Øvelse Tyr Evaluering av brann- og redningsvesenets innsats

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelse Tyr 2012. Evaluering av brann- og redningsvesenets innsats"

Transkript

1 Evaluering av brann- og redningsvesenets innsats

2 FORORD Øvelse Tyr er en årlig øvelse der politiet trener samhandling og samvirke med forsvaret, de andre nødetatene, frivillig sektor og andre aktører. Øvelsens hovedscenario veksler mellom terror, ulykke og naturkatastrofe. I 2012 var det terror som var fokusert. I øvelse Tyr 2012 var det flere scenarioer der brann- og redningsvesenet var involvert, både kommunale og brann og redning ved Oslo lufthavn Gardermoen (OSL). Scenarioene omhandlet flykapring, brann og evakuering av terminalbygg, bombetrussel og mulig eksplosjon og spredning av farlige stoffer. Disse truslene er også relevante for andre deler av landet og ved andre lufthavner. Øvelsen og evalueringen har derfor et nasjonalt tilsnitt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er opptatt av å bruke anledningen slike øvelser gir til å lære. Denne rapporten er laget med dette siktemålet. De aktørene fra brann- og redning som var direkte involvert, vil naturlig ha interesse for rapporten. DSB mener imidlertid at anbefalingene og diskusjonene som presenteres bør være interessante også for andre, og da særlig for kommuner med lufthavner. DSB vil takke politiet for invitasjon til å delta i øvelsen. De involverte fra brann- og redningsvesenene er entydige i sine tilbakemeldinger: slike øvelser er nyttige og gir økt kompetanse. DSB vil videre takke Politihøgskolen for et godt samarbeid under planleggingen og gjennomføringen av evalueringen. En stor takk går også til evaluatorer og kontrollere som deltok under øvelsen og ga uvurderlig informasjon som grunnlag for denne rapporten. OPPBYGNING AV RAPPORTEN I innledningen av rapporten gis et riss av øvelsen og hvilke aktører som ble øvet. Det gis videre en kort presentasjon av DSB og hvorfor direktoratet har engasjert seg i både planlegging og evaluering av denne øvelsen. I kapittel 2 presenteres evalueringsarbeidet. Det redegjøres for rapportens avgrensing og metode, samt øvingsmål og øvingsmomenter. Videre vises hvordan evalueringsarbeidet har vært organisert i tre faser: i forkant av øvelsen, under gjennomføring av øvelsen og i etterkant av øvelsen. For hver fase presenteres det hva som ble gjort, og hvilke tiltak vi anbefaler for å forbedre arbeidet i disse fasene i fremtidige evalueringer. Kapittel 3 gir et oversiktsbilde over hvordan redningsarbeidet er organisert i Norge, og lovverk og prinsipper som styrer dette. Videre gis en kort beskrivelse av de kommunale brann- og redningsvesen som var involvert i denne øvelsen, den aktuelle nødalarmeringssentralen, samt brann- og redning ved OSL. Kapittel 4 omfatter øvelsen og de ulike scenarioene presenteres separat. Det gis innledningsvis til hvert scenario en kort beskrivelse av scenarioet og en oversikt over aktørene fra brann- og redning som var involvert. Deretter presenteres hendelsen mer inngående ved hjelp av en komprimert hendelseslogg. Dette er en sammenstilling av informasjon fra logger fra Romerike 110-sentral, driftssentralen på OSL og notater fra observatørene. Etter hendelsesloggene følger en diskusjon av de viktigste punktene fra scenarioet og anbefalinger knyttet til disse. I rapportens siste del oppsummeres læring og anbefalinger. Vår hovedanbefaling handler om etablering av et øvingsforum. Deretter følger anbefalinger knyttet til videre evalueringsarbeid og anbefalinger til brann- og redningsvesenet sett i lys av øvelsens hensikt om samvirke og samhandling. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 42

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kort om øvelsen Kort om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Evalueringsprosessen Gjenstander for evaluering Momenter som omtales, men som ikke er gjenstand for evaluering Metode og datainnsamling Datainnsamling Øvingsmomenter og øvingsmål Overordnede øvingsmomenter for brann- og redningsvesen Evalueringsarbeidet i planleggingsfasen av øvelsen Redegjørelse Diskusjon og anbefalinger Evalueringsarbeidet under gjennomføringen av øvelsen Redegjørelse Diskusjon og anbefalinger Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen Redegjørelse Diskusjon og anbefalinger Organisering av redningstjeneste og brann- og redningsvesen i Norge Prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Redningstjenesten Organisering av brann- og redningsvesen Regelverk og grunnlagsdokumentasjon Brannvesenets oppgaver Enhetlig ledelsessystem (ELS) Definisjoner av roller og funksjoner i kommunale brann- og redningsvesen Organisering av kommunale brann- og redningsvesen Kommunale brann- og redningsvesen involvert i øvelse TYR Samarbeid mellom kommunale brann- og redningsvesen Brann og redningstjeneste ved lufthavner Oslo Lufthavn brann og redning Samarbeid mellom brann- og redning OSL og kommunale brann- og redningsvesen sentralens oppgaver Romerike 110- sentral Scenariobeskrivelser, diskusjon og måloppnåelse Scenario 1: sprengstoff om bord i fly Redegjørelse og diskusjon Scenario 2: Strandveien Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 3 av 42

4 4.2.1 Diskusjon og måloppnåelse Scenario 3: Kapret Norwegian-fly Scenario 4: Skyting og røykutvikling på Pir syd Diskusjon og måloppnåelse- scenario 3 og Oppsummering og anbefalinger Oppsummering Anbefalinger Hovedanbefaling: Etablering av øvingsforum Anbefalinger i forbindelse med evaluering av øvelser Anbefalinger etter evaluering av hendelsene Vedlegg Forklaringer og forkortelser Kildeliste Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 4 av 42

5 1. Innledning 1.1 Kort om øvelsen Politidirektoratet (POD) initierte og var ansvarlig for øvelse Tyr 2012 mens selve gjennomføringen ble ledet av Romerike politidistrikt. 1 Dette var en fullskala samvirkeøvelse i krisehåndtering der scenarioet var et forhøyet trusselnivå, med hendelser relatert til luftfarten, terror og gisselsituasjon 2. Bakteppet var basert på et fiktivt verdensbilde med oppdiktede land, hvor Norge ble truet på grunn av sitt engasjement til å bidra for fred og stabilitet i de oppdiktede landene. Øvelsen er blant de største som er gjennomført i Norge noensinne og involverte mer enn 4000 personer og over 40 ulike etater og organisasjoner. Den praktiske delen ble gjennomført uke 44 (mandag-torsdag), og foregikk i hovedsak på Oslo Lufthavn Gardermoen og andre steder i Romerike politidistrikt. I tillegg foregikk det objektsikringsøvelser i Oslo politidistrikt. 3 Gjennomføringen av øvelsen ble styrt fra en spillstab der de fleste øvingsinstanser var representert. Spillstaben talte om lag 70 personer. Det ble lagt vekt på målrettet helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i planleggingsfasen, slik at den operative delen av øvelsen skulle følge gjeldene prinsipper for HMS. Det ble distribuert et HMS- direktiv som alle deltagere i øvelsen var pliktig til å gjøre seg kjent med i forkant. 4 Fra aktørene som ble øvet, ble det oppnevnt kontrollere og evaluatorer. Kontrollerne hadde ansvar for å bidra til sikker øvelsesgjennomføring og eventuelt stoppe spillet dersom det var fare for sikkerheten. De hadde også til oppgave å sørge for at øvelsen gikk i henhold til dreieboka og melde i fra til spillstab dersom dette skled ut. Ved alle øvingsobjektene var det foretatt risikovurderinger av de involverte aktørene i forkant. Følgende aktører ble øvet: Akershus Universitetssykehus AVINOR Clarion Oslo Airport Hotel Den Norske Kirke Departementenes servicesenter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fornyings -administrasjons -og kirkedepartementet Forsvarets operative hovedkvarter Forsvarets spesialkommando Forsvarsdepartementet Forsvarstaben Fylkesmannen i Oslo og Akershus Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen Helsedirektoratet HM Kongens Garde Hovedredningssentralen Heimevernet (distrikt 02) Justisdepartementet Kripos 1 2 Politiovelse.no 3 Planleggingsdirektiv Øvelse Tyr 2012 ver 1, pkt 5 4 HMS-direktiv versjon 2, s.3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 5 av 42

6 Luftfartstilsynet Luftforsvaret 137 Luftving Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS Norwegian NRK Oslo kommune Oslo lufthavn Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Oslo politidistrikt Oslo Universitetssykehus Politidirektoratet Politiets data og materielltjeneste Politiets Sikkerhetstjeneste Riksadvokaten Romerike politidistrikt Røde Kors hjelpekorps SAMPOL SAS Stortinget Ullensaker kommune Utenriksdepartementet Utrykningspolitiet / Politireserven 1.2 Kort om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes og krisehåndtering. 5 Utdrag fra DSBs hovedmål: Sikkerhet og beredskap er godt ivaretatt i alle kritiske samfunnsfunksjoner Redusert risiko for tap av liv, helse, miljø og materielle verdier Styrket evne til å håndtere ulykker og kriser Godt internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap DSB ble omorganisert fra årsskiftet 2011/2012 og det ble opprettet en egen avdeling for brann og redning (BRE). Avdelingen forvalter direktoratets tilsynsmyndighet i henhold til Lov 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Et av hovedmålene for avdelingen er å bidra til at direktoratet er en tydelig nasjonal fagmyndighet på brann- og redningsområdet. Øvelser er et viktig verktøy på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å føre tilsyn med og trene planer og evne til å håndtere ulykker og kriser. Gjennom store øvelser slik som Tyr 2012 ønsker DSB og avdeling 5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 6 av 42

7 for brann og redning å sette fokus på læring og kompetanseheving innenfor ulike områder knyttet til krisehåndtering. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også ansvar for kriseinformasjon til befolkningen gjennom internettportalen Kriseinfo.no. Enhet for Beredskap og Krisehåndtering (BEK) i Avdeling for Nasjonal Beredskap og analyse (ANB) har ansvaret for driften av portalen. Redaksjonen deltok i øvelse Tyr og var ekstra bemannet gjennom hele øvelsen. 2 Evalueringsprosessen 2.1 Gjenstander for evaluering Det presiseres at hovedfokus i evalueringen har vært på brann- og redningsvesenets innsats. DSB stilte med øvingsleder i spillstaben /øvingsledelsen og etablerte et eget evalueringsteam. Evalueringens fokus er på brann- og redningsvesenenes evne til å løse de utfordringer de ble stilt overfor under øvelsen, herunder varsling, utalarmering, oppgaveløsning med utgangspunkt i planverk og samarbeidsavtaler, og koordinering mellom involverte parter i de ulike scenario. Fra brann- og redning var følgende aktører involvert: Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB), Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS (NRBR) Romerike 110- sentral og Brann- og redning OSL Momenter som omtales, men som ikke er gjenstand for evaluering Øvingsmålene for brann- og redningsvesenet under denne øvelsen omhandlet ledelse, samvirke og kommunikasjon. Den tekniske delen av brann- og redningsvesenets innsats (for eksempel slangeutlegg) er ikke en del av det denne rapporten omfatter. Det var over 40 involverte aktører under øvelse TYR Enkelte av disse er omtalt der det er hensiktsmessig, men disse aktørers innsats er ikke gjenstand for denne evalueringen. DSB bidro med øvingsleder i spillstaben under øvelsen. Øvingsleder bidro med veiledning for deltagerne fra henholdsvis NRBR og Brann og Redning OSL som satt i spillstaben. Selve spillet (gjennomføringen av øvelsen fra spillstabens side, dreiebok m.v.) er ikke gjenstand for denne evalueringen. 2.2 Metode og datainnsamling DSB har i arbeidet med evalueringen benyttet seg av svenske MSB (Myndigheten for samhällsskydd og beredskap) sin håndbok for evaluering av øvelser. 6 Håndboken benytter en 8-trinnsmodell for evaluering Datainnsamling Evalueringen bygger på en sammenstilling av data fra ulike kilder. Observasjon av hendelsene var den viktigste metoden. Det ble benyttet kontrollere fra de involverte brann- og redningsvesenene for å følge ledere i operative situasjoner, i tillegg til at evaluatorer fulgte med på hendelsene på et overordnet nivå. Primærkilder: Notater (enkle logger) fra observatører (kontrollere og evaluatorer) Umiddelbare inntrykk fra deltagere som ble øvet og deltagere i spillstab Logger fra Romerike 110- sentral og driftssentralen brann og redning ved OSL (OP911) E-poster sendt mellom enkelte deltagere underveis i øvelsen Direkte tilbakemelding fra observatører i etterkant av hendelsene i form av oppsummeringsmøter 6 Myndigheten for samhällsskydd og beredskap(2011): Handbok for utvärdering av övningar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 7 av 42

8 Spørreundersøkelser (elektronisk basert) sendt til øvede deltagere og kontrollere i etterkant av øvelsen. Sekundærkilder: Hoveddreiebok for hele øvelse Tyr 2012 Dreiebok for brann- og redningsvesenet under Tyr 2012 Øvingsdirektiv HMS- direktiv Fiktivt bakteppe Førsteinntrykkssamling Samarbeidsavtaler mellom brann- og redningsvesenet på Romerike og andre aktører. Relevant lov- og regelverk 2.3 Øvingsmomenter og øvingsmål Evalueringens primære fokus var vurdering av innsats og gjennomføring sett opp i mot fastsatte øvingsmål. Øvingsmålene for brann- og redningsvesenet ble definert og formulert som underliggende målsetninger til øvelsens hovedmålsetninger definert av Politidirektoratet: Aktørene i øvelsen skal ha en god rolleforståelse, samhandle optimalt og være i stand til å håndtere terrorsituasjoner Overordnede øvingsmomenter for brann- og redningsvesen Ledelse Kommunikasjon Samvirke Særlig relevant var samvirke mellom kommunale brann- og redningsvesen og brann- og redningstjenesten ved lufthavner, i tillegg til samvirke mellom brann- og redningsvesen og andre nødetater ved skarpe oppdrag og oppdrag i usikrede områder. For å konkretisere hovedmomentene, ble følgende hovedmålsettinger fastsatt: Øve varslingsrutiner og varslingslinjer i henhold til gjeldende sambandsreglement mellom Romerike 110- sentral, politiet og driftssentralen ved Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ved (terror)hendelse på OSL. Øve rutiner for trippelvarsling og utalarmering av ressurser fra flere brann- og redningsvesen og flere brannstasjoner, samt sideforflytning for å dekke opp øvrig beredskap på Romerike når flere hendelser driftes samtidig. Øve i praksis samarbeidsavtalen mellom Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) og Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen (GRIB), innenfor flyplassens havariplanområde, og øve overføring av ledelse fra vaktsjef ved OSL til brannsjef i GRIB i henhold til overnevnte avtale. Øve hvert brann- og redningsvesens egen organisasjon/stab ved innsats i usikrede områder der brann- og redningsvesenet må bistå politi og helse. 7 Øvingsdirektiv Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 42

9 Øve kommunikasjon/informasjonsflyt fra/mellom eller i egen stab i alle linjer (ILKO, stab, LRS) ved hendelser som involverer flere brann- og redningsvesen. Øve samvirke og kommunikasjon med samarbeidende aktører ved hendelser som involverer forhøyet trusselnivå på skadested og i LRS med kollektiv redningsledelse. Momentene ble videre delt opp og formulert som spesifikke øvingsmål for de ulike hendelsene. Disse er beskrevet under hvert scenario i rapporten. 2.4 Evalueringsarbeidet i planleggingsfasen av øvelsen Redegjørelse DSB ledet et team av evaluatorer og kontrollere. Teamet bestod av representanter fra DSB og fagpersoner fra de involverte brann- og redningsvesen. Evaluatorene og kontrollerne gjennomgikk øvingsdirektiv, HMSdirektiv samt dreiebok og andre relevante dokumenter for å få en felles forståelse av øvelsens mål og hensikt. Det ble avholdt fem felles planmøter i regi av POD, der alle involverte aktører var invitert. Oppstartmøtet var 14. desember 2011 og siste planmøte var 18. september DSBs representant deltok først i det tredje planleggingsmøtet. På siste planmøte ble dreiebok for øvelsen gjennomgått i detalj. Det ble også avholdt en evaluatorsamling i regi av politihøgskolen 23. oktober. Her var alle aktører invitert til å stille med sine evaluatorer. Tema for dette møtet var evaluatorrollen, hva som skulle evalueres, organisering av førsteinntrykkssamling i etterkant av øvelsen, samt videre arbeid med evaluering og publisering av rapporter. Det ble avholdt interne planleggingsmøter for brann- og redningsvesenene med representanter fra DSB og de brann- og redningsvesenene som skulle øves. Det ble også gjort befaring på flere av objektene som skulle være med i øvelsen. NRBR og OSL holdt interne planleggingsmøter med relevante aktører for å utarbeide scenario for brann- og redningsvesenene Diskusjon og anbefalinger Samarbeidet med hovedplanleggere og hovedansvarlige for evalueringen ved Politihøgskolen (PHS) bidro til å styrke kvaliteten på egen evalueringsrapport. DSB ved avdeling for brann og redning kom senere inn i planleggingsfasen enn ønskelig og deltok først på det tredje felles planmøtet, noe som gjorde det vanskelig å få til en optimal planleggingsfase med de involverte brann- og redningsvesen, samt å sikre tilstrekkelig antall observatører i gjennomføringen. Dette bidro også til at utarbeidelse av øvingsmål for de involverte brann- og redningsvesen kom sent i gang. Øvingsmålene ble dessuten ikke konkretisert nok på et tidlig stadium. Det at øvingsmål ikke er avgrenset fører til at det er vanskelig å evaluere opp mot definerte parametre. Eksempelvis vil begrepet planverk fungere dårlig som øvingsmål fordi begrepet er upresist og kan omfatte mange elementer. Planverk er mer å karakterisere som et øvingsmoment som det bør utledes presise øvingsmål fra. Det at involverte brann- og redningsvesen har ulike øvingsmomenter som passer til egen organisasjon, kan føre til lite fokus på brann- og redningsetaten som helhet i regional eller nasjonal sammenheng. Øvingsansvarlige i mange brann- og redningsvesenene har liten eller ingen erfaring med koordinering og planlegging for større øvelser som omfatter flere brann- og redningsvesen, samt nødalarmeringssentraler (110-sentral). Dette synliggjør behov for en funksjon som fokuserer på overordnete øvingsmål og kan støtte de medvirkende brann- og redningsvesen i planleggingen av store øvelser. Det anbefales at DSB i fremtiden er forberedt på å ta denne rollen. Det er brann- og redningsvesenene selv som må definere hva som er viktig å øve på, men DSB kan ta en koordinerende rolle for å sikre avgrensning, presisering og helhetsforståelse. DSB kan bistå involverte brann- og redningsvesen med å planlegge øvelsen (herunder beskrive Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 9 av 42

10 øvingsmomenter, definere øvingsmål, lage dreiebok osv). Under øvelsen bør DSB være representert i spillstab som koordinerende instans for brann og redning. Det kan påpekes at det var for liten korrespondanse mellom evaluatorene og de involverte brann- og redningsvesen initialt. Det understrekes at når øvelser skal evalueres, er det av stor betydning for evalueringen at all tilgjengelig informasjon blir forelagt evaluatorene for å sikre notoritet. Dette bør vies mer oppmerksomhet ved fremtidige øvelser. Det ble foretatt stedlig befaring i forkant av enkelte av hendelsene. Dette ga evaluatorene et godt bilde av hvordan situasjonen kunne utspille seg, og en mulighet til å peke ut de beste observasjonspostene. Anbefalinger DSB bør i fremtiden ha en definert rolle som koordinator og øvingsledelse dersom flere brann- og redningsvesen skal øves i samme øvelse, blant annet for å kunne identifisere øvingsmomenter og øvingsmål som er relevante på et overordnet nivå. DSB bør tilstrebe å delta i planlegging av øvelser fra første fase. Det bør i forkant av øvelsen rekrutteres observatører som har god kjennskap til funksjonene som skal observeres. Der det er mulig, bør det tilstrebes å gjennomføre stedlig befaring i forkant av øvelsen. 2.5 Evalueringsarbeidet under gjennomføringen av øvelsen Redegjørelse Øvelsen omfattet en rekke scenarioer, hvorav fire var særlig relevante for brann- og redningsvesenene. For å få en best mulig dokumentasjon på hvordan aktørene opptrådte i løpet av hendelsene, valgte evalueringsteamet å forespørre ansatte i de brann- og redningsvesen som skulle øves, om å bidra som kontrollere og medevaluatorer. Dette medførte at de relevante scenarioene kunne følges tett. I løpet av hendelsene valgte evalueringsteamet å fokusere på å følge brannsjef i den kollektive redningsledelsen, fagleder brann i innsatsleder KO (ILKO), samt utrykningsleder/vaktsjef. 8 I tillegg til evalueringsfunksjonen skulle medevaluatorene inneha en kontrollerfunksjon. Det vil si å ha ansvar for å gripe inn dersom helse, miljø og sikkerhet reelt var truet. Umiddelbart etter tre av hendelsene ble det avholdt møte for tilbakemelding med enkelte av de øvede og noen evaluatorer Diskusjon og anbefalinger Under øvelsen ble det klart at det var for få personer involvert i evalueringsteamet i forhold øvelsens lengde og antall scenarioer som skulle følges. Dette medførte at øvingsmålene i alle scenarioene ikke kunne ivaretas tilstrekkelig. I forkant av de ulike scenarioene ble det diskutert hvilke momenter som var spesielt viktige å ha fokus på med kontrollerne. Notatene som ble gjort av evaluatorene underveis har vært meget nyttige i evalueringsarbeidet. De forespurte evaluatorene under denne øvelsen hadde god fagkompetanse og teft for hvilke observasjoner som var viktige. For å sikre kvaliteten på loggførte observasjoner i fremtidige øvelser, 8 Definisjoner for brannsjef, fagleder brann og utrykningsleder gis i avsnitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 10 av 42

11 anbefales det at det utarbeides strukturerte observasjonsskjema til bruk for evaluatorene. Disse bør utarbeides på grunnlag av øvingsmålene. Møter rett etter hendelsene opplevdes som svært nyttige. Her kunne de øvede bidra med informasjon i tillegg til det observatørene hadde notert. Evaluatorene fra DSB var meget tilfreds med at de øvede og observatørene deltok til tross for at de hadde vært lenge i operativt arbeid. Dette skapte et mer utfyllende bilde og en bedre forståelse av hvorfor hendelsene ble håndtert slik de ble. Loggene fra Romerike 110- sentral og driftssentralen brann og redning ved OSL var meget nyttige og viktige i arbeidet med evalueringen. Disse ble benyttet for å sammenstille tidsangivelser og hendelser med det observatørene noterte. Loggene var verdifulle for å danne et totalbilde av hendelsene fra varsling og utalarmering til hendelsene var avsluttet. Anbefalinger For å få best mulig kvalitet må det sikres at det er tilstrekkelig antall evaluatorer og kontrollere til å observere hendelsene. Det bør være observatører til å følge ledere på strategisk, taktisk og operativt nivå. Dette sikrer muligheten til å følge kommando og kontroll. Observatører bør utstyres med skjema for observasjon som sikrer at øvingsmålene får fokus. Umiddelbare møter (hot wash-up) etter hendelsene bør gjennomføres hvis mulig. Erfaringen tilsier at det er viktig å ha egen kontroller i nødalarmeringssentralen, som bør ha fokus på aktiviteter i sentralen under øvelsen, og sørge for loggføring for evalueringsteamet. 2.6 Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen Redegjørelse Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen, ble primært gjort ved gjennomgang av innsamlet datamateriale fra ulike aktører og respondenter. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til totalt 83 involverte. 75 av disse var personer som ble øvet, mens 8 personer var kontrollere/evaluatorer. Oppsummeringen av undersøkelsen ligger som vedlegg til rapporten. Spørreundersøkelsen ble gjort i samarbeid med dokumentasjonsenheten i DSB. Undersøkelsens primære hensikt var å få tak i de involvertes egen opplevelse av nytte og relevans av øvelsen, samt i hvor stor grad de mente av øvelsen ga utbytte i forhold til øvingsmålene. Det ble avholdt en førsteinntrykkssamling torsdag 1. november hvor målgruppen var ledere i de instanser de som var blitt øvet. Samlingen ble ledet av Politihøgskolen, og hver aktør ble gitt anledning til å formidle øvingsutbytte og måloppnåelse i henhold til egne målsettinger under øvelsen. Ved faglige spørsmål ble kompetanse internt i DSB benyttet. Eksempelvis angående egenskaper for klor, som var et sentralt element i et av scenarioene Diskusjon og anbefalinger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 11 av 42

12 Den relativt korte perioden for utarbeidelse av rapporten, har i det store og det hele ikke vært til hinder for utarbeidelsen. En kort frist fordrer imidlertid at innsamling av datamateriale i etterkant, for eksempel spørreundersøkelser, må gå tilsvarende raskt. Dette kan i noen tilfeller svekke datagrunnlaget da det ofte tar tid å få inn svar fra et tilstrekkelig antall respondenter (representativt utvalg). En måte å forebygge dette på, er å ha undersøkelsen klar i forkant av øvelsen, samt informere aktuelle respondenter om at de vil motta en spørreundersøkelse. Hvis mulig, bør også respondenters kontaktinformasjon (navn, e-post etc.) klargjøres på forhånd, slik at undersøkelsen kan sendes ut umiddelbart etter øvelsen. Dette gir respondentene bedre tid til å svare, men det sikrer også at respondentene har anledning til å svare mens inntrykkene er ferske. Førsteinntrykkssamlingen var nyttig for å få et bedre inntrykk av omfanget av øvelsen, samt å forstå hvilke konsekvenser en slik hendelse har for svært ulike aktører. Førsteinntrykkssamlingen ga også umiddelbare, overordnede beskrivelser av i hvilken grad hovedmålsetningen (å trene samvirke) for øvelsen var oppnådd. Det var nyttig å overvære samlingen og det bør legges inn som fast praksis at øvede instanser fra brann og redning deltar og bidrar i slike samlinger. I denne øvelsen ble det ikke planlagt hvordan funn og læring skulle presenteres og implementeres hos de øvede instanser. Delvis skyldes dette at DSB ved avdeling for brann og redning kom sent inn i planleggingen. Det skyldes også delvis at målgruppen for evalueringen ikke var klar og at det dermed ikke var noen å planlegge etterbruken sammen med. For framtidige øvelser bør dette inngå som en sentral del av forberedelsene. I faglitteraturen anbefales det at evalueringen og etterbruken av denne planlegges parallelt med planleggingen av øvelsen9 Anbefalinger Planlegg øvelsen og evalueringen parallelt. Definer målgruppe for evalueringen tidlig og involver dem i planlegging av etterbruk og implementering. Dersom spørreundersøkelser skal benyttes, bør respondentene forberedes og kontaktinformasjon innhentes på forhånd. Prioriter førsteinntrykkssamlinger og tilsvarende og bidra i disse. 3 Organisering av redningstjeneste og brann- og redningsvesen i Norge 3.1 Prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge For alt sikkerhets- og beredskapsarbeid er prinsippene om ansvar, likhet og nærhet overordnet. Med ansvarsprinsippet menes at den som til daglig har ansvar for håndtering av hendelser i normalsituasjoner, også har ansvar for håndtering ved ekstraordinære hendelser. I likhetsprinsippet ligger det at organiseringen man har til daglig, skal være mest mulig lik den organiseringen som tas i bruk ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet innebærer at ekstraordinære hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Her finnes et unntak hva angår atomhendelser og sikkerhetspolitiske hendelser som skal håndteres på sentralt nivå. 10 I melding til Stortinget om samfunnssikkerhet (Mld. St.29, ), blir ytterligere ett prinsipp understreket samvirkeprinsippet. Dette har sitt utspring fra erfaringer fra hendelser som synliggjør hvor viktig samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene er for best mulig ressursutnyttelse på tvers av sektorer. 9 MSB(Ibid): PBS I 2.5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 12 av 42

13 I samvirkeprinsippet ligger det at hver etat eller aktør på selvstendig nivå, er ansvarlig for å sikre et godt samvirke med aktører som er relevante, både med tanke på forebygging, beredskap og krisehåndtering.11 Samvirke er allerede en sentral del av norsk redningstjeneste, som i stor grad involverer mange ulike aktører offentlige, private og frivillige organisasjoner. Det er hensiktsmessig å innlemme samme begrep innen alt arbeid med samfunnssikkerhet for å sikre et gjennomgående prinsipp som er gjeldene uansett krisens størrelse og hvilket nivå krisen skal behandles på Redningstjenesten Justis og beredskapsdepartementet arbeider med revidering av Kgl. resolusjon om Redningstjenesten, og dokumentet sendes ut på høring i disse dager. Redningstjenesten i Norge er definert som: Den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak 13 Redningstjenesten i Norge er bygget opp under dugnadsprinsippet. Det er ingen egen etat som alene har ansvaret. Organiseringen og ledelsen er hjemlet i Kgl.res. av 4.juli 1980 om Organiseringen av redningstjenesten i Norge. 14 En rekke aktører og organisasjoner inngår, og det er Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har administrativt ansvar for redningstjenesten. JD etatsstyrer dessuten de to hovedredningssentralene, herunder Hovedredningssentralen for Nord-Norge (HRS nord) og Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS sør). Hovedredningssentralene har den øverste operative ledelse og koordinering. Redningsledelsen ved hovedredningssentralen er kollektiv og består av faste rådgivere innkalt fra offentlige og private institusjoner. Det er politimesteren (eller dennes stedfortreder) i henholdsvis Salten og Rogaland politidistrikt som er formenn i HRS nord og HRS sør.15 Redningstjenesten er videre organisert med 28 lokale redningssentraler (LRS) som er lokalisert i hvert politidistrikt og ledes av den tilhørende politimesteren i distriktet. På Svalbard ledes LRS av Sysselmannen.16 Det finnes også 16 flyredningssentraler i Norge. Redningstjenesten omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste i Norge, og selv om nødetatene har ansvaret for andre primære oppgaver i det daglige, er redningstjeneste en prioritert oppgave. LRS er organisert etter samme mønster som hovedredningssentralene, og det er også her politimesteren i hvert distrikt som har ledelsen. Deltagende aktører er representanter fra brann, helse, havnevesen, Kystverket, AVINOR, forsvaret, sivilforsvaret, Telenor, og FORF. Dersom politimesteren har behov for andre rådgivere står har fritt til å peke ut disse, for eksempel fra Den Norske Kirke, NSB, Jernbaneverket, bedrifter/industrivern og representanter fra de som er eiere av ulykken. Den kollektive redningsledelse har ansvaret for redningstjenesten innenfor sitt definerte ansvarsområde. Hvis LRS med kollektiv redningsledelse ikke etableres, ledes og koordineres redningsaksjonen av politiet etter fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen Mld.st 29 samfunnssikkerhet s39 12 Mld.st 29 samfunnssikkerhet s39 13 Håndbok i redningstjeneste s 7 14 Håndbok i redningstjeneste s Evaluering av brann- og redningsvesenets innsats 22/7 side Kriseinfo.no om norsk redningstjeneste. 17 Håndbok i redningstjeneste side 32- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 13 av 42

14 3.3 Organisering av brann- og redningsvesen Regelverk og grunnlagsdokumentasjon LOV 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) er gjeldende for alle brann- og redningsvesen. Videre regulerer Forskrift 26. juni 2002 nr 727 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) de kommunale brann- og redningsvesenenes bemanning, innsatstid, utrustning, plassering og kompetanse. Kommunale brann- og redningsvesen er noe ulikt organisert og driftet fra branntjenesten ved lufthavner. AVINOR AS har ansvar for drift og flysikringstjeneste for 46 lufthavner i Norge Brannvesenets oppgaver I brann og eksplosjonsvernslovens18 formålsparagraf heter det: lovens formål er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. Ifølge 11 skal brannvesenet: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risikoog sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. 12 sier videre om leder av brannvesenets fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner: har ledelsen av brannbekjempelsen, har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet, har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet, kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av 5 fjerde ledd, kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet. 18 lov av 14.juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernsloven) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 14 av 42

15 3.4 Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) er et standardisert ledelsessystem som er utviklet for kommunenes brann- og redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og Kystverket. ELS er tilpasset ledelsesnivåer og organisering av ledelse hos beredskapsaktører i Norge, og er tilpasset prinsippene om ansvar, likhet og nærhet. Systemet bidrar til at man kan håndtere hendelser på en gjenkjennbar og forutsigbar måte, uavhengig av type og størrelse på hendelsen. Ved å benytte seg av samme ledelsessystem uansett hvor omfattende hendelsene er, sikrer man en hensiktsmessig utvidelse av ledelsesapparatet i forhold til omfanget. Er systemet innarbeidet og kjent, vil det være naturlig å benytte ELS i alt fra mindre trafikkuhell til store ressurskrevende komplekse hendelser. DSB har vært pådriver for at ELS skal implementeres i brann- og redningsvesenene for å sikre en effektiv ledelse ved alle hendelser. Det var derfor av interesse for DSB å se i hvor stor utstrekning prinsippene ble fulgt under øvelse Tyr Definisjoner av roller og funksjoner i kommunale brann- og redningsvesen Brannsjef Brannsjefen er den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannsjefens oppgaver følger av lov om brannvern m.v. 10. Overordnet vakt Overordnet vakt er det Personell i vakt som har brannsjefens myndighet. Overordnet vakt en dreiende døgnkontinuerlig vaktordning med personell som er kvalifisert i henhold til 7-10 i forskrift om dimensjonering av brannvesen. Vedkommende har brannsjefens myndighet i innsatssituasjonen. Alt personell som inngår i overordnet vakt skal, når de har vakt, være tilknyttet alarmeringssystemet med personsøker/radio og rykke ut etter instruks eller når utrykning vurderes som nødvendig. Det bør alltid vurderes om det er behov for at overordnet vakt kjører utrykning til stedet. 19 Fagleder brann Når politiet har skadestedsledelsen, er brannvesenets overordnede innsatsleder, "fagleder brann". 20 Innsatsleder Den som har overordnet ansvar for en innsats og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele innsatsområdet. Funksjonen er på taktisk nivå og skal befinne ved innsatsområdet. Dette kan være person fra politi, brann- og redningsetat etc. avhengig av type hendelse. Kan omfatte ledelse av innsatsstyrker fra en eller flere etater. 21 Utrykningsleder Leder av egen innsatsstyrke fra alarm er mottatt til innsats iverksettes. 22 Ved større hendelser, vil utrykningsleder ofte være leder av innsats på operasjonelt nivå og forholde seg til fagleder brann. Skadestedsleder Dersom brannvesenet ankommer før politiet, vil øverste innsatsleder hos brannvesenet være skadestedsleder inntil politiet ankommer, jf. brann- og eksplosjonsvernlovens Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 15 av 42

16 3.5 Organisering av kommunale brann- og redningsvesen Kommunen har ansvar for etablering og drift av et brann- og redningsvesen som kan ivareta lovpålagte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. I Norge i dag har vi 316 brann- og redningsvesen av ulik dimensjonering. Av beredskapsmessige grunner har mange brann- og redningsvesen flere brannstasjoner, og totalt er det 651brannstasjoner i Norge.23 Det er ca ansatte, fordelt på 3650 heltidsansatte i kommunene som har brannvernarbeid som sitt hovedyrke og 8350 deltidskonstabler som har et annet hovedyrke Kommunale brann- og redningsvesen involvert i øvelse TYR 2012 Gardermoregionens Interkommunale brannvesen IKS (GRIB) Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen IKS (GRIB) eies av kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. Administrasjonen ligger i Ullensaker kommune og GRIB dekker 657 km2, som besitter innbyggere. Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ligger i dekningsområdet. GRIB har tre avdelinger, en beredskapsavdeling, en forebyggende avdeling og en feieravdeling. GRIB har en stasjon med kasernerte mannskaper på Jessheim, og en stasjon med mannskaper på hjemmevakt, lokalisert på Nannestad. Brannstasjonen på Jessheim har 19 faste mannskaper, fordelt på fire vaktlag, mens stasjonen på Nannestad har 16 mannskaper, fordelt på fire vaktlag, som har hjemmevakt hver fjerde uke. GRIB og Eidsvoll har samarbeid om overbefalsvakt, der to befal fra GRIB og to befal fra Eidsvoll deltar i vaktordningen. 25 Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS (NRBR) Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) er et interkommunalt brannvesen som dekker kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Det dekker innbyggere pr NRBR selger brannsjefsfunksjon, ledelse beredskap samt overbefalsvakt til Nittedal, brannsjefsfunksjon samt overbefalsvakt til Aurskog Høland (inklusive Rømskog), har avtale om førsteutrykning til Gjerdrum samt deler av Frogner, og har bistandsavtaler med nabobrann- og redningsvesenene. NRBR IKS består av Romerike 110- sentral, beredskapsavdeling, feieravdeling, forebyggende avdeling og administrasjonsavdeling. Beredskapsavdelingen består av kasernerte brannkonstabler og NRBR er vertsbrannvesen for IUA. I 2010 hadde beredskapsavdelingen i NRBR 2409 utrykninger inkludert 61 bygningsbranner og 78 trafikkulykker Samarbeid mellom kommunale brann- og redningsvesen Brann- og eksplosjonsvernloven fastslår: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser(...) Brannvesenet i enhver kommune skal, etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet, yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner, så langt det er mulig under hensyn til eget beredskap. 27 To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brann- og redningsvesen eller felles ledelse av disse. Kommunen kan gjennom avtale overlate brann- og redningsvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til 23 Melding om brannvern DSB NOU 2012:8 side GRIB.no 26 Powerpoint-presentasjon fra NRBR 27 Brann og eksplosjonsvernsloven 15 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 16 av 42

17 en annen kommune, virksomhet eller lignende. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar Brann og redningstjeneste ved lufthavner Brann- og redningsvesen som har flyplasser som sitt ansvarsområde er også underlagt brann- og eksplosjonsvernloven. I tillegg til annet regelverk, gjelder bestemmelser om sivil luftfart (BSL), som blant annet inneholder forskrift 12. mai 2006 nr 0545 om brann- og redningstjeneste (BSL 4-4). Denne forskrift er fastsatt av Luftfartstilsynet og omfatter bestemmelser som gjelder ved norske flyplasser. De fleste terminalbygg på flyplasser betegnes som 13 bygg i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven. Her står det om særskilte brannobjekt: Kommunen skal identifisere og føre fortegnelser over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.29 Opplæring av personell til brann- og redningstjenesten for AVINOR AS foregår ved Norges Brannskole (NBSK) i Tjeldsund i form av tilpassede kurs og øvingsområder Oslo Lufthavn brann og redning Oslo Lufthavn brann og redning (OSL) består av mannskaper fordelt på to brannstasjoner, brannstasjon øst og brannstasjon vest. Beredskapsgradene for brann og redning er definert i Bestemmelser for sivil luftfart (BSL E 4-4 vedlegg 2, utgave av ) og regulerer brannmannskapenes handlinger i ulike situasjoner. Det finnes fire grader, og disse er alminnelig beredskap, øket beredskap, full beredskap og full utrykning. Alminnelig beredskap iverksettes når flyging pågår, som er definert i tidsrommet 15 minutter før forventet ankomst og inntil 15 minutter etter avgang for luftfartøy. Ved alminnelig beredskap skal vognfører være i umiddelbar nærhet av kjøretøyene, og det er vaktsjefs ansvar at utrykningsstyrken kan fylle kravene til minste innsatstid. Øket beredskap iverksettes dersom et luftfartøy kan antas å komme i vanskeligheter, men at det likevel kan foreta en normal landing. Ved denne beredskapsgraden, bemannes kjøretøyene og stiller opp på plattformen, mens resten av vaktlaget kalles inn til brannstasjonen. Dersom et luftfartøy kan antas å ha vanskeligheter som kan resultere i havari, iverksettes full beredskap. Da bemannes utrykningskjøretøyene og kjøres ut til angitt posisjon. Samtlige mannskaper møter på sine definerte møteplasser, politiet varsles og eksterne hjelpestyrker i henhold til politiets katastrofeplan møter på lufthavnen. Full utrykning iverksettes når et havari har inntruffet, og utrykningskjøretøyene kjører til havaristedet sammen med samtlige mannskaper. Driftssentralen ved Oslo Lufthavn Gardermoen består av fire posisjoner hvorav tre er bemannet til en hver tid. Posisjonene dekker henholdsvis overvåkning av sikkerhet ved lufthavnen, brann- og redningsoppdrag i tillegg til førstehjelp, og en teknisk posisjon som sender ut teknikere hvis det skulle gå alarmer ved lufthavnen. Den fjerde posisjonen kan benyttes til å dekke opp en av de tre posisjonene hvis det er nødvendig 28 Brann- og eksplosjonsvernloven kap Flyplassbrann: Bygg og anlegg Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 17 av 42

18 med bistand. Driftssentralen brann og redning har kontakt med de andre nødetatenes sentraler blant annet ved brann, øvelser og ved beredskapsendringer. På det interne nettet til OSL er kallenavnet til driftssentralen brann og redning OP911. Driftssentralen brann og redning benytter seg av CIM til loggføring, og har fått utviklet en egen logg eksklusivt for brann og redning ved OSL Samarbeid mellom brann- og redning OSL og kommunale brann- og redningsvesen Det er flere avtaler som regulerer samarbeid og bistand mellom brann- og redningsvesenene på Romerike. Oslo Lufthavn AS (OSL) og Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen (GRIB) har inngått en samarbeidsavtale innefor flyplassens havariplanområde som regulerer ansvar og ledelsesforhold, innsats ved brann/ulykker, havari eller akutt forurensning, varsling og alarmering, øvelser, materiell og mannskap og økonomiske bestemmelser. Vaktsjefen på OSL er delegert brannsjefens myndighet ved innsats innen havariplanområdet, og vil lede innsats samt være fagleder brann ved brann, flyhavari og andre ulykker inntil brannsjefen eventuelt tar over ledelsen. Hvis brannsjef i kommunen overtar ledelsen, går vaktsjef inn i brannsjefens ledergruppe. Brannsjefen er leder i alle innsatssituasjoner inntil politiet overtar, med unntak av havari/ brann i luftfartøy. Brannsjefen er innsatsledelsens fagleder brann, men ved større hendelser, overtas ledelsen av politimesteren i henhold til gjeldene redningsplan.30 Ved melding om brann, havari, forurensning eller annen akutt situasjon alarmeres OSL og GRIB etter egne alarmeringsrutiner ved driftssentralen Brann- og redning på OSL (OP911), Romerike 110- sentral og politiets operasjonssentral. Ved innsats innenfor lufthavnens havariplanområde, rykker OSL ut og starter slokke- og redningsarbeid. OSL har rapporteringsansvar til GRIB ved alle meldinger. Ved havari/brann i luftfartøy ledes innsatsen av utrykningsleder ved brann- og redningstjenesten/osl.31 Ved ulykker med tog eller fly utenfor lufthavnens havariplanområde, kan brannvesenet rekvirere bistand fra OSL. Likevel skal det være minst tre flybrannbiler som kan dekke beredskap til begge rullebaner til enhver tid. OSL skal være førsteinnsats ved trafikkulykker på utgående motorveg mellom OSL og E6, og de kan ved behov stille en flybrannbil med to mannskaper til disposisjon ved andre hendelser. Hvis tårnet slår krasjalarm, rykker OSL ut med tre flybrannbiler, en utrykningsleder og en mannskapsvogn. Man må likevel sikre beredskap for den rullebanen som ikke er berørt, og beredskap mot bygningsmassen ivaretas ved at GRIB besetter brannstasjon Øst med en mannskapsvogn. 32 OSL og GRIB har felles øvelser to ganger årlig, som skal inneholde brann i bygning og/eller havari av luftfartøy, i tillegg til akutt forurensning. OSL er ansvarlig for at øvelsene avholdes og leder også øvelsene. GRIB kan dessuten øve vederlagsfritt på OSL sitt øvingsområde, men GRIB belastes for medgått materiell, og skal følge gjeldene prosedyrer på øvingsområdet. Når det gjelder materiell og mannskaper, stiller GRIB til rådighet det den enkelte kommune er pålagt å besitte i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. OSL på sin side stiller mannskap og materiell til disposisjon i henhold til luftfartsmyndighetenes regelverk Avtale mellom GRIB og OSL om samarbeid Brann- og beredskap 1c II) 31 Avtale mellom GRIB og OSL om samarbeid Brann- og beredskap 1b- VI) 32 Avtale om samarbeid mellom OSL og GRIB 33 Avtale om samarbeid mellom OSL og GRIB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 18 av 42

19 sentralens oppgaver I brann- og eksplosjonsvernloven er nødalarmeringssentral beskrevet i 16: Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin del av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid fyller behovet for mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi. Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften) kapittel 4, inneholder utfyllende bestemmelser vedrørende nødalarmering, samband og kommunikasjon. Paragraf 4-5 gir klare føringer om hvordan nødalarmeringssentralen skal dimensjoneres, personellets kvalifikasjoner, mottak og samordning av nødmeldinger. Nødalarmeringssentralen et ansvar for utalarmering av befal og mannskap, samt videreformidle varslingen til de andre nødetatene når dette kreves(trippelvarsling). Varslingen skal foregå korrekt og uten tidstap. Det er derfor avgjørende med gode sambandsprosedyrer som ikke forsinker nødmeldetjenesten. Dette innebærer behovet for et velfungerende sambandsreglement og gode loggføringsrutiner. Nødalarmeringssentralen skal også etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og andre nødetater. Det er avgjørende at nødalarmeringssentralen bistår med faglig og faktisk informasjon under innsatsen Romerike 110- sentral Sentralen drives av NRBR og er lokalisert på brannstasjonen i Lørenskog. Den dekker innbyggere og er 110-sentral for 14 kommuner. Sentralen ble bruker av nødnett i januar Scenariobeskrivelser, diskusjon og måloppnåelse Scenarioene under øvelse Tyr 2012 var komplekse og tok opp relevante problemstillinger for nødetatene. Oppdrag i skarpe situasjoner og usikrede områder kan skape usikkerhet siden det er relativt sjelden slike situasjoner forekommer. Brann- og redningstjenesten hadde en mindre rolle under hendelsene i øvelsen, men er kommunenes viktigste lokale tekniske redningsressurs, og skal være i beredskap når hendelser inntreffer. Under øvelsen ble ledelsesapparatet og varslingsrutiner øvet, selv om mannskapene ikke deltok operativt i stor utstrekning. Likevel var de involvert i alle scenarioene. Under de ulike scenarioene presenteres en komprimert sammenstilling fra flere logger som er relevante for diskusjon og anbefalinger. 4.1 Scenario 1: sprengstoff om bord i fly Relevante aktører Romerike 110- sentral 34 Powerpoint-presentasjon fra NRBR Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 19 av 42

20 Driftssentralen brann og redning OSL (OP911) Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB) Nedre Romerike brann og redning IKS (NRBR) Brann og redning OSL Sammendrag av scenario Spaning fra politi fulgte en terrorist mot Oslo lufthavn Gardermoen. Terroristen gikk om bord i et SAS-fly som passasjer. Flyet stod parkert ved gate. Det ble antatt at terroristen hadde sprengstoff og Oslo lufthavn ble derfor varslet om at det var sprengstoff om bord i flyet. Flyet hadde 60 passasjerer om bord. Dette utløste en aksjon der beredskapstroppen bordet og evakuerte flyet. Etter om lag 2 timer var flyet evakuert og bombesøk iverksatt. Komprimert sammenstilling fra scenario og logger Kl Hendelse/tiltak 0920 Brannsjefen i NRBR ble innkalt til LRS av politimesteren (PM) på Romerike, med oppmøte kl 12:00 på Gardermoen politistasjon. PM ønsket å innkalle redningsledelsen i LRS tidlig som et forebyggende tiltak. Brannsjefen informerte deretter egen organisasjon om situasjonen og varslet nærliggende brannsjefer om at han kunne komme til å trenge lederstøtte Brannsjefen, sammen med prest, representant fra AVINOR, frivillige organisasjoner (FORF) og distriktssjef i Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt fikk tildelt et eget kontor ved Gardermoen Politistasjon. På dette kontoret var det vanskelig å få tilstrekkelig informasjon, noe som blant annet medførte at brannsjefen ikke fikk beskjed da de ble sendt ut trippelvarsling om den første hendelsen før ca 20 minutter etter varslingen var gått ut. De fikk senere et nytt lokale som inneholdt utstyr til å følge hendelsen Brannsjefen i NRBR kalte inn avdelingssjef ved brann og redning OSL og brannsjefen i GRIB til et møte for å avklare roller og få bedre kjennskap til brann- og redningstjenesten ved OSL. Her ble det diskutert stedfortredere og rullering i redningsledelsen, mannskapsressurser og disponibelt utstyr hos de involverte brann- og redningsvesenene sentralen mottok trippelvarsling fra politiet angående et fly som hadde sprengstoff om bord. Meldingen utløste utalarmering fra 110- sentralen til GRIB og NRBR sentralen varslet driftssentralen brann- og redning ved OSL (OP911), som igjen varslet mannskapene ved de to brannstasjonene på OSL i henhold til intern varslingsliste. Brann- og redning OSL fikk ordre om øket beredskap sentralen opplevde at det var delte oppfatninger om hvilke talegrupper i nødnettet som skulle brukes, noe som førte til misforståelser mellom fagleder og sentral Fagleder brann ankom oppmøtested og forsøkte å komme i kontakt innsatsleder fra politiet, uten positivt resultat. Brann- og redningstjenesten ved OSL opererer med et eget samband som også er TETRA, men på andre frekvensområder. Fagleder brann (GRIB) prøvde å kontakte utrykningsleder OSL på ordinært nødnett, men utrykningsleder hadde ikke denne terminalen i nærheten. Utrykningsleder OSL har til vanlig internsamband opp mot OP911og kontakt med tårnet på en annen terminal. Fagleder brann fikk kontakt med utrykningsleder da han brukte det interne nettet på OSL Det var mye personell til stede i 110-sentralen, og vaktleder ba derfor om at all kommunikasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 20 av 42

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK Vedtatt av Styret i Alarmsentralen 110 Telemark: 18. mars 2010 Orientert i Årsmøtet i Alarmsentralen 110 Telemark: 28. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

«Er det størrelsen det kommer an på?» Sammenslåing av brannvesen

«Er det størrelsen det kommer an på?» Sammenslåing av brannvesen Brannvesenkonferansen 2014 «Er det størrelsen det kommer an på?» Sammenslåing av brannvesen Jan Gaute Bjerke Brann- og redningssjef Sammenslåing av 4 brannvesen på Nedre Romerike Nye NRBR IKS Bakgrunn

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak DEN NORSKE KIRKE KR 61/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. desember 2012 Saksdokumenter: KR 61.1/12 KR 42.7/11 KR 61.2/12 Retningslinjer for sentralkirkelig handling ved større

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2012 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: Fastsatt av DSB i september 2011 NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL Telefon 76 91 90 00 /Telefax 76 91 90 50 E-post: firmapost

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS) KURSPLAN (SPS) Fastsatt av Justis- og politidepartementet 010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3. Kursets plass i opplæringsstrukturen s. 3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. eksplosjonsvernloven)

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. eksplosjonsvernloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Redningskonferansen 2014

Redningskonferansen 2014 Samvirke og ledelse ved store hendelser hva har vi lært av drapene på Valdresekspressen, brannen i Gudvangatunnelen, brannen i Lærdal, på Flatanger og Frøya? Redningskonferansen 2014 Anne R. Pedersen 29.september

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer