Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet."

Transkript

1 Skjervheimkonferansen 2014: Smart strøm som klimatiltak - gapet mellom visjoner og virkelighet. Hei. Jeg heter Ingrid, og jeg jobber ved Senter for vitenskapsteori. Veldig hyggelig å være her! De siste 3 årene har min arbeidshverdag handlet ganske mye om såkalte «smarte» strømmålere, eller «smart» strømnett, eller Smart Grid på engelsk. Så i dag har jeg fått lov til å fortelle dere litt om dette. Så har det seg slik at forrige helg var jeg på noe som heter poesifestivalen, i Ulvik i Hardanger. Så i dag så hadde jeg tenkt å prøve meg på å fortelle dere litt om «smarte» strømmålere, med litt hjelp fra en dikter fra Ulvik, nemlig Olav H. Hauge. Det kan jo bli spennende, spesielt når en trønder skal prøve seg på Vestlandsdialekt Jeg tenkte å begynne med å fortelle at jeg ikke er den eneste som liker dikt. En dikter som heter Olav Duun ble sitert for noen dager siden, på det som heter Smartgrid-konferansen. Det er en årlig konferanse som handler om ulike aspekter ved dette som kalles Smart Grids. Olav Duun ble sitert av Marit Arnstad fra Senterpartiet, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Og sitatet hun brukte var: «Du er som roaren. Han òg sitt og snur seg galne vegen. Kan du ikkje heller sjå fram?» Det er ofte nettopp ofte det som er temaet når man snakker om et «smart» strømnett: Man snakker om hva som er visjonene for framtiden. Hvordan vil strømnettet, og kraftproduksjonen, og energiforbruket, bli i fremtiden? Hvilken rolle spiller for eksempel urbanisering, ny teknologi eller klimaendringer? Og hvordan kan vi gjøre energisystemet såkalt «smartere»? Når det ble vedtatt at man skulle innføre smarte strømmålere så var det blant annet gjennomført en kost/nytte-analyse som ikke var overveldende positiv. Der stod det for eksempel at det sannsynligvis ikke ville lønne seg å rulle ut smarte strømmålere til norske husholdninger, men også at det var stor usikkerhet. Når jeg spør beslutningstakere om hvorfor man valgte å rulle ut smarte strømmålere, så har jeg blant annet fått høre at det var «på grunn av troen på en fremtid». Med andre ord er visjoner ganske så viktige i denne sammenhengen. Men hvem er sine visjoner er det vi snakker om? Og er alle enige om disse visjonene? Og hva er poenget med det hele? Dette tenkte jeg å prøve å si noe om i dag. Først til dette med hvem sine visjoner. Jeg kan jo begynne med å si at det er ikke akkurat er så veldig mye snakk om dette med «smarte» strømmålere blant folk jeg kjenner. Noen av mine venner synes egentlig at det er litt «nerdete» når jeg forteller om at jeg jobber med innføringen av smarte strømmålere. Det er jo ikke så rart, for vi hører jo ikke så mye om dette, for eksempel på nyhetene eller i avisene. Men de som faktisk er opptatt av og som snakker om dette med «smart» strømnett, det er jo de som har dette som sin arbeidshverdag. De som jobber dag ut og dag inn med å produsere strøm eller med å distribuere strømmen ut til de tusen hjem, de som lager energipolitikk og reguleringer, eller noen av de som forsker på ny energirelatert teknologi. De snakker til og med om dette her veldig ofte, faktisk stort sett daglig. Og de har ganske store visjoner for dette også. Jeg tenkte å vise et ganske nylig eksempel, på hvordan slike visjoner kan se ut. Nemlig et eksempel fra årets Smartgridkonferanse denne uka. En av de første som presenterte på konferansen kom fra the Global Smart Grid Federation, og han konkluderte innlegget sitt med å ha en slide med to bilder. Den sliden så sånn ca slik ut: 1

2 Det er på den ene siden et bilde av et fly med passasjerer, og på den andre siden er det et bilde av et romskip. Når han fortalte om hva dette med Smart Grid innebærer, så forklarte han at oppdraget til bransjen altså er å bygge om dette flyet, mens det flyr slik at det blir til det romskipet vi ser til høyre. Og det skulle gjøres uten at passasjerene la merke til det. Så høres jo ut som et relativt omfattende oppdrag Når jeg hørte han fra the Global Smart Grid Federation snakke om denne visjonen for Smart Grid-prosessen, så fikk det meg til å tenke litt på et veldig kjent dikt av Olav H. Hauge: Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ein morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Så er det ofte slik at når folk i bransjen altså de som jobber i for eksempel energiselskaper, nettselskaper, i direktoratet eller i bransjeorganisasjonen (som for øvrig er ganske mange flere menn enn kvinner) snakker om sine visjoner om et smart strømnett så pleier de å ha noen illustrasjoner av hvordan dette skal se ut. For eksempel så kan det se slik ut: 2

3 Kilde: Her har vi altså noen prosessorer og noen generatorer og sensorer og sånn, også henger liksom alt litt sammen med alt. Så er som regel visjonen at alt her selvsagt fungerer helt strålende, og at vi med dette egentlig har løst alle problemer vi har i dag. Hvis du søker opp Smart Grid eller lignende på Google, så får du opp veldig mange sånne illustrasjoner i ulike varianter. Men selv om disse illustrasjonene som regel er ganske like, så er de som oftest litt forskjellige fra hverandre også. Det er fordi dette nettopp som regel er visjoner, og dermed er det ikke noen felles definisjon av akkurat hva Smart Grid er, eller hva det innebærer. Men det er vedtatt og enighet om at alle husholdninger i Norge skal få en smart strømmåler innen 2019, som skal lese av strømmen vår automatisk. Og det virker som de som jobber med dette også er ganske enige om at dette kommer til å bli dritkult, og at vi egentlig bare bør glede oss alle sammen. Når det snakkes om fremtidens smarte strømnett innad i sektoren, så er det en del ord som man hører ganske ofte. Man kunne nok laget noen interessante dikt med disse ordene her. Noen eksempler er: «interoperabilitet», «strupefunksjonalitet», «fjernstyring av last», «målefrekvens», «big data», «nettnytte», «forsyningssikkerhet». «forbrukerfleksibilitet», «prissignaler» og «prosumer» eller «plusskunde». Men hva betyr, eller innebærer, egentlig alle disse ordene? Når jeg har jobbet med dette har jeg vel gradvis mer og mer begynt å forstå dette litt spesielle språket. Så jeg tenkte jeg skulle gi dere som er her i dag et lite kræsj-kurs (nå gjelder det å holde tunga rett i munnen): Man sier gjerne at med smarte strømmålere så «kobles strømnettet med internett». Og når man da snakker om «interoperabilitet» eller kanskje om «standarder», så handler det ofte om at de ulike delene av systemet skal kunne snakke sammen. IT-kompetanse blir plutselig veldig viktig for kraftsektoren, og dette er det ikke så veldig mye erfaring med fra før. Ordet «strupefunksjonalitet» betyr at nettselskapet kan skru av strømmen i et hus på avstand, for eksempel fra nettselskapets egne kontorer. Mens «fjernstyring av last» betyr at nettselskapet kan styre altså skru av og på for eksempel varmtvannstanken i huset ditt. Dette kan også gjøres på avstand (for eksempel fra 3

4 nettselskapets egne kontorer). Når det er snakk om «målefrekvens» handler det om hvor ofte strømmen skal leses av. Jo oftere man leser av strømmen, jo mer detaljert informasjon får man, om hvordan vi bruker strøm når vi er hjemme hos oss selv. Dette gjør at mye ny informasjon om oss alle sammen blir tilgjengelig, og da snakker man jo ofte om «big data». Slik informasjon kan blant annet være nyttig for nettselskapet, for at de på ulike måter skal kunne drive mer effektivt, noe som kan kalles «nettnytte». Jeg satser på at alle henger med så langt? Ordet «forsyningssikkerhet» er også viktig, det handler om at bransjen har ansvaret for at alle vi i Norge har strøm til enhver tid, og at vi helst ikke har så mange strømbrudd. Jo bedre forsyningssikkerhet, jo færre strømbrudd, enkelt sagt. Så er det ordet «forbrukerfleksibilitet». Strømnettet må nemlig være stort nok til å kunne håndtere såkalte «rush-tider», altså når vi alle bruker strøm sånn cirka samtidig. For eksempel rundt middagstider. Så «forbrukerfleksibilitet» innebærer vi alle sammen, altså «forbrukerne», skal være litt mer «fleksible». Med andre ord: Hvis halvparten av de i rommet her utsetter middagen, så blir «rush-trafikken» litt mindre, og da kan man kanskje bygge litt færre slike store master til strømnettet. Dette tenker man da få til ved «prissignaler», altså at det blir dyrere å lage middag klokka fire for eksempel. Når man måler strømmen ofte, for eksempel hver time, så blir det nemlig også mulig med for eksempel timespriser på strøm. Tanken er at vi skal vite hvor mye strømmen koster til enhver tid (som skal avhenge av tilbud og etterspørsel, altså av markedet), også skal vi da tilpasse hvordan vi bruker strøm hjemme, i tråd med prisvariasjonene. Så er det da det siste ordet jeg nevnte, nemlig «prosumer» eller «plusskunde». Her er et eksempel på en plusskunde: Han her heter Arne Nakling og bor i Bergen. På dette bildet sitter Arne ved siden av 50 kvadratmeter solcellepaneler som han har installert på taket sitt. Med dette anlegget produserer han mer strøm enn han bruker selv, og dermed kan han noen dager sende et overskudd av strøm ut til strømnettet igjen. Det snakkes ofte om at smarte strømmålere skal kunne gjøre det mulig for alle husholdninger å produsere strøm selv, slik som Arne gjør, altså at vi skal bli det som man kaller for «plusskunder», eller «prosumers». Det vil si at vi ikke bare konsumerer strøm, men vi produserer også strøm selv. 4

5 Det var slutten på kræsj-kurset i disse ordene man ofte hører når det er snakk om «smart» strømnett. Men jeg vil gjerne stoppe opp litt når det gjelder dette med «plusskunder», og bruke litt mer tid på det, for her er Norge litt forskjellig fra en del andre land. I mange andre land har det nemlig vært uttalte politiske ambisjoner om å øke produksjonen av fornybar strøm, og konkrete insentiver for at privatpersoner skal kunne gjøre investeringer i nødvendig utstyr. I Norge har vi en litt annen tilnærming. Det er ikke så mye politiske ambisjoner som er drivkraft her, men heller at energibransjen selv har stått på for å få på plass «smarte» strømmålere, eller automatisk avlesning av strøm. De fleste av dem jeg har snakket med i bransjen har ikke like mye tro på «folk flest» som Skjervheim hadde. Når det er snakk om dette med plusskunder, så sier mange for eksempel at de er i tvil om hvorvidt privatpersoner har kunnskap og kompetanse nok til å kunne produsere strøm selv. Noen trekker også frem at det kan bli ekstraarbeid for nettselskapene å måtte hjelpe privatpersoner med dette. Det er jo også ganske unikt her i Norge at vi har vannkraft i så stor skala, og denne er jo sentralisert. I de fleste andre land er den fornybare energiproduksjonen i hovedsak desentralisert. Ofte blir det trukket frem av folk i bransjen at vannkraft er en stabil og forutsigbar energikilde, fordi man kan tappe vann når man trenger det. Når det gjelder fornybare energikilder som sol og vind, så trekkes det frem at dette er uforutsigbart og utfordrende å regulere. Det å få flere plusskunder innebærer altså endringer både i form av en desentralisering av dagens sentraliserte system, og ved at det blir mer uforutsigbart og utfordrende å regulere. Slike endringer høres jo ikke ut som en særlig «god deal» for nettselskapene egentlig. Kanskje er det ikke så rart at det går litt trengt med slike endringer i Norge? Det nevnes også av mange jeg har snakket med at «vi har jo så mye vannkraft», så kanskje er noe av grunnen til at det er så lite fokus på dette med plusskunder at vi allerede har mye fornybar energiproduksjon? Olav H. Hauge skrev følgende i et dikt: I dag såg eg to månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tru på nymånen. Men det er vel den gamle. Siden det handler litt om forholdet mellom vitenskap og politikk på dette seminaret, så har jeg lyst til å si litt mer om den dynamikken som er mellom fagfolkene i bransjen og politikerne på dette området. Det kan rett og slett virke litt som at mange av de som jobber med energispørsmål blant politikerne eller i oljeog energidepartementet ikke har så mye fokus på dette med smarte strømmålere. Det er også inntrykket man kan få ved å høre på Marit Arnstad som snakket på Smartgridkonferansen denne uken, hvor hun nettopp oppfordret bransjen til «å være tydeligere til politikerne hva Smart Grid er, og hva det innebærer». Flere sentrale beslutningstakere har fortalt meg at dette med smarte strømmålere i stor grad er «overlatt til fagfolkene». Når man snakker med noen av de som nettopp er fagfolk i bransjen, så forteller også mange at de mener det er viktig at politikerne forhører seg med fagfolk før noen avgjørelser blir tatt. 5

6 Men har fagfolk i bransjen og politikere de samme målene eller motivasjonene for innføringen av smarte strømmålere? Og er det tilstrekkelig at «bransjen tar seg av dette», eller innebærer denne prosessen noen politiske veivalg underveis? Man kan se i politiske dokumenter at smarte strømmålere (eller AMS, som det gjerne kalles i Norge) ofte er omtalt som et klima/miljø-tiltak. Potensialet for at smarte strømmålere kan være et klima/miljø-tiltak kan man nok si at er der, for eksempel ved muligheten det gir for økt desentralisert fornybar energiproduksjon. Som sagt har det i mange andre land vært uttalte politiske ambisjoner for smarte strømmålere om blant annet å øke produksjonen av fornybar strøm, men her i Norge har utviklingen på det feltet gått tregt, og det finnes bare noen få «plusskunder». Et annet eksempel er at det potensielt kanskje kan bidra til et lavere totalt energiforbruk. Men i visjonene til de som jobber med smarte strømmålere er dette svært sjeldent nevnt. Det som nevnes er derimot et mål om jevnere energiforbruk gjennom døgnet. Det kan selvsagt være et naturvernaspekt ved dette også, dersom det da kan bygges færre master og infrastruktur for strøm. Men i det store og hele er det altså vanskelig å se fra visjonene i norsk kontekst om Smart Grids at det først og fremst handler om klima/miljø. Siden innføringsprosessen i stor grad er «overlatt til bransjen», så er det vel for så vidt ikke så rart at fokuset og motivasjonen for innføringen av smarte strømmålere blir i tråd med det. For fra bransjen sitt perspektiv så handler dette, litt enkelt sagt, om effektivisering av driften, utsetting av investeringer, og nye muligheter for å få mer kontroll over nettet ved å overvåke mer. Kort sagt, de aspektene som er nyttig for at de skal kunne gjøre det som er jobben deres enda bedre. De jeg har snakket med i bransjen ser ikke på smarte strømmålere som et klimatiltak. Jeg har for eksempel fått høre at «fagfolk vet jo at dette ikke har noe med miljø å gjøre», og flere har fortalt meg at miljø/klima-aspektet blir vektlagt når man snakker med politikere eller når man skal informere offentligheten om smarte strømmålere, men at det ikke er et klima/miljø-tiltak. Så det er et gap mellom hva politikerne har som mål i politiske dokumenter med å vedta smarte strømmålere, og hva bransjen har som mål når det innføres. Samtidig, i mange andre land så er smarte strømmålere i større grad et miljøtiltak, som jeg snakket om tidligere, blant annet på grunn av muligheten for økt fornybar energiproduksjon gjennom flere «plusskunder». Så det er et også gap mellom Norges visjoner for smarte strømmålere og mange andre lands visjoner. I tillegg er det et gap mellom visjonene og det språket som brukes av bransjen for å beskrive disse visjonene (som vi lærte i dagens lille «kræsj-kurs»), og det som er hverdagen til hver enkelt av oss, med det hverdagsspråket de fleste av oss bruker. Olav H. Hauge har et dikt som passer ganske bra til akkurat det: Dei store stormane, har du attum deg. Då spurde du ikkje, kvi du var til, kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk, du berre var i stormen, var i elden. Men det gjeng an å leva i kvardagen òg, den grå stille dagen, setja potetor, raka lauv og bera ris, det er so mangt å tenkja på her i verdi, 6

7 eit manneliv strekk ikkje til. Etter strævet kan du steikja flesk og lesa kinesiske vers. Så er det som regel slik at det som regel alltid mye positivitet og entusiasme når de som jobber med smarte strømmålere bruker alle de ordene som dere fikk høre i kræsj-kurset for å beskrive visjonene. Jeg har for eksempel hørt på konferanser at det er et fantastisk «mulighetsrom» som åpner seg, og at det er fordeler for alle med dette. Man hører egentlig så og si aldri om at det kan være noen litt mindre positive sider ved å innføre smarte strømmålere. Men det finnes faktisk noen som synes at innføring av smarte strømmålere ikke bare er positivt. Smarte strømmålere har jo blitt innført i flere land allerede, og i en del land har det oppstått grasrotprotester. Disse her er altså litt mindre positive og entusiastiske. Det de er opptatt av når det gjelder smarte strømmålere er blant annet sikkerhet, personvern, helse og stråling, og kostnader. I flere ulike land har altså grasrotprotester oppstått, som stiller kritiske spørsmål til dette med smarte strømmålere. Noen eksempler er: Kan dette hackes, slik at uvedkommende kan skru av strømmen i huset mitt eller få tilgang til informasjon om meg? Hvordan blir dataene om meg ivaretatt? Er det egentlig trygt å la vaskemaskinen stå på om natten mens jeg sover, bare fordi det da er lav strømpris? Klarer nettselskapene å koble inn igjen varmtvannstanken min, etter at de har koblet den ut? Hvorfor kan jeg ikke reservere meg mot å få en smart strømmåler hvis jeg ikke vil ha det? Hvorfor skal dette betales av «folk flest» gjennom økning i nettleien, og hvor dyrt vil det bli? Hvor dyrt vil det egentlig bli å bruke strøm i «rush-tiden»/peak hours? Og så avhengige som vi er av strøm er strøm fortsatt bare en vare eller er det nærmest en menneskerett? Det finnes ikke avklarte svar på alle disse spørsmålene. Men hva synes de som har visjonene, de som jobber med dette her dag ut og dag inn, om disse protestene og innvendingene fra befolkningen, som man har sett i en del land? Når man snakker med folk i bransjen her i Norge om slike kritiske spørsmål, så får man ofte til svar at «det løser vi underveis» og/eller at «teknologien utvikler seg hele tiden». Et annet svar jeg har hørt fra flere er «jo, man kan alltids problematisere alt mulig». Ofte henviser folk i bransjen også til politikerne, og sier at det er de som skal ta seg av slike diskusjoner og spørsmål. (Samtidig så husker vi fra 7

8 tidligere at Marit Arnstad på Smartgridkonferansen nylig ba bransjen oppklare hva Smart Grid er, og hva det innebærer. Og at fagfolk i bransjen forteller at de mener det er viktig at politikerne forhører seg med fagfolk før avgjørelser blir tatt). Olav H. Hauge har et dikt som kan passe inn her: Me sigler ikkje samme havet, endå det ser so ut. Grovt timber og jarn på dekk, sand og sement i romet, djupt ligg eg, seint sig eg, stampar i broddsjø, uler i skodde. Du sigler i ein papirbåt, og draumen ber det blå seglet, so linn er vinden, so var er bylgja. Men det er også noen av dem jeg har snakket med som jobber med innføring av smarte strømmålere som er litt bekymret for at det skal bli lignende protester i Norge. Imidlertid er det vel ikke slik at bransjen oppfordrer til offentlig debatt og diskusjon rundt potensielt utfordrende sider ved smarte strømmålere, eller aktivt oppsøker slike kritiske perspektiver og innvendinger. På det første bildet jeg viste, så var oppdraget til bransjen å bygge om flyet til et romskip uten at passasjerene i flyet merker det Så vi kan vel si at den «draumen eg ber på» kanskje er at man kan ta litt av hverdagen inn i visjonene rundt dette med smarte strømmålere, og lytte til andre perspektiver i prosessen til og med de som er kritiske med et mål om å oppnå et bedre sluttresultat. Jeg avslutter med et siste dikt av Olav H. Hauge: Eg vilde rida glasberg i blindøygt ofsemod, men datt nedatt som ein skinnfeld med dei hine stod og lo. So tok eg til å krabba og ta det meir med ro. Til tronge glipar kjem eg, til svarte stygge stryk. Då lyt eg ganga langs med, og sjå at fuglen fyk. For bøygjer ein seg ikkje, so veit ein at ein ryk Ingrid Foss Ballo, September 2014 Forsker Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen 8

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok

adjø Kondolanseprotokoll og minnebok adjø Kondolanseprotokoll og minnebok innhold 7 13 21 30 32 menneske Med plass til salmeark og bilder. medmenneske Med plass til kondolanser, hilsener m.m. alltid menneske Noen dikt om døden og om livet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Som nemnt er diktet relativt kort, og eg gjengjev det her i si heilheit.

Som nemnt er diktet relativt kort, og eg gjengjev det her i si heilheit. Kvardag er tittelen på eit lite dikt av Olav H. Hauge, som på lavmælt vis teikner opp eit tilvære prega av nærvær i enkle oppgåver og ein stille refleksjon. Eg vil i det følgjande sjå på korleis forfattaren

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! 1 HVORFOR BYTTES EL-MÅLEREN? Vi bytter el-måleren for å gjøre det enklere og bedre for våre kunder. Etter pålagte myndighetskrav vil alle landets strømkunder få installert

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Brukarrettleiing. For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom

Brukarrettleiing. For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom Brukarrettleiing For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom Auditorium 1:... 2 Auditorium 2... 4 Auditorium 3... 5 Auditorium 4... 6 371 (Glassburet)... 7 405 (Praktikum)... 8 Alle andre rom...

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer