Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking

Transkript

1 497 Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking Synnøve Rivedal, Samson L. Øpstad / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt. Innleiing Tidlegare var bruk av talle vanleg i sauehaldet. Det kan sjå ut til at talle igjen kan verte meir aktuelt, då ein søkjer etter løysingar for hus til sau som er enkle, krev mindre investeringar og som dermed kan betre økonomien i sauehaldet. Regelverket for økologisk landbruk tilseier at i økologisk drift skal sauene ha fast liggeunderlag. Dette aktualiserer bruk av talle. Spørsmåla kring talle er fleire: Kva strøslag er veleigna? Korleis få til ein god talle? Korleis ta vare på næringsstoffa? Korleis få til ei kompostering av sauetalle? Korleis utnytta sauetalle som gjødsel i åker, attlegg og eng?

2 498 S. Rivedal og S. L. Øpstad / Grønn kunnskap 9 (2) I samband med at ein har undersøkt bruk av lauv til fôr til sau har ein også sett nærmare på lauvflisa sine eigenskapar som strømiddel og som tilsats i husdyrgjødsel. Lauvflisa som vart nytta som strø er restane som ligg att etter at sauene har plukka ut og ete tørka lauv, bork og unge skot. Lauvflismassen som vart nytta her har opphavet sitt i gråor (om lag 80 %) i blanding med rogn og bjørk. Dette er lauvkratt som er rydda på beita med ryddingssag. Etter ryddinga vart det unge buskoppslaget og andre greiner og lauv, der tjukkare stammer var fråsortert, kverna opp på ei dieseldriven kompostkvern. Oppmalen masse av lauvflis vart omgåande tørka på ei tilhengartørke berekna for korn (Austad et al. 2003). Halm vert rekna for å vera eit godt strøslag, særleg kveitehalm ut frå verknad på eigenskapane til gjødsla. Halmen er relativt lett omsetjeleg, men store mengder halmstrø i gjødsla vil føra til binding (immobilisering) av nitrogen. Slik tallegjødsel brukt fersk i åker, attlegg og eng kan føra til negativ nitrogenverknad i tilføringsåret. Risikoen for negativ nigtrogenverknad i tilføringsåret er stor når det er brukt mykje sagflis/sagmo eller kutterflis av bartre som strø i gjødsla/tallen. Desse strøslaga er tungt nedbrytelege og har ein høg C/N-verdi ( ). Nedbryting av sagflis frå lauvtre går lettare (Jansson 1961). Negativ nitrogenverknad av fast husdyrgjødsel er registrert i gjødslingsforsøk på Tingvoll (Hansen 1997). I Noreg er det forska lite på gjødselverknaden av sauegjødsel. Håland & Aase (1986) granska verknaden av spaltegolvgjødsel frå sau tilført i eng om våren og fann avlingsauke både i første og andre slått i tilføringsåret, og målt som etterverknad året etter. Ut frå denne forsøksserien kan ein rekna at nytteverknaden av nitrogen i spaltegolvgjødsel er om lag 3,5 kg N pr. tonn gjødsel. Ved gjødsling av eng var det lite avlingsutslag for å gjødsla med meir enn 2 tonn spaltegolvgjødsel pr. dekar. Material og metode Det er lagt ut utprøvingsfelt to stader i Aurland der ein ser på gjødselverknad av kompostert sauetalle der det er nytta ulike typar strø. To forsøksfelt vart lagt ut våren 2000 på Sogn jord- og hagebruksskule og to vart lagt ut våren 2003 på Tokvam. Tilsetting av lauv- og flisrestar vert samanlikna med kveitehalm, blanding av desse to strøtypane, sagmo av bartre (sagflis) og rein spaltegolvgjødsel. Det vert gjødsla annakvart år med 1,5 og 2,5 tonn/daa av dei ulike gjødselslaga. Gjødsla vert prøvd ut både i rein graseng for å måle den reine gjødseleffekten og i blandingseng av gras og kløver for å sjå effekten under praktisk retta dyrkingsforhold (Tabell 1).

3 499 Tabell 1. Innhald av artar i % i frøblandingane rein graseng og blandingseng gras og kløver Rein graseng Gras og kløver Timotei, Grindstad Engsvingel, Fure Engrapp, Entopper 12,5 10 Fleirårig raigras, Tove 12,5 10 Raudkløver, Nordi 10 Kvitkløver, Milkanova 10 På begge felt vart det sådd korn som dekksed, 6 kg/daa av bygg. Det vart lagt til grunn at forsøksfelta skulle haustast to gonger i årleg. Grønfôret i attleggsåret skulle etter planen haustast 5-10 dagar etter skyting. I engåra skulle første hausting vere 5-7 dagar etter skyting av timotei, og hausting av andre slått 7-8 veker etter hausting av første slått. Det er utført kvalitetsanalyser av avlinga i form av NIR-analyser, m.o.t. fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), proteininnhald (g PBV/FEm), NDF og mineralinnhald. Resultat Næringsstoffinnhald i gjødsla Den komposterte gjødselen iblanda ulike typar strø har ein høgare tørrstoffprosent og eit høgare askeinnhald enn den reine sauegjødselen (Tabell 2). Elles er det særleg i C/N-forhold og i innhald av ammonium-n (NH4-N) at den komposterte gjødselen skil seg frå den reine sauegjødselen. Alle typar strø har tilført karbon til komposten, men lauvflis og kveitehalm har ikkje auka C/N- forholdet så mykje som sagmo frå bartre. Dette samsvarar med andre undersøkingar (Bjørdal & Haga 1992). Innhaldet av ammonium-n i kompostane er ein god del lågare enn i den reine gjødsla. Under komposteringsprosessen vert ammonium tapt i form av ammoniakk til luft eller går over i andre sambindingar. Nitratinnhaldet aukar ofte litt, men ingen nitratverdiar er her over deteksjonsgrensa på 1 mg/100 g. Totalt innhald av nitrogen (Kjeldahl-N) er 7,9 kg/tonn i spaltegolvgjødsla. Dette er litt mindre enn det som er funne i tidlegare undersøkingar av sauegjødsel frå midtre og indre Sogn (Arstein & Øpstad 2000) som synte eit gjennomsnittleg innhald av totalnitrogen for 42 prøver på 8,4 kg/tonn (20,3 % ts). Innhaldet av ammonium på 2,4 kg/tonn er også lågare enn det ein fann i nemnde undersøking på 3,6 kg NH4-N/tonn. Dette tyder på tap av ammoniakk til luft og avrenning av urin. I kompostane varierer innhaldet av totalnitrogen ein del. Noko av variasjonen kan nok forklarast ut frå skilnad i tørrstoffprosent.

4 500 S. Rivedal og S. L. Øpstad / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Tørrstoffinnhald, askeinnhald, C/N-forhold, og innhald av næringsstoff i kompostert sauegjødsel der det har vore nytta ulikt strø som tilsats i talle og i sauegjødsel utan strø. Gjennomsnitt for gjødsla som er brukt i attleggsår for dei to forsøksstadene Ts Aske ph C/N- Kjeldahl- NH4- NH3-N P Mg Ca K S % % forhold N N mg/100g kg/t kg/t kg/t kg/t kg/t kg/t kg/t Lauvflis 36 6,6 9, ,30 <1 1,9 1,3 5,2 14 0,79 Kveitehalm 30 9,5 9,2 18 7,5 0,70 <1 1,9 1,3 4,8 13 0,69 Sagmo (bartre) 31 6,9 9,3 21 5,9 0,90 <1 1,5 1,1 4,1 12 0,60 Lauvflis ,2 9,2 16 6,6 0,45 <1 1,5 1,0 3,9 10 0,55 kveitehalm Sauegjødsel 21 3,5 9,0 12 7,9 2,4 <1 1,6 0,9 3,5 7 0,63 (spaltegolv) Avling I attleggsåret er det teke ei grønfôravling og ei engavling, noko som forklarar det relativt høge avlingsnivået (Tabell 3). I første engår er det ikkje gjødsla, slik at avlingsskilnden som vert målt mellom forsøksledd er etterverknad etter gjødsling i attleggsåret. Av dei ulike gjødseltypane har den reine sauegjødsla (spaltegolvgjødsel) gitt størst avling i attleggsåret og der det er sådd med berre gras første engår, medan kompost tilsett sagmo kjem dårlegast ut. Det er likevel ikkje den store avlingsskilnaden mellom dei ulike gjødseltypane. Større skilnad i avling er det mellom felta med rein graseng og felta med blandingseng gras og kløver. I attleggsåret er denne skilnaden på 56 kg ts/daa i snitt for alle ledda, medan den i første engår er på heile 154 kg ts/daa. Tabell 3. Tørrstoffavling i sum for 1. og 2. slått i attleggsåret og 1.engår. Gjennomsnitt for 2 felt Attleggsår Første engår Gras Gras og Gras Gras og kløver kløver Sauegjødsel 565a 622a 439a 586ab Lauvflis 552b 596b 436a 587ab Kveitehalm 539c 593b 444a 578b Lauvflis + kveitehalm 515d 603b 422b 593a Sagmo (bartre) 515d 577c 395c 538c Ugjødsla

5 501 Auke i gjødslinga frå 1,5 til 2,5 tonn gjødsel pr daa har auka avlinga både i attleggsåret og i første engår, men auken er liten (11-25 kg ts/daa) (tabell 4). I første engår finn ein etterverknad av gjødslinga i attleggsåret på den reine grasenga når ein samanliknar med ugjødsla ledd. På blandingsenga gras og kløver er etterverknaden av gjødslinga liten. Ein får såleis stor avlingsskilnad første engår mellom rein graseng og blandingseng gras og kløver der det ikkje er gjødsla i attleggsåret (205 kg ts/daa). Tabell 4. Avling i sum for 2 slåttar i kg ts/daa i attleggsår og 1. engår for rein graseng og blandingseng gras og kløver for ugjødsla og 2 mengder gjødsel tilført i attleggsåret Attleggsår Første engår 0 1,5 t 2,5 t 0 1,5 t 2,5 t Gras b 543a b 436a Gras og kløver b 607a b 589a I felta på blandingseng av gras og kløver har gjødsling ikkje verka negativt på innhald av kløver i enga, korkje i 2. slått i attleggsåret eller nokon av dei to slåttane i første engår. Kvalitetsanalyser av avlinga Bruk av ulike former for strø og ulike mengder med gjødsel verka ikkje særleg inn på fôreiningskonsentrasjon, proteininnhald i avlinga eller NDF i attleggsåret eller første engår. Støre skilnader fann ein mellom rein graseng og blandingseng gras og kløver. Det kjem klart fram at i første slått første engår har avlinga ein sterkt negativ PBV som vitnar om at nitrogen som plantenæringsstoff har vore ein avgrensande faktor både for planteveksten og for innhaldet av protein i avlinga (tabell 5). Dette gjeld både for forsøksfeltet på rein graseng og på blandingseng gras og kløver. I andreslåtten er det derimot også klare skilnader i proteininnhaldet i avlinga (PBV) mellom rein graseng og blandingseng. I rein graseng er det også i andreslåtten negativt PBV-innhald. I blandingseng er det positivt PBV-innhald både i attleggsåret og første engår. Ved andre slått utgjer kløveren ein større del av avlinga enn ved første slått (36 % mot 20 % i første engår) og samlinga av nitrogen er meir effektiv utover i vekstsesongen som følgje av høgare temperatur.

6 502 S. Rivedal og S. L. Øpstad / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 5. Fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), innhaldet av protein (g PBV/FEm) og innhald av fiber (% NDF av ts) ved ulik mengde gjødsel. Resultat frå attleggsår (gjødslingsår) og første engår (etterverknadsår) for rein graseng og blandingseng gras og kløver. Gjennomsnitt for to felt Attleggsår Første engår 2.slått 1. slått 2. slått FEm PBV NDF FEm PBV NDF FEm PBV NDF Gras 0,90a -33b 54a 0,86a -72b 56a 0,88a -40b 53a Gras og 0,86b 22a 49b 0,82b -56a 56a 0,82b 10a 47b kløver Som vedkjem fôreiningskonsentrasjonen kan trekkjast fram at blandingseng gras og kløver har lægre verdi enn rein graseng både i første slått (1. engår) og i andre slått (attleggsår og 1. engår). Skilnaden er 0,04-0,06 FEm/kg ts. Dette utslaget var litt uventa, og kan skuldast at nitrogenforsyninga har vore betre i blandingsenga enn på den reine grasenga. Det er kjent at betra nitrogenforsyning kan framskunde fysiologisk utvikling jfr kva som skjer ved auka gjødselstyrke så vel med husdyrgjødsel (gylle) og handelsgjødsel til eng (Myhr 1979, Øpstad 1991, Lunnan 2003). At fôreiningskonsentrasjonen i andre slått er lægre i blandingseng gras og kløver enn i rein graseng kan forklarast med at kløver utgjer ein større del av avlinga i andre slått, og at kløveren har grov stengel og er relativt sett kommen lenger i fyiologisk utvikling ved andre slått. Innhaldet av fiber (% NDF av ts) er lågare i blandingseng av gras og kløver enn i rein graseng ved andreslåtten både i attleggsåret og i første engår. Ved førsteslåtten første engår finn ein ikkje denne skilnaden. At kløveren utgjer større del av avlinga ved andreslåtten enn ved førsteslåtten er truleg også forklaringa her. Innhaldet av NDF i kløver er vanlegvis mindre enn i gras, men ein større del av NDF i kløver enn i gras er umelteleg. Diskusjon Gjødsling med kompost der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift. I attleggsåret (gjødslingsåret) kjem den reine sauegjødselen noko betre ut, men i etterverknadsåret er ikkje skilnaden stor. Kompost av talle der det er brukt sagmo (bartre) som strø skil seg ut med lågare avling både i attleggsår og første engår både for rein graseng og blandingseng gras og kløver. Dette har nok samanheng med det høge C/N-forholdet i denne komposten. Når C/N-forholdet kjem opp mot 20 og over det, konkurrerer mikroorganismane i jorda med kulturvekstane om nitrogenet i gjødsla. Då

7 503 kan det førekomme at mikroorganismane konsumerer N-forbindelsar som er i jorda frå før, og ein kan få liten eller negativ nitrogenverknad av slik gjødsel (Hansen 1997). Det som elles er verdt å merke seg er den store skilnaden mellom blandingseng gras og kløver og rein graseng både når det gjeld avling og kvalitet. Dette understrekar kor viktig kløveren si samling av nitrogen er for avlingsnivået i økologisk engdyrking der det vert nytta moderate mengder med gjødsel. Ved første slått har likevel nitrogenforsyninga vore dårleg, og det vil vere utfordring å få eit fôr med tilstrekkeleg innhald av protein. Andre undersøkingar i økologisk driftsopplegg har og synt sterk negativ PBV-innhald i første slått (Lunnan 2003). Ut frå dette, og at fôreiningskonsentrasjonen i blandingsenga gras og kløver var lågare enn i rein graseng, kan det avleiast at hausting av første slått av ei blandingseng i økologisk driftsopplegg ikkje bør utsetjast mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt. Referansar Arstein, A. & Øpstad, S Småfegjødsel på eng verknad av ulike spreietider. Vestlandsk Landbruk 87(12): Austad, I., Braanaas, A. & Haltvik, M Lauv som ressurs. Ny bruk av gammal kunnskap. HSF-rapport 4/03, 126 s. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Bjørdal, J. & Haga, K Sauetalle, - utprøving av ulike strøslag. Rapport 36: Norsk senter for økologisk landbruk. ISBN Hansen, S Effekt av kjørebelastning og gjødsling på avling, jord og næringsforsyning i næringsfattig og pakkingsutsatt jord. I: Eltun, R. & Serikstad, G.L (red.). Informasjonsmøte i økologisk landbruk. Forskingsutvalet for økologisk landbruks: Håland, Å. & Aase, K Sauegjødsel til eng. Forskning og forsøk i landbruket, 37: Jansson, S.L Âr träavfall växtskadligt? Lantmannen 72(18): Lunnan, T Potensialet til kvitkløver i økologisk driftsopplegg. Grønn kunnskap 7(2): Myhr, K Forsøk med store mengder gylle til eng. Forskning og forsøk i landbruket 30: Øpstad, S.L Verknad av ulik gjødsling, kalking og pakking på grasavling og kjemisk innhald i jord og planter på torvjord på Vestlandet. Noregs Landbrukshøgskule, Dr. scient thesis 11: Manuscript 2: