Kartleggingsrapport september Helsefremmende og forebyggende tiltak på videregående skoler i Vest-Agder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartleggingsrapport september 2011. Helsefremmende og forebyggende tiltak på videregående skoler i Vest-Agder."

Transkript

1 Kartleggingsrapport september 2011 Helsefremmende og forebyggende tiltak på videregående skoler i Vest-Agder. Det er ikke så mye som skal til, for å få til mye! (Rektor ved Byremo videregående skole)

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Formål og fremgangsmåte... 6 Bakgrunn for folkehelsesatsing i videregående skoler... 6 Kartleggingsresultater Samtalene med rektorene Samtalene med kantinepersonell, med fokus på ernæring Samtalene med ansvarlig lærer i kroppsøvingsfaget, fokus på fysisk aktivitet Samtalene med helsesøster, fokus på psykisk helse, alkohol/rus og røyk/tobakk/snus Erfaringer fra andre fylker Forslag til videre arbeid og mulige samarbeidspartnere Litteratur Vedlegg

3 Sammendrag Fra 1. januar 2010 ble folkehelsearbeid en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene. Loven slår fast at ansvaret omfatter å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunenes ordinære oppgaver, som utdanning. Handlingsprogrammet i Felles plan folkehelse og levekår i Agder uttrykker ønske om å etablere et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylket med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet, rus og tiltak mot tobakksbruk i skolen. Regionplan Agder 2020 ønsker å fokusere på liknende tiltak. Med blant annet dette som bakgrunn, ble det høsten 2010 og våren 2011 foretatt et kartleggingsarbeid i de videregående skolene i Vest-Agder for å finne ut av hvordan det jobbes med forebyggende og helsefremmende tiltak på skolene. Alle skolene i Vest-Agder var med i kartleggingen (bortsett fra SMI-skolen). Rektor, kantinepersonell, ansvarlig lærer for kroppsøvingsfaget, helsesøster og elever ble intervjuet for å hente inn tilstrekkelig informasjon. Her presenteres i korte trekk noen av funnene fra kartleggingen: Samtalene med rektorene: o Rektorene melder om gode resultater fra den store elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. Elevene gir generelt uttrykk for stor trivsel og godt skolemiljø. o Det er gjennomgående i kartleggingen at elever på yrkesfag har en mer usunn livsstil enn elever på studiespesialiserende, også når det gjelder røyking. o Aktivitetsdagene er populære arrangementer blant både elever og lærere. o Flere skole samarbeider med Politiet og Trygg Trafikk med tanke på forebyggingsarbeid i forhold til russ, rus og trafikk. o Det er lite oppfølging av røykesluttopplegg på grunn av for lite ressurser. De fleste rektorer er interessert i mer forebyggingsarbeid med tanke på røykevedtaket som er gjort i forbindelse med Felles plan folkehelse og levekår i Agder o Det er lite brudd på eksisterende røykeregler. Samtalene med kantinepersonell: o Kantinene er populære blant elevene, men de syns ofte det er for dyrt og for dårlig utvalg. o Kantinepersonell strekker seg derimot langt for å etterkomme ønsker fra elevene. o Flere av kantinene åpner tidlig, sånn at elevene kan kjøpe frokost. o Nesten alle fra kantinepersonalet ønsker tilbud om kursing. o 7 av skolene selger ikke brus. Et par av skolene sliter med konkurranse fra nærliggende butikker, og bruker ofte dette som argument for å selge brus. o Elever ønsker frukt, men når det først kommer, vil de ikke ha likevel. 3

4 Samtalene med lærere i kroppsøving: o Flere av skolene jobber med å få elevene til å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. o Et par lærere ønsker ikke karakter i faget, kun deltatt. o Oppmøte og deltakelse i faget varierer mye fra skole til skole, gjennomgående at elever på studiespesialiserende deltar mer i gym enn elever på yrkesfag. Også gjennomgående at elever som er sterke i andre skolefag ofte også er sterke i gym. o Flere lærere melder om dokumentasjonshysteri, og at de har gått fra å være aktiv deltakende lærer i timene, til passiv observatør. o Et par av lærere sier legene fritar elevene for lett fra gym. o Ulik praksis når det gjelder glemt gymtøy, men de fleste skolene sørger for alternativ aktivitet, som for eksempel å gå tur. o Når det gjelder idrettsanlegg og tilgangen til disse, er det store variasjoner fra skole til skole, dårlige anlegg gir store utfordringer med tanke på kvalitet på timene. Samtalene med helsesøster: o Alle helsesøstre forteller om gode rutiner ved skolestart hvor de presenterer seg og tjenesten for elevmassen. o Utfordring med å nå guttene, mye jenter som benytter seg av helsesøstertjenesten. o Vanskelig å drive forebyggingsarbeid ut mot flere elever om gangen, da mye av tiden til helsesøster går til avtalte timer og oppfølgingssamtaler med enkeltelever. o På de mindre skolene forteller helsesøster om en ensom jobb, og for lite tid på skolene. o Samtlige helsesøstre er tilgjengelige på mobil, så man kan alltid sende sms for å avtale tid. o Ingen av helsesøstrene driver formell røykeforebygging ut mot elevene. Samtalene med elevene: o Uttrykker stor trivsel. o Ønsker bedre, sunnere og billigere utvalg i kantinene. o Delte meninger om kroppsøvingsfaget. o Helsesøstertjenesten er godt kjent blant elevene. 4

5 Innledning I handlingsprogrammet til Felles plan folkehelse og levekår i Agder (1) sikter man mot å etablere et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden. Regionplan Agder 2020 (2) ønsker å fokusere på tiltak i skolen som gir økt lærelyst, trivsel og sosial trygghet, noe som også kan bidra til bedre skoleresultater og mindre frafall i videregående skole. Med dette som bakgrunn, ble det høsten 2010 og våren 2011 foretatt et kartleggingsarbeid i de videregående skolene i Vest-Agder. Dette ble gjort for å finne ut av hvordan det jobbes med forebyggende og helsefremmende tiltak på de videregående skolene, og for å avdekke muligheter og utfordringer i fremtidig arbeid med folkehelse i videregående opplæring. Denne rapporten gir et bilde av hvordan det jobbes med folkehelse på de videregående skolene i Vest-Agder. Rapporten er basert på samtaler med rektorene, kantinepersonalet, ansvarlige lærere for kroppsøving, helsesøstre og elever ute på skolene. De videregående skolene i Agder er et daglig lærested og en viktig møteplass for sosialt samvær for elevene. Det er allerede en viktig arena for utvikling av kunnskap, kompetansebygging og holdningsskapende arbeid. De videregående skolene har gode forutsetninger og rammer for å kunne bidra i det arbeidet som gjøres med folkehelse i Agder. For å gjøre satsinger og tiltak på skolene bør dette tilpasses den enkelte skoles behov og oppfølgingskapasistet. Kartleggingen som ble gjort høsten 2010 og våren 2011 var ment som første steg i et slikt arbeid. Det rettes en takk til alle rektorer, helsesøstre, lærere, kantinemedarbeidere og elever for nyttige samtaler, og for ærlige framstillinger av skolehverdagen. Det er denne informasjonen som legger grunnlag for det videre arbeidet som kan gjøres i de videregående skolene i fylket. Kristiansand høsten 2011, Jannike Kittelsen 5

6 Formål og fremgangsmåte Ved skolebesøkene ble det snakket med rektor, helsesøster, kantinepersonell, lærer ansvarlig for kroppsøving og elever. Formålet med kartleggingen har vært finne ut på hvilken måte de videregående skolene planlegger, gjennomfører og vurderer forebyggende og helsefremmende arbeid overfor elevene sine. I forkant av samtalene ble det utarbeidet et samtaleskjema som fungerte som guide under samtalene. Den praktiske gjennomføringen foregikk ved at prosjektmedarbeider ved Strategi- og utviklingsenheten, Fylkesrådmannens stab besøkte alle de videregående skolene i fylket og tok alle samtalene på tomannshånd. Brev om kartleggingen og samtaleskjema ble sendt ut til rektorene i forkant av skolebesøkene. Det ble skrevet notat fra hvert skolebesøk, og det er disse notatene som nå er samlet i denne rapporten. Brev og samtaleskjema ligger som vedlegg til rapporten. Bakgrunn for folkehelsesatsing i videregående skoler Om man skal etablere et folkehelseprogram i de videregående skolene slik handlingsprogrammet til Felles plan folkehelse og levekår i Agder tar sikte på, kan målet med en slik satsing være å gi skolene og elevene gode rammebetingelser for sunne valg innenfor ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse, rus og alkohol og tobakk og snus. Med helsefremmende og forebyggende tiltak kan man bidra til å øke trivsel hos elever og få inn faktorer i skolehverdagen som gjør de sunne valgene enklere å ta. Sentrale føringer og retningslinjer, sammen med regionale vedtak ligger til grunn for en folkehelsesatsing i videregående opplæring: Folkehelsearbeid er et viktig statlig og regionalt satsingsområde. Stortingsmelding 16 Resept for et sunnere Norge ( ) (3) peker ut fem satsingsområder som har betydning for hele befolkningen, ikke minst ungdom. De fem satsingsområdene er ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse. Disse fem områdene bør vektlegges i arbeidet mot en folkehelsesatsing i videregående opplæring. Fylkestinget i Vest-Agder gjorde vedtak i 2007 med følgende tekst: Fylkestinget ønsker at folkehelsearbeidet i større grad fokuserer på arbeidet i de videregående skoler. Et tidligere arbeid ( ) er gjort i forbindelse med et folkehelseprogram i videregående opplæring. Dette arbeidet kom det lite ut av, men det legger likevel et lite grunnlag for den videre oppgaven vi nå står ovenfor. Fra 1. januar 2010 gikk folkehelsearbeid fra å være en frivillig til å bli en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene ( Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, 4). Loven slår fast at ansvaret omfatter å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunenes ordinære oppgaver. Videregående opplæring er en av disse oppgavene. Felles plan folkehelse og levekår i Agder ble vedtatt sommeren 2010 av Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder. I handlingsprogrammet til planen står følgende: Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i 6

7 fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet, rus og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden. Ett av vedtakene som ble gjort i forbindelse med Felles plan lyder: I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen I Regionplan Agder 2020 ønskes det å fokusere på tiltak som gir økt lærelyst som igjen vil bidra til bedre skoleresultater og mindre frafall fra videregående skole. Helsedirektoratet har mye god informasjon som kan legge grunnlag for de tematiske innsatsområdene. Både Hedmark og Telemark fylkeskommuner, som har bidratt med god informasjon under dette kartleggingsarbeidet, anbefaler å legge til grunn statlige satsingsområder for videre arbeid med Helsefremmende skoler. Noen av disse satsingene er: Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen , Oppskrift for et sunnere kosthold (5) Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet (6) Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Sammen for psykisk helse (7) Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartementet om tobakksfri skoletid i videregående opplæring (2006) (8) Nasjonal strategiplan for det tobakkskadeforebyggende arbeidet (9) Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller (10) Ernæring I Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole (11) står det at skolene ikke bør tilby elevene varer som brus, saft, snacks og godteri. Kaker, vafler og boller bør heller ikke tilbys daglig. I tillegg anbefales det at kantinene skal tilby varierte og grove brødvarer, variert pålegg, frukt og grønnsaker, skummet melk og kaldt vann. Sunn og god mat fremmer helse og trivsel. Kostholdet er viktig hele livet, og siden det er i ungdomsårene både de gode og dårlige vanene etablerer seg, er det viktig å bruke skolen som påvirkningsarena med tanke på sunt kosthold. Siden de fleste elevene benytter seg av skolens kantiner, bør det satses på sunne skolekantiner. Det bør være enkelt å velge de sunne alternativene, så frukt, grønnsaker, vann, salater og sunn brødmat bør være lett tilgjengelig. Fysisk aktivitet Handlingsplanen Sammen for fysisk aktivitet skal begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Økt fysisk aktivitet skal oppnås gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer - i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. Fysisk aktivitet er en forutsetning for å ivareta god helse og unngå sykdom/skade. Det er nettopp i ungdomsalderen at frafallet fra organisert idrett er størst. Mange ungdommer som 7

8 ikke driver organisert idrett, faller også fort utenfor i gymtimene, og det kan satses på tilrettelegging av lavterskeltilbud for denne gruppen elever. Psykisk helse Strategiplanen Sammen for psykisk helse er et uttrykk for en helhetlig politisk tenkning om en samlet strategi for å styrke barn og unges psykiske helse. Til sammen 100 konkrete tiltak skal bidra til å realisere strategiplanen. God psykisk helse er grunnleggende for alle mennesker, og er et viktig redskap for å være i et harmonisk samspill med seg selv og sine omgivelser, det være seg for eksempel venner og skolemiljø. Røyk Tobakksbruk blant ungdom har sterk sammenheng med blant annet utdanningsplaner og familieøkonomi. Ungdom som har planer om å ta yrkesfaglig retning på videregående skole, som har skilte foreldre eller dårlig familieøkonomi, bruker mer tobakk enn annen ungdom. Det viser Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i perioden i de 6 fylkene Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland, Troms og Finnmark (12). I 2003 ble det foretatt en kartlegging av røykerestriksjoner i videregående opplæring (13). Da kartleggingen ble gjort, hadde tre fylker innført røykerestriksjoner i skolegården. Kartleggingen viste blant annet at: De fleste rektorene oppga at innføringen hadde medført små eller ingen problemer. De fleste rektorene foretrakk et enhetlig regelverk for skolene. Enhetlig regelverk var det tiltaket som ga størst effekt på røyking i skolegården, da sammen med handlingsplaner, røykesluttkurs og undervisning om røyking. I fylker uten retningslinjer oppga en tredjedel av rektorene at de hadde sett elever røyke sammen med lærer på skolen. I fylker med retningslinjer var tallet betydelig lavere. I 2006 gikk det ut brev (8) til alle fylkeskommuner fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som oppfordret fylkeskommunene som skoleeiere til å arbeide for at videregående opplæring skal bli tobakksfri. I forbindelse med barn og unges innspill til egen handlingsplan for miljø og helse ble ca 200 elever i ungdomsskole og videregående opplæring spurt om bl.a. hva slags press de blir utsatt for. 65 % svarte at røykepress er den typen press som er viktigst å bli kvitt, da det ikke først og fremst er lysten på røyk eller kjedsomhet som gjør at en begynner å røyke, men det er behovet for å bli inkludert. Redselen for å falle utenfor, er derfor en grunn til at en del begynner å røyke. Skolen kan være rekrutteringsarena for tobakk/snus. Det er gjennomgående samme undersøkelse at de skolene med de strengeste restriksjonene hva tobakk og røyk angår, har lavest antall elever som røyker. Dette bekrefter også artikkelen fra Tidsskrift for den Norske Lægeforening (13). Den sier at reglene for røyking i videregående skole er strengere i fylker hvor fylkestingene har innført et enhetlig regelverk enn i fylker hvor det er opp til hver enkelt skole å bestemme. Artikkelen sier videre at blant elevene var dagligrøyking minst utbredt på skoler med de sterkeste restriksjonene. 8

9 I disse dager holder Kreftforeningen på å utvikle en nettside (14) til bruk for videregående skoler i det tobakksforebyggende arbeidet. Siden skal anses som en verktøykasse for skolene i sitt arbeid mot elever, ansatte og andre involverte aktører. Denne prosessen kan være til god hjelp for det videre arbeidet med røykfrihet i videregående skoler i Vest-Agder. Olav Duun-rapporten (15) er en rapport fra Kreftforeningen som tar sikte på å finne ut hva elever og lærere tenker om tobakksbruk og tobakksregulerende tiltak på en videregående skole, samt hvordan slike tiltak fungerer i praksis. Rapporten konkluderer med at alle landets videregående skoler bør innføre tobakksfri skoletid, men at et fylkeskommunalt vedtak ikke er nok. Rapporten sier: Skal et slikt vedtak ha god effekt, er det nødvendig med flere parallelle prosesser. Vedtak og sanksjoner som følger med må forankres både blant elever og lærere. Samtidig må det jobbes systematisk med holdningsskaping. Rapporten sier også at om man skal lykkes i å påvirke tobakksatferd, er både kombinasjonen av virkemidler og rekkefølgen de kommer i viktig. De statlige satsingsområdene og retningslinjene, sammen med de erfaringene andre fylker har gjort seg kan bidra til en god start for arbeidet med folkehelse i videregående opplæring (se Erfaringer fra andre fylker, side 17). Det er i ungdomstiden at grunnlaget for gode (og dårlige) levevaner etableres, og det er derfor viktig å sette en forebyggende og helsefremmende innsats mot ungdommene. Fokus på helse i skolen kan gi en merverdi til de eksisterende strukturene som allerede ligger i skolens virksomhet. Folkehelse- og levekårsarbeidet ligger til fylkesutvalgets arbeidsområde, og det bør sørges for god politisk forankring. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet sier at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Videregående opplæring er en av oppgavene til fylkeskommunen, og derfor bør det sørges for god forankring i utdanningsavdelingen, hos skolelederne og på den enkelte skole. 9

10 Kartleggingsresultater Samtalene med rektorene Samtalene med rektorene gav mye generell informasjon om skolen, hvordan rektor tenker om helse og folkehelse ved sin skole, elevsammensetning og om det finnes tiltak som retter seg mot elevene som er helsefremmende. Det ble også snakket en del om røyk, tobakk og snus, da med tanke på røykevedtaket som er gjort. De fleste skolene i Vest-Agder får gode resultater på elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. Elevene melder om godt miljø og god trivsel på skolene. Skolene i Vest-Agder er ofte sammensatte med tanke på antall elever og studietilbud, og det viser seg fra kartleggingssamtalene at elever på yrkesfag oftere har en mer usunn livsstil sammenlignet med elever på studiespesialiserende. De helseutfordringene man ser ellers i samfunnet, ser man også på alle skolene, sånn som overvekt, dårlig kosthold, røyking, rus og dårlig psykisk helse. Dette gjør den videregående skolen til en arena det er viktig å jobbe mot. Noen av skolene i Listerregionen melder om større utfordringer hos enkeltelever med tanke på dårlig psykisk helse. Rektor ved en av skolene påpeker regionens store utfordringer med tanke på levekårsproblematikken, og denne problematikken ser man også blant elevene på skolen. Det er enkeltelever som kommer fra dårlig møblerte hjem, hvor kostholdet er dårlig, oppfølging fra foreldre er fraværende og fokus på utdanning ikke står særlig høyt. Flere av skolene arrangerer aktivitetsdager for alle elever og ansatte på skolen. Disse dagene kombineres sosialt samvær, god mat og fysisk aktivitet. Det er populære arrangementer som inkluderer de fleste elevene. Dagene knyttes ofte opp mot skolestart ved høsten eller skoleavslutning på våren. I tillegg arrangerer mange av skolene aktivitetsdager også på vinteren, med ski-aktivitet i fokus. Sunn Jenteidrett har hatt en intervensjon over 2 år på Sirdal videregående skole. Noe man merket seg etter intervensjonen, var at noen få av elevene ble overfokusert på kosthold, som for eksempel gjorde at elever som kom hjem etter stevner og hadde med seg en norgesmestertittel ikke lengre ville ha kakestykke når man feiret seieren. Rektor mente at intervensjonen førte et overfokus på kosthold, litt mot sin hensikt. Da de fleste av elevene bor på elevheimen, har man god oversikt over matsituasjonen blant elevene, også blant de som sliter med dårlige matvaner. Ved Vågsbygd videregående skole har de ansatte treningstilbud to ganger i uka. Tilbudet er spinning og vektstang, og det er godt oppmøte hver gang. Skolen har spinningsykler til de som vil bli med, og de ansatte betaler en lav årssum for treningen. Samme uke som kartleggingen ble foretatt på Vågsbygd, hadde skolen tilbud om gratis zumba til alle elever og lærere. Ved Byremo videregående skole er det ingen lærere som røyker. Rektor ved skolen tok initiativ til røykesluttkurs blant alle ansatte, og de som klarte å holde seg røykfri, fikk pengepremie av rektor, kombinert med en rabattavtale på den lokale sportsforretningen. Det er fremdeles en del elever ved skolen som røyker, og rektor ved skolen etterlyser sammenhengende tiltak fra ungdomsskolen inn i videregående skole med tanke på 10

11 røykeforebygging. På ungdomsskolen på Byremo har de kjørt Vær røykfri de siste årene, og rektor syns det er blir kunstig ikke å videreføre røykeforebygging til videregående skole. Flere av skolene kjører egne opplegg rettet mot russen, da med tanke på forebyggingsarbeid i forhold til russ, rus og trafikk. Dette er ofte et samarbeidsopplegg mellom skolen, helsesøster, Politiet og Trygg Trafikk. De skolene som har sin virksomhet i bygninger som har flere etasjer, hvor det også finnes heis, har ikke elevene mulighet til å benytte seg av heisen, de må ta trappene. Dette ses på som et helsefremmende tiltak for elevene. Skoler som har lite tilfredsstillende uteområder, ønsker innspill på hvordan de kan tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i friminuttene. Et par av skolene har spesifikke ønsker som for eksempel utendørs bordtennisbord. Lister, Mandal, Sirdal og Byremo videregående skoler er med på Level, som er en kurspakke for elever i videregående skole. Kurspakken tar for seg ulike samlivstema som følelser, forventning, forpliktelse og kommunikasjon. Kurset er integrert i skolens undervisning. Det er som oftest helsesøster som kjører undervisningen. Helsesøster ved Sirdal videregående skole ser at det kan være vanskelig for de unge som sliter psykisk å delta på kurset. Noen av disse elevene melder seg helt ut av undervisningen. Røyk, tobakk og snus De fleste skolene har røykeforbud innenfor skolens eget område. Det betyr likevel at elevene pr i dag har mulighet til å røyke og snuse i skoletiden. To av sentrumsskolene i Kristiansand (Kvadraturen Skolesenter og Tangen videregående skole) har dispensasjon fra fylkesutdanningssjefen, som gjør det mulig for elevene å røyke innenfor/rett utenfor skolens område, på oppmerkede plasser. Dette gjøres for å forhindre forsøpling ved nabobygg. Eilert Sundt videregående skole i Farsund har, på grunn av tett bebyggelse med nabobygg, elever som praktisk talt røyker rett utenfor inngangsdøra til skolen. Rektor ved Kvinesdal videregående skolen har vært i dialog med elevrådet med tanke på røykevedtaket, men opplever lav interesse for røykeforebygging. Ved Lyngdal videregående skole har elevrådet meldt inn ønske om røykebu til rektor, da de ikke får røyke innenfor skolens område. Rektor ved skolen har klart sagt i fra om at skolen ikke kommer til å tilrettelegge for røykere. Helsesøster på samme skolen har inngått røykfriavtaler med elevene, men på grunn av lite ressurser, har dette blitt lite fulgt opp. Ved et par skoler melder elevene om at lærere og elever røyker sammen, og at elevene får bomme røyk av lærerne. Ved en av skolene sier elevene at det ikke er lov til å røyke på skolens område, men at det likevel står fulle askebegre rett utenfor inngangsdøra til skolen. På Flekkefjord videregående skole har det tidligere blitt arrangert røykesluttkurs, men nå er det ingen som melder seg på disse kursene. Fokus for røykeslutt er ofte av økonomisk karakter, den helsemessige gevinsten kommer i andre rekke. Mange elever som velger yrkesfag røyker allerede når de begynner på videregående skole. Det er i tillegg gjennomgående i kartleggingen at det er elevene på yrkesfag som røyker mest. Enkelte elever søker seg praksisplasser der de vet det er tillatt å røyke i arbeidstida. Det kommer også fram at elever som går studiespesialiserende snuser mye, og ved enkelte skoler merker man en økning av snusbruk blant elevene, også blant jentene. 11

12 Når det gjelder sanksjoner på røyking innenfor skolens område, har skolene litt ulik praksis. Brudd på røykeregler oppleves derimot ikke som noe problem på noen av skolene. Fylkestinget vedtok sommeren 2010 å innføre snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen De fleste rektorene stiller seg positive til røykevedtaket, men er bekymret for utfordringen med å håndheve vedtaket. På spørsmål om veien videre etter kartleggingen, ønsker alle rektorene tilbakemeldinger på hva som er fornuftig å ta tak i på den enkelte skole. Det ønskes prosjekter som løfter bevisstheten hos elever og lærere, og prosjektene bør fokusere på det positive. Flere av rektorene ønsker midler til frukt og vannautomater, og større fokus på psykisk helse. Samtalene med kantinepersonell, med fokus på ernæring Samtalen med kantinepersonellet fokuserte på åpningstider og varetilbud i kantinene. Det ble også undersøkt om personalet hadde tilbud om kursing, eventuelt om det var et ønske om kursing blant personalet. De fleste skolene har kantiner på skolene hvor elevene kan få kjøpt mat til en rimelig penge. Serveringstilbudet består oftest i ferdigsmurt grov brødmat, med innslag av varmmat et par ganger i uka. Varmmaten består oftest i pizza, pasta og kjøttrettbaserte retter. De fleste kantinene tilbyr frukt og grønnsaker. Hele syv av skolene selger ikke brus til elevene på skolen, men det selges annen sukkerholdig drikke. De fleste av disse skolene har vannautomater/vannkjølere som elevene kan fritt benytte seg av. De skolene som selger brus til elevene, argumenterer med at kantinene har reell konkurranse med nærliggende butikker. Brussalget opprettholdes for ikke å miste kundene til butikkene. To av skolene, Eilert Sundt og Sirdal videregående skoler, har ikke egen kantine. På Eilert Sundt har elevene enten med seg niste, ellers kjøper elevene mat på det lokale bakeriet eller i nærliggende butikk. Dette gjør at man ikke har særlig oversikt over kostvanene til elevene. På Sirdal smører elevene med seg matpakke fra elevheimen, hvor sunt kosthold er i fokus, da skolen er en idrettsskole. De ansatte i kantinene går langt for å etterkomme elevenes ønsker. Dette gjelder forespørsler på varmmat, smoothie og mer frukt og grønnsaker. Når det gjelder frukt, er erfaringen ofte at når frukten er på plass, vil ikke elevene ha likevel. På Søgne videregående skole har de faktisk hatt mye gratis frukt, da skolen høster egen frukt, men likevel vil elevene ikke ha frukt. Et par av kantinene lager av og til smoothie og fruktsalat, og dette er svært populært og selger alltid tomt. Det negative er at det er utrolig tidkrevende å kutte opp all frukten som trengs, så det blir ikke et daglig tilbud til elevene. Åpningstiden i kantinenes varierer, men de fleste har åpent sånn at elever har en mulighet til å kjøpe seg frokost. Tangen videregående skole har prisredusert frokosttilbud, som er populært hos de elevene som ikke har frokosttilbud hjemme. Kvinesdal videregående skoles kantine blir drevet av elever som har alternativ opplæring. Fokuset i kantina er på sunt kosthold, og overskuddet av driften går til tur for elevene. Etter at kantina startet som elevbedrift, er det flere elever nå enn før som benytter seg av kantina. 12

13 Kantina på Flekkefjord videregående skole drives av en privat attføringsbedrift, Flekkefjord produkter. Her har mennesker som har falt ut av arbeidslivet, mulighet til å prøve seg igjen. Samarbeidet mellom skolen og attføringsbedriften har vart i mange år, og skolen har ansvar for å holde utstyr. Samarbeidet er ikke helt problemfritt, da mange som ikke egner seg for arbeid i kantine, blir utplassert der. Den som har ansvar for kantina, har fagbrev i kokkefaget, men ofte er det stor gjennomtrekk av ansatte. Kursing av personell blir derfor ikke aktuelt, men siden skolen har påvirkningskraft i forhold til hva som skal selges i kantina, blir det lagt en del føringer for hva tilbudet i kantina skal bestå i. En av utfordringene som kantinelederne melder om, er at man må tenke økonomi hele veien. Alt skal være lønnsomt, og man skal helst ikke ha svinn. Dette kan til tider være vanskelig, da kantinepersonell ikke alltid har oversikten over hvilke elever som er borte fra skolen (i arbeidspraksis eller liknende). En annen utfordring er at man stort sett alltid tyr til bruk av halvfabrikata på grunn av tidspress. Det skal lages mye mat til mange, og da ser de fleste seg nødt til å bruke halvfabrikata. Alle kantinemedarbeidere som ble intervjuet under kartleggingen, ønsker tilbud om kursing. På grunn av lite ressurser, blir serveringstilbudet ofte det samme som alltid, og det etterlyses kurs som kan bidra til inspirasjon for kantinemedarbeidere. Om det skulle arrangeres kurs for kantinemedarbeidere, er det en forutsetning at alle kan delta, slik at alle skal få samme informasjon. Det eneste tilbudet de har om kursing pr i dag, er det som kommer via leverandører (kantinering). Det er ønskelig fra kantinelederen ved KKG at kantinetilbudet ved skolen er mer i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Stort sett er elevene fornøyde med kantinetilbudene. De har ofte ønsker om sunnere mat og mer frukt og grønnsaker, men kantinemedarbeiderne sier at når de får disse varene, er de ikke alltid like enkle å omsette. Elevene sier også at det er vanskelig å velge de sunne alternativene når det ligger fristende usunne alternativer rett ved siden av. For allergikere og andre med spesielle ønsker, behov og allergier kan det være vanskelig å finne tilfredsstillende tilbud i kantina. Elevene ønsker selvfølgelig rimeligere tilbud, men i samtale med kantinepersonellet er inntrykket at prisene er presset så lavt det lar seg gjøre. Elevene har også ønske om mer variert mat, og gjerne mer varmmat. De skolene som ikke har frokoststilbud, eller der kantina åpner tidlig, har elevene ønske om nettopp dette. Når det gjelder dette med brussalg, er elevene splittet. Noen mener det er bra at skolene ikke selger brus, mens andre elever mener det er dumt at skolen bestemmer hva de skal drikke. De skolene som har butikker og kjøpesentre som nærmeste nabo, sliter med å holde på elevene som kunder, og elevene innrømmer at det ofte er mer fristende å kjøpe mat på butikken enn i kantina. På Sirdal videregående skole får elevene mesteparten av maten på elevheimen, som er drevet og eid av Sirdal kommune. De har faste måltider som frokost og middag hver dag, og elevene smører selv niste til skoledagen. Elevene har ønske om grovere brød og mindre bruk av halvfabrikata. De har også ønske om å ha ukesmeny, sånn at de vet hva som tilbys til middag. I følge elevheimsleder gjøres ikke dette pr. i dag fordi man har tidligere erfart at elevene snur i døra om de vet hva de på forhånd får servert. Elevene på Sirdal blir ellers godt imøtegått med tanke på spesielle dietter og kostholdsbehov, men dette forutsetter informasjon og dialog mellom elevheimen, foreldre og elever. 13

14 Samtalene med ansvarlig lærer i kroppsøvingsfaget, fokus på fysisk aktivitet Samtalene med lærerne ansvarlig for kroppsøvingsfaget, fokuserte på fysisk aktivitet og helse ved skolen. Det ble også fokusert på hvilke idrettsanlegg skolene har tilgjengelig for gjennomføring av faget. På de fleste skoler jobbes det med å få elevene til å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse, og de fleste lærere jobber med å få elevene til å like kroppsøvingsfaget. Det er et ønske om at faget medfører til økt aktivitet utenom skolen. Utfordringen ligger i at det er ferdigheter, ikke innsats som skal bedømmes i faget, og flere av lærerne skulle ønske at man ikke satt karakter i faget. Flere av lærerne sier at elever som er sterke i andre skolefag, også er sterke i kroppsøvingsfaget. Oppmøte og deltakelse i timene kan variere mye fra skole til skole, og fra klasse til klasse. Det er gjennomgående i kartleggingen at elever på studiespesialiserende deltar mer i gym enn elever på yrkesfag. Sliter man som elev i dette faget, blir det fort synlig for læreren og de andre elevene. Kroppsøvingslærer er ofte den som ser de første tegnene til dårlig trivsel og andre problemer hos elevene i nettopp kroppsøvingstimene. Elevene har krav på undervisning, men også krav på tilrettelegging i faget. Fritak og all tilrettelegging i gymmen krever legeerklæring. Ved eventuelle fritak, der det ønskelig fra kroppsøvingslærere at legene skriver hva elevene kan gjøre, men dette følges for lite opp av legene. Lærerne mener legene bør ha særdeles gode grunner for å frita unge mennesker fra fysisk aktivitet, da man er redd for at et fritak i kroppsøving er første steg ut i en uføretrygd. Ansvarlig lærer for kroppsøvingsfaget ved Eilert Sundt foreslår at fylkeskommunen utarbeider et standardskjema som legene kan bruke, når det gjelder fritak av kroppsøvingsfaget. Han mener også at det bør utarbeides en veileder for leger som har skoleelever som pasienter, med tanke på kroppsøvingsfaget. Et par av lærerne sier også at de har gått fra å være aktive lærere til å bli passive tilskuere, da så mye av det elevene foretar seg i timene som skal dokumenteres. De sier også at mange skjemaer ødelegger kvaliteten på undervisningen, og det oppleves som et dokumentasjonshysteri. Tangen videregående skole er en av de nyeste skolene vi har, men er i følge rektor også den skolen med mest frafall i kroppsøvingsfaget. Bare i år har Tangen vgs fått søknader fra 100 elever i forhold til tilrettelegging av kroppsøvingstimene. Rektor sier også at enkeltelever har forsøkt å søke fritak fra faget, for å gå opp som privatist. Da trenger man bare å avlegge en teoretisk eksamen, man blir ikke vurdert praktisk. Dette prøver man så langt man klarer å unngå. Rektor ved Kvadraturen skolesenter derimot, melder om at skolen ligger på landstoppen for gjennomføring i kroppsøvingsfaget. Skolen har et system som lar elevene velge mellom tre aktiviteter hver 3. uke. Dette mener rektor har hatt stor effekt på gjennomføringen, og antall elever som dropper kroppsøvingstimene har sunket dramatisk. Det er ulik praksis ved skolene hva man gjør når elever har glemt gymtøy. På flere av skolen får elevene mulighet til å gå en tur. Turen må dokumenteres til lærer etterpå, og gjøres ved bruk av mobilkamera. Elevene ved Mandal videregående skole sier: Har du Madsen i gym, slipper du ikke unna. Har du glemt tøyet, må du ut å gå tur. Du må til og med ha med deg mobilen og ta bilder av der du går tur, for å bevise at du faktisk har vært på tur. Så ingen 14

15 slipper unna, det er bra! Denne praksisen er uansett vanskelig, fordi man ikke kan måle elevene etter kompetansemålene for faget. Mandal videregående skole har også avtale med et lokalt treningsstudio for elever som skal ha tilrettelagt gym kan benytte seg av. Også elever som trenger opptrening etter skade kan benytte seg av dette. Praksisen er også ulik på skolene når det gjelder lengden på timene. Noen av skolene kjører 2x60 minutters økter i uka, mens andre skoler kjører 1x90 minutters økt. Inn i denne tiden skal elevene også ha tid til å skifte og dusje. Listerskolene har planer om en felles plattform når det gjelder kroppsøvingsfaget. Fremover blir kroppsøvingstimene på økter på 2x60 minutter i uka, i motsetning til før hvor det var 1x90 minutters økt. Elevrådet ved Flekkefjord videregående har tatt dette opp som problem med skolen, de ønsker å gå tilbake til det gamle opplegget med 1x90 minutters økter en gang i uka. Læreren på Byremo videregående skole forteller at de konsekvent kjører en runde med mage/ryggtrening hver time, da dette er et viktig område på kroppen å trene. Ved Flekkefjord videregående skole har man egne timer med løfteteknikk for elever på yrkesfag. Dette vurderer også Tangen videregående skole å komme i gang med. Lærer ved Mandal videregående skole sier at de ikke har et slikt tilbud i dag, men at det ville vært en god ide da mange av elevene utdanner seg til fysisk harde yrker. På Lister videregående skole, avdeling Lista, er det en elevgruppe på elever som skal ha gym hver uke, men gjennomsnittlig oppmøte er på elever. Elevene som møter opp regelmessig, er stort sett motiverte og deltar i alle aktiviteter. De som ikke deltar i timene er gjengangere, og mange av dem har søkt fritak men har ikke fått det. I stedet dropper de ut av gymmen. Pr i dag er det 5-10 elever som ikke har gym i det hele tatt. Idrettsanlegg Når det gjelder kvaliteten på og tilgjengeligheten til gode idrettsanlegg, varierer dette mye fra skole til skole. De største utfordringene har Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter, som pr i dag benytter seg av hallen på Odderøya. Elevene må komme seg til hallen på egenhånd, og i følge rektor og kroppsøvingslærer ved skolen, er turen fram og tilbake mer enn nok fysisk aktivitet for noen av elevene. For tiden pågår dialog mellom skolene/sentraladministrasjonen i VAF og Aquarama for å finne ut hvordan Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter kan bruke de nye lokalene i kroppsøvingsfaget. Søgne videregående skole har også en veldig liten sal, og det er utfordrende å ha mange elever sammen. Det er vanskelig å organisere undervisningen, og den blir ofte dårlig. Pr. i dag er det planer om å bygge ny skole i Søgne, og i overgangsfasen kan Søgne kommunes idrettsanlegg benyttes i kroppsøvingsfaget. Lister videregående skole, avdeling Lyngdal, benytter seg av en ballhall som ligger rett ved siden av skolen. Garderobene er tilknyttet et annet bygg, og elevene ved skolen er ikke fornøyd med dette opplegget. Noen elever ønsker skjerming ved skifting og dusjing til timene, og generelt strekkes skolene seg langt i forhold dette. Ved noen skoler blir elevene tilbudt å bruke lærergarderoben. Flere av skolene, både rektorer, lærere ansvarlig for kroppsøving og elever, uttrykker ønske om å få tilrettelegging for fysisk aktivitet også i friminuttene. De kommer med konkrete 15

16 ønsker som f. eks bordtennisbord, klatrevegg og basketkurv. Ved å ha slike tilbud, håper man dette inviterer elevene til å bli mer fysisk aktive. Dette kan lærer ved Byremo bekrefte, for når våren kommer, bruker mange av elevene sandvolleyball-anlegget som ligger til skolen. Elevene ved Vennesla videregående skole ønsker organisert aktivitet i midt-timen, da mange kjeder seg i denne perioden. Ellers har elevene varierte syn på kroppsøvingsfaget. Mange syns det er et fag som gir et positivt avbrekk i skolehverdagen, det er et fag noen endelig kan være flinke i. Andre syns det er helt bortkastet, og syns opplegget i timene er kjedelig og slapt, og at det ikke kreves mye av elevene. To av elevene fra kartleggingen, elever ved helse og sosial, sa de ikke så poenget med kroppsøving i det hele tatt. Samtalene med helsesøster, fokus på psykisk helse, alkohol/rus og røyk/tobakk/snus Samtalene med helsesøster fokuserte på hennes rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på skolen. Helsesøstertilbudet i den videregående skolen skal være et lavterskeltilbud til elevene. Helsesøster bidrar med forebyggende og helsefremmende arbeid blant elevene, og deltar i tverrfaglig samarbeid. Alle helsesøstrene i kartleggingen, fortalte om gode rutiner ved skolestart, ved at de presenterer seg for alle elevene, forteller om helsesøstertjenesten og hva de kan hjelpe med. Ved KKG, fokuserte introduksjonen av skolehelsetjenesten på psykisk helse og rus da 1/3 av alle konsultasjonene ved skolen omhandlet problematikk rundt dette. Stort sett er det god informasjon rundt skolehelsetjenesten. På de fleste skolene henger det lapper i alle klasserom, ved kantina og i fellesområder som forteller om skolehelsetjenesten, åpningstider og hva slags hjelp som tilbys. Skolene i Lister, KKG og Sirdal har ingen informasjon om skolehelsetjenesten på sine nettsider. Det viser seg at det er flest jenter som benytter seg av helsesøstertjenesten. De fleste er innom for å fornye resept på p-piller, men det er mye problematikk rundt psykisk uhelse og stress. Flere elever oppsøker hjelp fordi de føler for store forventninger og press fra flere kanter. Andre tema som kommer opp hos helsesøster er kjønnssykdommer, relasjonsproblemer og generell nedstemthet. Utfordringen er å finne metoder for å nå guttene. Når guttene kommer, er det ofte konkrete ting de trenger hjelp til, sånn som å få hjelp med en skade eller sårskift. Andre ganger kan helsesøster oppleve at når guttene først kommer til helsesøster, er problemene ganske alvorlige. Hasjrøyking er et problem for en del elever ved noen av skolene. Om elever blir tatt for hasjrøyking, får eleven tilbud om hjelp av en tverrfaglig gruppe, hvor man skriver kontrakt med eleven og følger opp med ukentlig testing av eleven. Denne praksisen finner man på flere av skolene. Det er ulik praksis på skolene når det gjelder timebestilling og drop-in hos helsesøster. Mesteparten av tiden til helsesøster er forbeholdt avtalte timer med elevene, men drop-in besøk er også mulig. De avtalte timene går ofte til oppfølgingssamtaler med enkeltelever. Dette gjør at det er vanskelig å drive forebyggingsarbeid ut mot flere elever om gangen. På de mindre skolene med lavere elevtall, melder samtlige helsesøstre om at jobben kan bli ensom og det kan bli lite kontinuitet i arbeidet. De fleste skulle ønske seg større ressurs, da 16

17 elevene er ute etter hjelp der og da og ikke annenhver mandag mellom Flere av helsesøstrene nevnte under kartleggingen at de hadde i tillegg en god del møtevirksomhet som de måtte delta på som stjeler tid fra skolehelsetjenesten. Dette gjør helsesøstertilbudet uforutsigbart for elevene. Det positive er at samtlige helsesøstre er tilgjengelig på mobiltelefon, og elevene kan ringe og sende sms om hun ikke er tilgjengelig på skolen. Helsesøster ved Tangen videregående skole, berømmer jobben forebyggerne gjør ved skolen. Forebyggerne er tilstede i skolemiljøet, både for elevene og skolens ansatte, og målet er blant annet å skape trygge omgivelser for læring. Helsesøster og forebyggerne har et tett og godt samarbeid. Da alle elever faller ut av den offentlige skolehelsetjenesten når de er ferdige med 3. klasse, har helsesøster ved Vågsbygd videregående skole en fast runde i alle 3. klassene for å informere elevene om fastlegeordningen, røyking og graviditet. Flere av helsesøstrene nevnte russetreffet på Odderøya som årets opplevelse. Helsesøstrene deltar på russetreffet hvert år, og de deler ut mat, kaffe og kondomer til russen. De får alltid gode tilbakemeldinger fra elevene på sin deltakelse på dette arrangementet. På Vennesla videregående skole har man arrangement på Verdensdagen for psykisk helse, og på KKG har man stand på Verdens røykfrie dag. Ingen av helsesøstrene jeg snakket med drev med formell røykeforebygging ut mot elevene. Det de informerer om, er farene ved kombinasjonen ved bruk av p-pillebruk og røyking til de jentene som får resepten sin fra helsesøster. Den gjennomgående grunnen til at helsesøstrene ikke driver med mer røykeforebygging er stort sett for lite ressurser. Helsesøster på Eilert Sundt og Lista (hun er helsesøster på begge skolene) har tidligere hatt røykesluttkurs. På grunn av liten interesse, har dette blitt avviklet, og når hun har tatt kontakt med elevrådet for å undersøke interessen for røykeslutt-tiltak, er de ikke interesserte. De ønsker heller informasjon rundt sex og samliv. Hun har også lyst til å kartlegge antall røykere på skolene, da hun ser at det er flere elever som røyker på Lista videregående skole, enn på Eilert Sundt videregående skole. Helsesøster ved Kvinesdal vgs uttrykte om jobben sin: En helsesøster er som en potet og MacGyver på en gang. Vi kan brukes til alt, og kan finne løsninger på de fleste utfordringer! Elevene er stort sett godt kjent med skolehelsetjenesten. Nesten alle elevene i kartleggingen vet hvem helsesøster er, hvor hun holder til og hva hun kan hjelpe med. Det var bare ved en av skolene elevene ikke visste hvem hun var, hvor hun holdt til, eller når hun hadde kontortid. Elevene forteller ellers om gode rutiner ved skolestart, og at det henger informasjon rundt på skolene og i klasserommene som forteller om skolehelsetjenesten. Et par av elevene uttrykte frustrasjon over at helsesøster ofte er borte fra kontoret når hun egentlig skal være der. Dette var noe helsesøstrene også uttrykte misnøye over, at de ofte måtte delta på møter når de har kontortid på skolen. På Sirdal videregående skole har ikke helsesøster eget kontor, og bruker et rom midt i en gang. Elevene syns dette er dumt, da det blir veldig synlig om du skal til helsesøster. 17

18 Erfaringer fra andre fylker Under arbeid med kartlegging og rapportskriving, har det også vært kontakt med andre fylker for å høre deres erfaringer med liknende arbeid. Oppland fylkeskommune har de siste årene hatt fokus på helsefremmende arbeid i de videregående skolene. Satsingen ble forsterket ved å tilby skolene sertifisering i helsefremmende arbeid innenfor rammen av folkehelseprogrammet til Oppland fylkeskommune. To av skolene i fylket har jobbet systematisk med forebyggende tiltak i flere år, og ble nettopp sertifisert som helsefremmende skoler i forbindelse med Verdens tobakksfrie dag. Satsingen er forankret hos skoleledelsen, personalet og elevene, og er nå en naturlig del av skolehverdagen. På skolene i Hedmark, har det blitt etablert folkehelsegrupper på alle skolene. I folkehelsegruppene deltar skoleledelsen, lærere, helsesøster, kantineleder, tannhelsetjenesten og minimum to elever. Gruppene har jevnlige møter, annenhver uke. Hvert år arrangeres fagdager for folkehelsegruppene, og disse dagene ses på som en viktig arena for erfaringsutveksling for skolene. Fokus på fagdagen har de to siste årene vært psykisk helse. Hedmark fylkeskommune har også jobbet med kantinesatsing, og som eksempel kan nevnes at skolene har gratis frukt til elevene i desember og gratis oppkutta frukt til elevene på heldagsprøver. De kantineansatte har også hatt fagdag med fokus på psykisk helse, da de kantineansatte oftest møter elevene på en helt annen arena enn lærerne, og ofte utgjør en stor psykososial støtte for flere av elevene. Telemark fylkeskommune har faste helsefremmende tiltak fra barnehager til videregående skoler. Telemark har blant annet avholdt kurs og konferanser mot kantinene, hvor ledelsen ved skolene og kantinestyrere deltar. På kursene poengteres viktigheten av fysisk aktivitet sammen med et godt kosthold kan gi gode helsegevinster og en god plattform for læring. I Telemark er også skolene med på kantinering, og dette er en møteplass for alle skolekantinene i fylket. Erfaringene fra Oppland, Hedmark og Telemark kan være nyttige å ta med seg videre i en eventuell satsing på skolene i Vest-Agder. Forslag til videre arbeid og mulige samarbeidspartnere Denne rapporten er en samling av resultatene fra kartleggingen som ble gjort høsten 2010 og våren 2011 på de videregående skolene i Vest-Agder. Rapporten kan være et utgangspunkt for videre arbeid med en folkehelsesatsing på de videregående skolene i Vest-Agder. Skolene har gode forutsetninger og rammer, som kan bidra positivt inn i folkehelsearbeidet i fylket vårt. Man kan gjøre tiltak i forhold til kosthold via kantinene, tiltak rettet mot fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene og ved tilrettelegging ute i skolegårdene, tiltak mot røyk/tobakk, alkohol/rus og psykisk uhelse via allerede utviklede forebyggingsprogrammer og holdningskampanjer. Med tanke på røykevedtaket som er gjort i forbindelse med Felles plan folkehelse og levekår i Agder , og med tanke på at det ikke drives noen form for røykeforebygging på skolene, kan dette være riktig tema å starte med. Det har blitt opprettet en uformell kontakt med Kreftforeningen, og de stiller seg veldig positivt til mulig samarbeid. Som tidligere 18

19 nevnt, holder Kreftforeningen på å utvikle en nettside (14) til bruk for videregående skoler i det tobakksforebyggende arbeidet. Siden skal anses som en verktøykasse for skolene i sitt arbeid mot elever, ansatte og andre involverte aktører. Som en av helsesøstrene så enkelt sa det: Skal de (elevene) ikke ha lov til å røyke i skoletiden, må de få tilbud om å slutte på en organisert måte. Vi kan ikke bare forvente at det skal skje av seg selv. Det har også blitt opprettet kontakt med Mental Helse for å undersøke muligheten for et fremtidig samarbeid med tanke på en folkehelsesatsing i videregående opplæring. Fylkeskontakt for arrangementet Verdensdagen for psykisk helse, er positiv til å arrangere denne dagen i samarbeid med fylkeskommunen på flere av skolene den uken Verdensdagen skal markeres. Markeringen av verdensdagene, som for eksempel Verdensdagen for psykisk helse, Verdens Tobakksfrie dag og Verdens aktivitetsdag, kan være fine muligheter til å sette fokus på helsefremmende arbeid på skolene. Et fåtall av skolene har markeringer disse dagene, men inntrykket etter kartleggingen, er at det ikke er nok ressurser på skolene for å holde dette i gang. I forhold til kosthold/ernæring anbefales det at Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole ligger til grunn for all kantinedrift på skolene. Kartleggingen har bidratt til en oversikt over utfordringer og muligheter ved de ulike skolene, og kan være nyttig i det videre arbeidet mot etablering av et langsiktig folkehelseprogram i videregående opplæring i Vest-Agder. 19

20 Litteratur DDPDFS.pdf a.pdf a.pdf 10. df =5565:0:15,4426:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:72033::1:5567:12:::0 13. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr. 9, ene_

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Sammen skaper vi håp:

Sammen skaper vi håp: < kreftforeningen.no Sammen skaper vi håp: Kreftforeningen vil bidra til at flere unngår å få kreft. Hvordan stimulere til helsefremmende livsstil - tobakk Forebygging eller helsefremming? Hva er en helsefremmende

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Arbeid med å fremme psykososialt

Arbeid med å fremme psykososialt Arbeid med å fremme psykososialt miljø i en skole Halden videregående skole Halden videregående skole 2 Halden videregående skole 1150 elever Nesten alle 16-19-åringer i Halden og Aremark Representerer

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil

UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil Kjære rektor/inspektør! Spørreskjema til skoleledelsen Helsevaner blant skoleelever 2014 Skolen deres

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring 1 Skole;! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring og for dårlige resultater Folkehelse;! Fysisk form dårligere blant ungdom! Fysisk aktivitet ujevnt fordelt! For mye sukker, for lite frukt og grønt ØFK;!

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid TOBAKKSFRI UNGDOM Helsesøsterkonferansen i Trondheim 13.april 2011 Marit Svisdahl Kreftforeningens helsefremmende og forebyggende arbeid sentral spisskompetanse

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet Ernæring, levevaner og helse Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus Studiet gir

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Handlingsplan helsefremmende skoler

Handlingsplan helsefremmende skoler Handlingsplan helsefremmende skoler 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Vi er med i et prosjekt «bedre læringsmiljø», 2014. der hele Steigenskolen er involvert i samarbeid med RKK. Leines Lage

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE Oppfølging av gruppearbeid i prosjektgruppen 9.desember 2011 Oppgavetekst: Hvordan kan vi fremme god helse og ivareta folkehelseperspektivet innenfor arbeidsfeltene kommunikasjon,

Detaljer

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage lek læring trygghet glede REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage KRITERIER FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER Nordland fylkeskommune har utarbeidet kriterier for helsefremmende barnehager. God helse er

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Helsefremmende skoler Kartlegging 2015

Helsefremmende skoler Kartlegging 2015 Helsefremmende skoler Kartlegging 2015 Bjørn-Are Melvik 3.05.2016 Folkehelsealliansen Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Generell del av læreplanen «Målet med opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Molde Golfklubb. Golf - en idrett for alle. Vi har ingen innbytterbenk

Molde Golfklubb. Golf - en idrett for alle. Vi har ingen innbytterbenk Molde Golfklubb Golf - en idrett for alle Vi har ingen innbytterbenk Fakta om Molde Golfklubb Kanskje Norges fineste 9 hulls bane Nydelige omgivelser i flott natur 450 medlemmer 80 medlemmer under 20 år

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Lillehammer 2016 Oppland fylkeskommunes OL-engasjement

Lillehammer 2016 Oppland fylkeskommunes OL-engasjement Lillehammer 2016 Oppland fylkeskommunes OL-engasjement «Mulighetenes arena» Rektormøte, 14. februar 2014 Agenda Bakgrunn og mandatet for prosjektet Foreløpige tanker rundt aktiviteter og tiltak Kontaktpersoner

Detaljer

Nytt fra UE til grunnskolen

Nytt fra UE til grunnskolen Nytt fra UE til grunnskolen Ungt Entreprenørskap Oppland Grunnskoleansvarlig Thorstein Hernes thorstein.hernes@oppland.org Ansvarlig vgs og høgskole Karin Rønning, daglig leder karin.rønning@oppland.org

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook.

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook. Skolematprosjektet Verdalsøra ungdomsskole Erfaringsseminar 11. desember 2012 Mari Udnes Foto: www.verdalingen.no 1 Verdalsøra ungdomsskole I Verdal sentrum Nytt bygg januar 2012 Deler bygg med barneskolen.

Detaljer