Årsplan Laksevåg barnehage

Transkript

1 Årsplan Laksevåg barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens innledning Som vi skisserer i langtidsplanen, har vi valgt å fokusere på lek de neste tre årene. Inneværende år vil vi konsentrere oss om leken inne og det fysiske miljøets betydning for lek. Lek har, og skal ha, en betydningsfull plass i barnas liv. Vi ser også at leken har stor betydning i forhold til vårt ønske om en inkluderende barnehage. Gjennom en inkluderende lek mener vi at barna får muligheten til å finne et felles språk, de vil lære sosiale spilleregler og å ta andres perspektiv. Gjennom leken får barna venner, noe både barn og foreldre framhever som noe av det viktigste med barnehagen. Men for å få til en inkluderende lek, er de voksnes syn på lek og lekens forutsetninger svært viktig. Dette er noe av det vi ønsker å fokusere på. Videre vil vi stille oss spørsmål som: Hva er lek? Hvordan legger vi til rette for lek, og hvordan deltar vi i leken sammen med barna? Hvilket syn har vi på dagens barnekultur og lek? I utarbeidelsen av denne årsplanen har vi forsøkt å tenke leken inn i alle planene. Vi har brukt planleggingsdager, personalmøter og andre møter til å diskutere oss fram til en noenlunde felles forståelse av hva vi skal jobbe med framover. Videre har vi bedt foreldre om tilbakemeldinger på hvilke verdier barnehagen bør vektlegge, og hvilke opplevelser de ønsker deres barn skal få i barnehagen. Og ikke minst har vi hatt barnesamtaler hvor barna har fortalt hva de synes er gøy eller mindre gøy i barnehagen, og hva de har lyst å gjøre på. Vi håper alle vil finne noe av det de har bidratt med i planen. Hva er gøy i barnehagen? Jente A 6: Når vi finner på masse leker, leker med babyer. Hoppe tau. Lage forskjellige ting. Male. Tegne. Snakke litt mens vi tegner. Bomgjemsel. Jente B 6: Leke gjemsel og hoppe tau ute. Spille Villkatten. Tikken. Jente C 3: Leke ute. Jente D 6: Sykle ute. Sparke på sparkesykkel. Disse. Rødt lys. Gutt A 4: Spise snop (påskeegg) og kake og is når noen har bursdag. Jente E 5: Spille. Tegne masse hav. Gutt B 4: Å snakke litt. Jente F 5: Jeg liker å rutsje og å lage ting. Gutt C 4: Ja, for eksempel sommerfugler. Jente F 5: Jeg liker å leke pus og mamma. Gutt C 4: Det liker ikke jeg så godt, men jeg liker å kle meg ut som en prins eller sommerfugl. Jeg liker å leke med biler og tegne. Det er veldig kjekt. Jeg liker å stumpe kompen. Hva vil du gjøre mer av i barnehagen? Jente D 6: Male mer. Lage hytte og lage en lek der vi bor i hytten. Jente A 6: Kle oss ut. Jente D 6: Tjene penger. Lage butikk og selge ting vi har laget. Helt aleine. Jente G 5: I bakken ved båten skulle jeg ønske vi fikk en kjempelang rutsjebane helt ned til en plaskedam. 4

5 Kap 1 Omsorg Barn som får omsorg og nærhet utvikler trygghet på seg selv og omgivelsene, og denne tryggheten mener vi er et grunnlag for læring, utvikling og lek. For at barna skal utvikle evne til å vise omsorg for andre, må de voksne være gode rollemodeller, gjennom å vise omsorg for både barna og hverandre. Vi viser omsorg ved at vi: har primærkontakter til barna når de begynner i barnehagen, har en tidlig oppstartsamtale med foreldrene for å bli kjent med barnet, lytter aktivt og viser interesse for hva både barn og foreldre har å si, lar barna får være med på å forme barnehagehverdagen sin gjennom aktiv medvirkning, er til stede i lek og annen aktivitet, slik at vi kan være sikre på at alle barna er inkludert og har en fin opplevelse, gir foreldrene informasjon om hvordan barna deres har hatt det i løpet av dagen. Kap 2 Danning Danning skjer i samspill med omgivelsene og gjennom omsorg, lek og læring. Vi må derfor være bevisst på: at måten vi voksne møter barnet på har stor betydning for hvordan barnet ser på seg selv, kvaliteten i våre samhandlinger med barna, at for de ansatte handler dette om å være til stede der barna befinner seg, slik at de kan veilede barna når dette er aktuelt, at veiledningen handler om å være i dialog med barna, ta deres meninger og tanker på alvor, og sammen komme fram til gode handlingsalternativer, at vi må møte barna med respekt og åpen holdning, at i møte med barna stiller vi spørsmål i stedet for å gi svar, at vi oppmuntrer til utforskning i stedet for å overføre kunnskap. 5

6 Kap 3 Lek Lek er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Barn har ulike erfaringer og opplevelser i forhold til å mestre lekens univers, og trenger tilgjengelige voksne som kan støtte, inspirere og oppmuntre. I forhold til lek vil vi fokusere på at: barnas ønsker danner grunnlaget for leken, leken har egenverdi, leken er her- og- nå, har sin egen atmosfære og er viktig for den som leker, vi gir barn felles referanserammer og førstehåndserfaring for leken ved å gi barna felles opplevelser av situasjoner: o vi oppsøker miljøer utenfor barnehagen som kan gi gode opplevelser, o tilbake i barnehagen legger personalet til rette for bearbeidelse av inntrykkene, slik at barna kan fortsette å leke det de har opplevd, o bruk av språkgrupper og språkkofferter som grunnlag for lek, vi gjør bruk av de erfaringene som barna tar med seg til barnehagen, personalet legger fysisk til rette for mer variert lek ved å starte lekegrupper på avdelingene. Barna får medvirke på leketemaer og hvordan lekemiljøet skal være i barnehagen, personalet skriver ned praksisfortellinger fra lekesituasjoner til bruk på avdelingsmøter. Slike fortellinger fra praksis er viktige som grunnlag for å kunne utvikle leken. Kap 4 Læring I barnehagen legger vi til rette for både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi mener at den beste form for læring skjer gjennom samhandling med andre, og gjennom opplevelser og erfaringer som barna gjør selv. Fordi barns interesser og spørsmål bør danne grunnlag for læringsprosesser og temaer i barnehagen, må personalets samspill med barna skal være preget av en bevisst holdning. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og undrer oss sammen med dem. Vi gir barna varierte opplevelser og erfaringer. personalet må legge til rette for ulike typer lek og tilpasse barnehagens fysiske miljø slik at det gir inspirasjon til lek, aktiviteter og eksperimentering. 6

7 Kap 5 Barns medvirkning For at barna skal få muligheten til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen, vil vi ha fokus på at: vi er åpne og tilstedeværende voksne, som ser og respekterer barnet, dets ønsker og behov, de voksne samtaler med barna for eksempel på barnemøter, i små og større grupper, ved måltid og andre situasjoner, individuelt og felles, om hva de er opptatt av, hva de synes er gøy eller ikke gøy, hvordan det er i barnehagen, hvordan de ønsker det skal være, det skal vise igjen i barnehagens hverdag at barna har vært med og hatt innflytelse på beslutninger, barna kontinuerlig er med og vurderer prosesser, de voksne observerer og lytter til barnas lek og hva de er opptatt av, og lar dette forme barnehagens planer, innhold, og rommenes utforming. Kap 6 Inkluderende fellesskap I en inkluderende barnehage har vi respekt for ulikheter. Uansett alder, kjønn og familebakgrunn skal barna oppleve seg som betydningsfulle for fellesskapet. Verdier som likestilling, ikke-diskriminering, og like muligheter for alle ligger til grunn. For at alle barn skal oppleve mestring må: barnehagens innhold tilpasses og formidles det enkelte barn ut i fra interesser, kompetanse og utviklingsnivå, personalet være en støtte for alle barn slik at de får gode erfaringer og opplevelse av å mestre samspill og lek med andre barn. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst I Laksevåg barnehage fokuserer vi mye på språkstimulering og språkutvikling. Kommunikasjon er mer enn verbal tale, mange barn uttrykker seg også gjennom lyder, mimikk og kroppsspråk. For at barna skal kunne utvikle et funksjonelt språk trenger de rike og varierte språkerfaringer. Dette prøver vi å sikre gjennom: å bruke språket vårt aktivt i dagligdagse situasjoner, når vi går på tur og når vi er ute, å lese bøker, synge, fortelle eventyr, leke og tøyse med språk sammen med barna, å ha språkgrupper, å bruke språket til å uttrykke følelser, og til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær, å leke med ord, bokstaver, tall og tekst som en forberedende lese- og skriveopplæring, det vil si at vi legger opp til: o lekelesing o lekeskriving (både for hånd og på data) o å ha ordbilder synlig på avdelingene o å skrive skilt o å lage handlelister 7

8 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Gjennom lek og bevegelse utvikler barna seg både, sosialt, følelsesmessig, intellektuelt og språklig. Fysiske utfordringer gir barna en bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke, som igjen gir dem opplevelse av mestring. Et godt kosthold, og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Barnehagen må ta hensyn til at det finnes forskjeller når det gjelder forholdet til kropp, og gjenspeile mangfoldet i barnas sosiale og kulturelle bakgrunn. Innenfor dette fagområdet vil vi vektlegge: å la barna få varierte erfaringer med å bruke kroppe sin aktivt gjennom å legge opp til hinderløyper, bevegelsesleker og turer i ulent terreng, å ha sansemotorikk i smågrupper gjennom hele året, å legge til rette for barnedans og bevegelsesleker, å være åpne for barnas innspill og medvirkning og la dem få være fysisk aktive også inne, å la barna få innsikt i hva som et sunt kosthold, og la dem få være med på innkjøp og tilberedelse av måltider. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal formidle kunst og kultur. Barna må få opplevelser og inntrykk som også kan gi rom for barns egen kulturskaping. Innenfor dette fagområdet ønsker vi å arbeide med : å formidle ulike kunstarter til barna, med fokus på foto og arkitektur. Vi oppsøker miljøer utenfor barnehagen som kan gi oss inspirasjon og sanseinntrykk innenfor disse to uttrykksformene. å lære barna å bruke kamera og velge ut hvilke bilder man skal ta, å lage fotoutstilling, å tegne og bygge hus på mange ulike måter: o tegne og male hus, o bygge med lego, o klosser, o pappkasser m.m. å ivareta og utvikle barnekulturen ved å ta i bruk Inn-til-vegge-leker, sangleker, hoppe hoppetau, strikk og paradis, å få med foreldre på workshop og prøve å lære forskjellige kulturers leketradisjoner. 8

9 Kap 10 Natur, miljø og teknikk Fokuset på bærekraftig utvikling har blitt større de siste årene, og vi ønsker å gi barna en forståelse for viktigheten av et balansert samspill mellom mennesker, natur, miljø og teknikk. Gjennom dette arbeidet vil vi fokusere på: å kildesortering på avdelingene, slik at barna lærer å sortere plast, papir og metall, og grunnene til at vi driver med dette, å få kjennskap til planter og dyr vi har i nærmiljøet, å legge til rette for barns nysgjerrighet når det gjelder ting de finner ute i naturen, som dyr og planter, å bruke naturen til lek, som for eksempel rollelek, drama og sangleker, å utvikle glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og få en forståelse av hvordan en bruker, og samtidig tar vare på naturen, å la barna få være med på å ta bilder, lage fotofortellinger og skrive ut bilder, å lære barna å være bevisste i forhold til gjenbruk. Kap 11 Etikk, religion og filosofi Vi vil gi barna redskaper til å reflektere, tenke og undre seg over tilværelsen. Vi ønsker at barna skal vise hensyn til andre og vise empati, altså evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. I Laksevåg barnehage vil vi: markere høytider knyttet til de livssyn og religioner som er representert i barnegruppen, lytte og undre oss sammen med barna når de stiller spørsmål, enten det er av religiøs, filosofisk eller etisk karakter, lytte aktivt til det barna har å si om livet og tilværelsen, være til stede og hjelpe barna med å sette ord på det de lurer på, ta tak i her - og - nå situasjoner i lek og snakke om følelser og det å ta andres perspektiv, lære dem å vise hensyn til andre i lek, ved for eksempel å vente på tur og dele, fremheve mangfoldet i barnehagen som noe positivt. Kap 12 Nærmiljø og samfunn For oss i Laksevåg barnehage er det bl.a. viktig å legge vekt på verdier som inkludering og opplevelse av fellesskap, å motvirke mobbing og gi en følelse av å være verdifulle, og gi jenter og gutter lik oppmerksomhet. Dette gjøres bl.a. ved: å arrangere aktiviteter på tvers av avdelingene, som turgruppe med de eldste, åpne dører morgen og ettermiddag, internasjonal uke, viktige høytider fra barnas forskjellige kulturer/religioner, fellessamlinger og fester og hverdager sammen, å la barna være med på å utforme barnehagens planer og innhold/aktiviteter etter demokratiske prinsipper. De skal også delta i dokumentasjon og vurdering i form av barnemøter og barnesamtaler, å møte barna med varme, respekt og toleranse, jfr. Bergen kommunes visjoner: se barnet, varme, inkludering. Samspillsmetoden Dialog er en viktig metode i forhold til dette, 9

10 å la barna bli kjente med nærområdene rundt barnehagen der det er mulighet for lek og aktivitet. Kap 13 Antall, rom og form Det finnes mye matematikk i de daglige rutinene i barnehagen som vi kan ta tak i og stimulere. Ved å se verdien av disse aktivitetene og utnytte dem på en god måte kan vi komme langt i forhold til barnas matematikkutvikling. Gjennom arbeidet med antall, rom og form vil vi fokusere på: å la barna få erfare ulike størrelse, former og mål. Avdelingen legger til rette for at det er ulike spill, klosser og formingsmateriell tilgjengelig for barna som stimulerer til matematisk lek og utforsking, å legge til rette for at barna gjennom lek får erfaringer med ulike typer mål, måleenheter og stimulere barna til å fundere rundt vekt, volum og tid å la dem være med på matlaging, sortering og baking. Her får barna bruke størrelser som antall, vekt, volum, form, størrelse og farge. å gjøre de voksne bevisst på den matematiske læringen som finnes i dagligdagse rutinesituasjoner som påkledning, borddekking, konstruksjonslek og lignende. Kap 14 Kultur/tradisjoner Laksevåg barnehage har ulike markeringer i løpet av året som har blitt tradisjon, slik som for eksempel høytidsmarkeringer, internasjonal uke og Mjølfjelltur. Disse markeringene blir foreldrene informert om i velkomstheftet når barna begynner i barnehagen, og i avdelingsavisene og ved oppslag når markeringene skal finne sted. Barnehagen har også egne tradisjoner, og de er ikke statiske og urokkelige, men forandrer seg i forhold til de som til enhver tid er del av fellesskapet. Vi jobber for at Laksevåg barnehages kultur skal være preget av optimisme og inkludering. Vår vinkling på kultur og tradisjoner i år er: å jobbe med barnekulturen slik den kommer til uttrykk i barnehagen å jobbe med tradisjonelle leker, å ta i bruk og lære fra oss Inn-til-vegge-leker, hoppetau, strikk, rockering, paradis og regelleker med ønske om at barna tar dem i bruk på eget initiativ. 10

11 Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole For å sikre en trygg og god SFO- og skolestart for barna samarbeider vi med Damsgård skole, som er vår nærskole. Dette samarbeider består av: overføring av TRAS skjema og Språkpermen etter samtykke fra foresatte, overføringsmøter ved behov i samarbeid med foresatte. Vi samarbeider også med andre skoler barna som barna skal begynne på hvis dette er ønskelig. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Et godt samarbeid mellom barnehagen og foresatte er en forutsetning for at barna skal få best mulig utbytte av barnehagetiden. Vi mener at målet for samarbeidet skal være barnas trivsel og utvikling. For å sikre dette må vi legge til rette for et godt samarbeid i både i planlagte og uformelle situasjoner. Dette sikrer vi gjennom: å ha daglig kontakt ved levering og henting, å henge opp informasjon om dagen i form av skriv eller bilder, å lage periodeplaner som inneholder planer for den enkelte avdeling, å ha oppstartsamtale med nye foreldre, å ha foreldresamtaler 1 til 2 ganger i løpet av barnehageåret. I samtalene vil foresatte bli spurt om hvordan de ønsker å medvirke til barnehagens innhold, å arrangere foreldremøte der innholdet er temaer som er i tråd med barnehagens satsingsområder og mål, å invitere til foreldrekaffe. å samarbeide med foreldre om barnehagens innhold gjennom foreldresamtaler og FAUmøter. Kap 17 Vurdering For å sikre at barnehagens virksomhet blir vurdert fortløpende, og at vi får frem ulike oppfatninger og åpner for en kritisk og reflekterende praksis, satser vi på å: gjøre barnehagens praksis synlig ved hjelp av foto, tekster, det barna lager, avisene våre, praksisfortellinger og lignende pedagogisk dokumentasjon, dokumentere enkeltbarns språkutvikling ved hjelp av TRAS og Språkpermen, bruke den pedagogiske dokumentasjonen sammen med barna og foreldrene, både i den daglige kontakten, på foreldremøter, i utviklings- og barnesamtaler og i barnemøter, bruke pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt for refleksjon over egen praksis på avdelings- og personalmøter og som grunnlag for videre planlegging, bruke deler av metoden Tampen brenner for å kartlegge den pedagogiske praksisen vår. 11

12 Laksevåg barnehage Sverre Hjetlands vei Laksevåg Tlf: / (avd. Solhaug) barnehager/laksevag-barnehage e-post: 12