LYS Morsdag2010. Det illustrerte Morsdagsheftet Nr Kr. 40,- Lys / Morsdagsheftet nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LYS Morsdag2010. Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1"

Transkript

1 LYS Morsdag2010 Det illustrerte Morsdagsheftet Nr Kr. 40,- Barnevandringene på Agder Lys / Morsdagsheftet nr

2 LYS Morsdagen Søndag den 14.feb Nr årgang Red. og eksped: Lys, Postboks 196, 4734 Evje. Tlf.: fax: http//:afkf.net Bankgiro * * * * * * * * * * * * * * * * * * Akademi for Kristen Folkeopplysning Formann: Stein Henriksen Red. og sek.: Jørgen Høgetveit * * * * * * * * * * * * * * * * * * Orientering: Bladet «Lys» er organ for Akademi for Kristen Folkeopplysning, som virker for kristen folkeopplysning på vår lutherske kirkes bekjennelses grunn. Bladet kommer ut med 5 nummer i året, og nr. 1 er det illustrerte Morsdagsheftet. Bladet koster kr. 175,- pr.år. og kan tinges direkte fra bladets kontor. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Forside bilde: Mor Amalia (Anne-Lin Bringsaker Hynnekleiv) og datter Anna (Mathilde Berg) i filmen YOHAN barnevandrer. Foto: Penelopefilm Takk for lån av bilder til artikkel om Barnevandringer på Agder. Bakside bilde: Statue i Konsmo sentrum til minne om barnevandrer. Foto: J.H Enkelte ill. «Kristne symboler» Land og Kirke Layout: AKF/Krossen media J.H. Grafisk produksjon: Grieg Medialog A/S Agder fra sult og nød til velstand og misjon I dette nummer av Morsdagsheftet har vi satt hovedfokus på den ufattelige nød som hersket i store deler av de norske hjem fra 1800-tallet og frem til i alle fall Slik ønsker vi å få fram det norske fundament som skapte fremgang, frihet, fred og velstand. Vi skriver om Barnevandringene på Agder som pågikk fra 1830 til 1910 hvor barn av ren nød ble sendt fra hjemmene sine under sorg og tårer for å gå mil på lite mat, dårlig fottøy og klær - gjennom uveisomt terreng med røvere og rovdyr - fram til bygdene i øst hvor de skulle gjete om sommeren til langt utpå høsten. Men samtidig var det - ikke minst i disse strøk av landet - Hans Nielsen Hauge og hans lekfolk nådde fram med sin vekkende forkynnelse - og ljos over landet strøymde. Vankunna ljoset gøymde - små og feil kunnskaper hersket både om forholdet til Gud, naturen og medmennesket, fra familien og utover i samfunnet. Nå måtte mørket vike, og landet begynte en rett forvaltning av livet fra Hans Nielsen Hauges solide forkynnelse og praktiske, jordnære rådgivning om jordbruk og industri - og så fikk de oppleve Guds velsignelse. Under vekkelser og tenesta stor for Gud forandret Norden seg til Det fredelige hjørne av Europa, til rike velstandsnasjoner - som fikk gå med det glade budskap til verdens ende i store og rike tjenester. Da ble vi i sannhet en nasjon i velstand! Kampen om ekteskapet Ikke siden hedensk vikingtid har det stått slik kamp om familien, mor og barnet som nå. Etter at Olav den Hellige fastsatte kristenretten på Moster i 1024 og det store sædskiftet kom har det vært slike tilstander i Norge. Det unngår ikke Guds aldri sovende øye at vi nå ofrer etterslekta på lystens og velstandens avgudsalter, og hele Europa utsletter sin egen sivilisasjon som har vært den kultur med størst bærekraft godt rotet i Bibelen. Gud ser at frillelivet tar seg opp igjen og at mord og overgrep tiltar med voldsom styrke. Vi vil ikke ha et slikt Norge. Da må vi som kristenfolk stemme i med Daniel og Nehemias med en solid syndsbekjennelse på folkets og våre vegne. Vi har ikke kjempet og æret Herrens navn som vi skulle. Gud lytter gjerne til slike bønner. Den norske kirke begynte alltid Gudstjenesten med: Se i nåde til meg, arme syndige menneske som har krenket Deg i tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte,-. Slik lyder det ikke i dag lenger. Det skal være så lyst og hyggelig og inkluderende, men vi står ikke for Guds åsyn i Sannhet og da er vi på avveier. Men vender vi om til Herren og stiller oss fram for Hans åsyn i sann bekjennelse, da lytter Han gjerne, og redder den med et sønderbrudt hjerte og helbreder vårt folk. Han reddet de slangestukne i ørkenen bare ved et blikk på kobberslangen. Han reddet røveren på korset som ba om en tanke, og tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, enda han ikke våget å løfte øynene og si noe annet enn: Gud vær meg synder nådig. Da tok allmakten og allvitenhetens nådige Gud over og ryddet opp fra innerst til ytterst, men de selvrettferdige og selvhjulpne gikk tomhendt bort. Slik er Gud også i dag, og det er vår redning om vi lar Han borre våre ører med Sitt Ord. La oss be om landsvekkelse og over 2. Krønikerne 20. Lys / Morsdagsheftet nr

3 Du mor? Du sat ein dag på mor sitt fang, det skein i augo bjarte. Ho lyste opp som sol på vang i heim, i hug og hjarte. Og mor ho strauk ditt barnekinn, du lærde bønevegen. Ho drog deg til sitt hjarta inn og var så glad og fegen. Du visste lite tid og rom, du ingen grenser kjende. Men klart du såg Guds herlegdom når augo opp du vende. Di barnebøn av tru var full, du himmelkrefter kjende. Og englar sveiv med strålegull til deg frå Herren sende. Du sat på fanget hos han far, han kunne mangt fortelja. Men tidt han blir ibeit for svar. når spørsmål du fekk velja. I leiken din kring mor og far deg ingen sorger skygde. Du fagre tankesyner bar og draumeslott deg bygde. Når eg blir stor, så tidt du sa då vil eg storverk gjera. Då skal de sjå at alt blir bra, eg hjelpa vil å bera. Eg byggjer hus, eg rydder gard, eg plantar tre og blomar. Då kan de tru at mor og far skal få ein herleg sumar! Og møter eg eit digert troll, eg gjev han ein i fleisen. Som Goliat han skal i koll (Ukjent forfatter) Ledere s. 2 Du MOR s. 3 Innhold: Barnevandringene på Agder s. 4 Alt det underfulle s. 7 Ordets og Norges frigjøring s. 8 Et menneske blir til s. 10 Usynlig englefølge s. 11 Blomsterhilsen fra Afrika til mor s. 12 Bønnetjenesten LYS for Norge s. 13 Knut Hamsun skapte kultur s. 14 Den blinde piken s. 15 En preken til vår tid s. 16 Ta tid til Ordet og bønn s. 17 Billedmontasje s. 19 Gode gaver fra AKF/Krossen Media s. 21 Statue av barnevandrer s. 24 Lys / Morsdagsheftet nr

4 Foto: Penlope film Barnevandringene på Agder fra 1830 Av Jørgen Høgetveit Det vi skal fortelle om i denne bredt anlagte artikkelen - er Norge som u-land ikke mer enn år tilbake og hvordan voksne og barn slet for å berge livet. I vår velstand er det en høyst nødvendig påminnelse til ettertanke om at vår velstand ikke er selvsagt og burde mane til stor takknemlighet til Gud og mennesker! Vi er i tilfelle ikke det første folk som har glemt både Gud og takknemlighet når velstanden ble stor. De gamle sa: Det skal god rygg til å bære gode dager. Og det bør Velstands-Agder aldri glemme at vi nå er flere mennesker her men knapt samme naturgrunnlag, et sårbart landbruk og pengerikdommen kan aldri erstatte naturressursene og maten om inntransporten igjen av en eller annen grunn skulle svikte. Det formulerte Arne Garborg mesterlig når han sa ein kunne ha lommene fulle av penger, men frysa, tysta, sulta ihel om det ikkje var klede, mat og drikke å få. Innledning bakgrunn Norges store nedgangstid kom etter Svartedauen (1349),Nidarosdomens brann (ca. 1350) og vi gikk inn i firehundreårsnatten. Norges storhetstid var over. Og fra 1319 begynte unionstid og natt over Norge. Fra ca 1800 til godt 1900 hang nøden lenge tungt igjen i mange magre bygder i Indre Agder. Barnevandringene sprang ut av den rene nød og pågikk fra ca til Særlig ille var det i kommunene: Kvinesdal, midtre og øvre del av Lyngdal, Audnedal, Mandal hvor barna helt ned til 6-7 års alderen i april til uti november måtte på gjeting i østbygdene Birkenes, Landvik, Mykland, Iveland og andre bygder i Aust- Agder. Gårdene der var større og med bedre økonomi. Dette sitatet sier det meste: I forrige århundre hersket det i store deler av Vest-Agder en fattigdom som er helt ubeskrivelig. Det var verre enn noe annet sted i landet. Tvangsauksjoner var hyppige, og sinnssykdommene som følge av fattigdom hadde større utbredelse her enn andre steder. Det sies at selv fanten hadde forlatt dette området. (Reidun Skjeggestad Hunstad med kilde: Norges bebyggelse) Mer historie og bakgrunn Nøden sulten og fattigdommen sprang ut av en rekke forhold. I fire hundre år hadde altså Norge vært under forskjellige unioner som hadde tappet oss for ledende folk og verdier. Vi var fremdeles i union med Danmark som hadde viklet seg inn i storoppgjørene i Europa og tapt. Dermed måtte Norge avstås til Sverige som hadde ført krig mot Norge i 7 år. Kysten og skipsfarten vår var blokkert av England i 7 år, og skipene med korn kom Fort.n.s. > Utsikt over Konsmo. Kirka bak t.v. Foto JH Lys / Morsdagsheftet nr

5 Barnevandringene ikke forbi. Det var da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn. Dessuten var det flere år med elendig klima, og frosten tok mye av de sparsomme kornavlingene. Alfred Hauge skriver om dette i boken Septemberfrost.. Frosten tok mang en kornåker på de små åkerteigene, og barkebrødet ble en hyppig gjest. Med sult og svekket motstandskraft samt lite ressurser til god hygiene for å minske smittetrykket - fikk selvsagt sykdom av mange slag fritt spillerom, som vi ser det i en rekke u-land i dag. I tillegg til disse store rammene som skapte nød, var og er Agder fra naturens hånd jordfattig, og jorda er ofte mager og bar lite. Gamle driftsmåter hersket fremdeles inntil H.N. Hauge kom med nye kunnskaper og redskaper. Når så rovdyrene herjet buskapene på heibeitene, måtte det bli svelt i hjel og behov for gjetere. De større gardene østpå kunne betale for det. Og det kunne de fra Kristiansand og bortover til Grimstad og Moland. Hvor ille det var med krig, blokader, sult og sykdom kan du få et lite inntrykk av i den ene tekstboksen på s. 22 som oppsummerer noe av en uhyre interessant tid. Gud griper inn Men samtidig med denne dype nød griper Gud inn og kaller Hans Nielsen Hauge bak plogen i Tune i Østfold våren Året etter var opprøreren Lofthus fra arendalsområdet satt i jern på Akershus festning i sin kamp mot undertrykkende handelsfolk som skodde seg på det lille kornet som kom inn i Norge fra Danmark. De YOHAN barnevandrer hadde makter og myndigheter med seg. De solgte korn dyrt og ga lite igjen for tømmeret fra bøndene. De ble grovt utnyttet, og Lofthus ville hjelpe men makten og myndighetene tok han. Men nå kom altså Hauge og hans lekfolk fram med jordnær og praktisk kristendom som bringer sjelenes frelse, frigjøring og omsorg for hele mennesket med oppbygging av landbruk og videreforedling så vi kunne ta vare på folket vårt fra barnet i mors mage til oldingen på gravens rand. Gudsfrykt med nøysomhet, hardt og rett arbeid, samt rett holdning til familien og samliv ellers - ga overskudd av frisk ungdom, penger for investeringer, og hjulene kom i gang. Norge var et u-land, men fikk oppleve en oppbygging som man dessverre i alt for liten grad tok Manusforfatter og regissør Grete Salomonsen Hynnekleiv og produsent Odd Hynnekleiv, i Penelopefilm, har gjort en stor og viktig jobb med å ta fram historien om barnevandringene på Agder i filmen om YOHAN barnevandrer. Vi gjør vel i minnes at det bare er ca. 150 år siden mange deler av Norge var svært fattige, og foreldrene måtte sende fra seg barna sine store deler av året for å gjete og på annet arbeid. I YOHAN levendegjøres denne delen av Norgeshistorien på en historisk riktig måte. Den blir å få kjøpt på DVD i løpet av nyttåret. Betenkt mor ruster barna med mat Foto: Penelopefilm. med seg til misjonsmarkene som i dag herjes av mye av den samme elendighet av sult og sykdom og død som vi gjorde for godt 150 år siden. Statsfysikus Melby m.fl. påpeker at det var den sosioøkonomiske oppbygging som fjernet sult og sykdom, ga arbeidskraft og fremgang. Behovet for og formidling av gjetere oppstod p.g.a. rovdyr i skogene og fordi man trengte vern av innmark. Man hadde ikke piggtråd og annet gjerdemateriale som kunne holde beitedyra borte fra jordene. Dessuten utgjorde heiene store forreserver som kunne skaffe folket sårt tiltrengt mat i form av kjøtt som kunne røykes og saltes ned i matfattige tider. Man trengte nok gjetere også vest på Agder, men med de store barneflokkene maktet de ikke å fø alle gjennom hele året, dessuten var bøndene øst i Agder mer velhavende og kunne betale for gjetinga og det førte til mindre munner å mette samtidig som de kanskje fikk kr. og sko evt et gammelt plagg for jobben. Det meste av dette gikk rett i familienes husholdning hjemme og var en kjærkommen slant midt oppi fattigdommen. Formidlingen av gjetere foregikk oftest slik at det var mannfolk som hadde vært østpå i lønnet arbeid som ble spurt om de kunne skaffe gjetere fra vestfylket. De var nærmest for agenter å regne. Og hver vinter dro de fra gard til gard og spurte etter en gutt eller jente som kunne være gjeter. Når slike fremmedkarer kom til gards, sprang barna ut og gjemte seg, Fort.n.s. > Lys / Morsdagsheftet nr

6 Barnevandringene fortelles det, så gjeterlysten var ikke særlig stor. - - foreldrene måtte gjøre seg harde når barna tryglet om å få slippe. Etter hvert som barna ble større, skjønte de selv hvor nødvendig det var at de dro ut, men de minste hadde nok problemer med å forstå at foreldrene kunne være så harde å sende dem av sted slik. Hjerteskjærende scener kunne oppstå når barna skulle av sted. De kunne trygle og be foreldrene så sårt om å slippe. Kunne de få være hjemme, skulle de være så snille, så snille. Men av sted måtte de. Det hendte til og med at de ble truet av sted. Men dette skar også dypt i mangt et foreldrehjerte. Det fortelles om ei kone i traktene der barnevandrerne måtte forbi på våren. Hun trakk seg vekk i huset sitt for hun orket ikke å høre subbingen av små barneføtter og snufsingen av deres gråt når de passerte huset hennes. (RSH) Vandringen og ruta østover Men det tydelige bevis for nøden i bygdene her var likevel disse store barneflokkene som hver vår, ofte i snøslaps og søle, dro over heiene mot øst. De trakk gjerne til et felles samlingspunkt ved Konsmo kirke slik at de kunne dra videre i større eller mindre flokker. Det var selvsagt tryggere i områder med mange slags farer for småbarn uten våpen. Mange historier går om disse vandringene. De fulgte flere ruter østover. De fleste gikk om Kristiansand. Den gikk over heiene til Mandal og videre over Høeheia og Groheia til byen. Nesten samme ruta som Sørlandsbanen nå følger. Så fulgte de Tovdalen eller langs Agderkysten fram til gardene i østbygdene. Oftest gikk de i flokker, men ikke sjelden gikk de enkeltvis. Det fortelles om en 7-åring som gikk ti mil til Høvåg. Vår Herre må passe på deg, nå kan jeg ikke følge deg lenger, var moras avskjedsord da de skiltes et stykke fra gården. De hørte ikke mer fra han før han senhøstes kom hjem med gjeterlønna i lomma. Han ble stortingsmann fra Vest-Agder senere. En annen liten tass på 9 år var livredd på denne ruta delvis fordi han var ukjent og måtte spørre seg fram delvis fordi det var tatere og forbrytere i området, og onkelen hans hadde blitt drept der. Han kom fram til Kristiansand, men ingen ga han losji for natta før ei gammel kone i Ålefjær ga han ei seng på golvet det er en tjeneste han siden aldri kunne glemme. Behandling hva opplevde barna? Vanligvis ble barna behandlet bra på de stedene de kom til, men det var mange unntagelser. Ofte måtte disse småene gå for lut og kaldt vann og ble plaget med arbeid sent og tidlig. En kar fra Konsmo fortalte i sin tid at da han som 9-åring gjette der øst, ble han vekket kl. 4 om morgenen. Da skulle han være med å bære planker opp en bratt ås, til det var tid for å slippe buskapen og han måtte følge med den. Flere steder ble disse barna satt til å gjete bare på søndagene og når det var Stiene barna gikk er merket nå. Foto: Bendixen dårlig vær, mens barna til husbonden gjette når det var godvær. Gjeterne ble da brukt til å gjøre tungarbeid på gården. - - Fritid var et ukjent ord for hjuringen. Gjetingen måtte gå sin gang søndag som mandag, og som en mann fra Herefoss har sagt så stygt Morshjertet verket når barna måtte av sted. Penelope film. var aldri været at ikke gjeteren kunne sendes ut. Arbeidsdagen var heller ikke alltid slutt når kuene stod på båsen, men forsatte ofte til sene kvelden. Det var mange slags arbeid en slik liten kar kunne brukes til. I noen bygder hadde gjeteren fri andre pinsedag, men det var oftest eneste fridag han hadde. Men det hendte nok også av og til at husbonden selv overtok gjetingen en eller annen søndag ettermiddag for at smågutten skulle få litt fri. Kom de hjem på garden og hadde gjett bort et dyr var det bare ut igjen om det var aldri så sent - til dyret var funnet og jaget hjem! Men gutten hadde sine metoder på viltre værer. De dukket de i et tjern så ulla blei tung og våt dermed roet dyret seg for ei stund. Sult og kulde En av gjeterne forteller om sulten: Magen fekk so lite mat at dei måtte eta av mikkelsbærlauv. Det var då noko å tyggja på når nisteposen var tom, og svolten gnog og gnog under den vesle bringa. Når det var uvær og frost fraus dei og. Far og mor hadde ikkje råd til å rusta dei ut med gode varme klede. Det blei nok nakne flekker både på armer og kne før hausten kom. Og berrføt måtte dei gå om det var så kaldt at marka rima. Noen av dem gikk nesten sulten bestandig, og kulda blei forsøkt dempa ved at de passa opp kuer som urinerte og varma føttene der ei lita stund. Verst var hjemlengselen For de yngste av dem var det en befrielse å komme ut i skogen, for der Fort. s. 22 > Lys / Morsdagsheftet nr

7 Alt det underfulle Det må være ein som har gjort det! Som pensjonist skrev Trygve Bjerkrheim: Etter som årene går, blir jeg mer og mer betatt av det underfulle byggverket vi lever i. Der ute har vi det veldige himmelrommet, og jorden er vårt eget byggverk, med hemmeligheter omkring livet på den aldrende planeten vår. Mer og mer undrer det meg at noen ikke skjønner at det må stå en skapende personlighet bak Gud. Et økseskaft er det en som har laget, en kleshenger, en båt, en bro, en klokke. Og så skal det uhorvelige, underfulle universet ha laget seg selv! Jeg synes at åndsgiganten Albert Einstein har sagt det så treffende: At universet skulle ha laget seg selv, er mer utrolig enn at det skjedde en eksplosjon i et trykkeri, tusenvis av blybokstaver ble slengt opp i luften, datt ned igjen og dannet et konversasjonsleksikon! Det var slike tanker som lekte i sinnet en tidlig vårdag i slutten av april 1972 da jeg ruslet ute i hagen på Fredlund. Jeg så på skogene og gresset som var i ferd med å grønnes, de første blosmstene, hørte vårfuglene og kikket opp på den mektige himmelhvelvingen. Det må være en som har gjort alt dette underfulle! Det kan ikke ha laget seg selv! Så ble det til noen vers som tolket tanken. Og komponisten Kjell Børjesson satte melodi til diktet: Det må være ein som har gjort det, den verdi som auga mitt ser,- dei tallause livsens under som her for mitt auga seg tér Eg høyrer dei fløytande fuglar ser skogar og fjell vidt ikring. Og har ikkje nokon gjort dei, då skjønar eg slett ingenting. Eg ser mot ei kveldsol som glimar, uteljande stjernor sin hær. Det lyt vera ein som har laga den vide og veldige verd. Her tirer dei blidaste blomar. Der solmognar skinande korn. Dei venaste blomar av alle er nyskapte menneskeborn. Det må vera ein som har gjort det, som dana vår lekam og sjel og verdi den veldige, vide. Kven er det? No veit eg det vel. Gjengitt med tillatelse av forfatter. Guds skaparkraft og venleik Hvor kom rosemalingen fra? Det er sikkert mange forklaringer, men jeg tror jeg så forklaringen for mange år siden da jeg en vintermorgen så inn i bilvinduet. Der stod ikke bare vanlige isstjerner - men nettopp isroser med de vidunderligste roser og slynger. Jeg vil tro at en med det rette sinn og evner har sett de samme vakre rosene en morgen og med kunstnerisk evne festet dem til papiret, og så utviklet man det videre med farger og former. Noe av det samme naturfundament finner vi i folkesangen og Griegs musikk som hentet mye fra folkedypet. Evjekunstneren Oskar Kjetsaa er mesteren bak disse. J.H. Kong David taler om det han får se i skaperverket: Når jeg ser din himmel Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham! Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,- - Salme. 8, 4-7. Uten unnskyldning - for det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, i det det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten undskyldning, fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker og deres uforstandige hjerte ble formørket. Rom 1. Lys / Morsdagsheftet nr

8 Ordets og Norges frigjøring Grunnleggende frihet for hjem og land Garden Skripeland i Iveland i Aust Agder hvor de 20 bøndene ble satt i arrest - delvis i jern. De ble dømt i Høyesterett til vann og brød. Da Norge enda var i union med Danmark, ble den såkalte Konventikkelplakaten innført i Den ga prestene retten til å kontrollere det meste av religiøse møter, og var ment å være en sikring mot vranglære. Dessverre ble den et stort hinder mot lekfolkets kall, forkynnelse og vekkelser som skulle fornye og gjenreise folket og landet vårt til en fri, velordnet velstands- og misjonsnasjon. Selv om loven både ble mistolket og ikke hadde noe straffeparagraf, ble den et kraftig våpen i hendene på presteskapet og embetsverket mot Hans Nielsen Hauge og hans venner. Siden staten og presteskapet igjen begynner å sende signaler som vil nekte lekfolket dets store og velsignede frihet til å forkynne og forvalte sakramentene noe som har betydd så ufattelig mye også for hjem, mor og barn - finner vi tiden inne til igjen å sette et ekstra lys på den sluttstriden som nedkjempet Konventikkelplakaten så vi fikk full møte og talefrihet. Dermed fikk Guds Ord fritt løp i landet og skapte hva det nevner. Den siste striden stod i Iveland hvor en del lekfolk i 1836 i Fjermedalen og Birkenes holdt kristne møter. Da sprakk det for presten Berg i Evje sokn. Han fikk med seg lensmannen, og 20 av bygdas beste bønder ble arrestert og lagt i jern på Skripeland gard i Iveland. De ble samme år dømt i Høyesterett til så og så mange døgn på vann og brød. Selvsagt et justismord. Her er navnet på arrestantene, våre fedre: Det førte til at Ole Gabriel Ueland (Rogaland) - den store bondehøvdingen med Bibel og Grunnlov - og Notto Jørgensen Tvedt (Evje) tok opp saken på Stortinget, og i de tre følgende Storting nedkjempet de Konventikkelplakaten mot presteskapets store protester. Det skjedde i I et notat av fredsforhandleren i Karlstad og Norges første utenriksminister, Jørgen Løvland, nevner han Uelands frigjøringspolitikk, ikke minst på bakgrunn av prestenes herskesjuke. I 1842 fikk Guds Ord fritt løp, og misjonsselskapene ble stiftet fra samme år og fremover til slutten av det hundreåret. Mange prøver å bortforklare og redusere betydningen av denne kampen. Det er spesielt farlig i vår tid hvor disse kreftene i en verdsliggjort kirke og stat - peker mot nye begrensinger av lekfolkets frihet med Guds Ord til folket. Tidligere kulturredaktør Finn Jor i Aftenposten skriver i boken Kong Haralds Nei at de sosialistiske kreftene hele tiden har vært på jakt etter lekfolket. Kirken fikk de og har de kontroll over, og med den gamle allianse mellom kirke og stat - kommer den gamle kampen opp igjen. Derfor er det uhyre viktig at vi frisker opp og levendegjør den kampen fedrene tok i begynnelsen av det store frigjøringsårhundret. Det er også helt i tråd med Heb. Kp. 13, 7. Derfor tar vi nok en gang fram en rekke sitater av folk som stod denne kampen nær - og som forteller oss at forsøkene på å redusere denne kampen - er forferdelig galt og farlig. Vi begynner med takkeverset som bonden og lekforkynneren Erik Venjum skrev på låvdøra da Konventikkelplakaten falt: Ha takk o Herre kjær, for sådan frihet er, at vi i fred kan tales ved om det som hør til salighet. Dette var et krafttak av grunnleggende betydning. Historikeren Fort.n.s. > Lys / Morsdagsheftet nr

9 1.Døra inn til arresten. (Skripeland) 2.Låsen som satt i døra 3.Lenkene som var bolta i veggen 4.Lensmannslua 5.Jern rundt halsen (Bilder 2-5 fra Iveland museum på Fjermedal) Edvard Sverdrup, sønn av H.U. Sverdrup, Balstadpresten bror til statsminister Johan Sverdrup (han med parlamentarismen og all makt i denne sal) skriver i Fra Norges kristenliv : Tiden omkring aaret for vor politiske frigjørelse blev, som enhver vet, ogsaa en aandelig gjenfødelse og fornyelsens tid. Efter rationalismens taaker brøt der inn i Norges kirke frem en ny dag, da kristenlivet kom til at skyte en vekst og utfolde en kraft, som aldrig før i vårt fædreland. I spidsen for hele denne vækkelse og opvaaknen staar Hans Nielsen Hauges navn. Han taler om lekmanns-forkynnelsen som kom med kraft med rike frukter som aldri mer forstummet. På side 17 skriver han om den innbitte kampen mot Konventikkelplakaten ( forordningen av 13. januar 1741) fra haugianerne og den like innbitte motstand fra alle biskoper, presteskapet, ja, det meste av embetsverket og Det teologiske fakultet m.fl. Ljoset skulle ut over Norges fjell, men det kostet. Etter det fikk Guds Ord fritt løp, og misjonselskapene skjøt opp i tur og orden allerede med NMS i 1842, Israelsmisjonen i 1844 osv, selvsagt med røtter i Lyngdal med Gustava Kielland og i Stavanger! Og i denne frihetskampen må vi heller ikke glemme at når teologene hadde ødelagt teologien på Universitet (Odlandstriden ), så ville bondehøvdingene ha skikkelig utdannelse til sønnene sine for å få gode prester utover bygdene. Derfor startet de MF i 1907/08. Dr. theol Sverre Norborg sier at det var det siste store krafttak bondehøvdingene i Venstre gjorde da de reiste MF. Men kampen ble utkjempet ikke minst av stortingsmann Bryggeså fra Eiken, også for MFs eksamensrett i 1911 som makta satte seg hardt i mot. I sin statsrådtid fra sørget han for etter samtale med Vegge på Kvås - lekfolkets rett til fri nattverd og fikk takketelegram fra red. Lavik og Ludvig Hope. Så avsluttet J. Løvland i Kirkedep. fra med å gi oss Lov for menighetsrådene - og ga kristenfolket en medstyring og frihet også her over sin åndelige situasjon.. Som dere skjønner, var Agder og Rogaland med sine kristne røtter og holdninger i betydelig grad med i denne frihetskampen for land og folk ting som sterke krefter i dag vil rykke opp med rot! Arme folk som ikke forstår sitt eget beste for tid og evighet. E. Sverdrup sier videre om Konventikkel-seieren den som måtte bort for at ljoset skulle flomme utover Norge: Det var et skritt av vidtrækkende betydning, som her var tatt. Tidligere end vore broderfolk i Sverige og Danmark hadde Norges folk og kirke opnaad et saa uvurderlig gode som kristelig forsamlingsfrihet, utvilsomt den største gave, som Norges Storting hittil har skjænket den norske kirke. Om Hauges arbeid og lidelse var grundlæggende for lægmannsvirksomheten i vort land i det hele, saa var ophævelsen av Konventikkel-plakaten det neste skridt til frigjørelsen av Guds ords forkyndelse ved lægfolket og den var en nødvendig betingelse for, at denne i det hele skulde utfolde sig fritt. Men saa kan det heller ikke tænkes, at hin forordning av 1741 saa vidt tidlig var blit ophævet i Fort. s. 23 Lys / Morsdagsheftet nr

10 Et menneske blir til Hva er da et menneske at du kommer han i hu? Og du gjorde han lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham. Salme 8 Av lege Brit Høgetveit Befruktning. Hvert enkelt menneske blir til i befruktningsøyeblikket, idet eggcellen med 23 kromosomer og sædcellen med 23 kromosomer smelter sammen og får 46 kromosomer (som alle andre celler i kroppen) Fra det øyeblikket er alle arveanleggene til stede. Bibelen om livets verdi allerede fra unnfangelsen av: Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp (i mors liv). Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet. Salme 139, Når egg og sædcelle har forenet seg settes det i gang en dynamisk og gåtefull utvikling. Et nytt menneske begynner sin reise gjennom livet. Denne utviklingen er så omfattende og fantastisk at vi her bare får med bruddstykker. Vi opererer med antall uker etter befruktningen. Ved å legge til 2 uker, får man svangerskapsuker Antall uker etter befruktningen: 1 uke. Det befruktede egget deler seg igjen og igjen. 6 eller 7 dager etter befruktningen fester egget seg til livmorslimhinnen. 3 uker Fosteret er som et riskorn og har allerede begynnelsen til en hjerne og en ryggrad og mange andre organer. Et enkelt hjerte med to kamre dannes, etter dager begynner hjertet å slå. 4 uker. Lengde: 4-8 mm målt fra isse til sete (CRL) I løpet av de første 4 ukene er det blitt millioner av celler. 5 uker Fosterets størrelse er som en liten bønne og er menneskelignende. Armer og ben kommer frem som knopper, 6 uker og innen en uke begynner disse knoppene å se ut som armer og bein. Det skjer noe med de fleste organer. Samtidig som det dannes antydning til nese, dannes luktesansen i hjernen for eks. Hjertet slår ganger i minuttet. Lengde: ca mm. Vekt: 0,5 g. Allerede etter 6 uker begynner nervecellene å få kontakt med hverandre. De første ferd med å Hvert mioppstår det ca nye nervebanene er i bli dannet. nutt ner- 12 uker veceller. Inntil fødse- len blir det 100 milliarder. 7 uker CRL: ca 23 mm i begynnelsen av uka, 32 mm i slutten av uka., Vekt 1-2 g Denne uken kommer de første målbare hjernebølger, og fosteret kan bevege armer og bein. Fingrer og tær er dannet, og man kan skjelne ansiktstrekkene. Hjertet er nesten ferdig utviklet med fire kamre. 8 uker CRL: mm, vekt 2,5 4 g. Alle indre og ytre strukturer er nå komplette og skal bare vokse og modnes fram til fødsel. 9 uker CRL: mm, Fra uke 9 lukker fosteret øynene i noen måneder uker ca. 6-7 cm. Fosteret beveger seg langsomt i det varme fostervannet som en astronaut i vektløs tilstand. Det bøyer knærne og støter veggen fra seg og dreier på hodet. Likevektssansen er under full utvikling. Fosteret kan til og med slå riktig kollbøtte uke I 12. uke er ryggmargen utviklet og via den går alle signaler fra cellene til hjernen og motsatt. Cellene hos fosteret kan derfor bearbeide sanseinformasjoner i 12 uke. I 13. uke kan fosteret suge på tommelen. I uke 14 kan det svelge fostervann og late vannet. I uke 16 er full lengde 18 cm. Øynene er følsomme for lys i uke 16. Gjennom fosterkirurgi fra 16 ukers stadiet (i utlandet) har man kommet fram til at fosteret føler smerte fra den tid. 17 uker: Full lengde 21,5 cm. Fosteret oppfatter lyder, først og fremst morens hjerteslag og stemmen hennes. Av og til smaker han eller hun på fostervannet, griper med hendene og strekker seg. Nå kan man se om det er gutt eller jente. Mor kan registrere fosterbevegelser. 18 uker. Full lengde 25 cm, altså halvparten så lang som ved fødselen. 24 uker. Full lengde 31 cm. Hjernebølger begynner å aktivisere hørsel- og synssystemer, og både munn og lepper viser større følsomhet. Hjernevinningene utvikles gradvis fra nå av. Fosteret begynner nå å reagere på lys og lyder. (gjerne musikk) som kommer utenfra livmoren. Neseborene som til nå har vært lukket, åpnes. Allerede nå kan det måles REMbevegelser som er tegn på drømmesøvn. Lungene begynner å bli bedre forberedt på et liv utenfor livmoren hvis barnet skulle bli født for tidlig. Fort.s. 22 > Lys / Morsdagsheftet nr

11 Usynlig englefølge Av Arne Prøis Ikke bare Bibelen forteller om engler, men også troverdige mennesker til denne dag. Jeg minnes to tilfelle selv. Det ene fortalte gamle misjonsprest J. J. Offstad meg om. Han var den sist gjenlevende av Skrefsruds medarbeidere i Santalistan, og han hadde det fra ham personlig. Vår store eventyrmisjonær Skrefsrud var jo bl.a. oppnevnt av den engelske regjering som overdommer i Santalistan, og han nøt stor anseelse for ubestikkelighet, for upartisk og objektiv dommerutøvelse. Ved en leilighet hadde han dømt noen høvdinger i en sak mot deres undersåtter, noe som falt dem så tungt for brystet at de fant å ville drepe ham på hjemveien til Ebenezer misjonsstasjon. Da han som vanlig alene dro hjem i kveldingen, lå de på lur for å «ta» ham. Men Skrefsrud kom vel hjem, uten anelse om at noe usedvanlig hadde vært i gjære. Tidlig neste morgen da han hilste en ny dag velkommen, satt høvdingene på trappen og ventet på ham. De var så opptatt av en ting: «Hvordan hadde han fått rede på at de lå i bakhold kvelden før for å ta livet av ham?» Nei, det visste han da ikke. Jo, det måtte han ha visst siden han kom med livvakt. Nei, han hadde ingen livvakt, verken da eller ellers. Men de ga seg ikke. De hadde jo alle sett livvakten en rekke hvitkledde skikkelser som omkranset ham så de ikke kunne skyte ham fra noen vinkel. Denne bodyguarden hadde alle sett, men ikke Skrefsrud selv. Samtalen munnet ut i at Skrefsrud da fortalte dem om englevakt noe høvdingene, som var fedredyrkere, aldri hadde hørt om. Den andre episoden gjaldt min gamle venn, sogneprest Ivar Welle. Han var det minst overspente menneske jeg kan tenke meg, med høyere matematikk på fransk som privathobby. En dagklar realist med begge ben på bakken. Som yngre Oslo-prest ble han.en natt oppringt av en mann som bad ham komme til sin døende kone, adr. der og der. For en prest er en slik oppringning intet uvanlig, så Welle dro straks av sted. Men da han kom til gaten, fantes ikke det oppgitte nummer. Welle dro fluksens tilbake da han tenkte at han hadde oppfattet nummeret galt. Og han tenkte at mannen ville ringe opp igjen, men natten gikk uten flere telefoner. Men ved slutten av kontortiden neste dag kommer det inn en mann som sier: «Det var jeg som ringte Dem i natt, men hvordan kunne De vite at jeg ville skyte Dem?» Welle, stakkar, ble jo helt forskrekket. Noe slikt hadde da ikke vært i hans tanker, så han forsto straks han hadde med en syk å gjøre. «Men De hadde jo følge,» sier mannen. «Jeg stod der og der og så Dem komme. Men De var ikke alene. En lys skikkelse gikk ved siden av Dem og dekket Dem uansett hvordan jeg forflyttet meg... Alltid sto han mellom Dem og meg.» Igjen det samme. Welle hadde intet sett, intet følt, bare mannen. Og som godt var mannen ble ikke morder, men hjulpet ut av sine tvangstanker. Ja, undertiden, om ikke så ofte, får noen se engler. Personlig har jeg fra jeg var liten gutt vært glad i tanken om skyts- og verneengler, ikke minst fordi jeg har vært plaget av mørkeredsel, og bevisstheten om et usynlig, godt følge har ofte hjulpet meg. Og hvor mange tusen barn og unge opplever ikke denne usigelige trygghet så lenge deres sjel er med i aftenbønnens vakre ord. Når jeg legger meg til hvile, tretten engler om meg står... Deres liv ble da ikke ringere av troen på englevakt gjennom nattens mørke timer... Som voksen har jeg ofte sagt meg selv: Det er da Mesteren selv som forteller oss dette. Og aldri ble han knepet i en løgn. Og hans eget liv er jo også så forunderlig engleomkranset fra unnfangelsens øyeblikk. Englejubel over krybbe og Betlehemsmarker, tjenende engler etter seieren i fristelsens stund, og de sto ham også bi etter den siste kamp i Getsemane. For Ham var engler en realitet. Personlig har det aldri stått som noe hindrende i mitt liv at jeg ikke har sett. Det er så meget annet jeg heller ikke kan forstå, men som jeg må leve med og lever med Vår skytsengel er der bare det virker ikke som vi har noen innvirkning på den Så skriver Prøis også om samvittigheten i vårt indre som også er en god usynlig følgessvenn gjennom livet og avslutter slik: Ja, la oss stelle pent med samvittigheten. Vi får vel neppe bedre og påliteligere følge gjennom en vanskelig verden. En verneengel ved vår side, den gode røsten i vårt indre det er godt følge for oss alle! Forkortet av red. * * * Sangen om mors Bibel av presten M.B. Williams oversatt av Anders Hovden , Inga bok er meg så kjær som min moders Bibel er, hennar tårer, hennar merke går`kje ut. Han er sliten, gammal no. men eg minnest vel kor ho Tok meg varmt på fanget sitt og ba til Gud. Kor: Gamle bok, kjære bok, du meg minner om det dyre soningsblod! Meire kjær frå år til år blir du meg kvar helst eg går på den tronge veg som opp til himlen når. 2, Som ein god og stødig stav Gud i mor si hand den gav Til eit våpen i dei harde, tunge år. Han er sliten, tårevåt, Dogga titt av hennar gråt Han har lært meg om min Frelsars blod og sår. 3, Trøysta frå den gamle bok Alltid varmt om hjarta tok, Jaga hjarteverk og sjeleangest bort. Ja, den heldt i mørkast stund, Den gjev trøyst i dødsens blund, Den skal halda når eg står for himlens port. 4. Å, kor vel eg minnest mor, Ho meg lærde livsens Ord, Bad meg leva som ein Josef for min Gud! Mose gror på hennar grav, Men den Bibel ho meg gav, Er ei lykt for meg når lyset mitt går ut.* Lys / Morsdagsheftet nr

12 Til lykke med Morsdagen Mor Med en vakker ørkenrose fra Syd-Etiopia. (foto Kjetil Fuglestad) Lys / Morsdagsheftet nr

13 Bønnetjenesten Lys for Norge Bønnetjenesten Lys for Norge har flere medbedere rundt om i landet. Vi tar imot bønnebegjæringer, som vi forkorter og trykker i anonym form i Lys, og det varsler våre medbedere. Gjennom årene får vi rundt 60 henvendelser. Bønnebegjæringene blir også tatt med til bønnegruppen vi har i AKF-senteret hver lørdag kl.13,00. Vær frimodig og send oss dine bønneemner fra de helt personlige saker til de store nasjonale ting som ligger deg på hjertet. Samtidig ønsker vi at det skal bli med mange flere i denne tjenesten rundt om i landet. De som melder seg, vil bli registrert og varslet gjennom Lys` bønnespalte om bønnebegjæringene. * * * I AKF har vi ikke andre inntektekter enn gaver, kontingent, salg av Morsdagsheftet, kassetter og hefter. Derfor ønsker vi også at gruppen kunne være med i givertjenesten til arbeidet. Du kan sette en bøsse på bordet, som dere tømmer en gang i året og sender oss. Minn Herren om dette arbeidet. Vær frimodig, skriv til: A.K.F. Boks Evje. Tlf.: Fax: Aksjon Lys Du har gjerne en slektning, venn eller andre du vil glede med et årsabonnement på LYS med Morsdagheftet. Du skriver vedkommendes navn t.v. under på denne siden og sender det til AKF. Vi sender Morsdagsh. med en hilsen fra deg til den du vil gi gaveabonnementet til. Bortenfor til høyre kan du tegne deg selv som selger av Morsdagsheftet. Om du kunne tenke deg å organisere en flokk barn som selgere - vil du nå lengre ut. Vi gir god provisjon. Pris for Morsdagsheftet er kr. 40,-. Prisen er kun kr. 175,- for fire ordinære nr. pluss Morsdagsheftet Kontingent Innbetalingen av kontingenten betyr meget for bladet og for vår virksomhet for øvrig. Egen giro følger til våre faste abonnenter. På forhånd takk. Kikk inn på Jeg bestiller med dette:..... Lys m.morsd.h. kr. 175,- til: Jeg ønsker å selge Morsdagsheftet neste år: antall. Bestilling på hefter og bøker kan du skrive her: (Skriv tydelig navn og adr.) Til AKF/ Krossen Media Boks Evje. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Fra: Avsenders navn/adr.postnr.sted/tlf. God og toppaktuell lesning: Lys / Morsdagsheftet nr

14 Knut Hamsun Nobelprisvinner og dyrker av tysk kultur Av Jørgen Høgetveit Knut Hamsun dyrket skapningen framfor Skaperen og den sterkes kamp og seier. Hans elegante penn og suggererende forfatterskap gjorde at få merket hvor farlig han var. * * * Knut Hamsun var en forfatter med enorm innflytelse både i Norge og globalt. Hans bøker formet grunnholdninger og kulturen mer enn de fleste reflekterer over den dag i dag.. Det er derfor god grunn i disse tider å tenke over hans liv og virke. Litt livshistorie og 150 års jubileum Mange feirer 150 års minnet over en av Norges mest berømte forfattere Knut Hamsun ( ). Han ble født i Lom (Vågå) 4. august 1859 og døde på Nørholmen 19. feb. 1952, 92 år gammel. Hamsun kom imidlertid til å vokse opp i Nordland på Hamarøy hvor hans foreldre slo seg ned da han bare var 3 år gammel. Senere kjøpte og drev han selv gard nordpå. Skolegang ble det lite av, til sammen 252 dager sier leksikonet. I sin ungdom fartet han ut til mange slags yrker - nærmest som en vagabond, bl.a. i USA (4år) og skaffet seg selvsagt mange og interessante inntrykk. Han valgte side for Tyskland allerede i maidagene 1940 så dette var nok en grunnleggende ånd som sluttet seg til det han på dypet av sin personlighet følte dypt fellesskap med. Vi skal begrunne det senere. I sin ungdom var han ideologisk langt utpå venstresiden, bortimot anarkist for senere i livet å bli meget konservativ, ja, noen mener reaksjonær og har problemer med å skjønne det. Imidlertid mener prof. Skodvin at politiske orienteringer ikke fordeler seg langs en linje, men rundt en sirkel hvor demokratene og friheten befinner seg i toppen og de andre kreftene samles i bunnen. M.a.o. dyrket nok Hamsun det meste av livet det suverene mennesket som gikk sin egen vei uten særlig mye hensyn til andre. Hans liv og litteratur tyder på det. Som del av denne forankring var han ideologisk opptatt av jord, garder og bondedrøm og hadde noen underlige dype røtter ned i naturmystiske forestillinger - noe av de samme som besjelet nasjonal-sosialismen med sin dyrkelse av jord, arv, blod og ætt. Siste garden han kjøpte, var Nørholmen (1918) utenfor Grimstad. Han brukte det meste av de etter hvert store inntektene sine på gardskjøp og drift, men stort sett med dårlig økonomisk resultat. Det var nok mer den romantiske, nærmest panteistiske mystiske bondedrøm som drev på med gardene enn den praktisk jordnære bonde som måtte leve av drifta. Han levde nok av sin forfattervirksomhet. Som forfatter ble han ufattelig stor i verden med millioner bøker spredt utover kloden, en grunnlegger av den moderne roman og eksempel for en rekke av de største forfattere. Han var en del av tidsånden og ble derfor omfavnet da og nå. Dette gjør han desto farligere. Han var gift to ganger. Første ekteskap fra 1898 til Hennes formue spilte han bort på kasino i Brussel. Vedrørende penger betalte han aldri tilbake et større lån han fikk av væreier Zahl tidlig i karrieren, og i sluttoppgjøret med staten etter hans støtte til nazistene og Hitler - mistet han det meste. Det andre ekteskapet med Maria varte livet ut, men med en del forviklinger. Hun var på flere måter en mer aktiv nazist, ble dømt og sonet. Hamsuns forfatterskap Hamsun`s forfatterskap var etter hvert en rekke romaner som begynte med den underlige romanen Sult (debutroman 1890) som nærmest var Nørholmen gard Foto: Oddvar Berge obligatorisk lesning i gymnastiden. Han burde jo heller avsluttet sulten og kommet seg i arbeid igjen! Senere kom romanene Mysterier (1892), Ny Jord, Redaktør Lyng, Pan (1894), August, Landstryker og Men livet lever, Viktoria (1898); Markens grøde i 1917, og i 1920 fikk han Nobels litteraturpris for den. Etter rettsoppgjøret hvor han på en måte slapp unna med diagnosen varig svekkede sjelsevner som prof. Langfeldt ga han, returnerte han til Nørholmen og skrev sitt siste verk: På gjengrodde stier (1949) Totalt 20 romaner en rekke skuespill og avisartikler. Av litteraturkjennere som bl.a. Isaac B Singer omtales han som den moderne litteraturs far. Se senere. Forfatter og/eller ideolog Mange mener i dag ikke minst på bakgrunn av all kritikken fra utlandet at man må skille skarpt mellom Hamsun som forfatter og hans ideologisk/ politiske skriverier og sympatier. Fort.s. 18 > Lys / Morsdagsheftet nr

15 Den blinde piken og Måneskinnssonaten Det var en av disse vidunderlige måneskinnsaftener i juni måned. Beethoven var i Wien, men hans venner hadde allerede forlatt byen og var dradd ut på landet. Komponistens bolig var mørk og uhyggelig. Maten smakte ham ikke mer. Ingen besøkte ham, ingen brydde seg om hvorledes han hadde det. Og ingen ante hvor tungt han hadde det ved tanken på at hans ørelidelser skulle forverres og gjøre en hurtig avslutning på hans karriere. Folk forstår ikke min musikk mumlet han hen for seg selv. Jeg er så ensom hvor finnes vel det menneske som min musikk kan bringe trøst i sorgen og vederkvegelse for sjelen? Stormen hylte utenfor, og Beethoven reiste seg. Han elsket stormens musikk. Uværet der ute på gaten lokket og drog han. Han vandret lenge omkring ensom som alltid. Litt etter litt ble han roligere, og han kom til sist inn i en av de små trange gater. Da hørte han plutselig musikk, pianospill, og han ble stående og lytte, lytte til sin egen G-dur-sonate. Musikken kom fra et lite lavt hus. Det var tydeligvis et gammelt spinett, som gjorde tjeneste som instrument, men spillet fengslet ham. Allegro spiltes med den fineste følelse, og deretter fulgte menuetten, som lød som en lengtende sjels klage, som om tonene skildret en dyp, hemmelig sorg,. Endelig forstummet musikken, og Beethoven hørte noen tale inne i huset. Den kan spilles meget, meget vakrere, sa en kvinnestemme, og jeg skulle ønske at jeg bare en eneste gang fikk høre en virkelig kunstner spille den. Det bitre trekk forsvant fra Beethovens ansikt, og han så nesten vennlig ut. Han gikk inn i huset og kom snart inn i stuen, hvor en skomaker satt ved sitt arbeide. En ung pike satt ved spinettet. La meg få lov å spille stykket, sa Beethoven ganske kort. Jeg spiller sonaten så dårlig, stammet den unge piken beskjedent. Slett ikke, De spiller den tvert imot meget godt, lo komponisten. Hos hvem har De instruert den? Jeg har aldri lært noe, jeg har bare hørt den spilt av en dame her i nærheten. Så har jeg lært den tone etter tone. Jeg er nemlig blind. Beethoven forstod hvor dypt disse blinde øyne hadde skuet inn i hans verk, ja, trengt like ned til bunnen. Han satte seg ved spinettet, spilte begynnelsen av G-dur-sonaten og hensank i drømme. Alle hans tanker, all hans sorg og klage ble til toner, steg som skygger opp fra dypet av hans sjel. Han fantaserte. Herlige harmonier gled hen over det gamle spinett, hemmelighets fulle, smertefylte og allikevel så forunderlig trøstefulle. De to tilhørere, den fattige skomaker og hans søster satt stille og lyttet som i en fager drøm. Tiden gikk, men ingen av de tre i stuen merket det. Lampen sluknet til sist, men skomakeren åpnet vinduet og månen kastet en bred sølvstripe inn i stuen. Sommernattens berusende duft strømmet også inn. Uværet var trukket forbi. Beethovens spill klang ennå skjønnere i måneskinnet og den friske luft. Den blinde piken satt stille og lyttet til hver tone. Hun så lykkelig ut. Også over Beethovens forpinte sjel senket freden seg. Aldri før hadde han spilt så herlig, så benådet som om han var befriet for alle sin nød. Aldri før hadde han funnet et slikt uttrykk for sine triste tanker. Den unge piken utbrøt endelig: Hvem er De? Hvem er De? Beethoven smilte ved seg selv og gjentok sakte Menuetttmotivet fra Sonaten. De er Beethoven! Beethoven selv! ropte den unge pike begeistret, mens tårene strømmet ned over hennes kinn. Andektig foldet hun hendene. Ja, sa Beethoven langsomt, det er meg Ludvig van Beethoven selv! Så reiste han seg hurtig og sa farvel til de to søsknene. Si ingenting ingenting jeg må hjem... Den natt skrev Beethoven Måneskinnssonaten. Ukjent forf. i en gammel avis. Lys / Morsdagsheftet nr

16 Andakt av meg selv, men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale, og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt meg. Joh. 12, Om en hadde kunnet se ned på vår tids menneskehet fra himmelen av, tror jeg det hele hadde tatt seg underlig ut. For så meget forstår jo vi også, som er henvist til å bruke jordiske øyne, at ikke alt er som det bør være. Ja, om en mann eller en kvinne fra tiden mellom århundreskiftet og den første storkrigen hadde kunnet reise seg fra graven og bli presentert for verden i dag, hadde de nok sikkert blitt storligen forferdet. Og det som hadde gjort sterkest inntrykk, hadde ikke vært alle de tekniske fremskrittene og oppfinnelsene, men det utrolige faktum at det en gang blomstrende og lykkelige Europa nå ligger som en trøstesløs grå ruin. Mens den menneskehet som trodde de var på full fart fremover mot et jordisk paradis, i virkeligheten sleper seg av sted med et forstenede og døde blikk, bare besjelet av en eneste tanke, nemlig å glemme mest mulig av det som har vært, og å slippe å tenke på det som kommer. Hvor er det blitt av kulturoptimismen fra forrige hundreår, og troen på menneskets ubegrensede evne til å overvinne alle vanskeligheter? For slekten En gammel preken til vår tid! Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg, og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. Og dersom noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham,; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden; den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag. For jeg har ikke talt i dag er sannelig preget av noe ganske annet enn optimisme. Om en noen gang har kunnet tale om en desillusjonert tid, så er vår tid det. Det kommer til uttrykk på nær sagt alle måter, og i en mangfoldighet av former. I litteratur så vel som musikk, i arbeidsliv og politikk så vel som fornøyelsesliv og forlystelser. Over alt møter en en følelse av selvoppgivelse og håpløshet. Mennesker som er på en nytteløs jakt etter noe å fylle livet med. Slike som er blitt stilt ansikt til ansikt med tilværelsens store hvorfor, og ikke har funnet noe svar. Og som nå kaster seg ut i nuets hektiske hvirvel av kav og mas, av moro og adspredelse simpelten for å glemme tomheten og menigsløsheten. Men denne samme menneskehet, og her står vi ved det virkelig meningsløse, den som altså selv har oppgitt å komme til rette med livet, den har forkastet han som alene kunne ha maktet det. Han som kunne ha fylt tomheten, ha løst flokene, og besvart hvert et hvorfor du grunnet på. Ja, gitt tilværet et mål og innhold, noe en kunne ha levet på og for, både i tid og evighet. Hvor underlig må ikke det hele ta seg ut overfra, sett med Guds øyne? Jeg er kommet som et lys til verden, sier Jesus, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. Den nød og ulykke, den strid, kaos og elendighet som preger verden i dag, den angst og forferdelse for hva som kan komme, alt dette kunne ha vært spart, om folkene og deres ledere hadde åpnet sinn og hjerte for lyset fra Golgata. Og den tærende tomhet og mangel på innhold i livet som så mange enkeltmennesker lider under, bevisst eller ubevisst, alt dette kunne de vært fridd for, om de bare ikke hadde foretrukket å bli i mørket. Foretrukket å bli i mørket, ja. Men er det nå egentlig noen som gjør det? Ja, visst er det det, for hva skulle ellers grunnen være til at en lukker igjen for lyset fra det høye? Nå er det vel riktignok slik med de fleste at de ikke for tid og evighet har tenkt å holde seg borte fra Den Herre Jesus Kristus. Men de ønsker å utsette avgjørelsen så lenge som mulig. De er nemlig så livende redd for at det skal koste for mye om de alt i ungdommen eller i sine beste år bestemmer seg for å bli lysets barn. Hva kommer for eks andre til å si? Ikke minst her har adskillige en stor vanskelighet. De vil så gjerne gjelde for å være kjekke og uforferdet. Hva nå om det skulle ryktes i nabolaget at de går og er kalt av Gud, og tenker på å gi seg over til ham? Nei, det må aldri skje! Det må aldri skje at noen skal tro så dårlig om meg at jeg hører til de som bekjenner troen på den Herre Jesus Kristus. Og så går kjekke, sterke menn, ja, kvinner òg for den saks skyld, og er så livende redd for hverandre. Går der kalt av Gud og utsetter og utsetter avgjørelsen! Hvordan er det, kjenner du deg selv igjen? Eller kanskje du er blant dem som gjerne vil ha med deg mest mulig her i livet, også slike ting som du vet er synd? Og så har du lagt opp en fin plan som du mener skal gi deg både i pose og sekk: Så lenge livet her nede har noe å by deg, foretrekker du å leke med mørket og synden, og stenge lyset fra himmelen ute. Men når du har tømt begeret, og det til siste slurk, og bare har døden foran deg, da mener du tiden kan være inne til å tenke på din sjel. Da går det an å gi Jesus det som er igjen. Og det merkelige er at du virkelig tror at regnestykket ditt skal gå opp! Men, min venn, du tar feil! Grundig feil! Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham, sier Jesus, det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag. Guds ord, vet du ikke at det aldri vender tomt tilbake? Hos den som tar imot det, virker det tro til frelse og salighet. Men hos den som lukker hjertedøren igjen, virker det forherdelse. Har det så aldri slått deg hva det kan komme av at så mange mennesker går rundt uberørt og upåvirket i årevis? Fort s. 23 > Lys / Morsdagsheftet nr

17 Ta tid til å bede - Guds Ord og travelheten En grunnleggende ting i kristenlivet er tid og ro med Guds ord og bønn. Svikter det her og med husandakt - finner den onde svake punkt i rustningen som han fort benytter seg av. Mange ganger har vi offentliggjort diktet om travelheten og hva som skjer når den får makt. Da ødelegges mye, og man kommer inn i en farlig runddans. Flere har tatt kontakt om dette diktet, og det signaliserer at mange kjenner på at livets hjul sviver for fort. En undres på om ikke mange hjem er blitt ødelagt p.g.a. at man aldri har tid for Guds Ord og bønn og for hverandre. Dagens travelhet I dagens hverdag er det flere og flere som kjenner på denne ødeleggende travelhet. Media stjeler mye tid, så skal foreldre og barn være med på alt mulig, og man kjører hit og dit kanskje for ikke å føle seg utenfor til slutt har en ikke tid en gang til felles måltider og en rolig samtale over en god middag med andakt og felles bønn. Da bør man våkne! I våre dager er det oftest ikke dårlig økonomi - som det var etter krigen - som nå lager travelhet. Det hele bunner i betydelig grad i feil prioritering både av tid og penger. Et stort og interessant oppslag i Aftenposten forteller mye om situasjonen og hvordan den oppleves. Det er en svensk dame med dr. grad som har satt søkelyset på de flerarbeidende kvinner som brenner sitt lys fra begge ender og brenner seg ut, møter veggen osv. osv. Svært lite trivelig selvsagt for henne selv, men også for mann og barn og samfunnet for øvrig. Hun har gjennom forskning løftet fram dette ubehaget i kulturen som tidligere diktere formulerte så godt både i diktet helt til høyre og i denne viktige sangen i sangboka nr. 587 : Ta tid til å bede, søk stillhet og ro! I Frelserens nærhet du alltid skal bo. Når verden den larmer og striden blir het, søk hvile hos Jesus, han selv er din fred! Ta tid til å bede Før døgnlivets støv Seg legger på sinnet Og ånden blir sløv! Søk tidlig Guds åsyn, Og du skal gå ut Så glad til ditt virke, Velsignet av Gud! Ta tid til å bede, Ja, lyd Åndens kall! Når synden deg lokker Og frister til fall, En stund da med Jesus, Hans kraft skal du få! Ja, mere enn seire I Kristus du må! Ta tid til å bede, I nåden bli rik! Se meget på Jesus Vil du bli han lik! En glans av hans klarhet Du med fra ham bær, Til engang du ser ham Just slik som han er. Diktet Flere ganger har jeg offentliggjort diktet som lød Frels meg fra travelheten. Diktet lå i min mors Bibel og var skrevet av en av hennes slektninger. Mor var enke i trange tider og lang tid i tjeneste for misjonen, med minimal lønn. Samtidig skulle hun holde mat og klær og husvær til sine to smågutter. Det gjorde livet uhyggelig travelt til tider derfor hadde hun tatt vare på dette diktet som nok tolket hennes opplevelse av livet og var en bønn i hennes hjerte, men andakter til middag hadde vi alltid og sin lille Daglig Lys med bibelord på engelsk hentet hun mye hjelp fra * * * Frels meg fra Travelheten Herre, du skapte tiden og satte oss midt deri. Arbeidet ga du, og siden tid til å hvile i. Satan oss ei unte gleden ved rytmen i døgnets sang Så oppfant han travelheten og satte dets hjul i gang. Å hvor vi haster og jager! Hvorfor, vel ingen vet. Og våre timer og dager slukes av travelhet Herren bød oss å vandre, hvor han har sin gjerning beredet Hvor vi kan tjene hverandre - midt i vår travelhet! Herre, den dreper gleden! Og hjertets varme glød slokner i travelheten Forgjeves din stemme lød. Lydt gjennom travelheten lyder en stemme mildt. Glemmer du kjærligheten, da er din tid forspilt. Frels meg fra travelheten! Den øder hver stille stund. Berøver deg hjertefreden og hvilen på Ordets grunn Fri meg fra travelheten! Gi meg en stund i dag Herre, i ensomheten med deg, midt i tidens jag. Ingleiv Sellevoll Høvik Lys / Morsdagsheftet nr

18 Hamsun Fort f..s. 14 Dette er mer enn tvilsomt når en ser hvor god sammenheng det er mellom nasjonal-sosialismens grunnleggende tanker med basis i darwinismen. Nietzches filosofi om overmennesket har samme basis og ut av dette springer dyrkelsen av den ariske rase og mennesket. Dette har mange fellestrekk med Hamsuns livssyn, tenkning og bøker. Tysk kultur hadde Hamsun som sagt vært en tilhenger av lenge. Det sterke, selvstendige ur-mennesket overvinner alt med den sterkestes rett og overlevelse. En lektor fortalte meg en gang, at ved rydding av tyske offisersbrakker etter krigen fant man filosofen Nietzches Å så talte Zaratustra om overmennesket - på hver eneste offisers nattbord. Så det var en grunntone i deres frontsoldater fra tyske, erobrende kultur. Hitler sa jo på slutten av sitt liv i bunkeren i Berlin at det tyske folk hadde ikke vist seg hans store tanker verdig. De kunne m.a.o. ikke være det sterkeste overmenneske som han mente de var siden de tapte da fikk de selvsagt gå under. Så sa han og hans medarbeidere takk for seg ved å begå feighetens selvmord i stedet for å møte opp i retten og innrømme sitt nederlag basert på vanvittige tankebygninger. (Hitler sa han fikk sitt kall som fører under Wagners Mestersangerne i Nürnberg og hans bestialske bande ble dømt for kriminalitet mot menneskeheten i samme by.) Hamsun - som jeg en gang omtalte som Norges Wagner ble diskutert i NRK av bl.a. Solås. Han sa at Wagner skapte et kunsttempel hvor hans kunst og han selv ble dyrket i rak motsetning til Händel og hans lovprisning av Messias. Hitlers tanker sa det stikk motsatte av Bibelens tanker om at alle mennesker er av ett blod og at alle er likeverdige for Gud og endelig at jødene ikke var bunnskrapet men Guds utvalgte folk som hadde sin store oppgave i verden fra Abraham (1. Mosb. Kp. 12) med å frembringe Israel som mottaker av Ordet og Messias verdens frelser. I klar djevelsk opposisjon til hele Bibelens verden ville Hitler skape sitt Tredje rike med det fullkomne menneske og kultur! Endog til det siste satset han på å utrydde jødene og andre undermennesker, elimineringen av familien og direkte menneskeavl (ikke Paradisets familie) av den ariske rase som vi bl.a. så det ved Lebensborninstitusjonene. Det første utenfor Tyskland ble etablert på Hurdal Verk hvor norske jenter fødte 601 barn for den ariske rase og de tyske offiserer. Ikke noe rart at enkelte som kan historien og ideologi, sier at Hitlers rå latter høres i kulissene til ny norsk ekteskapslov. Denne kulturen var og er det all grunn til å bekjempe, ikke elske. Hamsun statu Foto O. Berge Forskjellig syn på feiringen både i Norge og utlandet. Den internasjonale Wallenberg stiftelsen går hardt ut mot Norge og feiringen av Hamsun og skriver: Det er opp til norske styresmakter å stoppe rettferdiggjeringa av nazismen og leva opptil den standarden verda forventar. Dersom ikkje, må Norge leva med konsekvensene av denne uakseptable oppførselen, seier Nicolas Tozer, ein av dei 15 styremedlemmene i stiftinga. Han forsetter med å si at Norge skader arbeidet med å fremja kunnskap om folkemordet på europeiske jødar under andre verdenskrig. Nationen 10. juli d.å. Hamsun vekker endog i dag dype følelser. Mange vil absolutt ikke vite av han som bl.a. C. Fr. Wisløff sa til meg da jeg kjørte han til lufthavnen for noen år siden: Jeg orker ikke den mannen. Andre igjen orker han ikke konkret bare p.g.a. av at han i 1940 ble nazist og Hitlertilhenger mens mange skiller mellom hva han stod for og hans litteratur og setter stor pris på hans bøker. Et helt uholdbart syn etter min mening. Reaksjoner får en bl.a. lokalt ved vandalisme og diverse protester i Grimstad - hvor en byste er reist. Det er godt forståelig når det tross alt finnes gjenlevende fra dette mareritt som slaktet folks kjære og påførte oss forferdelige lidelser og som Hamsun oppfattes som en del av. Avisen Haaretz og andre israelske aviser er også krasse i sin dom over Norges feiring av Hamsun. Jerusalem Post skriver 8.juli at Hamsun var 81 år da tyskerne angrep Norge, at han møtte Hitler og Goebbels og at hans bøker peker i retning jødehat. De omtaler Markens grøde som en av favorittbøkene i nazipropagandaen. JP siterer Isaac Bashevis Singer slik: Hele skolen av diktningen i det 20de århundre bryter seg fram fra Hamsun. (Et meget viktig og interessant synspunkt om Hamsun som spredde sine bøker i millioner og dermed sin kultur over hele verden. E. Hemingway og en rekke andre store navn sier at de skyldte Hamsun mye av sin skrivekunst.) Spesielt kritisk er de til at kronprinsesse Mette Marit deltok i åpningen av Hamsunsenteret på Hamarøy. En ekstra ironi ser de i at Norges andre Nobelpristager Sigrid Undset flyktet til USA og bekjempet nazismen og jødehatet derifra. JP bemerker at det ikke foreligger noen melding om at hun skal feires. De siterer Gerstenfeld slik: Dette landet er upassende til å være i en slik posisjon (leder av The international Cooperation of Holocaust) når de i det samme år holder hovedminneaktiviteter for den nazibeundrende Hamsun. Samme karen siteres i Haaretz 7. juli om at Hamsun-feiringen bare er toppen av isfjellet - - og skriver videre at Hamsun var blant de største forfattere og en nazisympatisør. Kan vi tilgi det? Også amerikansk presse stiller seg undrende og kritisk til norsk feiring av Hamsun og en må gi kritikerne rett ikke minst på bakgrunn av Fort.s. 20 > Lys / Morsdagsheftet nr

19 Her gikk de små mil barbent i snøslaps og kulde Bilde øverst t.v. gjeterstatuen ved det gamle posthuset i Konsmo sent. De andre bildene viser stien som nå er merket slik at turister kan følge. Foto: Bendixen Lys / Morsdagsheftet nr

20 Hamsun Fort f.s. 18 Hamsuns ideologiske forankring og den tidsånden med jødehat og araberpositivitet som nå gror i landet vårt, grodde og gror i utlandet i de siste forferdelige århundrer. Faktum er at Hamsun var en stor venn av Tyskland og tysk kultur. Allerede i 1. v.k. ga han støtte til tysk side i striden. (Wikipeda) Endog i nekrologen i 1945 skrev Hamsun meget rosende om Hitler. Han drømte hele livet om at Norge skulle bli en lysende nasjon i det store germanske riket! Hamsuns siste bortforklaring og fastholdelse Hamsuns siste bok var På gjengrodde stier (1949) som han skrev etter rettssaken og erklæringen om varig svekkede sjelsevner. Biografen Kolloen sier om På gjengrodde stier at den er et forførende kunstverk i bortforklaringen av nazisten Hamsun. Det er også min mening. Samtidig er det en tragisk avsløring av norsk psykiatri og rettsvesen som ved denne boken fikk Hamsuns eget bevis for at her var det ingen mann med varig svekkede sjelsevner. Selv om han var 87 år, døv m.m. ville han selv dømmes for det han hadde stått for og ikke bli behandlet på denne måten fordi norske myndigheter antakelig fryktet reaksjonen ute i verden om dette verdensnavnet ble dømt. Og jeg frykter at fordi man lot retten gå under den gangen gror uretten fram nok en gang i Hamsunfeiringen nå. Mange tegn i tiden og kulturen bl.a. Hamsunfeiringen - peker i den retningen. Hamsun ønsket altså selv å møte i retten for å forklare og forsvare seg. Det fikk han ikke anledning til ved at staten overlot saken til Langfeldt og psykiatrien, men i På gjengrodde stier tar Hamsun et kraftig oppgjør både med staten og ikke minst Langfeldt og hans metoder. Og fra s. 81 og utover har han et langt og forklarende innlegg hvor han intet innrømmer, men tvert imot fastholder sin visjon for Norge som en lysende del av det stor germanske riket og dets kultur. Hamsuns orientering og vår fremtid Ideologiene har vi vært inne på, og i praktisk politiske spørsmål om hvorfor han var så mot England, svarte han med to ord: industrialismen og kolonivesenet. Men tenker man etter, kan dette knapt være den dypeste grunnen hos Hamsun om han hadde tenkt saken grundig igjennom. Tyskland og landene på Kontinentet var riktignok ikke så store kolonimakter som England, men til gjengjeld var de mye verre. Og utviklingen fra bondekulturen og inn i sentralistisk industriutvikling var sannelig under full utvikling også i Tyskland. Så det var nok mer at Hamsun følte seg selv og at ånden i sitt forfatterskap var mer i tråd med Hitlers dyrkelse av jord, blod og ætt enn det på mange måter kristne England med sin store misjonsvirksomhet. Den urbaniserte sentralisme bort fra bondekulturen stilte han seg mer og mer skeptisk til, men den var jo godt på gang i Tyskland også. Hvor han etter hvert hørte hjemme, viste seg jo også senere ved Hitlers innbydelse til Ørneredet. Det er talende at det Hitler var interessert i, var hvordan Hamsun hadde unnfanget Markens grøde om Isak av Selanrå denne urkraften av et menneske som brøt sin vei og levemåte i norsk villmark. Det var mer i tråd med nasjonal-sosialismen om den ariske rase, overmennesket og at den sterkeste overlever som i nasjonaldarwinismen. I Morgebladet jan. d.å skriver de en rekke interessante ting om Hamsun: Bl.a. at Hamsun uttalte i nekrologen i 1945 at Hitler var en reformatisk skikkelse av høyeste rang og omtalte seg selv om en nær tilhenger. I Himmelbrev til Byron 1904 kommer overmennesketanker til uttrykk: Nu, ridder, er tid for en jordisk klage! Vort liv føres ned av arbeiderkrapyl, av fredspratets plage, av kvinnesakshyl. Vor jord blev et menneskehetens asyl. Dette var en reaksjonær manns tale og langt fra en kristen tenkning men mer i tråd med nettopp: nasjonalsosialismen. Og han anbefalte Hæng barnemorderskene, når kvinnen dreper sitt barn. Igjen ikke antydning til kristne argumenter i en farlig og viktig kamp. Hans helt var bonden på ættegården, selve kjernen i samfunnet. Hitler lovet alle sine beste soldater en gård i Øst når krigen var vunnet. (På en måte en pervertert bibelsk profeti om det agrarsamfunn som skal komme i fredsriket.) Så det var klart at Markens grøde fant gjenklang hos nazistene om Isak som tråkket opp den lange, lange sti over myrene og inn i skogene. Og Mbl. artikkelen konkluderer slik: Det burde vært umulig ikke å se hvor Hamsun stod,- og de sier helt til slutt: Man kan unnskylde nesten alt hvis man bare elsker høyt nok og det er det mange som gjør m.h.p. Hamsuns litteratur, men man burde elske SANNHETEN høyere og dermed forstå at dyrkingen av Hamsuns litteratur underbygger på nytt de grunnholdninger som lå i nasjonalsosialismen og som bar fram antisemittismen som vår tid er overmoden med. Det går ikke an å skille mellom Hamsuns litteratur og hans person som var lojal til nasjonalsosialismen og Der Führer like til det siste. Han mente det og ville stå for det, men norsk rettsvesen snek seg ut av saken mot han og siger nå videre i samme spor! Hamsun dyrket egentlig det sterke urog overmennesket i sin litteratur, og moralen var slett i mange av hans bøker og skuespill (eks. Rosa og Benoni) noe som danner et helhetssyn av mannen som peker mot et nærmest panteistisk syn på naturen og dyrkelsen av skaperverket, dypest sett et kraftig Gudsopprør. Hatet mot den angloamerikanske verden og omfavnelsen av Hitlers tredje rike peker i samme retning. Derfor svek han også den norske kristne nasjonalstat da det mest gjaldt og nordmenn flest kjempet på liv og død for sitt fedreland og sine kjære så omfavnet denne mannen despoten Hitler. Han er selvsagt ikke noe å feire selv om han er enormt stor i verdens øyne, og omfavnet av tidsånden! * * * I jubileumsåret har det foregått en livlig debatt i de større avisene, samt skrevet flere bøker. Vi nevner bl.a. Solguden faller av prof dr. philos Jørgen Haugan Lys / Morsdagsheftet nr

LYS Morsdag2010. Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1

LYS Morsdag2010. Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1 LYS Morsdag2010 Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1-2010 Kr. 40,- Barnevandringene på Agder Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 1 LYS Morsdagen Søndag den 14.feb. 2010 Nr. 1-58. årgang Red. og eksped: Lys,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Bibelen Guds levende ord

Bibelen Guds levende ord Preken Stavanger baptistmenighet 12/2-2006 Bibeldagen Tekst: Matteus 13, 3-9 Antall ord: 1856 Bibelen Guds levende ord La meg begynne med en liten historie. Det hadde kommet ny pastor i baptistkirken på

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer