Økt fare for ras, flom, tørke og sterk vind Side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt fare for ras, flom, tørke og sterk vind Side 4"

Transkript

1 Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken 1/2014 Ryfast valgte Kommunalbanken Side 7 Hamars nye storstue Et kulturelt kraftsenter for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i innlandet Side 2 «Vi kan lykkes om vi trekker sammen, kommune og stat» Jonas Gahr støre Side 7 Betydelige investeringsbehov Økt fare for ras, flom, tørke og sterk vind Side 4 Foto: Daniel Sannum Lauten/NTB scanpix www. 1

2 Leder Profil Globale endringer, lokal virkelighet Kristine Falkgård Administrerende direktør Globale endringer, lokal virkelighet. Det er tittelen på Kommunalbankens årskonferanse som arrangeres 3. april. Det er store og viktige tema vi løfter frem. Både økonomi og miljø er sentralt for en bærekraftig vekst og utvikling. Det legger også føringer for hvor stor velferdskake vi skal dele i fremtiden og hvordan den ser ut. Kommunalbanken skal være en langsiktig partner for lokal velferd. Derfor må vi være opptatt av de lange linjene. Med årets konferanse ønsker vi å skape en arena der vi løfter blikket og ser fremover, får nye impulser og kanskje blir litt bedre rustet til å adressere noen av de store spørsmålene i årene som kommer. Verden rundt oss er i kontinuerlig endring og det må vi forholde oss til. Vi har lagt bak oss noen dramatiske år i internasjonal økonomi. Det begynte som en finanskrise, men utviklet seg etter hvert til å bli en gjeldskrise for en rekke store, europeiske nasjoner. De gjennomlevde noen svært krevende perioder. Hvordan gikk det med de landene vi hørte så mye om for noen år siden, hvordan finansierer man offentlig velferdsproduksjon under slike forhold og hva er fremtidsutsiktene i dag? Er det mulig å trekke noen paralleller til våre hjemlige trakter og hvordan ser de økonomiske rammebetingelsene for kommunal sektor ut fremover? Det er noe av det vi forsøker å belyse i vår konferanse. Kontrastene til Norge er store. Vi har så langt hatt en økonomisk vekst de fleste andre land bare kan drømme om. Arbeidsinnvandringen er høy, befolkningsveksten er sterk. Men er det også i Norge tegn til at aktivitetsveksten avtar. Både SSB og Norges Bank har i løpet av året nedjustert sine prognoser for økonomisk vekst for «Flom, nedbør, tørke, ras. Alt dette har vi allerede opplevd, og skal vi tro ekspertene, kan det bli mer av dette fremover.» Også klimaendringene har en global og en lokal side. Flom, nedbør, tørke, ras. Alt dette har vi allerede opplevd, og skal vi tro ekspertene kan det bli mer av det fremover. Hvordan skal vi møte dette, og hvilke tilpasninger må gjøres? Trolig betyr det betytdelige investeringer og store summer. Vi vet hva det koster å erstatte en vei tatt av ras. Eller å lage et nytt havneanlegg fordi infrastrukturen må endres når klima ikke lenger gjør eksisterende veitraseer forsvarlige. Ikke bare tilpasninger til klima, men også tiltak som bidrar til lavere utslipp krever investeringer. Kommunalbanken finansierer i dag en rekke slike tiltak. Det betyr noe for oss at vi kan bidra til at viktige investeringer får finansiering til gunstige betingelser. Da blir det ikke bare mest mulig velferd for hver krone, men også best mulig klima for hver krone. Kommunesektoren spiller en viktig rolle, både for å nå Norges klimamål, men også for å gjøre oss best mulig rustet til å møte et villere og våtere klima. Vi ønsker å bidra til at norske kommuner når sine klimamål. For de som ikke har anledning til å delta på årets konferanse, vil vi i denne utgaven av KBNdialog belyse noen av temaene fra konferansen. Sjeføkonom Stefan Schneider i Deutsche Bank har skrevet en gjestekommentar om de økonomiske utsiktene for Europa, mens Jonas Gahr Støre er utfordret til å skrive om fremtidens velferd. I tillegg er det et intervju med leder av finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen, om utviklingen i