NASJONAL ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE INNEN HELSE Sosial- og helsedirektoratet Hovedrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NASJONAL ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE INNEN HELSE Sosial- og helsedirektoratet Hovedrapport"

Transkript

1 Sosial- og helsedirektoratet Hovedrapport Januar 2006 Dok. nr.

2 Side i Rapporttittel: Hovedrapport nasjonal ROS- og beredskapsanalyse Kunde: Dok. nr.: Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Prosjekt nr.: Forfatter(e): G. Aastorp Oppsummering: Denne rapporten beskriver organisering, metodikk, forslag til tiltak og erfaringer fra prosjektet Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse som ble gjennomført i regi av Sosial- og helsedirektoratet i Rapporten har i tillegg 6 delrapporter som gir oversikt over analysen av følgende tema: Masseskade der helsetjenestens kapasitet overskrides Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler Epidemi/pandemi, alvorlige sykehusinfeksjoner eller terror med biologiske midler Atomulykke og terror med radioaktivt materiale Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av helsemateriell Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av legemidler Nøkkelord: ROS-analyse, beredskapsanalyse, beredskap, katastrofe, masseskade, kjemikalie, atom, smittevern, sykehusinfeksjoner, terror, legemiddel, helsemateriell Begrenset Intern Fri distribusjon Referanse tillatt Rev. nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Grunn for revisjon Grete Aastorp Camilla Bergesen Arnstein Skogset Grete Aastorp Camilla Bergesen Arnstein Skogset Grete Aastorp Camilla Bergesen Arnstein Skogset Grete Aastorp og Camilla Bergesen Grete Aastorp og Camilla Bergesen Grete Aastorp og Camilla Bergesen Camilla Bergesen Camilla Bergesen Camilla Bergesen Arnstein Skogset Arnstein Skogset Arnstein Skogset Endelig versjon oversendt SHdir Revidert i hht kommentarer fra offentlig høringsrunde. Revidert i hht kommentarer fra deltakere m.fl. Revidert i hht kommentarer fra Shdir Sendes på høring. Revidert i hht kommentarer og oversendt SHdir Sendt til RHF og referansegruppen for kommentarer

3 Side ii INNHOLD 1 INNLEDNING Målsetning og avgrensning Prosjektorganisering og gjennomføring Underlagsdokumentasjon Begrepsavklaring Organisering av helsetjenesten i Norge Styringslinjer og lovverk Lovverk Styringsverktøy Andre sentrale rammebetingelser for helseberedskapen ROS-ANALYSE Konsekvenskategorier Sannsynlighetskategorier BEREDSKAPSANALYSE KONKLUSJON RISIKO- OG SÅRBARHET Masseskade der helsetjenestens kapasitet overskrides Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler Smittespredning/pandemi eller terror med biologiske midler Atomulykke og terror med radioaktivt materiale Svikt i helsemateriellforsyning Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av legemidler FORSLAG TIL TILTAK Masseskade der helsetjenestens kapasitet overskrides Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler Kjemikalieulykker og saneringsberedskap Terror med kjemiske stridsmidler Epidemi/pandemi, alvorlige sykehusinfeksjoner og terror med biologiske midler Epidemier og pandemier Sykehusinfeksjoner Terror med biologiske midler Atomulykke og terror med radioaktivt materiale eller strålekilder Atomnedfall og strålingsulykker Terror med radioaktivt materiale eller strålingskilder Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av helsemateriell Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av legemidler Behov overskrider tilgjengelig ressurs Forsyningssvikt Tiltak fremmet i høringsrunden ERFARINGER Organisering av prosjektet Metodikk og gjennomføring av analysene Utarbeidelse av dokumentasjon VIDERE ARBEID Oppfølging av tiltak... 45

4 Side iii 7.2 Utarbeidelse av rammeverk Behov for øvelser og opplæring Ulike metoder for opplæring og øvelse ANBEFALING OG KONKLUSJON... 48

5 Side 4 1 INNLEDNING Denne rapporten sammenfatter resultatene fra Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse. De tiltak som anbefales videreført av helsemyndigheter, andre myndighetsinstanser eller de regionale helseforetakene er presentert sammen med prosjektinformasjon og metodikk i hovedrapporten. Tiltak som anbefales håndtert av kommunehelsetjenesten og helseforetakene finnes i de enkelte delrapportene. Denne rapporten med tilhørende delrapporter inneholder en rekke forslag til tiltak. Forslagene må gjennomgås av helsetjenesten på alle nivåer, og forslag som vurderes som relevante må tas inn i handlingsplaner på det nivå der tiltaket hører hjemme. Rapportene er utarbeidet av Safetec Nordic AS i samarbeid med de som har deltatt på analysemøtene og med innspill fra en rekke høringsuttalelser. Rapportene er derfor å betrakte som et faglig råd til de som skal beslutte videre utvikling av beredskapsevnen i landet, samt at sammenstillingen av informasjon vil være til nytte for beredskapsplanleggere på alle nivåer. Det ble valgt 6 hovedområder for ROS- og beredskapsanalysen. Valg av tema ble gjort i samråd med referansegruppen og de regionale helseforetakene, samt på basis av regionale ROS-analyser. Områdene er: 1. Masseskade der helsetjenestens kapasitet overskrides 2. Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler 3. Epidemi/pandemi, alvorlige sykehusinfeksjoner og terror med biologiske midler 4. Atomulykke og terror med radioaktivt materiale 5. Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av helsemateriell 6. Svikt i forsyningen/endring i etterspørselen av legemidler For hvert analysetema er det utarbeidet egne delrapporter med følgende målsetning: 1. Vise resultatene fra Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen det aktuelle tema. 2. Danne grunnlag for SHdirs faglige satsning innen hvert felt. 3. Klargjøre oppgaver og ansvar for oppfølging av risikoreduserende tiltak på alle nivåer; kommunehelsetjenesten, helseforetaksnivå og for SHdir. 4. Danne grunnlag for de elementer/forhold som må beskrives nærmere i et rammeverk. 5. Fungere som et oppslagsverk, en huskeliste og en bakgrunnsinformasjon for de som skal gjennomføre ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner. 1.1 Målsetning og avgrensning Prosjektet Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse (ROS = Risiko og sårbarhet) er initiert og ledet av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Safetec Nordic AS har bistått SHdir med prosjekt- og prosessledelse, samt har hatt ansvar for metodeutvikling og utarbeidelse av underlagsmateriell og rapporter. Prosjekteier og referansegruppen definerte følgende mål for prosjektet. Det skal gjennomføres en ROS- og beredskapsanalyse som: Synliggjør på hvilke områder helseberedskapen er mest sårbar. Gir forslag til tiltak for å styrke beredskapen. Beskriver aktuelle ressurser for hver hendelse. Beskriver samvirke og ansvarsavgrensning mellom de ulike aktørene i beredskapen. Identifiserer behov for materiell/utstyr, kompetanse og øving. Gir en vurdering av den statlige beredskap som er etablert for hendelsen. Gir en faglig fundert anbefaling på satsningsområder i tiden framover, og legger grunnlag for kommende virksomhetsplaner i SHdir.

6 Side 5 SHdir er bestiller av rapportene, og arbeidet skal være et grunnlag for videre arbeid på myndighetsnivå. ROS- og beredskapsanalysen vil bl.a. ha som formål å danne grunnlag for etablering av et rammeverk på nasjonalt nivå som synliggjør ansvar og roller for den samlede beredskapen innen helse. Men det er også lagt stor vekt på at rapportene skal utgjøre et planleggingsgrunnlag for alle nivåer av helsetjenesten. I tillegg vil rapportene kunne brukes av samarbeidende etater for å sette seg inn i helsetjenestens utfordringer. For den som planlegger beredskap i kommuner, helseforetak, regionale helseforetak eller på myndighetsnivå, vil dette arbeidet være et godt utgangspunkt for egne analyser. Det er gjort et utvalg av tema for analyse. Tematikken innenfor begrepet helsemessig og sosial beredskap er så vidtfavnende, at det ikke var mulig å rekke over alle kategorier av ulykkes- og svikthendelser innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Dette oppfattes heller ikke som nødvendig. Beredskap vil normalt planlegges ut fra et sett med såkalte dimensjonerende hendelser. Viktige hendelser som ikke har vært analysert er f.eks. masseskade med mange nordmenn i utlandet (ref flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia desember 2004), masseskade med mange utenlandske ofre i Norge, spesielt komplekse hendelser med samtidig utfall av infrastruktur slik man vil kunne oppleve ved store naturkatastrofer. Videre mangler en analyse av sosial beredskap. Informasjon og kommunikasjon kommer ut som kritiske suksessfaktorer og hovedutfordringer i alle analyser, og informasjonsberedskapen bør nok underlegges en egen analyse. Det er derfor ønskelig å supplere denne analysen når arbeidet skal videreføres i et nasjonalt rammeverk. Det er videre viktig å påpeke at forslag til tiltak er fremkommet gjennom arbeidsmøter med begrenset deltakelse. Arbeidsmøtene ble gjennomført med relativt kort møtetid, og selv om det er brukt mye tid på datainnsamling og kvalitetskontroll, er de tiltak som her har fremkommet ikke å oppfatte som noen uttømmende liste. For å åpne for ytterligere muligheter til innspill fra helsetjenesten og samarbeidende etater, valgte SHdir å sende analysen på en bred høringsrunde. Det er valgt å gi prosjektet tittelen Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse, da den valgte metodikken er en slags kombinasjon av disse to analyseformene. Det at analysen ligger på et nasjonalt nivå gjorde at de metoder som man normalt benytter i ROS-analyser og beredskapsanalyser var lite egnet. Metodeutvikling har derfor vært en del av prosjektet. 1.2 Prosjektorganisering og gjennomføring Prosjektet har vært organisert på følgende måte: SHdir har eid og drevet prosjektet (oppdragsgiver). Morten Randmæl (avd dir i SHdir) har vært prosjekteier Per Arne Kvam (rådgiver i SHdir) har vært prosjektansvarlig Safetec Nordic AS har stilt med prosjektleder, prosjektassistent og kvalitetssikrer av oppdraget. Safetec har vært ansvarlig for det faglige innholdet i rapportene, for metodeutviklling og prosjekt- og prosessledelse. Grete Aastorp (senior sikkerhetsingeniør) har vært innleid prosjektleder fra Safetec Nordic AS Det ble etablert en referansegruppe for prosjektet. Referansegruppens oppgave var todelt: 1. Medlemmene fungerte som en kommunikasjonskanal mot egen virksomhet og har brakt relevant informasjon til og fra prosjektet. 2. Referansegruppen har innehatt en kvalitetssikringsfunksjon, har drøftet prosjektets framgang og avklart faglige problemstillinger.

7 Side 6 Referansegruppen har bestått av følgende personer: Navn Inggard Lereim Svein Hindal Arthur Gjengstø Else J B Andersen Janne Karlsen Arne Isak Tveitan Nils Jul Lindheim Håkon Lund Etat Ullevål universitetssykehus Fylkesmannen i Hordaland Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og politidepartementet Politidirektoratet Helse Sør RHF Forsvaret De 5 Regionale helseforetakene (RHF) har vært SHdir sin hovedsamarbeidspartner i prosjektet. RHFene har funnet relevant fagpersonell fra spesialisthelsetjenesten til de ulike analysesamlingene. RHFene har i tillegg vært hovedpremissgiver for prioritering av områder det ble gjennomføret analyser for. RHFene har dimensjonert sin beredskap og lagt et vesentlig arbeid ned i utarbeidelse av beredskapsplaner. Gjennom dette arbeidet har RHFene identifisert områder der helsetjenesten har store beredskapsutfordringer. Det var viktig for prosjektet å få deltakelse fra alle 5 regioner, da utfordringene varierer fra region til region. Det ble ikke satt begrensninger på deltakelsen ved samlingene i ROS-analysene. Invitasjonen til deltakelse ble sendt bredt ut, hvilket til sammen resulterte i en deltakelse på ca. 80 personer, fordelt på personer pr analysetema. Følgende virksomheter var representert: Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret, Justis- og politidepartementet, Forsvaret og Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), fylkesleger, fylkesmenn, Oslo kommune (herunder Beredskapsetaten, kommuneoverlege, smittevernoverlege, legevaktsetaten og bydeler), en rekke helseforetak (inkl sykehusapotek), regionale helseforetak (RHF), Sosial- og helsedirektoratet (med bla Giftinformasjonen), Statens Legemiddelverk, Statens strålevern, Hovedredningssentralen (Sør-Norge), Novartis Norge AS, Holtung AS. Representasjonen var ujevnt fordelt geografisk, med hovedtyngden fra regionene Øst og Sør og fra større tettsteder/byer. Det var dessverre få kommuner som valgte å stille. 1.3 Underlagsdokumentasjon ROS-analysene tok utgangspunkt i tidligere gjennomførte analyser på nasjonalt, regionalt og delvis på lokalt nivå, samt diverse utredninger og arbeidet til Sårbarhetsutvalget. Samarbeidende etater ble forespurt om bidrag. Det ble gjort en sammenstilling av innsamlet materiale i form av faglige underlagsrapporter innen hvert analyseområde, og rapportene ble distribuert til deltakerne i forkant av analysene. Noen av de viktigste grunnlagsdokumentene har vært: Regionale helseberedskapsplaner og smittevernplaner fra de 5 RHFene ROS analyser, helse: Regionale analyser fra Helse Øst og Helse Vest, samt for kjemikalie- og atomberedskap fra Helse Nord. Nasjonale planverk (eksempelvis Pandemiplanen og utkast til Kopperplan) Utredninger blant annet fra SHdir (eksempelvis Samfunn + medisin = samfunnsmedisin?, Sars brukernes syn på informasjonsberedskapen ) NOU 1998:9 Hvis det haster NOU 2000:24 Et sårbart samfunn fra Sårbarhetsutvalget NOU 2001:31 Når ulykken er ute Stortingsmelding 17 ( ) om Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn Stortingsmelding 39 ( ) om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid Stortingsmelding 43 ( ) Om Akuttmedisinsk beredskap

8 Side 7 Rammeplan for beredskap mot masseødeleggelsesmidler, 2003 BAS-rapporter fra FFI (eksempelvis Samfunnsmessige konsekvenser ved transportsvikt, Terror mot drikkevann, BAS sluttrapport ) Utgitt statistikk og oppslagsverk fra DSB (eksempelvis: Brann og uhellsstatistikk og Ressursoversikt for brannvesen ) Div lover og forskrifter (Lov om helsemessig og sosial beredskap med tilhørende forskrift, Legemiddelforskriften, Forskrifter om Legemiddelforsyningen, Lov og forskrift om medisinsk utstyr, Lov om vern mot smittsomme sykdommer m.fl.) Statens strålevern: Strålevernhefter, Strålevern Info og Strålevernrapporter Div artikler fra Tidsskrift for Den norske Lægeforening Veiledere og årsrapporter fra Folkehelseinstituttet ROS-analyser, fylker (jf fylkesmannen) ROS-analyse fra Oslo kommune, samt mal for helseberedskapsplan i kommuner på 1.4 Begrepsavklaring Følgende begreper er benyttet i denne rapporten og/eller i delrapportene. I delrapporten om Epidemi/pandemi, alvorlige sykehusinfeksjoner eller terror med biologiske stridsmidler (Grete Aastorp, 2005) finnes i tillegg en definisjonsliste over de faguttrykk som er benyttet spesielt i den rapporten. ABC-midler AMK-sentral AMK-område Beredskap Beredskapsplan Beredskapsledelse Beredskapssituasjon Epidemi Fagleder helse Samlebetegnelse på atom-, biologisk- eller kjemiske midler. Kalles også ABC-agens. Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral. Forkortes ofte til bare AMK. Helsetjenestens akuttmedisinske fagsentral plassert i sykehus med akuttmottak, for mottak og håndtering av medisinsk nødmelding, øyeblikkelig hjelp innleggelse og ambulanseoppdrag. Det finnes 2 hovedtyper AMK-sentraler: o Regionale AMK-sentraler (R-AMK); AMK sentral utpekt av RHF til å ha en støttende og koordinerende rolle ved større ulykker der flere AMK-sentraler kan være involvert, o Lokale AMK-sentraler (L-AMK) med mottak av nødnummer (113) innenfor et geografisk område (AMK-område) I tillegg finnes normalt kommunikasjonssentraler uten mottak av nødnummer 113, der foretaket har akuttfunksjon. Geografisk område som en AMK-sentral har ansvaret for. Med beredskap forstås tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og andre uønskede hendelser (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn ). En beredskapsplan er en beskrivelse av ansvar, myndighet, ledelses- og kommunikasjonslinjer, samt en samling av forberedte tiltak som kan settes i verk i en ekstraordinær situasjon. Beredskapsledelse betyr i denne sammenheng iverksettelse og drift av den ledelsesfunksjon som virksomheten har planlagt for ved ekstraordinære situasjoner. Beredskapsledelse foregår ofte på tre nivåer; operativt, taktisk og strategisk (se disse definisjonene). En situasjon (ulykke, krise, katastrofe i fredstid eller i krig) der oppgavene til virksomheten er så store at de ikke kan håndteres uten at aktiviteten blir lagt om og evt. ekstra ressurser blir satt inn. Klart flere tilfeller enn normalt av en sykdom i et gitt tidsrom (ref Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer). Medisinsk leder for helsetjenesten på skadested kommer vanligvis fra kommunehelsetjenesten eller luftambulansen. Begrepet skal erstatte det tidligere Fagleder sanitet.

9 Side 8 FIG Forsyningskrise Helsemessig- og sosial beredskap HF HOD HRS HRS-lege IAMSAR ICAO IMO JD Kommunal legevaktordning Kontaminering Krise og katastrofe Kriseledelse L-AMK LRS LRS-lege Sivilforsvarets fredsinnsats grupper. Besitter materiell og personell som er egnet for stabiliserende behandling utenfor sykehus Knapphet på helsemateriell, medisiner, strøm-/vanntilførsel e.l. som gjør at helsetjenesten ikke greier å opprettholde et tilstrekkelig nivå på sin behandlingskapasitet. Helse- og sosialtjenestens evne til å kunne utvide og omstille sin tjenestekapasitet til det som vil være nødvendig under fredstidskriser og ved sikkerhetspolitiske kriser. Regulert bl.a. i Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap som trådte i kraft fra 1. juli 2001, med tilhørende forskrift. Helseforetak. Organisatorisk enhet bestående av et eller flere sykehus, psykiatriske enheter og rusbehandlingtilbud. Helse- og omsorgsdepartementet (tidl. Helsedepartementet). Hovedredningssentral. Sentral som har det overordnede koordinerende ansvar for redningsaksjon. Vi har i Norge 2 hovedredningssentraler som er plassert i Stavanger og Bodø (henholdsvis HRS Sør-Norge og HRS Nord-Norge). Hovedredningssentralene har ansvar for all redning på sjø, i luft og på land. Koordinering av redningsaksjoner på land håndteres normalt av lokal redningssentral (LRS) med mindre HRS beslutter noe annet. HRS-legen er helsetjenestens medlem i den kollektive redningsledelsen i HRS. Rollen innehas av fylkeslegen i hhv Rogaland og Nordland. International Aeronautical and Maritime Search and Rescue Manual. Internasjonalt system vedtatt av IMO og ICAO i 3 bind, som både støtter og regulerer den enkelte stats behov for å organisere systemer og metoder for ledelse og utførelse av SAR - operasjoner. Videre omhandler IAMSAR de forpliktelser som gjelder for det enkelte medlemsland, når det gjelder etablering og vedlikehold av en total redningstjeneste. IAMSAR regulerer også forholdene landene i mellom slik at SAR kan foregå på tvers av landegrensene. International Civil Aviation Organization. Tilsvarende internasjonal organisasjon for luftfart som IMO er skipsfarten. International Maritime Organization. Et internasjonalt organ hvor medlemsland forhandler frem felles avtaler / standarder om spørsmål / krav vedrørende sikkerhet på skip, maritime kvalifikasjoner m. m. Justis- og politidepartementet Med kommunal legevaktordning skal forstås kommunalt organisert legetjeneste som skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Forurensing, begrepet er ofte brukt i forbindelse med ABC-midler. Se Saneringsenhet. Krise er en situasjon eller hendelse som går utover det en virksomhet normalt er i stand til å håndtere og som krever flere ressurser enn det som normalt er tilgjengelig i daglig drift, men som man har (beredskaps/krise-) planer og ressurser for hvordan takle. En katastrofe er en forverring av en krisesituasjon og vil medføre at det må foretas andre prioriteringer enn hva som normalt anses som forsvarlig. Se beredskapsledelse. Lokal AMK-sentral. Den AMK-sentral som får inn melding om en hendelse innenfor sitt AMK-område. Lokal redningssentral. Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes ved redningsoppdrag i det enkelte politidistrikt. LRS ledes av politimesteren. Helsetjenestens medlem i den kollektive redningsledelsen ved lokal redningssentral. LRS-legen oppnevnes av fylkesmannen.

10 Side 9 LV-sentral Medisinsk katastrofe Nosokomial infeksjon = sykehusinfeksjon Operativ leder helse Operativ ledelse Pandemi R-AMK RHF Risiko Risikoreduserende tiltak ROS-analyse Legevakt-sentral. Skal motta og håndtere henvendelser over et fast legevaktstelefonnummer innen et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til kommunal legevakt, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser. Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om medisinsk nødhjelp til AMK-sentralen. En akutt situasjon der lokale ressurser er utilstrekkelig eller ikke kan utnyttes tilstrekkelig fort og effektivt for å hindre eller begrense skadevirkningene på liv og helse. (Helsedirektoratet/KS, 1985) En infeksjon som oppstår under eller etter, og som følge av, opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon (ref Nasjonalt folkehelseinstitutt, Smittevern 2004:9, Isoleringsveilederen; Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner). Ambulansesjefen sin stedfortreder operativ leder for helsetjenesten på skadested. Operativ ledelse skjer på stedet. Innen helsetjenesten vil Operativ leder helse (se over) ha ansvar for operativ ledelse på skadested. Videre vil det ofte være en kirurg som bedriver operativ ledelse i akuttmottaket ved mottak av katastrofeofre. Pandemi er en verdensomspennende epidemi. Regional AMK-funksjon som kan tre i kraft ved større hendelser. Se AMK. Regionalt Helseforetak, inndelt i hhv Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest, Helse Øst og Helse Sør. Risiko er et uttrykk for den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. (Norsk Standard, NS 5814). Tiltak som enten forebygger kriser (skadeforebyggende tiltak) og/eller bidrar til å begrense skadevirkningene av kriser som allerede er oppstått (skadereduserende tiltak). Tiltakene kan enten være av organisatorisk, teknisk eller operasjonell art. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Metode for systematisk gjennomgang av potensielle faresituasjoner/trusler/uønskede hendelser med tanke på å avdekke virksomhetens sårbarhet og finne risikoreduserende tiltak. Samleplass for Sted der evakuerte pasienter fra en større ulykke samles for behandling / overvåking før skadde transport videre til behandlingssted. Sanering Rensing av personer/pasienter som er utsatt for atom-, biologisk- eller kjemiske midler (ABC), før det eventuelt gis medisinsk behandling. Saneringsenheter Rensestasjon beregnet for ABC-forurensede pasienter. SAR Search and Rescue. SAR er begrepet som internasjonalt benyttes for å omtale en søks - og redningsaksjon. SHdir Sosial- og helsedirektoratet. Strategisk ledelse Strategisk ledelse er det høyeste ledelsesnivået. Ledelsen på dette nivået vil i en krisesituasjon se på de langtrekkende virkningene av krisen og legge en strategi for å minimalisere skaden. En krisestab bestående av virksomhetens toppledelse kan være et eksempel på en strategisk ledelsesfunksjon. Sårbarhet Taktisk ledelse Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn ) Taktisk ledelse er nivået mellom operativ og strategisk ledelse. Leder på dette nivået må prioritere innsats ut fra tilgjengelige ressurser. Innsatsen planlegges og koordineres slik at den samlede krisehåndteringen blir best mulig. Taktisk ledelse krever at man også vurderer situasjonen fram i tid. En kriseledelse knyttet til AMK-sentralen er et eksempel på en taktisk ledelse. UUS Ullevål universitetssykehus HF 1. linjetjenesten Kommunehelsetjenesten, også kalt primærhelsetjenesten

11 Side linjetjenesten Spesialisthelsetjenesten (helseforetak, sykehus) 1.5 Organisering av helsetjenesten i Norge Kommunehelsetjenesten omfatter allmenn legetjeneste, legevaktordning, fysioterapi, sykehjem, jordmortjeneste og sykepleietjenester herunder helsesøstertjenester, og hjemmesykepleie. Helsetjenestene utøves av personell ansatt av kommunen eller privatpraktiserende personell som kommunen har inngått avtale med. Kommuner kan også organisere ergoterapi og bedriftshelsetjeneste. Kommunene skal også drive forebyggende helsearbeid. Typiske ansvarsområder for kommunens sosial- og helsetjeneste, relatert til samfunnskritiske oppgaver og krisebekjempelse, er: Forebyggende helsetjeneste Primærlegetjeneste inkl. legevaktordning og lokal legevaktsentral Smittevern Hjemmebasert omsorg Sykehjem Sosial omsorg Barnevern Spesialisthelsetjenestene omfatter de offentlig eide sykehusene, institusjonene i psykiatrien, ambulansetjeneste, nødmeldingstjenesten, sykehusapotekene, laboratorier og noen institusjoner i rusomsorgen. Med Sykehusreformen ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar Det ble opprettet et regionalt helseforetak (RHF) for hver av de tidligere fem helseregionene. Sykehus og øvrige institusjoner i spesialisthelsetjenesten er organisert i helseforetak (HF) under det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene har ansvaret for å tilby befolkningene i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette kan gjøres ved å tilby tjenester fra egne helseforetak, ved å kjøpe tjenester fra private sykehus, fra private legespesialister, fra sykehus i andre regioner, eller i utlandet. De regionale helseforetakene er også eiere av egne helseforetak. De fem regionale helseforetakene er: Helse Nord RHF (Nordland, Troms, Finnmark) Helse Midt-Norge RHF (Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal) Helse Vest RHF (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Helse Sør RHF (dekker Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Spesialsykehuset for epilepsi) Helse Øst RHF (Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold). Stortinget legger de overordnede politiske rammer for helsepolitikken, i første rekke gjennom beslutninger om nasjonale lover og budsjetter. Regjeringen / Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider Regjeringens forslag til lover og budsjetter på helsepolitikkens område. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge situasjonen i befolkningens helsetilstand og utviklingen i helsetjenesten og på dette grunnlag gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet i faglige spørsmål. Ansvarsområdet dekker både kommunehelsetjenesten, spesialister og sykehus for å iverksette nasjonal politikk på de områdene som er delegert fra HOD, og å administrere og fortolke enkelte helselover. Sosial- og

12 Side 11 helsedirektoratet har også funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten. I fylkene ivaretar helseavdelingene hos fylkesmennene rådgivnings- og oppfølgningsoppgaver overfor helsetjenestene. Nasjonalt folkehelseinstitutt arbeider for å bedre befolkningens helse ved å styrke det forebyggende helsearbeidet. Instituttet overvåker folkehelsesituasjonen i landet, herunder utviklingen av smittsomme sykdommer. De har også et nasjonalt rådgiveransvar overfor HOD. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten og sosialtjenesten, dvs. at sosial- og helsetjenestene fungerer i henhold til vedtatte lover og forskrifter. Helsetilsynet i fylkene (tidligere fylkeslegene) skal ivareta disse tilsynsoppgavene både i enkeltsaker og på systemnivå. Administrativt er Helsetilsynet i fylkene tilknyttet fylkesmennene, men underordnet Statens helsetilsyn i tilsynssaker. Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav for pasienter som er blitt påført skade innen den offentlige helsetjeneste. Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling. Statens legemiddelverk er forvaltningsorganet på leggemiddelområdet. Legemiddelverket skal ivareta forbrukernes og helsevesenets behov for effektive og sikre legemidler, samt bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk. 1.6 Styringslinjer og lovverk Hovedmålet for en ROS-analyse er å sørge for at risikoreduserende tiltak blir satt i verk ( fra nikking til handling ). Det er derfor her valgt å redegjøre for de mest sentrale lover og styringslinjer som legger rammene for hvordan tiltakene fra denne analysen skal følges opp Lovverk Føringer for helseberedskapen er gitt i Lov om helsemessig og sosial beredskap av som trådte i kraft 1. juli 2001 med tilhørende Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. I denne sammenheng er særlig ansvarsprinsippet viktig: Den virksomhet som har ansvaret for en sektor/tjeneste, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. RHFene vil her ha et sørge for ansvar for beredskapstiltak som sorterer under spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Kommunene vil ha tilsvarende ansvar ovenfor kommunehelsetjenesten. Videre vil også nærhetsprinsippet ha betydning for hvilket nivå som er tillagt ansvar for de enkelte tiltak: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå, analogt til den modell som benyttes generelt i planleggingen av helse- og omsorgstjenester; behandling skal skje på Laveste Effektive OmsorgsNivå (også kalt LEON-prinsippet). I praksis betyr det at kommunen har det primære ansvaret for å håndtere en hendelse. Likhetsprinsippet lyder slik: Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Dette betyr at tiltak som har til hensikt å bedre den operative håndteringen av en hendelse, i størst mulig grad skal tilpasses de daglige rutiner og systemer, og at ansvaret skal tilligge det nivå som til daglig har ansvar for

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE Helse Midt-Norge RHF

ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE Helse Midt-Norge RHF ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE Helse Midt-Norge RHF Hovedrapport Endelig Rapport Mars 2006 Dok. nr. -Rev01 RAPPORT Rapporttittel: innen helse Kunde: Helse Midt-Norge RHF Dok. nr.: ST-25728-RA--Rev00 Fil ref.:

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 068-2008 - Regional beredskapsplan Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusleger 9.-10. april 2014 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

Regional beredskapsplan Utkast pr 6.6.08 til styret for behandling 19.6.08

Regional beredskapsplan Utkast pr 6.6.08 til styret for behandling 19.6.08 Helse Sør-Øst RHF Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 02411 Grønnegata 52 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2317 Hamar 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Regional beredskapsplan

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Overordnet. Versjon april 2012. Oppdatert

Overordnet. Versjon april 2012. Oppdatert Overordnet Versjon april 2012 Oppdatert Innhold DEL I ADMINISTRATIV... 3 1. INNLEDNING... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Planprinsipper... 3 1.3 Samordning med øvrige beredskapsetater... 4 1.4. Samarbeid med

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Rammeplan - beredskap

Rammeplan - beredskap 1 PLANVERKETS FORMÅL... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GRUNNLAG... 2 1.2.1 Fire hovedprinsipper... 2 1.3 DEFINISJONER... 3 1.3.1 Beredskapsnivå... 3 1.4 UTLEVERING AV TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF 1 Vedlegg Innspill til tiltak fra Helse Vest RHF. FORELØPIG UTKAST. Hendelse: Alle hendelser : Lokale og nasjonale øvelser: både fullskalaøvelser, varslingsøvelser og mindre øvelser som tabletop, spill-

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Regional helseberedskapsplan

Regional helseberedskapsplan Regional helseberedskapsplan Godkjent av styret for Helse Midt-Norge RHF den 26.06.2006 Revidert GJELDER FRA 30.6.2006 På våre nettsider www.helse-midt.no vil det til enhver tid ligge en oppdatert versjon.

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Regional helseberedskapsplan

Regional helseberedskapsplan Side 1 Regional helseberedskapsplan Godkjent av styret for den 26.06.2006 Revidert versjon GJELDER FRA 08.8.2008 På våre nettsider www.helse-midt.no vil det til enhver tid ligge en oppdatert versjon. Revisjon:

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten)

Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten) Det kongelige Justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten) 1. Oppsummering og konklusjoner Stiftelsen

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Fylkeslegens vurdering av samfunnsmedisinsk beredskap

Fylkeslegens vurdering av samfunnsmedisinsk beredskap Fylkeslegens vurdering av samfunnsmedisinsk beredskap Årsmøtekurs Norsk samfunnsmedisinsk forening 24.08.2010 Fylkeslege Petter Øgar Eget erfaringsgrunnlag Min tid som kommunelege i en liten vestlandskommune

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Regional helseberedskapsplan for Helse Midt-Norge

Regional helseberedskapsplan for Helse Midt-Norge Side 1 av 77 Regional helseberedskapsplan - Helse Midt-Norge Forfatter: Gunnar Watn Gyldig fra: 11.08.2015 ID: 356 Godkjent av: Gunnar Watn Revisjonsfrist: 10.08.2016 Versjon: 1.10 Regional helseberedskapsplan

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer