29. oktober 2004 vedtok Kongen i statsråd etablering av Norges femte universitet, Universitetet i Stavanger. Gratulerer med 7 års dagen!

Transkript

1 Kjære doktorer, studenter, ansatte, venner og familie 29. oktober 2004 vedtok Kongen i statsråd etablering av Norges femte universitet, Universitetet i Stavanger. Gratulerer med 7 års dagen! Vi var det første universitet her i landet som kvalifiserte oss til å bli universitet, fire doktorgradsprogram godkjent av vitenskapelige komiteer, og et kvalitetssystem godkjent av NOKUT var kravet. (NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). I dag har UiS 11 doktorgradsprogram, og ny NOKUTvurdering har vist at vi opprettholder høy kvalitet. Vi har styrket vår status som universitet. Det er også all grunn til å være stolt av våre 30 doktorgradskandidater som vi feirer spesielt i dag. Gjennomføring av doktorgrad er et omfattende arbeid som krever mot, faglig styrke og utholdenhet. Siden 2005 har 109 kandidater disputert ved UiS. All honnør til både doktorgradsstudenter, veiledere og fagmiljø som skaper slike gode resultater. Doktorgradsutdanningen er en viktig del av vår forskning, et grunnlag for rekruttering av fagfolk til våre utdanninger, og et sterkt symbol på at vi er et universitet. Vekst er i det hele tatt et kjennetegn ved denne 7-åringen, flere masterprogram, flere studenter på alle nivå, flere professorer og mer forskning. Vi driver så godt at vi trenger mer plass og mer penger for fortsatt å kunne hevde oss nasjonalt og internasjonalt! Både faglige og administrative ansatte gjør en betydelig innsats. Dette vises ved gjennomgående god søkning til våre studier, det vises i årets statsbudsjett der vi er det universitetet nest etter NTNU som har hatt størst vekst i publisering av forskning, og vi er blant de 1

2 beste universitetene i Norge når det gjelder vekst i studiepoengproduksjon, dvs gjennomføring i studiene. Kanskje er vi en ganske typisk 7-åring? Den svenske forfatteren Anna Wahlgren skrev i 1983 Barneboka en bok om barn og oppvekst. Hun sier om 7-åringen: Sjuåringen er alvorlig opptatt av å mestre sin nye, merkelige situasjon i livet. Ja, vi er nok det, vi vil så mye på en gang og vi vil vise at vi kan! Sjuåringens leker er strengt strukturerte, de blir innrammet av kompliserte regler som må overholdes til punkt og prikke. Ja, for tenk om NOKUT kommer på besøk! Vi må jo gjøre ting formelt riktig... Sjuåringen kan henfalle til de bedrøveligste klagesanger. Da oppfatter han omverdenen som en hindring, ja, uten denne håpløse omverdenen kunne han i grunn bli hva som helst, en ny Columbus eller et geni kanskje Ja, det er utrolig hva vi kan få til bare vi får nok ressurser og de rette rammebetingelsene! Det beste ved denne analogien med 7-åringen er nok likevel at han er nysgjerrig, han har stor tro på seg selv og vil utforske verden selv om det koster litt motgang på veien. Tilbake til dagens doktorer og den betydning deres forskningsarbeid har for utvikling av fagmiljøene og profilering av UiS. Doktorgradsprogrammene dekker 2

3 et bredt fagfelt fra teknologi og naturvitenskap til samfunnsvitenskap og humaniora. Her vil jeg trekke frem noen faglige smakebiter fra noen av årets kandidater. Visste dere at vi har et forskermiljø helt opp i skyene? Jeg tenker på det som heter Nettsky eller Cloud Computing. Dette er en av de nye, store innovasjonene innenfor IT. Nettsky-teknologi gjør det lettere for brukere å dele informasjon. Både Facebook og Twitter er eksempler på slike tjenester. Med denne smarte teknologien lagres informasjon på internett, i stedet for på en privat hardware, eller maskinvare. Ved UiS har vi forskere på Institutt for data- og elektroteknikk som er langt fremme i forskningen innenfor dette feltet. Og i sommer disputerte Tomasz Wiktor Wlodarczyk med en avhandling om hvordan håndtere såkalt Big data. Big data refererer til en massiv mengde data som er så stor at det er blitt for vanskelig for folk og samfunn å behandle. Tradisjonelle teknikker nytter ikke. Det er ikke bare hardware-søppelet som øker berget av utgåtte datamaskiner. Også software-mengden er blitt et problem: Hvor skal verden gjøre av all datamengden og informasjonen som produseres? Wlodarczyk foreslår og vurderer i sin avhandling ulike nettsky-løsninger for å behandle storskala databehandling. Avhandlingen problematiserer også bærekraftige og etiske virkninger av den nye nettsky-teknologien. Denne grunnforskningen kan nå brukes videre i forskningen fram mot bedre løsninger. I dag er Wlodarczyk ansatt ved UiS og en av hovedbidragsyterne til et større EU-finansiert prosjekt. 3

4 UiS bidrar også på et annet viktig felt. Oljefeltet. For de som trodde at peak oil på norsk sokkel var nådd, må nå tro om igjen. Vi har alle lest i mediene den siste tiden om nærmest en ny klondykestemning med stadig nye og større funn av olje- og gassfelt i Nordsjøen. Dette betyr ikke at oljeingeniørene kan lene seg tilbake og slappe av. Til tross for nye funn, så er det slik at mange reservoar har nådd sitt eget peak oil : Oljen vi har tatt opp til nå, var den oljen som var lettest å få opp. Den oljen som er igjen, er mer vrien og krever nye løsninger for å få opp. Derfor er det så viktig med forskning og ny teknologi. En riktig adresse her er UiS og IRIS. Disse to forskningsmiljøene holder trykket oppe når det gjelder forskning på økt utvinning av olje- og gass blant annet gjennom forskningssenteret COREC, og gjennom samarbeidet med NTNU og SINTEF i Senter for boring, brønnteknologi og utvinning SBBU. Det siste er et senter for forskningsdrevet innovasjon. En av våre forskere på området disputerte i sommer. Øyvind Breyholtz forsvarte da en avhandling om trykkbalansert boring. Dette er en ny boreteknologi utviklet for å bore brønner der hvor trykket er en utfordring. Og dét er tilfellet mange plasser på de feltene vi har vært i en stund. Innføring av en slik ny og moderne boringsteknikk kan redusere ulykker fordi man rett og slett får bedre kontroll over trykket. Bruk av trykkbalansert boring bidrar ikke minst til å øke utvinningen på norsk sokkel. I dag jobber Øyvind Breyholtz ved IRIS. Sammen med sine kolleger på IRIS og UiS forsker han iherdig for å kunne levere nye løsninger for en presset oljeindustri. 4

5 At voksne folk i Norge i dag kan lese og skrive tar vi som en selvfølge. Derfor er det tankevekkende når forskning ved Lesesenteret og tall fra OECD viser at det er mange i vårt land som har svake lese- og skriveferdigheter. Lesesenteret opererer med et tall på mennesker. Samtidig er det slik at stadig flere jobber krever lesekompetanse. Mange av de lesesvake risikerer da å falle utenfor arbeidslivet, og med dét frarøves de kanskje også muligheten for et godt liv. En forsker som har tatt tak i disse utfordringene er Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret. Hun disputerte i desember i fjor med en avhandling om åringers basisferdigheter. Hun har sett på hvordan disse ferdighetene kan relateres til blant annet frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet. Avhandlingen bekrefter at unge som har mødre med høyt utdanningsnivå, har større sannsynlighet for å gå videre i utdanningssystemet enn andre unge. Når man derimot kontrollerer de unges basisferdigheter, viser resultatene at foreldres utdanningsnivå ikke har betydning for fullføring av videregående opplæring i Norge. Resultatene bekrefter også at unge med lave basisferdigheter er langt mer utsatt for arbeidsledighet, selv når de har fullført videregående opplæring. Lundetræ er nå ansatt ved Lesesenteret. Daglig gir dette senteret relevante og nødvendige bidrag skole-norge trenger. Hvert år holder ansatte ved Lesesenteret rundt to hundre kurs og foredrag for lærere, skoleeiere og representanter fra utdanningssektoren. Slik bøter senteret på en viktig samfunnsutfordring: De påser at flest mulig får en god lese- og skriveopplæring. Slik vil også flest mulig kunne gjennomføre en utdanning og virke i arbeidslivet. Et godt arbeidsliv betyr gjerne også et godt og verdig liv. 5

6 Jeg vil tilslutt benytte denne anledning til å takke alle ansatte som hver dag står på for at vi har oppnådd så gode resultater. Jeg vil likedan takke våre gode samarbeidspartnere i regionen: IRIS, SUS, SAFER for forskningssamarbeid, Universitetsfondet og de mange aktører fra næringslivet for finansiell støtte, og fremsynte politikere i regionen for kloke beslutninger. I denne anledning vil jeg også trekke frem Lyse spesielt for forskningsprisen som skal overrekkes. Det er til stor inspirasjon og oppmuntring til å drive god forskning. Uten slike omgivelser hadde vi ikke vært der vi er i dag. Vi er en 7-åring som fortsatt ønsker å spille på lag med dere fremover. La oss håpe at vi i lys av 7-tallets mystikk er ferdig med de 7 magre år og at det er de 7 gode år som ligger foran oss. 6