Kartleggingsrapport september Helsefremmende og forebyggende tiltak på videregående skoler i Vest-Agder.

Transkript

1 Kartleggingsrapport september 2011 Helsefremmende og forebyggende tiltak på videregående skoler i Vest-Agder. Det er ikke så mye som skal til, for å få til mye! (Rektor ved Byremo videregående skole)

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Formål og fremgangsmåte... 6 Bakgrunn for folkehelsesatsing i videregående skoler... 6 Kartleggingsresultater Samtalene med rektorene Samtalene med kantinepersonell, med fokus på ernæring Samtalene med ansvarlig lærer i kroppsøvingsfaget, fokus på fysisk aktivitet Samtalene med helsesøster, fokus på psykisk helse, alkohol/rus og røyk/tobakk/snus Erfaringer fra andre fylker Forslag til videre arbeid og mulige samarbeidspartnere Litteratur Vedlegg

3 Sammendrag Fra 1. januar 2010 ble folkehelsearbeid en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene. Loven slår fast at ansvaret omfatter å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunenes ordinære oppgaver, som utdanning. Handlingsprogrammet i Felles plan folkehelse og levekår i Agder uttrykker ønske om å etablere et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylket med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet, rus og tiltak mot tobakksbruk i skolen. Regionplan Agder 2020 ønsker å fokusere på liknende tiltak. Med blant annet dette som bakgrunn, ble det høsten 2010 og våren 2011 foretatt et kartleggingsarbeid i de videregående skolene i Vest-Agder for å finne ut av hvordan det jobbes med forebyggende og helsefremmende tiltak på skolene. Alle skolene i Vest-Agder var med i kartleggingen (bortsett fra SMI-skolen). Rektor, kantinepersonell, ansvarlig lærer for kroppsøvingsfaget, helsesøster og elever ble intervjuet for å hente inn tilstrekkelig informasjon. Her presenteres i korte trekk noen av funnene fra kartleggingen: Samtalene med rektorene: o Rektorene melder om gode resultater fra den store elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. Elevene gir generelt uttrykk for stor trivsel og godt skolemiljø. o Det er gjennomgående i kartleggingen at elever på yrkesfag har en mer usunn livsstil enn elever på studiespesialiserende, også når det gjelder røyking. o Aktivitetsdagene er populære arrangementer blant både elever og lærere. o Flere skole samarbeider med Politiet og Trygg Trafikk med tanke på forebyggingsarbeid i forhold til russ, rus og trafikk. o Det er lite oppfølging av røykesluttopplegg på grunn av for lite ressurser. De fleste rektorer er interessert i mer forebyggingsarbeid med tanke på røykevedtaket som er gjort i forbindelse med Felles plan folkehelse og levekår i Agder o Det er lite brudd på eksisterende røykeregler. Samtalene med kantinepersonell: o Kantinene er populære blant elevene, men de syns ofte det er for dyrt og for dårlig utvalg. o Kantinepersonell strekker seg derimot langt for å etterkomme ønsker fra elevene. o Flere av kantinene åpner tidlig, sånn at elevene kan kjøpe frokost. o Nesten alle fra kantinepersonalet ønsker tilbud om kursing. o 7 av skolene selger ikke brus. Et par av skolene sliter med konkurranse fra nærliggende butikker, og bruker ofte dette som argument for å selge brus. o Elever ønsker frukt, men når det først kommer, vil de ikke ha likevel. 3

4 Samtalene med lærere i kroppsøving: o Flere av skolene jobber med å få elevene til å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. o Et par lærere ønsker ikke karakter i faget, kun deltatt. o Oppmøte og deltakelse i faget varierer mye fra skole til skole, gjennomgående at elever på studiespesialiserende deltar mer i gym enn elever på yrkesfag. Også gjennomgående at elever som er sterke i andre skolefag ofte også er sterke i gym. o Flere lærere melder om dokumentasjonshysteri, og at de har gått fra å være aktiv deltakende lærer i timene, til passiv observatør. o Et par av lærere sier legene fritar elevene for lett fra gym. o Ulik praksis når det gjelder glemt gymtøy, men de fleste skolene sørger for alternativ aktivitet, som for eksempel å gå tur. o Når det gjelder idrettsanlegg og tilgangen til disse, er det store variasjoner fra skole til skole, dårlige anlegg gir store utfordringer med tanke på kvalitet på timene. Samtalene med helsesøster: o Alle helsesøstre forteller om gode rutiner ved skolestart hvor de presenterer seg og tjenesten for elevmassen. o Utfordring med å nå guttene, mye jenter som benytter seg av helsesøstertjenesten. o Vanskelig å drive forebyggingsarbeid ut mot flere elever om gangen, da mye av tiden til helsesøster går til avtalte timer og oppfølgingssamtaler med enkeltelever. o På de mindre skolene forteller helsesøster om en ensom jobb, og for lite tid på skolene. o Samtlige helsesøstre er tilgjengelige på mobil, så man kan alltid sende sms for å avtale tid. o Ingen av helsesøstrene driver formell røykeforebygging ut mot elevene. Samtalene med elevene: o Uttrykker stor trivsel. o Ønsker bedre, sunnere og billigere utvalg i kantinene. o Delte meninger om kroppsøvingsfaget. o Helsesøstertjenesten er godt kjent blant elevene. 4

5 Innledning I handlingsprogrammet til Felles plan folkehelse og levekår i Agder (1) sikter man mot å etablere et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden. Regionplan Agder 2020 (2) ønsker å fokusere på tiltak i skolen som gir økt lærelyst, trivsel og sosial trygghet, noe som også kan bidra til bedre skoleresultater og mindre frafall i videregående skole. Med dette som bakgrunn, ble det høsten 2010 og våren 2011 foretatt et kartleggingsarbeid i de videregående skolene i Vest-Agder. Dette ble gjort for å finne ut av hvordan det jobbes med forebyggende og helsefremmende tiltak på de videregående skolene, og for å avdekke muligheter og utfordringer i fremtidig arbeid med folkehelse i videregående opplæring. Denne rapporten gir et bilde av hvordan det jobbes med folkehelse på de videregående skolene i Vest-Agder. Rapporten er basert på samtaler med rektorene, kantinepersonalet, ansvarlige lærere for kroppsøving, helsesøstre og elever ute på skolene. De videregående skolene i Agder er et daglig lærested og en viktig møteplass for sosialt samvær for elevene. Det er allerede en viktig arena for utvikling av kunnskap, kompetansebygging og holdningsskapende arbeid. De videregående skolene har gode forutsetninger og rammer for å kunne bidra i det arbeidet som gjøres med folkehelse i Agder. For å gjøre satsinger og tiltak på skolene bør dette tilpasses den enkelte skoles behov og oppfølgingskapasistet. Kartleggingen som ble gjort høsten 2010 og våren 2011 var ment som første steg i et slikt arbeid. Det rettes en takk til alle rektorer, helsesøstre, lærere, kantinemedarbeidere og elever for nyttige samtaler, og for ærlige framstillinger av skolehverdagen. Det er denne informasjonen som legger grunnlag for det videre arbeidet som kan gjøres i de videregående skolene i fylket. Kristiansand høsten 2011, Jannike Kittelsen 5

6 Formål og fremgangsmåte Ved skolebesøkene ble det snakket med rektor, helsesøster, kantinepersonell, lærer ansvarlig for kroppsøving og elever. Formålet med kartleggingen har vært finne ut på hvilken måte de videregående skolene planlegger, gjennomfører og vurderer forebyggende og helsefremmende arbeid overfor elevene sine. I forkant av samtalene ble det utarbeidet et samtaleskjema som fungerte som guide under samtalene. Den praktiske gjennomføringen foregikk ved at prosjektmedarbeider ved Strategi- og utviklingsenheten, Fylkesrådmannens stab besøkte alle de videregående skolene i fylket og tok alle samtalene på tomannshånd. Brev om kartleggingen og samtaleskjema ble sendt ut til rektorene i forkant av skolebesøkene. Det ble skrevet notat fra hvert skolebesøk, og det er disse notatene som nå er samlet i denne rapporten. Brev og samtaleskjema ligger som vedlegg til rapporten. Bakgrunn for folkehelsesatsing i videregående skoler Om man skal etablere et folkehelseprogram i de videregående skolene slik handlingsprogrammet til Felles plan folkehelse og levekår i Agder tar sikte på, kan målet med en slik satsing være å gi skolene og elevene gode rammebetingelser for sunne valg innenfor ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse, rus og alkohol og tobakk og snus. Med helsefremmende og forebyggende tiltak kan man bidra til å øke trivsel hos elever og få inn faktorer i skolehverdagen som gjør de sunne valgene enklere å ta. Sentrale føringer og retningslinjer, sammen med regionale vedtak ligger til grunn for en folkehelsesatsing i videregående opplæring: Folkehelsearbeid er et viktig statlig og regionalt satsingsområde. Stortingsmelding 16 Resept for et sunnere Norge ( ) (3) peker ut fem satsingsområder som har betydning for hele befolkningen, ikke minst ungdom. De fem satsingsområdene er ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse. Disse fem områdene bør vektlegges i arbeidet mot en folkehelsesatsing i videregående opplæring. Fylkestinget i Vest-Agder gjorde vedtak i 2007 med følgende tekst: Fylkestinget ønsker at folkehelsearbeidet i større grad fokuserer på arbeidet i de videregående skoler. Et tidligere arbeid ( ) er gjort i forbindelse med et folkehelseprogram i videregående opplæring. Dette arbeidet kom det lite ut av, men det legger likevel et lite grunnlag for den videre oppgaven vi nå står ovenfor. Fra 1. januar 2010 gikk folkehelsearbeid fra å være en frivillig til å bli en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene ( Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, 4). Loven slår fast at ansvaret omfatter å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunenes ordinære oppgaver. Videregående opplæring er en av disse oppgavene. Felles plan folkehelse og levekår i Agder ble vedtatt sommeren 2010 av Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder. I handlingsprogrammet til planen står følgende: Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i 6

7 fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet, rus og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden. Ett av vedtakene som ble gjort i forbindelse med Felles plan lyder: I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen I Regionplan Agder 2020 ønskes det å fokusere på tiltak som gir økt lærelyst som igjen vil bidra til bedre skoleresultater og mindre frafall fra videregående skole. Helsedirektoratet har mye god informasjon som kan legge grunnlag for de tematiske innsatsområdene. Både Hedmark og Telemark fylkeskommuner, som har bidratt med god informasjon under dette kartleggingsarbeidet, anbefaler å legge til grunn statlige satsingsområder for videre arbeid med Helsefremmende skoler. Noen av disse satsingene er: Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen , Oppskrift for et sunnere kosthold (5) Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet (6) Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Sammen for psykisk helse (7) Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartementet om tobakksfri skoletid i videregående opplæring (2006) (8) Nasjonal strategiplan for det tobakkskadeforebyggende arbeidet (9) Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller (10) Ernæring I Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole (11) står det at skolene ikke bør tilby elevene varer som brus, saft, snacks og godteri. Kaker, vafler og boller bør heller ikke tilbys daglig. I tillegg anbefales det at kantinene skal tilby varierte og grove brødvarer, variert pålegg, frukt og grønnsaker, skummet melk og kaldt vann. Sunn og god mat fremmer helse og trivsel. Kostholdet er viktig hele livet, og siden det er i ungdomsårene både de gode og dårlige vanene etablerer seg, er det viktig å bruke skolen som påvirkningsarena med tanke på sunt kosthold. Siden de fleste elevene benytter seg av skolens kantiner, bør det satses på sunne skolekantiner. Det bør være enkelt å velge de sunne alternativene, så frukt, grønnsaker, vann, salater og sunn brødmat bør være lett tilgjengelig. Fysisk aktivitet Handlingsplanen Sammen for fysisk aktivitet skal begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Økt fysisk aktivitet skal oppnås gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer - i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. Fysisk aktivitet er en forutsetning for å ivareta god helse og unngå sykdom/skade. Det er nettopp i ungdomsalderen at frafallet fra organisert idrett er størst. Mange ungdommer som 7

8 ikke driver organisert idrett, faller også fort utenfor i gymtimene, og det kan satses på tilrettelegging av lavterskeltilbud for denne gruppen elever. Psykisk helse Strategiplanen Sammen for psykisk helse er et uttrykk for en helhetlig politisk tenkning om en samlet strategi for å styrke barn og unges psykiske helse. Til sammen 100 konkrete tiltak skal bidra til å realisere strategiplanen. God psykisk helse er grunnleggende for alle mennesker, og er et viktig redskap for å være i et harmonisk samspill med seg selv og sine omgivelser, det være seg for eksempel venner og skolemiljø. Røyk Tobakksbruk blant ungdom har sterk sammenheng med blant annet utdanningsplaner og familieøkonomi. Ungdom som har planer om å ta yrkesfaglig retning på videregående skole, som har skilte foreldre eller dårlig familieøkonomi, bruker mer tobakk enn annen ungdom. Det viser Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i perioden i de 6 fylkene Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland, Troms og Finnmark (12). I 2003 ble det foretatt en kartlegging av røykerestriksjoner i videregående opplæring (13). Da kartleggingen ble gjort, hadde tre fylker innført røykerestriksjoner i skolegården. Kartleggingen viste blant annet at: De fleste rektorene oppga at innføringen hadde medført små eller ingen problemer. De fleste rektorene foretrakk et enhetlig regelverk for skolene. Enhetlig regelverk var det tiltaket som ga størst effekt på røyking i skolegården, da sammen med handlingsplaner, røykesluttkurs og undervisning om røyking. I fylker uten retningslinjer oppga en tredjedel av rektorene at de hadde sett elever røyke sammen med lærer på skolen. I fylker med retningslinjer var tallet betydelig lavere. I 2006 gikk det ut brev (8) til alle fylkeskommuner fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som oppfordret fylkeskommunene som skoleeiere til å arbeide for at videregående opplæring skal bli tobakksfri. I forbindelse med barn og unges innspill til egen handlingsplan for miljø og helse ble ca 200 elever i ungdomsskole og videregående opplæring spurt om bl.a. hva slags press de blir utsatt for. 65 % svarte at røykepress er den typen press som er viktigst å bli kvitt, da det ikke først og fremst er lysten på røyk eller kjedsomhet som gjør at en begynner å røyke, men det er behovet for å bli inkludert. Redselen for å falle utenfor, er derfor en grunn til at en del begynner å røyke. Skolen kan være rekrutteringsarena for tobakk/snus. Det er gjennomgående samme undersøkelse at de skolene med de strengeste restriksjonene hva tobakk og røyk angår, har lavest antall elever som røyker. Dette bekrefter også artikkelen fra Tidsskrift for den Norske Lægeforening (13). Den sier at reglene for røyking i videregående skole er strengere i fylker hvor fylkestingene har innført et enhetlig regelverk enn i fylker hvor det er opp til hver enkelt skole å bestemme. Artikkelen sier videre at blant elevene var dagligrøyking minst utbredt på skoler med de sterkeste restriksjonene. 8

9 I disse dager holder Kreftforeningen på å utvikle en nettside (14) til bruk for videregående skoler i det tobakksforebyggende arbeidet. Siden skal anses som en verktøykasse for skolene i sitt arbeid mot elever, ansatte og andre involverte aktører. Denne prosessen kan være til god hjelp for det videre arbeidet med røykfrihet i videregående skoler i Vest-Agder. Olav Duun-rapporten (15) er en rapport fra Kreftforeningen som tar sikte på å finne ut hva elever og lærere tenker om tobakksbruk og tobakksregulerende tiltak på en videregående skole, samt hvordan slike tiltak fungerer i praksis. Rapporten konkluderer med at alle landets videregående skoler bør innføre tobakksfri skoletid, men at et fylkeskommunalt vedtak ikke er nok. Rapporten sier: Skal et slikt vedtak ha god effekt, er det nødvendig med flere parallelle prosesser. Vedtak og sanksjoner som følger med må forankres både blant elever og lærere. Samtidig må det jobbes systematisk med holdningsskaping. Rapporten sier også at om man skal lykkes i å påvirke tobakksatferd, er både kombinasjonen av virkemidler og rekkefølgen de kommer i viktig. De statlige satsingsområdene og retningslinjene, sammen med de erfaringene andre fylker har gjort seg kan bidra til en god start for arbeidet med folkehelse i videregående opplæring (se Erfaringer fra andre fylker, side 17). Det er i ungdomstiden at grunnlaget for gode (og dårlige) levevaner etableres, og det er derfor viktig å sette en forebyggende og helsefremmende innsats mot ungdommene. Fokus på helse i skolen kan gi en merverdi til de eksisterende strukturene som allerede ligger i skolens virksomhet. Folkehelse- og levekårsarbeidet ligger til fylkesutvalgets arbeidsområde, og det bør sørges for god politisk forankring. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet sier at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Videregående opplæring er en av oppgavene til fylkeskommunen, og derfor bør det sørges for god forankring i utdanningsavdelingen, hos skolelederne og på den enkelte skole. 9

10 Kartleggingsresultater Samtalene med rektorene Samtalene med rektorene gav mye generell informasjon om skolen, hvordan rektor tenker om helse og folkehelse ved sin skole, elevsammensetning og om det finnes tiltak som retter seg mot elevene som er helsefremmende. Det ble også snakket en del om røyk, tobakk og snus, da med tanke på røykevedtaket som er gjort. De fleste skolene i Vest-Agder får gode resultater på elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. Elevene melder om godt miljø og god trivsel på skolene. Skolene i Vest-Agder er ofte sammensatte med tanke på antall elever og studietilbud, og det viser seg fra kartleggingssamtalene at elever på yrkesfag oftere har en mer usunn livsstil sammenlignet med elever på studiespesialiserende. De helseutfordringene man ser ellers i samfunnet, ser man også på alle skolene, sånn som overvekt, dårlig kosthold, røyking, rus og dårlig psykisk helse. Dette gjør den videregående skolen til en arena det er viktig å jobbe mot. Noen av skolene i Listerregionen melder om større utfordringer hos enkeltelever med tanke på dårlig psykisk helse. Rektor ved en av skolene påpeker regionens store utfordringer med tanke på levekårsproblematikken, og denne problematikken ser man også blant elevene på skolen. Det er enkeltelever som kommer fra dårlig møblerte hjem, hvor kostholdet er dårlig, oppfølging fra foreldre er fraværende og fokus på utdanning ikke står særlig høyt. Flere av skolene arrangerer aktivitetsdager for alle elever og ansatte på skolen. Disse dagene kombineres sosialt samvær, god mat og fysisk aktivitet. Det er populære arrangementer som inkluderer de fleste elevene. Dagene knyttes ofte opp mot skolestart ved høsten eller skoleavslutning på våren. I tillegg arrangerer mange av skolene aktivitetsdager også på vinteren, med ski-aktivitet i fokus. Sunn Jenteidrett har hatt en intervensjon over 2 år på Sirdal videregående skole. Noe man merket seg etter intervensjonen, var at noen få av elevene ble overfokusert på kosthold, som for eksempel gjorde at elever som kom hjem etter stevner og hadde med seg en norgesmestertittel ikke lengre ville ha kakestykke når man feiret seieren. Rektor mente at intervensjonen førte et overfokus på kosthold, litt mot sin hensikt. Da de fleste av elevene bor på elevheimen, har man god oversikt over matsituasjonen blant elevene, også blant de som sliter med dårlige matvaner. Ved Vågsbygd videregående skole har de ansatte treningstilbud to ganger i uka. Tilbudet er spinning og vektstang, og det er godt oppmøte hver gang. Skolen har spinningsykler til de som vil bli med, og de ansatte betaler en lav årssum for treningen. Samme uke som kartleggingen ble foretatt på Vågsbygd, hadde skolen tilbud om gratis zumba til alle elever og lærere. Ved Byremo videregående skole er det ingen lærere som røyker. Rektor ved skolen tok initiativ til røykesluttkurs blant alle ansatte, og de som klarte å holde seg røykfri, fikk pengepremie av rektor, kombinert med en rabattavtale på den lokale sportsforretningen. Det er fremdeles en del elever ved skolen som røyker, og rektor ved skolen etterlyser sammenhengende tiltak fra ungdomsskolen inn i videregående skole med tanke på 10

11 røykeforebygging. På ungdomsskolen på Byremo har de kjørt Vær røykfri de siste årene, og rektor syns det er blir kunstig ikke å videreføre røykeforebygging til videregående skole. Flere av skolene kjører egne opplegg rettet mot russen, da med tanke på forebyggingsarbeid i forhold til russ, rus og trafikk. Dette er ofte et samarbeidsopplegg mellom skolen, helsesøster, Politiet og Trygg Trafikk. De skolene som har sin virksomhet i bygninger som har flere etasjer, hvor det også finnes heis, har ikke elevene mulighet til å benytte seg av heisen, de må ta trappene. Dette ses på som et helsefremmende tiltak for elevene. Skoler som har lite tilfredsstillende uteområder, ønsker innspill på hvordan de kan tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i friminuttene. Et par av skolene har spesifikke ønsker som for eksempel utendørs bordtennisbord. Lister, Mandal, Sirdal og Byremo videregående skoler er med på Level, som er en kurspakke for elever i videregående skole. Kurspakken tar for seg ulike samlivstema som følelser, forventning, forpliktelse og kommunikasjon. Kurset er integrert i skolens undervisning. Det er som oftest helsesøster som kjører undervisningen. Helsesøster ved Sirdal videregående skole ser at det kan være vanskelig for de unge som sliter psykisk å delta på kurset. Noen av disse elevene melder seg helt ut av undervisningen. Røyk, tobakk og snus De fleste skolene har røykeforbud innenfor skolens eget område. Det betyr likevel at elevene pr i dag har mulighet til å røyke og snuse i skoletiden. To av sentrumsskolene i Kristiansand (Kvadraturen Skolesenter og Tangen videregående skole) har dispensasjon fra fylkesutdanningssjefen, som gjør det mulig for elevene å røyke innenfor/rett utenfor skolens område, på oppmerkede plasser. Dette gjøres for å forhindre forsøpling ved nabobygg. Eilert Sundt videregående skole i Farsund har, på grunn av tett bebyggelse med nabobygg, elever som praktisk talt røyker rett utenfor inngangsdøra til skolen. Rektor ved Kvinesdal videregående skolen har vært i dialog med elevrådet med tanke på røykevedtaket, men opplever lav interesse for røykeforebygging. Ved Lyngdal videregående skole har elevrådet meldt inn ønske om røykebu til rektor, da de ikke får røyke innenfor skolens område. Rektor ved skolen har klart sagt i fra om at skolen ikke kommer til å tilrettelegge for røykere. Helsesøster på samme skolen har inngått røykfriavtaler med elevene, men på grunn av lite ressurser, har dette blitt lite fulgt opp. Ved et par skoler melder elevene om at lærere og elever røyker sammen, og at elevene får bomme røyk av lærerne. Ved en av skolene sier elevene at det ikke er lov til å røyke på skolens område, men at det likevel står fulle askebegre rett utenfor inngangsdøra til skolen. På Flekkefjord videregående skole har det tidligere blitt arrangert røykesluttkurs, men nå er det ingen som melder seg på disse kursene. Fokus for røykeslutt er ofte av økonomisk karakter, den helsemessige gevinsten kommer i andre rekke. Mange elever som velger yrkesfag røyker allerede når de begynner på videregående skole. Det er i tillegg gjennomgående i kartleggingen at det er elevene på yrkesfag som røyker mest. Enkelte elever søker seg praksisplasser der de vet det er tillatt å røyke i arbeidstida. Det kommer også fram at elever som går studiespesialiserende snuser mye, og ved enkelte skoler merker man en økning av snusbruk blant elevene, også blant jentene. 11

12 Når det gjelder sanksjoner på røyking innenfor skolens område, har skolene litt ulik praksis. Brudd på røykeregler oppleves derimot ikke som noe problem på noen av skolene. Fylkestinget vedtok sommeren 2010 å innføre snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen De fleste rektorene stiller seg positive til røykevedtaket, men er bekymret for utfordringen med å håndheve vedtaket. På spørsmål om veien videre etter kartleggingen, ønsker alle rektorene tilbakemeldinger på hva som er fornuftig å ta tak i på den enkelte skole. Det ønskes prosjekter som løfter bevisstheten hos elever og lærere, og prosjektene bør fokusere på det positive. Flere av rektorene ønsker midler til frukt og vannautomater, og større fokus på psykisk helse. Samtalene med kantinepersonell, med fokus på ernæring Samtalen med kantinepersonellet fokuserte på åpningstider og varetilbud i kantinene. Det ble også undersøkt om personalet hadde tilbud om kursing, eventuelt om det var et ønske om kursing blant personalet. De fleste skolene har kantiner på skolene hvor elevene kan få kjøpt mat til en rimelig penge. Serveringstilbudet består oftest i ferdigsmurt grov brødmat, med innslag av varmmat et par ganger i uka. Varmmaten består oftest i pizza, pasta og kjøttrettbaserte retter. De fleste kantinene tilbyr frukt og grønnsaker. Hele syv av skolene selger ikke brus til elevene på skolen, men det selges annen sukkerholdig drikke. De fleste av disse skolene har vannautomater/vannkjølere som elevene kan fritt benytte seg av. De skolene som selger brus til elevene, argumenterer med at kantinene har reell konkurranse med nærliggende butikker. Brussalget opprettholdes for ikke å miste kundene til butikkene. To av skolene, Eilert Sundt og Sirdal videregående skoler, har ikke egen kantine. På Eilert Sundt har elevene enten med seg niste, ellers kjøper elevene mat på det lokale bakeriet eller i nærliggende butikk. Dette gjør at man ikke har særlig oversikt over kostvanene til elevene. På Sirdal smører elevene med seg matpakke fra elevheimen, hvor sunt kosthold er i fokus, da skolen er en idrettsskole. De ansatte i kantinene går langt for å etterkomme elevenes ønsker. Dette gjelder forespørsler på varmmat, smoothie og mer frukt og grønnsaker. Når det gjelder frukt, er erfaringen ofte at når frukten er på plass, vil ikke elevene ha likevel. På Søgne videregående skole har de faktisk hatt mye gratis frukt, da skolen høster egen frukt, men likevel vil elevene ikke ha frukt. Et par av kantinene lager av og til smoothie og fruktsalat, og dette er svært populært og selger alltid tomt. Det negative er at det er utrolig tidkrevende å kutte opp all frukten som trengs, så det blir ikke et daglig tilbud til elevene. Åpningstiden i kantinenes varierer, men de fleste har åpent sånn at elever har en mulighet til å kjøpe seg frokost. Tangen videregående skole har prisredusert frokosttilbud, som er populært hos de elevene som ikke har frokosttilbud hjemme. Kvinesdal videregående skoles kantine blir drevet av elever som har alternativ opplæring. Fokuset i kantina er på sunt kosthold, og overskuddet av driften går til tur for elevene. Etter at kantina startet som elevbedrift, er det flere elever nå enn før som benytter seg av kantina. 12

13 Kantina på Flekkefjord videregående skole drives av en privat attføringsbedrift, Flekkefjord produkter. Her har mennesker som har falt ut av arbeidslivet, mulighet til å prøve seg igjen. Samarbeidet mellom skolen og attføringsbedriften har vart i mange år, og skolen har ansvar for å holde utstyr. Samarbeidet er ikke helt problemfritt, da mange som ikke egner seg for arbeid i kantine, blir utplassert der. Den som har ansvar for kantina, har fagbrev i kokkefaget, men ofte er det stor gjennomtrekk av ansatte. Kursing av personell blir derfor ikke aktuelt, men siden skolen har påvirkningskraft i forhold til hva som skal selges i kantina, blir det lagt en del føringer for hva tilbudet i kantina skal bestå i. En av utfordringene som kantinelederne melder om, er at man må tenke økonomi hele veien. Alt skal være lønnsomt, og man skal helst ikke ha svinn. Dette kan til tider være vanskelig, da kantinepersonell ikke alltid har oversikten over hvilke elever som er borte fra skolen (i arbeidspraksis eller liknende). En annen utfordring er at man stort sett alltid tyr til bruk av halvfabrikata på grunn av tidspress. Det skal lages mye mat til mange, og da ser de fleste seg nødt til å bruke halvfabrikata. Alle kantinemedarbeidere som ble intervjuet under kartleggingen, ønsker tilbud om kursing. På grunn av lite ressurser, blir serveringstilbudet ofte det samme som alltid, og det etterlyses kurs som kan bidra til inspirasjon for kantinemedarbeidere. Om det skulle arrangeres kurs for kantinemedarbeidere, er det en forutsetning at alle kan delta, slik at alle skal få samme informasjon. Det eneste tilbudet de har om kursing pr i dag, er det som kommer via leverandører (kantinering). Det er ønskelig fra kantinelederen ved KKG at kantinetilbudet ved skolen er mer i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Stort sett er elevene fornøyde med kantinetilbudene. De har ofte ønsker om sunnere mat og mer frukt og grønnsaker, men kantinemedarbeiderne sier at når de får disse varene, er de ikke alltid like enkle å omsette. Elevene sier også at det er vanskelig å velge de sunne alternativene når det ligger fristende usunne alternativer rett ved siden av. For allergikere og andre med spesielle ønsker, behov og allergier kan det være vanskelig å finne tilfredsstillende tilbud i kantina. Elevene ønsker selvfølgelig rimeligere tilbud, men i samtale med kantinepersonellet er inntrykket at prisene er presset så lavt det lar seg gjøre. Elevene har også ønske om mer variert mat, og gjerne mer varmmat. De skolene som ikke har frokoststilbud, eller der kantina åpner tidlig, har elevene ønske om nettopp dette. Når det gjelder dette med brussalg, er elevene splittet. Noen mener det er bra at skolene ikke selger brus, mens andre elever mener det er dumt at skolen bestemmer hva de skal drikke. De skolene som har butikker og kjøpesentre som nærmeste nabo, sliter med å holde på elevene som kunder, og elevene innrømmer at det ofte er mer fristende å kjøpe mat på butikken enn i kantina. På Sirdal videregående skole får elevene mesteparten av maten på elevheimen, som er drevet og eid av Sirdal kommune. De har faste måltider som frokost og middag hver dag, og elevene smører selv niste til skoledagen. Elevene har ønske om grovere brød og mindre bruk av halvfabrikata. De har også ønske om å ha ukesmeny, sånn at de vet hva som tilbys til middag. I følge elevheimsleder gjøres ikke dette pr. i dag fordi man har tidligere erfart at elevene snur i døra om de vet hva de på forhånd får servert. Elevene på Sirdal blir ellers godt imøtegått med tanke på spesielle dietter og kostholdsbehov, men dette forutsetter informasjon og dialog mellom elevheimen, foreldre og elever. 13

14 Samtalene med ansvarlig lærer i kroppsøvingsfaget, fokus på fysisk aktivitet Samtalene med lærerne ansvarlig for kroppsøvingsfaget, fokuserte på fysisk aktivitet og helse ved skolen. Det ble også fokusert på hvilke idrettsanlegg skolene har tilgjengelig for gjennomføring av faget. På de fleste skoler jobbes det med å få elevene til å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse, og de fleste lærere jobber med å få elevene til å like kroppsøvingsfaget. Det er et ønske om at faget medfører til økt aktivitet utenom skolen. Utfordringen ligger i at det er ferdigheter, ikke innsats som skal bedømmes i faget, og flere av lærerne skulle ønske at man ikke satt karakter i faget. Flere av lærerne sier at elever som er sterke i andre skolefag, også er sterke i kroppsøvingsfaget. Oppmøte og deltakelse i timene kan variere mye fra skole til skole, og fra klasse til klasse. Det er gjennomgående i kartleggingen at elever på studiespesialiserende deltar mer i gym enn elever på yrkesfag. Sliter man som elev i dette faget, blir det fort synlig for læreren og de andre elevene. Kroppsøvingslærer er ofte den som ser de første tegnene til dårlig trivsel og andre problemer hos elevene i nettopp kroppsøvingstimene. Elevene har krav på undervisning, men også krav på tilrettelegging i faget. Fritak og all tilrettelegging i gymmen krever legeerklæring. Ved eventuelle fritak, der det ønskelig fra kroppsøvingslærere at legene skriver hva elevene kan gjøre, men dette følges for lite opp av legene. Lærerne mener legene bør ha særdeles gode grunner for å frita unge mennesker fra fysisk aktivitet, da man er redd for at et fritak i kroppsøving er første steg ut i en uføretrygd. Ansvarlig lærer for kroppsøvingsfaget ved Eilert Sundt foreslår at fylkeskommunen utarbeider et standardskjema som legene kan bruke, når det gjelder fritak av kroppsøvingsfaget. Han mener også at det bør utarbeides en veileder for leger som har skoleelever som pasienter, med tanke på kroppsøvingsfaget. Et par av lærerne sier også at de har gått fra å være aktive lærere til å bli passive tilskuere, da så mye av det elevene foretar seg i timene som skal dokumenteres. De sier også at mange skjemaer ødelegger kvaliteten på undervisningen, og det oppleves som et dokumentasjonshysteri. Tangen videregående skole er en av de nyeste skolene vi har, men er i følge rektor også den skolen med mest frafall i kroppsøvingsfaget. Bare i år har Tangen vgs fått søknader fra 100 elever i forhold til tilrettelegging av kroppsøvingstimene. Rektor sier også at enkeltelever har forsøkt å søke fritak fra faget, for å gå opp som privatist. Da trenger man bare å avlegge en teoretisk eksamen, man blir ikke vurdert praktisk. Dette prøver man så langt man klarer å unngå. Rektor ved Kvadraturen skolesenter derimot, melder om at skolen ligger på landstoppen for gjennomføring i kroppsøvingsfaget. Skolen har et system som lar elevene velge mellom tre aktiviteter hver 3. uke. Dette mener rektor har hatt stor effekt på gjennomføringen, og antall elever som dropper kroppsøvingstimene har sunket dramatisk. Det er ulik praksis ved skolene hva man gjør når elever har glemt gymtøy. På flere av skolen får elevene mulighet til å gå en tur. Turen må dokumenteres til lærer etterpå, og gjøres ved bruk av mobilkamera. Elevene ved Mandal videregående skole sier: Har du Madsen i gym, slipper du ikke unna. Har du glemt tøyet, må du ut å gå tur. Du må til og med ha med deg mobilen og ta bilder av der du går tur, for å bevise at du faktisk har vært på tur. Så ingen 14

15 slipper unna, det er bra! Denne praksisen er uansett vanskelig, fordi man ikke kan måle elevene etter kompetansemålene for faget. Mandal videregående skole har også avtale med et lokalt treningsstudio for elever som skal ha tilrettelagt gym kan benytte seg av. Også elever som trenger opptrening etter skade kan benytte seg av dette. Praksisen er også ulik på skolene når det gjelder lengden på timene. Noen av skolene kjører 2x60 minutters økter i uka, mens andre skoler kjører 1x90 minutters økt. Inn i denne tiden skal elevene også ha tid til å skifte og dusje. Listerskolene har planer om en felles plattform når det gjelder kroppsøvingsfaget. Fremover blir kroppsøvingstimene på økter på 2x60 minutter i uka, i motsetning til før hvor det var 1x90 minutters økt. Elevrådet ved Flekkefjord videregående har tatt dette opp som problem med skolen, de ønsker å gå tilbake til det gamle opplegget med 1x90 minutters økter en gang i uka. Læreren på Byremo videregående skole forteller at de konsekvent kjører en runde med mage/ryggtrening hver time, da dette er et viktig område på kroppen å trene. Ved Flekkefjord videregående skole har man egne timer med løfteteknikk for elever på yrkesfag. Dette vurderer også Tangen videregående skole å komme i gang med. Lærer ved Mandal videregående skole sier at de ikke har et slikt tilbud i dag, men at det ville vært en god ide da mange av elevene utdanner seg til fysisk harde yrker. På Lister videregående skole, avdeling Lista, er det en elevgruppe på elever som skal ha gym hver uke, men gjennomsnittlig oppmøte er på elever. Elevene som møter opp regelmessig, er stort sett motiverte og deltar i alle aktiviteter. De som ikke deltar i timene er gjengangere, og mange av dem har søkt fritak men har ikke fått det. I stedet dropper de ut av gymmen. Pr i dag er det 5-10 elever som ikke har gym i det hele tatt. Idrettsanlegg Når det gjelder kvaliteten på og tilgjengeligheten til gode idrettsanlegg, varierer dette mye fra skole til skole. De største utfordringene har Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter, som pr i dag benytter seg av hallen på Odderøya. Elevene må komme seg til hallen på egenhånd, og i følge rektor og kroppsøvingslærer ved skolen, er turen fram og tilbake mer enn nok fysisk aktivitet for noen av elevene. For tiden pågår dialog mellom skolene/sentraladministrasjonen i VAF og Aquarama for å finne ut hvordan Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter kan bruke de nye lokalene i kroppsøvingsfaget. Søgne videregående skole har også en veldig liten sal, og det er utfordrende å ha mange elever sammen. Det er vanskelig å organisere undervisningen, og den blir ofte dårlig. Pr. i dag er det planer om å bygge ny skole i Søgne, og i overgangsfasen kan Søgne kommunes idrettsanlegg benyttes i kroppsøvingsfaget. Lister videregående skole, avdeling Lyngdal, benytter seg av en ballhall som ligger rett ved siden av skolen. Garderobene er tilknyttet et annet bygg, og elevene ved skolen er ikke fornøyd med dette opplegget. Noen elever ønsker skjerming ved skifting og dusjing til timene, og generelt strekkes skolene seg langt i forhold dette. Ved noen skoler blir elevene tilbudt å bruke lærergarderoben. Flere av skolene, både rektorer, lærere ansvarlig for kroppsøving og elever, uttrykker ønske om å få tilrettelegging for fysisk aktivitet også i friminuttene. De kommer med konkrete 15

16 ønsker som f. eks bordtennisbord, klatrevegg og basketkurv. Ved å ha slike tilbud, håper man dette inviterer elevene til å bli mer fysisk aktive. Dette kan lærer ved Byremo bekrefte, for når våren kommer, bruker mange av elevene sandvolleyball-anlegget som ligger til skolen. Elevene ved Vennesla videregående skole ønsker organisert aktivitet i midt-timen, da mange kjeder seg i denne perioden. Ellers har elevene varierte syn på kroppsøvingsfaget. Mange syns det er et fag som gir et positivt avbrekk i skolehverdagen, det er et fag noen endelig kan være flinke i. Andre syns det er helt bortkastet, og syns opplegget i timene er kjedelig og slapt, og at det ikke kreves mye av elevene. To av elevene fra kartleggingen, elever ved helse og sosial, sa de ikke så poenget med kroppsøving i det hele tatt. Samtalene med helsesøster, fokus på psykisk helse, alkohol/rus og røyk/tobakk/snus Samtalene med helsesøster fokuserte på hennes rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på skolen. Helsesøstertilbudet i den videregående skolen skal være et lavterskeltilbud til elevene. Helsesøster bidrar med forebyggende og helsefremmende arbeid blant elevene, og deltar i tverrfaglig samarbeid. Alle helsesøstrene i kartleggingen, fortalte om gode rutiner ved skolestart, ved at de presenterer seg for alle elevene, forteller om helsesøstertjenesten og hva de kan hjelpe med. Ved KKG, fokuserte introduksjonen av skolehelsetjenesten på psykisk helse og rus da 1/3 av alle konsultasjonene ved skolen omhandlet problematikk rundt dette. Stort sett er det god informasjon rundt skolehelsetjenesten. På de fleste skolene henger det lapper i alle klasserom, ved kantina og i fellesområder som forteller om skolehelsetjenesten, åpningstider og hva slags hjelp som tilbys. Skolene i Lister, KKG og Sirdal har ingen informasjon om skolehelsetjenesten på sine nettsider. Det viser seg at det er flest jenter som benytter seg av helsesøstertjenesten. De fleste er innom for å fornye resept på p-piller, men det er mye problematikk rundt psykisk uhelse og stress. Flere elever oppsøker hjelp fordi de føler for store forventninger og press fra flere kanter. Andre tema som kommer opp hos helsesøster er kjønnssykdommer, relasjonsproblemer og generell nedstemthet. Utfordringen er å finne metoder for å nå guttene. Når guttene kommer, er det ofte konkrete ting de trenger hjelp til, sånn som å få hjelp med en skade eller sårskift. Andre ganger kan helsesøster oppleve at når guttene først kommer til helsesøster, er problemene ganske alvorlige. Hasjrøyking er et problem for en del elever ved noen av skolene. Om elever blir tatt for hasjrøyking, får eleven tilbud om hjelp av en tverrfaglig gruppe, hvor man skriver kontrakt med eleven og følger opp med ukentlig testing av eleven. Denne praksisen finner man på flere av skolene. Det er ulik praksis på skolene når det gjelder timebestilling og drop-in hos helsesøster. Mesteparten av tiden til helsesøster er forbeholdt avtalte timer med elevene, men drop-in besøk er også mulig. De avtalte timene går ofte til oppfølgingssamtaler med enkeltelever. Dette gjør at det er vanskelig å drive forebyggingsarbeid ut mot flere elever om gangen. På de mindre skolene med lavere elevtall, melder samtlige helsesøstre om at jobben kan bli ensom og det kan bli lite kontinuitet i arbeidet. De fleste skulle ønske seg større ressurs, da 16

17 elevene er ute etter hjelp der og da og ikke annenhver mandag mellom Flere av helsesøstrene nevnte under kartleggingen at de hadde i tillegg en god del møtevirksomhet som de måtte delta på som stjeler tid fra skolehelsetjenesten. Dette gjør helsesøstertilbudet uforutsigbart for elevene. Det positive er at samtlige helsesøstre er tilgjengelig på mobiltelefon, og elevene kan ringe og sende sms om hun ikke er tilgjengelig på skolen. Helsesøster ved Tangen videregående skole, berømmer jobben forebyggerne gjør ved skolen. Forebyggerne er tilstede i skolemiljøet, både for elevene og skolens ansatte, og målet er blant annet å skape trygge omgivelser for læring. Helsesøster og forebyggerne har et tett og godt samarbeid. Da alle elever faller ut av den offentlige skolehelsetjenesten når de er ferdige med 3. klasse, har helsesøster ved Vågsbygd videregående skole en fast runde i alle 3. klassene for å informere elevene om fastlegeordningen, røyking og graviditet. Flere av helsesøstrene nevnte russetreffet på Odderøya som årets opplevelse. Helsesøstrene deltar på russetreffet hvert år, og de deler ut mat, kaffe og kondomer til russen. De får alltid gode tilbakemeldinger fra elevene på sin deltakelse på dette arrangementet. På Vennesla videregående skole har man arrangement på Verdensdagen for psykisk helse, og på KKG har man stand på Verdens røykfrie dag. Ingen av helsesøstrene jeg snakket med drev med formell røykeforebygging ut mot elevene. Det de informerer om, er farene ved kombinasjonen ved bruk av p-pillebruk og røyking til de jentene som får resepten sin fra helsesøster. Den gjennomgående grunnen til at helsesøstrene ikke driver med mer røykeforebygging er stort sett for lite ressurser. Helsesøster på Eilert Sundt og Lista (hun er helsesøster på begge skolene) har tidligere hatt røykesluttkurs. På grunn av liten interesse, har dette blitt avviklet, og når hun har tatt kontakt med elevrådet for å undersøke interessen for røykeslutt-tiltak, er de ikke interesserte. De ønsker heller informasjon rundt sex og samliv. Hun har også lyst til å kartlegge antall røykere på skolene, da hun ser at det er flere elever som røyker på Lista videregående skole, enn på Eilert Sundt videregående skole. Helsesøster ved Kvinesdal vgs uttrykte om jobben sin: En helsesøster er som en potet og MacGyver på en gang. Vi kan brukes til alt, og kan finne løsninger på de fleste utfordringer! Elevene er stort sett godt kjent med skolehelsetjenesten. Nesten alle elevene i kartleggingen vet hvem helsesøster er, hvor hun holder til og hva hun kan hjelpe med. Det var bare ved en av skolene elevene ikke visste hvem hun var, hvor hun holdt til, eller når hun hadde kontortid. Elevene forteller ellers om gode rutiner ved skolestart, og at det henger informasjon rundt på skolene og i klasserommene som forteller om skolehelsetjenesten. Et par av elevene uttrykte frustrasjon over at helsesøster ofte er borte fra kontoret når hun egentlig skal være der. Dette var noe helsesøstrene også uttrykte misnøye over, at de ofte måtte delta på møter når de har kontortid på skolen. På Sirdal videregående skole har ikke helsesøster eget kontor, og bruker et rom midt i en gang. Elevene syns dette er dumt, da det blir veldig synlig om du skal til helsesøster. 17

18 Erfaringer fra andre fylker Under arbeid med kartlegging og rapportskriving, har det også vært kontakt med andre fylker for å høre deres erfaringer med liknende arbeid. Oppland fylkeskommune har de siste årene hatt fokus på helsefremmende arbeid i de videregående skolene. Satsingen ble forsterket ved å tilby skolene sertifisering i helsefremmende arbeid innenfor rammen av folkehelseprogrammet til Oppland fylkeskommune. To av skolene i fylket har jobbet systematisk med forebyggende tiltak i flere år, og ble nettopp sertifisert som helsefremmende skoler i forbindelse med Verdens tobakksfrie dag. Satsingen er forankret hos skoleledelsen, personalet og elevene, og er nå en naturlig del av skolehverdagen. På skolene i Hedmark, har det blitt etablert folkehelsegrupper på alle skolene. I folkehelsegruppene deltar skoleledelsen, lærere, helsesøster, kantineleder, tannhelsetjenesten og minimum to elever. Gruppene har jevnlige møter, annenhver uke. Hvert år arrangeres fagdager for folkehelsegruppene, og disse dagene ses på som en viktig arena for erfaringsutveksling for skolene. Fokus på fagdagen har de to siste årene vært psykisk helse. Hedmark fylkeskommune har også jobbet med kantinesatsing, og som eksempel kan nevnes at skolene har gratis frukt til elevene i desember og gratis oppkutta frukt til elevene på heldagsprøver. De kantineansatte har også hatt fagdag med fokus på psykisk helse, da de kantineansatte oftest møter elevene på en helt annen arena enn lærerne, og ofte utgjør en stor psykososial støtte for flere av elevene. Telemark fylkeskommune har faste helsefremmende tiltak fra barnehager til videregående skoler. Telemark har blant annet avholdt kurs og konferanser mot kantinene, hvor ledelsen ved skolene og kantinestyrere deltar. På kursene poengteres viktigheten av fysisk aktivitet sammen med et godt kosthold kan gi gode helsegevinster og en god plattform for læring. I Telemark er også skolene med på kantinering, og dette er en møteplass for alle skolekantinene i fylket. Erfaringene fra Oppland, Hedmark og Telemark kan være nyttige å ta med seg videre i en eventuell satsing på skolene i Vest-Agder. Forslag til videre arbeid og mulige samarbeidspartnere Denne rapporten er en samling av resultatene fra kartleggingen som ble gjort høsten 2010 og våren 2011 på de videregående skolene i Vest-Agder. Rapporten kan være et utgangspunkt for videre arbeid med en folkehelsesatsing på de videregående skolene i Vest-Agder. Skolene har gode forutsetninger og rammer, som kan bidra positivt inn i folkehelsearbeidet i fylket vårt. Man kan gjøre tiltak i forhold til kosthold via kantinene, tiltak rettet mot fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene og ved tilrettelegging ute i skolegårdene, tiltak mot røyk/tobakk, alkohol/rus og psykisk uhelse via allerede utviklede forebyggingsprogrammer og holdningskampanjer. Med tanke på røykevedtaket som er gjort i forbindelse med Felles plan folkehelse og levekår i Agder , og med tanke på at det ikke drives noen form for røykeforebygging på skolene, kan dette være riktig tema å starte med. Det har blitt opprettet en uformell kontakt med Kreftforeningen, og de stiller seg veldig positivt til mulig samarbeid. Som tidligere 18

19 nevnt, holder Kreftforeningen på å utvikle en nettside (14) til bruk for videregående skoler i det tobakksforebyggende arbeidet. Siden skal anses som en verktøykasse for skolene i sitt arbeid mot elever, ansatte og andre involverte aktører. Som en av helsesøstrene så enkelt sa det: Skal de (elevene) ikke ha lov til å røyke i skoletiden, må de få tilbud om å slutte på en organisert måte. Vi kan ikke bare forvente at det skal skje av seg selv. Det har også blitt opprettet kontakt med Mental Helse for å undersøke muligheten for et fremtidig samarbeid med tanke på en folkehelsesatsing i videregående opplæring. Fylkeskontakt for arrangementet Verdensdagen for psykisk helse, er positiv til å arrangere denne dagen i samarbeid med fylkeskommunen på flere av skolene den uken Verdensdagen skal markeres. Markeringen av verdensdagene, som for eksempel Verdensdagen for psykisk helse, Verdens Tobakksfrie dag og Verdens aktivitetsdag, kan være fine muligheter til å sette fokus på helsefremmende arbeid på skolene. Et fåtall av skolene har markeringer disse dagene, men inntrykket etter kartleggingen, er at det ikke er nok ressurser på skolene for å holde dette i gang. I forhold til kosthold/ernæring anbefales det at Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole ligger til grunn for all kantinedrift på skolene. Kartleggingen har bidratt til en oversikt over utfordringer og muligheter ved de ulike skolene, og kan være nyttig i det videre arbeidet mot etablering av et langsiktig folkehelseprogram i videregående opplæring i Vest-Agder. 19

20 Litteratur DDPDFS.pdf a.pdf a.pdf df =5565:0:15,4426:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:72033::1:5567:12:::0 13. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr. 9, ene_