Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet."

Transkript

1 Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet. Hei. Jeg heter Ingrid, og jeg jobber ved Senter for vitenskapsteori. Veldig hyggelig å være her! De siste 3 årene har min arbeidshverdag handlet ganske mye om såkalte «smarte» strømmålere, eller «smart» strømnett, eller Smart Grid på engelsk. Så i dag har jeg fått lov til å fortelle dere litt om dette. Så har det seg slik at forrige helg var jeg på noe som heter poesifestivalen, i Ulvik i Hardanger. Så i dag så hadde jeg tenkt å prøve meg på å fortelle dere litt om «smarte» strømmålere, med litt hjelp fra en dikter fra Ulvik, nemlig Olav H. Hauge. Det kan jo bli spennende, spesielt når en trønder skal prøve seg på Vestlandsdialekt Jeg tenkte å begynne med å fortelle at jeg ikke er den eneste som liker dikt. En dikter som heter Olav Duun ble sitert for noen dager siden, på det som heter Smartgrid-konferansen. Det er en årlig konferanse som handler om ulike aspekter ved dette som kalles Smart Grids. Olav Duun ble sitert av Marit Arnstad fra Senterpartiet, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Og sitatet hun brukte var: «Du er som roaren. Han òg sitt og snur seg galne vegen. Kan du ikkje heller sjå fram?» Det er ofte nettopp ofte det som er temaet når man snakker om et «smart» strømnett: Man snakker om hva som er visjonene for framtiden. Hvordan vil strømnettet, og kraftproduksjonen, og energiforbruket, bli i fremtiden? Hvilken rolle spiller for eksempel urbanisering, ny teknologi eller klimaendringer? Og hvordan kan vi gjøre energisystemet såkalt «smartere»? Når det ble vedtatt at man skulle innføre smarte strømmålere så var det blant annet gjennomført en kost/nytte-analyse som ikke var overveldende positiv. Der stod det for eksempel at det sannsynligvis ikke ville lønne seg å rulle ut smarte strømmålere til norske husholdninger, men også at det var stor usikkerhet. Når jeg spør beslutningstakere om hvorfor man valgte å rulle ut smarte strømmålere, så har jeg blant annet fått høre at det var «på grunn av troen på en fremtid». Med andre ord er visjoner ganske så viktige i denne sammenhengen. Men hvem er sine visjoner er det vi snakker om? Og er alle enige om disse visjonene? Og hva er poenget med det hele? Dette tenkte jeg å prøve å si noe om i dag. Først til dette med hvem sine visjoner. Jeg kan jo begynne med å si at det er ikke akkurat er så veldig mye snakk om dette med «smarte» strømmålere blant folk jeg kjenner. Noen av mine venner synes egentlig at det er litt «nerdete» når jeg forteller om at jeg jobber med innføringen av smarte strømmålere. Det er jo ikke så rart, for vi hører jo ikke så mye om dette, for eksempel på nyhetene eller i avisene. Men de som faktisk er opptatt av og som snakker om dette med «smart» strømnett, det er jo de som har dette som sin arbeidshverdag. De som jobber dag ut og dag inn med å produsere strøm eller med å distribuere strømmen ut til de tusen hjem, de som lager energipolitikk og reguleringer, eller noen av de som forsker på ny energirelatert teknologi. De snakker til og med om dette her veldig ofte, faktisk stort sett daglig. Og de har ganske store visjoner for dette også. Jeg tenkte å vise et ganske nylig eksempel, på hvordan slike visjoner kan se ut. Nemlig et eksempel fra årets Smartgridkonferanse denne uka. En av de første som presenterte på konferansen kom fra the Global Smart Grid Federation, og han konkluderte innlegget sitt med å ha en slide med to bilder. Den sliden så sånn ca slik ut: 1

2 Det er på den ene siden et bilde av et fly med passasjerer, og på den andre siden er det et bilde av et romskip. Når han fortalte om hva dette med Smart Grid innebærer, så forklarte han at oppdraget til bransjen altså er å bygge om dette flyet, mens det flyr slik at det blir til det romskipet vi ser til høyre. Og det skulle gjøres uten at passasjerene la merke til det. Så høres jo ut som et relativt omfattende oppdrag Når jeg hørte han fra the Global Smart Grid Federation snakke om denne visjonen for Smart Grid-prosessen, så fikk det meg til å tenke litt på et veldig kjent dikt av Olav H. Hauge: Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ein morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Så er det ofte slik at når folk i bransjen altså de som jobber i for eksempel energiselskaper, nettselskaper, i direktoratet eller i bransjeorganisasjonen (som for øvrig er ganske mange flere menn enn kvinner) snakker om sine visjoner om et smart strømnett så pleier de å ha noen illustrasjoner av hvordan dette skal se ut. For eksempel så kan det se slik ut: 2

3 Kilde: Her har vi altså noen prosessorer og noen generatorer og sensorer og sånn, også henger liksom alt litt sammen med alt. Så er som regel visjonen at alt her selvsagt fungerer helt strålende, og at vi med dette egentlig har løst alle problemer vi har i dag. Hvis du søker opp Smart Grid eller lignende på Google, så får du opp veldig mange sånne illustrasjoner i ulike varianter. Men selv om disse illustrasjonene som regel er ganske like, så er de som oftest litt forskjellige fra hverandre også. Det er fordi dette nettopp som regel er visjoner, og dermed er det ikke noen felles definisjon av akkurat hva Smart Grid er, eller hva det innebærer. Men det er vedtatt og enighet om at alle husholdninger i Norge skal få en smart strømmåler innen 2019, som skal lese av strømmen vår automatisk. Og det virker som de som jobber med dette også er ganske enige om at dette kommer til å bli dritkult, og at vi egentlig bare bør glede oss alle sammen. Når det snakkes om fremtidens smarte strømnett innad i sektoren, så er det en del ord som man hører ganske ofte. Man kunne nok laget noen interessante dikt med disse ordene her. Noen eksempler er: «interoperabilitet», «strupefunksjonalitet», «fjernstyring av last», «målefrekvens», «big data», «nettnytte», «forsyningssikkerhet». «forbrukerfleksibilitet», «prissignaler» og «prosumer» eller «plusskunde». Men hva betyr, eller innebærer, egentlig alle disse ordene? Når jeg har jobbet med dette har jeg vel gradvis mer og mer begynt å forstå dette litt spesielle språket. Så jeg tenkte jeg skulle gi dere som er her i dag et lite kræsj-kurs (nå gjelder det å holde tunga rett i munnen): Man sier gjerne at med smarte strømmålere så «kobles strømnettet med internett». Og når man da snakker om «interoperabilitet» eller kanskje om «standarder», så handler det ofte om at de ulike delene av systemet skal kunne snakke sammen. IT-kompetanse blir plutselig veldig viktig for kraftsektoren, og dette er det ikke så veldig mye erfaring med fra før. Ordet «strupefunksjonalitet» betyr at nettselskapet kan skru av strømmen i et hus på avstand, for eksempel fra nettselskapets egne kontorer. Mens «fjernstyring av last» betyr at nettselskapet kan styre altså skru av og på for eksempel varmtvannstanken i huset ditt. Dette kan også gjøres på avstand (for eksempel fra 3

4 nettselskapets egne kontorer). Når det er snakk om «målefrekvens» handler det om hvor ofte strømmen skal leses av. Jo oftere man leser av strømmen, jo mer detaljert informasjon får man, om hvordan vi bruker strøm når vi er hjemme hos oss selv. Dette gjør at mye ny informasjon om oss alle sammen blir tilgjengelig, og da snakker man jo ofte om «big data». Slik informasjon kan blant annet være nyttig for nettselskapet, for at de på ulike måter skal kunne drive mer effektivt, noe som kan kalles «nettnytte». Jeg satser på at alle henger med så langt? Ordet «forsyningssikkerhet» er også viktig, det handler om at bransjen har ansvaret for at alle vi i Norge har strøm til enhver tid, og at vi helst ikke har så mange strømbrudd. Jo bedre forsyningssikkerhet, jo færre strømbrudd, enkelt sagt. Så er det ordet «forbrukerfleksibilitet». Strømnettet må nemlig være stort nok til å kunne håndtere såkalte «rush-tider», altså når vi alle bruker strøm sånn cirka samtidig. For eksempel rundt middagstider. Så «forbrukerfleksibilitet» innebærer vi alle sammen, altså «forbrukerne», skal være litt mer «fleksible». Med andre ord: Hvis halvparten av de i rommet her utsetter middagen, så blir «rush-trafikken» litt mindre, og da kan man kanskje bygge litt færre slike store master til strømnettet. Dette tenker man da få til ved «prissignaler», altså at det blir dyrere å lage middag klokka fire for eksempel. Når man måler strømmen ofte, for eksempel hver time, så blir det nemlig også mulig med for eksempel timespriser på strøm. Tanken er at vi skal vite hvor mye strømmen koster til enhver tid (som skal avhenge av tilbud og etterspørsel, altså av markedet), også skal vi da tilpasse hvordan vi bruker strøm hjemme, i tråd med prisvariasjonene. Så er det da det siste ordet jeg nevnte, nemlig «prosumer» eller «plusskunde». Her er et eksempel på en plusskunde: Han her heter Arne Nakling og bor i Bergen. På dette bildet sitter Arne ved siden av 50 kvadratmeter solcellepaneler som han har installert på taket sitt. Med dette anlegget produserer han mer strøm enn han bruker selv, og dermed kan han noen dager sende et overskudd av strøm ut til strømnettet igjen. Det snakkes ofte om at smarte strømmålere skal kunne gjøre det mulig for alle husholdninger å produsere strøm selv, slik som Arne gjør, altså at vi skal bli det som man kaller for «plusskunder», eller «prosumers». Det vil si at vi ikke bare konsumerer strøm, men vi produserer også strøm selv. 4

5 Det var slutten på kræsj-kurset i disse ordene man ofte hører når det er snakk om «smart» strømnett. Men jeg vil gjerne stoppe opp litt når det gjelder dette med «plusskunder», og bruke litt mer tid på det, for her er Norge litt forskjellig fra en del andre land. I mange andre land har det nemlig vært uttalte politiske ambisjoner om å øke produksjonen av fornybar strøm, og konkrete insentiver for at privatpersoner skal kunne gjøre investeringer i nødvendig utstyr. I Norge har vi en litt annen tilnærming. Det er ikke så mye politiske ambisjoner som er drivkraft her, men heller at energibransjen selv har stått på for å få på plass «smarte» strømmålere, eller automatisk avlesning av strøm. De fleste av dem jeg har snakket med i bransjen har ikke like mye tro på «folk flest» som Skjervheim hadde. Når det er snakk om dette med plusskunder, så sier mange for eksempel at de er i tvil om hvorvidt privatpersoner har kunnskap og kompetanse nok til å kunne produsere strøm selv. Noen trekker også frem at det kan bli ekstraarbeid for nettselskapene å måtte hjelpe privatpersoner med dette. Det er jo også ganske unikt her i Norge at vi har vannkraft i så stor skala, og denne er jo sentralisert. I de fleste andre land er den fornybare energiproduksjonen i hovedsak desentralisert. Ofte blir det trukket frem av folk i bransjen at vannkraft er en stabil og forutsigbar energikilde, fordi man kan tappe vann når man trenger det. Når det gjelder fornybare energikilder som sol og vind, så trekkes det frem at dette er uforutsigbart og utfordrende å regulere. Det å få flere plusskunder innebærer altså endringer både i form av en desentralisering av dagens sentraliserte system, og ved at det blir mer uforutsigbart og utfordrende å regulere. Slike endringer høres jo ikke ut som en særlig «god deal» for nettselskapene egentlig. Kanskje er det ikke så rart at det går litt trengt med slike endringer i Norge? Det nevnes også av mange jeg har snakket med at «vi har jo så mye vannkraft», så kanskje er noe av grunnen til at det er så lite fokus på dette med plusskunder at vi allerede har mye fornybar energiproduksjon? Olav H. Hauge skrev følgende i et dikt: I dag såg eg to månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tru på nymånen. Men det er vel den gamle. Siden det handler litt om forholdet mellom vitenskap og politikk på dette seminaret, så har jeg lyst til å si litt mer om den dynamikken som er mellom fagfolkene i bransjen og politikerne på dette området. Det kan rett og slett virke litt som at mange av de som jobber med energispørsmål blant politikerne eller i oljeog energidepartementet ikke har så mye fokus på dette med smarte strømmålere. Det er også inntrykket man kan få ved å høre på Marit Arnstad som snakket på Smartgridkonferansen denne uken, hvor hun nettopp oppfordret bransjen til «å være tydeligere til politikerne hva Smart Grid er, og hva det innebærer». Flere sentrale beslutningstakere har fortalt meg at dette med smarte strømmålere i stor grad er «overlatt til fagfolkene». Når man snakker med noen av de som nettopp er fagfolk i bransjen, så forteller også mange at de mener det er viktig at politikerne forhører seg med fagfolk før noen avgjørelser blir tatt. 5

6 Men har fagfolk i bransjen og politikere de samme målene eller motivasjonene for innføringen av smarte strømmålere? Og er det tilstrekkelig at «bransjen tar seg av dette», eller innebærer denne prosessen noen politiske veivalg underveis? Man kan se i politiske dokumenter at smarte strømmålere (eller AMS, som det gjerne kalles i Norge) ofte er omtalt som et klima/miljø-tiltak. Potensialet for at smarte strømmålere kan være et klima/miljø-tiltak kan man nok si at er der, for eksempel ved muligheten det gir for økt desentralisert fornybar energiproduksjon. Som sagt har det i mange andre land vært uttalte politiske ambisjoner for smarte strømmålere om blant annet å øke produksjonen av fornybar strøm, men her i Norge har utviklingen på det feltet gått tregt, og det finnes bare noen få «plusskunder». Et annet eksempel er at det potensielt kanskje kan bidra til et lavere totalt energiforbruk. Men i visjonene til de som jobber med smarte strømmålere er dette svært sjeldent nevnt. Det som nevnes er derimot et mål om jevnere energiforbruk gjennom døgnet. Det kan selvsagt være et naturvernaspekt ved dette også, dersom det da kan bygges færre master og infrastruktur for strøm. Men i det store og hele er det altså vanskelig å se fra visjonene i norsk kontekst om Smart Grids at det først og fremst handler om klima/miljø. Siden innføringsprosessen i stor grad er «overlatt til bransjen», så er det vel for så vidt ikke så rart at fokuset og motivasjonen for innføringen av smarte strømmålere blir i tråd med det. For fra bransjen sitt perspektiv så handler dette, litt enkelt sagt, om effektivisering av driften, utsetting av investeringer, og nye muligheter for å få mer kontroll over nettet ved å overvåke mer. Kort sagt, de aspektene som er nyttig for at de skal kunne gjøre det som er jobben deres enda bedre. De jeg har snakket med i bransjen ser ikke på smarte strømmålere som et klimatiltak. Jeg har for eksempel fått høre at «fagfolk vet jo at dette ikke har noe med miljø å gjøre», og flere har fortalt meg at miljø/klima-aspektet blir vektlagt når man snakker med politikere eller når man skal informere offentligheten om smarte strømmålere, men at det ikke er et klima/miljø-tiltak. Så det er et gap mellom hva politikerne har som mål i politiske dokumenter med å vedta smarte strømmålere, og hva bransjen har som mål når det innføres. Samtidig, i mange andre land så er smarte strømmålere i større grad et miljøtiltak, som jeg snakket om tidligere, blant annet på grunn av muligheten for økt fornybar energiproduksjon gjennom flere «plusskunder». Så det er et også gap mellom Norges visjoner for smarte strømmålere og mange andre lands visjoner. I tillegg er det et gap mellom visjonene og det språket som brukes av bransjen for å beskrive disse visjonene (som vi lærte i dagens lille «kræsj-kurs»), og det som er hverdagen til hver enkelt av oss, med det hverdagsspråket de fleste av oss bruker. Olav H. Hauge har et dikt som passer ganske bra til akkurat det: Dei store stormane, har du attum deg. Då spurde du ikkje, kvi du var til, kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk, du berre var i stormen, var i elden. Men det gjeng an å leva i kvardagen òg, den grå stille dagen, setja potetor, raka lauv og bera ris, det er so mangt å tenkja på her i verdi, 6

7 eit manneliv strekk ikkje til. Etter strævet kan du steikja flesk og lesa kinesiske vers. Så er det som regel slik at det som regel alltid mye positivitet og entusiasme når de som jobber med smarte strømmålere bruker alle de ordene som dere fikk høre i kræsj-kurset for å beskrive visjonene. Jeg har for eksempel hørt på konferanser at det er et fantastisk «mulighetsrom» som åpner seg, og at det er fordeler for alle med dette. Man hører egentlig så og si aldri om at det kan være noen litt mindre positive sider ved å innføre smarte strømmålere. Men det finnes faktisk noen som synes at innføring av smarte strømmålere ikke bare er positivt. Smarte strømmålere har jo blitt innført i flere land allerede, og i en del land har det oppstått grasrotprotester. Disse her er altså litt mindre positive og entusiastiske. Det de er opptatt av når det gjelder smarte strømmålere er blant annet sikkerhet, personvern, helse og stråling, og kostnader. I flere ulike land har altså grasrotprotester oppstått, som stiller kritiske spørsmål til dette med smarte strømmålere. Noen eksempler er: Kan dette hackes, slik at uvedkommende kan skru av strømmen i huset mitt eller få tilgang til informasjon om meg? Hvordan blir dataene om meg ivaretatt? Er det egentlig trygt å la vaskemaskinen stå på om natten mens jeg sover, bare fordi det da er lav strømpris? Klarer nettselskapene å koble inn igjen varmtvannstanken min, etter at de har koblet den ut? Hvorfor kan jeg ikke reservere meg mot å få en smart strømmåler hvis jeg ikke vil ha det? Hvorfor skal dette betales av «folk flest» gjennom økning i nettleien, og hvor dyrt vil det bli? Hvor dyrt vil det egentlig bli å bruke strøm i «rush-tiden»/peak hours? Og så avhengige som vi er av strøm er strøm fortsatt bare en vare eller er det nærmest en menneskerett? Det finnes ikke avklarte svar på alle disse spørsmålene. Men hva synes de som har visjonene, de som jobber med dette her dag ut og dag inn, om disse protestene og innvendingene fra befolkningen, som man har sett i en del land? Når man snakker med folk i bransjen her i Norge om slike kritiske spørsmål, så får man ofte til svar at «det løser vi underveis» og/eller at «teknologien utvikler seg hele tiden». Et annet svar jeg har hørt fra flere er «jo, man kan alltids problematisere alt mulig». Ofte henviser folk i bransjen også til politikerne, og sier at det er de som skal ta seg av slike diskusjoner og spørsmål. (Samtidig så husker vi fra 7

8 tidligere at Marit Arnstad på Smartgridkonferansen nylig ba bransjen oppklare hva Smart Grid er, og hva det innebærer. Og at fagfolk i bransjen forteller at de mener det er viktig at politikerne forhører seg med fagfolk før avgjørelser blir tatt). Olav H. Hauge har et dikt som kan passe inn her: Me sigler ikkje samme havet, endå det ser so ut. Grovt timber og jarn på dekk, sand og sement i romet, djupt ligg eg, seint sig eg, stampar i broddsjø, uler i skodde. Du sigler i ein papirbåt, og draumen ber det blå seglet, so linn er vinden, so var er bylgja. Men det er også noen av dem jeg har snakket med som jobber med innføring av smarte strømmålere som er litt bekymret for at det skal bli lignende protester i Norge. Imidlertid er det vel ikke slik at bransjen oppfordrer til offentlig debatt og diskusjon rundt potensielt utfordrende sider ved smarte strømmålere, eller aktivt oppsøker slike kritiske perspektiver og innvendinger. På det første bildet jeg viste, så var oppdraget til bransjen å bygge om flyet til et romskip uten at passasjerene i flyet merker det Så vi kan vel si at den «draumen eg ber på» kanskje er at man kan ta litt av hverdagen inn i visjonene rundt dette med smarte strømmålere, og lytte til andre perspektiver i prosessen til og med de som er kritiske med et mål om å oppnå et bedre sluttresultat. Jeg avslutter med et siste dikt av Olav H. Hauge: Eg vilde rida glasberg i blindøygt ofsemod, men datt nedatt som ein skinnfeld med dei hine stod og lo. So tok eg til å krabba og ta det meir med ro. Til tronge glipar kjem eg, til svarte stygge stryk. Då lyt eg ganga langs med, og sjå at fuglen fyk. For bøygjer ein seg ikkje, so veit ein at ein ryk Ingrid Foss Ballo, September 2014 Forsker Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen 8

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok adjø Kondolanseprotokoll og minnebok innhold 7 13 21 30 32 menneske Med plass til salmeark og bilder. medmenneske Med plass til kondolanser, hilsener m.m. alltid menneske Noen dikt om døden og om livet.

Detaljer

Som nemnt er diktet relativt kort, og eg gjengjev det her i si heilheit.

Som nemnt er diktet relativt kort, og eg gjengjev det her i si heilheit. Kvardag er tittelen på eit lite dikt av Olav H. Hauge, som på lavmælt vis teikner opp eit tilvære prega av nærvær i enkle oppgåver og ein stille refleksjon. Eg vil i det følgjande sjå på korleis forfattaren

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Brukarrettleiing. For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom

Brukarrettleiing. For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom Brukarrettleiing For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom Auditorium 1:... 2 Auditorium 2... 4 Auditorium 3... 5 Auditorium 4... 6 371 (Glassburet)... 7 405 (Praktikum)... 8 Alle andre rom...

Detaljer

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Energibransjens muligheter i en Smart City Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Fremtidskonferansen, Halden, 17. april 2013 Kort om Sogn og Fjordane Energi (SFE) Sogn og Fjordane Energi

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28.

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28. Strøm på avveie Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg Brannvernkonferansen 28.april 2015 Oversikt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Kraft i Vest, Sandane 26. 27. september 2013 Smartgrids og Smart straum Engasjerte forbrukarar er ein

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer