Forskningsparken i Oslo 20 år for nyskapt næringsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsparken i Oslo 20 år for nyskapt næringsliv"

Transkript

1 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Forskningsparken i Oslo 20 år for nyskapt næringsliv Når ideer skal lønne seg Inn to dører og du er i drivhuset. Glasstaket hvelver seg høyt over trappeløpet og kantinen med småbord og barkrakker. Lyset flommer, og det myldrer av mennesker. Det er så fint å ha kontor i Forskningsparken, sier en som går forbi, det skjer alltid så mye her. I samme øyeblikk som du er innenfor, er du en del av det yrende livet. Ingen venting i stor og stille resepsjon. I Forskningsparken kommer du rett inn i kjernevirksomheten: Kreative kunnskapsmennesker i kontinuerlig kommunikasjon. De går, sitter, står og snakker. I 20 år har Forskningsparken i Oslo bidratt til nytt næringsliv. Hele huset er en møteplass kanskje det aller viktigste virkemidlet når ideer skal løftes frem og kastes rundt for å kunne ende som levedyktige forretningsplaner. Her skapes det nytt nye bedrifter, nye tjenester, nye produkter. Her holder de til side om side, spissmiljøer fra Universitetet i Oslo, deler av store, globale konserner og små gründerbedrifter. Samlokalisert innen faglig tematiske områder som bioteknologi/helse, IKT/medier, materialer og miljø. De dumper borti hverandre hele tiden, leietakerne i Forskningsparken. I ganger og trapper, ved kaffebarer, på de ulike kantinenivåene og i myldrerommene. Det fungerer helt etter intensjonen: Uformelle møteplasser gir samspill. Samspill er nødvendig i gode team. Nyskapingsbedriftene som skal vokse må utvikle seg til et komplett, velfungerende team. Bedriften må ha personer med kompetanse som utfyller hverandre. Og i Forskningsparken finner de erfarne rådgivere, kobling til investorer, brohoder til internasjonale markeder og nettverk til eksterne rådgivere. Kunnskap og kreative mennesker gir et rikt og levende miljø under glasstaket. Naboskapet er landets største kunnskapsområde, med Universitetet i Oslo, selve drivkraften, bare et steinkast unna. Selvsagt skjer det mye i Forskningsparken. Nybygg til miljøforskning Våren 2006 står nye kvadratmetre ferdige i Forskningsparken. Det nye bygget får et enestående innhold: Syv ulike sentre og institutter, fra samfunnsfag, naturvitenskap og miljøforskning, skal holde til i det samme huset og forske i fellesskap. Miljøspørsmål angår oss sterkt. Da er det godt å vite at noen av de mest kompetente menneskene fra ulike fagområder skal stille spørsmål og lete etter svar sammen. side 15 Suksess med databrikker I år 2011 skal Chipcon selge sitt produkt nr. 1 milliard. Chipcon-gründerne startet i 1996 med utviklingen av databrikker for radiokommunikasjon, brikker som kan styre alarmer og leketøy, hjertemaskiner og persienner, lys og varme. Utviklingen av brikkene finner sted i Forskningsparken, produksjonen i hovedsak i Asia og brikkene distribueres i mer enn tretti land. Fra 2002 til 2003 økte omsetningen fra 55 millioner kroner til 108 millioner. Vi tør mye, vi har et sterkt, vitalt fellesskap, og vi har troverdighet i markedet, sier direktør Geir Førre. side 6 Idémassasje Fra innovasjonskiosk i Blindernbrakke til to, snart tre, skinnende drivhus i Gaustadbekkdalen. De første to årene er ofte de vanskeligste for nystartede bedrifter. Det er for å øke nyskapingsbedriftenes mulighet til å overleve og få raskere vekst i denne perioden at Forskningsparken har utviklet sin inkubator. Inkubatoren er et utviklingsmiljø hvor etablererne får tid og ressurser til å konsentrere seg om å utvikle ideen sin. Til enhver tid er det utvalgte bedrifter i inkubatoren, og de er der i to år hver. I inkubatoren blir ideen drøftet og massert. I denne prosessen kan det skje mye med ideen, sier inkubatorlederen. side 7

2 2 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Verdier av kunnskap Vi trenger nyskaping for å ta vare på velferdssamfunnet, sier Børge Brende. Den fortsatt ganske ferske handels- og næringsministeren er rett og slett begeistret når han snakker om nyskaping. Tro på deg selv, men ikke pantsett huset, er rådet hans til gründeren. Handels- og næringsminister Børge Brende. Foto: Morten Brun/Scanpix Velkommen til Forskningsparken i Oslo Forskningsparken er 20 år. Det vil vi markere ved å invitere dere alle inn. På disse sidene forteller vi hvordan landets kanskje viktigste aktivitet, nyskaping, foregår. Og vi vil presentere dere for noen av våre gode samarbeidspartnere. Norge skal klare overgangen fra å være en nasjon med enorme oljeinntekter til en nasjon som også uten oljeflyt skal klare å bære kostnader. Fremtiden vil by på betydelige og stadig større offentlige utgifter, og inntektene fra Nordsjøen vil etter hvert gå ned, sier statsråden. Skal vi klare å opprettholde velferdsstaten, har vi et stort behov for verdiskaping i privat sektor. Den økende globaliseringen og den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke behovet. Derfor må vi ha omstilling og nyskaping. Vi må skape verdier av kunnskap. Brende peker på Norges konkurransefordel i verdensmarkedet. Vi vinner priskrigen om kunnskapsarbeiderne. Norske forskere koster mindre enn forskerne i mange andre land, smiler han. Næringsministeren vil satse på et bredt sett av virkemidler for å øke nyskapingen. Virkemidlene må både bidra til utvikling og omstilling av eksisterende næringsliv og til fremvekst av nytt næringsliv. De må være tilpasset de forutsetningene som ulike regioner og distrikter har for nyskaping, og virkemidlene må spille sammen. Forskningsparkene er vesentlige aktører når det gjelder å få frem nytt, kunnskapsintensivt næringsliv fordi de legger til rette for kommersialisering av FOU-resultater, sier Brende. Hvordan skal en gründer skaffe seg risikokapital? Det første er å skaffe seg en oversikt over aktørene og hvem man bør kontakte i ulike faser. I helt tidlige faser er risikoen svært høy. Da vil det offentlige virkemiddelapparatet kunne støtte en videre foredling av prosjektet slik at det i større grad blir «investeringsklart» for markedsaktørene. Det kan være godt å ha erfaring og kompetanse å støtte seg til når en gründer skal hente privat risikokapital. I Forskningsparken holder både Seed Forum Norway, Connect og VentureLab til. Slike nettverk er viktige, sier næringsministeren. Og så gjelder det å selge: Selge ideen, bedriften, markedsmulighetene og sin egen kompetanse. Det hjelper ikke å være god hvis ingen vet om det. Hvilken betydning har Forskningsparken? Forskningsparken har en svært viktig rolle som brobygger mellom næringslivet og universitetet, og for å bidra til at mer av forskningen resulterer i levedyktige bedrifter. I dag er det helt nødvendig at universitetene har slike tilbud og kompetansemiljøer som forskningsparkene i sin randsone, sier statsråden. Etter etableringen av Birkeland innovasjon tror jeg vi får et sterkere apparat og mer spesialisert arbeidsdeling. Forskningsparkens betydning og utfordringer er større enn noensinne. Hva er Forskningsparkens viktigste oppgave i tiden fremover? Jeg tror Forskningsparkens viktigste bidrag ligger i kombinasjonen av kompetanse og det å være et innovativt næringsmiljø, med fysisk/teknologisk infrastruktur. At Forskningsparken kan operere i nettverk og trekke mer modne kunnskapsbaserte bedrifter inn i parken og dermed bygge virkelig innovative miljøer, tror jeg også er helt sentralt. Hva er ditt viktigste råd til en gründer? Først og fremst: Ha tro på eget prosjekt og ikke mist motet. En gründerbedrift kan oppleve flere kriser før den er en kommersiell suksess. Men jeg vil også advare mot å pantsette hus og hjem til pipa for å realisere gründerdrømmen, sier næringsminister Børge Brende. Forskningsparken arbeider for at mer av forskningen skal bli til kommersiell virksomhet. Vår egen nyskapingsavdeling og de andre gode hjelperne som holder til hos oss, bistår nyskapingsbedriftene med å finne den raskeste veien til vekst og lønnsom drift. Sammen med disse bedriftene holder forskningsmiljøer fra Universitetet i Oslo og utviklingsavdelinger fra store, internasjonale konserner til i Forskningsparken. På disse 16 sidene gir vi deg noen eksempler på denne mangfoldige virksomheten. Kanskje kommer du over noe som interesserer deg spesielt. Kanskje vil du vite mer? Du er velkommen til å ta kontakt. Velkommen til Forskningsparken! Oslo, 18. november 2004 Svenning Torp Administrerende direktør UiO og Forskningsparken Sammen og hver for seg Rektor Arild Underdal. Foto: Ola Sæther Forskningsparken har fylt en viktig funksjon i sine tyve år og vil nok fortsatt være der i tyve år til, spår rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo. Men trolig med en annen rolle og kanskje i en annen form. Vi er midt i prosessen med å få til et sømløst samarbeid mellom de ulike nyskapingsaktørene. Forskningsparken har i disse tyve årene vært redskapet for kommersialisering, sier Underdal. Så har enkelte andre aktører, særlig innen biomedisin, kommet til. Men Forskningsparken har jo også fått en betydning utover det rene kommersialiseringsarbeidet. De har reist bygg som har gjort det mulig å etablere miljøer som har store kontaktflater utad. Og som har gjort det mulig for universitetet å etablere annerledes virksomhet. Det har selvsagt også skapt friksjon, det skal vi ikke stikke under en stol. Det gjør all nytenking. Men Forskningsparken har vært viktig og har bidratt til å utvikle muligheter. Friksjon var det også da Innovasjonssenteret, nå Forskningsparken, ble til. Det var et riktig skritt, og det var ikke noe for tidlig, sier dagens universitetsrektor. Men det var omstridt og hadde en trang fødsel. Sammenblanding av akademia og industri var for mange ikke stuerent. Holdningen i dag er helt annerledes. Nå er det mange som ser behovet for å nyttiggjøre seg forskningsresultater, å samarbeide med næringslivet og skape nytt næringsliv. Samarbeid om nyskaping At kunnskap skal tas i bruk, som løsninger på problemer eller som produkter, er jo en av universitetets oppgaver, sier Arild Underdal. Mange blander sammen «å kommersialisere forskningsresultater» og «å kommersialisere forskning». Det er et viktig skille mellom de to. Det er ikke forskningen som skal kommersialiseres. Noen er nok engstelige for at forsøk på å omsette forskningsresultater til forretning vil innebære kommersialisering av forskningen, men slik norsk forskning finansieres, i hovedsak med offentlige midler, er det liten fare for det. Og bekymringen har desidert avtatt. Birkeland innovasjon, universitetets egen nyskapingsenhet, har forbløffende raskt blitt en selvfølgelig del av UiO og har i sin korte levetid fått mange ideer og prosjekter å jobbe med. Ifølge rektor har nyskapingsaktørene i Gaustadbekkdalen nå en unik mulighet til å få til noe ved å gjøre ting sammen. Vi må få dette arbeidet til å fungere sømløst, sette trykk på det og få et samlet hele. Det er høye ambisjoner for innovasjon både på nasjonalt og kommunalt nivå. Innovasjon og kommersialisering er «in» i vår tid. Alle aktørene innen nyskaping må bidra til et samspill for å skape verdier som samfunnet kan høste av. Et annonsebilag fra: Forskningsparken AS Gaustadalleen 21, 0349 Oslo tlf , fax Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo Oslo kommune Medinnova AS SIVA Ansvarlig utgiver: Svenning Torp Kontakt i Forskningsparken: Gro Gjestland Strand tlf Tekstansvarlig: Hanne Dirdal Informasjonsrådgivning Fotograf: Jo Michael Grafisk formgiving: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Schibsted Trykk AS Trykket opplag: Distribusjon: Aftenposten, til abonnenter i Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, Buskerud

3 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 3 Forskningsparken i Oslo 20 år for nyskapt næringsliv Når ideer skal lønne seg Nyskaping er tidens tema. Uten nyskaping stopper Norge. I 20 år har Forskningsparken i Oslo bidratt til nytt næringsliv. Det blir ikke butikk av bare å ha en ny og god idé. De færreste med forskningsresultater eller fikse forslag vet noe om forretningsplaner, markedsføring, kundebehandling og alt det andre som skaper en vellykket bedrift. Ikke minst, mulighetene for å skaffe penger. Denne kompetansen får de tilgang til i Forskningsparken. Fra 1991 har Forskningsparken betjent 220 forskere fra Universitetet i Oslo (UiO). Nå har universitetene gjennom nytt lovverk fått ansvar for å finne og hjelpe frem de gode forretningsmulighetene innen forskning. Gjennom Birkeland innovasjon skal UiO bidra til at flere forskningsresultater blir til god forretning. Det er bra. Administrerende direktør i Forskningsparken, Svenning Torp, nikker bestemt. Vi ønsker Birkeland innovasjon velkommen, både som nyskapingsaktør og leieboer. At UiO har fått sin egen nyskapingsvirksomhet, betyr klarere fokus, og at vi vil få frem flere og bedre prosjekter. Og i Forskningsparken sitter de tett sammen, alle aktørene i nyskapingsnettverket: Birkeland innovasjon, Biomedisinsk Innovasjon (BMI), VentureLab, Connect og Seedforum Norway. Dermed kan vi utgjøre et nærmest sømløst kompetanseapparat. Vi gjør som vi alltid har gjort i Forskningsparkens 20-årige historie: Vi beveger oss med behovene. Vi ser hvor det er behov for virksomhet, og så utvikler vi den virksomheten. Med hundre bedrifter i parken er det stort behov for hjelp og koblingsvirksomhet. Her har vi et drivhus med service og tjenester, interessante kontornaboer, faglige spissmiljøer, klynger av bedrifter og laboratorier. Ikke så rart at det alltid har vært kamp om plassen, sier Torp med et smil. Serviceparken Samlokalisering og drivhus. To viktige strategier for Forskningsparken. Den tredje er de gode koblinger. Fag og personer, forskning og marked skal kobles. Kulturforskjeller overvinnes, og faggrenser sprenges. Det krever erfaring, nasjonale og internasjonale nettverk, personkunnskap og relasjonskompetanse. Nå starter et nytt, stort samarbeidsprosjekt i Forskningsparken: Forskningssenter for miljø og samfunn der syv forskjellige fagmiljøer fra natur- til samfunnsvitenskap, med til sammen ca 500 ansatte, skal holde til fra forsommeren Dette er et unikt tverrfaglig prosjekt som både vil styrke miljøsektoren og vitalisere miljøinstituttene og universitetet, mener Svenning Torp. Når miljøforskningssenteret står ferdig, skal Forskningsparkens siste hus fullføre bygningskomplekset. Dette huset skal blant annet inneholde en rekke servicetilbud. Det blir prikken over i-en, sier administrerende direktør. Om få år holder nesten 2000 mennesker til her. Det blir en hel liten by som tematisk henger sammen. En by trenger felles møtepunkter og servicetilbud. I hele Gaustadbekkdalen fins det tusenvis av mennesker som trenger servicetilbud. Det skal vi sørge for. Vi ser behovene og tilpasser oss. Svenning Torp er helt klar for nye utfordringer, etter 20 år i direktørstolen. Forskningsparken er i stadig utvikling, sier han fornøyd. Arkitektur for samspill De dumper borti hverandre hele tiden, leietakerne i Forskningsparken. I ganger og trapper, ved kaffe barer, på de ulike kantinenivåene og i myldrerommene. Det fungerer helt etter intensjonen: Uformelle møteplasser gir samspill. Direktør Kjell Haugen har det operative ansvaret i Forskningsparken og er stolt av at de var så tidlig ute med tanker om uformelle møteplasser og arkitektur som fremmer kommunikasjon. Jeg opplever det selv hele tiden, sier han, i lunsjkøer, i gangen, ved hovedinngangen, uformelle møter der ting blir nevnt i forbifarten, en sak man husker på, en idé som kommer ut av en kjapp replikkveksling. Det kommer avtaler ut av slike treff, slår Haugen fast. Kjell Haugen omtaler gjerne Forskningsparken som kommunikasjonshuset. Han er grunnleggende opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for kontakt og samspill. Derfor planlegger han en underjordisk gang mellom de ulike bygningene i området: Fra Forskningsparken til UiOs informatikkbygning til det nye nanoteknologisenteret til SIN- TEF. Bygninger på rekke og rad med fagfolk som kan ha nytte av hverandre, og det blir enklere hvis de kan gå tørrskodde til hverandre, mener Haugen, som ikke kommer til å slippe taket i denne kommunikasjonskanalen mellom bygningene. Alt er lagt til rette for den, og den skal realiseres. Trivelige omgivelser Det skal være morsomt å komme på jobb, også rent fysisk, sier Kjell Haugen. Det skal være trivelige omgivelser, kunst på veggene, kaffe på veien til kontoret. Huset skal være som en liten by med et sentralt gatekryss der alt skjer. På nyåret stikkes spaden i jorden for det nye miljøforskningssenteret som skal stå ferdig i Da vil det være klart for det siste bygget, et servicebygg, og med det vil Forskningsparken dekke m2. Sammen med de andre bygningene i området rundt parken, kommer de til å utgjøre over m2, og det er nesten like stort som kjempebygget til Telenor på Fornebu. Når servicebygget er klart, vil også inngangspartiet til Forskningsparken endelig bli slik det var tenkt, det skal løftes frem og ut på «torget», uteomgivelsene blir vennligere og inngangspartiet tydeligere. Det kommer til å bli forretningsmuligheter innen IKT/ medier, bioteknologi/helse, material-/nanoteknologi og i miljøforskningen, sier Kjell Haugen. Da har Forskningsparken sin naturlige rolle som kommersialiseringsaktør. Og ingen behøver å gå utendørs for å snakke sammen.

4 4 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Krigen mot aids En kamp om signaler Administrerende direktør i bioteknologiselskapet LAURAS, Wenche Marie Olsen, har vært med siden gründerne kom til Forskningsparken. camp. Det heter skurken. camp er et signalstoff som gir beskjed til immunforsvaret i kroppen om å slå seg av. Bioteknologiforskerne i LAURAS har funnet at det er for mye av dette signalstoffet i cellene til hiv/aidssmittede. Forskerne har tatt opp kampen mot camp. Forskerne forsøker å hemme produksjonen av camp eller å lage et nytt molekyl som kan dempe effekten av dette signalstoffet. Klarer de det, vil immunforsvaret til de hiv-smittede pasientene fortsette å slåss, det vil si oppføre seg normalt, og kaste ut skadelige virus. Det er grunnlaget for LAURAS-forskernes arbeid med å utvikle medisiner som skal styrke immunforsvaret. Som alle forskningshistorier er også denne langt mer komplisert enn den forenklede versjonen ovenfor. Den nye teknologien ble utviklet av professorene Kjetil Taskén og Vidar Hansson som også er hovedgründerne bak bioteknologiselskapet LAURAS. Administrerende direktør i LAU- RAS, Wenche Marie Olsen, forteller levende om celler og molekyler. Med enkle strektegninger forteller hun historien om hvordan de skal få nye molekyler til å komme seg frem til cellen og sette seg fast slik at ikke camp kommer til med sine ødeleggende signaler om å slå av immunforsvaret. Vi ser på kampen hun tegner på arket, og taust heier vi på forskerne. Vi vet at det er over 40 millioner hiv- og aidssmittede i verden, at over 25 millioner mennesker har dødd av viruset siden det ble oppdaget i At en behandling kan koste opp til kroner i året, at pasientene må ta en cocktail av ulike medisiner, at det i fattige land ikke fins et apparat til å overvåke virkninger og bruk av medisinene og at mange blir resistente, det vil si at én eller flere av cocktailingrediensene ikke virker lenger. Det arbeides med vaksiner og nye medisiner i forskergrupper over hele verden for å ta knekken på viruset. Bioteknologiforskerne i LAURAS har altså valgt å arbeide for at immunforsvaret skal bli sterkt nok til at kroppen selv kan kvitte seg med viruset. Fra forskning til medisin Vi ber om en annen historie den om gründerselskapet LAURAS. Hvordan har de jobbet siden den gang forskere så at de kanskje hadde «noe»? For det første var det viktig at forskerne forstod nettopp det, sier Wenche Marie Olsen. At de så at deres grunnforskning kunne være grunnlaget for utviklingen av ny medisin i kampen mot hiv/aids. Forskerne hadde oppdaget et veldig sentralt enzymsystem og et signalmolekyl. De tok en telefon til vår fremste hiv/aids-ekspert, professor Stig Frøland: «Hør her...» Gode nettverk av toppforskere er viktig. Det ble et samarbeid. De testet pasienter. Hiv-pasientene viste seg å ha et for høyt nivå av signalmolekylet camp. Det viktigste å gjøre da, var å beskytte ideen. De innleverte patentsøknad. Et patent varer i 20 år, og i den tiden kan ikke oppdagelsen brukes kommersielt av noen andre. Så tar det ti til tolv år og mange millioner av kroner å utvikle et medikament. Da er det kanskje åtte til ti år å tjene penger på, og å få noe igjen for alt det som er betalt ut under utviklingen. For når 20 år er gått, kan hvem som helst bruke oppdagelsen. Forskerne kom til Forskningsparken for å få hjelp til kommersialisering. Jeg var den gangen prosjektleder i Forskningsparken og fikk ansvaret for prosjektet. Selskapet LAURAS ble etablert. Forskerne overførte sine rettigheter til LAURAS mot eierandeler i selskapet. Så gjaldt det å få på plass et styre med riktig kompetanse, sikre immaterielle rettigheter, skape strategiske allianser og hente kapital. Risikokapital Vi gikk til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND, nå Innovasjon Norge) og Norges forskningsråd, fortsetter Olsen. De syntes LAURAS teknologi var interessant, og de så det kommersielle potensialet. Men ville markedet finne det interessant? Investoren Torstein Tvenge gjorde det. Det ble et spleiselag mellom statlige og private aktører. Nå blir direktøren ekstra engasjert. - For oss fungerte pengene fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd som risikokapital. Det er høy risiko i virksomhet som vår, men så er også HIV og AIDS HIV - forkortelse for Human Immune Deficiency Virus, menneskelig immunsviktvirus - virus som ødelegger kroppens immunforsvar og er årsak til sykdommen aids Internasjonalt samarbeid mulighetene betydelige. Offentlig risikoavlastning er viktig slik at private våger å komme med. Spleiselag er det riktige. Derfor er det så bra at regjeringen for 2005 foreslår å opprette nasjonale såkornfond som finansieres ved at staten og private går inn med halvparten av kapitalen hver. LAURAS hadde fått tillit og så mye penger at det var mulig å hente mer. For kapital var og er det behov for. Selskapet har vokst, har nå syv ansatte og større lokaler, hensiktsmessig plassert i nærheten av Bioteknologisenteret. Vi bygger hele tiden opp kompetanse, bygger internasjonale nettverk, utvikler for et globalt marked. Men vi ønsker å skape verdier nasjonalt. Og Norge trenger mer farmasøytisk industri, sier Wenche Marie Olsen. AIDS - forkortelse for Acquired Immune Deficiency Syndrome, ervervet immunsviktsyndrom, en sykdom som ødelegger kroppens immunforsvar mot sykdom HIV øker mengden av signal stoffet camp ( ). camp stimulerer dannelse av HIVvirus. Mye signalstoff hemmer immunfunksjonen i immuncellene. Immunfunksjonen reguleres av en signalvei inne i immuncellene, PKAI signalveien. Ved HIV-infeksjon er denne signalveien betydelig aktivert på grunn av økte mengder av signalstoffet camp ( ). En slik hyperaktivering av signalveien hindrer normal immunfunksjon. Motstandere ( ) av signalstoffet camp tar plassen til camp ( ) og hindrer at signalveien aktiveres. Derved gjenopprettes immunfunksjonen i immuncellene. Illustrasjonene er laget av Einar Martin Aandahl LAURAS har nylig inngått en intensjonsavtale med Medical College of Georgia i USA. I en pressemelding fra en stolt kongressrepresentant ble det presisert at det internasjonalt anerkjente bioteknologiselskapet LAURAS kunne ha valgt å samarbeide med et hvilket som helst universitet, men at de til hans store tilfredshet hadde valgt Medical College of Georgia. Nå kan de sammen utføre viktige kliniske studier på jakt etter hiv/aids-behandling. LAURAS engasjement i USA skjer gjennom et amerikansk lobbyselskap som er spesialist på myndighetskontakt, forretningsutvikling og markedsføring. Også andre aktører som Innovasjon Norge og ambassaden i Washington bidrar i denne prosessen ved å bruke sine kontakter og nettverk for å åpne dører og være behjelpelig for LAURAS.

5 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 5 Bioteknologisenteret i Oslo skal være en spydspiss innen cellekommunikasjon, sier professor Kjetil Taskén. UiO-senter i Forskningsparken Kommunikasjonsekspertene En immuncelle som oppdager en infeksjon, må rope på alle de andre cellene i kroppen for å få dem med på å bekjempe infeksjonen. Det er professor Kjetil Taskén, leder for Bioteknologisenteret i Oslo (BiO), som forteller. Vi må forstå mer av signalsystemene i cellene for å løse flere sykdomsgåter. Mer enn tyve prosent av genene våre er innrettet mot kommunikasjon. Det er disse genene som har kodene for det maskineriet som skal gi og ta i mot beskjeder om hvilke oppgaver cellene i kroppen skal utføre, forteller Taskén. Det foregår en mengde kommunikasjon i kroppen, sier professoren. Ta for eksempel cellene i den delen av hjernen som har med biorytmene våre å gjøre. De forteller hypofysen at den må vekke cellene i binyrebarken. Da kan de starte produksjonen av kortison, slik at vi blir i stand til å stå opp. Taskén smiler og ser ut som han har glede av å gi en popularisert fremstilling av egen forskning og systemer i kroppen. Han er fascinert av faget sitt og vil gjerne forføre flere. Det må være den morsomste og meste givende jobben i verden å være forsker, tror han. Og han er helt klar på at BiO skal bli blant de beste i Europa på dette forskningsområdet. Universitetet i Oslo har bestemt at alle gruppene ved senteret skal forske på disse tyve prosentene av genene som har med kommunikasjonen i kroppen å gjøre. For ett år siden ansatte de Kjetil Taskén som senterleder, og nå er han i gang med å få tak i unge, dyktige forskere som gruppeledere. Det er de som så skal bygge opp hver sin enestående og fremragende forskergruppe. Så mye å finne ut Professor Kjetil Taskén har fått Jahreprisen (for yngre forskere i 2002) og mange andre bevis på at han vet mer enn de fleste om gener og om cellekommunikasjon. Men som forsker er han selvsagt opptatt av alt det som står igjen å finne ut. Det menneskelige genom, alle menneskets gener, er kartlagt. Men dermed er bare første del av jobben gjort. Nå må vi finne ut hvordan hvert enkelt gen fungerer. Også innenfor cellekommunikasjon er det masse man ikke vet. Av de tyve prosentene av menneskets gener som sender og mottar signaler, er det bare en tiendedel vi virkelig vet noe om. Resten, 90 %, kan vi gjette mye om, men vi vet ikke, sier professoren. Kommunikasjonen foregår også i kjeder, det ene molekylet sender signal til det neste osv. Vi kjenner bare 1% av de kjedene. Og så snakker kjedene med hverandre, i nettverk. Av de nettverkene kjenner vi kanskje bare 0,1%. Vi må forstå mer av signalsystemene i cellene for å løse gåter rundt sykdommer som kreft, immunsykdommer, astma, hjertesykdommer og flere. De fleste kreftfremkallende genene Elegante gener Er de ikke vakre, sier forsker Hilde Nilsen henført mens jeg gjennom mikroskopet ser på de små markene som bukter seg på glasskiven. Markene kommer fra jordsmonn og er så små at jeg ikke kan se dem med bare briller. De heter C.elegans, sier Hilde. Hun forenkler navnet for min skyld. Jeg finner ut at de egentlig heter Caenorhabditis elegans, men det skjønte nok forskeren at jeg aldri ville få med meg. Disse ørsmå markene er glimrende til forskning fordi de er gjennomsiktige, har mange gener vi kjenner, for eksempel, hører til kommunikasjons-systemet på en eller annen måte. Bioteknologiklynge i Forskningsparken BiO-lederen er fornøyd med at det er rundt 25 bioteknologibedrifter i Forskningsparken. Forskere må ha nettverk verden rundt, men de nære nettverkene er også viktige. Og så er det jo flott å holde til midt i «gryta». Midt mellom universitetets hovedcampus, de medisinske miljøene og informatikk, som også er viktig for oss. At Birkeland innovasjon holder til i Forskningsparken, at nyskapingsmiljøet er samlet, er også fint. Den kompetansen er viktig og er flercellede. De har færre celler, men nesten like mange gener som mennesker. Også er de så elegante, derfor navnet «elegans» Hilde Nilsen er en av de nye gruppelederne ved BiO. Hun forklarer ivrig hvordan hun jobber med C.elegans i sin forskning på cellekommunikasjon. Ganske raskt ser hun at jeg ikke henger med. Hun smiler: Det er ikke så enkelt, du må faktisk ha ganske mye grunnkunnskap for å forstå dette. Grunnkunnskap. Det betyr realfag og naturvitenskap for dagens også for oss, noe av det vi forsker på, kan jo bli til medisiner. Vi har to patentsøknader inne nå. For å bli virkelig fremragende må vi våge å være sjenerøse og ambisiøse. Det lærte jeg av min mentor og medgründer Vidar Hansson. Han er en person som er opptatt av å ikke skygge for andre, han er sjenerøs og løfter andre fram. Jeg ser at det er grunnleggende viktig. Sjenerøsitet er en av de viktige verdiene vil skal leve og jobbe etter ved BiO. Og ambisjonen om å bli fremragende er helt klar. Bioteknologisenteret i Oslo skal være en spydspiss innen cellekommunikasjon. Hilde Nilsen skoleelever. Hvis de visste hvilken spennende forskning de kunne få være med på, ville kanskje flere velge realfagene. Bioteknologi er vår tids fagfelt. Det angår alt og alle og er i rivende utvikling. Kunnskapsbyen Oslo Oslo ønsker å fremstå som kunnskapsbyen. Og da kan vi vise til Forskningsparken og det enestående kunnskapsmiljøet samlet i Gaustad/Blindern-området, for det er vi stolte av, sier næringsbyråd Anette Wiig Bryn. Oslo kommune var en av initiativtakerne til Forskningsparken og er fortsatt en av eierne. Byråden peker på hvor fremsynt det var å starte Forskningsparken i Kunnskapsbasert nyskaping er helt vesentlig for verdiskapingen. Og halvparten av landets kunnskap er jo samlet i vår region. Byråden ser riktig fornøyd ut. Når Oslo nå søker om å bli europeisk kulturby i 2011, teller det med at vi har et rikt og mangfoldig kunnskapsmiljø. Nyskaping er viktig, det er her verdiskapingen er, og alle nyetableringer er av betydning for kommunen fordi de gir byen arbeidsplasser. Det er jo staten som legger rammene for nyskaping. Men Oslo kommune kan bidra med for eksempel å sørge for rask og effektiv sakshåndtering, et moderat beskatningsnivå og trygge, felles tjenester. Og vi er med i et viktig spleiselag: Vi bruker flere millioner kroner på et regionalt utviklingsprogram sammen med Akershus fylkeskommune, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Samarbeid har vi også innen Skandianvia, «Den skandinaviske arena» ble etablert tidligere i år av politikere fra Oslo Gøteborg-regionen og Øresund-regionen. Samarbeid er nødvendig, sier næringsbyråden. Anette Wiig Bryn forteller at det er nyetableringer i Oslo i året, og at de som vokser, er de kunnskapsbaserte bedriftene. Noen hundre nyetableringer vokser også internasjonalt, sier byråden. Den hjelpen Forskningsparken gir til folk som vil etablere seg, er grunnleggende viktig. Det er flott at Forskningsparken er selvhjulpne og har opprettholdt aktivitetene gjennom gode og dårligere tider. Byråd Anette Wiig Bryn ønsker å komme med en personlig hilsen til Forskningsparken i anledning av at parken har vært i drift i 20 år: Jeg ønsker Forskningsparken Anette Wiig Bryn lykke til med de neste 20 årene og vil gjerne se Forskningsparken som en pådriver og kompetent aktør i realiseringen av visjonen om fjordbyen oslo, hvor også «kunnskapsbyen oslo» er en viktig dimensjon. På vegne av meg selv og det sittende byråd skal jeg love at vi skal arbeide for en mer effektiv kommune «Nye Oslo» er det navn vi har satt på den samlede innsats som skal gjøres på dette feltet fremover og jeg kan love videreføring av en robust og god næringspolitikk med entreprenøren og nyetableringer i sentrum.

6 6 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Et (industri)eventyr: Ingeniørene og databrikken En bitteliten databrikke er grunnlaget for suksessen til administrerende direktør Geir Førre og selskapet Chipcon. Det var en gang tre unge ingeniører som begynte å ønske seg større og mer utfordrende oppgaver. De hadde gode forskerjobber, så det var ingen spøk å si opp og bygge opp noe nytt fra bunnen av. Var det tilstrekkelig stort behov for kunnskapen deres til at de kunne tjene penger på den? Etter mye tenking og regning bestemte de seg. I året 1996 satset de. De ble gründere, forretningsfolk med mer kunnskap enn penger. De fikk etablererstipend. Det var viktig. Ikke bare fordi det var penger de trengte, men nesten aller mest fordi det betydde at noen trodde på dem. De så på kontorer i Forskningsparken, likte det de så og slo seg til. Selskapet fikk navnet Chipcon. Gründerne hadde ikke store ambisjoner, men trodde de kunne leve av kunnskapen sin. De skulle lage databrikker for radiokommunikasjon som skulle kunne brukes til å styre alarmer og leketøy, hjertemaskiner og persienner, lys og varme. Blant mye annet. Tre små, orange stoler lyser energisk i det luftige inngangspartiet til Chipcon i femte etasje i Forskningsparken. Et stort plastrør fylt nesten halvfullt med små blå og hvite baller vekker en viss undring. Personlig, vennlig betjent resepsjon, ingen upersonlig dataregistrering. Gründerne fra 1996 leder nå rundt 80 ansatte. Chipcons databrikker for radiokommunikasjon produseres i hovedsak i Asia og distribueres i mer enn tretti land. Administrerende direktør Geir Førre nøler ikke med å kalle Chipcon verdensledende. Med et svakt, nesten litt unnselig smil, men tydelig nok. Chipcon er best og billigst. Vi har store ambisjoner. Vi vil skape et industrieventyr. Førre nevner navn som Microsoft, Tandberg. Vi vil skape noe varig som er samfunnsmessig verdifullt. Geir Førre er krystallklar om Chipcons mål. Ansiktet er fortsatt ungt og åpent. Han er 36 år gammel. Det er åtte år siden I starten var de konsulenter. På oppdrag fra andre arbeidet de tre forskerne med å utvikle databrikker. Deres produkter fra den gang fins fortsatt i satellittelefoner og hotell- TVer, blant mye annet. Etter hvert forandret gründerne sin forretningsmodell. De gikk over fra å være konsulenter til selv å levere databrikker og de fikk lyst til å vokse. Å være konsulent legger begrensninger for veksten, sier administrerende direktør. Du blir lett konsulent for folk i nærmiljøet. Vi så at det fantes andre markeder. Nye, store markeder. Vi så at vi var gode, så hvorfor sette begrensninger? Vi ville bruke mulighetene. Utviklingen av brikkene fortsatte i Forskningsparken. I Østerrike og etter hvert i Asia ble det produsert databrikker på oppdrag fra Chipcon. Hvert år blir det ansatt nye mennesker. I 1999 valgte Chipcon igjen en ny forretningsstrategi: De ville slutte å lage produkter som var tilpasset enkeltkunder. Det var tid for å legge om til standardprodukter. Samtidig vokste selskapet. Fra 2002 til 2003 hadde de omtrent hundre prosent vekst. Omsetningen økte fra 55 millioner kroner til 108 millioner. Vi gjorde store endringer og samtidig hadde vi kraftig vekst, det er en utfordrende kombinasjon. Geir Førre er stolt av at Chipcon klarte denne kombinasjonen. Vi har en sterk kultur. En ingeniørkultur med klima for ny teknologi. Folk blir lenge i firmaet, og det gir oss mange kulturbærere, personer som overfører verdier og tradisjoner. Ingen slutter fordi de får bedre tilbud andre steder, hos oss får folk stadig nye utfordringer, nye oppgaver. Det er utrolig mye entusiasme og krefter internt. Vi tør mye, vi har et sterkt, vitalt fellesskap, og vi har troverdighet i markedet. Direktøren er ikke et sekund i tvil når jeg spør hva han er mest stolt av i Chipcon: Kulturen. Chipcon holder fortsatt til i Forskningsparken, nå i store, åpne lokaler med plass for vekst. Forskningsparken legger til rette for oss og yter god service. Et ungt miljø og sentral plassering er også fordeler, sier Førre. Det er tøft å satse på en idé og egen kunnskap. Det var ikke lett for Chipcon-gründerne heller. Det var usikkert, et stort mentalt sprang. De fleste tør ikke ta sjansen, mener Chipcons sjef. Det skulle eksistert noen virkemidler som kunne gjøre de som våger og vil, litt sterkere. En årslønn det første året, kanskje, et statlig tilskudd som gjorde det noe tryggere å satse. Utdelt etter strenge kriterier. I år 2011 skal Chipcon selge sitt produkt nr. 1 milliard. Det er det målet som er synlig og tydelig for alle i glassrøret i resepsjonen. Der har de risset inn milepæler, tall som skal nås. Øverst står det 1 milliard. Hvor langt de har igjen til målet, viser mengden av små baller som ligger i røret. Felles og forståelig for alle. I 2011 er toppen nådd. Da må det settes nye mål. Et gründereventyr med lykkelig slutt er ikke tilstrekkelig. Chipcon vil bli et industrieventyr. Startet i Forskningsparken Suksesshistorien Kelkoo I mars 2004 ble den internettbaserte prissammenligningstjenesten Kelkoo kjøpt av den amerikanske internettgiganten Yahoo! for 4 milliarder kroner. 200 norske aksjonærer i Kelkoo kunne dele på mer enn én milliard kroner, etter at selskapet, som opprinnelig sprang ut fra Forskningsparken i Oslo, ble kjøpt opp av Yahoo! Det var nettopp med base i Forskningsparken at gründeren Per Silubergsåsen og William Klippgen startet selskapet Mascot Interactive i To år senere gikk ventureselskapet Kistefos inn med kapital i det som nå var omdøpt til Zoomit. I 2000 ble selskapet fusjonert med franske Kelkoo og i mars 2004 ble altså den fusjonerte bedriften kjøpt for fire milliarder kroner, hvorav 1,4 milliarder tilfalt norske eiere. De opprinnelige investeringene var på ca. 100 millioner kroner. Forskningsparkens andel i Kelkoo ga oppunder 18 millioner kroner inn på konto. Bedrift i Forskningsparken CyberBook interaktiv læring Utnytter skolene IT-basert læring godt nok? Skolene har nok ikke vært de beste i klassen til å adoptere ny teknologi. CyberBook vil bruke pc ens muligheter til å gi elevene interaktiv læring i elevenes eget tempo. Produktene dekker mange fag, fra engelsk til naturfag. I naturfag har CyberBook et samarbeid med NRK for programmet Newton. Bedrift i Forskningsparken QM+ QM+ er et webbasert HMS-verktøy med avviksmeldinger og sjekklister i enkle avkrysningsskjemaer At det er enkelt, sikrer at systemet blir brukt. I helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er nøkkelordene involvering, styring, oversikt og pedagogikk, for å forebygge feil og avvik. KLP skadeforsikring inngikk nylig et samarbeid med selskapet QMPlus AS om leveranse av systemet QM+.

7 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 7 Mer innovasjon Inkubatoren Inkubatorleder Lars Monrad-Krohn. i Forskningsparken Liv til nye ideer Bokmålsordboken om inkubator: 1 rugemaskin 2 apparat til dyrking av mikroorganismer 3 kuvøse Så hvilken betydning skal vi velge? Det er ikke lett for uinnvidde å vite at i et nyskapingsmiljø, i en forskningspark, betyr inkubator sånn omtrent: Prosessen med å utvikle bedrifter i en tidlig fase. Det handler om den helt tidlige perioden i utviklingen av en bedrift, en viktig periode når en idé skal bli til lønnsom forretning. I en inkubator fins det personer og kompetanse som kan bidra i denne sårbare fasen. Ordet inkubator ble først brukt i en slik sammenheng i USA og anvendes nå i nyskapingsmiljøer overalt, også i Norge og resten av Europa. Fortsatt i tvil om hva en inkubator er? Bli med til lederen av Forskningsparkens inkubator, Lars Monrad-Krohn. Ringrev Betegnelsen ringrev føles helt riktig. Med et lunt glimt i øyet stiller han lurespørsmål tilbake til intervjueren. Han har vært med lenge, Monrad-Krohn, gründeren, professoren og veilederen. 70 år er han blitt. Et utmerket eksempel på verdien av livs- og yrkeserfaring. Sivilingeniør og IT-gründer, har etablert eller deltatt i etableringen av IT-selskaper som Norsk Data, Mycron og Tiki Data. Nå arbeider han med opplæring av gründere, leder inkubatoren og underviser ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. En høyt verdsatt lytter og veileder. Går i joggesko og praktiserer yoga. Vi kunne snakket om hans lyst og evne til å plassere seg i ulike sittestillinger. Vi gjør det ikke, selv om han under intervjuet skifter fra knestående til sittende og tilbake igjen. For gjennom den snirklete samtalen på tilsynelatende omveier, kommer vi alltid tilbake til målet og temaet: Nyskaping. Gründere. Gründervirksomhet må ligge som en vev gjennom alle tankene hans. Vi er innom dreiebenker, kulturforskjeller, personligheter og norsk finansmann med elveturer. På en eller annen måte handler det om prosessen fra idé til ekspansiv bedrift. Det usynlige Vet du hva som er det viktigste med en dreiebenk? spør han plutselig. Det er aksen mellom festene på hver side. De to festene må være på samme akse. Den aksen ser du ikke, men den må være der. Så det viktigste med en dreiebenk det er det du ikke ser. Stille. Det er ikke helt enkelt å følge tankespranget. Kundeorienteringen, sier Monrad-Krohn. Du ser den ikke når du utvikler en bedrift, men den må være der. Nå dukker den norske Londonfinansmannen opp. Han arrangerer elveturer i Europa. Monrad-Krohn traff ham på Fornebu da finansmannen var ung, vellykket konsulent i et verdensomspennende rådgivningsfirma. Han hadde vært i Skandinavia for å bidra til å effektivisere et stort rederi. Hvordan fikk han slik suksess som konsulent, hva var hemmeligheten, ble han spurt. Svaret var: «De ser ikke skogen for bare trær. Jeg skjønner bedre enn dem hvordan de egentlig tjener penger. Den kunnskapen må jeg overføre til dem. De må se det selv for å kunne gjøre noe med det.» Slik er det med Forskningsparkens kunnskap, sier inkubatorlederen. Det vi ser, må overføres til gründeren. Det er hun eller han som selv må se hva som skal til for å komme videre. Og da kommer kundeorienteringen. Den er oftest usynlig for gründeren som er så absorbert i sin idé. For å få ideen produktiv, må Forskningsparkens synsvinkel overføres til nyskaperen. Kundeorienteringen må inn. Og det er spesielt ingen spøk hvis gründeren kommer fra forskningsverdenen. Monrad-Krohn blir litt mer intens. Kulturforskjellene mellom forskning og næringsliv opptar ham. Det er en kulturkonflikt som ingen har tatt skikkelig tak i. Kulturforskjellene burde vært på pensum på universitetene. I akademia dreier det seg om å publisere og få anerkjennelse for det, i næringslivet blir du straffet for å fortelle hemmeligheter. Det blir en kulturkollisjon. Idémassasje De første to årene er ofte de vanskeligste for nystartede bedrifter. Det er for å øke nyskapingsbedriftenes mulighet til å overleve og få raskere vekst i denne perioden at Forskningsparken har utviklet sin inkubator. Inkubatoren er et utviklingsmiljø hvor etablererne får tid og ressurser til å konsentrere seg om å utvikle ideen sin. Til enhver tid er det utvalgte bedrifter i inkubatoren, og de er der i to år hver. I inkubatoren får gründerbedriftene blant annet forretningsmessig rådgivning, litt arbeidshjelp, tilgang til ulike nettverk og muligheter for gunstig finansiering. Og når inkubatortiden er over etter to, kanskje etter hvert tre, år, er det er fortsatt mulig uformelt å få råd fra Forskningsparken. Hva skjer i inkubatorperioden? Ikke to historier er like. Starten er forskjellig, personene er ulike, prosessene utvikler seg forskjellig, sier inkubator lederen. Noen ganger kan det gå lang tid fra vi først hører om en idé til det blir en avtale. Andre ganger starter vi umiddelbart med idémassasje.??? Lars Monrad-Krohn klukker: Vi har en medarbeider som er utrolig god på det. Ideen drøftes og masseres og vendes og snus. I denne prosessen kan det skje mye med ideen. Kanskje blir den ganske annerledes enn i utgangspunktet. For den må ha forretningsmessige muligheter, og det kan vi til tider kna frem. Så finner vi kontakter. Vi har et utrolig nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Gründerne må presentere ideen i ulike fora, også i utlandet, og før det blir de drillet og trent. Han beskriver en av gründerne: Hun har bein i nesa, stå på-evne og har fått ledertrening. Sånn skal det være. Den vellykkete gründer er utpreget selvstendig. Heiser flagget og holder det oppe i kanskje fire år før hun får noen penger. Intraprenørskap Det fins gründere i store bedrifter også. Og Forskningsparken har kompetansen de har bruk for. Igjen introduserer Monrad- Krohn et nytt ord: Intraprenørskap. Det betyr at de vil hjelpe bedrifter til å realisere nye ideer. Det har bedriftene selv ofte ikke tid og overskudd til å gjøre. En bedrift som produserer skistaver, ser kanskje ikke at de også burde produsere padleårer, kommer det fra professoren. Da kan Forskningsparkens idémassasje og øvrige kompetanse komme til nytte. For det er det Forskningsparken vil: Være til nytte. Derfor har inkubatorlederen heller ingenting imot å dele sine åtte nøkkelspørsmål til potensielle gründere med oss alle: 1. Hvem skal du gjøre noe for? 2. Hva lover du kunden din? 3. Hvordan oppfyller du løftet? 4. Hvilken verdi har det for kundene? 5. Hvordan skal du og kundene komme i kontakt? 6. Hvem er dine konkurrenter? 7. Hva er ditt særpreg? 8. Hvor stort er markedet? Vil du vite mer og få innblikk i hemmeligheten bak en suksess, kom til Forskningsparken, smiler det lurt i ringrevfjeset. Direktøren for innovasjonsdivisjonen i Norges forskningsråd vil gjerne snakke om Forskningsparken etter at dagmøtene er over, før kveldsmøtene begynner og før han må pakke til reisen neste morgen. For Forskningsparken spiller en viktig rolle for innovasjon. Knut Haanæs er opptatt av at innovasjon skjer i miljøer: Nyskapingsaktørene må få til samspill, bedriftene trenger hverandre, Universitetet i Oslo må få frem sine gründere, Forskningsparken tilbyr nyskapingsmiljø og nettverk. Nyskaping er ikke et nullsumspill, sier Haanæs, noen må få gevinst. Vi må forstå grunnforskningen og hvordan den kan bli til næringsliv, vi må finne mekanismene for at ideene skal kunne realiseres, vi må bestemme oss for hva vi skal fokusere på, og vi må finne ut hvordan vi skal gjøre forskningsresultater og ideer mer attraktive for næringslivet. Vi må trekke ut den fantastiske verdien som ligger i norske universiteter. Pust? Nei, det er ikke tid. Innovasjondirektøren har mye han skal ha sagt før kveldsmøter og flyavgang. Ja, det trengs penger, og gjennom FORNY-programmet forsøker vi å mobilisere til verdiskaping ved universitetene. Men du kan ikke kjøpe deg til innovasjon. Det er spørsmål om så mye annet: Mennesker, kultur, vilje og ønske. Som i forskningen, det er mange andre grunner til å forske enn pengeverdien. Der lener han seg tilbake og puster ut. Han har fått sagt hvor viktig det er å bringe frem kunnskap og skape verdi av den. Gründerne trenger eksterne ressurser, slår Haanæs fast. Nettverk, kapital, spesialister, det kan de få tilgang til i en velfungerende forskningspark. Og Knut Haanæs ser frem til at det nye miljøforskningssenteret i Forskningsparken kommer på plass: Det vil gi store kommersielle muligheter. Når det gjelder miljø, har Norge både sterke interesser og et godt rennommé. Det er blitt mørkt. Tid for kveldsmøte og så forberedelse til neste dags reise. Sikkert godt med noe som ikke krever nytenking for en travel innovasjonsdirektør.

8 8 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Administrerende direktør Frank Larsen i Birkeland innovasjon tror på et mangfold av miljøer. - Vi skal vise hva Universitetet i Oslo har å by på, sier informasjonssjef Kathrine Myhre i Birkeland innovasjon. Kimen til nytt næringsliv I ganger og på plasser, i forelesningssaler og i laboratorier, i kaffebarer og bibliotek på Universitetet i Oslo myldrer det av hoder fulle av kunnskap. I noen av disse hodene ligger kimen til nytt næringsliv. Utfordringen for Universitetet i Oslo (UiO) er å finne nettopp disse hodene. I begynnelsen av oktober ble Birkeland innovasjon muntert åpnet av næringsminister Børge Brende med gjødsling og vanning av en tilsynelatende svært levedyktig innovasjonsplante. Næringsministeren var full av lovord over UiOs tiltak og opptatt av at det skal skapes verdier av kunnskap. Verdier vi trenger når vi ikke lenger kan flyte på pengestrømmen fra oljen. Det er en snart to år gammel lovendring som har gitt alle universitetene i oppdrag å finne frem til forskernes gode ideer og å bidra til at forskningsresultater blir til god forretning. UiO opprettet sitt eget aksjeselskap, Birkeland innovasjon AS, for å håndtere denne utfordringen. Tidligere kunne forskerne gå hvor de ville med ideene sine. Nå er det universitetene som har retten til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultatene. Men så skal de også stimulere og legge til rette for å opprette nye bedrifter basert på forskningsresultater. Universitetene skal rett og slett yte service til forskerne som vil prøve seg som gründere. Det er en ny måte å tenke på for det tradisjonsrike Oslo-universitetet fra Et industrieventyr Nytilsatt administrerende direktør i Birkeland innovasjon, Frank Larsen, har selv vært forsker og gründer og har nyttig erfaring fra etableringen av bioteknologiselskapet Geno Vision. Til Birkeland innovasjon kom han fra Tyskland, fra jobben som markedsdirektør i bioteknologiselskapet Qiagen. Han ser frem til jobben og alle utfordringene. Historien om Birkeland og Hydro tjener til inspirasjon, sier Frank Larsen som ikke har planer om å lage nye Norsk Hydro-er. Jeg tror mer på å skape et mangfold av miljøer. Det er i god UiO-tradisjon når Birkeland innovasjon har fått navn etter en av universitetets store, allsidige forskere, fysikeren Kristian Birkeland ( ). Birkelands aktivitet hadde et omfang og en dybde som den gang var helt ukjent i norsk forskning. Det blir sagt at han innførte den moderne fysikken i Norge. Kristian Birkeland startet et nytt forskningsfelt, den kosmiske geofysikken, fysikken om den øvre atmosfæren og det nære verdensrommet. Men først og fremst er navnet hans knyttet til Hydro og til Birkeland-Eydes metode for fremstilling av salpeter. Den metoden ledet til etableringen av Norsk Hydro i Sammen med ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde utviklet han et apparat (eller en ovn) for effektiv oppvarming av luft for å binde kvelstoff (nitrogen), selve kjernen i produksjon av salpeter (kunstgjødsel). Etter hvert fikk de med seg den svenske finansmannen Marcus Wallenberg. En forsker, en entreprenør og en investor i samspill. Et industrieventyr var i gang. Kunnskap som råstoff Holdningen til at forskning kan bli til butikk er helt annerledes enn for ti år siden, sier Larsen. Tidligere var det ikke helt stuerent å tenke økonomisk utbytte av forskningen. Nå er det flere og flere som ønsker å prøve å skape økonomiske verdier av forskningsresultatene sine. Men de trenger assistanse. Det er inspirerende å holde til i Forskningsparken, som har lang nyskapingserfaring. Nå er det en ny tid, og nyskapingsarbeidet er i støpeskjeen. Alle vi som jobber med nyskaping og som holder til i dette sterke kunnskapsområdet i Oslo, er i gang med å finne våre roller. Vi skal frem til en måte å samarbeide på som effektivt vil skape nytt næringsliv av kunnskapen og forskningen. Vi har en jobb å gjøre med å vise forskerne hvilke muligheter de har for å utnytte kunnskapen sin. Hvorfor skal fagene brukes bare på universitetet? spør Frank Larsen utfordrende. Kunnskap kommer stadig oftere til å føre til nye bedrifter, og etter hvert som det skjer, vil holdningen endre seg innenfor alle studier. Og i næringslivet. Vi skal vise hva universitetet har å by på, sier informasjonssjefen i Birkeland innovasjon, Kathrine Myhre. Oslo kan være kjempestolt av å ha et så mangfoldig universitet, et kvalitetsuniversitet med internasjonalt anerkjente forskere på flere områder. Våre talentspeidere skal bidra til å få tak i råstoffet, forskningsresultatene, og så skal vi foredle ideene slik at Norge får sårt tiltrengt nytt næringsliv. Talentspeidere Birkeland innovasjon har innført et nytt ord i UiO-språket: Talentspeidere. Talentspeiderne skal være ute i forskningsmiljøene, snuse seg frem til hvem som har forskningsresultater som det kan bli butikk av. Og de har noen gulrøtter for å lokke frem talentene, forteller Myhre. Vi har et knippe av virkemidler. Ett av dem er utprøvingsmidler til å teste de kommersielle mulighetene i et forskningsresultat eller en idé. I 2004 har vi tre millioner kroner til slik testing. Vi ønsker midler til å dele ut UiOs nyskapingspris, og vi arbeider for å få offentlige midler til å finansiere entreprenørstipend og gründerstipend til forskere som ønsker å bli kjøpt fri fra forskningen sin for en periode for å være gründer i eget selskap. Som bioteknolog har Frank Larsen naturlig nok et hjertebarn: Kommersialiseringen av bioteknologi har vært for dårlig. Det er et satsingsområde for oss. Informasjonssjef Kathrine Myhre ser strengt på ham, og han skynder seg å legge til: Birkeland innovasjon skal selvsagt stå til tjeneste for alle fagmiljøer, slett ikke bare teknologifag. Vi trenger hele UiOs brede kunnskapsfelt. Hvis ikke Universitetet i Oslo lykkes med nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater, vil ikke Norge lykkes i å nå sine høye innovasjonsmål, slår Frank Larsen fast. Vi finner kapital CONNECT VENTURELAB AS SEED FORUM NORWAY Vi finner kapital - og vi holder til i Forskningsparken CONNECT kobler gründere, entreprenører og vekstbedrifter med kompetansebedrifter og investorer. Det er erfarne og høyt kvalifiserte personer fra næringslivet som utgjør CONNECTs nettverk. VentureLab AS bidrar til å finansiere vekstselskaper ved målrettet og effektiv kobling mellom gründere og private-/institusjonelle investorer. Mer enn 650 investorer er med. Flere enn 400 prosjekter er registrert. Seed Forum Norway er et investor- og Liv til nye ideer nettverksforum som Gøy å være gartner arrangeres to ganger FORSKNINGSPARKENS NYSKAPING i året i London. Dette er et forum der norske Butikk av biomedisin selskaper som søker såkorn- og tidligfasekapital, BMI kan møte investorer med base i Storbritannina.

9 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 9 Gøy å være gartner De ser ikke mye ut som blomster, de figurene man skimter gjennom glassveggene i Forskningsparken, alle i dyp konsentrasjon foran datamaskinen. Men for nyskapingsdirektør Bjørn Lillekjendlie er de en hel hage. Blomsten må få alle kronbladene på plass, ett for ett, sier nyskapingsdirektør Bjørn Lillekjendlie i Forskningsparken Han liker bildet av bedriftene som blomster i vekst, og han trives med å være gartner for planter med vilje og styrke. For dette er ikke drivhuset for sarte stueplanter. Det kan være ruskete og røft å være gründer. Satser du på din egen idé og takler pengemangel og andre utfordringer, er sjansen stor for at du har vilje og er sterk. Drivhuset i Forskningsparken er for folk som står på for å lage lønnsomme bedrifter. Kimen til nytt næringsliv BIRKELAND INNOVASJON Lidenskap, sier nyskapingsdirektøren fornøyd. Oppstartsbedrifter har intensitet, og det fascinerer meg. Ting skjer kjapt i slike miljøer. Det er spennende å bidra til bedriftenes nye produkter og tjenester. I dette drivhuset finner du bedriften med internettløsninger for millioner av brukere over hele verden, firmaet som utvikler aidsmedisin, de med kompetanse på vindmøller og vindkraft, firmaet som fryser ned stamceller slik at man har friske reserveceller i banken hvis man blir syk senere, og uendelig mye mer. Behov, sier nyskapingsdirektøren og lener seg over bordet. De fleste bedriftene er dratt i gang av gründere som faktisk har sett kunders behov, spesielt innen IKT, mobilteknologi og annen teknologi. Brobyggeren MEDINNOVA Forskning og utvikling er midler, målet er å lykkes i markedet. Kunnskap er ett av næringsstoffene som plantene trenger for å vokse. Bygge blomster Vi strekker nok blomsterbildet litt langt. Lillekjendlie smiler, men fortsetter å tegne og forklare. Det blir en bitte liten stilk som etter hvert får blader, den blir større og kraftigere, og kronbladene tegnes på blomsten ett for ett. Neppe helt i tråd med naturen. Men der vi sitter under glasstaket i «drivhuset», føles blomsterbildet ganske passende. Jeg har dette bildet av en blomst, sier direktøren. Etter hvert som bedriften vokser, må den utvikle alle kronbladene som trengs: Teknologi, penger, kompetanse, ansatte, internasjonale forbindelser. Dette tar tid, bladene springer ut ett for ett, planten vokser seg gradvis større. Noen bedrifter klarer selv å få bladene til å sprette. De ønsker å holde til i Forskningsparken først og fremst fordi det er her den største samlingen av gründere i Norge befinner seg, midt i landets saftigste og mest velrenommerte forsknings- og utviklingsmiljø, nær forskere og studenter. Alle gründere er ikke superpersoner som klarer alt? Nei, langt ifra. Mange trenger støtte til å utvikle deler av bedriften de færreste mestrer alt. I drivhuset har vi derfor samlet det de trenger av ressurser og kompetanse på ett sted. Resultat Nyskapingsdirektøren er tydelig stolt av medarbeidere og tilbud, og på hugget for å møte nye utfordringer med enda bedre tjenester. Vi har erfarne rådgivere for oppstartsbedrifter, kobling til investorer, brohoder til internasjonale markeder og nettverk til eksterne rådgivere. Nå tilbyr vi også et virtuelt tjenestetorg. Der vil selskaper som er spesielt opptatt av oppstartsbedrifters behov, tilby sine tjenester: Gode tilbud, oversiktlig og lett tilgjengelig. Det er mange flere som ønsker seg hit enn det er seskaper som slipper inn. Forskningsparken velger vel bedrifter som kan vokse seg sterke, de som kan bli en suksess. Hvordan gjør dere det? Akkurat nå rydder vi plass til 30 bedrifter til. Men det er riktig at vi må foreta valg. Det kommer mange unge bedrifter hit, og det er vanskelig å vite hvem som vil få det til. Men personene er helt sentrale. Og selvsagt produktet. Fyller produktet et behov kundene opplever som så presserende at de vil betale? Det er så lett å henge seg opp i usikkerhet og mangler i de tidlige fasene. Men vi i Forskningsparken prøver å se mulighetene, vi kan godt ta inn lovende bedrifter i fasen før de har vist at de kan overleve den såkalte såkornfasen. Der skiller vi oss fra venturemiljøene som ofte venter til bedriften har vist at de klarer seg. Flere av bedriftene som har utviklet seg en tid hos oss, har senere fått venturepenger. Tidlig i en bedrifts liv er det gjerne privatpersoner som går inn med penger og blir eiere. Noen av selskapene som har utviklet seg i Forskningsparken, har vært fantastiske investeringer for dem som har gått inn tidlig. Gasellebedrifter Har du en «ønskegründer?» Da blir Lillekjendlie lettere oppgitt. Det fins nok ingen idealgründer, sier han. Det er ulike veier som fører fram. Men vi ser at bedrifter for å vokse må utvikle seg til et komplett team som fungerer. Teamet må ha personer som har kompetanse som utfyller hverandre. Personer som kan selge og personer som kan levere. De utholdende som holder kursen, og de fleksible som kan tilpasse seg realitetene. Et ønsketeam, eller en ønskebedrift, er enklere for nyskapingsdirektøren å beskrive. Et kjerneteam med entusiastiske og kunnskapsrike mennesker. De vet hvem som trenger det de lager, og at kundene vil betale. Bedriften har ambisjoner om å vokse. Har du i tillegg noe erfaring fra næringslivet, og kanskje har startet en bedrift eller to tidligere, da begynner sjansene for å lykkes å bli ganske gode. I 2003 huset vi landets største samling av suksessfylte vekstbedrifter, såkalte gasellebedrifter. Det skal vi jammen fortsette med, sier Lillekjendlie, og durer av gårde til en av bedriftene borte i gangen. Kanskje en kommende gaselle? - Cirka 300 nyskapingsbedrifter har benyttet Forskningsparken - Bedriftene har skapt over 2000 arbeidsplasser, omtrent like mange som i en middels kommune - Hvert år omsetter bedriftene for mill. kroner - Årlig avkastning på eiernes samlede investeringer i bedriftene har vært over 50% - Forskningsparken hadde i 2003 landets største samling gasellebedrifter - Forskningsparken har vurdert ca. 650 forskningsbaserte ideer for utvikling - Sammen med forskerne er ideene utviklet til 50 bedrifter og 20 lisenser - Forskningsrådet anslår at disse bedriftene og lisensene har skapt verdier for 1,9 milliarder kroner

10 10 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Medinnova bygger bro mellom forskning og næringsliv, sier administrerende direktør Audun Øksendal. Brobyggeren Medisinske forskere har sitt eget serviceorgan når de har gode ideer de gjerne vil gjøre forretning av. Medinnova er et aksjeselskap som eies av Rikshospitalet, og det er dette selskapet som har spesialkompetansen som medisinske gründere trenger. For 18 år siden ble Medinnova startet for å rydde opp i pengeflyten, som administrerende direktør Audun Øksendal formulerer det. Noe mer byråkratisk uttrykt: Medinnova ble opprettet i 1986 for å koordinere samarbeidet mellom forskning og industri. Medinnova skulle blant annet sørge for at det ble betalt for den innsatsen som forskere ved sykehuset utførte i et industrisamarbeid. De skulle også sikre at godtgjørelser for oppdragsforskning ble investert i ny Biomedisinsk Innovasjon Butikk av biomedisin Medinnova og Forskningsparken i Oslo gikk tidligere i år sammen om å danne Biomedisinsk Innovasjon AS, eller BMI. BMI, som holder til i Forskningsparken, skal videreutvikle og kommersialisere gode nyskapingsprosjekter innen biomedisin og helse. forskningsaktivitet, pengene skulle tilbake til forskningen. Dessuten skulle Medinnova sikre at forskernes rettigheter i forbindelse med oppfinnelser ble ivaretatt. Gjennom årene har Medinnova tilført forskningsmiljøene knyttet til Rikshospitalet 250 millioner kroner, fått utført 600 kliniske studier, og det er søkt om patent for nær 100 oppfinnelser. Vi er brobyggeren, sier Øksendal. Vi bygger bro mellom forskerne og næringslivet. Vi bistår i den kompliserte prosessen fra idé til forretning. Og vi skaffer møteplasser, skaper kontakt og lager nettverk. I tillegg til sin innsats for universitetssykehusene bidrar Medinnova til innovasjon og næringsutviklingen innen hele Helse Sør og Helse Øst. Idéspeidere Utfordringen for våre idéspeidere er å være så tett inne i miljøene at vi får tilgang til ideene. Forskerne har annet å tenke på enn å lage butikk av forskningsresultatene sine. De tenker forskning og publisering, ikke markedsføring og kommersialisering. Derfor må vi være der. Mange av forskerne overlater til Medinnova å ha prosjektansvaret for kommersialiseringen av ideen eller forskningsresultatet. Men oppfinneren må være med på laget hele veien, ellers nytter det ikke, sier Audun Øksendal. Idéspeidernes utfordring er ikke bare å finne ideene, de skal også sortere klinten fra hveten, se hva som er ubrukelig og helst også forstå hvor det virkelig ligger store muligheter. Det kan være én av hundre ideer som er brukbar, og bare én av tusen som blir til noe stort, sier Øksendal. Vi får inn en mengde ideer som ikke har kommersiell verdi. Den vanligste feilen er at man ikke har vurdert markedet. Om det er et aldri så strålende forskningsresultat; hvis ikke markedet vil ha det, er det ikke mulig å lage forretning av det. Så brutalt er det. Hvis ideen er spesielt god, kan oppfinneren bli tildelt Medinnovas Idépris. Den første som fikk denne prisen, var professor Christian Hall i Medinnova søkte og fikk patent på hans metode, en test som skulle brukes til å stille diagnose ved hjertesykdom. Det var i I 1999 ble det inngått en lisensavtale med et av verdens ledende farmasøytiske selskaper, i 2002 ble metoden introdusert til markedet. I dag, i 2004, femten år etter idéprisen, brukes Halls metode ved ledende sentre for hjertemedisin i hele verden. En suksess. Men det krever tålmodighet og utholdenhet. Vi må ta et stort løft for å få biomedisin på verdensnivå, sier Øksendal. Kommersialisering i dette feltet innebærer stor risiko, og det er langt frem til resultatene. Over halvparten av Norges biomedisinske forskning foregår i områdene rundt UiO og universitetssykehusene. Det er her vi har tyngdepunktet av teknologier. Og det ligger mye grunnforskning «i bånn». Å anvende forskning slik at det blir penger av det, er helt avhengig av grunnforskning, slår sjefen for Medinnova fast. Halvparten av all norsk biomedisinsk forskning rettet mot mennesker foregår i området rundt Forskningsparken, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. BMI skal bidra til å skape mer butikk av forskningen. Rundt 2010 er det meningen å ha dyrket frem minst én stor suksess i form av ett verdifullt selskap. I tillegg er planen å få frem seks til åtte mer moderate suksesser. BMI skal eie aksjer i selskapene, sammen med oppfinnerne, institusjonene som ideene kommer fra og eventuelle investorer. BMI har fått med seg åtte prosjekter og en startkapital på 10 millioner kroner. Dr.philos. Ingrid Alfheim er daglig leder i BMI. Alfheim har lang og allsidig erfaring fra blant annet forskning, ventureselskaper og Norges forskningsråd og kommer sist fra stilling som forskningsdirektør i Axis-Shield ASA. I det lange løp skal BMI klare seg på egen hånd, men Alfheim regner ikke med at BMI kan leve av egne inntekter på mange år ennå. Etableringen av BMI er et viktig gjennombrudd for samarbeidet om ressurser og profesjonalisering av nyskapingsvirksomheten i Østlandsområdet. BMI tar mål av seg til å bli det ledende kommersialiseringsselskapet innen biomedisin med tilfang av prosjekter fra Oslos forskningsmiljøer og de regionale helseregionene Helse Sør og Helse Øst. Mye brukte ord i nyskapingsvirksomhet nyskaping nytt næringsliv skapt fra ideer eller forskning inkubator miljø for første fase i en nyskapingsbedrift (se s.7) kommersialisere gjøre forretning av ideer og forskning patent enerett på utnyttelse av en oppfinnelse såkornkapital tidligfaseinvestering i et firma, med stor risiko venturekapital risikokapital, investering i vekstselskaper med unik teknologi og internasjonalt potensial. investere plassere penger i et forretningsmessig foretak, for eksempel i aksjer avkastning fortjeneste på en investering exit salg av en investering, for eksempel salg av et firma

11 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 11 SIVA selskapet for industrivekst Eierskap som forplikter Kristin Woje Ellingsen, regiondirektør i SIVA. Kristin Woje Ellingsen er helt sikker på at hun har landets morsomste jobb. Hun er regiondirektør i SIVA, med ansvar for region øst, det vil si hele Oslofjordområdet, inkludert blant annet Forskningsparken. SIVA eier biter av alle forskningsparkene her i landet og sitter i alle styrene. Eierskap forplikter, sier Ellingsen. Hun kan ikke få fullrost folk hun samarbeider med, kloke og kløktige, åpne og endringsvillige er de. Foilene fyller bordet mens hun snakker, organisasjonskart og bokser med ansvarsområder har neppe noen gang vært presentert med større glød. Regiondirektøren evner å skaffe seg oversikt over landskapet, se hva som ikke fungerer og analysere seg frem til hvordan det kan tilrettelegges for å få bedre effekt. Så finner hun noen løsninger og en struktur, tegner et nytt kart og overbeviser alle om at det vil lønne seg å tilpasse landskapet til det nye kartet. Det vil si - nesten alle. Noen blir ikke overbevist med en gang. Det hender det ikke går så raskt som den utålmodige regiondirektøren ønsker. Da sukker hun litt. Så ifører hun seg jakke i knallfarge, bretter opp ermene og setter i gang. Med begeistring. Over at hun får jobbe med så flinke folk. Over at kunnskapsmiljøene i Oslofjordregionen har sånt et enormt potensial, at de har tatt imot henne og SIVA med slik lydhørhet, at folk i nyskapingsmiljøene har denne flotte blandingen av utholdenhet og evne til nytenking. Samspill i regionen SIVAs grunnleggende strategi er å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Kristin Woje Ellingsen brenner for å få et enda mer kraftfullt Oslofjordområde, blant annet fordi dette kunnskapsområdet har betydning for hele landet. For SIVA er det viktig at hver av forsknings- og kunnskapsparkene har en klart definert rolle, både i forhold til potensialet i regionen, og i forhold til hverandre, sier Ellingsen. Vi må jobbe for å få bedre resultater ut av de offentlige midlene vi har til rådighet og få utløst kapital fra institusjonelle og private aktører. Når vi har definert satsingsområder, kan vi jobbe for å få med aktører som er relevante i forhold til disse satsingsområdene. Vi har et flott team av forskningsparkledere i Oslofjord-regionen, og de er i ferd med å få til et godt samspill. Forskningsparken som den første og største av disse nyskapingsmiljøene spiller en vesentlig rolle, sier Ellingsen. Og Svenning Torp som nærmest har skapt Forskningsparken, er en viktig aktør i dette samspillet. Forskningsparken har tung erfaring kombinert med endringsevne. SIVA er stolte av de 40 næringsparkene de har etablert i Norge (pluss én i Murmansk, Russland og én i Panevezys, Litauen). De er stolte av de 30 innovasjons- og investeringsselskapene de har vært med på å bygge opp og som SIVA er aktiv deleier i. Det skriver de på nettsiden sin. Der står det også: «Men mest stolte er vi av den dynamiske arbeidsmåten vi har utviklet De viktigste resultatene av SIVAs arbeid er kanskje de minst synlige. Det er den mobiliseringen av menneskelig engasjement som skapes når SIVA går inn i dialoger med lokale private og offentlige aktører for å finne fram til nasjonal- og bedriftsøkonomisk gode utviklingsog investeringsmuligheter.» Det er det regiondirektøren gjør: Mobiliserer engasjement. Og får med seg både nyskapingsmiljøer, myndigheter og andre for å skape forandring, forbedring og vekst. SIVA er opptatt av det som skjer i Forskningsparken i forhold til nyskaping og gründervirksomhet. Det gir resultater. Men også eiendomsutviklingen er viktig. Den samler interessante aktører og gjør Gaustadbekkdalen til et knutepunkt, sier SIVAs direktør i Region Øst, Kristin Woje Ellingsen. Innovasjon Norge Direktør Katinka Greve Leiner råder gründere til å tenke internasjonalt fra starten. Nyskaping lokalt og globalt Det er utrolig lite av alt vi forsker på, som blir til forretningsideer, sier direktøren for entreprenørskap i Innovasjon Norge, Katinka Greve Leiner. Det offentlige har en viktig rolle i å utløse slike prosjekter. Innovasjon Norge skal være virkelig gode veiledere og en utløsende faktor for resultater. Innovasjon Norge består av det som tidligere var Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens næringsog distriktsutviklingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Det er blitt en sammensatt organisasjon med rundt 600 medarbeidere, kontorer i alle landets fylker og, ikke minst, kontorer i mer enn 30 land over hele verden. Visjonen er å gi lokale ideer globale muligheter. Oppgaven for Innovasjon Norge er å fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, de skal utløse de næringsmessige mulighetene i ulike regioner og bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Tenk internasjonalt fra starten, vit at du er i et globalt marked, er entreprenørskapsdirektørens råd til nyskapere. Vi skal bidra til å styrke etablereres gjennomføringsevne og vilje til vekst. Mange kvinner har for eksempel gode ideer, men tenker fort for smått. Innovasjon Norge har også fått et spesielt ansvar for å bidra til å øke antallet kvinnelige nyskapere. Gjennom prosjektet Kvinner og innovasjon vil for eksempel organisasjonen bidra til at minst ti kvinnelige innovatører innen ulike bransjer har etablert egen bedrift innen utgangen av Katinka Greve Leiner er også opptatt av en annen målgruppe: De unge. Vi trenger en ny generasjon etablerere. Tidlige erfaringer er viktig, og gjennom foreningen Ungt Entreprenørskap, som vi støtter, har mange tusen ungdommer i videregående skole vært med på å etablere og drive sin egen ungdomsbedrift. Det er gull verdt at unge mennesker får prøve seg. Kritisk tidlig fase Det tidligere SND har spilt en viktig rolle for mange etablerere, og betydningen vil ikke bli mindre fremover med Innovasjon Norge. Etablerere kan komme hvor som helst fra, sier Katinka Greve Leiner. Fra universitets- og høgskolemiljøer, fra etablert arbeidsliv eller fra «ingenting», være et ubeskrevet blad med en idé. Men finansiering må de ha, og det offentlige må ha mer enn småpenger å bidra med. Det må finnes offentlig risikokapital i den første fasen med svært høy risiko. Deretter må vi ha gode systemer for å koble mot annen privat finansiering. Etablererfasen er kritisk, slår entreprenørdirektøren fast. Såkornfondene som nå er foreslått i statsbudsjettet, er viktige. Venturekapitalen har en litt annen rolle. De med venturekapital kommer først inn når de ser at ideen har gode muligheter og kan bli til en vellykket bedrift. Utfordringen vår fremover er at Norge har få mennesker med erfaring og kompetanse fra etableringer innen venture- og såkornmiljøene. Nye etablerere trenger kompetente medspillere for å øke sin sannsynlighet for suksess. Virkemidler Innovasjon Norge bidrar på flere måter til gründerbedriftene i Forskningsparken. Inkubatorstipend til tidligfase finansiering Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Dette er tilskudd rettet mot bedrifter som er kommet noe lenger i sin forretningsutvikling og har funnet en viktig (eller større) pilotkunde som samarbeidspartner. Innovasjon Norge bidrar med en tredjedel av prosjektkostnadene, bedriften en tredjedelog pilotkunden sin tredjedel Risikolån for bedrifter som er i gang med salg og kan vise til tilfredsstillende fremtidsutsikter Bidragene innebærer også en viss veiledning rundt etablererprosessen Nå er det en hovedoppgave å få alle nyskapingsaktørene til å spille best mulig sammen. Innovasjon Norge vil gjerne være en katalysator i den prosessen, sier Katinka Greve Leiner.

12 12 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Optimalt og Bedrift i Forskningsparken Polypure AS har tre ansatte og ble etablert i 1999 etter at gründer Erik Agner hadde tatt patent på en metode for rensing av organiske polymerer. Polymerer er attraktive molekyler innen mange grener av naturvitenskapen, særlig innen farmasøytisk industri er interessen for produkter fra Polypure stor. Det viser seg for eksempel at polymerer kan bidra til at medisiner får en bedret effekt. Polymeren fungerer da som en slags maskering som hindrer immunforsvaret i å bryte ned medisinen. Firmaet selger produkter til kjemisk, biologisk og farmasøytisk forskning og industri, hovedsakelig i USA og Europa. POLYMERER = sammensatt av flere enkeltmolekyler Bedrift i Forskningsparken Synthetica lager kjemiske forbindelser, i hovedsak for farmasøytisk industri, blant annet molekyler som benyttes innen legemiddelforskningen. Firmaet ble grunnlagt i 2000 av Dr. Scient Inger Reidun F. Aukrust og Dr. Scient Marcel Sandberg, og mottok i 2001, som første firma, Oslo Kommunes etablererpris. Synthetica med sine ti ansatte har ett av verdens ledende farmasøytiske selskaper som sin største kunde. Å være dyktige er det viktigste av alt, sier daglig leder Inger Reidun Aukrust. Med vårt system kan vi nå områder i nesen som ingen andre kan nå frem til, sier administrerende direktør Helena Kyttari Djupesland i selskapet OptiNose AS begeistret. Det er så trangt og vanskelig å komme til med medisin i nesen, forklarer Helena K. Djupesland og viser en liten videosnutt som illustrerer akkurat det: Smale kanaler, rundt hjørner og gjennom trange tunneler. Nesen er mye mer enn de to enkle «hullene» på forsiden av hodet. For mesteparten av nesen er jo inne i hodet, forklarer Helena, og det er der det er komplisert. Nesesprayer er velkjent for de fleste, mange bruker dem for allergier eller tetthet og bihuleproblemer. Med oppfinnelsen til OptiNose vil sprayen bli langt mer effektiv. Ifølge Helena K. Djupesland er det enestående med OptiNose-teknologien at nesegangene blir avstengt fra munn og lunger når sprayen brukes. OptiNose-nesesprayen har et tettsittende nesestykke og et munnstykke. Når pasienten blåser inn i munnstykket, ledes luftstrømmen inn i det ene neseboret og ut gjennom det andre via en åpning bak neseskilleveggen. Dosen frigjøres automatisk fra nesestykket, og luftstrømmen frakter partiklene akkurat dit de skal: Til nesens indre slimhinner. Vanlige nesesprayer kommer bare til på et begrenset område av neseslimhinnen. Det reduserer effekten og bidrar til skorpedannelse, blødninger og vond ettersmak. Med vår oppfinnelse når vi i større grad slimhinnene lenger inne i og oppe i nesen, og det er viktig for å oppnå god effekt ved neseallergi og bihuleplager. Effektiv medisinering til disse områdene kan også bety hurtigere smertelindring ved akutte Administrerende direktør Helena K. Djupesland vil nå hele verden med nesesprayen til OptiNose. optimistisk smerter og migreneanfall. Tabletter virker langsommere og er ofte lite egnet, blant annet fordi mange av disse pasientene plages av kvalme. Det at medisinen kan tas direkte opp fra nesen til hjernen, kan også bedre effekten på sykdommer i hjernen slik som Parkinsons og Alzheimers. Vaksiner kan også gis gjennom nesen og gir ekstra lokal beskyttelse mot sykdom i slimhinnene. Entusiasme smitter. Det fins ikke noe juridisk støvete eller økonomisk tørt over måten Helena K. Djupesland forteller om produktet på. Entusiasmen er ekte og smittefarlig og kommer nok godt med i jakten på kunder og investorer. Riktig start og riktig lag Helena Kyttari Djupesland er jurist og har en mastergrad i ledelse (MBA), med bred erfaring fra arbeid med ledelse, forhandlinger og avtaler i store internasjonale konserner. Hun er gresk, født i Athen og er gift med oppfinneren av nesesprayteknologien til OptiNose, øre-, nese- og halsspesialisten Per Djupesland, nå forskningssjef og styreleder i Opti- Nose. OptiNose er opptatt av kompetanse. De er trygge på hva de kan, men like viktig er det at de vet hvilken kompetanse de må skaffe seg i tillegg. De jobber bestemt og langsiktig med å skape den riktige sammensetningen av kompetanse, det riktige laget for suksess. Ting tar tid. OptiNose har nå hatt et treårig utprøvingsprogram der de har utviklet prototyper og gjennomført kliniske studier, det vil si testing av produktet på pasienter. OptiNose samarbeider med en rekke utenlandske og norske firmaer og forskningsmiljøer. De første patentene er innvilget i Storbritannia, USA og flere andre land, og en rekke patentsøknader er under behandling. Selve produksjonen av nesesprayen vil OptiNose sette bort til andre. Helt i starten hadde de som de fleste gründere bare en idé. De visste lite om hvordan den kunne utvikles til et forretningskonsept. Per Djupesland henvendte seg i 1999 til Forskningsparken for å få hjelp til å kommersialisere teknologien gjennom patentering og lisensiering. Forskningsparken formidlet blant annet kontakt med en patentadvokat i England. Det var et helt riktig råd, ettersom vi retter oss inn mot et internasjonalt marked. Vi innså imidlertid snart at det var nødvendig å utvikle prototyper og teste disse i kliniske studier for å få gjennomslag overfor potensielle partnere og kunder. For å skaffe de nødvendige ressurser startet Per Djupesland, Trond Holand og jeg firmaet OptiNose AS høsten OptiNose Illustrasjon: VINN Design Nå har vi etablert kontor i England og ansatt personer som har stor erfaring fra den farmasøytiske industrien og akkurat slik kompetanse vi trenger innen forretningsutvikling og produktutvikling. Planen er å øke staben til fem personer i Norge og syv i England i løpet av året som kommer, forteller Helena K. Djupesland. Neser i hele verden En viktig milepæl for OptiNose var å vinne Venture Cup i år Det ga litt penger, men ikke minst anerkjennelse Midler fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND nå Innovasjon Norge) og Norges forskningsråd var selvsagt vesentlig. Etter hvert har private investorer kommet til. Ikke så rart, kanskje, når markedet for nesemedisiner anslås til ca 70 milliarder kroner, med et stort vekstpotensial. Inn i det markedet skal OptiNose. Hele verden er vårt mulige marked, men aller viktigst er selvsagt USA, sier Helena K. Djupesland. De brune øynene glitrer av begeistring og pågangsmot. Og nesen vibrerte ikke den ørlite grann var det lukten av suksess?

13 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 13 Nyskapingsdalen Gaustadbekkdalen i 1950 Gaustadbekken het den lille bekken som en gang klukket og rant fra Ullevålsletta og nedover i dalføret mot Blindern og Frøen. Bekken er for lengst lagt i rør, bare en kort strekning nær Blindern stasjon er oppe i dagen. Men i navnet på dalen holder bekken stand Gaustadbekkdalen. Her lekte og fisket lille Fridtjof og hans bror Alexander før de ble store nok til å bruke Nordmarka. Fridtjof Nansen vokste opp på gården Store Frøen som lå ca. tre kilometer utenfor Kristiania. Gården var omgitt av åker, skog - og Gaustadbekken. Gaustadbekken sildrer fortsatt, ukuelig, selv om den i hovedsak er lagt under bygningsmasser og knapt er synlig. I dag er det andre kilder som preger Gaustadbekkdalen - området med flest aktive hjerneceller per kvadratmeter, som noen har uttrykt det. Kildene til ny viten og nytt næringsliv preger dette kanskje mest sprudlende kunnskapsområdet i hovedstaden. Her oppstår nye tanker, ny kunnskap, nytt næringsliv og nye samarbeidsformer. Gaustadbekkdalen og Blindern/Gaustadområdet er i dag ett av Norges ledende områder for forskningsbasert innovasjon og bedriftsutvikling. Oslos juvel Gaustadbekkdalen er stikkordet som får den alltid like velartikulerte og kontrollerte rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Arild Underdal, til å lene seg engasjert frem. Det glimter et øyeblikk av ren begeistring bak brilleglassene. Gaustadbekkdalen er en juvel i Oslo.Vi er enormt opptatt av at dette området skal bli utnyttet til forskning og utvikling. Gaustadbekkdalen er et kunnskapsmessig tyngdepunkt i byen. Og byens myndigheter oppdager det i økende grad. Den siste tomten i Gaustadbekkdalen som Universitetet i Oslo kan bygge ut, ligger i nord. UiO, Statsbygg og Norges forskningsråd formulerte en visjon for dette området i 2001 der det blant annet heter: «Den nordre del av Gaustadbekkdalen skal fremstå som inngangsporten til noe av det fremste norsk forskning og forskningsbasert næringsliv kan frembringe. Området skal gis et samlende arkitektonisk uttrykk.» Høyteknologisenter for Life Science Universitetet i Oslo ønsker å være med på å realisere denne visjonen. Tanken er å bygge et Life Sciencesenter i denne flotte delen av dalen, sier rektor. Det vil si et senter for forskning som dreier seg om mennesker og liv på mange nivåer. Dette er fagområder som i stadig større grad kan vinne på å arbeide sammen, på tvers av faggrenser. Et nybygg på denne tomten gir enestående muligheter for å skape det samspill mellom fag og spisskompetente forskningsmiljøer som dagens forskning krever. Oslo vil få et etterlengtet høyteknologisenter som vil bidra til å synliggjøre hovedstadens samling av kompetanse på dette området, sier rektor Arild Underdal. Å bygge et slikt senter er et krevende prosjekt av nasjonal betydning. Samling av kunnskap Universitetet i Oslo som startet virksomheten i sine staselige bygninger i sentrum, trengte etter vel hundre års drift plass til utvikling og vekst. Universitetet måtte vokse utenfor sentrum. I 1920 ble det besluttet å videreutvikle universitetet på Blindern, og utbyggingen kom i gang på midten av 30-tallet. Men det var på 1960-tallet den virkelig store ekspansjonen kom og universitetet på Blindern tok form. Politikerne på 40-tallet var fremsynte. De innså at verden kom til å få et teknologi- og industrikappløp, og at Norge måtte ruste seg for dette kappløpet. I partienes fellesprogram av 1945 ble det uttrykt et mål om å reise «et sentralinstitutt for utnytting av forskningsresultater i produksjonens tjeneste.» Det var ingen selvfølge på den tiden å se sammenhengen mellom forskning og næringsutvikling. At politikerne satset på dette når det var så mye annet som skulle gjenoppbygges, var både modig og fremsynt. I tillegg til at Sentralinstituttet (SI), som skulle gjøre forskningsresultater tilgjengelig for industrien, ble bygd i Gaustadbekkdalen, skulle både NRK og Rikshospitalet flyttes fra sentrum til Gaustad/Blindernområdet. Alle skulle ligge i nærheten av Universitetet i Oslo. Kraftsenter I 1922 fikk guttungen som fisket i Gaustadbekken, vitenskapsmannen, Noen av institusjonene i Gaustadområdet: Rikshospitalet SINTEF SINTEFs Laboratorium for mikro- og nanoteknologi (MINA) Norges byggforskningsinstitutt (BYGGFORSK) Norsk Treteknisk Institutt (NTI) GlaxoSmithKline Innovasjonssenter Psykologisk institutt NEMKO Norsk Regnesentral Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) Institutt for informatikk (IFI) Forskningsparken AS polfareren og humanisten Fridtjof Nansen, Nobels fredspris. I 1922 var Gaustad/Blindernområdet delvis landbruksområde og delvis en søvnig forstad. Beslutningen om at Universitetet i Oslo skulle få utvikle seg videre på Blindern, var fattet. Fridtjofs gamle lekeområde stod foran store omveltninger. I dag befinner hoveddelen av Osloregionens og betydelige deler av landets kunnskapsressurser seg her. Modige forskere bryter stadig nytt land, slik Nansen gjorde på sin måte, og forskning skaper muligheter for vekst og nytt næringsliv. I Gaustadbekkdalen har Oslo et kraftsenter for forskningsbasert innovasjon som kan bidra til å realisere visjonen om Oslo som en ledende region for nyskaping i Europa. De lange linjer og myke kornåkrer har måttet vike for funksjonelle, formvakre bygninger. Men når utbyggingen av dalen fullføres «med et samlende arkitektonisk uttrykk», og planlagte parker og innbydende uteområder blir realisert, hvem vet, kanskje en liten bekk kan få sprudle igjen.

14 14 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS UiO-senter i Forskningsparken Materialenes hemmeligheter Foto: Arne Steckmest Deilig, brun kakao drypper fra et fornøyd lite barnefjes ned på den lyseblå buksen. Lubne hender tørker banan på den nye genseren. Far bare smiler. Ikke noe å styre for: Disse klærne tar ikke flekker. Det er bare å tørke vekk og gi ungen en kos. Langt frem? Ikke så sikkert det, hvis materialforskningen får ressurser og forskningen klaffer. Klærne fins allerede, men ikke i vanlig produksjon. Det er nettopp funksjonelle materialer som gjør vårt sammensatte og kompliserte dagligliv mulig. Flere utrolige materialer fins for lengst: Helt glatte overflater som grafitti ikke fester seg på. Tynne belegg på glass og plast som gjør at det ikke blir striper. Vindusbelegg som skifter farge og kan stenge sol eller varme ute. Og fremtiden er under utforming: Sollyset kan bli en viktiglig energikilde også i land langt unna ekvator, med materialforskernes innsats. Vi kan få biler som går på hydrogen fordi forskerne finner trygge måter å oppbevare hydrogenet på. Vi får flate TV-skjermer med klare farger, og kraftigere, raskere og mindre datamaskiner som kan kjøre avanserte spill og videokonferanser samtidig. Vi omgir oss med ting og teknologi som det ikke ville vært mulig å fremstille uten inngående kunnskap om materialenes innerste hemmeligheter. Informasjonsteknologi, for eksempel, utvikles i samspill med nyvinninger innen materialvitenskap, sier professor Helmer Fjellvåg ved UiOs Senter for material- og nanoteknologi (SMN) i Forskningsparken. Virtuelt strategisk senter At SMN holder til i Forskningsparken, er forøvrig en sannhet med modifikasjoner. Egentlig er Senter for materialvitenskap og nanoteknologi et virtuelt senter. Det vil si til stede, men ikke synlig, som det står i fremmedordboken om virtuelt. Men så er ikke det helt riktig heller. For en liten administrasjon og en del av forskningen holder til i Forskningsparken, mens senteret ellers er spredt i form av kompetansepersoner rundt i ulike fagmiljøer. Er det noen gang tverrfaglighet virkelig gjelder, så er det i materialteknologi. Her er det nok av grenseflater: Mot blant annet bioteknologi, medisin, fysikk og kjemi. De aller minste byggesteinene Forskningsparkens nærmeste nabo, det nye laboratoriet for mikro- og nanoteknologi (MINA), er Norges mest avanserte. Programmerbare DNA-molekyler, ørsmå sensorer som kan flyte med blodet gjennom kroppen, nye halvledere som kan redusere energibruken kraftig og dermed bidra til bedre klima dette er noe av det den internasjonalt sammensatte gruppen i MINA-bygget arbeider med. Fremtiden ligger i det bitte lille, i nanoteknologien. En nanometer = en milliontedels millimeter. Det er så godt som umulig å forestille seg noe så smått. Når noe blir lite nok, får det nye egenskaper som vi til dels ikke kjenner ennå. Mindre partikler kan klare noe som store partikler ikke kan. Her ligger enorme muligheter, sier Fjellvåg. På nanonivå går vitenskapene over i hverandre, nanoteknologi er i seg selv tverrfaglig. Nå satser både Norges forskningsråd og Universitetet i Oslo (UiO) på materialvitenskap og nanoteknologi. Frem til nå er investeringen i MINA-bygget den tunge satsingen. UiO er langsiktig leietaker i bygget. UiO har fremragende enkeltforskere og grupper, men trenger sårt mer ressurser for virkelig å kunne utnytte mulighetene. Ifølge professor Fjellvåg er er det innen materialvitenskap og nanoteknologi store muligheter for nye Romfarere? Nei, bare forskere i arbeidsantrekk på Mikro- og nanoteknologilab oratoriet (MINA) Ikke et støvkorn må komme på de sensitive apparatene. Foto: Trygve Indrelid/Scanpix/Aftenposten produkter og nytt næringsliv, men også sylskarp konkurranse. Nyskapt næringsliv, oppstått på grunnlag av ny kunnskap, ny viten og ny forståelse, det er dette som først og fremst skal sørge for at våre små kakaodrikkere om år har de jobbene og den velferden som vi ønsker for dem. Vi ønsker alle det beste for våre barn. Da gjelder det at myndighetene sørger for midler til de viktige områdene. Forskerne må få utforske hemmelighetene til de minste byggesteinene. Slik at etterkommerne våre kan oppleve både bedre klima og flekkfrie klær. Materialene beskriver menneskets utvikling: Fra steinalderen har vi utviklet oss via bronsealder og jernalder til dagens silisium- og plastsamfunn. Bedrift i Forskningsparken Systemfabrikken Forskningsparkens eiere IKT er blitt helt vesentlig for de fleste arbeidsplasser. Men ett område har IKT ikke inntatt: Styrerommet. Mens resten av bedriften effektiviserer ved hjelp av IT, flytter styret fremdeles rundt på unødig mye papir. De store programvareleverandørene har ikke fått øynene opp for styrenes behov. Men Systemfabrikken har utviklet et IT-verktøy som tar styrenes behov for effektivisering på alvor. Styreplan er IT-verktøyet som organiserer styrets aktiviteter effektivt og brukervennlig. Universitet/Høyskole Universitetet i Oslo (UiO) Handelshøyskolen BI Høgskolen i Oslo Organisasjoner Landsorganisasjonen i Norge (LO) Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Offentlig SIVA - Selskapet for industrivekst s.f. Oslo kommune Akershus fylkeskommune Næringsliv Amersham Health AS (tidl. Nycomed Imaging AS) ABB Holding AS Norsk Hydro ASA Aker RGI Finans as Alcatel STK AS Comma Data Services AS Dyno Nobel ASA Elkem Technology ASA Kværner ASA Selmer Sande AS Stabburet AS Four Seasons Private Equity AS Jotron Electronics AS PA Consulting Group AS Pareto Management AS Forskningsinstitutter Norges byggforskningsinstitutt ( NBI ) Forskningstiftelsen FAFO Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk Regnesentral (NR) Statens Arbeidsmiljøinstitutt Statens Institutt for Folkehelse Stiftelsen Frischsenteret SINVENT AS Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (AS MARINTEK) Norges Geotekniske Institutt Papirindustriens Forskningsinstitutt Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Institutt for grafiske medier Norsk Treteknisk institutt

15 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS 15 Slik blir nybygget til Forskningssenter for miljø og samfunn Miljøforskere sammen om hus og fag Et kraftsenter for miljøforskningen Våren 2006 står nye kvadratmetre ferdige i Forskningsparken. Det nye bygget får et enestående innhold: Syv ulike sentre og institutter, fra samfunnsfag, naturvitenskap og miljøforskning, skal holde til i det samme huset og forske i fellesskap. Miljøspørsmål angår oss sterkt: Det gjelder ditt og mitt hjemsted. Norge og verden. Det gjelder luften vi puster inn, det livsviktige vannet, skoleveien til ungene våre, sol og regn. Mennesker og mikroliv, planter og dyr, hav og himmel det er miljøet, og det er vårt. Da er det godt å vite at noen av de mest kompetente menneskene fra ulike fagområder skal stille spørsmål og lete etter svar sammen. Med helt ulike utgangspunkter og ut fra forskjellige kunnskapsgrunnlag. Med andre ord, tverrfaglig, slik dette sammensatte og kompliserte området krever. Sammen skal disse instituttene skape ett av verdens ledende sentre for forskning på miljø og bærekraftig utvikling. Syv institutter med 550 medarbeidere fordelt på naturvitenskap, teknologi, samfunnsfag og økonomi er en betydelig kunnskapsressurs. Gavepakke til myndighetene Senteret er blitt til på deltakernes eget initiativ. Dette er rett og slett en formidabel gavepakke til myndighetene, sier Haakon Thaulow, initiativtakeren til senteret og tidligere direktør ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De får rett i fanget et unikt, splitter nytt, fremtidsrettet senter med store muligheter til å lykkes internasjonalt. Hvilken stimulans til å satse enda sterkere på miljøforskning som verden har et slikt påtrengende behov for! Det blir lett noen utropstegn når Thaulow får snakke om hjertebarnet sitt. Senteret skal tilby tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjon. For nytt næringsliv vil det selvsagt komme ut av denne forskningen, mener blant andre ledelsen i Forskningsparken. Innen miljøsektoren er det mengder av udekkete behov, og derved rikelig rom for kommersialisering. Ledende fagmiljøer Regner det mer i Norge nå enn det gjorde før? I så fall, hvorfor? Blir det flere tropiske orkaner? Må vi leve med forandringer i miljø og klima, eller kan vi bekjempe dem? Hvordan kan vi høste av naturen uten å ødelegge eller skade den? Hvilken betydning har det at det fins miljøgifter i isbjørn? Kan byutvikling og valg av transportløsninger gjøres mer miljøvennlig? Slike spørsmål skal forskerne ved det nye senteret hjelpe oss å finne svar på. Det klingende navnet på det nye senteret er bestemt: Forskningssenter for miljø og samfunn. Men om navnet kan være en munnfull og tungt å svelge, skal innholdet bli det beste for oss alle. Det er utrettelige entusiaster og ledende fagmiljøer som har drevet frem senteret, sier Thaulow. Norges forskningsråd har vært begeistret tilhenger og har støttet med midler. Og både Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet støtter senteret. Forskere ved Universitetet i Oslo driver med grunnleggende forskning som tradisjonelt er langsiktig, mens forskere ved instituttene utenfor universitetet oftest forsker på problemer som trenger en raskere løsning, såkalt anvendt forskning. Det kan være et gap mellom de to måtene å drive forskning på. Men verden forandrer seg. Grunnforskere må stadig oftere forholde seg til at resultatene skal brukes raskt, sier professor Trond Iversen ved Universitetet i Oslo, prosjektleder for det felles fagprogrammet i senteret. Innen anvendt forskning, i gode, velutstyrte miljøer, produseres det også ny basiskunnskap. At grunnforskning og anvendt forskning nå plasseres sammen i det nye miljøforskningssenteret, vil komme både grunnforskning, anvendt forskning og senere samfunnet til gode. På tvers av faggrenser Kombinasjonen av naturvitenskap og samfunnsvitenskap er helt vesentlig for miljøforskningen. I miljøproblematikk går det en kjede gjennom flere akademiske fagdisipliner, sier professor Trond Iversen. Mennesker som søker «det gode liv» skaper endringer i naturen, disse endringene får virkninger på natur- og kulturmiljøet, det fører til reaksjoner i samfunnet som igjen går tilbake på menneskene. Og seniorrådgiver Thaulow ved NIVA støtter opp. Forskningssenter for miljø og samfunn med forskere fra hele kjeden vil bidra til fremragende, helhetlig miljøforskning og nye forretningsmessige miljøløsninger. Men han innser at dette ikke kommer av seg selv: Vi skal nok jobbe hver eneste dag gjennom de kommende årene for å etablere kommunikasjon på tvers av fastgrodde fagkulturer. Det blir en utfordring. En årlig statlig bevilgning til det felles fagprogrammet vil nok bidra til at aktørene daglig vil prioritere samarbeidet, sier de to. Det glimter lurt i to blikk Ja, en slik årlig bevilgning vil være et godt grep, slår Thaulow og Iversen fast. Dette er deltakerne i Forskningssenter for miljø og samfunn. Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Avd. for Meteorologi og Oseaonografi, Institutt for geofag, UiO (MetOs-UiO) Bedrift i Forskningsparken Insteg studieguide på nett Insteg har inngått et samarbeid med Monster. På Monster.no får du nå oversikt over studietilbudet til verdens tre hundre beste høyskoler og universiteter. Insteg har utviklet tjenesten Masterstudies, verdens mest omfattende studieguide på Internett innen næringslivsrettede master- og execu tivestudier. Studieguiden inneholder studiebeskrivelser fra ulike programmer innen internasjonale MBA-, EMBAog Executivestudier blant prestisjetunge og anerkjente universiteter og høyskoler. Tjenesten er søkbar, og gir oversikt over alle typer studier eller kurs av ulik lengde og dybde, enten det er e-læring, fjernundervisning eller tradisjonell klasseromsundervisning.

16 Hele bilaget er en annonse for Forskningsparken AS Bildetekst fra Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) onsdag 20. oktober 1988: «Foran en lang rekke fremmøtte legger kronprins Harald ned grunnsteinen for den kommende Forskningsparken, et nytt innslag i universitetsmiljøet på Blindern. Direktør Svenning Torp kontrollerer mureren.»: Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Fra brakke til drivhus Fra innovasjonskiosk i Blindern-brakke til to, snart tre, skinnende drivhus i Gaustadbekkdalen. Forskningsparkens historie er nesten et eventyr. Hadde det bare ikke vært for all den beinharde jobbingen som nyskaping alltid innebærer. Veldig morsomt. Administrerende direktør Svenning Torp humrer og smiler og rister på hodet for sikkert tiende gang i løpet av samtalen. Han trives med å tenke tilbake, fortelle historien og anekdotene. Han har overvåket alt i denne virksomheten fra stiftelsesmøtet den 20. november 1984 til i dag, tyve år senere. Inkludert kontroll av vår nåværende konges murerferdigheter ved nedleggingen av grunnsteinen til Forskningsparken høsten Da var det gått fire år siden Innovasjonssenteret ble stiftet. Det var Industrifondet, Oslo kommune og Universitetet i Oslo (UiO) som var forutseende nok til å stifte et innovasjonssenter. De så at det var behov for kontakt mellom forskning og industri, og det var det som var hovedhensikten med prosjektet, det var Innovasjonssenterets visjon og forretningsidé. Ekteskapsbyrået, kalte vi oss. Svenning Torp humrer litt igjen. Vi skulle jo spleise universitet og industri. Og vi ble en samarbeidsarena, en av de første. Universitetet i Oslo hadde et dårlig nettverk mot industrien, de skulle den gangen først og fremst utdanne folk for embetsverket. «Innovasjonskiosken» var kallenavnet på brakken de fikk seg på Blindern, omtrent der hvor universitetsbiblioteket ligger i dag. Postadressen fant vi på, den var Blindernveien 39x, x for «det ukjente». Direktøren får et langt yngre røverfjes et øyeblikk. Forskningsparken Vi var tre-fire personer som fikk i stand møter med industrien for å skaffe rede på deres behov og matche det med universitetets ressurser og kompetanse. Vi arrangerte interessante temamøter på universitetet. Og vi engasjerte universitetsfolk som skulle være kontaktpersoner i forskningsmiljøene og finne frem til forskningsområder som næringslivet kunne ha nytte av. Engasjementet og gløden til tross: Det gikk ikke så storartet. Industrien var ikke interessert i å kjøpe universitetets kompetanse, og forskerne syntes de hadde viktigere ting å holde på med. Innovasjonssenteret tjente ikke penger. Kapitalen som Industrifondet og kommunen hadde bidratt med, var oppbrukt. Men de hadde nettverket. De hadde gode Det er slik det skal være: Ny teknologi, det er forskerne som behersker den, og de utvikler næringsvirksomhet kontakter til forskere, industrien og det offentlige virkemiddelapparatet. De hadde visjonen. Så da var vi enige: «Vi må bygge en forskningspark.» Og det gjorde de. Det høres kanskje ikke like logisk ut for alle andre: «Vi har ingen penger, så nå bygger vi et hus.» Men Svenning Torp ser gjerne muligheter der andre ser problemer. Forskningsparkens ledelse vet mye om det å ha en god idé og ingen kapital. Dette ville de. Det er viktig i all nyskaping, det er hele ledelsen enige om: Viljestyrke. Og pågangsmot i kombinasjon med kunnskap. Når Svenning Torp vil noe sterkt nok, gir han seg ikke så lett. Rettere sagt, han gir seg ikke. Dette var dessuten i beste jappetid, og pengene satt løst. Innovasjonssenteret fikk det de trengte av lån og tilskudd for å bygge Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Det skulle selvsagt være et helt spesielt hus det var ikke ideer og drømmer de manglet. Høsten 1989 kunne de flytte inn i sitt drivhus mye glass, mye lys, høyt under taket, mange korridorer å gå i og gå seg bort i. Et hus der det er uunngåelig å dumpe borti hverandre, treffes, komme i prat. Mange gode ideer har oppstått i slike tilfeldige møter. Slik planen og tanken bak bygget var. Forskningsparken AS begynte å tjene penger, og overskuddet gikk til oppstartsbedrifter. Nå skulle det gylne triangelet aktiveres: Forskning, industri og offentlige virkemidler. Målet var ny næringsvirksomhet. Forskningsparken var ideelt plassert i gangavstand til universitetet, forskningsinstitutter og universitetssykehus. Store bedrifter som Hydro, Alcatel og Nycomed leide seg inn i Forskningsparken. Tolv oppstartsbedrifter kom med fra starten, Universitetet i Oslo kom inn med viktige forskningsmiljøer. Senter for materialvitenskap og Bioteknologisenteret var blant de første. Nye medier og nytt bygg Det første virkelige oppsvinget kom med Internett, forteller Torp. Oslonett kom til Forskningsparken i Det er nå Internett blir kommersielt, og forskerne fra UiO, som kan nettet fra før, ser mulighetene, danner Oslonett og flytter inn i Forskningsparken. Det er slik det skal være: Ny teknologi, det er forskerne som behersker den, og de utvikler næringsvirksomhet. Forskningsparken ble et arnested for norsk internettindustri. I 1997 kom Kelkoo til Forskningsparken, vi hadde en eierandel slik vi ofte har i gründerbedriftene, og i 2004 ga det uttelling. (se notis s.6) Forskningsparken ville videre, nettopp på bakgrunn av fremveksten av internett og nye medier. De ville bygge et nytt hus der medievirksomhet var sentral. Og de ville ha med seg UiO. Det tok tid, flere år. Men i 2000 er nybygget klart, og universitetet flytter inn med sitt nye senter InterMedia, som nå er et tverrfaglig senter for forskning i design, kommunikasjon og læring. Nye muligheter I 2000 var vi virkelig på den grønne gren, sier direktøren, en anelse nostalgisk. Siden 2000 har eiendomsmarkedet vært vanskelig. Likevel har vi nå over 100 bedrifter her. Folk opplever en merverdi ved å være i Forskningsparken. Det er ti prosent ledige kontorlokaler i Oslo, men hos oss er det fullt. Det er kanskje ikke på den grønne gren man utvikler seg mest, sier Torp tankefullt. Vi har i hvert fall vist at vi jobber godt i motbakke, vi liker utfordringer og er alltid orientert i retning av muligheter og ikke mot problemer. Så er det slutt på å se bakover: Ganske snart setter vi spaden i jorden for et nytt, fantastisk bygg, et enestående Miljøforskningssenter. Den er uslitelig, den begeistringen. Så har den også varmet og vernet om nye vekster i 20 år. Og fått det til å bli butikk. Norges beste tilbud til gründere og oppstartsbedrifter Nå er det plass til mange flere med gode ideer og stå-på innstilling i det som fra før er Norges største forsknings- og nyskapingsmiljø. Fra 2005 samler vi alle våre ressurser, all vår kompetanse og all vår erfaring i et nytt senter midt i Forskningsparken. Dermed blir 20 års erfaring fra nyskaping og kommersialisering enda lettere tilgjengelig for deg som brenner for å utvikle noe du tror på. Vi får plass til flere titalls nye bedrifter som er forsknings- eller teknologibasert, i kontorlandskap, cellekontorer og teamkontorer. Og vi tilbyr mye mer enn bare et sted å være. Våre rådgivningstjenester og vårt øvrige service- og tjenestetilbud er lagt opp slik at du kan konsentrere deg om det du har mest lyst til, nemlig å utvikle din forretningsidé videre. Mye av det andre kan du overlate til erfarne folk som har som sin oppgave å hjelpe deg. Vi tilbyr kort bindingstid, et omfattende nettverk mot rådgivere, forretningsutviklere og hjelp til å finne kapital - alt i et stort gründermiljø med godt over 100 bedrifter fra før. Interessert? Gå til eller ring oss på når ideer skal lønne seg

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Hvordan skape verdier fra norsk forskning?

Hvordan skape verdier fra norsk forskning? Hvordan skape verdier fra norsk forskning? Kjeller Innovasjon Skaper verdier for samfunnet ved å realisere kommersielle muligheter i forskning October 9, 2015 Kjeller Innovasjon AS 2 Kultur for innovasjon

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem?

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Mo irana 31. januar2011 Roger Sørheim hhb, Helgeland Agenda 1. Om ulike finansieringskilder 2. Hva investorer ser etter? 3. Hvordan finne sin investor

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening

Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening Bakgrunn Vår region er inne i en langsiktig transformasjonsprosess som berører både næringsliv

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Stiftelsen Connect Norge

Stiftelsen Connect Norge CONNECT modellen Stiftelsen CONNECT Norge Stiftelsen Connect Norge Norges største næringslivsnettverk innen innovasjon Kobler vekstselskaper med kompetanse og kapital fra næringslivet Nøytral, non-profit

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer