Forskningstorget i Oslo. Universitetsplassen, Karl Johan. Fredag 19. sep. kl Lørdag 20. sep. kl

Transkript

1 Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 19. sep. kl Lørdag 20. sep. kl

2 Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre besøk Forskningstorget og møt flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. Med årets hovedtema «kommunikasjon», er det duket for et bredt spekter av aktiviteter og temaer på torget. Mari Sundli Tveit, NMBU. Foto: Gisle Bjørneby Besøk over 40 utstillere, få ny lærdom, delta i aktiviteter og morsomme eksperimenter. Prøv deg som trafikksikkerhetsagent, lær hvordan en kameradrone virker, bli med i laben og se hvordan en kreftcelle ser ut i forhold til vanlige celler. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir deg en følelse av å være magiker! Tror du forresten det er lyder i verdensrommet? Test din hukommelse, og test ny teknologi for å måle luftkvalitet og mye mye mer. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand 1

3 Innhold Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Prosjetgr. FT/FGP Opplag: Forsidefoto: Benjamin A. Ward Design og grafisk produksjon: 07 Media AS Kjemi, matematikk og natur Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for informasjonsteknologi, HiOA Er du smartere enn en datamaskin? 7 Matematisk Naturvitenskapelig Fakultet, Institutt for biovitenskap, UiO Fugle-karaoke og øgle-dans 8 Norsk Regnesentral Hvor er bilen? 9 SUCCESS OSLO, Center for environment-friendly energi reserarch, Institutt for geofag, UiO CO 2 -lagring, dypt under havets bunn? 10 CIENS- Forskningssenter for miljø og samfunn Frisk luft og rent vann 11 Transportøkonomisk institutt Hvor sikker er skoleveien din? 12 NILU Norsk institutt for luftforskning Hva puster du nå? 13 Norsk institutt for naturforskning Hva gjør en natur forsker? 14 Meteorologisk institutt Hva betyr egentlig dette? 15 Institutt for geofag, UiO Vann farger den blå planeten 16 Norsk institutt for by- og regionforskning Klimatilpasning og kommunikasjon 17 CICERO Senter for klimaforskning Handlingene våre påvirker klima 18 Miljødirektoratet Klima i endring 19 Norsk Romsenter Astronauter og romsonder 20 Forsvarets forskningsinstitutt Hvordan snakke med en laserstråle 21 Norges forskningsråd Hva skjer i mellomrommet?

4 Bioforsk Å kommunisere med lukt 24 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handler du ansvarlig? 25 Miniforsker`n 26 Naturhistorisk museum, UiO Kommunikasjon mellom kjønn 28 Historie, kultur, kunst og samfunn Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, HiOA Prat på tvers 29 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA Hva sier reven? 30 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA Flygende nyheter 31 Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO Digitale læringsressurser 32 Handelshøyskolen BI Talent for kommunikasjon? 33 Norsk Ordbok 2014, UiO Omvend ordbok 34 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Økonomisk institutt, ESOP, UiO Trekk et lodd i livslotteriet 35 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sosiale og økonomiske skiller i Oslo 36 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ENERGI, UiO Energi for framtiden 37 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Psykologisk institutt, UiO Test din hukommelse! 38 Universitetsbiblioteket, UiO Jungelguidene 39 Det humanistiske fakultet, UiO Antikkens mennesker i sine egne stemmer og skrifter 40 Det humanistiske fakultet, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO Vikingtidens smykkestøpere 41 Helse og ernæring Fakultet for helsefag, Institutt for atferdsvitenskap, HiOA Bilder som forandrer 42 Fakultet for helsefag, Institutt for naturvitenskapelige helsefag, HiOA Hvordan kommuniserer celler? 43 Kreftforeningen Finn kreftcellene! 44 Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo universitetssykehus, UiO Bæsj, blod og betennelse hva gjør det med kroppen? 45 Det odontologiske fakultet, UiO Kan bakterier snakke sammen? 46 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Hvor mye kunstig søtt er greit for helsa? 47 Norges idrettshøgskole GET SET skadefri med ny app! 48 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, UiO (Sykepleievitenskap) Teknologi for aktiv aldring 49 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, UiO (Helseøkonomi og medisinsk etikk) Hvem skal vi redde først? 50 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, UiO (Samfunnsmedisin) Blodsukkerregulering og helse

5 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, UiO (FYSIOPRIM) Er det viktig å være sterk? 52 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, UiO (Antibiotikasenteret) Hvem har verdens rekorden i nysing? 53 Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, UiO Kald hjelp til små hjerner 54 Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, UiO Visste du at halvparten av hjernecellene dine ser ut som stjerner? 55 Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, UiO Hva spiser barn og unge i Norge? 56 Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, UiO Hva skjer i hjernen din? 57 Forskningsdagene 58 Explore the adventurous Oslo Science Fair 62 Er du smartere enn en datamaskin? Foto: CCO Datamaskiner er overalt, på jobb, hjemme, i bilen din og i lomma di. For hvert år som går blir de smartere, men er de smartere enn deg? I boden vår kan du være med på en «Turingstest» der du kan finne ut om du snakker med en datamaskin eller et menneske. For 20 år siden veide en mobil 20 kg og kom i en ryggsekk. Bruker vi fortsatt mobiltelefon om 20 år eller har vi funnet opp en ny dings? Kanskje du har idéen til den neste dingsen? Kom innom boden vår og lag en prototype. Bodnr. 6 Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for informasjonsteknologi, HiOA Kontaktperson: Anis Yazidi Tlf E-post: anis.yazidi@hioa.no 6 7

6 Fugle-karaoke og øgle-dans Hos oss kan du etterlikne fuglesang i ren Idol-stil, og lære dansetrinn fra øgler. Dyr kommuniserer med hverandre hele tiden, og det er viktig for at de skal kunne overleve og reprodusere. Enten det er for å tiltrekke seg en partner eller advare mot farer. På vår stand vil du kunne høre fugler som synger med ulike dialekter, og se video av øgler som danser for å imponere mulige partnere. Og visste du at fugler som lever i byer synger høyere enn fugler i skogen? Og at grunnen er støy fra oss mennesker? Kom til oss for å høre forskjellen! Hvor er bilen? I vårt telt kan du prøve gameshowet Monty Hall, hvor matematisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å forbedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon! Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg? Bodnr. 15 Bodnr. 25 Foto: Antonieta Labra Lillo Illustrasjoner: Institutt for biovitenskap, UiO Kontaktperson: Helene Lampe Tlf E-post: h.m.lampe@ibv.uio.no Norsk Regnesentral Kontaktperson:Seniorforsker Ariel Almendral-Vazquez Tlf E-post: ariel@nr.no 8 9