norsk økonomi og handlingsrommet til kommunene. God lesning! Ansvar på Stortinget: Hans Olav Syversen (KrF) er som leder av finanskomiteen helt sentral i å få flertall for neste års statsbudsjett. Han leder finansarbeidet på Stortinget Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix Kommunalbanken finansierer Hamars nye storstue Hamar kulturhus er et moderne brukshus som dekker mange behov, blant annet kulturskole, kino, bibliotek, øvingslokaler og konsertlokaler. Kultursjef Terje Halvorsen forteller at kulturlivet på Hamar gjennom flere år har manglet egnede lokaler. - Kinoen har vært nedslitt og bibliotek gammelt og umoderne. De gamle teaterlokalene tilfredsstilte ikke Riksteaterets standard. I tillegg hadde Teater Innlandet behov for nye lokaler, sier Halvorsen. Halvorsen trekker frem flere aspekter ved det nyåpnede kulturhuset som han er spesielt fornøyd med. - Biblioteket er svært moderne og inviterende for alle brukere. Det er flere tilgjengelige øvingsrom for alle typer musikalske konstellasjoner, med svært lav timesleie. I tillegg har hovedsalen en svært god akustikk som er mekanisk justerbar. Kulturhuset skulle være et brukshus for alle, og det har det blitt. I tiden som kommer arrangeres det ulike konserter, ungdommens kulturmønstring, danseforestillinger og utstillinger. Kommunalbanken har siden byggestart bistått med finansiering. Omlag 350 millioner kroner vil utgjøre det langsiktige lånet. Besøk av dronningen En stolt ordfører Morten Aspeli kunne fredag 14. mars erklære det nye kulturhuset for offisielt åpnet. Vel to og et halvt år tidligere tok hamarsingen Knut Faldbakken det første symbolske spadetstikket på byggetomta. Åpningsdagen hadde et innholdsrikt program. Allerede tidlig på formiddagen var det underholdning foran 1200 skolebarn på Stortorget. Det påfølgende høytidelige åpnings showet i hovedsalen, med Hennes Majestet Dronningen som tilskuer, ble også sendt på NRK. Av Lars M. Bekkelund Tar base i kulturhuset: Hamar bibliotek, Hamar Kino (5 saler), Teater Innlandet, Musikk i Hedmark, Hedmark og Oppland musikkråd, Kulturskolen, Ungdomskulturhus. Etter valget har Norge fått en mindretallsregjering som er avhengig av et flertall på Stortinget for å vedta viktige reformer og årlige statsbudsjett. Hans Olav Syversen, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, er ny leder for finanskomiteen og ansvarlig for statsbudsjettbehandlingen på Stortinget. - Hvordan ser du på utviklingen av norsk økonomi fremover og hva er de viktigste valgene Stortinget står ovenfor? De nærmeste årene ser ganske lyse ut for norsk økonomi. Samtidig har vi noen utfordringer. De siste åtte årene har antall sysselsatte vokst samtidig som fastlands-bnp per innbygger har stagnert. Sysselsettingsandelen er lavere nå enn da den rødgrønne regjeringen overtok. Nesten to av tre nye jobber har gått til arbeidsinnvandrere siden 2005, og inkluderingen av utsatte grupper som personer med nedsatt arbeidsevne og ikke-vestlige innvandrere, er svak. Sysselsettingsandelen må opp, om velferden skal være bærekraftig på sikt. Også produktivitetsveksten har vist en nedadgående trend. Derfor blir det avgjørende fremover å prioritere produktivitetsfremmende investeringer i kunnskap, infrastruktur og målrettede skattelettelser for næringslivet. - Hva tenker du om utsiktene for kommunesektoren? Det skjer mye spennende i kommunene, men den kraftige gjeldsveksten bekymrer. Kommunenes gjeld er historisk høy på over 350 milliarder kroner. Gjelden har økt fra 15 prosent av inntektene i 2006 til 42 prosent i Utviklingen reiser flere spørsmål. Hva vil skje når norsk økonomi ikke lenger får så sterk drahjelp fra oljesektoren og vi får flere pensjonister for hver arbeidstaker? Hva skjer når dagens rekordlave renter stiger til et mer normalt nivå? Kommune og stat må tenke nytt i planleggingen fremover og legge til rette for at gjeldsveksten kan reduseres. For KrF blir det en hovedprioritering fremover å sikre en forsvarlig kommuneøkonomi. - På hvilke områder mener du at det er størst behov for investeringer i kommunesektoren? KrF mener det er særlig viktig å prioritere investeringer for barn og eldre. Kvalitet i barnehagene og skoler med tilstrekkelige ressurser til å gi lærerne gode arbeidsvilkår og elevene inspirerende læringsmiljø, er avgjørende for oss. Eldreomsorgen må rustes til en fremtid preget av flere eldre som «Vi vil øke kommunenes muligheter til å innføre og selv tilpasse eiendomsskatt, for å ivareta sosiale hensyn» lever lenger, men også til nye teknologiske muligheter som kan gjøre at eldre kan bo hjemme lenger med høy livskvalitet. - Hvordan ser du på utviklingen av handlingsrommet til kommunene? Kommunene vil trolig ha store kostnader fremover for å opprettholde standarden på tjenestene i møte med høy innvandring og en aldrende befolkning, høy gjeldsbelastning og økte pensjonskostnader. Dermed vil det bli krevende å oppnå vesentlig økt økonomisk handlingsrom i kommunene i tiden som kommer. Samtidig er det trolig et potensial for effektivisering og bedre og mer kostnadsbesparende måter å gjøre ting på, som kan frigjøre midler. KrF vil på sin side prioritere kommuneøkonomi høyt fremover og forsøke å gjøre vårt for forsvarlige rammer. Vi vil øke kommunenes muligheter til å innføre og selv tilpasse eiendomsskatt og annen lokal beskatning, blant annet for å ivareta sosiale hensyn. - Hva er dine forventninger til kommuneproppen og til budsjettforhandlingene? Jeg håper og tror at regjeringen ser behovet for å gå kommunene forsvarlige økonomiske rammer. For KrF blir kommuneøkonomi en hovedprioritering i behandlingen av statsbudsjettet for neste år, for å bidra til gode vilkår for skole, barnehager og eldreomsorg. Vi vil blant annet ta forskningen om lærerens betydning på alvor og bidra til å bedre lærernes arbeidsvilkår og status. Da trengs det økonomiske ressurser. Dessuten vil KrF prioritere et grønt skatteskifte og kampen mot barnefattigdom høyt, herunder økt engangsstønad for unge mødre. Av Julian Farner-Calvert 2 3

3 Naturkatastrofer Det må handles nå Mye kunnskap, for lite handling, mener eksperter. Skal Norge være godt rustet til å møte værutfordringene, må det gjøres investeringer i flomvern, rassikring, infrastruktur og kraftforsyning. Forsker Trude Rauken ved Cicero Senter for klimaforskning forteller at det finnes ekstremt mye kunnskap i Norge som ikke blir brukt. Norge er et av de få landene i verden som både har god økonomi, gode fagfolk, kunnskapsrik befolkning og godt med ressurser til å ta fatt i problemene. - Vi må begynne å handle på forhånd i stedet for å vente til hendelsene har skjedd med kostnadskrevende reparasjoner og gjenoppbygging som resultat, sier Rauken. - Naturskadeforsikringen er tuftet på et ønske om bosetning i hele landet og dette solidaritetsprinsippet stilles det ikke spørsmålstegn ved. Denne ordningen reduserer de økonomiske incentivene for å ta vær- og klimaendringer på alvor. Ta eksempelet med fjellveggen i Ålesund som raste ut i 2008 og kostet samfunnet 50 millioner kroner. Fordelt på den norske befolkningen utgjør det ti kroner per innbygger, sier hun. Trude Rauken, Cicero Senter for klimaforskning «Så lenge klimatilpasning er et ikke-politisert område vil det få begrenset med oppmerksomhet både i forvaltning, media og befolkningen generelt» Trude Rauken, Cicero tiltak til en forpliktelse, sier Øystein Hov, leder for EASAC-rapportens arbeidsgruppe og forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt. Energinøytral VA-sektor Eidsvoll kommune har som ambisjon å bli Norges første kommune med en energinøytral vann- og avløpssektor. Kjøp av energi til å drifte vann- og avløpssektoren skal være lavere enn energisalg produsert av vann- og avløpssystemene. Det er målet i Eidsvoll kommune. Virksomhetsleder Helge Eliassen forklarer at sektoren må jobbe aktivt og målrettet med energispørsmål for å nå det ambisiøse målet, men at det er fullt ut mulig. Reduserer energiforbruket Nytt hovedrenseanlegg vil være det største enkeltbidraget. Anlegget skal utnytte avløpsslammets energi til oppvarming og produsere strøm gjennom å utnytte biogass fra slambehandling. Anlegget er planlagt å stå ferdig høsten 2014 og vil redusere energiforbruket sammenlignet med det gamle renseanlegget med 25 %. Dette til tross for at nye rensekrav bidrar til økt energiforbruk i renseprosessen. Utnytter høydeforskjellen Kommunen har også utnyttet høydeforskjellen fra vannkilden til vannbehandlingsanlegget ved å installere et mikrokraftverk for å redusere trykket fremfor å bruke en trykkreduksjonsventil. - Vi var nødt til å redusere trykket, og da var det mye mer fornuftig å ta ut kraft med en turbin enn å la energien gå til spille ved en trykkreduksjonsventil, forteller Eliassen. Kommunen fikk som første kommune tildelt Grønne Elsertifikater fra NVE for strømmen som produseres ved vannverket. Resultatene av energisatsingen i kommunen vil både være lavere kostnader for innbyggeren og reduserte utslipp. Venter kraftige væromslag De siste 30 årene har antall tilfeller der sterk vind, nedbør eller tørke har ført til store skader på infrastruktur eller befolkning, økt med 60 prosent i hele Europa. Dette viser EASAC-rapporten fra 2013 «Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation» som er utarbeidet under ledelse av Meteorologisk institutt i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi. Langvarig regn vil øke i intensitet og styrke. Flere kraftige væromslag kan igjen føre til jordskred. Ekstremværhendelser som tidligere skjedde med gjennomsnittlig 100-års mellomrom, kan nå skje hvert tiende og femtende år. Må forsterke infrastrukturen - Så lenge klimatilpasning er et ikke-politisert område vil det få begrenset med oppmerksomhet både i forvaltning, media og befolkningen generelt, sier Rauken. Staten har lenge fokusert på det lokale ansvaret i tilpasning gitt lokale forskjeller i forhold til behov og utfordringer, og blitt oppfattet blant kommunene som fraværende i tilpasningsarbeidet. En NOU fra 2011 og en Stortingsmelding fra i fjor har vært noe klargjørende når det gjelder statens rolle. - Norge trenger et juridisk rammeverk som gjør klimatilpasnings- Kompetanseprosjektet InfraRisk Gjennom kompetanseprosjektet Infra- Risk har norske myndigheter betydelig fokus på klimaendringer og klimarelaterte problemer innenfor vei og jernbane. En overordnet målsetning i InfraRisk-prosjektet er at prosjektet skal lede til mer føre var tilnærming til problemene, i stedet for først å etablere tiltak i etterkant av hendelser, noe som fører til kostnadskrevende reparasjoner og gjenoppbygging. Analyser av værelementer har gitt en klarere forståelse av trender i utviklingen av ekstremvær enn man hadde tidligere. De siste femti årene har regnværet blitt mer intenst og vinden har økt i styrke i deler av landet. Infrastrukturen i Norge er skredutsatt, men når og hvor skredene går varierer mellom forskjellige regioner og er avhengig av lokalt klima. Manglende strategi for hvordan klimaendringene skal møtes erkjennes. InfraRisk-rapporten gir en samlet oversikt over resultatene fra et tverrfaglig forskningsprosjekt gjennomført i perioden 2010 til 2013, som et samarbeid mellom forskere fra Norges Geotekniske Institutt (NGI), Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt der NGI hadde prosjektledelsen. Må møte klimautfordringene: Klimatilpasning handler om at samfunnet møter klimautfordringene vi står overfor ved for eksempel å forsterke infrastrukturen. Økonomiske konsekvenser for kommunene Hva klimatilpasning vil bety for kommunene i kroner og øre finnes det ikke gode tall på. I følge NOU 2010:10 «Tilpasning til et klima i endring» så det behov for tiltak som flom- og skredsikring, økt dimensjonering av vann- og avløpsrør vil få store økonomiske kostnader. Det vil også være store kostnader knyttet til å dekke etterslepet på vedlikehold, dette er en forutsetning for å redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer, etterslepet av vedlikehold på veier alene, er beregnet til om lag 50 mrd (NTP 2009, Multiconsult). Tilsvarende er behovet for oppgradering av den kommunale bygningsmassen estimert til over 100 mrd. (Mulitconsult 2008). Men utvalget har ikke hatt i sitt mandat å gå inn i økonomiske konsekvensene av sine analyser. Det finnes derfor ingen oversikt over hvor mye det vil koste å dekke de investerings behovet. Av Sissel Johnsen Lie Rådmann Rune Strøm i Flatanger kommune Flatanger kommune har opplevd både flom og stor brann. Brannen skyldtes nedfall av en lavspentledning. Kombinert med sterk vind spredte brannen seg raskt. Forut for brannen hadde vi hatt en måned uten regn som ga ekstrem tørke. - Jeg er opptatt av strukturen på redningstjenestene i Norge. Det er avgjørende for kommunen å ha en lokal redningstjeneste med kompetanse om lokale forhold og myndighet til å iverksette tiltak umiddelbart, forteller Strøm. Foto: Øyvind Nordah Næss/NTB scanpix Rådmann i Roan, Roy Bjarne Hemmingsen Roan kommune erfarte at hovedveien inn til bygda ble stengt i 10 dager i fjor. I år har det også vært ras. - Folk på butikken snakker heller om dårlig kvalitet på vegene enn klimaendringer, sier Hemmingsen. Det er kvaliteten på vegen som er viktigst å ta fatt i. De små smale vegene fra sekstitallet er ikke bygd for dagens trafikk med semitrailere. Roan kommune opplevde i år at det brant både nord og sør i kommunen. - Brannfaren er en bekymring når det er så tørt. Det er begrenset hva kommunen kan gjøre med dette. Rådmann Marius Jermstad, Holtålen kommune Holtålen kommune har opplevd flom og flere ras de siste årene. - Vi har fått kjenne naturkreftene Foto: Eidsvoll kommune Effektivt renseanlegg: Nytt hovedrenseanlegg produserer strøm ved å utnytte biogass fra slambehandling. Anlegget vil redusere energiforbruket med 25 %. Av Lars Ludvigsen Kommunene om ekstremvær og klimaendringer på kroppen, men tenker ikke på det i det daglige. Det er nesten umulig å forberede seg på flom. Derimot jobber vi med rassikring, sier Jermstad. Rådmannen innrømmer at kommunen kanskje burde ha forberedt seg på at ekstremværhendelser skjer oftere. - Men det har ikke vært på agendaen til nå. Jeg tror nok at holtålingene er mer bekymret for om det blir nok snø til påske. Av Torger M. Jonasen 4 5

4 Europeisk økonomi Fem trender for 2014 Sjeføkonom Stefan Schneider i Deutsche Bank deltar på Kommunalbankens årskonferanse. Her skriver han om de 5 viktigste utviklingstrekkene for Europa i 2014 Stefan Schneider, internasjonal sjeføkonom, Deutsche Bank Research 1Drahjelp fra verdensøkonomien I 2014 vil Europa dra nytte av betraktelig mer medvind fra den globale økonomien. Vi forventer at den globale veksten i verdiskapningen uttrykt ved brutto nasjonalprodukt (BNP) vil akselerere fra fjorårets 2.8% til 3.5% i inneværende år, og videre til 3.9% i Optimismen er «I 2014 vil Europa dra nytte av betraktelig mer medvind fra den globale økonomien» spesielt relatert til amerikansk økonomi. Til tross for en noe vaklende start på året grunnet værrelaterte faktorer, forventer vi en solid forbedring med grunnlag i et sterkere arbeidsmarked, en mer balansert finanspolitikk og økte private investeringer, spesielt i eiendomsmarkedet. Amerikansk BNP ventes å øke med 3.2%, noe som vil bidra til å holde den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), på stø kurs i nedtrappingen av de kvantitative lettelsene. Dersom BNPveksten akselererer videre mot anslaget på 3.8% for 2015, vil dette gi den amerikanske sentralbanken større handlingsrom i pengepolitikken og muligheten til å heve rentene i løpet av neste år. Robek-listen 2Reduksjon av offentlig budsjett-underskudd Samlet offentlig budsjettunderskudd i eurosonen har blitt redusert fra 1.5% av BNP i 2012 til 0.6% av BNP i Tilstrammingen har vært nødvendig etter flere år med en svært ekspansiv finanspolitikk, men har samtidig lagt en demper på den økonomiske veksten i euroområdet. Etter at sjefen for den europeiske sentralbanken (ECB), Mario Draghi, holdt sin velkjente tale i London juli 2012, har statsobligasjonsrentene i europeriferien falt betraktelig. Sammenliknet med sommeren 2012 har rentedifferansen mot Tyskland på 10-årige statsobligasjoner kommet inn 330 basispunkter for Italia, 450 basispunkter for Spania og omlag 630 basispunkter for Portugal. Dette har gitt de perifere økonomiene et noe større handlingsrom for å nå sine mål for finanspolitikken i 2014, noe som kan bringe euroområdets underskudd som andel av BNP under 3% for første gang siden ECB fortsetter sin støtte ECBs prognoser viser at inflasjonen i euroområdet er ventet å øke kun gradvis, fra 1% i 2014 til 1.3% i 2015 og 1.5% i Med dette har ECB gjort det klart at de er forberedt på at inflasjonen vil ligge godt under deres egen definisjon av prisstabilitet (under, men nær 2,0 prosent) i en lengre periode. Så langt kan 2/3 av reduksjonen i inflasjonen skrives til mat- og energipriser. Selv om energiprisene er forventet fortsatt å ha en dempende effekt på inflasjonen, ser ikke ECB noen deflasjonsrisiko i euroområdet. Dette kommer i hovedsak av at inflasjonsforventningene på lengre sikt virker sterkt forankret. Gitt at vårt og ECBs hovedscenario om gradvis tiltakende vekst materialiserer seg, venter vi ikke at ECB vil ty til rentekutt eller kvantitative lettelser. 4Økt BNP i Euroområdet BNP i euroområdet steg med 0.3% fra tredje til fjerde kvartal i 2013, noe mer enn markedet hadde ventet. Etter syv kvartaler på rad med negativ årsvekst, bidro tre positive kvartaler i 2013 til at årlig vekst landet på 0.5%. Vi venter at samlet BNP i euroområdet skal vokse med ytterligere 1% i 2014 og 1.5% i 2015, hovedsakelig drevet av innenlandske faktorer. Vekst i sysselsetting og disponibel realinntekt er ventet å bidra til en økning i privat konsum på omlag 0.5% i 2014, etter å ha bidratt negativt de siste årene. Også investeringer er ventet å øke med 2.5% i 2014 etter å ha falt hele 20% siden Denne trenden følger av en kapa- Ordførere straffes av velgerne Når en kommune havner på Robek-listen, sørger velgerne for at ordførerpartiet får færre stemmer ved neste valg, viser en studie fra NHH. Denne effekten kan spille en stor rolle for beslutninger i kommuneøkonomien. Valgoppslutningen til ordførerpartiet faller i snitt 3 prosentpoeng ved neste valg når kommunen er havnet på Robek-listen i en valgperiode. Dette viser en studie gjort av postdoktor Arnt Ove Hopland ved NHH. Artikkelen skal publiseres i tidsskriftet Public Choice. Resultatene er ganske tydelige, sier Hopland. Vi ser at kommuner med omtrent like dårlig økonomi, men som unngår Robek, ikke har den samme effekten. Robek, «register om betinget godkjenning og kontroll», omfatter kommuner som må ha statlig godkjenning for å ta opp lån. Innsikt i kommuneøkonomien Robek-listen er laget kun for å ha en direkte formell effekt. Fylkesmannen overstyrer kommunens økonomi og legger føringer for hva kommunen skal bruke pengene på. sitetsutnyttelse som har reist seg fra et bunnivå, en økning i profitten til bedriftene og bedring i innkjøpssjefenes indeks (PMI) for eurosonen. Som en kontrast til dette er derimot bidraget fra nettoeksport på BNP ventet å synke videre fra 1.9% i 52012, 0.5% i 2013 til 0.25% i Risiko hovedsakelig utenfor EU Usikkerhet vedrørende fremvoksende økonomier representerer en nedsiderisiko for våre prognoser. Dette inkluderer utsiktene for Kina og geopolitisk uro i Russland og Ukraina. Dersom konflikten i Ukraina fører til en eskalering av økonomiske sanksjoner, kan dette tynge eurosonens eksport og generelle forretningsmessige engasjementer. Trolig vil negative effekter fra eventuelle sanksjoner hovedsakelig slå ut i russisk økonomi. En annen risiko er euroens sterke posisjon i valutamarkedet. Vekslingsraten mellom EUR og USD står for øyeblikket i 1.39, men det er ventet at euroen vil svekke seg mot dollaren utover året. Dette blir konsevensene for Norge Konsekvensene av utviklingen i Europa har virkninger på den Norske økonomien gjennom flere kanaler, og faktorer som påvirker styringsrenten blir tydelig kommunisert av Norges Bank i Pengepolitisk Rapport. Økt vekst og høyere renter ute, gir direkte utslag i et positivt bidrag til prognosene for den norske styringsrenten, noe som også gjenspeiler seg i hevingen av rentebanen ved siste rentebeslutning i Norges Bank. Krona blir også påvirket av aktivitetsnivået i Europa og rentenivået hos våre handelspartnere. En svakere krone bidrar isolert sett både til en høyere importert prisvekst og økt aktivitet i økonomien gjennom bedret konkurranseevne, noe som trekker i retning av en marginalt høyere styringsrente her hjemme. Av Trine Tafjord I studien kommer det frem at Robeklisten i tillegg gir en uformell effekt. Når kommunen havner på Robeklisten kommer det store oppslag i lokalavisen som gir velgerne innsikt i den dårlige kommuneøkonomien. Når velgerne reagerer så kraftig som de gjør, vil politikerne ha større grunn for å komme seg ut av listene. En kommunes økonomi kan være ganske dårlig før den havner på Robek, så å havne på listen er et veldig tydelig signal på at noe er galt, forteller Hopland. Det kan tyde på at den uformelle kanalen kan spille en rolle for kommunes beslutninger dersom velgerne straffer ordførerpartiet i kommunen ved neste valg. Lønner seg å ha orden Når kommunen havner på Robek blir budsjettene raskt justert. Det viser seg at det lønner seg for ordføreren å få økonomien på stell og kommunen ut av Robek-listen. - Ordførerpartiet vil gå opp tilsvarende 3 prosentpoeng dersom kommunen kommer seg ut av listen, forteller Hopland. Av Therese Murberg Kommentar Dugnad for velferd Velferden finansieres. Noen sier at det blir for dyrt. Men hva betyr det, spør gjestekommentator Jonas Gahr Støre. På et møte hos Statistisk sentralbyrå her forleden fikk jeg presentert en graf med ulike scenarier for befolkningsframskrivinger. Det scenariet byrået anser som mest sannsynlig tilsier at det vil det være 6 millioner innbyggere i Norge i 2029, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i Det høyeste scenariet antyder mulighet for at vi kan være 13 millioner ved neste århundreskifte. I alle scenarier er Norge av de land i Europa der befolkningen vokser sterkest. Det er flere forhold som spiller inn; hvor mange barn som fødes, hvor lenge vi lever og forholdet mellom inn- og utvandring. Disse vil hver for seg påvirke veksten i ulik grad i hvor stor grad er usikkert. Det er likevel to forhold som på skiller seg ut; aldring og innvandring. De siste tjue årene har bidraget til aldring blitt overskygget av at store etterkrigskull og små kull før krigen har gitt flere yrkesaktive per pensjonist. Nå står etterkrigskullene på terskelen til pensjonsalderen, og de neste femti årene kan antall personer 67 år og over bli nesten doblet sammenliknet med antall personer i yrkesaktiv alder. Innvandring har de siste årene stått for 2/3 av befolkningsveksten. Dette er stort sett arbeidsinnvandrere fra EØSland som kommer til Norge fordi vi har Ryfast AS ønsket å finne en finansiell samarbeidspartner som har stor fleksibilitet i låneporteføljen, gode lånebetingelser og store finansielle muskler. - Kommunalbanken scoret høyt på pris, dekningsevne og fleksibilitet i trekkfasiliteten i lånetilbudet. Derfor ble Kommunalbanken valgt som en av tilbyderne, sier Per-Jarle Johansen daglig leder i Ryfast AS. Muliggjør næringssamarbeid Ryfast er det største veiprosjektet i Rogaland og blant de største veiprosjektene i landet og skal sørge god økonomisk utvikling, lav ledighet og god tilgang på arbeid. Tilstrømmingen var sterkere enn SSB antok i Og den er forutsatt å øke de nærmeste årene - for deretter å gå ned, når forskjellene i inntektsnivå mellom Norge og OECD blir mindre. Men også det er en antakelse. Vi vet ikke. Det vi vet er at med endringene som kommer så endrer også behovene for velferd seg. Ta helsefeltet, som jeg hadde gleden av å jobbe nært med som helse- og omsorgsminister. De kommunale omsorgstjenestene har vært i kraftig vekst de siste tiårene. Fra 1971 til 2011, har antall utførte årsverk i omsorgssektoren blitt seksdoblet. Fra årsverk til nesten årsverk. SSB anslår at det vil være behov for å øke antall årsverk i omsorgssektoren med nærmere 50 prosent (60.000) fram til 2030 og behov for mer enn en fordobling fram til Det er en stor utfordring og en mulighet. Desto viktigere at vi evner å jobbe på nye måter. Vi må møte morgendagens omsorgstjenestebrukere med Kommunalbanken finansierer for fastlandssamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren, samt bygge nytt fastlandssamband mellom Hundvåg og Stavanger sentrum. Prosjektet vil åpne opp for nye områder for industri, handel og bolig. Dette vil også gi flere muligheter for næringssamarbeid i regionen. større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. I Stortingsmeldingen om «Morgendagens omsorg» fra i fjor trakk vi opp perspektivene for nye arbeidsformer, nye partnerskap med ideell sektor og program for utvikling og innføring av velferdsteknologi. Vi kan lykkes om vi trekker sammen, stat og kommune. Velferden finansieres. Noen sier at det blir for dyrt. Men hva betyr det? Så dyrt at vi heller gjør det hver for oss? Nei, vi kan klare dette gjennom godt arbeid og fornyelse av spleiselaget velferdsstaten. Perspektivmeldingen fra 2013 viser et gradvis økende behov for inndekning i offentlige finanser. Inntektene må økes eller utgiftene reduseres. Kommunalbanken finansierer Ryfast Kommunalbanken har nylig innvilget 1,7 mrd. kroner til Ryfast AS. Fra før har Kommunalbanken innvilget og utbetalt 700 millioner kroner til prosjektet. «Med endringene som kommer så endrer også behovene for velferd seg» Fergefritt: Ryfast er et fergefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Finanskomiteens nestleder: Jonas Gahr Støre vil ha dugnad for velferdssamfunnet. Foto: Arbeiderpartiet Inndekningsbehovet anslås å øke til om lag 6 pst. av BNP for Fastlands- Norge i 2060 dersom arbeidstilbudet ikke vokser med høyere levealder. Hvordan greier vi det? For Arbeiderpartiet er det spesielt tre svar: øke arbeidstilbudet, særlig gjennom pensjonsreformen, jobbe på nye måter og få til innovasjon og økt produktivitet i offentlig sektor, og til slutt holde på et skattenivå som gjør oss i stand til å finansiere vår felles velferd. Det kan vi klare. Om vi trekker sammen for en dugnad for velferdssamfunnet i det 21. århundre. Av Jonas Gahr Støre - Vi er veldig stolte av å bli valgt ut etter en omfattende konkurranse med mange gode kandidater. Ryfast føyer seg inn i rekken med store prosjekter som Kommunalbanken har finansiert de siste årene. Vår ambisjon er å være en langsiktig samarbeidspartner og å sørge for tilgang på rimelig finansiering, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken Kommunalbanken långiver Finansieringen av prosjektet er et samarbeid mellom stat, kommune og bompengeselskap. Kommunalbanken er nå største långiver til bompengeselskapet. Ryfast AS er garantert 70 prosent av Rogaland fylkeskommune og 30 av Stavanger kommune. Den totale prisen som er beregnet for Ryfast er 5,5 mrd. kroner. Reguleringsplanene for Ryfast ble godkjent i Stavanger kommune og Strand kommune høsten Stortingsproposisjonen om Ryfast ble behandlet og vedtatt i Stortinget i juni Av Julian Farner-Calvert 6 7

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel Virke Analyse Påsken i år ga kraftig utslag for byggevarehandelen Tallene fra Virke byggevare viser en omsetningsvekst i 1. tertial på 4,1 prosent.

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport september 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport september 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport september 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Porteføljeoversikt 4 Drift, forvaltning og finansiering 5 Struktur 6 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer