Sarepta Energi AS. Fagnotat annen arealbruk Oksbåsheia vindpark

Transkript

1 Sarepta Energi AS Fagnotat annen arealbruk Oksbåsheia vindpark

2

3 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2005/ Oppdragsnavn: Oksbåsheia vindpark Kunde: Sarepta Energi AS Oksbåsheia vindpark - konsekvenser for annen arealbruk Emneord: Vindpark, atkomstvei, konsekvenser, arealbruk, flytrafikk Sammendrag: Se kap. 1. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Ingunn Biørnstad Kontrollert av: Kai Nybakk Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Elise Førde Kai Nybakk/Miljørådgiving SWECO GRØNER Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Ingunn Biørnstad Telefon direkte: Telefaks direkte: SW ECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4 Forord På oppdrag fra Sarepta Energi AS har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet annen arealbruk. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om vindpark på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet i Osen og Flatanger kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagkonsulent Trine Riseth. Lysaker, november 2005 SWECO Grøner AS /2005

5 INNHOLD 1 SAMMENDRAG METODE OG DATAGRUNNLAG STATUSBESKRIVELSE FOR BERØRTE OMRÅDER KONSEKVENSER AV VINDPARKEN AVBØTENDE TILTAK INNLEDNING INNHOLD OG AVGRENSNING METODE OG DATAGRUNNLAG STATUSBESKRIVELSE TEKNISKE PLANER PLANOMRÅDETS BELIGGENHET VINDTURBINENES OPPSTILLINGSMØNSTER VINDTURBINENES UTSEENDE OG OPPBYGNING MONTASJEPLASSER OG VEGER TRANSPORT NETTILKNYTNING KONSEKVENSER AV VINDPARKEN ALTERNATIVET DIREKTE BERØRT AREAL FORHOLDET TIL VERNEOMRÅDER OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER FORHOLDET TIL FLYTRAFIKK FORHOLDET TIL LANDBRUKSINTERESSER FORHOLDET TIL ANDRE AREALBRUKSINTERESSER EVENTUELLE UHELLS PÅVIRKNING AV DRIKKEVANNSKILDER AVBØTENDE TILTAK REFERANSER SWECO Grøner AS /2005 1

6 1 SAMMENDRAG 1.1 Metode og datagrunnlag Status- og verdivurdering er gjort på grunnlag av befaring, bilder og informasjon fra Osen og Flatanger kommuner. Influensområdet for temaet omfatter planområdet for vindparken, korridorer for alternative adkomstveier. 1.2 Statusbeskrivelse for berørte områder Flatanger er en kystkommune ytterst på Namdalskysten. Pr var det 1205 innbyggere i kommunen. Kommunesenteret ligger på Lauvsnes. De viktigste næringene i kommunen er landbruk, havbruk og turisme. Det er ca. 50 fastboende på nordsiden av Sørmarkfjellet (Håsvågsiden). Osen er nabokommune til Flatanger i sør. Kommunen har 1052 innbygger. Kommunesenteret ligger på Osen, ytterst i Steinsdalen. Sætervik på Oksbåsen er den nordligste bygda i Sør-Trøndelag. Stedet har ca. 100 fastboende og barne- og ungdomsskole, butikk og post. Jord- og skogbruk Andelen sysselsatte i landbruket i Osen kommune utgjorde 20,3% av det totale arbeidsmarkedet i kommunen pr I jordbruket og skogbruket utføres ca. 85 årsverk. Det er registrert 43 aktive gårdbrukere i kommunen (2004). Produksjon av melk dominerer produsentmiljøet. Landbruket er den private næringen i Flatanger kommune som sysselsetter flest personer, hele 18 % av kommunens yrkesaktive innbyggere. Det er vel 50 gårdsbruk i drift i kommunen. Det er sauehold på Seter. Sauene beiter i lavereliggende områder på Oksbåsen. Kun enkelte streifdyr beiter i planområdet for vindparken. Det er noen nedlagte småbruk på vest- og nordsiden av Sørmarkfjellet. Disse brukes i dag som fritidsboliger. Det er ikke skogsdrift innenfor planområdet for vindparken. Planstatus for berørte områder Planområdet for vindpark ligger i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) i Osen og Flatanger kommuner. Området mellom Oddhammaren/Drageidvatnet og sørover til Kudalsfjellet i Osen kommune (4545 daa), er statlig sikret friluftsområde, Drageid. 1.3 Konsekvenser av vindparken Det vil bli anlagt ca. 24 km vei mellom turbinene i området, i tillegg kommer ca. 13 km med adkomstvei. Arealbeslag for vei og grøft vil totalt utgjøre ca. 371 dekar. Turbinfundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 50 dekar. I tillegg kommer transformatorstasjon og servicebygg på ca. 6 dekar. Vindparken berører det sikrede friluftsområdet, Drageid. Planlagt atkomstvei ved Mårvika på Oksbåsen starter innenfor friluftsområdet. De to turbinene lengst vest på Sørmarkfjellet tangerer friluftsområdet og veien mellom dem ligger innenfor området. Buffersonen til friluftsområdet blir sterkt påvirket av tekniske inngrep. 2 SWECO Grøner AS /2005

7 Forutsatt tilstrekkelig merking av turbinene er parken lite konfliktfylt for flytrafikk. Dyrka mark blir ikke berørt og konsekvensene for landbruk er vurdert som ubetydelige. Det er heller ikke registrert konflikt med andre arealbruksinteresser, inkl. drikkevann. 1.4 Avbøtende tiltak I kap. 6.6 er det omtalt en rekke generelle avbøtende tiltak for å unngå forurensning. I tillegg kan følgende nevnes: Det bør tas hensyn til drenerings- og avrenningsforhold ved plasseringen av veiene. Ved all grave- og anleggsvirksomhet må skader på drenerings- og avrenningssystemet unngås (evt. repareres) for å unngå varige skader på omkringliggende arealer. Turbiner og kraftledninger må merkes for lufttrafikk i henhold til gjeldende forskrifter og krav fra Avinor. SWECO Grøner AS /2005 3

8 2 INNLEDNING Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Sarepta Energi AS i forbindelse med planlegging av vindpark på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet/Nebba, på grensen mellom Osen og Flatanger kommuner (i Nord- og Sør-Trøndelag fylker). Utredningen dekker temaet annen arealbruk. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. 2.1 Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg vindparken med adkomstvei og internveier og skal dekke de kravene NVE har satt for temaet i konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket. Nettilknytningen er utredet i egen rapport (SWECO Grøner 2005). Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Oksbåsheia vindpark (NVE ): Annen arealbruk Totalt direkte berørt areal skal beskrives (vindmøllefundamenter, veier og oppstillingsplasser, bygninger, kraftledningstraséer med byggeforbudsbelte). Eventuell konflikt mellom planområdet og vernede områder etter naturvernloven og/eller plan- og bygningsloven skal beskrives. Det skal beskrives hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Det skal kort beskrives hvordan inngrepsfrie områder påvirkes. Tiltakets eventuelle påvirkning på flytrafikken skal beskrives. Tiltakets eventuelle påvirkning på landbruksinteresser skal beskrives kort. Tiltakets eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet, herunder områder båndlagt til drikkevannsformål, skal beskrives. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Fremgangsmåte: Lokal og regionale myndigheter samt Avinor bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens arealbruk og planlagt arealbruk. 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Status- og verdivurdering er gjort på grunnlag av befaring, bilder og informasjon fra Osen og Flatanger kommuner. Se referanseliste bak i rapporten. Influensområdet for temaet omfatter planområdet for vindparken, korridorer for alternative adkomstveier. 4 SWECO Grøner AS /2005

9 4 STATUSBESKRIVELSE Planområdene for de to områdene ligger nord på Fosen og tilhører Flatanger kommune i Nord-Trøndelag fylke og Osen kommune i Sør-Trøndelag. Flatanger er en kystkommune ytterst på Namdalskysten. I skjærgården finnes nesten 1400 holmer og skjær. Pr var det 1205 innbyggere i kommunen (SSB). Kommunesenteret ligger på Lauvsnes. Rv. 766 fører ut til kommunen og avstanden til nærmeste by, Namsos er 67 km. De viktigste næringene i kommunen er landbruk, havbruk og turisme. Det er ca. 50 fastboende på nordsiden av Sørmarkfjellet (Håsvågsiden) Utsikt fra Sørmarkfjellet mot Drageidneset og Oksbåsheia. Setervika ligger øverst i bildet (Foto: K. Huseby). Osen er nabokommune til Flatanger i sør. Holmer og skjær er det rikelig av også i denne kommunen, som har 1052 innbygger ( SSB). Kommunesenteret ligger på Osen, ytterst i Steinsdalen. Rv. 715 er hovedferdselsåre gjennom kommunen. Avstanden til Namsos i nord er 76 km og til Steinkjær i sør, 82 km. Sætervik på Oksbåshalvøya er den nordligste bygda i Sør-Trøndelag. Stedet har ca. 100 fastboende og barne- og ungdomsskole, butikk og post ( Jord- og skogbruk Jordbruket er å anse som en viktig bedrift for Osen kommune (Landbruksplan for Osen kommune ). Andelen sysselsatte i landbruket utgjorde 20,3% av det totale arbeidsmarkedet i kommunen pr I jordbruket og skogbruket utføres ca. 85 årsverk. Det er registrert 43 aktive gårdbrukere i kommunen (2004). Produksjon av melk dominerer produsentmiljøet. Landbruket er den private næringen i Flatanger kommune som sysselsetter flest personer, hele 18 % av kommunens yrkesaktive innbyggere. Det er vel 50 gårdsbruk i drift i kommunen. Det er sauehold på Seter (Osen kommune) med 380 vinterfora sau fordelt på tre brukere. 280 sau er imidlertid slaktet pga. paratuberkulose. Derfor er det bare 100 sauer igjen (ref. S.L. Fagerdal, Osen kommune). Sauene beiter i lavereliggende områder på Oksbåsen. Kun enkelte streifdyr beiter i planområdet for vindparken. SWECO Grøner AS /2005 5

10 Sørmarkfjellet (407 m o.h.) finnes noen kilometer lenger øst, og er mer tilknyttet fastlandet. Utseendemessig skiller dette området seg lite fra Oksbåsen. Det er noen nedlagte småbruk på vest- og nordsiden av Sørmarkfjellet. Disse brukes i dag som fritidsboliger (pers. med. G. Risvik, Flatanger kommune). Utover vedhogst i liten skala kjenner ikke kommunen til at det drives landbruk i området ved Sørmarkfjellet. Det er ikke skogsdrift innenfor planområdet for vindparken. Det aller meste av de produktive skogarealene i Osen ligger i Steinsdalen, og med hovedtyngden i midtre og indre deler av dalen (Landbruksplan for Osen kommune ). Kjerneområdet for skogsdrift i Flatanger kommune ligger i Jøssund Oppland (pers. med. G. Risvik, Flatanger kommune). Planstatus for berørte områder Planområdet for vindpark ligger i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) i Osen og Flatanger kommuner (kommuneplan for Osen og pers. med. G. Risvik Flatanger kommune). Flatanger kommune arbeider for tiden med rullering av kommuneplanens arealdel. Her legges arealet som inngår i foreslått planområde, ut som areal avsatt til vindkraftformål. Vedtaket på arealplanen fil foreligge i desember -05/ januar -06. Området mellom Oddhammaren/Drageidvatnet og sørover til Kudalsfjellet i Osen kommune (4545 daa), er statlig sikret friluftsområde, Drageid (ref.naturbase, Direktoratet for naturforvaltning, DN). 6 SWECO Grøner AS /2005

11 5 TEKNISKE PLANER 5.1 Planområdets beliggenhet Planområdet for Oksbåsheia vindpark ligger nord på Fosen og tilhører Flatanger kommune i Nord-Trøndelag fylke og Osen kommune i Sør-Trøndelag. Det aktuelle området for en vindpark består av to nærliggende, atskilte områder: Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. Oksbåsheia ligger lengst vest og Sørmarkfjellet ligger sørøst for Oksbåsheia. Figur 5-1. Planområdets beliggenhet. Det planlegges å reise 50 (inntil 63?) vindturbiner i 3 MW-klassen. Med 3 MWklassen menes vindturbiner fra 2,5 til 3,5 MW. Den samlede effekten vil bli på inntil 150 MW. Dette vil gi en årlig produksjon pr. vindturbin på 7,5 GWh og en total årlig produksjon på 374 GWh. SWECO Grøner AS /2005 7

12 Nøkkeltall for Oksbåsheia vindpark Antall vindturbiner 50 stk Vindturbinstørrelse 3 MW Samlet ytelse/installert effekt Ca. 150 MW Årsproduksjon Ca. 374 GWh Oppstillingsplass og vindturbiner 50 daa Transformatorstasjoner med servicebygg 6 daa Internveier, 5m bredde + 2x2,5 m grøft 25 km, 250 daa Adkomstveier 5m bredde + 2x2,5 m grøft 13 km, 130 daa Sum direkte arealbeslag 436 daa (0,436 km 2 ) Planområdets areal 14,8 km 2 Vindturbinene, veger og transformatorstasjon vil legge direkte beslag på om lag 2,9 % av planområdets totale areal. 5.2 Vindturbinenes oppstillingsmønster Vinden akselereres over bakketopper, og vindturbinene er derfor plassert høyt og fritt for å utnytte vindressursene best mulig. Vinden vil tappes for energi når den passerer gjennom vindturbinenes rotorblader, og vindhastigheten blir nedsatt rett bak vindturbinen. Denne reduserte vindhastigheten kalles vindskygge. Andre vindturbiner som er oppstilt i denne vindskyggen vil produsere mindre energi enn turbiner i et fritt vindfelt. Det kreves derfor en viss minimumsavstand mellom turbinene når flere står sammen i en vindpark. Innbyrdes minste avstand mellom vindturbinene på Oksbåsheia vil være i underkant av 300 meter. Muligheten for framføring av veg og tilknytning til nett har videre vært viktige hensyn ved plassering av turbiner. 5.3 Vindturbinenes utseende og oppbygning En moderne vindturbin består av rotor med vinger, maskinhus med generator og kontrollsystem, samt tårn og fundament. Vindturbinene som er planlagt på Oksbåsheia har 3 vinger og står på ståltårn. Rotorvingene overfører kraften fra vinden via drivakselen og girboksen i maskinhuset til en generator. I generatoren omdannes den mekaniske energien fra turbinen til elektrisk energi. Propellbladene snur seg mot vindretningen automatisk datastyrt. Vingene vris slik at de gir størst mulig effekt enten det blåser mye eller lite. I vindhastigheter opp mot storm styrke slås vindturbinene av for ikke å bli ødelagt. Vindturbinene genererer strøm når vindhastigheten passerer en startvind på ca. 4 m/s, mens stoppvinden er ca. 25 m/s. Et gir regulerer hastigheten til generatoren. Rotasjonshastigheten til vindturbinene på Oksbåsheia forventes å variere mellom 9 19 o/min. avhengig av vindstyrken. Det kan også være aktuelt å benytte turbiner uten gir, dvs. direktedrevne turbiner. Turbinene vil ha en navhøyde på ca. 85 meter og en rotordiameter på ca. 90 meter. Total høyde fra bakken til topp vingespiss blir dermed opp mot 130 meter. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate både på tårn, blader og maskinhus. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. Fundamentet vil være sirkelformet og ha en diameter på 7 m fundamentert på fjell. Vindturbinfundamentet vil ikke bli synlig. 8 SWECO Grøner AS /2005

13 Figur 5-2. Skisse som viser dimensjonene på en 3-MW vindturbin sammenlignet med en 132kV kraftlinje, vegetasjon og en person. Illustrasjon: Trond Simensen, SWECO Grøner. 5.4 Montasjeplasser og veger Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene vil bli i størrelsesorden 1 daa pr turbin. I tillegg skal det bygges veg fram til hver vindturbin. Vegene er vist på kart over tiltaket i Figur 5-3. Følgende etableringer må påregnes i forbindelse med veg: Utbedring av veger (offentlige veger) fra Sætervika (ilandføring) til adkomstvegene Ny adkomstveg fra Angen opp til Oksbåsheia Ny adkomstveg opp til Mårvikheia SWECO Grøner AS /2005 9

14 OKSBÅSHEIA VINDPARK Ny kai i Kleivvika og ny adkomstveg fra Hestdalen/Kleivvika opp til Sørmarkfjellet Interne veger i vindparken vil ha en total vegbredde på 10 meter (vegbane = 6 m, vegskulder + veggrøft = 2 m x 2) og en total lengde 25 km. Figur 5-3. Vindturbiner, kraftledning, transformatorstasjoner, internveier og adkomstveier til Oksbåsheia fra Angen og Mårvika og til Sørmarkfjellet fra Hestdalen, samt landfeste i Kleivvika. 5.5 Transport Transport av vindturbinene som skal til Oksbåsheia vil skje med båt til eksisterende kai i Sætervika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplassene. Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til ny kai i Kleivvika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil sette en begrensning til minimum vegbredde og radius på svinger. Den eksisterende kaia i Sætervika vil bli brukt til lossekai og midlertidig oppbevaringsplass for vindturbinene og løfteutstyret til Oksbåsheia. Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet tas i land og mellomlagres ved ny kai i Kleivvika. 5.6 Nettilknytning Vindparken er planlagt tilknyttet eksisterende nett med en 132 kv-ledning fra Sørmarksfjellet til en ny transformatorstasjon i Roan kommune (Se kart Figur 5-4). Transformatorstasjonens lokalisering er ikke endelig avklart. Alternative lokaliseringer av transformatorstasjonen er redegjort for i melding for tiltaket (Statnett 2006). 10 SWECO Grøner AS /2005

15 OKSBÅSHEIA VINDPARK Figur 5-4. Vurderte 132 kv-traséer mellom vindparken og ny transformatorstasjon i Roan. I vindparken kobles 132 kv-ledningen til vindturbinene via en transformatorstasjon på Sørmarkfjellet (se kart Figur 5-3). Stasjonens utforming er vist i Figur 5-5. Fra transformatorstasjonen til de enkelte vindturbinene legges det 22 kv-kabler i, eller i tilknytning til, veiene i vindparken. Fra en transformatorstasjon på Oksbåsheia tilknyttes vindturbinene på Oksbåsheia transformatorstasjonen på Sørmarkfjellet med en 132 kv-ledning. Planlagt trasé for 132 kv-ledningen er vist på kart i Figur 5-3. Som for vindturbinene på Sørmarkfjellet tilknyttes de enkelte vindturbinene transformatorstasjonene på Oksbåsheia med 22 kv-kabler i, eller i tilknytning til, veiene i vindparken. SWECO Grøner AS /

16 Figur 5-5. Skisse av 132/66/22 kv transformatorstasjon på Sørmarkfjellet (a) og Oksbåsheia (b). Konsekvensene for nettilknytningen er redegjort for i egne fagrapporter. 12 SWECO Grøner AS /2005

17 6 KONSEKVENSER AV VINDPARKEN alternativet 0-alternativet innebærer at dagens vindpark ikke bygges. Det er da sannsynlig at området vil fremstå som i dag i overskuelig fremtid. 6.2 Direkte berørt areal Det vil bli anlagt 23,9 km vei mellom turbinene i området, i tillegg kommer 13,2 km med adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder og -grøft, vil de legge beslag på 10 m 2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca. 380 dekar. Hvert av turbinfundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m 2. Totalt utgjør dette ca. 50 dekar. Vindturbinene, veger og transformatorstasjon vil legge direkte beslag på om lag 2,9 % av det totale arealet innen planområdet. Tabellene nedenfor viser beregnet berørt areal for vindpark og veier. Tabell 1 Totalt arealbeslag vindturbiner og veier for Oksbåsheia vindpark Type inngrep Arealbeslag Turbinfundamenter og kranoppstillingsplasser 50 dekar Internveier, 5m bredde + 2x2,5 m grøft 23,9 km, 239 daa Adkomstveier 5m bredde + 2x2,5 m grøft 13,2 km, 132 daa Transformatorstasjoner med servicebygg 6 dekar Sum direkte arealbeslag 427 daa (0,427 km 2 ) Planområdets areal 14,8 km Forholdet til verneområder og inngrepsfrie naturområder Temaene behandles i rapporten om Biologisk mangfold (SWECO Grøner 2005, rapport nr /4). Vindparken berører det sikrede friluftsområdet, Drageid. Planlagt atkomstvei ved Mårvika på Oksbåsen starter innenfor friluftsområdet. De to turbinene lengst vest på Sørmarkfjellet tangerer friluftsområdet og veien mellom dem ligger innenfor området. Buffersonen til friluftsområdet blir sterkt påvirket av tekniske inngrep. Verdien av det sikrede friluftsområdet vurderes å bli betydelig redusert dersom nærliggende områder blir utbygd med turbiner i så stort omfang som det her er planer om (jf. vurdering i Friluftslivsrapport, Biørnstad 2005). 6.4 Forholdet til flytrafikk Luftfartstilsynet ved Arne Paulsen er kontaktet. Tilsynet tilrår at følgende utredes: Om vindparken påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Om vindparken påvirker inn- og utflygingsprosedyrene til nærmeste lufthavn(er). Om vindparken og tilhørende ledninger utgjør spesielle hindringer for luftfarten, særlig for lavflygende fly og helikopter. For utredningen av de to første punktene kontaktes AVINOR, Flysikringsdivisjonen, og for det siste med Norsk luftambulanse AS og Lufttransport AS. AVINOR ved Asbjørn Ursin er kontaktet. Han har fått tilsendt kart som viser utbyggingsplanene. Tilbakemeldingen fra AVINOR er at det ikke ser ut til å være spesielle konflikter for luftfarten. SWECO Grøner AS /

18 I mail fra AVINOR v/ursin står det: Den foreslåtte vindparken vil ikke få konsekvenser for instrumentprosedyrer, navigasjonsanlegg og radaranlegg i området. Vindturbiner kan avhengig av høyde utgjøre et hinder for luftfarten og skal i så fall merkes. Bestemmelser for slik merking er å finne i forskrift av 3. desember 2002 nr om merking av luftfartshinder, som finnes i Lovdata. Forskriften er også utgitt i bestemmelser for sivil luftfart BSL E 2-2. Det gjøres også oppmerksom på forskrift av 14. april 2003 nr. 514 om rapportering og registrering av luftfartshinder som finnes i Lovdata. Tiltakshaver har plikt til å melde nye og eksisterende luftfartshinder inn til Statens Kartverk. Denne forskriften er utgitt i bestemmelser for sivil luftfart BSL E 2-1. Kraftledninger må også merkes som angitt over. Detaljene bør avklares med Luftfartstilsynet. Norsk Luftambulanse (NLA) ved Tor Høibakk (kvalitetssjef) sier også at vindparken er lite konfliktfylt. I mail fra NLA står det: NLA`s oppdrag i dette området er primært i Flatanger lenger nord, og Osen og Roan sør for det planlagte vindturbinfeltet. Vi er svært sjelden i det området hvor turbinene skal bygges. Når vi drar til Flatanger ligger vårt normale flytrack litt øst for Jøssund, og turbinene vil ikke skape problemer for oss da. Skal vi til Osen og Roan, vil vi ikke komme i nærheten heller. Så jeg kan ikke se at vi vil få generelle sikkerhetsmessige problemer i forbindelse med våre flyoperasjoner i dette området. Når det gjelder lysmerking av slike turbiner, er det sikkert mange sterke meninger, særlig fra de som bor eller har hytte rundt disse. Men sett i fra vårt ståsted ville det selvsagt vært en stor fordel å ha lys på mastene. Siden vi flyr med NVG-briller trenger ikke lyskilden være så sterk, og lyset kan også være av en slik karakter at brillene forsterker det maksimalt. Synes dette burde presiseres. Lufttransport AS ved Arne Evang (Flygesjef) uttaler følgende: Generelt sett er alle hindringer som kunstig bygges over terreng, en hindring for flytrafikken. Dette gjelder spesielt for ambulansehelikoptertrafikken som ved dårlig vær må ned i lav høyde for å nå pasienter som trenger legeassistanse. Disse hindringene vil bli merket på våre flykart og lastet inn i helikopterets navigasjonssystem. For å redusere risiko for kollisjon med deler av vindparken er det viktig for helikopterflygerne at hindringene merkes med nødvendige varsellys (roterende eller blinkende). 6.5 Forholdet til landbruksinteresser Dyrka mark blir ikke berørt. Områdene brukes lite til beite da kun av streifende sau. Konsekvensene vurderes som ubetydelige. 6.6 Forholdet til andre arealbruksinteresser Det er ikke registrert konflikt med andre arealbruksinteresser, inkl. drikkevann. Både på Hasvågsiden av Sørmarkfjellet og på Oksbåsen hentes drikkevann fra grunnvannsbrønner (pers. med. O. Thorshaug, Osen kommune og H.P. Haukø, Flatanger kommune). 14 SWECO Grøner AS /2005

19 6.7 Eventuelle uhells påvirkning av drikkevannskilder Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for en vindpark eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannkilde. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff og oljer. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg, kontakt med ulike leverandører av vindturbiner, utstyr og tjenester. Tabell 2 viser maksimale mengder oljer og drivstoff i knyttet til utstyr i planområdet for vindparken i anleggs- og driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at dette er en konservativ tilnærming da alt utstyr ikke vil befinne på området samtidig, spesielt i anleggsfasen. Tabell 2. Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen Utstyrstype - Aktivitet Mengde (liter/stk) anleggsfase Diesel Hydr. olje Smøreolje Anleggsmaskineri Masse-forflytning Strøm/trykk Tankanlegg og tankbil Frakt, lagring for drivstoff og oljer Fylling, tapping Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmask. Frakt, fylling Brakkerigg/ Lagring av mindre enheter Ukjent lavt Ukjent Ukjent oppstillingsplasser med olje og kjemikalier tall lavt tall lavt tall Utstyrstype driftsfase* Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje Vindturbiner Produksjon Trafo per turbin Produksjon Trafostasjon 22/132 kv Produksjon Servicebygg Lagring av oljer Servicekjøretøy Transport til turbiner * De store variasjonene i tallene beror spesielt på store variasjoner mellom utstyrsleverandører og turbintyper. Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det ikke vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er: Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørsskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindturbiner vil ha kar/kasser under komponentene som eventuelt samler opp eventuelle lekkasjer. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til av driften i mølla stanser (tripping). Turbintrafoer vil stå i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i turbinfot, stå i forsenket kasse som kan romme hele oljevolumet. Ved større transformatorer vil normalt en rekke forebyggende tiltak iverksettes: SWECO Grøner AS /

20 All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Eventuelle lekkasjer forekommer ofte i forbindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje inntreffer. Det er i første rekke utskifting av smøre- og hydraulikkoljer av vedlikeholdsaktivitetene som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindturbiner og trafostasjoner skiftes ut. Det har ikke vært registrert søl knyttet til vedlikehold av turbiner og trafoer ved kontakt med 3 av de større eierne av vindturbiner i Norge i dag. Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan gi (mengde utslipp) er de største farene identifisert. Tabell 3. Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje 1. Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr bør lokaliseres utenfor drikkevannskildens nedbørfelt: Tankanlegg for drivstoff og olje Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig Trafostasjon (22/132 kv) Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig Store deler av veier og turbiner 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet. 3. Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann og mannskap for å håndtere dette bør være lett tilgjengelig. 4. Planlegge for å kunne avskjære deler av nedbørfeltet for å forhindre at eventuell forurensning når viktige resipienter. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av vei til nedbørfeltet med bom for å hindre at uvedkommende foretar seg handlinger som kan føre til forurensning Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Andre punkt under 1. i tabell 3 kan eliminere risikoen. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til oppstillingsplass. Det anbefales derfor å benytte utstyr for utkjøring av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. Gitt at en vindpark befinner 16 SWECO Grøner AS /2005

21 seg i et område med verdifulle eller sårbare vannressurser, anbefales tiltak vist i tabell 3 implementert. I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form at systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i så store vindparkprosjekter. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP en. Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp mot formodning skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. 7 AVBØTENDE TILTAK I kap. 6.7 er det omtalt en rekke generelle avbøtende tiltak for å unngå forurensning. I tillegg kan følgende avbøtende tiltak for temaet Annen arealbruk nevnes: Det bør tas hensyn til drenerings- og avrenningsforhold ved plasseringen av veiene. Ved all grave- og anleggsvirksomhet må skader på drenerings- og avrenningssystemet unngås (evt. repareres) for å unngå varige skader på omkringliggende arealer. Turbiner og kraftledninger må merkes for lufttrafikk i henhold til gjeldende forskrifter og krav fra Avinor.. SWECO Grøner AS /

22 8 REFERANSER Biørnstad, I Oksbåsheia vindpark konsekvenser for friluftsliv. SWECO Grøner rapport 2005/ Flatanger kommune. Kommuneplan for Flatanger , Visjon og mål. Tekstdel (vedtatt des. 2004) Flatanger kommune. Gammelt kart (kommuneplanens arealdel) for Friluftsliv, natur- og kulturvern. Flatanger kommune. Utkast til ny kommuneplan, arealdel. Osen Brosjyre om Osen kommune Osen kommune. Arealklassifisering jord- og skog. 1: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Osen kommune. Årsmelding Osen kommune. Kommuneplan for Osen, arealdel (vedtatt mai 2001) og tekstdel. Seter Brygge. Brosjyre Velkommen til Seter Brygge der hvor bølgene slår Rune Sæther. Statens kartverk. Kart M711, 1: for aktuelle områder Kontaktpersoner Asbjørn Ursin, Avinor Arne Paulsen, Luftfartstilsynet Tor Høibakk, Norsk Luftambulanse Arne Evang, Lufttransport AS Osen kommune Asbjørn Teigen, skogbrukssjef Olav Thorshaug, avd. ing. Signe Fagerdal, landbruksvikar Flatanger kommune Geir Risvik, plan- og næringskonsulent Hans Petter Haukø, teknisk sjef 18 SWECO Grøner AS /2005