne oppgaven. Hovedvekten i oppgaven vil ligge på ulike dimensjoner av bruk av permisjonen blant foreldrepar hvor begge tar permisjon. Her vil jeg ha hovedfokus på tre dimensjoner ved bruk: deling i forhold til fedrekvoten, foreldres oppdeling av permisjonen i perioder, og barnets alder når far begynner permisjonen. 1.1 Forskningsspørsmål Oppgaven min består av tre overordnede forskningsspørsmål: 1. Har foreldrepar som tar foreldrepermisjon ulik sannsynlighet for å få et nytt barn sammenliknet med foreldrepar som ikke tar foreldrepermisjon? 2. Blant foreldrepar som tar permisjon, har foreldrepar hvor både mor og far tar permisjon ulik sannsynlighet for å få et nytt barn sammenliknet med foreldrepar hvor kun mor tar permisjon? 3. Blant foreldrepar hvor både mor og far tar permisjon, har foreldrepar med ulike dimensjoner av bruk av foreldrepermisjonen ulik sannsynlighet for å få et nytt barn? Jeg vil se på tre dimensjoner ved bruk av foreldrepermisjon: a. Deling i forhold til fedrekvoten b. Oppdeling av permisjonen i perioder c. Barnets alder når far begynner å ta permisjon Jeg vil både se på overgangen fra første til andre barn og overgangen fra andre til tredje barn. Disse vil bli analysert i separate modeller fordi sannsynligheten for at et foreldrepar får sitt andre barn er mye høyere enn sannsynligheten for at de får sitt tredje barn (Lappegård, 2000). De kan derfor ikke behandles som en enhetlig gruppe. 1.2 Data og metode Alle forskningsspørsmålene mine er besvart ved hjelp av administrative registerdata som inneholder informasjon om gifte og samboende foreldrepar med første eller andre barn født etter innføringen av fedrekvoten, 1. april 1993, til og med 31. desember Jeg benytter 14

15 meg av diskret tids forløpsanalyse som beregner betingede sannsynligheter for at foreldreparet får et nytt barn på et gitt tidspunkt, gitt at de ikke har fått barnet på et tidligere tidspunkt. På den måten fanges både forekomsten av, og intensiteten til, fenomenet å få et nytt barn opp. Dette gjøres ved å generere observasjoner per måned et foreldrepar er under risiko for å få et nytt barn disse observasjonene kalles parmåneder. Foreldreparene blir fulgt fra de får sitt første eller andre barn til de får sitt andre eller tredje barn, eller fram til de blir sensurert av andre grunner, fordi de da ikke lengre er under risiko for å få et nytt barn. 1.3 Oppgavens teoretiske forankring For å forstå sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og deres videre barnefødsler vil jeg utlede mekanismer med utgangspunkt i to teoretiske perspektiver: Nytte og kostnad og individualisering. Tidligere studier av sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet har ofte tatt utgangspunkt i teorien om rasjonelle valg (Gauthier, 2007; McDonald, 2000), og forstår derfor sammenhengen med utgangspunkt i foreldreparenes kostnad, nytte og risiko ved å få et barn. For å inkludere et slikt perspektiv i oppgaven vil jeg, med utgangspunkt i Becker (1991) og Oppenheimer (1994), utlede mekanismer med utgangspunkt i foreldrepars nytte og kostnad. I andre studier av fruktbarhet har teorier om individualisering blitt brukt for å forstå fruktbarhetsforskjeller i lys av endringer i kvinners yrkesdeltakelse og likestilling (Ellingsæter, Jensen, og Lie, 2013; Esping-Andersen, 2009; Lappegård, 2007). For også å inkludere et slikt perspektiv i oppgaven, vil jeg utlede mekanismer med utgangspunkt i Beck og Beck-Gernsheim (1995), van de Kaa (1987) og Lesthaeghe (2010) sine teorier om individualisering i det postmoderne samfunn og den andre demografiske overgang. 1.4 Begrepsavklaring Når jeg snakker om foreldrepermisjonsordningen vil jeg benytte meg av den nyeste terminologien som fra 2012 har blitt brukt når man snakker om foreldrepermisjonen og dens komponenter (Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2014; NAV, 2015). Foreldrepermisjon svarer her til hele permisjonen både for mor og far det som tidligere har blitt kalt fødselspermisjon. Dette begrepet vil kun bli brukt om permisjon hvor foreldre har rett på foreldrepenger som kompensasjon for inntektsbortfall. Ulønnet permisjon inngår derfor ikke i dette begrepet. Foreldrepenger er den økonomiske kompensasjonen for inntektsbortfallet under foreldrepermisjonen. Fedrekvoten er delen som er øremerket far, mens mødrekvoten er delen som er øremerket mor etter fødsel. Mor har i tillegg til mødrekvoten rett på 3 uker permisjon 15

16 før fødsel. Fellesperioden er de ukene foreldrene fritt kan dele mellom seg det som tidligere ble kalt foreldrepermisjon. 1.5 Gangen i oppgaven Oppgaven består av 7 kapitler. I kapittel 2 skisserer jeg kort utviklingen i foreldrepermisjonsordningen og fruktbarhetsmønstrene i Norge fra 1993 og fram til i dag. Videre, i kapittel 3, fokuserer jeg på tidligere forskning om familiepolitikk og fruktbarhet. Dette kapittelet er todelt: I første del fokuserer jeg på hvordan den generelle sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet er studert i tidligere forskning. Jeg vil ha spesielt fokus på den norske konteksten, men vil også benytte meg av internasjonal forskning på feltet. I den andre delen fokuserer jeg mer spesifikt på hvordan sammenhengen mellom ulik bruk av permisjon og fruktbarhet er behandlet. I kapittel 4 diskuterer jeg teoretiske perspektiver samt utleder potensielle mekanismer som vil være relevante for å forstå sammenhengen mellom foreldreparenes bruk av permisjon og deres videre barnefødsler. På slutten av kapittelet utleder jeg hypoteser med utgangspunkt i perspektivene og mekanismene hypotesene vil danne grunnlaget for den empiriske analysen. I kapittel 5 beskriver jeg dataene jeg har brukt og metoden som danner grunnlag for analysen av sammenhengen mellom foreldrepars bruk av permisjon og videre barnefødsler. Resultatene av analysene presenteres i kapittel 6. I kapittel 7 diskuterer jeg resultatene i lys av oppgavens hypoteser, de teoretiske perspektivene, mekanismene og den tidligere forskningen på feltet. Oppgaven avsluttes med en konklusjon i slutten av dette kapittelet der jeg ser på sammenhengen mellom funnene og trekker fram styrker og svakheter ved studien, samt forslag til videre forskning. 16

17 2 Bakgrunn Hensikten med dette kapittelet er å beskrive utviklingen i foreldrepermisjonsordningen og fruktbarhetsmønstrene i Norge fra innføringen av fedrekvoten i 1993, og fram til i dag. Sammenhengen mellom bruk av foreldrepermisjon og videre barnefødsler må sees i lys av endringene av foreldrepermisjonsordningen og endringer i fruktbarhetsmønstrene. Endringene i foreldrepermisjonsordningen har påvirket foreldres bruk av permisjon (Fougner, 2012). Det har også skjedd endringer i fruktbarhetsmønstre i Norge i samme periode (Lappegård, 2007; Rønsen, 2005). Kapittelet er todelt: I del 2.1 vil jeg presentere foreldrepermisjonsordningen i Norge, hensikten med den, utviklingen i lovverket rundt den, og hva slags endringer som har funnet sted i foreldres bruk av ordningen fra 1993 og fram til i dag. I del 2.2 vil jeg gjennomgå mønstre i fruktbarhetsutviklingen i Norge fra 1993 og fram til i dag. Her vil jeg i hovedsak fokusere på utsettelser av foreldreskap, antall barn kvinner får og mellomrom mellom første og andre fødsel. 2.1 Foreldrepermisjon i Norge Foreldrepermisjon er permisjon for yrkesaktive foreldre i forbindelse med fødsel. Tradisjonelt har denne permisjonen vært tatt av barnets mor og den har blitt begrunnet medisinsk med mors behov for fri fra arbeidet etter fødsel. Da foreldrepermisjonen ble innført, som fødselspermisjon, var det for å sikre at yrkesaktive mødre ikke tapte yrkesmessig på å føde barn. Etter hvert som permisjonen har blitt stadig utvidet har det primære formålet endret seg mot mulighet for å gi omsorg (Barne- og familiedepartementet, 1995, s. 46). Arbeidsmiljøloven gir alle arbeidstakere rett på permisjon etter fødsel eller adopsjon (Arbeidsmiljøloven, 2015, 12-5). Ifølge folketrygdloven er det kun arbeidstakere, som har arbeidet med pensjonsgivende inntekt 6 av 10 måneder før foreldrepermisjonen begynner og 17

18 har tjent mer enn ½ G 2, som har rett på foreldrepenger som inntektskompensasjon (Folketrygdloven, 2015, 14-6). Kvinner som ikke oppfyller vilkårene til foreldrepenger vil i stedet motta en engangsstønad 3 (Folketrygdloven, 2015, 14-17). Far har kun rett på permisjon dersom han har opparbeidet seg rettigheter og mor oppfyller aktivitetskravet etter fødsel, det vil si går tilbake i arbeid, utdanning, eller av helsemessige årsaker ikke kan ta seg av barnet alene (Folketrygdloven, 2015, 14-13). Det finnes ingen ordning tilsvarende engangsstønaden for menn som ikke er tilknyttet arbeidslivet. Fram til år 2000 var fedres opptjening av rettigheter basert på mors yrkesaktivitet (i form av hennes arbeidsprosent), men i 2000 ble det innført en selvstendig opptjeningsrett for fedre som gav far mulighet til å ta foreldrepenger basert på egen opptjening når mor gikk i arbeid eller utdanning (Arbeidsog velferdsdirektoratet, 2014). For yrkesaktive foreldre med barn født etter innføringen av fedrekvoten, 1. april 1993, har foreldrepermisjonen hatt tre hovedkomponenter; en del øremerket mor rett etter fødsel (mødrekvote), en del øremerket far (fedrekvote) og en del som foreldrene kan dele fritt (fellesperiode). Fedre har hatt mulighet til å ta foreldrepenger siden 1978, men det var svært få som benyttet seg av denne muligheten før den øremerkede fedrekvoten ble innført i 1993 (Barne- og familiedepartementet, 1995, s. 9). Ved å innføre en fedrekvote ble valget om hvorvidt far skulle ta permisjon eller ikke flyttet opp på strukturnivå, og skulle gjelde «alle» fedre gjennom en individuell rett til permisjon (Brandth og Kvande, 2005). Hensikten med innføringen av fedrekvoten var og er å forandre arbeidsdelingen i omsorgsarbeid i småbarnsperioden, ved å bidra til en likere fordeling av omsorgsarbeid mellom mødre og fedre. Dette gjøres ved at delen som er øremerket far (fedrekvoten) og mor (mødrekvoten) faller bort hvis ikke forelderen bruker den. Mesteparten av permisjonen kan likevel deles fritt mellom foreldrene (Folketrygdloven, 2015, 14-9). Som vist i Tabell 2.1 (under), har foreldrepermisjonen og de ulike komponentene den består av gjennomgått flere endringer fra 1993 og fram til i dag (for en mer detaljert oversikt, se: Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2014). Da fedrekvoten ble innført, av Brundtlands tredje regjering i 1993, utgjorde den 4 uker av den totale permisjonstiden. Av medisinske årsaker var foreldrepermisjonen øremerket mor de 6 første ukene etter fødsel samt 3 uker før 2 G betegner folketrygdens grunnbeløp. ½ G tilsvarte kr i 1993 og kr i For en fullstendig oversikt over utvikling i grunnbeløpet, se: 3 Engangsstønaden er et fast beløp fast satt av Stortinget. Den har økt fra kroner i 1993 (Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet, 2012, s. 240) til kroner i 2015 (se: kap=380099) 18

19 fødselen. Fellesperioden utgjorde da 29 uker med full lønnskompensasjon (39 uker med 80 prosent lønnskompensasjon). Til sammenlikning utgjorde den totale foreldrepermisjonen 42 uker (52 uker med 80 prosent lønnskompensasjon). Etter innføringen av fedrekvoten forble foreldrepermisjonsordningen uendret fram til 2005: Bondeviks andre regjering utvidet da fedrekvoten med én uke samtidig med at den totale foreldrepermisjonen ble utvidet tilsvarende. Videre, i 2006, utvidet Stoltenbergs andre regjering fedrekvoten og foreldrepermisjonen med enda en uke slik at den totale permisjonen ble på 44 uker med 100 % dekningsgrad og 54 uker med 80 % dekningsgrad. I 2009 utvidet samme regjering fedrekvoten med ytterligere 4 uker til sammenlagt 10 uker fedrekvote. Den samlede foreldrepermisjonen ble imidlertid utvidet med 2 uker, slik at fellesperioden ble redusert med 2 uker. I 2011 ble fedrekvoten utvidet fra 10 til 12 uker, mens fellesperioden ble redusert med en uke den totale foreldrepermisjonen ble dermed utvidet med en uke. I 2012 ble den totale foreldrepermisjonen utvidet med 2 uker. Fedrekvoten ble samtidig økt til 14 uker og det ble innført mødrekvote av samme lengde som fedrekvoten. De 6 første ukene etter fødsel var fortsatt forbeholdt mor, men gikk av mødrekvoten. På grunn av dette ble fellesperioden vesentlig kortere - 18 uker med 100 % dekningsgrad og 28 med 80 % dekningsgrad. I 2014 reduserte Solbergs regjering både mødrekvoten og fedrekvoten til 10 uker. Dette førte til at fellesperioden økte med 8 uker. Tabell 2.1 Utviklingen i komponentene av foreldrepermisjonen fra Mors permisjon Fellesperiode Total foreldrepermisjon før fødsel Mødrekvote 80% lønn 100% lønn Fedrekvote 80% lønn 100% lønn Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet (2014) Etter 1993 har det vært en økning i andelen kvinner som tar permisjon ved fødselen, og en nedgang i andelen som får engangsstønad (Naper, 2010). Fram til 1997 fikk rundt 28 prosent engangsstønad, men på etter 2000 har andelen vært stabil på rundt 23 prosent. For foreldre med rett på foreldrepermisjon har innføringen av fedrekvoten medført en stor endring i andelen fedre som tar permisjon. Fra og med 1994 har det å ta permisjon vært en flertalls- 19

20 praksis blant fedre (Brandth og Kvande, 2003). Fedre har i stor grad justert sin bruk av permisjon etter lengden på fedrekvoten, og de fleste fedre med rett på permisjon mottar foreldrepenger samme antall dager som den øremerkede fedrekvoten. Utvidelsene av fedrekvoten har også ført til en økning i andel fedre som tar permisjon, og fedre som fikk barn da fedrekvoten var på 10 uker, tok oftere permisjon enn fedre som fikk barn da den var 6 uker (Fougner, 2012). Fedrene som fikk barn da fedrekvoten var på 10 uker, begynte også å ta permisjon på et tidligere tidspunkt, og delte i større grad permisjonen opp i flere perioder sammenliknet med fedre som fikk barn da fedrekvoten var 6 uker (Fougner, 2012). Foreldrenes permisjonsbruk har også vist seg å variere med andre individkjennetegn. Foreldrepar med høyere utdanning har vist seg å dele likere på permisjonen sammenliknet med foreldrepar med lavere utdanning, og bruken varierer særlig etter mors utdanningsnivå (Hansen og Slagsvold, 2012; Lappegård, 2008). Den høyeste andelen foreldre der hverken mor eller far tar permisjon finnes blant foreldrene der mor har grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Lappegård og Bringedal, 2013). For foreldrepar der mor og far tjente relativt likt fant Lappegård (2008) at far tok mer permisjon, men ikke når mor tjente mer enn far. Både mors og fars innvandrerbakgrunn har vist seg å være negativt korrelert med fars bruk av permisjon (Lappegård, 2003). Far har også høyest sannsynlighet for å ta permisjon når han er mellom 29 og 35 år og mor er mellom 26 og 32 (Lappegård, 2008). Både endringene i foreldrepermisjonens komponenter og bruk av permisjon er viktig å ta i betraktning i design av analysen og i tolkning av resultatene. På samme måte er det viktig å ta i betraktning at bruk av foreldrepermisjon varierer mellom ulike grupper. 2.2 Fruktbarhetsutvikling i Norge Samlet fruktbarhetstall (SFT) er en periodespesifikk rate og viser gjennomsnittlig antall barn en kvinne eller mann vil få i løpet av sin fruktbare periode, gitt at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer (Rowland, 2003, s ). Som vist i Figur 2.1 (under), var det etter 1993 en nedgang i SFT i Norge med et bunnpunkt i 2002, før raten steg til et toppunkt i 2009, hvorpå den igjen har sunket litt (Statistisk Sentralbyrå, 2015a, 2015b). Bunnpunktet i 2002 var på 1,75 for kvinner og 1,61 for menn, mens toppunktet i 2009 var på 1,98 for kvinner og 1,77 for menn. 4 Dette er en høy rate i forhold til land sør i Europa som for eksempel Italia og Tyskland. Det har vært en generell utsettelse av førstefødsler gjennom de siste 50 årene, og fødselsratene har falt for kvinner under 30 år 4 Nivået på SFT er lavere for menn enn for kvinner blant annet på grunn av den store arbeidsinnvandringen blant menn i de fruktbare aldersgruppene. 20

21 Samlet fruktbarhetstall mens den har økt blant kvinner i tretti- og førtiårene (Rønsen, 2005). Både mors og fars gjennomsnittsalder ved første fødsel har steget fra begynnelsen av 1993 til 2014; fra 26 år til 28,7 år for kvinner, og fra 28,8 år til over 31,3 år for menn (Statistisk Sentralbyrå, 2015c). SFT er sensitivt for utsettelser av fødsler, og nedgangen vi ser i Figur 2.1 må derfor sees i sammenheng med økningen i gjennomsnittsalder for fødende kvinner, og oppgangen fram til 2009 må sees i sammenheng med en gradvise stabilisering av denne. Utsettelsen av første barn har vært tydeligst blant kvinner med høyere utdanning (Rønsen, 2004). Kvinner med høyere utdannelse venter ofte med å etablere familie til etter studier og karrierestart, men også gjennomsnittsalderen for førstefødsler for kvinnene med grunnskoleutdanning har økt (Lappegård, 2001). Figur 2.1 Samlet fruktbarhetstall for kvinner og menn i Norge fra sammenliknet med samlet fruktbarhetstall i Tyskland og Italia 2,5 2 1, Årstall SFT Norge, kvinner SFT Italia, kvinner SFT Norge, menn SFT Tyskland, kvinner Note: SFT for menn ble ikke målt før 2000 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (2015a), Statistisk Sentralbyrå (2015b) og Eurostat (2015) For kvinner født mellom 1945 og 1970 har det vært en økende variasjon i antall barn hver kvinne får i løpet av sin fruktbare periode (Lappegård, 2007; Rønsen, 2004). Det har vært en liten økning i andel barnløse kvinner, ettbarnsmødre og kvinner med tre barn. Blant kvinner som var 40 år i 1990 hadde 45,5 % fått to barn, mens i 2005 hadde bare 40,5 % av kvinnene som var 40 år to barn. (Lappegård, 2007). Kvinner født i hadde gjennomsnittlig avstand mellom første og andre barn på 44,5 måneder. Dette er en liten nedgang i avstanden sammenliknet med kvinnene født i (Lappegård, 1999, s. 24). Figur 2.2 (under) viser en svak økning i andrefødsler to og tre år etter førstefødsel for barn født fram til 2005 (Rønsen, 2005). Det er nærliggende å tenke at utsettelse av førstefødsler kan være med på å forklare en reduksjon i avstanden til neste 21

22 fødsel fordi det haster mer å få et barn til, både på grunn av biologiske begrensninger og fordi kvinner kan føle seg sosialt «for gamle» til å få barn (Blom, Noack, og Østby, 1993). Mønsteret for mellomrommet mellom andre og tredje barn til høyre i Figur 2.2 er ikke like klart, men det er en høyere andel som får sitt tredje barn mellom 2 og 4 år etter sitt andre barn etter år 1993 (Rønsen, 2005). Figur 2.2 Andrefødsels- og tredjefødselsrater etter yngste barns alder. Kilde: Rønsen (2005, s. 52) Fruktbarhetsnivået i perioden mellom 1993 og i dag er viktig å ta i betraktning i design av analysen. At nivået har vært forholdvis stabilt gjennom perioden er en fordel for muligheten til å sammenlikne videre barnefødsler på ulike tidspunkter i perioden. 2.3 Oppsummering I første del av dette kapittelet har jeg vist hvordan foreldrepermisjonsordningen har utviklet seg etter innføringen av fedrekvoten i 1993 og fram til i dag. Foreldrepermisjonen har siden 1993 hatt tre komponenter: Mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode. Fra 2005 har det vært flere økninger i både fedrekvotens og den totale foreldrepermisjonens lengde, og i 2012 ble det vedtatt at mødrekvoten og fedrekvoten skulle være like lange. Endringen i foreldrepermisjonen har også medført endringer i bruk av permisjonen både når det gjelder hvor mange som har rett på foreldrepermisjon, andel fedre som bruker permisjonen, om den deles i flere perioder og når far begynner å ta permisjon. Jeg har også beskrevet andre individkjennetegn som har vist seg å variere med foreldrepars bruk av permisjon. Alt dette er viktig å ta i betraktning både i design av analysen og i tolkningen av resultatene. I andre del av kapittelet har jeg beskrevet endringer i fruktbarhetsmønstre innenfor samme periode. Det har vært en generell utsettelse av førstefødsler for kvinner og menn, samt en 22

23 liten økning i andelen som får sitt andre barn to og tre år etter første barn. Mønstret for mellomrommet mellom andre og tredje barn er ikke like klart, men den høyeste andelen som får sitt tredje barn får det mellom to og fire år etter andre fødsel. Endringene jeg har beskrevet har vært forholdsvis små; selv om samlet fruktbarhetstall varierer noe, har fruktbarheten vært forholdsvis stabil i perioden etter Dette er en fordel for muligheten til å sammenlikne videre barnefødsler på ulike tidspunkter i perioden. 23

24 24

25 3 Tidligere forskning Hensikten med dette kapittelet er å diskutere hvordan sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet har vært belyst i tidligere empirisk forskning. Kapittelet er delt inn i 2 deler. I del 3.1 diskuterer jeg sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet generelt. Her vil jeg legge særlig vekt på hvordan sammenhengen kan forstås i en kontekst av norsk familiepolitikk. I del 3.2 setter jeg søkelyset på sammenhengen mellom bruk av foreldrepermisjon og videre fruktbarhet. Denne delen er tettere knyttet til mine tre forskningsspørsmål. 3.1 Familiepolitikk og fruktbarhet En voksende forskningslitteratur omhandler hvordan ulike familiepolitiske ordninger former fruktbarhet (se for eksempel: Duvander m.fl, 2010; Gauthier, 2007; Lappegård, 2007; McDonald, 2000). Begrepet familiepolitisk ordning kan sies å omfatte alle statlige politiske ordninger som regulerer sosiale og økonomiske relasjoner i familien, og mellom familier og andre sosiale institusjoner (Wennemo, 1993). Begrepet kan med andre ord omfatte ordninger for alt fra bostedregulering til kontantoverføringer for småbarnsfamilier, og den norske foreldrepermisjonsordningen er et annet godt eksempel. Sammen med en familievennlig kultur kan alle slike ordninger ha betydning for fruktbarhetsnivået (Hoem, 2008, s. 256). Ulike familiepolitiske ordninger former familielivet gjennom for eksempel definisjon av rettigheter, ansvar, muligheter og begrensninger, selv om mekanismene som kobler ordningene til demografisk atferd kan være komplekse og ordningene kan ha ulik betydning for ulike familier (Gauthier, 2007). Kvinners arbeidsdeltakelse har tidligere blitt sett på som en begrensning for fruktbarheten, og mange forskere har argumentert for at dårligere muligheter for mor å kombinere rollene som omsorgsperson og arbeidstaker kan utgjøre et hinder for fruktbarheten. Familiepolitiske ordninger som muliggjør en kombinasjon av arbeid og familieliv har derfor blitt ansett for å kunne ha en positiv betydning for fruktbarheten, fordi kvinner ikke må velge mellom å arbeide og å få barn (se for eksempel: Brewster og Rindfuss, 2000; Esping-Andersen, 2009; McDonald, 2000). Esping-Andersen (2009) argumenterer for at velferdsstaten kan bidra til å gjøre det enklere å kombinere lønnet arbeid og familieliv på to måter: for det første gjennom 25

