Nr Side 1-88 NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side 1-88 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 3. mai 2012

2 Innhold Side Forskrifter 2010 Des. 14. Forskrift om unntak frå tidsfrist i saker som krev oppmålingsforretning, Kvam (Nr. 1916) Juni 20. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Aurskog-Høland (Nr. 1520)... 1 Nov. 2. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Trondheim (Nr. 1524)... 3 Des. 15. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med eigar av næringsavfall, Ål (Nr. 1525)... 3 Des. 19. Forskrift om feiing og tilsyn i bygningar, områder mm., Bømlo (Nr. 1526)... 4 April 30. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Vindafjord (Nr. 1530)... 5 Nov. 30. Forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Lillesand (Nr. 1532)... 8 Des. 14. Forskrift om anløpsavgift i Bremanger kommune sitt sjøområde, Bremanger (Nr. 1533)... 9 Des. 14. Forskrift om sakshandsamingsgebyr etter lov om hamner og farvatn, Bremanger (Nr. 1534) Des. 15. Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Lødingen (Nr. 1540) Jan. Jan. Feb. Feb. Feb. 24. Forskrift om kontrollområde for å begrense og bekjempe krepsepest i deler av Fjelnavassdraget, Hemne (Nr. 44) Forskrift om midlertidig trafikkregulerende tiltak for kommunal vei, riks- og fylkesveger ved akutt luftforurensning, Bergen (Nr. 103) Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R176 over området rundt Kongsvinger i forbindelse med Rally VM 2012, Kongsvinger (Nr. 122) Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Oslo, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland (Nr. 136) Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot (Nr. 137) Jan. 31. Forskrift om anløpsavgift for Farsund Havnevesen, Farsund (Nr. 157) Jan. 31. Forskrift om gebyr for saksbehandling utført av Farsund Havnevesen, Farsund (Nr. 158) Feb. 1. Forskrift om gebyrregulativ for behandling av bygge-, dele- og plansaker, Ås (Nr. 159) Feb. Feb. Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 160) Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane (Nr. 161) Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming av søknad om tillatelse etter lov om havner og farvann, Alden hamneområde, Førde, Naustdal, Askvoll, Fjaler, Gaular, Hyllestad og Flora (Nr. 162) Feb. 9. Forskrift om kommunens berekning og innkreving av anløpsavgift, Alden hamneområde, Førde, Naustdal, Askvoll, Fjaler, Gaular, Hyllestad og Flora (Nr. 163) Feb. 9. Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, Krødsherad (Nr. 164) Feb. 15. Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo (Nr. 165) Feb. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveg 226, Sør-Aurdal (Nr. 166) Feb. 16. Forskrift om tilsyn med bustader, Førde (Nr. 167) Feb. 17. Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo (Nr. 168) Feb. 17. Forskrift om vern av Dronningberget naturreservat, Oslo (Nr. 169) Feb. 17. Forskrift om vern av Hengsåsen naturreservat, Oslo (Nr. 170) Feb. 22. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes (Nr. 171) Feb. 9. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Hvaler (Nr. 177) Feb. Feb. Feb. 20. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Sel (Nr. 194) Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 195) Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 196)... 49

3 Feb. 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 197) Feb. 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 198) Feb. 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 199) Feb. 28. Forskrift for husholdningsavfall, Rauma (Nr. 201) Mars 1. Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Ørland (Nr. 213) Mars 8. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Fræna (Nr. 215) Mars 8. Forskrift om godkjenning av Eidsto i Vrådal som typisk turiststad, Kviteseid (Nr. 216) Jan. 25. Forskrift om unntak fra tidsfrister som krever oppmålingsforretning, Sør-Varanger (Nr. 230) Feb. 8. Forskrift om minsteareal for jakt etter hjortevilt, Meland (Nr. 231) Mars 16. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 233) Mars 19. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Inderøy (Nr. 234) Mars 19. Forskrift om godkjenning av Engerdal som typisk turiststed hele året, Engerdal (Nr. 235) Feb. 28. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Eidsvoll (Nr. 253) Mars 7. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Hamar og Stange (Nr. 254) Mars 21. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes (Nr. 255) Mars 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lindesnes (Nr. 277) Mars 29. Forskrift om gebyrer for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket, Sarpsborg (Nr. 278) Mars 29. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket, Sarpsborg (Nr. 279) Mars 29. Forskrift om gebyr for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, Tana (Nr. 280) Mars 29. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2012, Tana (Nr. 281) Feb. 15. Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn i brannobjekter med fyringsanlegg, Oslo (Nr. 287) Feb. 23. Forskrift for gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver og øvrige oppgaver etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven m.fl., Lenvik (Nr. 288) Mars 7. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hamar og Stange (Nr. 289) Mars 7. Forskrift om tvungen tømming av avløpsanlegg, Hamar og Stange (Nr. 290) Mars 29. Forskrift om opnings- og stengetider for serveringsstader, Fyresdal (Nr. 291) Mars 29. Forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Rissa (Nr. 292) Mars 29. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Rendalen (Nr. 293) Endringsforskrifter 2011 Des. 20. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø (Nr. 1521)... 3 Okt. 10. Endr. i vedtekt til bygningsloven, Enebakk (Nr. 1539) Jan. 2. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 17. Fredning av Midtstrondbekken naturreservat, Tinn (Nr. 9) Jan. 17. Endr. i forskrift om gebyr for behandling av saker etter pbl (bygge- og plansaker), Rennesøy (Nr. 10) Jan. 20. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy og Nordreisa (Nr. 43) Jan. 26. Endr. i forskrift om graving, Nøtterøy (Nr. 102) Jan. 24. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for fylkes- og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 120) Feb. 1. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 121) Jan. 31. Endr. i forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum kommune, Buskerud (Nr. 135) Feb. 27. Endr. i forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, Verdal (Nr. 200) Mars 7. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Osen (Nr. 214)... 61

4 Feb. April 9. Endr. i forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad (Nr. 232) Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Askvoll, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Ålesund, Skodje og Sula (Nr. 295) Diverse 2012 Jan. 20. Opph. av forskrift om kontrollområde for å bekjempe og forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Haram og Midsund (Nr. 42) Jan. 19. Adresseforskrift, Hemsedal (Nr. 101) April 4. Opph. av forskrift om soner for forebygging, begrensning og utrydding av hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) hos fisk i Storfjorden, Møre og Romsdal (Nr. 294) Rettelser Nr. 5/2011 s. 471 (i forskrift 14. desember 2011 nr om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms) Nr. 5/2011 s. 471 (i forskrift 14. desember 2011 nr om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 20. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 3. mai 2012 Nr des. Nr Forskrift om unntak frå tidsfrist i saker som krev oppmålingsforretning, Kvam herad, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvam heradsstyre 14. desember 2010 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 26. januar 2012 kl Formål Hensikta med forskrifta er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. 2. Utsett tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskrifta 18 første ledd gjeld ikkje i perioden 15. november til 1. mai. 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft same dato som den blir kunngjort i. 20. juni Nr Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Aurskog-Høland kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Aurskog-Høland kommunestyre 20. juni 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova), forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften), jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn og forskrift 7. oktober 2005 nr om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) skiltforskriften 29 pkt. 1. Kunngjort 19. januar 2012 kl Adressemyndighet Kommunen ved rådmann er adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova med tilhørende forskrifter. 2. Navnemyndighet Kommunen ved formannskapet er navnemyndighet. Navnemyndighet omfatter vedtak om skrivemåte av stedsnavn og adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåte av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksform for. 3. Skiltmyndighet Kommunen ved rådmann er skiltmyndighet med unntak for skilting langs riks- og fylkesveger hvor dette ansvar ligger til Statens vegvesen. 4. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes: Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav. Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende adressenavn. Til offisiell adresse kan det medhøre et bolignummer. Kommunen gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser. 4.l Adressering av sideveger med lengde mer en 2 km eller mer enn 10 adresseenheter i tettbebygd område, eller mer enn 5 adresseenheter i spredt område, kan tildeles egne navn. Hver adresseparsell tildeles egen adressekode. Adressekode er et tall mellom 1000 og 99998, og tildeles fortløpende uavhengig av beliggenhet eller navn til adresseparsellen. 4.2 I henhold til forskriftens 54 kan den som har hjemmel til gårdsbruk kreve at den offisielle adressen skal omfatte gårdens bruksnavn. I slike tilfeller må bruksnavnet falle språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. jf. lov om stadnamn. 4.3 Klage over tildeling av offisiell adresse med hjemmel i forskriften til matrikkellova 21 kan påklages. Jf. Kap. IV til VI forvaltningslova.

6 20. juni Nr Adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start og endepunkt. Tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle tilleggsnavn. Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner gis anledning til å komme med forslag til navn. Dette gjelder kun den adressen bestemmelsen får virkning for. 5.2 For nye regulerte områder hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. 5.4 Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning, kan kommunen på anmodning fra den som har hjemmel til eiendommen som eier, fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen når kommunen finner at allmenne hensyn taler for dette. Adressenavnet kan ikke være på flere enn 22 posisjoner. 5.5 I områder med matrikkeladresser bestemmer navnemyndigheten adressenavn. Som hovedregel benyttes gårdsnavn for alle matrikkeladresser under det enkelte gårdsnummer, og eventuelt et tilleggsnavn. Gårdsnavn kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon. Da skal imidlertid et annet navn benyttes. 5.6 Dersom en bygning har flere hovedinnganger kan hver inngang gis adresse separat. I bygninger med flere boliger der disse har adkomst fra forskjellige ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen adresse. 6. Skilting 6.1 Der vegnavn eksisterer kan husnummerering gjennomføres. Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og adressenavnskilt på kommunal og privat veg etter forskriften i matrikkellova Statens vegvesen er skiltmyndighet for gate/vegnavnskilt langs riks- og fylkesveger. Dette i henhold til 29 punkt 1 i skiltforskriften. Forskrift om offentlig trafikkskilt, trafikksignaler og anvisninger>. Dette innebærer ansvar for innkjøp, plassering og oppsetting. Samarbeidet mellom adressemyndigheten, kommunen, og Statens vegvesen må bygge på avtaler og praktiske løsninger. 6.3 Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen seks måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt når bygget tas i bruk. 6.5 Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning. 7. Skiltnorm 7.1 Nummerskilt og evt. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Lesbarheten av oppsatte skilt må ivaretas på optimal måte av den ansvarlige. 7.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og om mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg. 7.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og om mulig til høyre for inngang/innkjørsel. 7.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet. 7.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst. 7.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. 7.7 Huseier, for egen eiendom, plikter å sørge for at nummerskilt er godt synlige og ikke er skjult av for eksempel vegetasjon. 7.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart. 7.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 770 og 766. For riks- og fylkesveger ligger dette ansvar til Statens vegvesen i 29 punkt 1 i skiltforskriften, forskrift 7. oktober 2005 nr om offentlig trafikkskilt, vegoppmerking, trafikksignaler og anvisninger Størrelsen på vegskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 729, slik som vist i Håndbok 50, Skiltnormaler del 4: Veganvisningsskilt Plassering av vegskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 729, slik som vist i Håndbok nr. 50, Skiltnormaler del 4: Veganvisningsskilt.

7 15. des. Nr Politiske oppgaver Matrikkelforskriftens 59 gir kommunen hjemmel til å lage utfyllende regler om tildeling av adresse. Det kan i noen grad utnyttes i delegasjonssammenheng. Valg av adressenavn, og andre navn i adressesammenheng, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunen kan således delegere fastsettingen av slike navn til underordnet politisk utvalg. Delegeringen av myndighet er fullstendig og det organet som tildeles vedtaksmyndigheten fatter vedtak. 9. Administrative oppgaver Adressemyndighetens hovedansvar er å tildele adressene på et tidlig tidspunkt i en byggeprosess eller utvikling av et område. Den administrative enheten som har ansvar for vegene er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av skilt. 10. Endring av tildelte adresser Før kommunen med hjemmel i forskriften til matrikkellova kap endrer en fastsatt adresse skal eier/fester til den aktuelle eiendom motta melding med mulighet til uttalelse om foreslått endring. Eier/fester kan søke kommunen om endring av tildelt adresse. 11. Ikrafttreden Forskriften med retningslinjer gjelder fra den dato vedtak fattes i kommunestyre. 20. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. desember 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 19. januar 2012 kl I I forskrift 30. juni 2006 nr. 819 om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Kragerø kommune: 12/282, 12/1138, 13/376 og 13/158. Reservatet dekker et totalareal på ca. 47 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2000, datert Miljøverndepartementet mai De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Endringen trer i kraft straks. II 2. nov. Nr Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 24. november 2011 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 26. januar 2012 kl Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. april. 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i. 15. des. Nr Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med eigar av næringsavfall, Ål kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Ål kommunestyre 15. desember 2011 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr Kunngjort 26. januar 2012 kl

8 19. des. Nr Virkeområde Forskrifta gjeld innkreving av gebyr til dekning av kommunen sine kostnader knytt til tilsyn av eigar av næringsavfall, som ikkje i art eller mengde skil seg vesentleg frå hushaldningsavfall, i Ål kommune. 2. Plikt til å betale gebyr Eigar av næringsavfall, som ikkje i art eller mengde skil seg vesentleg frå hushaldningsavfall, skal betale gebyr for kommunen sitt tilsyn med handtering av dette avfallet. 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For tilsyn utført av kommunen skal det betalast gebyr etter medgått tid. Satsen for medgått tid vert fastsett årleg av kommunestyret gjennom gebyrregulativet for Ål kommune. 4. Generelle prinsipp for utrekning og fastsetting av gebyr Gebyra skal samla ikkje overstige kommunen sine kostnader ved tilsynsordninga. Kommunen fastset og regulerer dei til ein kvar tid gjeldande gebyrsatsar. 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenterast gjennom ein tilsynsrapport, vil verksemda ta imot underretning frå kommunen om gjeldande gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfell til betaling 30 dagar etter at verksemda har motteke skriftleg varsel om betaling. 6. Unntak Kommunen kan i einskilde tilfelle, når særskilte høve ligg føre, sette ned eller fråfalle gebyr. 7. Når tek forskrifta til å gjelde Forskrifta gjeld frå 15. desember des. Nr Forskrift om feiing og tilsyn i bygningar, områder mm., Bømlo kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Bømlo kommunestyre 19. desember 2011 med heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og om brannvernets redningsoppgåver (brann- og eksplosjonslova) 13 fjerde ledd. Kunngjort 26. januar 2012 kl Føremål Føremålet med forskrifta er å verne om liv, helse, miljø og materielle verdiar gjennom auka fokus på førebyggjande tiltak mot brann i bygningar som ikkje vert omfatta av føresegner om særskilde brannobjekt. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for alle bygningar, områder mm. innafor kommunen sine grenser. 3. Gjennomføring av feiing og tilsyn Forskrifta gjev kommunen som tilsynsmynde rett til å føra tilsyn med bygningar og områder nemnde i 2. Den som utfører tilsynet skal vurdera forhold som har verknad for branntryggleiken, medrekna forhold som kan påverka sannsynet for brann og tiltak for å redusera konsekvensane ved ein eventuell brann. Gjennom tilsynet skal det vurderast om brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lovar og forskrifter om førebygging mot brann. Gjennom tilsynet skal det vurderast om det er teneleg å la krava til særskilde brannobjekt i forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn gjelda heilt eller delvis. Feiing og tilsyn i fritidsbygningar skal gjennomførast med den frekvensen som tilsynsmynde finner naudsynt, bygd på erfaringar frå tidlegare gjennomført feiing, fyringa si art og omfang (behovsprøvd feiing). Feiing og tilsyn i fritidsbustader skal gjennomførast minst ein gang kvart 6. år. 4. Pålegg Myndigheita som er lagt til kommunestyret delegerast til brannsjefen. Brannsjefen kan gje pålegg om retting av avvik frå gjeldande lovgjeving, eller gjennomføring av ytterligare sikringstiltak i medhald av brann- og eksplosjonslova Klage Vedtak etter denne forskrifta kan påklagast i samsvar med brann- og eksplosjonslova 41. Kommunestyret er klageorgan for vedtak som er fatta av brannsjefen. 6. Avgift Kommunestyret fastset årsavgift for feiing og tilsyn etter denne forskrift. Avgifta er normalt ikkje knytt til tidspunkt for feiing eller tilsyn, men gjeld for feieperioden uavhengig av kor tid i perioden tenesta vert utført. Fritak for avgift kan gjevast for bygningar som ikkje har eldstad som er i bruk.

9 30. april Nr Som tilstrekkjeleg sikring mot bruk vert å rekna fysisk skilje mellom eldstad og pipe. Eigar er ansvarleg for å informera feiarvernet om at eldstaden ikkje er i bruk, samt å tilpassa fyringsanlegget slik at det ikkje han brukast til oppvarming. Kommunestyret kan fastsetja særskild avgift for tilsyn i bygningar som ikkje har fyringsanlegg. 7. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. januar april Nr Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Vindafjord kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Vindafjord kommunestyre 30. april 2011 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 9. februar 2012 kl I. Generelle føresegner Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avlaupstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Del viktigaste dokumenta er lista nedanfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om avgrensingar i av forureining 3. Forskrift 30. april 2011 nr om vass- og avlaupsgebyr, Vindafjord kommune (dette dokumentet) 4. Andre dokument Gebyrregulativ for vatn og avlaup Gjeldande normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder), samt føresegner om vassmålarar. 1. Føremålet med forskrifta Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og avlaupstenestene kommunen leverer. 2. Verkeområdet for forskrifta Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i Definisjonar Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avlaupsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig dei bygningane som er plasserte på tomta, og brukar festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. Festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det vere avtalt at ein annan enn festaren skal vere abonnent. Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av 27 1 og 27 2 i plan- og bygningslov har kravd tilknytt kommunal vass- og avlaupsleidning. Ved leige er grunneigar abonnent. Der bustad og næring er knyta til felles gnr./bnr. skal dei kvar for seg utgjera eit eige abonnement. Eining: Bueining vert definert etter føringsinstruksen til matrikkelen. Næringseining vert rekna etter tal på næringseiningar knytt til eigedom. Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vass- og/eller avlaupstenester. Det vert fastsett abonnementsgebyr pr. bustadseining og pr. næringseining. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla,): Forenkla kan ein seie at bruksareal omfattar: Arealet innanfor del omslutta veggane i bustaden og del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. For detaljar, sjå NS Bruksendring: Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd.

10 30. april Nr Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avlaupstenester. Kommunal vass- og avlaupsleidning: Leidning som er kommunal eigedom ved at dei er kosta eller overteke av kommunen. Stikkleidning: Vass- eller avlaupsleidning for ein eller fleire eigedommar som er abonnenten sin eigedom og som vert halden vedlike av abonnenten. Dersom ikkje anna er avtala er stikkleidningen privat frå der leidningen er knytt til hovudleidning eller 30 meter frå utvendig stoppekran for eigedom for vassleidning. Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som blir betalt etter forbruk (målt eller stipulert). Det kan vere same vassmålar for fleire einingar på ein eigedom. Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte med innlagt vatn og/eller avlaup. Gebyrregulativet: Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vass- og avlaupsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet blir oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsverksemd: Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til næring. Offentleg verksemd: Verksemd driven av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Stipulert forbruk er forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet. 4. Rettar og plikter Abonnenten har krav på: vassforsyning heile døgnet med tilstrekkjeleg mengde av god kvalitet iht. gjeldande lovverk, samt vasstrykk på mellom 2 og 8 bar ved uttak frå kommunal vassleidning. sikker bortleining og reining av avlaupsvatn heile døgnet iht. gjeldande lovverk og som ikkje skapar lukt eller hygieniske problem på abonnentens eigedom. reduksjon i vass- og avlaupsgebyret dersom tenestene ikkje er tilfredsstillande med omsyn til lovpålagt/avtalt kvalitet, mengde eller trykk over lengre tid. Restriksjonar for vassforbruket i form av vatningsforbod og liknande gir ikkje grunnlag for reduksjon av gebyr. Abonnenten pliktar å: betale vass- og avlaupsgebyr i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer. innrette seg etter kommunen sine Tekniske og Administrative bestemmelser. Kommunen har krav på å: få dekka alle kostnader knytte til vass- og avlaupstjenestene som kjem frå av gebyrgrunnlaget. kunna vedta og endre bestemmelser, reglement, løyver og liknande for å ivareta sin funksjon som tenesteleverandør på ein god måte. Kommunen pliktar å: levere vass- og avlaupstenester iht. gjeldande lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet. informera om innhald i og endringar i vass- og avlaupstjenestene, som er av betyding for abonnentane. II. Vass- og avlaupsgebyr 5. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for både vass- og avlaupstenester: Eingongsgebyr for tilknyting Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leige av vassmålar Gebyr for mellombels tilknyting. 6. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og avlaupstenester krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avlaupstenester.

11 30. april Nr Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegongsoppføring av bygg på eigedom, som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avlaupsnett. Ved bruksendring eller påbygg vert det rekna tilleggstilknytingsgebyr slik: Eingongsgebyr rekna ut frå at bygget totalt sett skulle vera nybygg minus eingongsgebyr for eigedommen slik han er før bruksendring eller påbygg etter gjeldande satsar. Det vet ikkje betalt tilbake tilknytingsgebyr ved bruksendring. Eingongsgebyr for tilknyting skal betalast seinast før gravearbeidet i tomta startar eller for eigedom der det står bygg frå før, før tilkopling. I dei tilfelle der bygg vert pålagt tilkopla til offentleg nett, fell eingongsgebyr for tilknyting til betaling når vedtak om pålegg om tilknyting vert fatta. Grunnlaget for utrekning er storleiken på bygning BRA. Det kan krevjast auka tilknytingsgebyr ved stor forureining eller nettbelastning. Storleiken på gebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsetje avvikande eingongsgebyr for tilknyting dersom det blir ekstra høge eller låge kostnader ved etablering av tenesta. 7. Årsgebyr Årsgebyret for både vass- og avlaupstenester betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: abonnementsgebyr forbruksgebyr (stipulert forbruk eller målt forbruk). Abonnementsgebyr for kommunale vasstenester skal dekkje del forventa faste årsutgiftene knytt til vasstenester i kommunen. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. 8. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr blir differensiert etter brukarkategori. Abonnementsgebyr for næring Betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag Berekningsgrunnlaget basert på areal, nettbelastning og forureining. Abonnentgebyr kan krevjast for kvar næringseining slik at det kan verte fleire abonnentsgebyr i næringsbygg/eigedommar med fleire einingar Abonnementsgebyr for bustad. 9. Forbruksgebyr Næringseigedommar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på målt eller stipulert vassforbruk og pris pr. m 3. Bruksareal reknast etter NS Fritids/hytteabonnentar betaler anten etter målt vassforbruk og pris pr. m 3 eller som ein del av stipulert forbruk basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3. Andelen, som vil variera etter forventa brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk (m 3 /m 2 ) er definert i Gebyrregulativet. Andre abonnentar betaler etter målt vassforbruk og pris pr. m 3, ev etter stipulert forbruk basert på utrekning av bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3. Omrekningsfaktor for stipulert forbruk (m 3 /m 2 ) er definert Gebyrregulativet. For alle abonnentar gjeld at avlaupsmengd blir rekna lik vassmengda, sjå likevel 8. Både kommunen og abonnenten kan krevje at forbruksgebyret blir fastsett ut frå målt forbruk. 10. Leige av vassmålar For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld vedtektene i kommunen. Kostnader for installasjon, drift, avlesing m.m. betalast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av Gebyrregulativet. 11. Avvik i årsgebyret Dersom avlaupsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avlaup bli basert på målt eller stipulert/utrekna avlaupsmengd (utslepp). For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avlaupsvatnet skil seg ut frå vanleg hushaldsavlaup og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avlaupsanlegget i kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avlaup basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane. Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avlaup gir ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. Tilhøve som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av i kommunens leveringsvilkår. 12. Mellombels tilknyting Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men kor bygget/anlegget ikkje er i permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida tilknytinga er operativ.

12 30. nov. Nr Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta eigar/brukar av eigedommen. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. Eingongsgebyr for tilknyting fell til betaling dersom midlertidig tilknyting ikkje vert avslutta når kommunen si godkjenning går ut. Elles gjeld Tekniske og administrative avgjerder i kommunen, jf. Generelle føresegner. 13. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten eit pålegg om utbetring av eigne avlaupsanlegg innan ein gjeven frist, jf. forureinsningslova 7. Etter forureinsningslova 73 kan ein gje forureinsningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, jf. forureinsningslova 74. Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eigne drikkevassanlegg innan ein tidfesta frist som grunnlag for å fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, stipuleras årsforbruket. 14. Innbetaling av gebyr Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve (byggeløyve) blir gitt eller når eksisterande bygg blir tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt ved tilknyting skjer eller 30 dagar etter mottatt faktura. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir kravd inn på felles faktura og blir fordelt over tal terminar per år som kommunestyret til ei kvar tid bestemmer. Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk blir gjort ein gong i året. Forbruksgebyret blir betalt à konto fordelt over tal terminar per år som kommunestyret til ei kvar tid bestemmer, basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre å konto beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring tinn stad. Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk blir kopla frå kommunen sitt leidningsnett. Ved innvilga søknad om fritak opphøyrer abonnementet når melding om at tilkoplingspunktet er plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen. III. Avsluttande føresegner 15. Innkrevjing av gebyr Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant 6 1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 16. Vedtaksmakt Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av rådmannen etter delegert fullmakt. 17. Klage Avgjersle etter forskrifta som er einskildvedtak følgjer kap. IV VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen blir send til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om gebyras storleik er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. Dette er ikkje enkeltvedtak og kan ikkje påklagast. 18. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. juli 2011 (dato som kommunestyret bestemmer når tilhøva er lagde til rette for iverksetjing av forskrifta). 30. nov. Nr Forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Lillesand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 30. november 2011 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28. Kunngjort 16. februar 2012 kl Hjemmel Denne forskrift er vedtatt av Lillesand bystyre i møte 30. november 2011, med hjemmel i lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28.

13 14. des. Nr Forskriften erstatter tidligere forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Feiing og tilsyn utføres av Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR). 2. Virkeområde Gebyrer for feiing og tilsyn er innført for alle bygninger med skorstein/fyringsanlegg. Fritidsboliger er unntatt. 3. Hyppighet for feiing og tilsyn Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres på grunnlag av erfaring fra tidligere gjennomført feiing, fyringens art og omfang (behovsprøvd feiing). Der behovet ikke tilsier noe annet vil: Feiing utføres minimum én 1 gang hvert fjerde år Tilsyn utføres minimum én 1 gang hvert fjerde år 4. Gebyr for feiing og tilsyn Årsgebyr for feiing og tilsyn fastsettes av Lillesand bystyre. Gebyret beregnes etter KBR's gjennomsnittlige totalutgifter for feie- og tilsynstjenesten over en fireårsperiode. Tjenesten skal innbefatte tjenester beskrevet i 3. Gebyret beregnes etter følgende: Gebyr pr. boenhet (leilighet/enebolig) som har ildsted tilknyttet skorsteinsløp Andre oppdrag som feieren kan utføre dersom kapasitet er ledig: feiing av større fabrikkpiper, feiing av sentralkjeler, feiing av fyringsanlegg i bygninger hvor det ikke er gitt egne bestemmelser om at det skal feies, for eksempel fritidsboliger, fjerning av blanksot/fresing av skorsteinsløp. Andre oppdrag nevnt over utføres etter regning av KBR. 5. Innkreving av gebyr Gebyr, jf. 4, pkt 1 innkreves av Lillesand kommune 1 gang pr. år og forfaller i forbindelse med fakturering 2. termin. Feiegebyret med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven Fritak for gebyr Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing, eller det enkelte tilsynet er gjennomført, men gjelder for feieperioden uansett når i perioden tjenesten finner sted. Fritak for gebyr kan innvilges for boliger med ildsted som ikke er i bruk. Tilfredsstillende sikring mot bruk skal være en fysisk adskillelse av den varmeproduserende enheten (ildstedet) og skorsteinen. Dette skal skje ved å fjerne røykrørtilkoplingen samt mure igjen hullet i skorsteinen. Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som har ansvaret for å underrette feiertjenesten om at fyringsanlegget ikke er i bruk, samt å tilpasse fyringsanlegget slik at det ikke kan brukes for oppvarming som nevnt over. 7. Klage Klage på vedtak i forbindelse med disse forskrifter avgjøres av kommunal klagenemnd. 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 30. november des. Nr Forskrift om anløpsavgift i Bremanger kommune sitt sjøområde, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 14. desember 2011 med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 6 og 8, og forskrift 20. desember 2010 nr om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann. Kunngjort 16. februar 2012 kl (virkeområde) Føreskrifta gjelder for Bremanger Hamn og Næring KF som bereknar og krev inn anløpsavgift med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om hamner og farvatn (avgiftsplikt) Fartøy som anløper hamner i Bremanger kommune sitt sjøområde skal betale anløpsavgift til Bremanger Hamn og Næring KF. Anløpsavgift skal betalast per anløp. Med eit anløp meiner ein inn- og utsegling. Ved fleire anløp til hamn i løpet av same døgn, skal avgift berre betalast ein gong. Eit døgn reknar ein frå ankomst. Ankring eller stopp innanfor Bremanger kommune sitt sjøområde for ilandsetting av gods eller passasjerar, er anløp og anløps avgift berekna på vanleg måte. Unnatekne frå plikt til å betale anløpsavgift er: Fartøy med største lengde under 15 meter. Fartøy som passerer hamneselskapet sitt sjøområde utan å anløpe hamna. Fartøy som anløper hamna på grunn av skade eller naudstilstand og fartøyet ikkje laster, lossar eller tek om bord passasjerar.

14 14. des. Nr Bergings- og isbrytarfartøy under utføring av berging eller isbryting. Orlogsfartøy, norske som utanlandske. Politiet og brannvesenet sine fartøy, som har oppgåver innan hamneselskapet sitt sjøområde. Skuleskip når desse ikkje driv kommersiell verksemd. Verneverdige fartøy, med erklæring frå Riksantikvaren. Kystverket sine fartøy i samband med arbeid i farvatnet. Hamneselskapet kan frita andre fartøy enn dei som er nemnde i andre ledd frå plikta til å betale anløpsavgift. 3. (kostnader som inngår i anløps avgifta) Anløpsavgifta er berekna etter sjølvkost. Anløpsavgifta skal berre dekke Bremanger Hamn og Næring KF sine kostnader knytt til sikkerheit og framkommelegheit i Bremanger kommune sitt sjøområde, samt utøving av offentlig myndigheit med heimel i eller i medhald av hamne- og farvatnloven. 4. (berekning av anløpsavgift) Anløpsavgifta skal bereknast på bakgrunn av fartøyet sin bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyet sitt internasjonale målebrev som er i samsvar med Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøy av Dersom fartøyets BT ikkje går fram av målebrevet, vert den fastsett av Bremanger Hamn og Næring KF basert på berekning av BT for tilsvarande fartøy. Det kan fastsettast ei minimumsavgift i staden for avgift berekna på grunnlag av fartøyet sin BT. For fartøy som ikkje er fritekne etter 2 skal det betales anløpsavgift etter følgjande BT-grupperinger og satsar: 31 øre pr. anløp/bt Minste anløpsavgift er kr 162,. 5. (rabattordningar) Administrasjonen i Bremanger Hamn og Næring KF kan fastsette rabattordningar, her under årsavgift eller sesongavgift. 6. (betalingsplikt) Reiar og agent svarer solidarisk for anløpsavgift, jf. hamne- og farvatnloven 25 fjerde ledd. 7. (klage) Enkeltvedtak som ein fattar etter føreskrifta kan klagast på etter avgjerslene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Kystverket sitt hovudkontor er klageinstans for vedtak fatta av Bremanger Hamn og Næring KF. 8. (iverksetjing) Føreskrifta trer i kraft frå 1. januar des. Nr Forskrift om sakshandsamingsgebyr etter lov om hamner og farvatn, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 14. desember 2011 med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 6 og 8, og forskrift 20. desember 2010 nr om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann. Kunngjort 16. februar 2012 kl (sakshandsamingsgebyr etter lov om hamner og farvatn) Føreskrifta gjelder tiltakshavar si plikt til å betale gebyr til dekning av Bremanger Hamn og Næring sine kostnader vedr. handsaming av søknad om løyve etter lov 17. april 2009 nr. 19 om hamner og farvatn 27 første ledd. Det skal ikkje reknast gebyr for handsaming av klage over vedtak. 2. (gebyret sin storleik mv.) Sakshandsamingsgebyr, «større» tiltak Sakshandsamingsgebyr, «enkle» tiltak Sakshandsamingsgebyr, «større» tiltak m/synfaring Sakshandsamingsgebyr, «enkle» tiltak m/synfaring Faktura vert utsteda når vedtak er fatta. 3. (Trer i kraft) Føreskrifta trer i kraft frå 1. januar kr pr. søknad. kr pr. søknad. kr pr. søknad. kr pr. søknad.

15 15. des. Nr okt. Nr Forskrift om endring i vedtekt til bygningsloven, Enebakk kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Enebakk kommunestyre 10. oktober 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 34 2, niende ledd. Kunngjort 15. mars 2012 kl I I vedtekter til bygningsloven for Enebakk kommune gjøres følgende endring: Til 69 nr. 3, avsnittet «Retningslinjer for avkjørsel og parkering, av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov» oppheves. Endringen trer i kraft straks. II 15. des. Nr Forskrift for vann- og avløpsgebyr, Lødingen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Lødingen kommunestyre 15. desember 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 4. april Formål Forskriften har til formål å gi bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnenten skal betale for levering av vann og avløpstjenester i Lødingen kommune. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle registrerte eiendommer som er tilknyttet eller krevd tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt bolig. 3. Definisjoner Vann. Drikkevann som tilfredsstiller krav i henhold til drikkevannsforskriften. Avløpsvann. Spillvann og overvann. Spillvann Kloakkforurenset vann (klosettvann og forurenset vann fra bad, oppvask og tøyvask) samt overskuddsvann fra industrielle prosesser. Overvann. Vann fra drenering, gatesluk og taknedløp. Abonnent. Eier eller fester av eiendom som er tilknyttet kommunalt vann- og eller avløpsanlegg direkte eller gjennom felles stikkledning. Tilknytningsgebyr. Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyr. Samlet gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Abonnementsgebyr. Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Forbruksgebyr. Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Stipulert forbruk. Forventet forbruk på en eiendom fastsatt på basis av bebyggelsens areal og eiendomstype. Målt forbruk. Faktisk forbruk som avleses på måler. Særlig stort forbruk. Vannforbruk hvor totalt årsforbruk er større enn 2,0 m 3 pr. m 2 bruksareal for alle eiendomstyper.

16 15. des. Nr Bruksareal. Alt areal innenfor omsluttende vegger som er definert iht. NS Bruksendring. Godkjent endring i eiendommens bruk, dvs. endring mellom ulike kategorier som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Privat stikkledning. Privat ledning for vann- og/eller avløp, eid av abonnent som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Privat ledning starter ved påkoblingspunktet til kommunal ledning. Felles privat stikkledning. Privat ledning for vann- og/eller avløp, eid i felleskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Bolig. Boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå igjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leiligheter og hybler. Driftsbygning i landbruket. Fast eiendom med bebyggelse godkjent som driftsbygning i landbruk. Fritidsbolig/hytte. Fast eiendom med bebyggelse godkjent til fritidsbolig/hytte. Uthus. Bygning som er frittstående eller med en vegg fastbygd med boligen, uisolert og inngang kun fra utsiden. Leveringsvilkår. Dokument som beskriver Lødingen kommunes og abonnentens forpliktelser m.m. 4. Tilknytningsgebyr Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr skal betales når nybygg eller bebygd eiendom blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg. 5. Årsgebyr Årsgebyr for vann og avløp består av to deler, abonnementsgebyr (fast del) og forbruksgebyr (variabel del). Samlet abonnementsgebyr for levering av vann og avløpstjenester skal dekke de forventede faste kostnader. Øvrige kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyr. Abonnementsgebyret differensieres i faste satser etter brukerkategori: Helårsbolig, fritidsbolig, driftsbygning/næringsbygg (inntil 500 m 2 og over 500 m 2 ) og kirke/foreningshus/klubbhus. Forbruksgebyr skal være basert på stipulert eller målt vannforbruk. Som hovedregel for alle eiendommer gjelder at avløpsmengde regnes lik inngående vannmengde. Eiendom som ikke betaler forbruksgebyr etter målt vannforbruk, skal betale forbruksgebyr for vann- og/eller avløp i henhold til stipulert vannforbruk. Det foretas da en omregning av bebyggelsens størrelse til stipulert forbruk basert på følgende faktorer ved de ulike eiendomstyper: Eiendomstype: Antall m 3 / m 2 BRA Helårsbolig 1,2 Driftsbygning i landbruket 0,7 Fritidsbolig 1,2 Andre bygg 1,2 Kirke/foreningsbygg 0,5 Når vannmåler er installert og godkjent skal eiendommen i ettertid belastes etter målt forbruk og gjeldende m 3 pris. Ved eierskifte opphører dette kravet og ny eier kan da velge om eiendommen skal belastes etter stipulert eller målt forbruk. Endringen må gis skriftlig og senest innen 1 år fra eierskifte. 6. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg, hvor bygget/anlegget kun skal brukes i en begrenset periode. Det betales ikke tilknytningsgebyr.

17 15. des. Nr Eiendommen skal betale årsgebyr i forhold til den tid den er tilknyttet. Ved slike tilknytninger skal vannmåler installeres og den variable delen belastes etter målt forbruk. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 1 år, med mulighet for å søke om forlengelse. 7. Bruk av vannmåler For installasjon og bruk av vannmåler gjelder «Bestemmelser for bruk av vannmåler». Det fastsettes et årsgebyr for leie og oppfølging av vannmåler. 8. Arealberegningsmetode I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal bruksarealet (BRA) etter NS 3940 legges til grunn for gebyrberegningen. Garasje og uthus til privat boligformål fritas fra gebyrpliktig areal. Bruksarealet benyttes både for nye og eksisterende bygg. Abonnenten kan be om kontroll av gebyrgrunnlaget. Lødingen kommune kan på eget initiativ foreta kontroll og korreksjon. 9. Pålegg om utbedring Lødingen kommune kan gi pålegg om utbedring av anlegg i medhold av «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Administrative bestemmelser». 10. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter står ansvarlig for betaling av gebyr. Årsgebyr skal betales fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg. Gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det gis ikke fritak for vann- og avløpsgebyr. Årsgebyr opphører fra og med måneden etter at godkjent rørlegger har gitt ferdigmelding om at privat stikkledning er frakoblet kommunens vann- og/eller avløpsanlegg, og at anboringspunktet er plombert. 11. Avvik i årsgebyr Ved særlig stort vannforbruk kan Lødingen kommune kreve at forbruksgebyr skal fastsettes ut fra målt forbruk. For eiendommer som har særlig stort vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som i sammensetning avviker vesentlig fra husholdnings avløp, kan årsgebyr fastsettes etter avtale. Lødingen kommune kan kreve at avtale opprettes. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes gebyrene av Lødingen kommune. Avtalen kan sies opp av begge parter med et års varsel. For eiendommer hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker vesentlig fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg i gebyret for avløp. Likeledes kan det for eiendommer hvor avløpsvannet har en sammensetning som virker vesentlig kostnadsbesparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, beregnes en reduksjon i gebyret for avløp. For eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan det beregnes et tillegg i gebyr for avløp. Restriksjoner for vannbruk, kortere avbrudd i vannleveransen eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyr. Dersom bygning på eiendom rives eller brenner, gjennomgår hovedombygging eller på annen måte ikke er beboelig, betales det kun abonnementsgebyr for vann og avløp inntil stikkledningene er plugget ved kommunal hovedledning. Fritak for forbruksgebyr kan gis etter søknad og for en periode opp til 2 år. Ved særskilte forhold kan tidsfrist forlenges. For slike bygninger betales et abonnementsgebyr tilsvarende 50 % av ordinært abonnementsgebyr. Driftsbygninger i landbruket som ikke har aktiv drift kan fritas for vann og avløpsavgift etter søknad. Ved endring i driftsforhold eller eierskifte oppheves fritaket. 12. Innkreving av renter Tilknytningsavgift forfaller til betaling senest ved tilknytning. Byggherre må fremlegge bankgaranti, panteobligasjon eller kvitteringer på betalt tilknytningsgebyr før tilknytning kan skje. Årsgebyr innkreves og fordeles over det antall terminer som Lødingen kommune til en hver tid bestemmer. Ved målt vannforbruk faktureres et stipulert forbruk (à konto) basert på siste års forbruk. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år og avregning foretas 1. termin året etter. Dersom eiendommens vannforbruk endrer seg vesentlig kan Lødingen kommune endre det stipulerte forbruket. Årsgebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Årsgebyr med påløpende renter og kostnader er sikret i lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av vann- og avløpsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og Klageadgang Vedtak etter denne forskrift kan påklages etter forvaltningslovens 28 dersom vedtaket er å anse som et enkeltvedtak, jfr. forvaltningslovens 2 første ledd, bokstav b. Klagen sendes til Lødingen kommune. 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2012.

18 2. jan. Nr Vedlegg. Bestemmelser for bruk av vannmålere i Lødingen kommune. 1. Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av vannmåler 1.1 Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. 1.2 Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler i konsoll og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. 1.3 Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 2. Avlesning 2.1 Avlesning av vannmåleren foretas én gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen den fastsatte frist. 2.2 Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen stipuleres årsforbruket. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket. 3. Kontroll 3.1 Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjon/utskifting. 3.2 Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra leieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. Viser kontrollen en feilavlesning på mer enn 5 %, foretas justering av årsgebyret for foregående år og eventuell utskifting av måleren skjer uten kostnad for leieren. 3.3 Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 4. Flere tilknytninger 4.1 Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende. 5. Annet 5.1 Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 5.2 Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte beregningsregler. 5.3 Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, fastsettes vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser. 2. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 17. Fredning av Midtstrondbekken naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 3. januar 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 19. januar 2012 kl I I forskrift 26. juni 2009 nr. 900 om verneplan for skog. Vedlegg 17. Fredning av Midtstrondbekken naturreservat, Tinn kommune, Telemark gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Tinn kommune: 11/2, 12/1 og 70/4. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 501 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. Endringen trer i kraft straks. II

19 17. jan. Nr jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om gebyr for behandling av saker etter pbl (bygge- og plansaker), Rennesøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Rennesøy kommunestyre 17. januar 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Kunngjort 19. januar 2012 kl I I forskrift 17. juni 2010 om gebyr for behandling av saker etter pbl (bygge- og plansaker), Rennesøy kommune, Rogaland er det foretatt endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter pbl (bygge- og plansaker), Rennesøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Rennesøy kommunestyre 17. juni 2010 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Gebyret innbefatter Totalt gebyr innbefatter bl.a.: Registrering av sak, dokumentkontroll og etterlysing av opplysninger/dokumenter, etterkontroll og registrering av opplysninger, all saksbehandling, herunder møtevirksomhet og avklaring ift interne og eksterne myndigheter, vurdering av dispensasjon, godkjenning av ansvarlige foretak, kontroll og utsending av vedtak og tilsyn. 2. Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret rettes til tiltakshaver. 3. Gebyrberegning, fakturerings- og betalingstidspunkt Gebyret beregnes på det tidspunkt fullstendig søknad/planforslag behandles av kommunen. Dette forutsatt at søknad/forslag behandles innen lovpålagte frister. Faktura utstedes etter at saken er behandlet/vedtak fattet, eller når søknaden avvises/avsluttes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr etter kommunens bestemmelser foruten at det kan påløpe forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. 4. Andelen av gebyr til tilsyn 8 % av gebyrinntektene for byggesaker avsettes til tilsyn. 5. Utgifter til bruk av sakkyndig bistand Dersom kommunen i forbindelse med tilsyn har behov for å innhente sakkyndig bistand i spesielle saker for å kunne vurdere tiltaket/dokumentasjon, kan utgiftene til dette helt eller delvis belastes tiltakshaver. 6. Kombinerte bygg Består bygningen av flere funksjoner beregnes gebyret etter de enkelte delene. 7. Avslag Dersom en byggesøknad avslås, betales 50 % av fullt gebyr iht. satsene. Dispensasjonsgebyr reduseres ikke. 8. Urimelig gebyr Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader byggesaksavdelingen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan rådmannen fastsette passende gebyr. 9. Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Rådmannens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. 10. Justering av gebyrsatsene Kommunestyret kan vedta justeringer av gebyrsatsene ved den årlige budsjettbehandlingen. Gebyrregulativ for behandling av plan- og byggesaker, satser kan leses på kommunens hjemmeside Endringene trer i kraft 19. januar II

20 20. jan. Nr jan. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om kontrollområde for å bekjempe og forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Haram og Midsund kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 20. januar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 26. januar 2012 kl Følgende forskrift oppheves: I Forskrift 13. november 2008 nr om kontrollområde for å bekjempe og forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Haram og Midsund kommuner, Møre og Romsdal Denne forskrift trer i kraft 17. februar II 20. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy og Nordreisa kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 20. januar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 36. Kunngjort 26. januar 2012 kl I I forskrift 4. august 2010 nr om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy og Nordreisa kommuner, Troms, gjøres følgende endringer: 2 annet ledd skal lyde: Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten Skognes (UTM Kartblad 34 W ) i Skjervøy kommune, Troms fylke. Bekjempelsessonen er opphevet ved forskrift 20. januar fjerde ledd skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Alle kartreferanser refererer til datum WGS84. Kapittel II Tiltak i bekjempelsesområdet oppheves 13 annet ledd skal lyde: Bekjempelsesområdet er ved endring 20. januar 2012 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften Endringene trer i kraft straks. II