Kommunalt ansvar for tilsyn miljørettet helsevern: erfaringer og organisering

Transkript

1 Kommunalt ansvar for tilsyn miljørettet helsevern: erfaringer og organisering

2 Definisjon Miljørettet helsevern omfatter de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Dette omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. (folkehelseloven kap. 3 8)

3 Sundhedsloven av Sunnhetskommisjoner (helseråd) i byer og distrikter og lokale sunnhetsforskrifter - Sammensetning: rådmann, statsingeniøren, embetslegen og politikere - Overførte myndighet i helsespørsmål fra politiet til offentlige leger - Paradigmeskifte i norsk helsepolitikk: - fra individfokus til samfunnsorientering - fra juss til medisin - fra kontroll til forebygging

4 Sunnhetsloven av 1960 Kommunehelsetjenesteloven av 1984 (1988) Folkehelseloven av 2012

5 Kommunenes plikt og hjemmel Folkehelseloven 9: til å føre tilsyn: Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen (jf. 8: biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer)

6 Hva og hvem skal kommunene Biologiske faktorer Kjemiske faktorer Fysiske faktorer Sosiale faktorer føre tilsyn med? IKKE UTTØMMENDE ANDRE FORHOLD SOM KAN HA INNVIRKNING PÅ HELSA!

7 Aktuelle forskrifter Hjemla i folkehelseloven: - Forskrift om miljørettet helsevern - Forskrift om skadedyrbekjempelse - Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hultakingsvirksomheter - Drikkevannsforskriften - Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu - Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - Forskrift om hygieniske forhold om bord i fartøyer - Forskrift om smittefarlig avfall fra helse- og dyrehelsetjeneste mv - Forskrift om organisk gjødsel

8 Forskrift om miljørettet helsevern -avfallsdeponier, gjenvinningsanlegg, renovasjonsbedrifter -avløpsanlegg -ekspedisjonslokaler, f.eks. butikker -enkeltarrangementer/enkelttiltak -overnattingssteder -idretts- og underholdningsanlegg, treningsstudio -institusjoner og internater -kontorer -campingplasser, leirområder, hytteområder, badeplasser -undervisningslokaler -lokaler for fysikalsk, annen medisinsk eller alternativ behandling -fabrikker og industri -serveringssteder -servicebedrifter verksteder -skytebaner -husdyrhold i tettbygd strøk -transportmidler, veier, transportanlegg -alle utslipp fra boliger, fritidsbebyggelse, campingvogner -virksomheter som har kjøletårn eller lignende

9 Andre lover og forskrifter mm Forskrift om strålevern og bruk av stråling solarium radon IHR-forskriften (internasjonalt helsereglement) hygienesertifikat for skip (rottesertifikat) Forurensingsforskriften lokal luftkvalitet Tobakkskadeloven lokaler og inngangspartier der allmennheten har adgang Forskrift om gravplasser, kremasjon og gravferd Universiell utforming. Trafikksikkerhet. Fyrverkeri og kinaputter. Ulykkesforebygging. Helse i plan

10 Godkjenningspliktige og meldepliktige virksomheter Plan- og driftsgodkjenning: barnehager og skoler Godkjenning før oppstart og ved vesentlige endringer: tatoverings- og hultakingsvirksomheter Meldepliktige virksomheter: mange

11 Meldepliktige virksomheter kjøletårn og lignende asylmottak hospitser campingplasser ol undervisnings- og forsamlingslokaler (bingo!) utslipp av avløpsvann frisør og hudpleie solarier badeanlegg, inkludert boblebad skadedyrbekjempere ved bruk av meget giftige eller giftige bekjempselsmidler

12 Hva skal kommunens miljøretta helsevern gjøre? SAKSBEHANDLING behandle søknader om plan- og driftsgodkjenning (barnehager og skoler) behandle søknader om godkjenning registrere meldinger (Rana Bergen) klager TILSYN oversikt over virksomhetene risikobasert tilsynsplan følge opp avvik og vedtak innen fristene Informere virksomhetene om regelverket kommunale planer og søknader

13 Tilsynsmetoder Hendelsesbasert tilsyn: -saksbehandle klager og bekymringsmeldinger» (dokumentgjennomgang, befaring, målinger, prøvetaking ol.) Planlagt tilsyn

14 Planlagt tilsyn hvor Høy risiko for svikt Der konsekvensene av svikt kan være alvorlige Klager, feil/uhell Utsatte, sårbare grupper Mål at alle får regelmessig besøk Satsingsområder

15 Tilsynsklasse Risikobasert tilsynsplan HMTS Helserisiko Tilsynsfrekvens Fagområder og virksomheter 1 Betydelig Hvert 2.år Kjøletårn, luftscrubber, boblebad, befuktningsanlegg, innendørs fontener (legionella). Sykehjem, sykehus, institusjoner, ReHabog lignende (legionella) 2 Moderat Hvert år 3 Lav Ved klager eller «tematilsyn» Skoler, barnehagerog campingplasser (miljørettet helsevern og legionella) Asylmottak (miljørettet helsevern) Badeanlegg, badstuer (bassengforskrift) Piercing, tattoo, hulltaking (hygiene) Solarier (hygiene og stråling) Hoteller, bilvaskehall, m.m. (legionella) Skadedyrbekjempere, hudpleie, frisør, etc (miljørettet helsevern) Hoteller, restaurant, forsamlingslokaler, idrettshaller, hospitser, fengsel, etc(hygiene og røyking) Bygg/anlegg, restauranter, annen virksomhet (miljørettet helsevern: støy) Badestrender (vannprøve)

16 Planlagt tilsyn metoder Systemrevisjon - tilsyn med internkontrollsystemet Uanmeldt tilsyn - «systemrevisjon» eller inspeksjoner (Stikkprøvetilsyn) Systemorientert dokumentgranskning innsending av dokumentasjon Sjølmeldingstilsyn/kartlegginger - spørreskjema

17 Systemrevisjon = Tilsyn med internkontrollsystemet IK-systemet = det systemet virksomheten har for å sikre etterlevelse av lov- og forskriftskrav

18 Systemrevisjon Gjennomgang av styrende dokumenter Intervjuer Verifikasjoner Åpnings- og sluttmøte Rapport Retting av avvik (plan, gjennomføring, kontroll) Interne revisjoner

19 Bærum kommune: gjennomførte tilsyn tilsyn planlagt: 35 barnehager, 37 skoler, 7 solarier, 6 badeanlegg og 2 kjøletårn 9 hendelsesbasert/på grunnlag av klager og bekymringsmeldinger

20 Virkemidler fatte vedtak om: helsekonsekvensutredning opplysningsplikt gransking retting tvangsmulkt stansing (overtredelsesgebyr) offentlig påtale etter begjæring fra kommunen (bøter, fengsel)

21 «kan-kompetanse» Myndighet til å fatte vedtak om konsekvensutredning eller retting, gitt kommunene i folkehelseloven, er skjønnsmessig kompetanse. Dette betyr: Hvis vilkårene for å fatte vedtak om f.eks. retting av et forhold er tilstede, kan kommunen velge å ikke fatte vedtak. Sjøl om kommunens saksbehandling viser regelverksbrudd, har ikke kommunen plikt til å gripe inn. Avgjørelsen er opp til kommunens skjønn. en avgjørelse om ikke å fatte vedtak, er også et enkeltvedtak som kan påklages til FM

22 Organisering egen kommunal enhet (person) interkommunalt samarbeid/vertskommune interkommunalt selskap (IKS) 2009: 60 % av kommunene har egne etater/ansatte 40 % ulike interkommunale løsninger

23 Organisering Folkehelseloven åpner for delegering av vedtaksmyndighet internt i den kommunale organisasjonen i henhold til kommunelovens bestemmelser til et interkommunalt selskap

24 Organisering Samfunnsmedisinsk kompetanse: 27: skal ha kommuneoverlege(r) som medisinsk faglig rådgiver(e) - kan fatte hastevedtak, uavhengig av delegasjon, innen miljørettet helsevern (gransking og stenging mest aktuelt), smittevern og beredskap - rådgivning i folkehelsearbeidet Kommunene kan samarbeide om ansettelse av kommunelege

25 Hvordan ser miljørettet helsevern virkeligheten ut?

26 Prop 90 lov om folkehelse: Gjennomgang av MRH: - lav/marginal kompetanse i kommuner med lavt folketall (inkl. samfunnsmedisin) - utøvelse av arbeidet er mangelfullt i forhold til krav og intensjoner i regelverk - suksesskriterier i større kommunale enheter: - enhetene er gitt en sentral og rolle i kommunene slik at de kan håndtere både løpende oppgaver og akutte hendelser

27 Prop 90 forts. Små enheter/kommuner : - mangler ressurser og kompetanse Interkommunale enheter/selskaper : - tverrfaglig miljø, dominert av teknisk-hygienisk kompetanse - mangler kompetanse på planprosesser og helsestatistikk/epidemiologi - mangler tilknytning til kommunes organisasjon og prosesser arbeider reaktivt i stedet for proaktivt

28 Fellesfunn: Prop. 90 forts - liten kompetanse på sosiale faktorer - liten formalisert kontakt/få treffpunkter med andre sektorer (lokalt og regionalt) - fokus i MRH-arbeidet har vært de konkrete kravene i de ulike forskriftene og ikke en helhetlig, overordna folkehelsetenkning

29 Egne kommunale enheter Store kommuner: Oslo, Bergen og Tromsø Middels store kommuner: Ålesund, Harstad Alle kommunene i Finnmark og mange andre småkommuner på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge.

30 Interkommunale selskaper Indre Østfold medisinske kompetansesenter IKS (7 kommuner) Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (11 kommuner) Gjøvikregionen helse- og miljøstilsyn (6 kommuner) Rogaland brann og redning IKS (10 kommuner)

31 Andre interkommunale løsninger Senjalegen (5 kommuner) Miljørettet helsevern i Mossedistriktet (5 kommuner) Miljørettet helsevern i Grenland (6 kommuner) Miljørettet helsevern i Vestfold, (12 kommuner) Midtre Namdal samkommune (4 kommuner) Trondheim (samarbeidsavtale 5 kommuner)

32 Helsetilsynets og Fylkesmennenes erfaringer klagesaker tilsyn med kommunene publikumshenvendelser veiledning/rådgivning til kommunene/iks

33 Fylkesmannen i Nordlands erfaringer - klagesaker Nordland: 44 kommuner. 0-4 saker fra kommunene til klagebehandling årlig < 10 henvendelser direkte fra privatpersoner årlig < 5 henvendelser fra kommunene om veiledning i miljørettet helsevernsaker

34 Klagesaker erfaringer fra andre fylker - antall saker: 0 10 årlig, flere i befolkningsrike fylker - komplekse, arbeidskrevende, høgt konfliktnivå - krever samarbeid mellom flere avd. hos FM Få saker/år som kommer til klagebehandling hos FM, men til tider svært ressurskrevende

35 Hvem klager? privatpersoner: eiere av boliger eller fritidseiendommer få klager fra foreldre på barnehager, skoler, badeanlegg, trafikksikkerhet mm. KLASSIKERE: Konflikt mellom næringsliv og boligområder i byer/tettbygd strøk Konflikter mellom lokalt/tradisjonelt næringsliv/landbruk og fritidsboliger i mer grisgrendte strøk

36 Hva klages det på? Flest klager på: støy støv lukt inneklima (arbeidsplasser, utleieboliger, skoler) Få klager på (hygieniske forhold): - asylmottak og hospitser - barnehager og skoler - frisører, tatoverings- og hultakingsvirksomheter - campingplasser - badeanlegg

37 Helsediplomati

38 Støy ikke egne tiltaks- eller grenseverdier i helseregelverk må anvende forskrifter under forurensingsloven støymålinger! (beregninger) krevende må kunne relateres til grenseverdiene i forskriftene kilder: bygg- og anleggsvirksomhet skytebaner ballbinger festivaler og konserter/uteliv industri (kjøleaggregat/vifter/maskiner ol) landbruk transportmidler og vegtrafikk

39 Støv ikke egne tiltaks- eller grenseverdier i helseregelverk må anvende forskrifter under forurensingsloven støvmålinger tidkrevende og dyrt kilder: bygg- og anleggsvirksomhet masseuttak og knuseverk bergverksindustri annen industri vegtrafikk

40 Lukt individuell oppfatninger, følsomhet og reaksjon og tilpasningsevne ingen grenseverdier- skjønnsmessige vurderinger kilder: - industri (papir, sildolje, sildemel) - avfallsdeponier og komposteringsanlegg - forbrenningsanlegg - landbruk og husdyrhold

41 Erfaringer fra tilsyn med kommunenes miljørettet helsevern Larvik 2010: Avvik 1: har ikke system som sikrer at kravene til godkjenning av barnehager og skoler blir oppfylt og fulgt opp Avvik 2: har ikke et system som sikrer samarbeid og samhandling mellom kommunale etater

42 Helsetilsynets erfaringer fra tilsyn med kommunenes miljørettet helsevern Troms 2011 (3 kommuner): Avvik: ivaretar ikke oppgavene innen miljørettet helsevern på en systematisk måte

43 Helsetilsynets erfaringer fra tilsyn med kommunenes miljørettet helsevern Nordland (14 kommuner) Stort sprik! Fra ingenting til tilnærma perfekt Nær sammenheng med: ildsjeler stabilitet i sentrale stillinger (kommuneoverlege, helsesøstre, andre) organisering ressurser ansvar- og oppgavefordeling beskrevet og kjent? fagmiljø stillingsstørrelser interkommunale enheter kritisk masse organisatorisk plassering av kommuneoverlege

44 Konklusjoner og anbefalinger? tilstreb robuste og større fagmiljøer se MRH som en del av folkehelsearbeidet større fokus på forebygging delta i planprosser og utbyggingssaker kommuneoverlegens plassering i organisasjonen

45 Snedige (ukjente?) veiledere, rundskriv mm Hdir: Helsemessige forhold ved utleie av boliger Hdir: Tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Hdir: Støy fra ballbinger og nærmiljøanlegg Hdir: Musikkanlegg og helse FHI: kjemiske, fysiske og biologiske miljøforholds betydning for helse i landet vårt Karmøy kommune: rapport/utredning/handlingsplan