7 CO 2 -lagring, dypt under havets bunn? Lik det eller ikke, men fossile energikilder vil fortsatt være viktig globalt i flere 10-år. Men CO 2 -håndtering fra store utslipp med CO 2 -lagring under havets bunn kan bli et viktig klimatiltak. Kanskje i Nordsjøen? Har vi kunnskapen for slik trygg lagring i 1000ner av år? Hvordan kan det overvåkes? Er du interessert i hvordan CO 2 -lagring kan redusere klimaeffektene. Besøk boden til FME SUCCESS. FME SUCCESS er et senter hvor forskingsinstitutter og universitetene i Oslo og Bergen samler sin brede kunnskap fra oljeleting for å forstå hva som skjer i CO 2 -lager, men også til å overvåke dem og skille mulige effekter fra naturlige variasjoner. Bodnr. 29 Illustrasjon: Alligator film/bug/statoil Frisk luft og rent vann Hva skjer med luft, vann og dyr når byene blir større og større og bilene stadig fler? CIENS-samarbeidet tar dagens miljøutfordringer på alvor, og lar forskere med ulik bakgrunn møtes på tvers av fagfeltene. Vi slår sammen vår kunnskap om vann, luft, klima, natur, meteorologi, oseanografi, transport, byplanlegging og styring og organisering av samfunnet, for å få til sunn og bærekraftig byutvikling. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere samarbeider på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, under mottoet «flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) NILU Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo (UiO) Bodnr. 28 FME SUCCESS Kontaktperson: Thor A. Thorsen Mobiltel.: E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Kontaktperson: Erik Tollefsen Tlf E-post: eriktol@cicero.oslo.no

8 Hvor sikker er skoleveien din? Høsten 2014 og våren 2015 inviteres alle elevene i Osloskolene til å være «skoleveisagenter» og registrere hva de synes om skoleveien sin. På TØIs stand på forskningstorget kan du se hva du har i vente. Ved hjelp av en app på smarttelefonen trykker du :) dersom du finner et sted på veien som du synes er sikkerhetsmessig bra. Dersom det er trafikkløsning som er utfordrende (uoversiktelig fotgjengerfelt etc) trykker du :-(. Du kan også delta i en undersøkelse hvor du svarer på hvordan du opplever skoleveien din og sammenligne resultatet med hva andre svarer. Bodnr. 28 Hva puster du nå? Mange av oss bor i byer. Vi kjører til jobben, fyrer i peisen, tar trikken til sentrum, griller i parken og sykler til barnehagen. Hva betyr det vi gjør for lufta vi puster? Det finnes mye rart i lufta rundt oss. Alt fra bittesmå støvkorn til gasser og pollen. Hvor kommer alt dette fra? Hva betyr det for oss som bor her? Og hvordan kan vi vite om det er farlig eller ikke? Bli med og test ny teknologi: mål luftkvalitet med mobile sensorer, og del det du finner ut via en app på mobilen. Bodnr. 28 Foto/fotomontasje: Finn Bjørklid, NILU Transportøkonomisk institutt Kontaktperson: Harald Aas Tlf E-post: ha@toi.no NILU Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Christine F. Solbakken Tlf , E-post: cfs@nilu.no

9 Hva gjør en naturforsker? Moderne kommunikasjonsteknologi hjelper forskerne å avsløre naturens hemmeligheter. Det kan være vanskelig å studere dyr som vi ikke ser så ofte. Men forskerne har funnet frem til gode løsninger. Med moderne kommunikasjonsteknologi kan forskerne blant annet studere villreinen på Hardangervidda og følge ulven i Østmarka på nært hold. Bodnr. 28 #villreinselfie #Hardangervidda #kamerahalsbånd #GPS-teknologi #naturforskning #fjernstyrtkamera #pilotprosjekt #viltkamera NRK YR NRK YR Hva betyr egentlig dette? Selv verdens beste værvarsel er unyttig og verdiløst hvis ikke vi forteller om været som kommer på en måte som folk forstår. Test deg selv hos Meteorologisk institutt. Samtidig hjelper du oss å lage bedre værsymboler. Bodnr. 28 TWO LAYERS #ulv i #østmarka #oslo #viltkamera #naturforskning #valpekull #bekreftet med #DNA-analyser av #ulveskit #dyrelivibyen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kontaktperson: Erik Framstad E-post: erik.framstad@nina.no NRK YR Meteorologisk institutt STENCIL Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf: / E-post: pernille.thapa@met.no

10 Vann farger den blå planeten Vann. Vann i bekker, i elver og innsjøer. Vann i bakken, myr og jordsmonn, sand og stein. Vannforsyning. Rent drikkevann. Vannkraft. Mye vann kan gi flom og skred, for lite gir tørke. Snø og is, og isbreer, eller vanndamp og skyer. Vann transporter energi fra havet til atmosfæren. Skyer. Nedbør. Vær. Klima. Vann gir liv. Vann bryter ned og forvitrer stein og fjell. Vann transporter næringsstoffer, sand og grus. Kanskje ut i havet. Sedimentene kan bygge nye steiner og bergarter. Vann over alt. Vann strømmer ut fra jordens indre i oseaniske midthavsrygger. Her dannes ny havbunn og jordplate. Samtidig presses andre deler av dem sammen til nye ruvende fjellkjeder som igjen brytes ned av vann. I CIENS-teltet kan du snakk med oss fra Institutt for geofag om prosessene som former vår fascinerende planet. Klimatilpasning og kommunikasjon Mange steder i verden må byer og mennesker tilpasse seg et klima i endring. Ekstremnedbør, flommer, jordskred og andre hendelser krever planer, tiltak og beredskap. Men hvilke ord og begreper bruker myndighetene når de kommuniserer rundt disse temaene? NIBR forsker på klimatilpasning i blant annet Russland, Afrika, India og Norge. På Forskningstorget 2014 vil vi vise noen av forskjellene på disse landene: Hva gjøres for å tilpasse seg et klima i endring og hvordan kommuniseres det rundt klima og miljø? Brukes begrepet «menneskeskapt klimaendring», eller er ordbruken heller «uønskede hendelser» og naturkatastrofer? Besøk oss i CIENS-teltet og finn ut mer! Bodnr. 28 Bodnr. 28 Foto: Foto: NASA Institutt for geofag Kontaktperson: Thor A. Thorsen Tel.: , E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no Norsk institutt for by- og regionforskning Kontaktperson: Inger Lise Næss Tlf E-post: ingerlisen@nibr.no

11 Handlingene våre påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært 33 grader kaldere enn i dag. Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk av fossilt brensel økt mengden CO2 i atmosfæren med over 40 prosent. Handlingene våre har gjort det omlag 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene og hvordan menneskene som bor i områder der klimaendringer allerede merkes håndterer det. Klima i endring Temperaturen øker, isen smelter, havet stiger og det blir flere ekstreme værhendelser som hetebølger og kraftig nedbør. Hva er det egentlig som skjer? Hva betyr det for mennesker og natur? Og hva kan vi gjøre få å redusere utslippene og tilpasse oss et endret klima? Alt dette og mer får du svar på hvis du besøker Miljøstatus. no sin stand på Forskningstorget. Her kan du se filmer, delta i kunnskapsduell og finne ut hvordan stedet du bor kan bli påvirket av klimaendringene. Vi deler også ut en helt ny versjon av brosjyren Klima i endring med oppdatert informasjon fra FNs klimapanel. Bodnr. 13 Bodnr. 28 Foto: Gonzalo G. Useta Foto: Fotolia, Kwest CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Erik Tollefsen Tlf E-post: erik.tollefsen@cicero.oslo.no Miljødirektoratet Kontaktperson: Ingrid Marie Nissen Tlf / E-post: ingrid.nissen@miljodir.no

12 Astronauter og romsonder Astronautene må samarbeide når de er på jobb i rommet. Hos Norsk Romsenter kan du bygge Lego med astronauthansker på sammen med en annen. Det krever kommunikasjon! Hvis du skal fjernstyre en robot på Mars, må du være veldig tålmodig. Det kan ta mer enn ti minutter før signalet ditt når fram til roboten. Og like lang tid før det kommer et signal tilbake. Hvor mange minutter tror du det tar hvis en romsonde skal sende kommunikasjonssignaler fra Jupiter? Tror du forresten det er lyder i verdensrommet? Bodnr. 12 Hvordan snakke med en laserstråle Alle kommuniserer, ikke minst Forsvaret. Hvordan kommer all denne informasjonen fram? Visste du at all kommunikasjon på internett er lys? Lasere sender våre data gjennom optiske fiberkabler rundt hele verden. Også i trådløs kommunikasjon kan vi bruke lys. Forsvaret har faktisk i mange hundre år brukt lys til å sende meldinger over lange avstander. Vi kan også bruke radiosignaler, slik vi gjør i mobiltelefoner. FFI vil vise eksempler på hvordan du kan sende et budskap over lange avstander, både med enkle midler og med avanserte teknikker. Kanskje viser vi deg hvordan du selv kan snakke gjennom en laserstråle. Bodnr. 27 Foto: ESA/NASA Foto: ESA/NASA Foto: FFI Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf E-post: marianne.moen@spacecentre.no FFI, Forsvarets forskningsinstitutt Kontaktperson: Jan Olav Langseth Tlf E-post: jan-olav.langseth@ffi.no

13 Hva skjer i mellomrommet? Bilde av svensk propagandaskrift i Fra generalguvenør Hans Henrik von Essen til det norske folk. Foto: Nasjonalbiblioteket Kom og prøv deg som forsker, fortell forskerne hva vi må forske mer på, og prøv deg som magiker med ny teknologi. Det er i mellomrommet det skjer! I Forskningskampanjen de siste årene har elever blant annet registrert skolemåltider og femdoblet antall registrerte observasjoner av meitemarkarter i Norge. Kom og se hvordan! I år handler kampanjen om språk. Hvilke ord og uttrykk er populære blant barn og unge? Hvor mange språk behersker norske elever? Bli med og ta tempen på språket! Hva betyr klimaendringene for deg? Hva føler du når du ser hva forskere, politikere og ungdom sier om klimaendringene? Hvordan tror du klimaendringene vil påvirke livet ditt? Møt forskere som vil vite mer om dine følelser og tanker. I forskningskampanjen 2014 skal elever forske på språk Norge og verden i 1814 Hør hva svensker, engelskmenn, dansker og andre mente om Norge i 1814! Prøv å tyde brev som ble skrevet om oss på gotisk. Du kan også se og smake på varer vi kjøpte fra fjern og nær for 200 år siden. Teknologi eller magi? I mellomrommet mellom teknologi og mennesker skjer det mye spennende. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir deg en følelse av å være magiker! Bodnr. 32 Elever tester ut årets forskningskampanje. Foto: Thomas Keilman, Forskningsrådet Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf E-post: kt@forskningsradet.no

14 Å kommunisere med lukt Insekter har fantastisk luktesans. Ved hjelp av svært følsomme antenner kan de lukte seg fram til bittesmå molekyler som driver med vinden. Lær mer om insektenes duftende verden. Handler du ansvarlig? Vi vet stadig mer om hva som truer matproduksjon og miljø, men er ikke gode nok til å gjøre noe med det. Hvorfor er det så vanskelig å skape en bærekraftig utvikling? Hvorfor er avstanden så stor mellom kunnskap og handling? På vår stand får du innblikk i hva som gir motivasjon, forståelse, varig kunnskap og evne til ansvarlig handling. Du vil kunne se og kjenne forskjellen på god og dårlig matjord. Foto: Erling Fløistad Vil du forske litt på jord og lære hva som gir gode matplanter? Hos oss kan du lete etter en av matjordens viktigste hjelpere. Bodnr. 10 Ved å koble antennene til elektroder og studere flygeadferd i vindtunnel, har forskerne funnet ut hvordan skadeinsekter reagerer på ulike luktstoffer. Nå kan nye duftfeller kartlegge forekomsten av rognebærmøll i norske eplehager. Sommerfuglens oppførsel kan overvåkes, og man kan hindre skade på eplene. Du kan også få testet din egen luktesans: Kan du skille mellom eple og rogn? Bodnr. 18 Foto: Shutterstock Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf E-post: morten.gunther@bioforsk.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU Kontaktperson: Anna Marie Nicolaysen Tlf / E-post: anna.marie.nicolaysen@nmbu.no

15 MINIFORSKER N I Miniforskerteltet er det fritt frem for fantasien! Ved skaperbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og tegnebord hvor barna kan designe og skape nye oppfinnelser. Disse kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Tankelesning og tallmagi Hos Forskerfabrikken vil du lære et triks som gjør deg til tankeleser. Vi deler ut kort som gjør det mulig å finne ut hvilket tall andre mennesker tenker på. For de som ikke forstår trikset, virker kortene magiske, men egentlig er det bare snakk om en kode. Kortene følger den binære koden som alle datamaskiner bruker for å kommunisere, og den skal vi lære deg hvis du har tid. Kjemi Gjør dette hjemme! Opplev god kjemi med oss. Kom innom og fortell oss om eksperimenter du har gjort hjemme, eller spør oss om ting du lurer på og lær deg noen nye eksperimenter. Del ditt eksperiment med #godkjemi på instagram. Bodnr. 33 Foto: Maker Faire Oslo Maker Faire Maker Faire er en festival som arrangeres på over 100 ulike steder i verden og nå også i Oslo! Vitensenteret ved Teknisk museum og Universitetet i Oslo inviterer deg til å delta på Forskningstorgets Maker Faire byggeverksted hvor teknologi, kunst og vitenskap møtes. Finn frem skaperen i deg! Scratch Vil du lage ditt eget dataspill? Eller en kul animasjon? Hos Kodeklubben kan du være kreativ med programmeringsspråket Scratch som er lett å lære og morsomt å bruke. Vi kan også gi deg tips om andre måter du kan lære deg å være kreativ med datamaskinen. Scratch er et samarbeid mellom Kodeklubben og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt). Miniforsker n Kontaktperson: Turid Guddingsmo Tlf E-post: turid.guddingsmo@nmbu.no Foto: Maker Faire Oslo 26 27

16 Kommunikasjon mellom kjønn Kjønn, og kommunikasjonen mellom dem, er en nøkkel til å forstå mangfoldet av livsformer på Jorda. Foto: Bjørn Aksel Bjerke, NHM Kjønn er en grunnleggende forskjell mellom individer. Den skaper spenninger, konkurranse og tiltrekning. Og forskjeller er selve fundamentet for evolusjon. Artene utvikler ikke bare tilpasninger til det ytre miljø, de formes også av kjønnskamp og tiltrekning til det motsatte kjønn. Prat på tvers Mennesker er pratende vesener. Vi prater når vi møtes, og vi møtes når vi prater. Enten det er på gata, på mobilen, på snapchat eller facebook. Vi forteller og vi juger, vi roser og vi disser, vi krangler og vi løser problemer på forskjellige språk. Når vi ikke snakker samme språk, kan vi bruke en tolk. Hvor mange språk snakkes det i Norge? Hva gjør en tolk? Hvor mange tegnspråk finnes det? Hvordan snakker du med moren din og hvordan snakker du med vennen din? Diskuter disse spørsmålene med våre forskere, test kunnskapene dine og prøv deg som tolk i teltet vårt! Bodnr. 5 Foto: Stockys Valg av en make er en viktig del av livet hos kjønnete organismer. For å sikre at dette valget blir best mulig, har det utviklet seg mange former for kommunikasjon. Hos dyr er visuell kommunikasjon ved for eksempel flott hodepryd eller kurtisespill vanlig. Det samme er lyd- og luktkommunikasjon. Men visste du at det også foregår kommunikasjon mellom kjønnscellene etter paringsakten? Bodnr. 30 Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Strømnes Tlf E-post: einar.stromnes@nhm.uio.no Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST) Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir Tlf E-post: halla-bjork.holmarsdottir@hioa.no

17 Illustrasjon: Eivind Karlsson Hva sier reven? Har du lurt på hvorfor The Fox ble så populær? Vi tror folketradisjonen kan gi noe av svaret. Hos oss får du lære mer om hvordan tekster påvirker hverandre og hva som skjer når tekst kombineres med bilder og musikk. Sang- og eventyrtradisjoner er interessante. Du har kanskje også ridd ranke og lekt bjørnen sover? Plutselig dukker dette stoffet opp i ny ham og sprer seg på nettet som virus. Snart har en halv milliard mennesker sett videoen. Er The Fox en tradisjonsbærer, eller bare en døgnflue? Flygende nyheter Små, flygende kameradroner er på full fart inn i journalistikken. Hvordan fungerer de, hva kan de brukes til og hvilke problemer kan oppstå når amatører og profesjonelle filmer ved hjelp av fjernstyrte droner? Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal tidligere i år. Se en ekte kameradrone på nært hold og lær mer om hvordan den virker. Hva synes du er bra eller dårlig med å filme med droner? Hvor bør grensene gå? Si din mening, se filmopptak gjort av droner og tegn din egen drømmedrone! Bodnr. 1 Husker du hva reven sier? Kom innom og test dine kunnskaper. Bodnr. 4 Foto: Lars Os Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for barnehagelærerutdanning Kontaktperson: Eivind Karlsson Tlf E-post: Eivind.Karlsson@hioa.no Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag Kontaktperson: Robert W. Vaagan Tlf E-post: Robert-Wallace.Vaagan@hioa.no

18 Digitale læringsressurser kommunikasjon, læring og distraksjon Mobiler, PCer og apper har forandret måten vi kommuniserer, finner informasjon, deler opplevelser og lærer. De nye teknologiene gir mange muligheter for å være aktivt involvert i egen læreprosess. Når du skal lære noe nytt, lærer du mest dersom du er aktiv. Samtidig er teknologiene en kilde til distraksjon. PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder kopiering, plagiering og ikke-faglig surfing. I boden vår kan du få vite mer om forskning på læring og bruk av digital teknologi i skolen og på museum. Du kan også prøve deg som forskerspire i museet med interaktive landskapsmodeller, og du kan være med på å videreutvikle en læringsressurs til skolen. Bodnr. 24 Talent for kommunikasjon? Er du utadvendt? Er du åpen for andres ideer? Er du omgjengelig? BIs test Talent for kommunikasjon? gir svar. Utadvendthet, åpenhet og omgjengelighet er tre personlighetstrekk som vil hjelpe deg når du skal snakke med andre. Populært kan vi si at om du skårer høyt på disse tre trekkene, har du stort talent for kommunikasjon. Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test for å måle ditt «Talent for kommunikasjon». Testen passer for alle fra år. Du får personlig tilbakemelding om hva testen forteller. De får også vite mer om hvilke rolle personligheten vår spiller. Bodnr. 14 Foto: Linn Stensrud Foto: Torbjørn Brovold Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO Kontaktperson: Ingvill Rasmussen Tlf E-post: ingvill.rasmussen@iped.uio.no Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf E-post: audun.farbrot@bi.no / forskning@bi.no

19 Omvend ordbok Skjønar du kva ord x er når du ser denne definisjonen? x = «styreform der (fleirtalet av) folket har avgjerdsmakta» Trekk et lodd i livslotteriet Loddet du trekker i Livslotteriet bestemmer hvor du blir født. Har du tenkt på hvor stor sannsynligheten er for at du hadde blitt født i et helt annet land, i et helt annet samfunn? Hvordan hadde livet ditt vært da? Hadde du hatt mulighet til å ta utdannelse? Hvor mye hadde du hatt å leve av? Hva er Gnierindeksen? Delta i konkurransen! Utforsk verden i vårt interaktive kart og finn ut hvilke land som er gjerrige. Dette er samfunn hvor de rike samler seg formue og lar de fattige leve i nød. Delta i vår konkurranse og vinn klingende mynt. Bodnr. 16 Illustrasjon: ukjend I bua til Norsk Ordbok kan du drive kodeknekking ved hjelp av ei «omvend ordbok» der oppgåva er å finne fram til kva ord som skjuler seg bak definisjonstekstane. Vinnarane får kinobillettar og bøker. Vi sender på førehand ut oppgåvene til ungdomsskulane i Oslo og Akershus, så her blir det skarp konkurranse. I tillegg til dette kan du spele gateturnering i Wordfeud med kjempeklossar og elles vere med på fleire andre aktivitetar som har med språk og demokrati å gjere. Bodnr. 22 Illustrasjonsfoto: colourbox.no Norsk Ordbok 2014 Kontaktperson: Andreas Tandberg Tlf E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no Økonomisk institutt, ESOP, UiO Kontaktperson: Rhiana Berg-Seeley Tlf E-post: rhiana.bergh-seeley@econ.uio.no

20 Sosiale og økonomiske skiller i Oslo Oslo har en lang historie med sosiale grenser. Historisk trekkes disse opp som et øst-vest-skille langs Akerselva, men stemmer dette også i dag? Hva er egentlig gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå i Ullevål hageby, på Holmlia eller på Bygdøy? I hvilken bydel kan folk forvente å leve lengst? På forskningstorget kan du selv undersøke byens sosiale skiller gjennom et interaktivt kart. Hvilke sosiale klasser tilhører personene i akkurat ditt nabolag? Test din hukommelse! La hukommelsen løpe løpsk i opplevelsesrommet og se hva du husker! Forskningsprosjektet Barn som vitner ønsker å styrke barns rettsikkerhet i det norske samfunnet ved å undersøke hvordan barn gjenforteller informasjon fra hendelser de har opplevd. Dette har betydning for det praktiske arbeidet med avhør av barn, og hvordan man best mulig kan tilrettelegge for samtaler med barn som skal vitne i kriminalsaker. Ta turen til Psykologisk institutts opplevelsesrom og delta i fire spennende aktivitetsstasjoner hvor du tar hukommelsen med på maraton! Bodnr. 17 Bodnr. 16 Foto: Svein Harald Milde Illustrasjon: Maren Toft og Jørn Ljunggren Foto: Svein Harald Milde Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Kontaktperson: Dyveke Johnsen Tlf E-post: dyveke.johnsen@sosgeo.uio.no Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt, UiO, Kontaktperson: Lisa Victoria Burrell Tlf E-post: l.v.burrell@psykologi.uio.no Facebook:

21 Energi for framtiden Visste du at sola på ett sekund sender ut nok energi til å dekke Norges strømforsyning i 600 millioner år? Også vinden, vannet og bølgene kan gi oss mye energi, om vi bruker det riktig. Jungelguidene Kan du stole på jungeltelegrafen? Hva gjør du når du blir rammet av jungelfeber? Hvem følger jungelens lov? Energi er viktig for at vi skal kunne spise, reise og forbruke. Fordi menneskene på jorda blir flere og rikere, øker energibehovet vårt stadig. Det meste av energien vår kommer fremdeles fra olje, gass og kull. Dette skaper utslipp og endrer det globale klimaet. På standen til UiO Energi vil du få lære mer om framtidens energi. Bodnr. 17 Illustrasjon: colourbox.no Bli med inn i informasjonsjungelen på kunnskapssafari! Forskerne finner ut stadig mer, det blir mer og mer vitenskap. Men det blir også mer og mer informasjon som ikke er vitenskap. Hvor og hvordan finner man riktige svar? Hvordan skiller man fakta fra sprøyt? Hvem kan man stole på? Jungelguidene fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo guider deg gjennom jungelen av informasjon! Vi tar deg med på kunnskapssafari og hjelper deg med å finne frem. Jungelskattene venter på deg! Bodnr. 23 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Energi Kontaktperson: Øystein Moen Tlf E-post: Oystein.moen@energi.uio.no Universitetsbiblioteket, UiO, Kontaktperson: Live Rasmussen Tlf: Heidi Rustad Tlf: Facebook: E-post: liver@ulrik.uio.no 38 39

22 Antikkens mennesker i sine egne stemmer og skrifter Editing Greek and Egyptian papyri in Oslo Papyrussamlingen som tilhører Universitetsbiblioteket i Oslo, består av over 2000 tekster på papyrus. Tekstene, som er på gresk, latin, egyptisk og arabisk, ble kjøpt via antikvitetshandlere i Egypt mellom 1910 og De stammer både fra perioden da Egypt var gresk (fra 332 fvt.), senere romersk provins (fra 31 fvt.) og fra tidlig i Egypts arabiske periode (fra 641 evt). Innholdsmessig dekker tekstene et bredt spektrum, fra klassisk poesi og prosa til dokumenter om hverdagslivet. Således belyser de samfunnslivet i Egypt fra landet ble erobret av Aleksander den Store til den arabiske overtagelsen. Møt forskerne som tyder og oversetter disse tekster og som gir de døde sine stemmer tilbake, og lær om Universitetsbibliotekets digitaliseringsprosjekt! Vikingtidens smykkestøpere Arkeologene har funnet tusenvis av smykker fra vikingtiden og mye avfall fra smykkestøping. Smykkene ble laget av dyktige håndverkere som hadde tilgang til råmaterialer av høy kvalitet. I boden vår kan du lære mer om hvordan smykkene ble laget og om hvordan håndverkerne ble inspirert av nye impulser. Du kan undersøke kopier av smykker og redskaper, og høre om hvordan forskning og utgravninger gir ny kunnskap om vikingtidens smykkestøpere. Du kan også på være med på å lage et smykke. Om besøket vekker interessen for vikingtidens smykker, kan du senere rusle bort på Kulturhistorisk museum for å se originalene i utstillingen. Bodnr. 8 Bodnr. 7 Foto: Arthur Sand Foto: Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo, fotograf E.I. Johnsen. Det humanistiske fakultet, UiO, Kontaktpersoner: Anastasia Maravela Tlf anastasia.maravela@ifikk.uio.no Federico Aurora Tlf federico.aurora@ub.uio.no UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie Kontaktperson: Unn Pedersen Tlf: unn.pedersen@iakh.uio.no

23 Hvordan kommuniserer celler? Kroppens milliarder av celler snakker sammen på ulike måter. Bilder som forandrer Kostholdsveiledning ved hjelp av bilder for ikke- etnisk norske analfabeter. Vi lever i en økende globalisert verden der vi møter multikulturelle utfordringer når det gjelder kommunikasjon og det å forstå hverandre. Livsstilssykdommen diabetes type 2 opptrer hyppigere i gruppen av ikke- vestlige innvandrere. Foto: Gabi Hurlen Hormoner og andre budbringere som dannes ett sted i kroppen, kan virke på naboceller eller transporteres med blodet og virke andre steder. Bakteriene i tarmen kommuniserer med resten av kroppen og påvirker blant annet energiomsetning i musklene. Sædcellen og eggcellen kommuniserer så godt at det kan bli barn av det! Delta i sædcellenes kappløp mot egget og få testet kunnskapene dine i en cellequiz i vår bod! Bodnr. 2 Hvordan kan helse- og sosialpersonell veilede og hjelpe ikke- etnisk norske analfabeter når tolk ikke er tilstede? I boden vår kan du se eksempler på hvordan bilder brukes i kostholdsveiledning. Bodnr. 3 Illustrasjon: frentusha/ istockphoto Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag/ Institutt for atferdsvitenskap Kontaktperson: Kari Høium Telefon: / Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag/ Institutt for naturvitenskapelige helsefag Kontaktperson: Trine B. Haugen Telefon: / Epost: Trine.B.Haugen@hioa.no

24 Foto: Scanpix NTB Finn kreftcellene! Visste du at hver celle i kroppen inneholder proteiner som de vi finner i melk? Proteiner er viktige byggesteiner i cellene. Kreftceller har de samme proteinene som vanlige celler. Grunnen til at kreft oppstår er at det har skjedd en eller flere feil i cellene. For eksempel kan en feil være at snille proteiner blir slemme og det gjør at kreftcellene vokser fortere enn vanlige celler. Hvordan ser disse kreftcellene ut? På standen hos oss kan du leke deg i laben vår, og med riktig utstyr og vernebriller vil du se forskjell på de vanlige cellene og de cellene som inneholder for mye av et slemt kreft protein. Bæsj, blod og betennelse hva gjør det med kroppen? Mange tror at bæsj er bæsj og bare ekkelt. Men i dag vet vi at tarmens bakterieflora er et eget univers sammensatt av mange ulike typer bakterier som samspiller med hverandre og med vertens kropp. Bakteriefloraen kan bidra til helse og velvære eller til mange ulike typer sykdom, også i mage-tarmsystemet og hjertet. For å forstå dette bedre forsker vi på hvordan tarmbakteriene påvirker immunforsvaret og gir betennelse som kan lede til sykdom. På standen vår kan du få se hvordan et stoff fra en spesiell krabbe kan påvise bakterier. Du vil få anledning til å studere hvordan immunforsvaret fungerer og hvordan et sykt hjerte ser ut forstørret i mikroskop. Du vil også få mulighet til å se hvordan tarmens bakterieflora kan avsløres. Bodnr. 26 Besøk oss på stand og prøv deg! Du kan også oppleve andre spennende ting om cellenes liv og delta i konkurranse med premie. Illustrasjon: Den lille muldvarpen, Omnipax forlag. Fagbilder: Sverre Holm, Martin Kummen, Maria Belland Olsen Bodnr. 11 Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, K.G.Jebsen-senter for betennelsesforskning, Oslo universitetssykehus, UiO Kreftforeningen Kontaktpersoner: Bente Halvorsen bente.halvorsen@rr-research.no Tlf Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen Tlf Annika Michelsen annika.michelsen@rr-research.no Tlf ruth.ida.andreassen@kreftforeningen.no I Johannes Espolin Roksund Hov j.e.r.hov@medisin.uio.no Tlf

25 Kan bakterier snakke sammen? Hver dag foregår det en stille konversasjon blant de mest suksessrike livsformene på planeten vår. De 5,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000 encellede bakteriene som finnes på jorden, har utviklet en egen evne til å samle seg, snakke sammen og ikke minst koordinere adferden sin. På det Odontologiske fakultet prøver vi å finne ut av hva bakteriene i kroppen vår prater om, hvilke språk de bruker og ikke minst om det er mulig at vi prater med dem? Kom til standen vår for å finne ut hvor mange bakterier som bor i munnen din og hva de snakker om. Hvor mye kunstig søtt er greit for helsa? Er morsmelk trygt? Og er økologisk mat bedre? Dette er noe av det du får svar på hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet. I VKM er rundt 100 av landets fremste forskere samlet for å sikre trygg mat. Vi bruker forskning til å vurdere nytte og risiko ved stoffer vi får i oss gjennom mat. Våre rapporter er viktige når Mattilsynet og Miljødirektoratet lager regelverk og gir råd. På Forskningstorget i Oslo får du vite mer. VKM trygger maten! Bodnr. 19 Bodnr. 21 Foto: istockphoto Hva sier bakteriene som bor hos oss? Foto: Jan Unneberg, UiO Det odontologiske fakultet, UiO Kontaktperson: Kim Henrik Ruud Tlf E-post: k.h.ruud@odont.uio.no Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kontaktperson: Astrid Bjerkås Tlf / E-post: astrid.bjerkas@vkm.no Blogg:

26 GET SET skadefri med ny app Det hjelper ikke hvor glad du er i idrett hvis du er skadet. På Norges idrettshøgskole har vi utviklet Get Set en app med forskjellige øvelser som kan halvere risikoen for skader. Holder du deg skadefri, kan du bruke mer tid på trening. Get Set hjelper deg å trene riktig. På Forskningstorget kan du prøve Get Set. Forskere fra Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole er på plass for å hjelpe deg og vise øvelsene. Last ned Get Set gratis i App Store i dag og kom i gang! Bodnr. 9 Foto: Anbjørg Kolaas, UiO. Teknologi for aktiv aldring Hvilken mat bør du helst spise? En fancy app hjelper deg med å finne svaret. Vi får stadig nye muligheter og teknologi som skal hjelpe oss til å være friske så lenge som mulig. Det er viktig å ha informasjon på rett sted og samarbeide godt for å få hensiktsmessig og god helsehjelp der vi trenger det. Kosthold har stor betydning for å ta vare på helsa. Det er sammenheng mellom å være aktiv og uavhengig, spise godt og oppleve god livskvalitet. Foto: Andreas B. Johansen/NIH Norges idrettshøgskole Kontaktperson: Kathrin Steffen Tlf E-post: kathrin.steffen@nih.no Vi har derfor utviklet Appen «APPETITT» som fremmer matglede, hjelper til å velge sunn mat og bidrar til å forebygge risiko for feil- og underernæring. Bodnr. 31 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn Kontaktperson: Anne Moen Tlf E-post: anne.moen@medisin.uio.no

27 Hvem skal vi redde først? Gravide, unge eller gamle? Foto: Anbjørg Kolaas, UiO. Med begrensede midler og helsepersonell må vi prioritere hvem som skal få behandling først. På vår stand kan du prioritere hvem som bør reddes først etter et flykrasj. Diskuter dine vurderinger med forskere innenfor helseøkonomi og medisinsk etikk. Skal du redde den som er hardest skadet først? Har alder noe å si? Har det noe å si hvor dyr behandlingen er? Bodnr. 31 Blodsukkerregulering og helse Blir blodsukkeret ditt himmelhøyt etter at du har drukket et glass saft? Mediene flommer over av saker om hvilken mat vi bør spise for å få god helse. Men det samme virker ikke for alle. Hvordan tåler din kropp maten du spiser? Foto: Anbjørg Kolaas, UiO. Det kan du finne ut mer om på vår stand. Du kan måle blodsukkeret ditt med et lite stikk i fingeren, før du spiser en matvare som vi serverer. Etter å ha ventet i 20 minutter på en stol, måler vi blodsukkeret ditt igjen. Da vil vi kunne diskutere med deg hvordan din kropp tåler det du har spist. Bodnr. 31 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn Kontaktperson: Hans Olav Melberg Tlf E-post: h.o.melberg@medisin.uio.no Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn Kontaktperson: Victoria Telle Hjellset Tlf E-post: t.v.t.hjellset@medisin.uio.no

28 Er det viktig å være sterk? Hvor sterk er du egentlig? Test styrken din hos FYSIOPRIM! Forskerne i FYSIOPRIM har funnet ut at det er en sammenheng mellom grepsstyrke og hvor gammel du er. Men det er hvis du er over 50 år. Kom og test din egen grepsstyrke og bli med og lag statistikk for deltagernes grepsstyrke på Forskningstorget Hva kan vi bruke disse målingene til? Og hvorfor tror forskerne at det er viktig å være sterk? Bodnr. 31 Illustrasjon: Public Health England Hvem har verdensrekorden i nysing? Hvilke mikrober gjør oss syke og hvilke holder oss friske? Og hvorfor skal du bruke såpe når du vasker hendene? Visste du at det finnes flere mikrober på hendene til et menneske enn mennesker på jorden, og at du til og med kan finne mikrober inne i vulkaner? Mikrober kommer i alle former og fasonger og kan være både snille og slemme. Noen er med på å holde oss friske, mens andre kan gjøre oss syke. Foto: Line Blixt Haukland Hos oss kan du lære mer om dette. Du kan også lære om verdensrekorden i nysing, hvorfor antibiotika ikke hjelper mot forkjølelse og hvorfor det er viktig å bruke såpe når vi vasker hendene. Bodnr. 31 Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn Kontaktperson: Anne Therese Tveter Tlf E-post: a.t.tveter@medisin.uio.no Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn Kontaktperson: Siri Jensen Tlf E-post: siri.jensen@medisin.uio.no

29 Kald hjelp til små hjerner Visste du at halvparten av hjernecellene dine ser ut som stjerner og at de snakker med hverandre og med omgivelsene? Bodnr. 31 Hva gjør vi når noe går galt ved fødselen? Foto: UiO Vi har forskjellige typer celler i hjernen. De fleste har hørt om nerveceller, men vi har faktisk like mange gliaceller. En type gliacelle har stjerneform og kalles stjerneceller. I over hundre år antok hjerneforskere at stjernecellene var passive støtteceller. De ble sett på som fyllmasse eller lim mellom nervecellene (ordet glia betyr faktisk lim). Nå vet vi at stjernecellene slett ikke er tause! På GliaLab studerer vi hvordan stjernecellene snakker med nerveceller og blodåreceller. Vi lager et vindu i hodeskallen på bedøvede forsøksmus og titter ned i hjernebarken med avanserte lasermikroskop. Under en uventet vanskelig fødsel kan for lav blodtilførsel og for lite oksygen til babyen føre til hjerneskade. Dette er en av hovedårsakene til alvorlig funksjonshemming, og en sjelden gang død hos nyfødte. Kom og lær om hvordan dyreforsøk har ledet til effektiv behandling mot hjerneskader hos nyfødte. Det finnes kun én effektiv form for behandling for disse babyene i dag; terapeutisk nedkjøling, også kalt hypotermibehandling. Du kan selv få prøve ut effekten av hypotermi! Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Kontaktpersoner: Prof. Marianne Thoresen, Mari Falck, Thomas Wood Tlf E-post: marianne.thoresen@medisin.uio.no, mari.falck@medisin.uio.no, t.r.wood@medisin.uio.no Kom innom standen vår for å lære mer om hvordan hjernens stjerneceller kommuniserer. Kanskje du til og med får holde en ekte hjerne? Bodnr. 31 Laserbildet viser hvordan stjernecellene lyser opp når nervecellene er aktive. Stjernecellene bruker kalsium for å kommunisere med hverandre og med omgivelsene sine. Lyse signaler tyder på høyt kalsiumnivå inne i stjernecellene. Bilde: Wannan Tang. Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Kontaktperson: Erlend A. Nagelhus Tlf E-post: e.a.nagelhus@medisin.uio.no

30 Hva spiser barn og unge i Norge? Hva skjer i hjernen din? Akkurat nå, mens du leser denne teksten, farer milliarder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din. Hva er hukommelse? Hva er bevissthet? Hva skjer i hjernen din når du føler noe? Hvordan kan elektriske impulser kode tanker? Hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene? Vi prøver å finne svarene. Hva har du mest lyst på cola eller eple? Foto: Christine Henriksen, UiO. Hva spiser vi mest av sukker eller gulrøtter? Kom og se hvordan vi forsker på barn og unges kosthold, og hva vi har funnet ut om de nyeste trendene. Du får muligheten til å prøve vår nettbaserte kostdagbok og andre dataprogrammer vi bruker for å finne innholdet av næringsstoffer i kosten. Hos oss kan du: Se hjernebølger Se levende hjernevev og hjerneceller Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler Kom og sjekk hva som foregår i hjernen din! Bodnr. 31 Hos oss kan du også få se hva slags kosthold som anbefales av Helsedirektoratet. Du får gjette hvor mye grønnsaker som inngår i «5 om dagen», se hvilket brød som er grovest og sjekke forskjellen på mettet og flerumettet fett. Vi har en morsom quiz for å finne ut om du har fulgt med i Mat og helse-timene, med premier til de 500 første deltagerne! Bodnr. 31 Hvorfor husker du? Og hva skjer i hjernen din akkurat nå? Foto: UiO Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Kontaktpersoner: Christine Henriksen Tlf E-post: Christine.henriksen@medisin.uio.no Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Kontaktpersoner: Johan Storm Tlf E-post: j.f.storm@medisin.uio.no

31 Hjernen ga navn til seg selv #tenklittpådet Vinn for 140 tegn Under Forskningsdagene vises forskning frem til folk flest, og du kan snakke direkte med forskerne. Vil du være med på å dele fakta og tanker om forskning? Årets tema er kommunikasjon, og vi vil skape rom for store tanker. Nå kan DU være med i konkurransen om den beste Twitter-meldingen eller Instagramposten med hashtag #tenklittpådet. Alt du trenger å gjøre er å komme opp med en liten eller stor tanke som overrasker, skaper undring eller får en til å tenke, og hashtagge med #tenklittpådet på Twitter eller Instagram. Under avslutningen av Forskningsdagene gir vi kroner til ett av bidragene på #tenklittpådet. Bli med du også! Forskning og debatt på Litteraturhuset Møt forskerne og bli utfordret og underholdt! Under Forskningsdagene samler vi en rekke interessante arrangementer på Litteraturhuset. Alle arrangementene er gratis. For mer informasjon om arrangementene, gjør et søk på forskningsdagene.no eller sjekk litteraturhuset.no. Tors. 18. sept. kl Humanistisk helaften Korte foredrag om kommunikasjon. Paneldebatt om politikere og sosiale medier og en uformell debatt konkurranse. Arrangør: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo Fre. 19. sept. kl.13 Realfag spesial: Kortforedrag fra realfagene Ved biolog Dag O. Hessen, informatiker Arjun Chandra og farmasøyt Karin Svensberg. Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Fre. 19. sept. kl.18 Realfag spesial: Debatt om forskningsformidling Debatt om forskning på forskningsformidlingen. Innledning v. dekan Morten Dæhlen. Miniforedrag fra formidlingsglade realfagstudenter ved UiO. Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Fre. 19. sept. kl. 19 Bill.mrk: Supermann Hvem er den norske idealmannen? Vårt ekspertpanel tar for seg den moderne mannen, og ikke minst hva kvinnen synes om ham. Arrangør: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo 58 59

32 Søn. 21. sept. kl Hva gjør oss syke? Sykdom og helse er et resultat av arv, miljø, livsstil - og tilfeldigheter. Kan genene våre fortelle hvilke sykdommer vi vil få? Unge forskere forteller om sin forskning. Arrangør: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Man. 22. sept. kl Livet på nett: Big data - Hvem er the good guys? Big data er blitt hverdagen vår. Data produseres og lagres uavbrutt, også sporene våre. Hva skjer med denne informasjonen? Hvem kan du stole på? Velkommen til debatt! Arrangør: Forskningsrådet Foto: Litteraturhuset Man. 22. sept. kl Musikalsk kommunikasjon Er musikk kommunikasjon? Hva kommuniserer den i så fall? Muntlige presentasjoner og musikk, fremført av stipendiater og faste ansatte. Arrangør: Norges musikkhøgskole Tirs. 23. sept. kl Livet på nett: Rett til å bli hørt, sett og glemt? Vi lever stadig mer på nettet, men vet vi nok om hva det gjør med oss? Hvordan være digitalt bevisste og gjøre de riktige valgene? Debatt og diskusjon. Arrangør: Forskningsrådet Ons. 24. sept. kl Demokrati i det 21. århundre: Suverent? Stabilt? Legitimt? Grunnloven feirer 200-år hvilke utfordringer står det norske demokratiet overfor? Boklansering. Arrangør: Demokratiprogrammet ved UiO Fre. 26. sept. kl Odontologi spesial: Kortforedrag ved postdoktorer Er det mulig å lage reservedeler til kroppen ved hjelp av stamceller fra munnen? Og kan man lage et kunstig materiale som er like bra som ekte bein? Arrangør: Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Søn. 28. sept. kl. 13 Sex and evolution of modern humans Hvilken rolle spiller kjønn for forståelsen av mennesket? Hvordan former partnervalg vår egen evolusjonshistorie? Foredragene holdes på engelsk. Arrangør: Naturhistorisk museum og CEES, Universitetet i Oslo 60 61