26 ordninger som reduserer individets avhengighet av familien, og for det andre gjennom ordninger som muliggjør en kombinasjon av yrkesdeltakelse og moderskap. Gjennom slike ordninger kan kvinner og menn få de samme realistiske mulighetene til å kombinere arbeid og familieliv. Dette kan igjen ha betydning for fruktbarheten, fordi kvinnene som ønsker å arbeide ikke trenger å nedprioritere å få barn (McDonald, 2000). På makronivå ser det i dag ut til at landene med lavest fruktbarhet også er landene med lavest andel kvinner i lønnet arbeid, mens de landene med høyest fruktbarhet er de landene med høyest andel kvinner i lønnet arbeid (Brewster og Rindfuss, 2000; Esping-Andersen, 2009). Dette kontraintuitive mønsteret forklares gjerne med at ulike lands velferdsstater i ulik grad er tilpasset kvinnens nye rolle i lønnet arbeid, som således fører til ulikhet i den ovennevnte muligheten for å kombinere rollen som forsørger og omsorgsperson (Esping-Andersen, 2009). Norge er et godt eksempel på et land med høy kvinnelig yrkesdeltakelse og høy fruktbarhet (Lappegård, 2001). Makrokorrelasjoner gir likevel ingen innsikt i de familiepolitiske ordningenes sammenheng med fruktbarheten på mikronivå. For å skape et godt bilde av sammenhengen mellom familiepolitiske ordninger og fruktbarhet på mikronivå, må man ta i betraktning hva som påvirker det enkelte foreldreparets bruk av ordningene Norsk familiepolitikk og fruktbarhet Mens fruktbarheten har falt til et lavere nivå for eksempel sør i Europa, har den holdt seg relativt stabil i Norge (Brewster og Rindfuss, 2000). Mange av landene i det sørlige Europa er fortsatt preget av «familisme», som betyr at familien fortsatt er avhengige av at kvinner gjør ubetalt arbeid hjemme (Holter, 2013). Esping-Andersen (2009) argumenterer for at det etter hvert som kvinner tar utdanning og får høyere lønnspotensiale, kreves en reorganisering av det ulønnede arbeidet i familiesfæren for å muliggjøre en kombinasjon av lønnet og ulønnet arbeid for begge foreldre (Esping-Andersen, 2009). I internasjonal sammenheng blir ofte norsk og nordisk familiepolitikk brukt som eksempel på likestillingsorientert familiepolitikk (Se for eksempel: Gornick og Meyers, 2008). Gjennom politikk og velferdsordninger gir enhver velferdsstat uttrykk for hva som er «gode» måter å ta vare på barn og hvordan man bør organisere livet sitt (Ellingsæter, 2006, s. 15). På den måten kan de familiepolitiske ordningene ha betydning for individuelle forventninger og valg (Skrede, 2004). Den norske familiepolitikken er et resultat av det Skrede (2004) kaller en indre selvmotsigelse mellom økte insentiver for likestilling og økt valgfrihet. Den norske familiepolitikken fremtrer derfor som dualistisk. På den ene siden finnes foreldrepermisjonsordningen som søker å gi begge foreldre like muligheter til å kombinere lønnet arbeid og 26

27 omsorgsarbeid. På den andre siden finnes det ordninger som blant annet kontantstøtteordningen, som ikke er knyttet til ens arbeidstilknytning og støtter familier generelt, uavhengig av arbeidstilknytning (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2012). Disse to typene ordninger bygger på ulike idégrunnlag der førstnevnte søker å utfordre og endre arbeidsdelingen av omsorgsarbeid i familien, mens den andre er ikke er knyttet til arbeidstilknytning og fremmer således valgfrihet. Dualismen i familiepolitikken åpner for et bredere spekter av valgmuligheter for foreldre å velge hvordan de organiserer sitt familieliv (Ellingsæter, 2006, s. 16). 3.2 Bruk av foreldrepermisjon og fruktbarhet I denne delen vil jeg gå nærmere inn på forskning om bruk av foreldrepermisjonen og hvordan dette kan henge sammen med videre fruktbarhet. Oppgavens forskningsspørsmål søker å gi et bilde av sammenhengen mellom foreldres bruk av permisjon og videre barnefødsler både hvorvidt foreldre bruker den, hvorvidt begge foreldre bruker den og ulike dimensjoner av foreldres bruk av den. Selv om foreldrepermisjonsordningen har en likestillingshensikt, er det et spekter av valgmuligheter som preger foreldrenes bruk av permisjon, og det er for mange ikke en selvfølge når og hvordan denne skal brukes (Smeby, 2013, s ). I del vil jeg diskutere hvordan tidligere forskning har belyst forskjeller mellom foreldre som tar og ikke tar foreldrepermisjon, noe som er knyttet til mitt første forskningsspørsmål. I del ser jeg nærmere på tidligere forskning om bruk av permisjon for begge foreldrene. Dette er knyttet til mitt andre forskningsspørsmål. De tre siste delene er knyttet mitt tredje forskningsspørsmål om ulike dimensjoner av bruk av permisjon: I del ser jeg nærmere på forskning om fedre i permisjon. I del vil jeg gjennomgå forskning om fleksibel bruk av foreldrepermisjonen. Til slutt, i del 3.2.5, vil jeg sette fokus på når far tar permisjon Foreldrepermisjon eller ikke I mitt første forskningsspørsmål undersøker jeg forskjeller i videre fruktbarhet for foreldrepar som tar og ikke tar foreldrepermisjon. Forskjellen på foreldre som tar foreldrepermisjonen og foreldre som ikke gjør det, ligger hovedsakelig i mors tilknytning til arbeidsmarkedet. Foreldre som tar foreldrepermisjon med foreldrepenger har arbeidet minst 6 av 10 måneder før permisjonsstart ved fødselen og tjent mer enn ½ G (Folketrygdloven, 2015, 14-6). Mødre som ikke har oppfylt kravene for foreldrepenger mottar i stedet en engangsstønad, og dersom hun ikke etter fødselen oppfyller aktivitetskravet påvirker det også fars rett til å ta permisjon. Lappegård (2010) har studert fruktbarhetsforskjeller mellom 27

28 foreldre med ulik bruk av permisjon mellom 1995 og Hun fant at kvinner som ikke bruker foreldrepermisjon (dvs. får engangsstønad) har lavere andrefødselsrater og høyere tredjefødselsrater enn kvinner som bruker foreldrepermisjon. Hun argumenterer for at disse forskjellene potensielt kan knyttes til årsaken til at disse kvinnene ikke hadde arbeidstilknytning før fødselen. Kvinner som fikk engangstønad ved første fødsel kan være en heterogen gruppe med ulike årsaker til at de ikke hadde arbeidstilknytning før sitt første barn, som for eksempel at de var under utdanning, ikke ennå var i arbeid eller at de hadde preferanser for en tradisjonell arbeidsdeling. Kvinnene som mottok engangsstønad ved andre barn kan være en mer homogen gruppe med preferanser for familie enn kvinnene som mottok engangsstønad ved første barn (Lappegård, 2010, s. 110) Bruk av foreldrepermisjonen for begge foreldre I mitt andre forskningsspørsmål fokuserer jeg på forskjeller mellom foreldrepar hvor begge foreldre og kun mor tar foreldrepermisjon. Hensikten med innføringen av fedrekvoten var å «tvinge» fedrene til å ta en del av foreldrepermisjonen for å endre delingen av omsorgsarbeidet. Å ta permisjon for far kan ha betydning for fars interesse for barnet, samt gi han mestringsfølelse i omsorgsarbeidet (Bungum, 2013). Gjennom å tilbringe tid med barnet kan fedre knytte livsvarige bånd til sine barn, på lik linje med mødre (Brandth og Kvande, 2003). Den vanligste måten å bruke permisjonen er at mor tar mødrekvoten og hele (eller deler av) fellesperioden mens far tar fedrekvoten (Bringedal og Lappegård, 2012; Grambo og Myklebø, 2008). Grambo og Myklebø (2008) tolker dette som at det er en utbredt oppfatning om at all permisjon utenom fedrekvoten «tilhører» mor, selv om fellesperioden i utgangspunktet kan deles fritt. Fordi det ikke finnes sterke helsemessige argumenter for at mor trenger denne lange pausen fra arbeidslivet, argumenterer Skrede (2004) for at det i et likestillingsperspektiv har uheldige signaleffekter både overfor arbeidsgivere og foreldre at det hovedsakelig er mor som bruker denne permisjonen. Blant foreldrepar hvor begge har sin hovedtilknytning til arbeidsmarkedet kan arbeidet i hjemmet bli mer utfordrende, fordi ingen har hjemmearbeidet som sin hovedoppgave (Kitterød, 2007). Bernhardt (2000) fant, i en analyse av holdninger til arbeid og familie i Sverige, at kvinner med høye karriereambisjoner hadde flere preferanser for et likestilt foreldreskap. Blant menn med høye karriereambisjoner, derimot, fant hun at flere hadde preferanser for en mer tradisjonell arbeidsdeling. For yrkesorienterte kvinner kan et likestilt foreldreskap være en viktig betingelse for valget om å få et barn (Skrede, 2004). Med utgangspunkt i dette, kan det tenkes at fruktbarheten blant toinntektsfamilier er mer påvirkelig av bruk av familiepolitiske ordninger som tilrettelegger for kombinasjon av arbeid 28

29 og familie og deres bruk av disse. Lappegård (2010) fant også en høyere sannsynlighet for å få barn nummer to i familier der både mor og far har tatt permisjon, enn i familier der bare mor har tatt permisjon. Foreldrepermisjonsordningen tilrettelegger for en kombinasjon av yrkesarbeid og omsorgsarbeid for både mor og far og øker muligheten for at begge foreldre kan delta i både lønnet arbeid og omsorgsarbeid. At begge foreldre deltar i omsorgsarbeidet kan derfor gjøre kostnaden av å få et barn mindre fordi omsorgsarbeidet i større grad kan bli et samarbeidsprosjekt Fedre i permisjon I første del av mitt tredje forskningsspørsmål (3a) vil jeg undersøke forskjeller mellom foreldrepar hvor far tar mer enn og innenfor fedrekvoten. Fedre har i stor grad tilpasset sin bruk av foreldrepermisjon til fedrekvoten (Bringedal og Lappegård, 2012). Når foreldre bestemmer hvordan de skal fordele permisjonen mellom seg er det ikke bare individuelle preferanser som gjelder. Hvor mye av foreldrepermisjonen hver av dem tar er et resultat av både mors og fars preferanser, samt deres livssituasjon (Grambo og Myklebø, 2008; Lappegård, 2012). Brandth og Kvande (2003) fant gjennom intervjuer av fedre i permisjon at diskursen om den nærværende far var mest utbredt blant menn som hadde hovedansvaret for omsorgsarbeid under permisjonen. Diskursen om den nærværende far ble konstituert i motsetning til den fraværende far som fedrene ofte illustrerte med eksempler fra fedre i sin egen barndom som hovedsakelig var økonomiske forsørgere. Fedrene som ble intervjuet opplevde det fremdeles som viktig å forsørge familie og barn økonomisk, men for dem var også viktig at det ikke gikk på bekostning av nærheten til familien. De brukte ikke et likestillingsideal som begrunnelse for deltakelse i familien, men Brandth og Kvande (2003) argumenterer likevel for at diskursen om den nærværende far kan ha en positiv konsekvens for likestillingen i hjemmet, ved at fedre er mer opptatt av nærhet til familien. De finner at fedrene som hadde aleneansvar for barnet en periode av permisjonen fikk større forståelse for barnets behov og tidsrytme, mens fedre som hadde permisjon sammen med mor opptrådte mer som hjelpere. De mener dette kan være et resultat av at fedre som er alene med barnet i permisjon får bedre muligheter til å utvikle seg som omsorgspersoner, men at det heller ikke kan utelukkes at denne forskjellen er et resultat av seleksjon, og at fedrene som tok mye permisjon, eller tok permisjon uten at mor var til stede, var mer familieorienterte i utgangspunktet. Det er også funnet sammenhenger mellom foreldres bruk av foreldrepermisjon og deres arbeidssituasjon. Grambo og Myklebø (2008, 2009) fant at særlig fars arbeidssituasjon ble brukt som begrunnelse for hvorfor foreldrene fordelte permisjonen som de gjorde. 29

30 Lappegård (2012) argumenterer på samme måte, for at strukturelle forskjeller i arbeidsmarkedet kan påvirke hvilke fedre som har mulighet til å ta mer foreldrepermisjon enn fedrekvoten. Det samme kan også gjelde for mødre; selv om jeg ikke har forskning å underbygge det med, er det ikke urimelig å tenke at noen mødre kan ha større muligheter til å ta lang permisjon, og at derfor foreldrenes bruk av permisjon også reflekterer foreldrenes arbeidssituasjon Fleksibel bruk av permisjon I andre del av mitt tredje forskningsspørsmål (3b) ser jeg på forskjeller mellom foreldrepar som deler opp permisjonen i flere eller færre permisjonsperioder. Smeby (2013) argumenterer for at en stadig lengre fedrekvote utfordrer både arbeidslivet så vel som kjønnsdelingen av omsorgsansvaret i hjemmet. Selv om det vanligste er at mor tar permisjon først og far tar permisjon mot slutten av foreldrepermisjonen (Grambo og Myklebø, 2009), velger noen foreldre en mer fleksibel fordeling av permisjonen mellom seg. Fleksibel bruk av permisjonen betegner ordninger som tidskontoordningen, gradert uttak, og å utsette deler av permisjonen til et senere tidspunkt. 5 Å finne den beste måten å ta permisjonen på betegner Brandth og Kvande (2013) som «jakten på det optimale valget», og de beskriver høye forventninger for å finne den optimale måten å bruke permisjonen på blant sine informanter. De finner tre hovedbegrunnelser av motivasjoner for fedrenes valg av fleksibel bruk: Jobb, ferie og manglende lyst for å ta permisjon. Blant fedrene Brandth og Kvande (2013) intervjuet var tilpasning av permisjonstiden til jobben den mest framtredende begrunnelsen for bruk av fleksibel bruk av permisjon. Gjennom de siste tiårene har det såkalte industrielle tidsregimet vært i tilbakegang. Det industrielle tidsregimet innebærer en standardisert arbeidstidskultur med regulert arbeidstid som skaper et skarpt skille mellom arbeid og fritid (Ellingsæter, 1999). I det såkalte fleksible tidsregimet, som har vokst fram i deler av arbeidslivet, har imidlertid arbeidstakerne stor grad av frihet og eget ansvar for at arbeidet blir utført og målene blir oppnådd. Kunnskapsbedrifter kan være et eksempel på en type bedrift som praktiserer et fleksibelt tidsregime. Brandth og Kvande (2005) fant at fedre som hadde permisjon fra arbeidet i kunnskapsbedrifter ofte hadde vanskeligheter med å sette grenser overfor jobben. Fedrekvoten skal representere en kollektiv rettighet for permisjon for alle yrkesaktive fedre, men grensen mellom permisjon og arbeid kan bli svekket i møte med arbeidslivets krav. Mange av 5 Tidskontoordningen og gradert uttak gir mulighet til redusert uttak av foreldrepenger i en forlenget periode i kombinasjon med delvis gjenopptak av arbeid (Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2014). 30

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug 27.11.217 Sammendrag Fedrekvotens lengde

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.

Prop. 92 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv. Prop. 92 L (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Foreldrepermisjon og likestilling

Foreldrepermisjon og likestilling Foreldrepermisjon og likestilling 1. Innledning I 1960- og 70-årene økte kvinners utdanning og arbeidsdeltakelse betydelig. Som en konsekvens ble foreldrepermisjonsordningene bygget ut. Målsetningen med

Detaljer

Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten

Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten Berit Brandth og Elin Kvande (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Kapittel 1 Innledning Velferdsstatens

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Engangsstønad og videre barnefødsler

Engangsstønad og videre barnefødsler Engangsstønad og videre barnefødsler Med fokus på ulike kjennetegn ved kvinnene som fikk engangsstønad ved første eller andre fødsel Anniken Egeland Gaudernack Masteroppgave i Sosiologi ved Institutt for

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten)

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Barne- og likestillingsdepartementet Ot.prp. nr. 70 (2005 2006) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 28. april 2006, godkjent

Detaljer

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel // Fedres uttak av forpenger etter fødsel // Rapport Nr 1 // 2009 Fedres uttak av forpenger etter fødsel Av: El i sa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Tema for artikkelen er hvordan kjennetegn ved familien

Detaljer

Prop. 80 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven, i kontantstøtteloven og barnetrygdloven.

Prop. 80 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven, i kontantstøtteloven og barnetrygdloven. Prop. 80 L (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.) Tilråding

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,

Detaljer

Fruktbarhet og familiepolitikk*

Fruktbarhet og familiepolitikk* Fruktbarhet og familiepolitikk* - Bør det bli enklere å få barn med kortere mellomrom? Stadig flere norske kvinner venter lenger før de etablerer seg med familie. For mange av disse kvinnene kan det være

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA MANNSFORUM TIL ENDRINGER I FOLKETRYGDLOVEN OG KONTANTSTØTTELOVEN (INNFASING AV TREDELING AV FORELDRE PENGER)

HØRINGSUTTALELSE FRA MANNSFORUM TIL ENDRINGER I FOLKETRYGDLOVEN OG KONTANTSTØTTELOVEN (INNFASING AV TREDELING AV FORELDRE PENGER) Oslo 30.06.2018. post@mannsforum.org Barne- og likestillingsdepartementet Post@bld.dep.no HØRINGSUTTALELSE FRA MANNSFORUM TIL ENDRINGER I FOLKETRYGDLOVEN OG KONTANTSTØTTELOVEN (INNFASING AV TREDELING AV

Detaljer

Trude Johnsen. Deltid 2009

Trude Johnsen. Deltid 2009 Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige

Detaljer

Innst. 258 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 64 L ( )

Innst. 258 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 64 L ( ) Innst. 258 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 64 L (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden)

Detaljer

Prop. 64 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden)

Prop. 64 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden) Prop. 64 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold

Detaljer

Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/902-2- KOF 17/2004-29.09.2017 Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Detaljer

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING

HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Arkivsak-dok. 12/08685-2 Saksbehandler Anne Mari Færgestad HØRING - POLITIKK FOR LIKESTILLING Rådmannens innstilling: Sørum kommune slutter seg til de foreslåtte tiltakene i NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Fruktbarhetsutviklingen i Norge

Fruktbarhetsutviklingen i Norge Økonomiske analyser 6/ Marit Rønsen I Norge i dag blir det født ca. 1,8 barn pr. kvinne. Det er langt færre enn på 196- og -tallet, da hver kvinne i gjennomsnitt fikk over barn, men langt flere enn i mange

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Innst. 354 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 92 L ( )

Innst. 354 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 92 L ( ) Innst. 354 L (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 92 L (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten

Detaljer

Innst. 309 S ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om

Innst. 309 S ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Innst. 309 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:49 S (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Innst. O. nr. 69. ( ) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 56 ( )

Innst. O. nr. 69. ( ) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 56 ( ) Innst. O. nr. 69 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 56 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Prop. 74 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 74 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 74 L (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av foreldrepenger mv.) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?

Hvorfor faller fruktbarheten i Norge? Økonomiske analyser 4/15 Trude Lappegård og Lars Dommermuth Det har vært en langvarig trend i at kvinner utsetter når de får sitt første barn, men etter 9 var det en sterkere utsettelse enn tidligere på

Detaljer

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Sommeren 2008 gjennomførte NAV en spørreundersøkelse rettet mot foreldre som hadde

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)

Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Barne- og likestillingsdepartementet Ot.prp. nr. 56 (2008 2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 3. april 2009,

Detaljer

FEDREKVOTEN UTTAK OG HOLDNINGER

FEDREKVOTEN UTTAK OG HOLDNINGER FEDREKVOTEN UTTAK OG HOLDNINGER Av Line Schou 1 Sammendrag I denne artikkelen undersøker vi fedres uttak av fedrekvote og hvilke fedre som tar ut mer eller mindre enn kvoten. Vi undersøker hva mor gjør

Detaljer

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0300 Oslo Deres ref: 12/4366 Vår ref: 12/9557 / T. Kvalvaag Vår dato: 01.02.2013 Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser

Detaljer

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivets klemmer bok.book Page 7 Tuesday, October 2, 2007 2:56 PM Innhold Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivet i endring møter det doble likestillingsprosjektet... 14 Et paradoks...

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Representantforslag 81 S

Representantforslag 81 S Representantforslag 81 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide og Anders Tyvand Dokument 8:81 S (2015 2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

"Den norske superkvinnen"

Den norske superkvinnen Økonomiske analyser 4/21 Om fruktbarhetsutviklingen på 199-tallet og nye utfordringer for familiepolitikken Trude Lappegård Statsminister Jens Stoltenberg åpnet årets nyttårstale med å gratulere alle som

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Høringsuttalelse til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene Det kongelige barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene Ref.: 17/2004 Det vises til høringsnotat

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Astrid L. Grasdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. IA-konferansen, Lillestrøm, November 2011. Bakgrunn: Sykefravær: - Kvinner har vesentlig

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

MEDMØDRE TILPASSER SEG OGSÅ FEDREKVOTEN

MEDMØDRE TILPASSER SEG OGSÅ FEDREKVOTEN MEDMØDRE TILPASSER SEG OGSÅ FEDREKVOTEN Loyd Rudlende og Ivar Lima Sammendrag En rekke studier av foreldres fordeling av foreldrepengeperioden viser at de fleste fedre tar ut akkurat fedrekvoten, mens

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Notat Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1. Innledning

Notat Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1. Innledning Notat rhk, 25. juni 2007 2.1. Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1 Innledning Det har lenge vært en målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge

Detaljer

Ot.prp. nr. 98 ( )

Ot.prp. nr. 98 ( ) Ot.prp. nr. 98 (2004 2005) Om lov om endringer i folketrygdloven og kontantstøtteloven (utvidelse av fedrekvoten, utvidet rett til kontantstøtte Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 27. mai

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet

Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten til å få det tredje barnet Xiang Ting He Masteroppgave ved Økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO 17.05.2015 II Betydningen av mannens inntekt for tilbøyeligheten

Detaljer

Geografi og kjærlighet

Geografi og kjærlighet Geografi og kjærlighet Trude Lappegård Fruktbarheten blant norske kvinner har vært gjennom store endringer i løpet av de siste 30 årene. Nye trender og utviklingstrekk har påvirket kvinnenes fruktbarhet

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps- og foreldrepenger med 100 prosent dekning for selvstendig næringsdrivende) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Fornuft og følelser En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger

Fornuft og følelser En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger // Rapport 2 // 2019 Fornuft og følelser En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger NAV januar 2019 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten er tilgjengelig

Detaljer

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote Lengre fedrekvote er populært blant fedre som jobber i det offentlige og blant dem som har partnere med høy utdanning eller inntekt. Bor far i Agder, Rogaland

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Holdningsstudie for Reform 2017

Holdningsstudie for Reform 2017 Holdningsstudie for Reform 2017 Marthe Wisløff Kantar TNS Januar 2017 Om studien Studien er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg (hentet fra Galluppanelet) for å få innsikt i Nordmenns holdninger

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010)

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010) Innst. 240 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 80 L (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

DINE TRYGDERETTIGHETER

DINE TRYGDERETTIGHETER Som Frilanser / Selvstendig Næringsdrivende Espen A. Eldøy Juridisk Rådgiver Musikernes Fellesorganisasjon eae@musikerorg.no BEGREPER: Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven: «enhver som utfører arbeid i annens

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

25 år med selvbestemt abort i Norge

25 år med selvbestemt abort i Norge 2 år med selvbestemt abort i Norge Lov om selvbestemt abort ble vedtatt 3. mai 978 og trådte i kraft året etter. Motstanderne av loven fryktet økte aborttall. 2 år etter at loven ble vedtatt, er aborttallene

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/1357-3- HEHL 26.09.2014 Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Marker kommune - NOU 2017:6, Offentlig støtte til barnefamiliene

Høringsuttalelse fra Marker kommune - NOU 2017:6, Offentlig støtte til barnefamiliene MARKER KOMMUNE Stab/støttefunksjon Vår ref.: 17/709-4 / HANHAT Arkiv: FA - X02 Deres ref.: Dato: 03.10.2017 Melding om vedtak Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 OSLO Høringsuttalelse

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Mindre samsvar blant kvinner enn menn

Mindre samsvar blant kvinner enn menn Mindre samsvar blant kvinner enn menn Norske kvinner og menn uttrykker gjennomgående likestilte holdninger til kjønnsroller. Samtidig har kvinnene fortsatt hovedansvaret for arbeidet hjemme, noe som gjelder

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon C-kurs 7. mars 2012 Radisson Blu, Gardermoen Rådgiver Liv Marit Fagerli Jus og arbeidsliv Disposisjon 1) Mens legen er gravid

Detaljer

DINE TRYGDERETTIGHETER

DINE TRYGDERETTIGHETER DINE TRYGDERETTIGHETER Frilansere og Selvstendig Næringsdrivende Espen A. Eldøy Juridisk Rådgiver Musikernes Fellesorganisasjon eae@musikerorg.no BEGREPER: Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven: «enhver som

Detaljer

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 18.02.2015 Ref. nr.: 14/98387 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer