2012/5407 Røyken kommune

Transkript

1 2012/5407 Røyken kommune Den nordre delen av planområdet, sett mot øst. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013

2 Saksnavn Industriveien gnr 6 bnr 40 Saksnummer 2012/5407 Kommune Gårdsnavn Røyken kommune Spikkestad Gårds- og 6/40 bruksnummer Tiltakshaver Rondane Eiendom AS Adresse Fekjan Nesbru Registrering utført Av Monica Svendsen Rapport ferdigstilt Av Monica Svendsen Metode Overflateregistrering Sjakting Prøvestikk Annet Fotodokumentasjon Hyperlink til fotomappe Kulturminner Type IDnr Automatisk fredete kulturminner i Ingen planområdet Ikke fredete kulturminner i planområdet Ingen Faglige konklusjoner Planen er ikke i konflikt med kulturminner Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt med ikke fredete arkeologiske kulturminner Sakstype Reguleringsplan Kommunedelplan Mindre privat tiltak Større privat tiltak Landbruksvei Nydyrking Side 2 av 12

3 Områdekart Side 3 av 12

4 Kart over planområdet med søkesjakter markert. Side 4 av 12

5 Bakgrunn for planen Bakgrunn for planen er en oppstart av arbeid med detaljregulering av eiendommen 6/40 i Spikkestad i Røyken kommune, der området er avsatt til boligformål. I den forbindelse ble det nødvendig å gjøre arkeologiske undersøkelser ved hjelp av maskinell søkesjakting i planområdet. Formålet med undersøkelsen var å avklare om planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner jfr. Kulturminnelovens 9 - undersøkelsesplikten Deltakere og tidsrom De arkeologiske registreringene ble utført av arkeolog Monica Svendsen Tilstede var også gravemaskinfører Egil Dokken fra Isachsen Entreprenør. Til sammen ble det brukt 17,5t i felt inkludert kjøring. Gravemaskin ble brukt 11t. Arkeolog Julian Martinsen var innom den og foretok digitale innmålinger med CPOS i 3t. Til for- og etterarbeid gikk det med 8t. Det ble til sammen brukt 39,5t på saken. Området Planområdet ligger vest i Røyken kommune og rett nordvest for Spikkestad. Planområdet er utskilt fra Spikkestad gård og ligger rett over veien, sør for gården. Området består av en flat gresskledt høyde som danner en terrasse som svakt heller mot vest og sør. I øst, vest og sør går terrassen bratt ned til en terrasse 2 som består av et flatt område med bevokste bekkeleier. Overgangen fra terrasse 1 til terrasse 2 er bratt i øst og vest, men mer slak mot sør. I og rundt bekkeleiene er det tett vegetasjon med mye trær. Terrasse 2 er fuktig, men området var ikke så vått som forventet. I nord går terrenget bratt opp til en vei. Veien er relativt ny så den er ikke markert på kartet, men den følger den gamle Drammensveien (markert med sort linje på kart s.4). Nordøst i planområdet ligger en gruset ridebane som ikke ble sjaktet. Det er ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. I nærområdet er det registrert en gravhaug på Karlsrud og flere gravhauger ved Søndre Rud. Side 5 av 12

6 Gårdshistorie Gården Spikkestad blir omtalt av O.Rygh i Norske Gaardsnavne: b.5, s Spikkestad. Udt. spi2kkesta. -- Spyckestade DN. II 738, 1499 Spiggestadt Spickestad Spichestad Forklares i NE. S. 241 (jfr. Bd. III S. 70) af et Elvenavn *Spikk, der synes at ligge til Grund for flere Stedsnavne. Hvis der her er nogen Bæk, maa den være meget ubetydelig. Vel snarest af spikke m. "Smaafugl". Diplomatarium Norvegicum (DN) som det henvises til i O.Rygh, er tittelen på en kildesamling av norske brev og dokumenter, fra den eldste tid inntil Diplomatarium Norvegicum gjengir innholdet i dokumentene ordrett på originalspråket (latin og norrønt), og brevsamlingen er et sentralt verk for kunnskap om norsk middelalder. Tidligere registreringer Tidligere registreringer i nærområdet. Kart fra Riksantikvarens database "Askeladden". Side 6 av 12

7 ID.NR TYPE BESKRIVELSE Gravhaug Steinblandet rundhaug. Tydelig markert og lett synlig i terrenget. Haugen er lagt på fast fjell. I toppen av haugen er en forsenkning. Rundkamp stikker frem flere steder i haugen. Haugen er dekket av gress og mose. Litt S for forsenkningen i haugen vokser en stor furu, d ved rota 50cm. Røttene brer seg utover haugen og er lett synlige. Haugen virker større enn den er. D 7m, h 1m, Gravhaug Rundhaug, helt utpløyd. Vid og flat, holdt skjult av havreåkeren. Haugen skal være en jordblandet røys. Haugen er lett synlig idet kornet som vokser på den er grønnere enn kornet rundt haugen. Antatt d 10m, h 1-1,25m. Synes som lys, rund flekk på flyfotoet Gravhaug Haugen ligger ute i dyrket mark så alle mål må bli tilfeldige. D 7-8m, med antydning til fotkjede. Haugen tegner seg som et noe høyere punkt i åkeren og er helt utpløyd Gravhauger 1. Haug. Dårlig markert, men tydelig rund jordhaug. Tydelig i N og NØ, ellers nedtråkket, flat på toppen. Nå, del av plen. Stor stubbe i N. D 5m, h 0,5-0,75m. 2. Rundhaug. Tydelig markert. Helt flat på toppen. N-delen av haugen er dekket av en vedstabbel. D 6m, h 0,4-0,5m. 3. Rund jordhaug. Halvparten tydelig markert. Den N-ligste halvdel er fjernet. Gressbevokst og dekket av bølgeblikkplater. Denne haugen er noe tvilsom som fornminne. Løsfunn fra gården Spikkestad: Snellehjul, av kleber, flatt med avrundede kanter. F. paa Spikkestad, Røken, Buskerud. Gave av gaardbruker Henrik Olsen C20455 Registreringens forløp og resultater På relativt flatt åpent jordbrukslandskap som dette er den mest aktuelle undersøkelsesmetoden maskinell søkesjakting. Metoden går ut på å fjerne det moderne pløyelaget eller matjordslaget ned til underliggende lag som kan bevare spor av tidligere aktivitet. Som oftest vil dette bety at man går ned til overgangen til den uforstyrrete undergrunnen, slik at gamle nedgravninger trer tydelig frem. Dette kan være forskjellige groper til ulik bruk, stolpehull, brønner, grøfter og lignende. Andre ting som kan finnes med denne metoden er eldre dyrkingslag, rester av røyser og gjerder, eldre veifar eller tråkk, gamle bekkeløp og så videre. Plasseringen og orienteringen av sjaktene må tilpasses terrenget, slik at de får en rimelig lengde og gir mest mulig informasjon. For eksempel er det interessant å legge sjakter på tvers gjennom høydeendringer i terrenget. Slike steder kan jord som siger nedover Side 7 av 12

8 skråningen, både av naturlige årsaker og på grunn av bearbeiding av jorden, ha dekket over og bevart gamle strukturer. Ved denne undersøkelsen ble sjaktene laget ca. 3,5 m brede og lagt med ca m avstand. De fleste sjaktene ble lagt i en svakt NØ-SV retning, kun i den sørlige delen av området, hvor terrenget også heller mot sør, ble sjaktene lagt i en N/S-lig retning. Totalt ble det laget tolv sjakter. Sjaktedybden varierte mellom 10 cm 1,45 m. I snitt lå sjaktedybden mellom cm, og de dype sjaktene skyldtes påfylte masser av hovedsakelig matjord. Generelt sett var det svært like forhold for pløyelag og undergrunn over hele området. Oppe på flaten ligger matjorden rett på leire, og ofte ble et lyst grågult leirlag observert i mellomsjiktet. Laget virket omrotet men siden det kunne observeres over hele området ble det ansett som mulig rest av gammel markoverflate. Det var ingen tegn til strukturer i laget, så det ble sjaktet gjennom og ned til blåleiren i undergrunnen. Området har nok vært planert på et tidspunkt og massene har blitt skjøvet mot vest og sør. Dette gjenspeiles ved dype matjordlag i forsenkninger. I sjakt 11 ble det i en forsenkning observert et brunt kullholdig lag. Rester av samme kullag ble også observert flekkvis på samme høydenivå i sjakt 10 og 12. Laget blir ansett som en rest av gammel markoverflate fra før planeringen og anses som moderne. Ingen andre eldre matjordslag eller kulturlag ble observert under påfyllingsmassene. Sjaktene avdekket ingen strukturer eller gjenstander som kunne være automatisk fredete. Til høyre: Sjakt 11. Kullag i profil ligger i venstre profil i første forsenkning ned fra kulen. Målestokk viser dypeste punkt i sjakten, 1,10 m. Til venstre: Nærbilde av kullag i profilen. Side 8 av 12

9 Konklusjon I forbindelse med oppstart av arbeid med detaljregulering av eiendommen 6/40 i Spikkestad i Røyken kommune ble det gjennomført en arkeologisk registrering jf. Kulturminnelovens 9. Registreringene som ble utført ved hjelp av maskinell søkesjakting påviste ingen automatisk fredete kulturminner. Kulturminnelovens 9 er med dette oppfylt for planområdet. DRAMMEN Monica Svendsen Feltleder Litteratur Rygh, O Norske gaardsnavne. [ Riksantikvarens kulturminnedatabase "Askeladden": [ Side 9 av 12

10 Vedlegg 1: Sjakteliste Sjakt-nr. Størrelse Dybde Beskrivelse 1 8 m 1-1,40 m Matjord helt ned til lys grågrønn leire i undergrunn. Noen kullbiter i overgangen. 2 9 m 90 cm-1,20 m 1 m matjord så 20 cm grønnlig leire. Noen kullbiter i overgangen. Blåleire i undergrunn. 3 6 m 10 cm 3 cm torv rett på leire. Fuktig men ikke vått område. 4 5 m 14 cm 3 cm torv rett på leire. Brunlig omrotet leire i overgang til blåleire m 30 cm-1,45 m Dyp sjakt. Mye lett og luftig brun leirholdig masse påfylt i nord, og minker gradvis mot sør. Lysere grågult lag i overgangen til undergrunn, som er blå leire m 20 cm 4 cm torv rett på leire m 23-1,35 cm I snitt mellom dyp. Matjord, lyst grågult leirlag, blå leire. Helt SV er sjakten 1,35 m dyp og skyldes påført matjord i forsenkning. 8 66,5 m 30 cm- 1,10/2,20 m I snitt dyp. 24 cm matjord, lyst grågult lag under, så leire i undergrunnen, henholdsvis blå leire i øst og brun leire med sjatteringer i vest. I øst er det samlet seg matjord på 1,10 m i forsenkningen. 22 m fra vestre sjaktekant ble det tatt en undergrunnssjekk på 2,20 m i brunt leirlag med gule og brune striper. Graver forteller at NØ for Spikkestad gård er det et lignende lag og det kan bli opptil 5 m dypt før blåleiren kommer inn m cm 25 cm matjord, lyst grått leirlag 15 cm m 30 cm-1,40 m I snitt cm dyp.23 cm matjord, 10 cm lyst grått leirlag. Ca. 1 m gråbrun matjord er påført i forsenkningen i vest og sjakten er opptil 1,40 m dyp her. Kullag opptrer flekkvis i bunnen av, men likevel i, det påfylte matjordlaget m 30-1,10 cm I snitt dyp. Blir opptil 1,10 m dyp i forsenkningen i vest pga. påfylte masser som består av 70 cm matjord og 40 cm grågult leire. Vest i sjakten mot forsenkningen får terrenget en bratt kant. I nedkant av kanten ble det observert et kullholdig lag i profilen. Laget observeres også i plan lenger vest i sjakten. Sjakten flater ut mot vestre sjaktekant og blir 50 cm dyp. Steingrøft observert i forsenkningen i vest m cm I snitt cm dyp. I forsenkningen i vest er sjakten opptil 90 cm dyp. Her er 40 cm matjord, 50 cm grågult leirlag, Rester av kullag observert profil i forsenkningen. Steingrøft observert i forsenkningen i vest. Side 10 av 12

11 Vedlegg 2: Fotoliste Fotonr: Beskrivelse Retning Dato/Sign. 672 Før sjakting, Området sett fra veikrysset i NØ. Ridebanen i V MS forgrunn. 673 Før sjakting. N/NØ del av sjaktet område, sett fra ridebanens NV S MS hjørne. 675 Før sjakting. N/NV av sjaktet område, sett fra ridebanens NV V MS hjørne. 676 Før sjakting. Nordlige deler av området. Ø MS 677 Før sjakting. Vestlige deler av området. S MS 679 Etter sjakting dag 1. N/NØ del av sjaktet område, sett fra S MS ridebanens NV hjørne. 682 Sjakt 8, Profil, undergrunnssjekk i brunoransje leire 2,20 m. S MS 683 Sjakt 8, Situasjon, undergrunnssjekk i brunoransje leire 2,20 m. SV MS Farge på undergrunn til høyre i bildet er representativt for det brunoransje leirlaget. Ser omrotet ut, men laget var uberørt. 684 Sjakt 8, situasjon ved undergrunnsjekk. Det er blåleire i NØ MS undergrunn fra bak i bildet og frem til krafsen, derfra og fremover går det brått dypt. 685 Sjakt 1 SV MS 687 Sjakt 2. Er delvis gjenfylt pga flytting av gravemaskin. SV MS 689 Sjakt 3 SØ MS 690 Sjakt 4 NV MS 691 Sjakt 5 SØ MS 692 Sjakt 5, profil V MS 693 Sjakt 5 NV MS 694 Sjakt 6 NØ MS 695 Sjakt 6 S MS 696 Sjakt 7 SV MS 699 Sjakt 7 N/NV MS 700 Sjakt 7, profil helt i V NV MS 701 Sjakt 8 NØ MS 703 Sjakt 8, fra brinken i Ø. SV MS 704 Sjakt 8, fra brinken i Ø. NØ MS 705 Sjakt 9 SV MS 706 Sjakt 9 NØ MS 707 Sjakt 10, 1,40 dyp ved målestokk. NØ MS 710 Sjakt 10. Gravemaskin har kjørt over ved N sjaktekant. SV MS 711 Sjakt 12 SV MS 712 Sjakt 12, undergrunnssjekk, 80 cm dyp. N MS 713 Sjakt 12, fra brink i V og vestover. SV MS 714 Sjakt 11 SV MS 715 Sjakt 11. Kullag i profil ligger i venstre profil i første forsenkning NØ MS ned fra kulen. Målestokk viser 1,10 m. 716 Sjakt 12. NØ MS 717 Sjakt 11, Kullag i N profil, før fremrensing. N MS 724 Sjakt 11, Kullag i N profil. N MS 725 Sjakt 11, Kullag i N profil. m/målestokk. N MS Side 11 av 12

12 Side 12 av 12